Oksøy-Ryvingen landskapsvernområde Feltregistreringer Mæbø-Kjære-Belteviga Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage

Transkript

1 Oksøy-Ryvingen landskapsvernområde Feltregistreringer Mæbø-Kjære-Belteviga 2013 Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage

2 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av områdeforvalter for Oksøy- Ryvingen landskapsvernområde, Bjørn Vikøyr, om å foreta en registrering av karplanter i deler av landskapsvernområdet på Flekkerøya i Kristiansand kommune som grunnlag for å ta stilling til skjøtsel. Registreringen er et ledd i å fremskaffe et grunnlag for å ta stilling til et ønske om beiting med gammel norsk sau i området. Vi har gjort vurderinger av mulige konsekvenser av vegetasjonen og annet dyreliv ved et slikt tiltak.hensikten med undersøkelsen er blant annet å gi mer presise stedsangivelser for karplanter i Artsdatabankens Artskart. Rådgiver Asbjørn Lie har skrevet rapporten. Førstekonservator Per Arvid Åsen og førstekonservator Roar Solheim står faglig ansvarlig for hhv botanikk og zoologi ved Agder naturmuseum.

3 Innledning Det er gjort omfattende registreringer av sjeldne og truete arter på Flekkerøya de siste årene, blant annet en rekke svært sjeldne insekter (bier, blometerfluer, sommerfugl) av Frank Strømmen og Kai Berggren. Det er også gjort registreringer av fagerrogn (nært truet på rødlista for karplanter), villeple og andre busker og trær som er gått sterkt tilbake i området på Bergeneset som forvaltes som kystlynghei med bruk av utgangersau og geiter. Det er fra botanisk og entomologisk hold viktig at hensynet til sjeldne og truete arter ivaretas ved igangsetting av skjøtselstiltak i de områdene som enda ikke er skjøttet med bruk av beitedyr. Mange av de truete insektartene er observert i tilknytning til blomsterrike områder i lysninger i skogen, langs turveier og i strandmiljøer. Erfaringer fra Bergeneset viser at områder med blomsterik flora som strandenger blir sterkt redusert ved sauebeite, spesielt ved helårsbeite av sau. Insektfaunaen reduseres kraftig i områder med sterkt sauebeite. Det er en klar sammenheng mellom planter og insekter. Derfor har i oppdrag å foreta en mer detaljert kartfesting av karplanter i området som grunnlag for vurderinger av videre skjøtsel. Metode De antatt viktigste områdene for biologisk mangfold er oppsøkt. Dette med bakgrunn i lokalkunnskap til området. Området er besøkt tre dager, 5. juni sammen med Bjørn Vikøyr, og 24. og 25. juli sammen med Frank Strømmen. Gode lokaliteter for sjeldne insekterarter er sjekket med tanke på karplanter, og for å gjøre en mer grundig registrering av viktige områder for biologisk mangfold. Området ble på nytt besøkt etter initiativ fra Petter Kristoffersen, som har dannet ei lokal «skjøtselsgruppe» blant annet for å rydde fram gamle epletrær i området ved Belteviga. Vi hadde en tur sammen med Petter Kristoffersen 25. september i Beltavigaområdet. Det er samlet inn materiale til Agderherbariet ved Agder naturmuseum og botaniske hage. Disse registreringene vil automatisk bli registrert i Artsdatabankens Artskart. I tillegg er det gjort registreringer av en rekke andre spesielle arter som antas å ha betydning for truete insektarter. Fremmede arter, svartelistearter spesielt, er registrert. Funnene er nøyaktig kartfestet ved hjelp av GPS (Garmin GPSmap 60CSx). Disse vil bli registrert i Artsdatabanken og funnstedene bli markert i Artskart. Dette er en prosess som vil ta noen tid. Dataene er derfor presentert i vedlagt tabell. Vi har laget et enkelt kart som viser spesielt viktige områder for planter og insekter i området.

4 Kart 1 Grønn linje angir grensa for Oksøy Ryvingen landskapsvernområde som er undersøkt. Registreringer er også gjort i områder på offentlig grunn utenfor verneområdet. Status Det er tidligere foretatt undersøkelser i området og viktige naturtypeområder i Belteviga-Kjære-Mæbø er i ferd med å oppdateres i Miljødirektoratets Naturbase, se kartet nedenfor. Den første naturtypekartleggingen skjedde allerede i 1996 (før handbok 13 ble utarbeidet). Resultatene fra denne kartleggingen finnes i vedlegget bakerst i rapporten sammen med fakta-arkene for den nyeste naturtypekartleggingen. Det ligger inne svært mye data på ulike artsgrupper, men mange av karplanteregistreringene er unøyaktig angitt. Dette skyldes blant annet at registreringene er gjort som en generell kartlegging ved hjelp av plantelister for området.

5 Kart 2 Naturtyper registrert i undersøkelsesområdet. Skraverte områder ligger i naturbasen Heldekte områder er kartlagt i 2012 og på vei inn i naturbasen (kilde: Geoport, Fylkesmannen i Vest-Agder). 420: Barlønnviga, 421: Bestemorsmed, 422: Okslehavn 1, 423: Okslehavn : Kjere SØ, 427: Storetjønna, 428 Haraldsodden Ø (Belteviga), 429: Stølsviga. Resultater Det er stedfestet en rekke funn av noen utvalgte arter, men det er ikke registrert nye arter for området. Det er gjort to nye registreringer av arter som står på lista over sjeldne og truete arter som nær truet (NT). Dette gjelder fagerrogn og prikkstarr. Viktige blomsterike områder er funnet i tilknytning til havstrand (strandenger strandberg), artsrike veikanter, og andre områder som holdes åpne gjennom skjøtselstiltak slik som i Beltevika (skjøtsel av blomsterenger). Vi har merket av noen av de viktigste områdene i kart 2 nedenfor. I rik edelløvskog er det en artsrik karplanteflora som er sårbar overfor beite. Det er tidligere registrert naturtyper i området (1996 og 2012). Felles for disse områdene er at det ikke er behov for skjøtsel for å opprettholde verneverdiene i disse områdene. Det er ikke registrert kystlynghei eller andre naturtyper som krever bruk av beitedyr for at verneverdiene med hensyn til biologisk mangfold kan oppretholdes. Tabellen i vedlegget viser de konkrete registreringene som er gjort i prosjektet.

6 Sjeldne og truete arter Det ble gjort et funn av prikkstarr (i strandberg ved Stemdalen, NT) og et lite individ av fagerrogn (NT) i Bestemorsmed. Fremmede arter Svartelistearter Det er registrert en del fremmede arter blant annet sitkagran, rødhyll (spesielt i tilknytning til hogstfelt av gran), stormjølke er registrert på en lokalitet (I Svartelista er den registrert som en potensielt høy risikoart), rynkerose (svært høy risiko) er en typisk art som spres i strandmiljøer (blant annet med fugl og havstrømmer). Det er også registrert noen hagerømlinger som moskuskattost, og ulike Cotenoasterarter (en hagebusk). Buskfuru ble registrert spredt i Okslehavnområdet. Eple, Malus domestica, er i svartelista fra 2012 vurdert å ha «svært høy risiko». I tilknytning til de gamle militær-anleggene står det igjen mange slike trær. Det er et lokalt initiativ, ei lokal skjøtselsgruppe; for å rydde fram de gamle epletrærne. En trussel mot villapal er hybridisering med eple, og begge artene finnes i området. Vi har her et dilemma mellom lokale interesser og hensyn til å bevare reine forekomster av villapal. Det er kanskje grunnlag for å studere effekten av dette nærmere? Kart 3 Spesielle lokaliter med betydning for biologisk mangfold. Områder som er registrert som naturtyper, samt skjøtselsområdet i Beltevika er ikke tatt med på kartet.

7 Spesielle lokaliteter som ikke tidligere er registrert som naturtyper eller som naturtype. Område A Kvåvika nord. Jeg ble gjort oppmerksom på dette området av Petter Kristoffersen, og gjorde ei kort befaring i området sammen med den lokale skjøtselsgruppa 25. september. Området består av gammel lauvskog med store forekomster av kusymre. Området bør registreres/vurderes som naturtype, og få ligge som et urørt område, spesielt vårbeite med sau, bør unngås på grunn av den store forekomsten av kusymre. Område B Stemdalen, varert flora med strandengarter blant annet prikkstarr (NT), område med mange sjeldne- og truete insekter jf. Frank Strømmen. Område C og D. Rik kantvegetasjon (Kjærlighetsstien), mye blåknapp, stedvis mye flekkgrisøre. Viktig område for insekter bl.a. ildsanbie jf. Frank Strømmen. I tillegg kommer flere blåveislokaliteter bl a langs veien øst for Murane befart av Bjørn Vikøyr tidligere på våren. Allerede ved registreringen 6. juni var det vanskelig å finne igjen blåveis og vårmarihånd, slik at disse artene er underrepresentert i undersøkelsen. Merknader til registrerte naturtyper Stølsvika (områdwe 429) Rik edelløvskog med eneste forekomst av ramsløk på Flekkerøya. Området ble undersøkt i august, og da er ramsløkforekomsten umulig å registrere. Denne opplysningen bør tas med i faktaarket til naturtypen Storetjønna (område 427) Stemdalen Beveren er en nyttig landskapspleier ved å skape lysninger i skogen, død ved og våtmark. Mange insekter er avhengig av disse elementene gjennom ulike deler av året. Forekomsten av bever er ikke nevnt i faktaartet faktaarket for Storetjønna. En spredning av bever ned Stemdalen vi trolig være viktig for de mindre våtmarksområdene nede mot sjøen. Disse er preget av gjengroing. Området er registrert som «dam». Områdene ned mot lokalitet 428 har på grunn av beveren fått karakter av sumpskog. Det nevnes at gråselje er registrert (men ikke dokumentert), dette er en art som er knyttet mot rik sumpskog med to utforminger hos Fremstad (1997). Avgreningen av naturtypen «Storetjønna»bør utvides til å gjelde den beverskapte naturtypen «rik sumpskog», eventuelt deles opp i to naturtypeområder. (PS! Gråvier er snarlik ørevier og er derfor samlet inn for sjekk på Agder naturmuseum).

8 Beltevika (område 428) I skjøtselsområdet (slåttemark) i Beltevika er det registrert en naturtype (Haraldsodden Øst lok nr 428, registrert som naturtypen «dam»). Dette bør nevnes i faktarket for lokaliteten. Områdene rundt dammen blir skjøttet som slåtteng. Området som er avmerket på kartet strekker seg ut mot sjøen. Her finnes ei lita strandeng med en forekomst av prikkstarr (NT). Faktaarket til naturtypen bør suppleres, og det vil vel være naturlig å registrere området som en naturtypen «slåttemark». Naturtypen «slåttemark» bør vel i så fall omfatte alle de småteigene som i dag skjøttes som slåttemark. Bestemorsmed (område 421) Under feltarbeidet 6. juni ble det registrert et lite individ av fagerrogn (NT) i naturtypen. Det er en stor forekomst av strandvortemelk (går ut ved skjøtsel med sauebeite, jf Bergeneset), og en stor forekomst av engstorkenebb. Engstorkenebb er regionalt en svært sjelden art, som troril vil gå ut ved beite av sau. Det står også fine eksemplarer av hagtorn og villapal i eller nær avgrensingen av naturtypen. Vi vurderer området som regionalt viktig. Kjere SØ (område 424) Ingen kommentærer utover at det er registrert artsrik veikant med forekomst av ildsandbie, jf Frank Strømmen, i kanten av turstien som passerer dammen. Risleviga (område 426) Dette området ligger ikke innenfor det registrerte området, men det foreligger en åpenbar feil i faktaarket: Dette er en klassisk lokalitet for sumpdylle (tidligere rødslisteart) og bakgrunn for tidligere verdivurdering av området. I følge faktaarket er denne ikke registrert, men er tydelig å se på bildet som følger faktaarket. Ved en kort sjekk i sommer ble det talt opp minimum 18 individer. Sumpdylle er en høyvokst art på bortimot 2m som vankelig kan forveksles med åkerdylle (jf. kommentar i faktaarket). Merknader til skjøtselen i området Det er ikke behov for bruk av beitedyr for å opprettholde de biologiske verdiene i undersøkelsesområdet. For i ivareta de biologiske verdiene i naturtyper som er registrert (Biofokus, 2012) er det ikke behov for skjøtsel med sau. Vi har holdepunkter for at verneverdiene i viktige biotoper for blant annet insekter trues av sauebeite. Dersom beitedyr settes ut i vinterhalvåret, er sjansene store for at arter vi ønsker å ta vare på som fagerrogn og villapal blir skadet ved gnag på bark. Selv om landskapet endrer seg og det blir mer skog har dette også positive sider. Gammel skog med død ved er viktige biotoper for biologisk mangfold og en truet naturtype. Disse er viktige leveområder for mange arter av planter og dyr.

9 Kantslått og artsrike veikanter Kantslått på riktig tidspunkt langs turveier og turstier vil bidra til å opprettholde en rik flora av blomsterplanter som er svært viktig næringskilder for mange sjeldne og sårbare arter. Med riktig skjøtsel av kantsoner i friluftsområder kan viktige insektbiotoper opprettholdes. Gammel skog med død ved og våtmarksområder er viktig for mange insekter, blant annet blomsterfluer. Slike områder i kombinasjon med små blomsterrike gir grunnlag for artsrike samfunn av insekter og planter. Områder med gammel naturskog bør få stå urørt. Beveren i Stortjønna bør få utvide sitt område og skape nye våtmarksområder med død ved. Bekjempelse av fremmede arter Bekjempelse av fremmede arter, spesielt gran (sitkagran og vanlig gran) vil bira til å skape et åpnere landskap. Det vil i etterkant av en hogst komme oppslag av lauvtrær. Disse områdene kan skjøttes slik at en tar vare på treslag som er ønskelige spares eller kraftig tynnes. Ved avvirking av granplantefelt anbefaler vi som hovedregel tynning av oppslaget av lauvtrær. Eik og edellauvtrær bør settes igjen, mens alle fremmede arter som f.eks. rødhyll fjernes (svært vanlig i hogsfelt). Fristilling av villapal og seljer i tilknytning til stier og åpne friluftsområder. Seljer er viktige matkile for mange insektarter på våren. Ved tynningshogster bør de største trærne stå igjen. Konklusjon Det er ikke registrert kulturbetingede områder med høy biologisk verdi som krever bruk av beitedyr for å opprettholde verneverdiene. Mange blomsterrike kantsoner langs veier strandnære områder kan enkelt skjøttes ved rydding ved kantslått. Det samme gjelder mindre områder i kantsoner av tilrettelagte friluftsområder. Viderføring av enkle slåttemarksprosjekt på mindre arealer vil kunne skape viktige biotoper for sjeldne- og truete arter av insekter. Bekjempelse av fremmede arter, spesielt sitkagran bør gjennomføres. Fristilling av trær som selje, villapal, hagtorn, fagerrogn hjelper til med å åpne opp området, samtidig som viktige elementer fra det gamle kulturlandskapet ivaretas. Hogst av granplantefelt bør videreføres. I etterkant bør skje et treslagsskifte til løvskog. Området ytterst i Belteviga har karakter av kystlynghei. Dette området mener vi bør videreføres som et referanseområde for kystlyngheia som skjøttes på Bergeneset. Hele området Mæbø-Kjære-Belteviga bør forvaltes uten beiting av sau.

10 Vedlegg Kart 4 Veipunkter, 5. Juni :08 32VMK Svalestjert på rød jonsokblom :16 32VMK Ramsløklokalitet :20 32VMK Ramsløklokalitet, slåpetornkratt, kristtorn og hassel. Ramsløkforekomsten er avgrenset av stein og bratt berg :37 32VMK Rynkerose 5kvm stort felt. Barlønnvika :41 32VMK Strandkvann 5-6 store planter :45 32VMK Barlind samlet trær :00 32VMK Stor forekomst av strandkvann ca. 50 kvm :03 32VMK Strandvortemelk 5 store tuer :06 32VMK Engstorkenebb 10 tuer :10 32VMK Strandvortemelk ca. planter. Tornsanger

11 :13 32VMK Engstorkenebb 10 planter :14 32VMK Sverdlilje 10 kvm :15 32VMK Rosenrot 1-2 tuer :17 32VMK Strandvortemelk ca. 10 planter :20 32VMK Fagerrogn cm høyt med en blomsterklase :22 32VMK Strandvortemelk ca. 10 planter :24 32VMK Hagtorn ca. 2 m høy gammel busk :26 32VMK Villapal ca. 4m høyt busket tre :30 32VMK Eple samlet 4-5 m høyt buskaktig tre :34 32VMK Eple lite tre 2,5 m i jordekant :40 32VMK Stor velutviklet forekomst av lundhengeaks :41 32VMK Rødhyll mye på hogstflate av gran, sy :42 32VMK vendehals og tornsanger :44 32VMK :52 32VMK Stor forekomst av stornesle i kant av jorde :53 32VMK Einstape stor tett forekomst i jordekant med spredning ut i enga :53 32VMK Jorde som slås store mengder ugrasløvetenner og einstape i spredning anbefaling: fristille større trær, spesielt selje :57 32VMK Hogstfelt (gran) med mye rødhyll fjernes, spare enkelte seljer, rogn og eik :05 32VMK Sitkagran 2 trær :06 32VMK Sitkagran :07 32VMK Sitkagran :08 32VMK Rødhyll i hogstavfall :09 32VMK Vårmarihand 2 blomstrende :10 32VMK Cotoneaster sp. Samlet ved trapp kanonstilling :16 32VMK Eple ca. 1 m høyt. I strandkratt :16 32VMK Strandeng slått :39 32VMK :43 32VMK Svovelkjuke på eik :45 32VMK Tørrbakke opp fra slått og steinsatt strandeng., anbefaler å tynne/fjerne osp og einer. Mye tjæreblom, vårmarihånd obs av Bjørn Vikøyr på tidligere tur :49 32VMK Mye lundhengeaks og hogstavfall :59 32VMK Villapal ca. 0,5m høy busk i kant av gruset turvei.

12 :07 32VMK Flekkgrisøre 1 plante :09 32VMK Flekkgrisøre 1 plante :10 32VMK Flekkgrisøre 1 plante :11 32VMK Flekkgrisøre 1 plante :18 32VMK Forslag fra Bjørn Vikøyr: Beite for storfebeite, mange grupper med flerstammete seljer, spare de største eikene, levende kristtorn spares, tynne bjørk mot myr., :32 32VMK Bjørk blåtopp :41 32VMK Flekkgrisøre :42 32VMK Vårmarihand 2 flekkgrisøre, mye blåknapp, flekkmarihand :49 32VMK Fuktig sumpet område langs gruset tursti med mye soleihov/bekkeblom :52 32VMK tue agderstarr i veikant :54 32VMK Ei stor padde observert :56 32VMK Stor forekomst av skvallerkål. Veipunkter, 5.6 (hvite markeringer), 24.7 og (gule markeringer).

13 :00 32VMK P :05 32VMK Gjengroingsjorde med mye åkertistel, høymole :19 32VMK Samlet villapal, rose og bjørnebær :24 32VMK Samlet hagtorn :37 32VMK Hagtorn + piggstarr samlet :46 32VMK Marikåpe samlet kant storfebeit i Bergemyra :50 32VMK Skogsbjørnebær samlet :52 32VMK Tettstarr samlet i gjengrioingsmark (hage) bilde 0385 Bergemyra :55 32VMK :58 32VMK :03 32VMK Klourt, kjempepiggknopp. Grøft med mye mannasøtgras :16 32VMK Eple samlet. Skygges ut av eik, lundhengeaks, lundrapp litt eldre skog hagemarkliknende i kanten mot Bergemyra vivendel :26 32VMK Edelløvskog med lind, mye lundhengeaks, hundekveke (samlet) vanlig eik med mye liljekonvall :30 32VMK Skogkarse i stikant :33 32VMK :36 32VMK Åpent område i edelløvskog, nå med mjødurteng, fredløs, stornesle viktig område for blomsterfluer tidlig på våren har tatt bilde av sevjeblomsterflue :39 32VMK Bergflette, fingerstarr, lind hassel :40 32VMK Sanikel samlet :49 32VMK Flaskestarr, revehale, samlet vannplanter, pilfinkflokk ca. 10, mye ballastsiv i veikant. Brei dunkjevle, linerle, gråsisik (sangflukt) brei dunkjevle :07 32VMK Vier/går/øre samlet :14 32VMK Grå/øre samlet, nesleklokke, klourt :23 32VMK Øre/grå samlet :44 32VMK Landøyda sommerfugl: seksflekket bloddråpesvermer, sitronsommerfugl 2, admiral obs :47 32VMK Nesleklokke 10 i blomst

14 :58 32VMK Sølvarve åpent område med mye ryllik, prikkperikum, tiriltunge :03 32VMK Samlet marikåpe :06 32VMK Tørt område med mye tjæreblom :07 32VMK Strandkål stort eksemplar, rullesteinstrand med åkerdylle, strandrug, krushøymol, klengemaure. Strandsnipe :23 32VMK Nesleklokke individer :26 32VMK Mispel samlet veikant, tørt :28 32VMK :29 32VMK Samlet engfiol :39 32VMK Mye nesleklokke :45 32VMK Kransmynte samlet, nesleklokke :48 32VMK Nesleklokke :49 32VMK Hagtorn, større busk/tre samlet, :53 32VMK Strandløk samlet i veikant :29 32VMK P Høyfjellet :32 32VMK Moskuskattost samlet, rød og rosa :35 32VMK Fingerstarr samlet, sanikel, lundhengeaks, storfrytle Refsdalen brunlibelle Myr sump dominert av mjødurt, fredløs, soleihov tidligere på våren :40 32VMK Nesleklokke 2 individer, blomsterrik veikant mye humler :44 32VMK Stormjølke 3kvm :47 32VMK Ildsandbielokalitet (start) tørre veikanter med mye blåknapp :52 32VMK Godt område for ildsandbie, blåknapp i veikanter :57 32VMK Klourt, blåknapp :59 32VMK Gjeldkarve 1 plante, mye einstape bilde 0395 ildsandbielokalitet, mye blåknapp i veikant følblom, øyentrøst, litt tiriltunge, knollerteknapp bilde 0396, blottlagt jord :04 32VMK Blåknapp i gjengroingsmark med oppslag av osp, krossved, hassel og trollhegg :06 32VMK Prikkperikum mye blåknapp. ( :08 32VMK dvergmispel samlet :12 32VMK Nesleklokke 6 individer i veikant :14 32VMK Kransmynte ved ruin :17 32VMK Mjødurt, åkertistel, stornesle,

15 sløke mye insekter bl.a. stor blomsterbukk :27 32VMK Einstape gjengroing :28 32VMK Svartorstrandskog dominert av mjødurt klourt, sløke :29 32VMK Slakkstarr dominerende :30 32VMK knortestarr samlet (784) kant grøft :33 32VMK Pollsivaks, småvokst i slått strandeng :35 32VMK Tørrbakke ved trapp, strandengnært med mye gjeldkarve :37 32VMK Knortestarr ca. 10 tuer inn mot svaberg :41 32VMK Tørreng med mye sløke, ospeskog i bakkant, keiserkåpe :42 32VMK Havsivaksdominert fuktig drag, tørrere bakenfor med mye sløke :44 32VMK Vassmynte :45 32VMK Ospeholt med engkvein sløke og klourt i kant :49 32VMK Vassmynte samlet :51 32VMK Grisnestarr få individer :56 32VMK :58 32VMK :00 32VMK :07 32VMK Bilde :10 32VMK Sverdlilje kattehale 1 plante :13 32VMK Havstarr, strandasters :14 32VMK :19 32VMK Rynkerose, vassmynte samlet :23 32VMK Starr trolig grønnstarr i sti :29 32VMK Villapal samlet bilde 420 lynghei mot Brattåsen :33 32VMK Ur med strandvortemelk 10+, strandkvann :35 32VMK Strandasters bilde :37 32VMK Eng med kattehale, blåtopp litt mjødurt :56 32VMK Dam med vassgro, «blågrønn libelle» :03 32VMK Mye sverdlilje, litt småvokst svartor kattehale, mjølkerot :33 32VMK Bilde under Brattåsen :35 32VMK Sennegrastue, vassmynte, knortestarr, klourt

16 :41 32VMK Felt med strandvortemelk 20+ tuer, knortestarr, strandkvann, kattehale, flatsiv samlet svaberg :45 32VMK Svaberg med mye strandasters 30+, kattehale :54 32VMK Prikkstarr (samlet) ei tue :57 32VMK Mose samlet i svaberg :01 32VMK Rynkerose 1 plante. Knortestarr vanlig i hele området :03 32VMK Strandkratt med ørevier, bjørk og eik :06 32VMK Rynkerose 2 busker med svartor, åpent med sverdlilje :07 32VMK Slåpetorn, pors. Paddesiv vanlig langs stien på hele strekket :12 32VMK Hagtorn samlet, strandkratt med mye slåpetorn men overgrodd med hassel, eik og trollhegg :16 32VMK Kristtorn i strandkratt, lind, sanikel, gjerdevikke :20 32VMK Hasselkratt, storvokst med mye gaukesyre skogfiol :24 32VMK Nikkevintergrønn samlet stort felt :29 32VMK Samlet mose i sementmurt trapp :31 32VMK Rundskolm utkikk kanonstilling Brattåsen :47 32VMK Nesleklokke 10+, keiserkåpe :55 32VMK Harekløver få individer.

17

18

19

20

21

22 .

23

24

25

26

27

28

29

30

31

32

33

34

35

36

37

38

39

40

41

42

43

44

45

46

47