Biologisk mangfold Massetak Drivenes Vennesla kommune

Transkript

1 Biologisk mangfold Massetak Drivenes Vennesla kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage 2011

2 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av COWI AS, om å foreta en undersøkelse av det biologiske mangfoldet innenfor områdereguleringsplan for masseuttak og massedeponi på Drivenes i Vennesla kommune. Kontaktperson i Cowi AS har vært Håkon Lohne. Konsulent Asbjørn Lie har foretatt en befaring i området, og har stått for den praktiske gjennomføringen av prosjektet. Førstekonservator Per Arvid Åsen og førstekonservator Roar Solheim står faglig ansvarlig for hhv. botanikk og zoologi ved Agder naturmuseum. Vi takker med dette for et hyggelig samarbeid, og for oppdraget. Kristiansand Med vennlig hilsen Sigmund Spjelkavik Direktør Asbjørn Lie Konsulent 2

3 Sammendrag og konklusjoner Reguleringsplanområdet er dominert av skog. De nedre delene er i stor grad eldre granplantefelt, mot ytterkant av planområdet får vi en overgang mot en skrinnere skogtype (grunnlendeskog eller knausskog) dominert av furu, med mye nakent berg og røsslyng. Sentralt i reguleringsplanområdet ble det registrert en naturtype: Rik edelløvskog som ble verdisatt som viktig. Treslaget lind og eik er de dominerende treslagene med innslag av alm og lønn. Store deler av det sentrale og indre deler av sidedalen hvor massetaket er tenkt plassert er en nokså urørt gammel naturskog med stort innslag av eik. Det går en større bekk i utkanten av området mellom Drivenesvannet og Venneslafjorden, Drivenesbekken. Den nedre delen av denne regnes som en viktig gytebekk for ørret. Bekkedraget oppover og forbi reguleringsplanområdet er stedvis for bratt for ørret, og har trolig ingen viktig gyteområder. Det går et nettverk av små bekker gjennom det sentrale planområdet som vil bli påvirket. Den tekniske utformingen av et massetak vi være avgjørende for i hvilken grad det vil skje en avrenning fra anlegget som vil påvirke bekken nedstrøms. Utfordringen ved anleggelse av massetaket er å unngå bekkedrag og viktige naturtyper som Rik edeløvskog som er registrert sentralt i området. Det bør vurderes andre alternative uttak av masse innefor reguleringsplanområdet. Dette fordi det berører bekkestrenger som kan medføre forurensing av bekken nedstrøms massetaket, og en viktig naturtype Rik edelløvskog. Område A i kartet til venstre angir området som er vurdert som naturtypen, Rik edellauvskog med verdi viktig, dvs regionalt verneverdig. Område B er et større område med naturskog, uten nyere påvirkning av skogbruk. I dette området fant vi et lite eksemplar av barlind (omtrent ved B en i kartet. (kartet er det samme som kart 5 i rapporten). 3

4 1 Innledning Reguleringsplanområdet for det planlagte masseuttak og massedeponiet ligger på nordsida av rv 454 mellom Drivenesgårdene ved Venneslafjorden og Drivenesvannet. Kart 1 Det planlagte massetaket ligger like ved rv 454 mot Skarpengland like nordøst for Drivenes ved Venneslafjorden. Det rødmerkete området antyder reguleringsplanens størrelse. Den røde skraveringen i nord er skogreservatet i Paulen. Kart 2 Ortofoto med planområdet inntegnet. Området er preget av skog, men noe myrareal i nordre del av området. 4

5 Nedre delen av planområdet er preget av moderne skogbruksdrift med plantefelt av gran. Bilde 1 Granplantefelt i nedre del av planområdet (Veipunkt 31) Øvre delen av området er preget av en naturskog uten hogstaktivitet i nyere tid. Bilde 2 Blåbær-eikeskog i den øvre naturskogspregede delen av reguleringsplanområdet. Grana er i spredning inn i lauvskogen. 5

6 Bilde 3 Det renner et nettverk av små og store bekker gjennom planområdet som renner inn i hovedbekken fra Drivenesvannet ned mot Venneslafjorden En høyspentledning krysser planområdet, og det er bygd en skogsvei opp mot toppen av heia. Like nord for planområdet ligger det et skogreservat (Paulen naturreservat). Bilde 4 To store høyspenttraséer krysser planområdet. Fotoet er tatt helt nord i planområdet 6

7 Bilde 5 Det går en skogsvei inn mot toppen av heia. På nedsiden av veien dominerer lauvskog (mye blåbær-eikeskog), til venstre på bildet. I ytterkanten av området domineres skogen av grunnlendeskog (knauseskog) dominert av furu, med innslag av bjørk og eik. Røsslyng og mye bart fjell er typisk. Bildet er tatt i øre del av planområdet. (Veipunkt 37). Formålet med reguleringsplanen er masseuttak. Sentralt i dette er en høy åsrygg, mark med brunt i kartet. Det fiolette området innebærer en utfylling i dalbunnen og vil påvirke bekkesystemet der Kart 3 Planområdet består av deler av eiendommene gnr. 21, bnr. 1 og 5. 7

8 Bilde 6 Toppen av kollen sentralt i området som skal brukes som massetak. Vegetasjonen er dominert av blåbær og furu på toppen. På østsida av kollen finnes et område med rik edelløvskog. 2. Materiale og metode Området ble undersøkt i felt 13. april På grunn av at det lå mye snø i nedre delene av området ble dette undersøkt 26. mai Dette ligger til grunn for områdebeskrivelsen. Det ble registrert fugl, vegetasjon og naturtyper. Det ble laget ei liste over karplanter under befaringen (kryssliste). Status for biologisk mangfold i området er hentet gjennom Direktoratet for naturforvaltnings Naturbase og Artsdatabankens artskart. 3. Resultater 3.1 Status Naturtyper og vegetasjon Biologisk mangfold og verdisetting av områder baserer seg på ei håndbok utgitt av Direktoratet for naturforvaltning (DN håndbok 13), som beskriver og gir kriterier for hva som skal registreres av naturområder og hvordan disse skal verdisettes.

9 Kart 4 Området er skogkledd med boniteter mellom høy og middels som dominerende. Kilde: Skog og landskap, gårdskart. 9

10 Kart 5 Skogbruksplanen for sentrale deler av reguleringsplanområdet. Området med eldre hogstklasser (Kogstklasse5, boniteter fra 11 til 17) er markert med rødt og gir et godt bilde av utbredelsen av eldre naturskog registrert ved undersøkelsen i reguleringsplanområdet. Område A er det rikeste området og ble kartlagt som naturtypen, Rik edelløvskog og gitt verdien Viktig i denne undersøkelsen. Områdene utenfor, spesielt søndre del av området, er i stor grad preget av skogbruksaktivitet og planting av gran. Bestand 93 er oppgitt som høybonitet lauvskog. 10

11 Kart 6. Registrete forekomster av naturtyper (grønt) og artsforekomster (brunt). De bratte liene i sørkant av området er kartlagt som gode vinterbeiteområder for rådyr. Oppe på heia er området registrert som et godt område for orrfugl. I kanten av heia finnes det områder for storfugl. Dalgangen inn i området er registrert som leveområde for spettefugl. Det er markert et vilttrekk over rv 454 (brun strek). Kilde: Direktoratet for naturforvaltnings Naturbase pr. 2. mars Ferskvann, bekker Bekkevassdraget fra Drivenesvannet ned til Venneslafjorden omfattes av reguleringsplanen. I hovedsak er det sidebekkene fra denne som blir berørt. Drivenesvannet er beskrevet som et skogs-/myrvann som ligger i tilknytning til Raet. Mottar vann fra Lolandsvannet, Mønnetjønna og Tjåvann. Relativt fattig. Det er antakelig en avtagende rikhetsgradient fra Mønnetjønn via Tjåvann til Drivenesvannet. Området er viktig i rekreasjonssammenheng jf Naturbasen. Lokaliteten er registrert som naturtypen Ikke-forsuret restområde og har en stedegen aurebestand. Området er vurdert som viktig på grunn av den stedegne aurebestanden. Nedre del av bekkedraget som renner inn i Venneslafjorden er kartlagt som meget viktig bekkedrag, men er ikke gitt noen utfyllende beskrivelse i Naturbasen. Bekkestrengen mellom Drivenesvannet og Venneslafjorden er stedvis for bratt til å være en viktig bekk for fisk. Ørret vil vanskelig ta seg opp i vassdraget. 11

12 3.1.2 Arter Kart 7 Det er tidligere registrert noen få funn av karplanter i tilknytning til planområdet. Det er blant annet registrert trollbær og kranskonvall i 1980, arter knyttet mot rikere skog, edelløvskog. Karplanter Kun sporadiske funn av karplanter er registrert i området. Trollbær og kranskonvall er registrert i 1980, er arter knyttet til rik edelløvskog. Fugl Det er få registreringer av fugl i området. Orrfugl og storfugl, samt spettebiotop er markert i Naturbasen, se kart 6 ovenfor. 3.2 Egne registreringer Kart 8 Veipunkter som viser ruten som ble gått 13. april (til venstre) og det sentrale området som ble undersøkt 26. mai

13 . Naturtyper Skog Bilde 7 Skog dominert av eik, med innslag av furu og bjørk. Grana er i spredning inn i området. Mye småtrær av gran i busksjiktet (Veipunkt 41). Bilde 8 Naturskog dominert av furu, innslag av bjørk og litt høystubber (her osp) og noen tørre læger av furu (Veipunkt 45). 13

14 Bilde 9 (venstre) Blandingskog, her en større andel gran. Høystubbe med spettehull i bakgrunnen. Bilde 10 Gammel høystubbe av osp med mye påvekst av mose, gammel død gran i blåbærskog dominert av gran (Veipunkt 52). Bilde 11 Skrinnere del av naturskogen, overgang fra blåbærskog mot grunnlendeskog. Dominans av furu.(veipunkt 47) 14

15 Bilde 12 og 13 Større felt av osp, en potensiell hekkeplass for spettefugl (Veipunkt 49). Det stod også enkelte større ospetrær i områder med skogbruksdrift som har potensiale som reirtrær for spetter (Veipunkt 33). Rik edellauvskog (registrert 26. mai 2011) Det sentrale området på østsiden av kollen ble undersøkt 26. mai. Vegetasjonstypen er alm-lindeskog oppbrutt av partier med litt eik. Typiske arter i feltsjiktet er fingerstarr og skogsvingel. I enkelte partier kommer det inn litt blåbær, småbregner (hengeving og fugletelg) og storbregner (ormetelg, broddtelg og geittelg). I de rikeste partiene ble det observert litt tannrot. Naturtyper er Rik edellauvskog. Alle forekomster av rik edelløvskog skal verdisettes som Viktig. Kriteriene for Svært viktig er ikke oppfylt. Bildene nedenfor illustrerer naturtypen. Bilde 14 og 15 (88, 89) Rik edelløvskog med grupper av lind, mye fingerstarr i feltsjikt. 15

16 Bilde 16 og 17. (90,91) Interiør fra edelløvskogen med liljekonvall, sopp. Bilde 18 og 19 (92,93) Mose på lønn (rikbark), og gammel alm med mye mose på stammen. 16

17 Bilde 20 og 21 (94,95) Alm og uret parti med lind. Bilde 22 og 23 (96,97) Snegle og moserikt brattheng 17

18 Bilde 24, 25 og 26 (98,99,00) Interiør i alm-lindeskog, skogsvingel og mye død ved. Bilde 27, 28 (02, 03) Lind med typiske hjerteformete blad, større eik med lind i kant

19 Bilde 29 og 30 (04,05) Typisk uret parti med lind, grovere eik til høyre med epifyttisk mose. Bilde 31 og 32 (06,07) Grov lind og kronglete linderot. I tidligere tider ble linda ofte lauvet. Her fant vi ingen typiske lindestuer så stubbelauving har nok vært vanlig her. Bilde 33 (08) Bekken danner (tilnærmet lik) grensen av den rike edelløvskogen mot øst. 19

20 Vassdrag Bilde 34 og 35 Hovedbekkedraget (Drivenesbekken) mellom Drivenesvannet og Venneslafjorden. Bildet er tatt der skogsbilveien krysser bekken inn i området. Det vokste litt svartor, bjørk og selje i kanten av bekken. Bildet til høyre: Mindre sidebekk Bilde 36 Drivenesbekken like oppstrøms avkjørselen av skogsbilveien inn i planområdet. 20

21 Bilde 37 Det lå enda mye snø ved undersøkelsen 13. april. Det sentrale området med høy bonitet lauvskog ble derfor besøkt på nytt 26. mai. (Bekken gjennom naturskogområdet i kart 5) Arter Karplanter Første del av undersøkelsen ble gjennomført så tidlig på året at det ikke gir en fullgod registrering av karplantene. De sentrale og rikeste delene av området (bestand 93 i skogbruksplanen, se kart 5) ble derfor besøkt på nytt 26. mai Rødlistearter Det ble registrert en liten forekomst av barlind (1 tre). Barlind står på listen over sjeldne eller truede arter. Bestand 93 i skogbruksplanen er en alm-lindeskog. Alm (se bilde 19 og 20) er på listen over sjeldne og truete arter kategorisert som Nær truet. Bilde 38 46). Det ble registrert et lite tre av barlind i undersøkelsesområdet (veipunkt 21

22 Sopp, mose og lav Bilde 39 Rødrandkjuke på osp Bilde 40 Ekornhalemose på eik (Veipunkt 40) (Veipunkt 47) Fugl Fuglefaunaen som ble registrert er typisk for landsdelen og naturtypene her. Bokfink og rødstrupe var svært vanlig i hele området. Spettmeis var vanlig i løvskogen. Ellers ble det registrert trekryper (en observasjon), fuglekonge (syngende i granplantefelt), dompap, grønnsisik, blåmeis og kjøttmeis. Det ble observert en hønsehauk i nordlige del av undersøkelsesområdet 14. april. Pattedyr Bilde 41 Gammel beverdemning med dam i utkanten av planområdet. Det lå tre gamle beverhytter ved siden av hverandre, men ingen sportegn etter nyere aktivitet ble registrert (Veipunktene 56 og 57). Det ble registrert ferske sportegn etter elg og rådyr under undersøkelsen. 22

23 Insekter Det ble registrert et individ av den store og iøynefallende dagsommerfuglen hvit C langs traktorveien lengst nord i området. Bilde 42 Dagsommerfuglen, hvit C (Veipunkt 37). Fremmede skadelige arter Bilde 43 I starten av skogsbil/traktorveien ved rv 454 vokste et større felt med parkslirekne. Parkslirekne er registrert som en høyrisikoart i lista over skadelige fremmede arter fra I dette området ble var det også litt hageutkast. En busk med brudespirea og sibirkornell vokste i veikanten ved starten av området (Veipunkt 313). 23

24 4 Litteratur Fremstad, E Vegetasjonstyper i Norge. NINA Temahefte 12: Lid, J & Lid, D-T Norsk flora. 7. utgåva Redaktør: Reidar Elven. 1230s. Linker til databaser Direktoratet for naturforvaltnings Naturbase: Artsdatabanken, artskart og rødlistebase: 24

25 Vedlegg Drivenes massetak, feltundersøkelse 13. april GPS-pkt Koordinater Merknad 28 32VMK Start ved begynnelsen av traktorvei, granplantefelt av gran dominerer. Spredt svartor, selje og bjørk langs åa. Kl Bilde 7542, bilde 43ned åa, 44 oppover åa. Fugl: sy rødstrupe, bokfink, bilde 45 parkslirekne i kant skogsbilvei. Dompap, 1M, grønnsisik en observert VMK Traktorvei/skogsbilvei i eldre granplantefelt, matteflette,, sigdmose, bjørnemose, kystjamnemose. Kjøttmeis, blåmeis VMK Returpunkt, innslag av lauv, osp, hengebjørk, bl.a litt skogburkne. Sy bokfink, grønnsisik (sangflukt) VMK Traktorvei, område dominert av granplantefelt, spredt med noe yngre osp i plantefeltet. Litt furu langs veien. Bilde 47. Blåbærskog bærlyngskog der ikke undervegetasjonen er borte i strø fra grana VMK Økende innslag av lauv, underkant av traktorvei mot bekkedalen bilde 48. Eik, bjørk, osp, svartor i veikant. Lauvskog mellom veien og bekken, økende andel oppover. Bilde 49, markert kolle innenfor det planlagte masseuttaket. Nedside av 25

26 vei eikedominert naturskog med innslag av furu, oppslag av gran > VMK Stor osp et mindre felt bilde 50. Videre oppover lauvkratt. Spettmeis. Delvis under høyspent. På høyre side av veien grunnlendeskog m/røsslyng, bærlyng. Bilde 51 etter linjerydding 34 32VMK Under høyspent bilde 52. Blåtopp dom i veikant, bjørnebær VMK Bilde 53 høyspent videre nordover. Bilde 54 utbrent bilrester småvokst osp i bakgrunnen. Sy rødstupe og bokfink kratt av einer og eik, blåtopp, røsslyng i høyspenttrase VMK Bilde 55 (oppover) grunnlendeskog (høyre i bildet overgang mot blåbærskog7bærlyng i forsenkninger) ospefelt til venstre bratt skråning ned mot bekkedal eikedominert, blåbæreikeskog med bjørk VMK Hvit C bilde 56. Barskog dominert av furu m/bjørk (særlig i veikant), mye einstape i veikant. Syngende rødstupe, bokfink spettmeis ned i bekkedalen. Grunnlendeskog > blåbær-bærlyng. Ferske elgspor i veien. Naturskog uten spor etter moderne skogbruk. Stilkkjuke i veien VMK Bilde VMK Vendepunkt. Terrenget flater ut, veien fortsetter innover VMK Bilde 58. Samlet vannmose i småbekk VMK Bilde 59 bekkedal m/eik småvokst oppslag av mange små granplanter. Svarttrost. Vintergrønn (samlet) >blåbæreikeskog 42 32VMK > større andel gran m/trollhegg og blåtopp langs bekken bjønnkam, stri kråkefot. Syngende bokfink, rødstupe, kjøttmeispar. Småkuppert med små bekkedrag som møtes ned i hoveddalføret skjørtegran stedvis blåtopp, stedvis blåbær blandingsskog med stort innslag av eik og furu, godt sjiktet skog VMK Bilde 60. Bekkestreng, enda en del snø i dalbunnen. Blåbær, blandingskog gran, eik furu på tørrere topper. Etasjemose, sigdmose bilde 61 bjørnemose, enkelte større eik, litt osp og bjørk VMK Blåbæreikeskog, blåmeis, trekryper, korsnebb (hørt) 45 32VMK Bilde 63. Blåbær-furu med eik(noe tyttebær), einer blåmose VMK Barlind, 1 meter høyt, blåbærfuruskog bilde VMK Furulæge bilde 65, grå reinlav, heigråmose, ekornhalemose på eik bilde VMK Bilde 67. større innslag av gran igjen. Elghornslav, kvistlav, papirlav, mulig hønsehauk. Ospeildkjuke, knuskkjuke VMK Skar med ospefelt potensiell spettebiotop bilde 68. Stor ospeildkjuke på osp, 50 32VMK rødrandkjuke (på osp) 51 32VMK Grandominert god sjiktet skog blåbær bilde VMK Samlet mose fra høystubbe av osp. matteflette, ekornhalemose, krusfellmose VMK Samlet mose fra eikelæge VMK Topp med blåbærfuruskog. De høyeste knausene med røsslyng (lite omfang) 55 32VMK Granplantefelt. 26

27 56 32VMK Gammel beverdemning, med tre gamle hytter ved siden av hverandre, ikke ferske sportegn VMK Beverhytter bilde VMK Granplantefelt, går gammel vei 59 32VMK Går gammel vei langs åa, for bratt for fisk. Rådyrekskrementer observert, en sy fuglekonge ned mot startpkt. >15.00 Tabell 1 Notater knyttet til undersøkelsen 13 april Waypoint UTM (WGS84) MOH Notater Sy fuglekonge, måltrost, svarttrost, bokfink, lauvsanger, grå fluesnapper, jernspurv, dompap. Epletre i krysset mellom VMK m to traktorveier i granplantefelt (samlet) I kant av granplantefelt mot edeløvskog blåbæreik med VMK m hassel VMK m Lind, fingerstarr (samlet), litt skogsvingel, lønn og eik. Kant av nøkkelbiotop med lind steinblokker med bringebær, markjordbær kråkefotmose bilde kråkefotmose, litt skogsvingel, mye fingerstarr, men også innslag av blåbær. Knollerteknapp, liljekonvall, hengeaks VMK m Munk, spettmeis, måltrost VMK m Midt i edelløvskog bilde 89-92, barksopp VMK m Samlet mose fra lønn. Bilde VMK m Edelløvskogen VMK m Edelløvskogen VMK m Innsamling av mose fra gammel alm bilde Snegle på lindestamme, bilde 97. Mose, fagermose bilde VMK m 98. Ur med litt skogsvingel hassel og rogn, overgang mot et mindre rikt parti med litt blåbær, småbregne, hassel lønn, VMK m eik. Litt storvokst eik med blåbær, glissen skogsvingel, teiebær, VMK m krusfellmose på eikestammene, krossved VMK m Alm, lind, lønn, skogsvingel bilde 00. Skogsvingel, mye lind, fingerstarr bilde 01. Lind med VMK m stammediameter i brysthøyde på 0,5m Kant av naturtype mot blåbæreikeskog. Svarthvit VMK m fluesnapper VMK m VMK m Liten dal med Lind og lønn, større felt med storvokst osp. Dalbunn med mye blåbær VMK m Ospefeltet med ospeildkjuke, osp dbh cm. Samlet lav fra lønn, alm, skogsvingel, mye småbregne kant VMK m av mindre hogstfelt Samlet kjuker fra læge, mye hegg, hassel, rikt i feltsjiktet VMK m mye maiblom, småbregner, lønn VMK m Kant av det mindre hogstfeltet med bl.a tannrot Eik dbh 60-70cm krusfellmose bilde 05. Samlet mose fra VMK m stammen VMK m Bilde

28 311 32VMK m Lind, skogsvingel, en del blåbær i området bilde VMK m Kant av biotop, ved bekk mosegrodd læge, bilde VMK m Samlet brudespirea i start av traktorvei, fremmed arter. Tabell 2 Notater knyttet til veipunktene ved undersøkelsen av edelløvskogen 26. mai