Biologisk mangfold ved Iglemyr Riaren i Sandnes kommune

Transkript

1 NOTAT Vå r ref.: BOD Da to: 3. ma i 2016 Biologisk mangfold ved Iglemyr Riaren i Sandnes kommune Dimensjon Rådgiving holder på med en plan for idrettsanlegg på Igelmyr i Sandnes kommune. Formålet med planen er å legge til rette for svømmehall, fotballbaner, kirke og Austråtthallen (eksisterende hall). Ecofact har i den forbindelsen fått i oppdrag å beskrive det biologiske mangfoldet innen planområdet, samt å gi en vurdering på om planforslaget har betydning for det biologiske mangfoldet både i forhold til Iglemyr og Riaren. Metode Planområdet ble befart 20. april 2016 av Bjarne Homnes Oddane. Det er ikke helt årstiden for registrering av fugl og planter, men for å registrere amfibier er årstiden god. Imidlertid er planområdet så menneskelig påvirket og vegetasjonstypene er av typer som normalt ikke inneholder sjeldne eller truete arter. Registrering av salamander ble gjort ved hjelp av 11 små ruser som ble plassert ut i dammen på ettermiddagen 20. april og samlet inn igjen morgenen etter. I tillegg er flere tilgjengelige databaser (Temakart Rogaland, Naturbase, Artskart og NGU) brukt for informasjonsinnhenting. Det vurderes derfor at grunnlaget er godt nok. Figur 1. Planområdet er markert med svart stiplet linje. M E - bjarne@ecofact.no Org.nr mva Post adresse: Postboks 560, 4304 Sandnes

2 Resultat og vurderinger Vegetasjon Planområdet kan grovt deles inn fire ulike vegetasjonsområder; 1) grusmark og harde flater med lite vegetasjon 2) dyrkamark og fotballbaner, 3) dam og fuktsone og 4) skogsområder. 1) Grusmark og harde flater: Lite vegetasjon og ingen vegetasjon av betydning (se figur 2. Figur 2. Deler av planområdet består av grusflater og andre harde flater. Foto: Bjarne Homnes Oddane 2) Dyrkamark og fotballbaner: Mye av arealet innenfor planområdet består av fotballbaner, gressplener og dyrket mark. Slike områder har vegetasjonsmessig liten verdi. 3) Dam og fuktsone: Dammen (se figur 3) har forholdsvis faste kanter slik at det går an å gå ned til vannkanten de fleste stedene. Dette har ført til noe slitasje på vegetasjonen. I kantsonen rundt og delvis ut i vannet ble det registrert flaskestarr, myrhatt, sverdlilje og mannasøtgras. I vannet ble det registrert tjønnaks og andemat. Vannet var brunlig av farge på grunn av høg partikkeltetthet (trolig av oppvirvling fra menneskelige aktiviteter). Rundt dammen var det «fukteng» med søkk av helofyttsump. Her ble det blant annet registrert dunkjevle, sverdlilje, flaskestarr, lyssiv og elvesnelle.

3 Figur 3. Dammen ved Iglemyr skole. Foto: Bjarne Homnes Oddane 4) Skogsområder: I området rundt dammen er det et parti med nokså lysåpen skog (noe tettere rundt kanten av området). Skogen består av forholdsvis ung og jevnaldret selje med innslag av bjørk. Skogen mangler kontinuitet. Feltvegetasjonen består av ulike gressarter, bringebær (m = mengdeart), geitrams (m), sølvbunke (m), skvallerkål (m) og skogburkne. Det var også noen eksemplarer av bulkemispel (svartlistet). Figur 4. Forholdsvis ung jevnaldret seljeskog med innslag av bjørk i området rundt dammen ved Iglemyr. Foto: Bjarne Homnes Oddane

4 Selve Riaren er skogkledd med for det meste plantede bærtrær. Generelt er det stor slitasje på feltvegetasjonen i skogen (se figur 5). De øvre deler består mest av furuskog med forholdsvis lite feltvegetasjon. Av arter her kan nevnes tyttebær, blåbær, smyle og blåtopp. Enkelte områder var det her også plantet inn buskfuru (svartelistet). Skogen blir delvis holdt lysåpen ved tynning. Figur 5. Generelt er det stor slitasje på feltvegetasjonen i skogen på Riaren. Foto: Bjarne Homnes Oddane. Figur 6. Furu, buskfuru og bjørk med blåtoppdominans i feltsjiktet på den vestre delen av toppen på Riaren. Foto: Bjarne Homnes Oddane.

5 På sørsiden av Riaren var skogen noe mer variert med arter som gran, furu, selje, bjørk og rogn. I busksjiktet var det blant annet rødhyll og bulkemispel som begge er svartlistet. Det var også småplanter av kristtorn, barlind og bøk. Barlinden stammer trolig fra hagevarianter. Det var også en del bergflette og vivendel. Feltsjiktet var også her preget av en god del slitasje. Arter som ble notert i feltsjiktet er gjøkesyre, sisselrot, skogburkne, bringebær og englodnegras. På vestsiden var det treslag som osp, hassel, eik, bjørk, bøk, selje, gran og furu. På en litt fuktigere plass var det også innslag av hegg. Skogen var forholdsvis lysåpen. Det var stor slitasje på bakken og det var laget til en grillplass her. Det var noen busker som alle var fremmedarter (hagebusker). Av arter i feltsjiktet ble ulike gressarter (deriblant sølvbunke), storkonvall og snøklokke registrert. Fugl Befaringen ble utført for tidlig for å registrere fuglelivet, da afrikatrekkerne enda ikke har kommet. Men ut fra området og de biotopene som finnes, er ikke planområdet spesielt viktig for fugl. Riaren har imidlertid en lokalverdi for vanlige arter. Under befaringen ble det registrert syngende kjøttmeis, spettmeis, bokfink, rødstrupe, gjerdesmett og gransanger. Av afrikatrekkere kan det nok tenkes at det kan hekke løvsanger og svart kvit fluesnapper (i fuglekassene) innen planområdet. Dam og småsalamander Det er ingen registreringer av småsalamander i de ulike basene, men ved en informasjonstavle ved skolen står det at det finnes småsalamander i dammen. Dette ble bekreftet av våre undersøkelser. Det ble fanget en hann i en av de 11 rusene som stod over natten (se figur 7). Vi har ingen data som sier noe om størrelsen på populasjonen. Landarealene er like viktige for arten som selve dammen. De voksne individene oppholder seg det meste av året på land, mens larvene ikke går på land før rundt september. Småsalamanderen bruker normalt å bevege seg innenfor en radius på meter rundt dammen (Dag Dolmen pers. medd., Kjell Sandaas pers. medd.), men enkeltindivid kan bevege seg også over større distanser for eksempel for å finne egna overvintringssteder (se fig 8). Området rett rundt dammen er vellegenet, men ikke stort nok. Nord for dammen er det bebyggelse og mye harde flater som er dårlig egnet som leveområder. Fotballbaner og dyrket mark vurderes også som mindre egnet, men kantsonene kan nok ha en viss verdi. Nedre del av skogsområdene er trolig velegnet for småsalamander. I følge vilthåndboka (DN-håndbok 11, Direktoratet for naturforvaltning 1996, revidert i 2000 og med justerte viltvekter i 2007) gis lokaliteten viltvekt 3 fordi det er et viktig leve- og yngleområde for småsalamander i en region der det i dag er få slike områder igjen. Dette gir stor verdi.

6 Figur 7. Salamanderhann ved Iglemyr skole 21. april Foto: Bjarne Homnes Oddane Bygging av kirke, svømmehall og parkeringsplass vil føre til direkte tap av landareal for småsalamanderen. Amfibier er veldig utsatt for påkjørsel og mer trafikk og vei vil føre til økt dødelighet. Etter skissen over utbyggingsplanene er det planlagt lysåpen skog mellom fotballbanene, dette kan, alt etter utforming, virke positivt inn. Figur 8. Småsalamanderen bruker normalt å bevege innenfor en radius på meter fra dammen. Figuren viser 50, 100, 150 og 200 metersoner (markert med rødt). Topografiske og habitatmessige forhold er ikke tatt i betraktning. Planområdet er markert med stiplet linje.

7 Sammendrag Den største verdien i området er dammen og småsalamanderen som bruker dammen som yngleplass. Småsalamanderen er også avhengige av et egnet leveområde på land. Områdene slik de er i dag er nok i nedre kant av det som trengs for å holde oppe bestanden. En ytterligere redusering og sterkere oppsplitting av leveområdene, samt mer trafikk vil kunne virke negativt for arten. Riaren er skogkledd og er viktig for fuglelivet helt lokalt. Det er ikke registrert noen sjeldne eller trua fuglearter, flora eller vegetasjonstyper her. Avbøtende og kompenserende tiltak Salamandere som lever i urbane strøk lever utsatt til. Amfibier er veldig utsatt for påkjørsel, og med økt trafikk vil dette problemet kunne øke. Kantsteiner langs gangstier, parkeringsplasser, blomsterbed med mer vil fungere som ledegater og gjøre at salamanderne (og andre amfibier) oppholder seg unødig lenge på veien. I tillegg kan disse lede salamanderne ned i avløpskummer. Trappenedganger/lysgraver fungerer også som «fallgraver» (se figur 9). For å redusere dødeligheten for salamander må det ikke brukes kantsteiner innen planområdet. Avløpskummer må heller ikke ligge inntil eller nær inntil kanter eller andre ledegater for salamander. Det må lages salamanderunderganger mellom damområdet og Riaren/svømmehallen. Det må ikke brukes sprøytemidler innen planområdet, og mellomområdene bør tilrettelegges best mulig for salamander. Dette gjelder især arealet rundt dammen. Figur 9. Trappenedganger fungerer også som «fallgraver». Her er 22 salamandere funnet i en trappenedgang på Kvernaland. Illustrasjonsfoto: Bjarne Oddane

8 Det er trolig ganske stor menneskelig aktivitet i dammen, noe som vil forstyrre forekomsten av småsalamander og andre vannlevende organismer. Denne aktiviteten bør reduseres mest mulig og begrenset til voksenstyrt «oppdagelse» av dyrelivet i dammen. Vanlig lek og plasking i vannet bør unngås.