RAPPORT. Regulering Sannes hytteutleie NOME KOMMUNE SJD INFRASTRUKTUR BIOLOGISK MANGFOLD PROSJEKTNUMMER SWECO SIMEN STORØY

Transkript

1 NOME KOMMUNE Regulering Sannes hytteutleie BIOLOGISK MANGFOLD PROSJEKTNUMMER SJD INFRASTRUKTUR SWECO SIMEN STORØY

2 Kunde / Prosjekt Tove og Halvor Haugane Kartlegging av naturverdier Haugan frukt Prosjektnummer Prosjektleder Simen Storøy Opprettet av Simen Storøy Dato REV. DATO Utarbeidet av Feil! Fant ikke referansekilden. SIMEN STORØY Signatur KONTROLLERT AV Feil! Fant ikke referansekilden. GUNNAR SANDVIK SIGNATUR Sammendrag Denne rapporten er en del av det faglige grunnlaget til detaljeguleringsplan for Sannes hytteutleige i Nome kommune. Rapporten oppsummerer kjent kunnskap om biologisk mangfold i og nær planområdet. I tillegg er det gjennomført en befaring med fokus på verdisetting av biologisk mangfold. Det ble ikke gjort funn av kjente registreringer i offentlige databaser. Planområdet ble befart den av naturforvalter Simen Storøy fra Sweco Norge. På befaringstidspunktet var plaområdet vesentlig påvirket av skogsdrift og store deler av planområdet framstår mer eller mindre som en hogstflate. Under befaringen ble det ikke observert noen utvalgt naturtype eller arter av særlig forvaltningsinteresse. Planområdet framstår som relativt ensartet og består stort sett av blåbærfuruskog. Planområdet vurders som godt befart. Det er et lavt potensiale for at området skal inneha rødliste arter som ikke er oppdaget. Det framtidige potensiale for biologisk mangfold vurderes også som lavt selv om planområdet skulle få lov til å utvikle seg naturlig. Sweco Vekanvegen 10 Box 120 NO 3840 Seljord, Norge Telefon Sweco Norge AS Hovedkontor: Oslo Gunnar Sandvik Seniorrådgiver II/Dr.Ing. Miljø Mobil gunnar.sandvik@sweco.no

3 Innholdsliste 1 Bakgrunn 2 2 Planområdet Geologi og løsmasser 2 3 Tidligere registreringer av naturverdier 4 4 Registreringer av forvaltningsinteresser Arter av nasjonal forvaltningsinteresse Utvalgte naturtyper Inngrepsfrie naturområder (INON) Fremmede arter Kulturlandskap Verneplan for vassdrag (NVE) Rødliste arter 5 5 Befaring i planområdet Vegetasjonen i planområdet Øvre del av planområdet Langs veien 7 6 Ruteanalyser: 8 7 Dyreliv i planområdet Pattedyr Fugl 10 8 Verdivurdering 10 1(12)

4 1 Bakgrunn Sweco Norge er av Norsjø arkitekter bedt om å gjennomføre en kartlegging av biologisk mangfold i forbindelse med reguleringsplan for Sannes Hytteutleie. Oppdragsgiver er Tove og Halvor Haugane. Det planlegges etablert noen nye hytter til bruk for utleie. Dette er hytter på rundt 50m 2. Rapporten gir først generell informasjon om planområdet og en sammenstilling av eksisterende kunnskap om naturmangfoldet i planområdet. Deretter presenteres egne supplerende undersøkelser. Siste del av rapporten gir en generell vurdering av verdiene i planområdet etter saksbehandlingskravene i Naturmangfoldloven. Vurderingen er basert på offentlig tilgjengelige kart og dataregistrer sammenholdt med egen befaring i planområdet den Figur 1 Avgrensingen av planområdet for regulering av Sannes hytteutleie. 2 Planområdet Planområdet ligger i boreal sone på en odde ut i Norsjø. Største delen av planområdet ligger på en kolle som er eksponert mot nord/nordvest. Kollen ligger med god utsikt over Norsjø. Det er en stor høydeforskjell fra planområdets avgrensning og ned til vannet. Det er allerede etablert en hytte, samt opparbeidet adkomstvei til denne. Planområdet er cirka 10 daa stort. 2.1 Geologi og løsmasser 2(12)

5 Figur 2 Berggrunnen i planområdet (kilde: ngu.no). Berggrunnen i planområdet består ifølge NGU av diorittisk til granittisk gneis. Dette er en bergart som generelt frigjør lite næring. Figur 3 Løsmassekart (kilde, ngu.no). Løsmassene i øvre del av planområdet er ifølge NGU stort sett bart fjell, stedvis med et tynt jorddekke. Løsmassedekket er stedvis så tynt i øvre del av planområdet at det kun er vekstforhold for tolerante arter, både i forhold til næring og vanntilførsel. Dette forklarer hvorfor furu er dominerende treslag. 3(12)

6 I nedre del av planområdet består løsmassen ifølge NGU av hav og fjordavsetninger. De områdene innenfor planområdet som består av hav og fjordavsetninger benyttes i all hovedsak til epleproduksjon og er uten naturlig vegetasjon. 3 Tidligere registreringer av naturverdier Ved søk i de offentlige databasene er ikke funnet tidligere registreringer innenfor planområdet, men det foreligger noen registreringer i nærområdet i Naturbase (Miljødirektoratet). Dette er i all hovedsak observasjoner av ulike fuglearter. Videre er det registrert elvemusling i Norsjø som ligger i nærheten av planområdet. Ingen av disse registreringene vil være av vesentlig betydning for plansaken. 4 Registreringer av forvaltningsinteresser Arter av nasjonal forvaltningsinteresse Det er ikke registrert arter av Nasjonal forvaltningsinteresse i planområdet. Det er gjort enkelte observasjoner av Krykkje i nærområdet. Dette er observasjoner som knytter seg til Norsjø. I Norsjø er det også registrert elvemusling som er en art av nasjonal forvaltningsinteresse. Ingen av disse observasjonene vil komme i potensiell konflikt med planforslaget Utvalgte naturtyper Det er ikke registrert utvalgte naturtyper innenfor planområdet Inngrepsfrie naturområder (INON) Området ligger tett på utbygd område, planforslaget vil ikke påvirke store sammenhengende naturområder med viktig økologisk funksjon Fremmede arter FOR , Forskrift om fremmede organismer pålegger den som skal gjøre tiltak i et område å påse at uønskede arter ikke sprer seg som følge av tiltaket. Spesielt arter med svært høy (SE) og høy (HI) spredningsrisiko er det viktig å ha fokus på ved flytting av jordmasser og andre tiltak som kan medføre at slike arter sprer seg. Langs veien inn i planområdet står det Rødhyll som er en fremmed art og som er gitt en høy risiko for spredning Kulturlandskap Det er ikke registrert kulturlandskap innenfor planavgrensningen. Planen grenser ned til en opparbeidet eplehage som er i konvensjonell drift Verneplan for vassdrag (NVE) Planområdet kommer ikke i konflikt med noen vernede vassdrag. 4(12)

7 4.1.7 Rødliste arter Det er ikke registrert noen rødliste arter innenfor plangrensen. Etter befaring vurderes potensiale for rødlistede plantearter som lavt. Planområdet bærer vesentlig preg av hogst og er i en tidlig revegeteringsfase etter denne. 5 Befaring i planområdet Planområdet ble befart av naturforvalter Simen Storøy fra Sweco Norge AS den Planområdet vurderes nå som godt undersøkt i forhold til terrestrisk biologisk mangfold. Nedre del av planområdet som er vist med skravur på figuren under, består av en eplehage. Eksisterende vei krysser eplehagen innenfor planavgrensningen og ikke som vist i kartet. Denne eplehagen er i landbruks drift. Potensialet for å finne arter av forvaltningsmessig interesse i dette området ble vurdert som lavt og det ble ikke brukt tid på denne under befaringen Figur 4 viser sporlogg fra befaringsdagen. Stiplet linje er plangrense. Det skraverte området viser dagens veilinje gjennom eplehagen, dette er en eksisterende vei gjennom et fulldyrket område. 5(12)

8 5.1 Vegetasjonen i planområdet På befaringstidspunktet bar planområdet vesentlig preg av hogst. Grunneier opplyste at planområdet var blitt hogd vinteren Det lå mye hogstavfall innenfor planområdet. Samt at noen områder bar tydelig preg av kjøring med skogsmaskiner. Det er en del berg i dagen i de ytterste delene av planområdet som grenser ut mot Norsjø Øvre del av planområdet Vegetasjonen i øvre del av planområdet er nok så ensartet og består i hovedsak av blåbærfuruskog med dominans av furu i tresjiktet og med blåbær som dominerende art i feltsjiktet. Denne vegetasjonstypen fines på fattig til middels næringsrik grunn og er vanlig i regionen. Tresjiktet i planområdet består i tillegg til furu, av noe Figur 5 viser typisk vegetasjon fra øvre del av planområdet. bjørk, rogn og enkelte individer av Osp. Noen steder står det enkelt einer, ellers er busksjiktet nærmest fraværende. I feltsjiktet er blåbær den bominerende arten med innslag av blokkebær, røsslyng og noe krekling. Der det er berg i dagen ble det observert vanlige lavarter som kvitkrull, Islandslav og grå- og hvit reinlav. Av moser er furumose den dominerende arten, men det er innslag av bjørnemose noen steder. Der det er tydelige forsenkninger med dårlig drenering ble det observert torvmose spp. Det ble også observert betydelig oppslag av grasarten smyle i store deler av planområdet. Figur 6 Bildet viser deler av hogstflaten innenfor planområdet. 6(12)

9 Dette er en konsekvens av endret lystilgang etter hogsten. Det er ellers lite død ved innenfor planområdet. Men det ligger mye hogstavfall i en tidlig nedbrytningsfase Langs veien Nedre del av planområdet går langs eksisterende vei, denne stemmer ikke overens med det som er tegnet inn i offentlig kartgrunnlag. Langs veien ble det observertrødkløver, løvetann og rylliksamt lyssiv. Generelt er det lite blomsterplanter langs veikanten, det ble observert et fåtall individer av blåklokke, prestekrage og skogsalat. Det står også bjørk, rogn og noe hassel i ytterkanten av vegarealet. Veien er anlagt på masser med et høyt sandinnhold og framstår som godt drenert. Arealene langs øvre del av veien bærer også betydelig preg av skogsdriften Nedre del av veien går gjennom en eplehage. Her er det ikke naturlig vegetasjon og dette området må ses på som et Figur 7 veikanten inn i planområdet. fulldyrket areal. Videre går veien fra eplehagen opp til den øverste og største delen av planområdet. Arealet langs veien bærer preg av opparbeidelse samt av å være jevnlig slått med beitepusser eller lignende. Langs med veien står arter som bringebær, bjørnebær og groblad. 7(12)

10 6 Ruteanalyser: Figur 8 Viser hvor i planområdet de ulike ruteanalysene ble foretatt For å dokumentere vegetasjonen i planområdet ble det gjennomført flere forenklede ruteanalyser. Disse viser at planområdet er relativt ensartet og uten spesielle naturkvaliteter med tanke på biologisk mangfold. 8(12) Tabellene 1-6 viser resultatene fra de forenklede ruteanalysene. Ruteanalyse 1: Bærer preg av hogst! Furu (dominerer)

11 Osp (noen enkelt individer spart ved hogst) Bjørk Rogn Røsslyng Blåbær Tyttebær Smylegras Furumose Bjørnemose Furu (dominerer) Bjørk Blåbær Smylegras Bjørnemose Ruteanalyse 2 Hogstflate Furu (dominerer) Blåbær (dominerer) Blokkebær Tyttebær Kvitkrull Grå reinlav Torvmose spp. Bjørk (busksjikt) Rogn(busksjikt) Hassel (busksjikt) Bringebær Smylegras Blåbær (dominerer) Gauksyre Lyssiv Skogsalat Prestekrage. Furumose. Ruteanalyse 3 Preget av hogst Ruteanalyse 4 (Veikant) Preget av hogst Ruteanalyse 5 Overgang mot eplehage langs veien Bjørk Furu Rødhyll (svartelista) Bringebær 9(12)

12 Groblad Løvetann Furu (dominenrer Bjørk Rogn Einer Blåbær (dominerer) Blokkebær Tyttebær Torvmose spp. Ruteanalyse 6 Hogstflate 7 Dyreliv i planområdet Det foreligger ikke kjente registreringer av dyreliv fra planområdet. Under befaringen ble det søkt etter spor og sportegn i tillegg til at det ble gjort noen direkte observasjoner av fugl Pattedyr Fugl Det ble ikke gjort direkte observasjoner av pattedyr under befaringen, og heller ikke observert spor. Dette skyldes trolig at det natt til befaringsdagen hadde kommet en del nedbør som kan ha vasket ut spor. Det er likevel grunn til å anta at planområdet kan ha noe verdi for arter som rådyr og elg. Under befaringen ble de ordinære artene kjøttmeis, bokfink og svarttrost observert direkte i planområdet. Det ble også observert en overflygende måke, men denne ble ikke artsbestemt. I vannkanten utenfor planområdet ble det observert stokkender. Det ble ikke observert spor etter spettefugl i planområdet. Ingen av de gjenstående trærne etter hogsten hadde tegn til aktivitet fra spetter. Likevel bør det som er av store gamle Ospetrær skånes av hensyn til potensiell verdi for hulerugende fugl. 8 Verdivurdering Naturen i planområdet har på befaringstidspunktet generelt lav verdi for biologisk mangfold, grunnet skogsdriften som er gjennomført. Planområdets potensial for framtidig verdi vurderes også som lav da vegetasjonen i området er triviell. Området framstår som næringsfattig og med en relativt tynt løsmasse dekke. Basert på hogstavfall og gjenstående trær har furu vært det dominerende treslaget med blåbær som dominerende art i feltsjiktet, med innslag av røsslyng og blokkebær. Planområdet framstår som relativt ensartet og potensiale for rødlistearter vurderes som lavt, det er ingen utvalgt naturtype innenfor planområdet. 10(12)

13 9 Vurdering etter naturmangfoldloven Naturmangfoldloven stiller en del generelle krav til forvaltingen av biologisk mangfold i Norge: 7.(prinsipper for offentlig beslutningstaking i 8 til 12) Prinsippene i 8 til 12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, herunder når et forvaltningsorgan tildeler tilskudd, og ved forvaltning av fast eiendom. Vurderingen etter første punktum skal fremgå av beslutningen. 8.(kunnskapsgrunnlaget) Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Myndighetene skal videre legge vekt på kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen, herunder slik samisk bruk, og som kan bidra til bærekraftig bruk og vern av naturmangfoldet. 9.(føre-var-prinsippet) Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak 10.(økosystemtilnærming og samlet belastning) En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. 11.(kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver) Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. 12.(miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder) For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater Kunnskapsgrunnlaget ( 8) Det er ikke gjennomført tidligere registreringer av biologisk mangfold i planområdet. Planområdet er nå grundig befart. Potensialet for å finne ukjente verdier for biologisk mangfold vurderes derfor som lavt. Kunnskapsgrunnlaget vurderes derfor som godt nok i forhold til den planlagte utbyggingen. Føre-var-prinsippet ( 9) Dersom kunnskapsgrunnlaget er faglig svakt eller andre usikkerhetsmomenter gjør vurderingen usikker, skal det etter føre-var prinsippet legges en spesielt restriktiv holdning til grunn. Kunnskapsgrunnlaget om tiltakets virkning på biologisk mangfold vurderes som godt. Økosystem tilnærming og samlet belastning ( 10). Formålet med 10 i naturmangfoldloven er å sikre at den enkelte lokalitet med verdi for biologisk mangfold blir vurdert ut fra en større og mer helhetlig sammenheng. Ett av formålene er å unngå «bit for bit» nedbygging av norsk natur. 11(12)

14 Selv om alle nye arealbeslag bidrar negativt i forhold til biologisk mangfold er de naturverdiene som berøres her typiske for området. Blåbærfuruskogskog er en vanlig skogstype i Norge og samlet belastning er derfor lite relevant i denne sammenheng. Det anbefales likevel at de store ospetrærne i planområdet blir skånet. 11 (kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver) Paragrafen sier at det er den som ønsker å få utført et tiltak som kan eller vil ha negative konsekvenser for det biologiske mangfoldet, som må bekoste kunnskapsinnhenting og gjøre eventuelle avbøtende eller kompenserende tiltak hvis dette er aktuelt. Tiltakshaver må gjørere tiltak for å hinder spredning av den svartlistede arten Rødhyll som står med spredte individer langs veien inn i planområdet. 12 (miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder) Denne paragrafen skal sikre at tradisjonell utnyttelse av naturen med positiv samfunnsnytte ikke blir hindret av hensynet til biologisk mangfold. I dette tilfellet er det ikke noe til hinder for at tradisjonell bruk av naturen kan fortsette. Anbefalinger: De store ospetrærne i planområdet bør skånes ved en videre utbygging. Det må gjøres tiltak som hinder spredning av den svartlistede arten Rødhyll. Simen Storøy Rådgiver plan og miljø, Sweco Norge 12(12)