RAPPORT REGULERINGSPLAN FOR ADKOMSTVEG TINNHOVD RAPPORT FOR BIOLOGISK MANGFOLD. Klengstul veilag Biologisk mangfold Tinnhovd. Prosjektnummer:

Transkript

1 RAPPORT REGULERINGSPLAN FOR ADKOMSTVEG TINNHOVD RAPPORT FOR BIOLOGISK MANGFOLD Kunde: Prosjekt: Klengstul veilag Biologisk mangfold Tinnhovd Prosjektnummer:

2 Sammendrag: Denne rapporten er en del av det faglige grunnlaget til reguleringsplan for adkomstveg til eksisterende hyttefelt ved Tinnhovd, Flesberg kommune i Buskerud. Rapporten oppsummerer kjent kunnskap om biologisk mangfold i og nært planområdet. Det er gjort en del registreringer i nærområdene tidligere. I tillegg er det gjennomført en befaring med fokus på verdisetting og ivaretakelse av biologisk mangfold under planarbeidet og anleggsgjennomføringen. Naturen i planområdet har generelt lav til middels verdi for biologisk mangfold. Det er punktlokalitetene de gamle furugaddene representerer og nærheten til naturreservat som trekker verdien opp. Nylige inngrep under legging av kabel reduserer verdien noe på kort sikt. Rapporten gir følgende anbefalinger: Alle furugadder i planområdet må få stå urørt. De bør ha en beskyttelsessone på minst 5 m radius. Tiltakshaver anbefales å ta vare på store gamle furutrær, slik at nye furugadder kan dannes med tiden. Der det er mulig anbefales det at utbygger legger nye «hytteveier» langs den nyetablerte kabeltrasèen. Totalt sett vurderes tiltaket å ha middels negative konsekvenser for biologisk mangfold. Rapporteringsstatus: Endelig Oversendelse for kommentar Utkast Utarbeidet av: Sign.: Gunnar Sandvik Kontrollert av: Sign.: Kjersti Misfjord Prosjektleder: Gunnar Sandvik Prosjekteier: Alexander Stettin Revisjonshistorikk: Modifisert anbefaling om å legge ny veg i eksisterende kabeltrase Rapport utkast til kunde GS KM Rev. Dato Beskrivelse Utarbeidet av Kontrollert av GS S w e co Vekanvegen 10 NO-3840 Seljord, Norge Telefon S we c o No r g e A S Hovedkontor: Oslo G u nna r Al ber t Sa nd vi k Seniorrådgiver II/Dr.Ing. Miljø Mobil gunnar.sandvik@sweco.no

3 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn Uttalelsene til planoppstarten Planområdet Berggrunn og løsmasser Tidligere registreringer av naturverdier i influensområdet Registreringer i offentlig tilgjengelige databaser Utvalgte naturtyper Viktige naturtyper Verneområder etter Naturvernloven Inngrepsfrie naturområder (INON) Kulturlandskap Verneplan for vassdrag Arter av nasjonal forvaltningsinteresse Rødlistearter Fremmede arter Befaring i planområdet Vegetasjonen i planområdet Rødlistearter Fremmede uønskede arter Inngrep Dyreliv i planområdet Pattedyr Fugl Verdivurdering Vurdering etter naturmangfoldloven Anbefalinger/avbøtende tiltak RAPPORT SIDE 3 AV 18

4 1 Bakgrunn Klengstul veilag har fått utarbeidet denne rapporten for å avklare hvilke biologiske verdier som finnes innenfor planområdet generelt og spesielt langs traseene for planlagte veier til hyttene. Formålet med planarbeidet er å regulere veier til eksisterende hyttebebyggelse. Rapporten gir først generell informasjon om planområdet og en sammenstilling av eksisterende kunnskap om naturmangfoldet i planområdet. Deretter presenteres egne supplerende undersøkelser. Siste del av rapporten gir en generell vurdering av verdiene i planområdet etter saksbehandlingskravene i Naturmangfoldloven. Vurderingen er basert på offentlig tilgjengelige kart og dataregistrer sammenholdt med egen befaring i planområdet den Figur 1. Avgrensingen av planområdet med de planlagte veiene tegnet inn. Kilde: 1.1 Uttalelsene til planoppstarten Ved varsling om oppstart av planarbeidet ga Fylkesmannen i Buskerud denne uttalelsen som er relevant for utredningstemaet naturmangfold: «Eventuelle områder av verdi for friluftsliv, landskap og biologisk mangfold må innarbeides i planen som en del av grønt-strukturen. Alle vassdrag (bekker og tjern) og åpne myrområder i planområdet må identifiseres og merkes av på plankartet. Vi ber utarbeidelsen av plan innarbeide de nye føringene for bevaring av myr i skogområder, jf. Meld. St. 14 ( ) Natur for livet. Videre ber vi kommunen vurdere hvorvidt eksisterende RAPPORT SIDE 4 AV 18

5 kunnskap om naturmangfold er godt nok. Vi viser til at det ikke er utarbeidet reguleringsplan for området tidligere. Som en del av utarbeidelsen av planforslaget må det redegjøres for hvordan de miljørettslige prinsippene for offentlig beslutningstaking i 8-12 i naturmangfoldloven er vurdert og fulgt opp». 2 Planområdet Planområdet ligger på grensen mellom boreal og alpin sone (Moen 1998) på en sørøstlig eksponert åsrygg rett øst for Blefjell. Vegetasjonen er dominert av næringsfattig barskog med dominans av furu og innimellom terrengdekkende fattigmyrer. Tilkomsten til planområdet går via skogsbilveg fra fylkesveg 98 ved Blia, i Flesberg kommune. 2.1 Berggrunn og løsmasser Figur 2. Berggrunnen i planområdet er ensartet, bestående av blefjellkvartsitt. Kilde: NGU.no Berggrunnen i planområdet består av Blefjellkvartsitt som er en bergart av kvartsitt til metasandstein (NGU). Dette er en bergart som frigjør lite næring, noe som også viser seg i lite næringskrevende plantearter innenfor planområdet. RAPPORT SIDE 5 AV 18

6 Figur 3. Løsmassene i planområdet. Kilde: NGU.no Løsmassene i planområdet er ifølge NGU i betydelig grad torv og myr med mektigheter over 0,5 meter (de brune områdene). De lyst grønne områdene har grunne moreneavsetninger med hyppige fjellblotninger. Tykkelsen på avsetningene er normalt mindre enn 0,5 m. De rosa områdene har nesten ikke løsmasser og minst 50% av arealet er fjell i dagen. 3 Tidligere registreringer av naturverdier i influensområdet Det er ikke funnet tidligere registreringer innenfor planområdet, men det ligger et nyopprettet naturreservat, Langåsen, rett utenfor plangrensen. I tillegg foreligger det tre registreringer av viktige naturtyper i Naturbase (Miljødirektoratet). Disse er lokalisert så nær planområdet at de har relevans i forhold til hvilke naturverdier som potensielt også kan finnes innenfor planområdet. 3.1 Registreringer i offentlig tilgjengelige databaser Utvalgte naturtyper Det er ikke registrert utvalgte naturtyper innenfor influensområdet (Naturbase) Viktige naturtyper Det ligger tre viktige naturtypelokaliteter innenfor influensområdet til reguleringsplanen (naturbase). RAPPORT SIDE 6 AV 18

7 Langåsen rasmark Svartkulp Langåsen Figur 4. Registrerte viktige naturtyper nær planområdet. Kilde: Naturbase.no Naturbase ID BN Langåsen (gammel barskog) «Lokaliteten strekker seg fra Tinnhovd og mot kommunegrensa til Rollag moh. Hele lokaliteten er østvendt, svært bratt og ufremkommelig. De bratteste delene er naturskog/urskog. I de nedre deler, i overgangen mot myr og skrinnere mark, er det et rikere mangfold. Her finnes det bl.a. småtveblad, en orkidè som krever mer næringsrik mark. Det som gjør lokaliteten så spesiell er innslaget av varmekjære løvtrær som ask og alm på 700 moh. Her er det også naturskogpreget, med blanding av unge og gamle/døde trær. Lokaliteten i sin helhet er også viktig som viltbiotop. Det ble registrert utstrakt beite av både elg og rådyr på urtevegeasjonen. Det var også tydelig at lokaliteten fungerer som en viltkorridor». Naturbase ID BN Langåsen rasmark (sørvendte berg og rasmarker) «Området er avgrenset av bergvegger mot vest og ei kjempeur mot nedenforliggende myrområde. Rasmarka har et større innslag av lauvtrær, også varmekjære som alm, med stedvis rein muldjord. Lokaliteten er botanisk rik og er preget av lang kontinuitet med mye død ved og fleraldret. Det er variasjon innen naturtypen. Det ble funnet blåveis, strutseving, tyrihjelm, myske, vendelrot, bringebær, alm, hegg, krattmjølke, markjordbær, hengeving og firblad. Hele Langåsen vurderes å kunne inneholde flere kontinuitetsarter av både sopp og lav. Hele området vurderes som svært viktig for det biologiske mangfoldet». Naturbase ID BN Svartkulp (gammel granskog) «Lokaliteten ligger rett nordvest for Kjørkjevatnet og ble funnet under feltarbeid av Dag Kjellevold våren Dette er en gammel granskoglokalitet med spredte, gamle furuer. Det er også små og spredte partier med småbjørk. Grana har store dimensjoner, rene "trollskogen". Det er bra med død ved, både stående og liggende. Lokaliteten har et naturskogpreg, men det finnes også spor etter hogst. Lokaliteten rammes inn av en flott bekk med fossefall og fjellskogen i vest. Skogbunnen er preget av blåbærmark ispedd med noe blokkmark. Dominerende arter er mjuk kråkefot, strutseving og bjønnekam. Gamle furugadder finnes spredt i hele lokaliteten. Flere av disse har tydelige merker etter tidligere branner og er virkelige historiske monumenter». RAPPORT SIDE 7 AV 18

8 3.1.3 Verneområder etter Naturvernloven Langåsen naturreservat Langåsen naturreservat er ifølge vernebestemmelsene et velavgrenset, litt større område med sammenhengende eldre til gammel skog uten nyere inngrep. Området ble vernet den «Formålet med naturreservatet er å bevare et område som representerer en bestemt type natur ved at det i stor grad består av gammel skog med forekomster av gammel naturskog og urskognære arealer, samt gammel granskog på god bonitet og sørvendte brattskrenter med edelløvskog og rik sørbergflora. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i best mulig tilstand, og eventuelt videreutvikle dem» (Lovdata, FOR ). Figur 5. Reguleringsplan for adkomstveg Tinnhovd ligger tett opp mot Langåsen naturreservat. Vernebestemmelsene oppgir at det går en traktorvei inn på vestsiden av Svartjenn og at det er noen felt med hytter like sør og vest for verneområdet. Dette anses ikke som trusler mot verneformålet, men som mulige påvirkningsfaktorer da dette er en kilde til menneskelig ferdsel inn i verneområdet Inngrepsfrie naturområder (INON) Tiltaket vil ikke ha påvirkning på INON områder (Miljødirektoratet). RAPPORT SIDE 8 AV 18

9 3.1.5 Kulturlandskap Det er ikke registrert viktige kulturlandskap innenfor influensområdet (naturbase). Befaringen viste at det fremdeles er mulig å se en viss kulturpåvirkning på vegetasjonen rundt Klengstulen, men denne antas ikke å bli nevneverdig påvirket av tiltaket Verneplan for vassdrag Planområdet ligger ikke innenfor verneplan for vassdrag (NVE, naturbase) Arter av nasjonal forvaltningsinteresse Villrein er en nasjonal ansvarsart. Alle tiltak som har potensiale for å gi negative konsekvenser for villrein bør derfor inngå i en vurdering av konsekvenser for biologisk mangfold. Det er ca 1,2 km i luftlinje mellom Klengstulen og grensen for villreinens leveområde. Figur 6. Grensen for villreinens leveområde markert med grå strek på vestsiden av Kyrkjevatnet Rødlistearter Rødlistearter er arter som på grunn av sin bestandsutvikling, eller naturlige sjeldenhet er sårbare for forstyrrelser i sine leve- og trekkeområder. Norsk rødliste fra 2015 (Artsdatabanken) er den gjeldende oversikten over hvilke arter som har bekymringsfullt lave bestander og dermed en økt risiko for ytterligere bestandsnedgang, eller i verste fall risiko for å bli helt utryddet. Ofte foreligger det få registreringer i artskart når avstanden til veier er stor, men i dette området er det gjort kartlegging i forbindelse med etablering av Langåsen naturreservat. Det er derfor mange registreringer i nærområdet. RAPPORT SIDE 9 AV 18

10 Figur 7. Uttrekksområde i Artskart for funn av rødlistede arter nyere enn år 2000 (artsdatabanken.no). Uttrekket fra Artsdatabanken er gjort i et noe større område enn selve planområdet, for å få et inntrykk av hvilke arter som kan være sannsynlig forekommende også innenfor plangrensen. Tabell 1 Registrerte rødlistede arter i uttrekksområdet (blått polygon i figur 7). Registreringene er sortert etter avtagende sårbarhet i tabellen. Det er bare ulvelav som er funnet innenfor planområdet. Gruppe Art Vitenskapelig navn Status i Norsk Rødliste 2015 Karplanter Alm Ulmus glabra Sårbar (VU) Lav Ulvelav Letharia vulpina Nær truet (NT) Lav Granseterlav Hypogymnia bitteri Nær truet (NT) Sopper Furuplett Chaetodermella luna Nær truet (NT) Fremmede arter Det er ikke registrert fremmede arter i, eller nær planområdet. 4 Befaring i planområdet Planområdet ble befart av økolog Gunnar Sandvik fra Sweco Norge AS den Oppdragsgiver ønsket at fokuset under befaringen skulle være på selve veitraseene. Den delen av planområdet som omfattes av vegbygging anses nå som godt undersøkt i forhold til terrestrisk biologisk mangfold. Nærheten til naturreservatet og registrerte funn i artskart nær planområdet tilsier et forhøyet potensiale for at slike kan finnes. Befaringen gir ikke grunnlag for å avskrive muligheten for at det kan forekomme ikke oppdagede rødlistearter eller viktige naturtyper der det ikke er gått. Det forutsettes derfor at eventuelle avvik fra den foreliggende planen følges opp med supplerende undersøkelser. RAPPORT SIDE 10 AV 18

11 Figur 8. Planområdet og de planlagte veiene markert med grå strek, samt sporlogg (rød linje) som viser hvor det ble gått under befaringen. Grønn trekant med svarte tall viser hvor det ble gjennomført forenklet ruteanalyse. Under befaringen ble det på enkelte steder gjennomført en nærmere undersøkelse av vegetasjonen, resultatene er samlet i tabellen under og danner grunnlaget for å dele inn vegetasjonen i ulike dominerende vegetasjonstyper. Tabell 2 Forenklet ruteanalyse. Arter (artsgrupper) som ble observert og kommentarer hentet fra feltnotater. Rutenr. korresponderer med nummereringen langs sporlogg i figur 8. Artslistene er ikke uttømmende. Rute nr. R1 R2 R3 Registrerte arter (kommentarer) Furu, gran, bjørk, blåbær, blokkebær, røsslyng, krekling, kvitlyng, furumose, sphagnum spp, molte Gran, furu, bjørk, blåbær, blokkebær, krekling, røsslyng, bjørnemose, furumose, tyttebær, sphagnum spp Furu, bjørk, gran, krekling, blokkebær, blåbær, tyttebær, islandslav, grå reinlav, furumose, sigdmose sp, RAPPORT SIDE 11 AV 18

12 R4 R5 R6 R7 R8 R9 Gran, bjørk, rogn, blåbær, gullris, skogstjerne, molte, skrubbær, stri kråkefot, tepperot, tyttebær, sphagnum spp (dom), bjørnemose (Myr) bjørk, gran, blokkebær, kvitbladlyng, blåbær, tranebær, bjønnskjegg, sphagnum spp (dom), bjørnemose Gran, bjørk, rogn, blokkebær, blåbær, krekling, røsslyng, tyttebær, smyle, furumose, sphagnum spp, lyngskjeggmose (Myr) bjørk, salix sp, røsslyng, bjønnskjegg, blokkebær, kvitlyng, krekling, sphagnum spp. Storvokste furu, bjørk, gran, salix sp, røsslyng, blokkebær, blåbær, krekling, tyttebær, molte, bjørnemose, torvmose (Myr) blåtopp, torvmyrull, bjønnskjegg, blokkebær, kvitlyng, krekling, innslag av tyttebær, røsslyng, sphagnum spp 4.1 Vegetasjonen i planområdet Vegetasjonen i planområdet er hovedsakelig bærlyngskog med dominans av relativt storvokst furu og gran, samt blokkebær og røsslyng som dominerende vegetasjon i feltsjiktet. Vegetasjonstypen ligger nær opptil Røsslyng-blokkebærfuruskog (NINA temahefte 12, Fremstad 1997). Denne vegetasjonstypen har lave krav til næringstilgang og med relativt fuktig til våt jord. Skogsvegetasjonen danner mosaikk med fattig, dels terrengdekkende myr Rødlistearter Figur 9. Typisk utsnitt av vegetasjonen i planområdet. På de tørrere områdene som koller og rygger er det skog, mens det er myrkledte områder der fuktigheten i bakken blir høy nok. De mest sannsynlige rødlisteartene i en naturtype som denne er trolig lavarter som krever lang kontinuitet. Det ble derfor søkt spesielt etter gamle trær. Det ble funnet 3-4 gamle furugadder som alle hadde rødlistearten ulvelav i varierende mengde. Denne lavarten ble ikke funnet på andre trær RAPPORT SIDE 12 AV 18

13 i planområdet. Det ble heller ikke funnet andre plantearter med rødlistestatus, men det kan ikke utelukkes at det er andre kontinuitetskrevende lavarter på de samme furugaddene der det ble funnet ulvelav. Utover disse eldgamle furuene ble det heller ikke funnet andre spesielt gamle trær. Figur 10. Stor gammel furugadd overvokst med rødlistearten ulvelav nær toppen. Figurene til høyre viser hvor i planområdet furugaddene står. 4.2 Fremmede uønskede arter Det ble ikke registrert fremmede arter i planområdet. 4.3 Inngrep I forbindelse med nedgravning av El-kabler har det blitt gjort betydelige inngrep i vegetasjonen i store deler av planområdet. Kabelgrøftene følger i stor grad tilnærmet samme trase som de planlagte veiene, selv om det også er en del avvik enkelte steder. RAPPORT SIDE 13 AV 18

14 Figur 11. Kabeltrase gjennom planområdet følger stort sett samme «korridor» som planlagt vei. 4.4 Dyreliv i planområdet Det foreligger kun registreringer av trivielt dyreliv fra planområdet. Under befaringen ble det søkt etter spor og sportegn i tillegg til at det ble gjort noen få direkte observasjoner Pattedyr Det ble ikke gjort direkte observasjoner av pattedyr under befaringen, men ferske spor etter elg ble observert på tvers av veien rett ovenfor Klengstul. Figur 12. Ferske spor etter elg. RAPPORT SIDE 14 AV 18

15 4.5 Fugl Mye spettehull og en del spettsmeiser (flaggspett) viser at området har verdi for hulerugende fugl. Under befaringen ble de ordinære artene granmeis, gråtrost, storfugl (røy), ravn, toppmeis, kjøttmeis og måltrost observert. Figur 13. Gammel furugadd med mye spor etter hakkespetter. RAPPORT SIDE 15 AV 18

16 5 Verdivurdering Naturen i planområdet har generelt lav til middels verdi for biologisk mangfold. Det er punktlokalitetene de gamle furugaddene representerer og nærheten til naturreservatet som trekker verdien opp. Nye inngrep under legging av kabel reduserer verdien noe på kort sikt. 5.1 Vurdering etter naturmangfoldloven Naturmangfoldloven stiller en del generelle krav til forvaltingen av biologisk mangfold i Norge: 7.(prinsipper for offentlig beslutningstaking i 8 til 12) Prinsippene i 8 til 12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, herunder når et forvaltningsorgan tildeler tilskudd, og ved forvaltning av fast eiendom. Vurderingen etter første punktum skal fremgå av beslutningen. 8.(kunnskapsgrunnlaget) Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Myndighetene skal videre legge vekt på kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen, herunder slik samisk bruk, og som kan bidra til bærekraftig bruk og vern av naturmangfoldet. 9.(føre-var-prinsippet) Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak 10.(økosystemtilnærming og samlet belastning) En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. 11.(kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver) Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. 12.(miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder) For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater Under er det gjort en vurdering av tiltaket i forhold til nmf 8-12: Kunnskapsgrunnlaget ( 8) I forbindelse med etableringen av Langåsen naturreservat er det gjort grundige registreringer av biologisk mangfold i nærområdene. Det er de større sammenhengende og relativt uberørte skogsområdene som er hovedbegrunnelsen for vernet. Slik sett er det naturlig at planområdet er holdt utenfor vernet da det er utbygd i betydelig grad. Planområdet må likevel antas å ha vært grundig vurdert under arbeidet med å avgrense naturreservatet. Potensialet for å finne ukjente verdier for biologisk mangfold vurderes derfor som forholdsvis lavt, men nærheten til naturreservatet gir likevel et visst potensiale for ukjente RAPPORT SIDE 16 AV 18

17 naturverdier. Kunnskapsgrunnlaget vurderes likevel som godt nok i forhold til den planlagte utbyggingen. Føre-var-prinsippet ( 9) Dersom kunnskapsgrunnlaget er faglig svakt eller andre usikkerhetsmomenter gjør vurderingen usikker, skal det etter føre-var prinsippet legges en spesielt restriktiv holdning til grunn. En utbygging i nærheten av naturreservatet medfører noe risiko for negative konsekvenser for dette. For eksempel vil veier helt frem til grensen av naturreservatet sannsynligvis bidra til noe økt ferdsel, på grunn av bedret tilgjengelighet. Risiko for spredning av uønskede arter inn i reservatet med flytting av jordmasser og teknisk utstyr, er også noe økt. Føre var prinsippet vurderes derfor som relevant da konsekvenser av disse økte risikoene er ukjent. Økosystem tilnærming og samlet belastning ( 10) Formålet med 10 i naturmangfoldloven er å sikre at den enkelte lokalitet med verdi for biologisk mangfold blir vurdert ut fra en større og mer helhetlig sammenheng. Ett av formålene er å unngå «bit for bit» nedbygging av norsk natur. Alle nye arealbeslag bidrar negativt i forhold til biologisk mangfold, men de kjente naturverdiene som berøres er generelt typiske for området. Unntaket er de gamle furugaddene som har høy verdi for biologisk mangfold. De har trolig en viktig funksjon som «punkt forekomster» med høy kontinuitet og som sammen med tilsvarende furugadder inne i naturreservatet utgjør det reelle leveområdet til denne rødlistearten. Slik sett vil ivaretakelse av disse furugaddene også kunne styrke muligheten for at populasjonen av ulvelav i naturreservatet opprettholdes. Det er heller ikke usannsynlig at andre kontinuitetskrevende lavarter vil nyte godt av at furugaddene får stå i fred. Hvis furugaddene fjernes vil de påvirke den samla belastningen for arten ulvelav og det er derfor viktig at furugaddene får stå. 11 (kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver) Paragrafen sier at det er den som ønsker å få utført et tiltak som kan eller vil ha negative konsekvenser for det biologiske mangfoldet, som må bekoste kunnskapsinnhenting og gjøre eventuelle avbøtende eller kompenserende tiltak hvis dette er aktuelt. Det anbefales at tiltakshaver får ansvar for å sørge for at alle furugadder, særlig de med ulvelav, innenfor planområdet får beskyttelse mot alle typer inngrep. Det foreslås også at tiltakshaver får ansvar for å bære eventuelle tilleggskostnader ved at nye «hytteveier» i størst mulig grad må følge de eksisterende naturinngrepene som ble gjort under kabelnedleggingen. Å samle naturinngrep er et effektivt middel for å redusere tap av biologisk mangfold. 12 (miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder) Denne paragrafen skal sikre at tradisjonell utnyttelse av naturen med positiv samfunnsnytte ikke blir hindret av hensynet til biologisk mangfold. I dette tilfellet er det ikke noe til hinder for at tradisjonell bruk av naturen kan fortsette med unntak av at furugaddene må få stå urørt. RAPPORT SIDE 17 AV 18

18 5.2 Anbefalinger/avbøtende tiltak Følgene avbøtende tiltak bør gjennomføres for å redusere negativ påvirkning på naturmangfoldet: Alle furugadder i planområdet må få stå urørt. De bør ha en beskyttelsessone på minst 5 m radius. Disse markeres (med f.eks gjerde) før anleggsstart. Tiltakshaver anbefales å ta vare på store gamle furutrær, slik at nye furugadder kan dannes med tiden. Der det er mulig anbefales det at utbygger legger nye «hytteveier» langs den nyetablerte kabeltrasèen. RAPPORT SIDE 18 AV 18