Møteinnkalling. Kommunestyret

Transkript

1 Møteinnkalling Kommunestyret Møtetid: kl 14:00 Møtestad: Kommunestyresalen Medlemer som ikkje kan møta, må melda frå til Kundetorget tlf eller e-post: Varamedlemer møter berre etter nærare avtale. Stord, Liv Kari Eskeland ordførar Marit Annie Åkra møtesekretær SAKER TIL HANDSAMING GK 2/10 Gokjenning av innkalling, sakliste og møteprotokoll frå RS 4/10 Referatsaker Kontrollutvalet møteprotokoll RS 5/10 Protokoll frå styremøte i Stord vatn og avlaup KF RS 6/10 Møteprotokoll frå styremøte i Stord kommunale eigedom KF RS 7/10 Møteprotokoll frå Rådet for funksjonshemma RS 8/10 Møteprotokoll frå eldrerådet RS 9/10 RS 10/10 RS 11/10 RS 12/10 RS 13/10 RS 14/10 Lovlegkontroll - Stord - kommunestyrevedtak sak 46/10 - sal av utleigebygget på Sunnhordlandskaien Styret i Stord kommunale eigedom KF: Revidert budsjett for Stord kommunale eigedom KF Utgreiing om Stord kommune si driftsstøtte til fysioterapeutar Uttale til budsjett - Opprusting av helsesportløypa i Prestegardsskogen Uttale til budsjettet for Dagtilbod for funksjonshemma born Kommentar til budsjett og økonomiplan frå Stord Idrettsråd RS 15/10 Røde Kors Flyktningguide - utelatt til budsjett for 2011 RS 16/10 Invitasjon til synfaring på Stord ungdomsskule side

2 PS 71/10 Politiske saker Vurdering av om elevar ved Litlabø skule kan overførast til andre barneskular frå skuleåret 2011/2012 PS 72/10 ÅRSBUDSJETT 2011, ØKONOMIPLAN PS 73/10 ÅRSBUDSJETT 2011, ØKONOMIPLAN STORD HAMNESTELL 16 PS 74/10 Kommunestyre- og fylkestingsvalet fastsetjing av valdag 18 PS 75/10 Organisering av krisesenterdrift 20 PS 76/10 Strategidokument "Sunnhordland interkommunale miljøverk (SIM) i framtida" - fråsegn Interpellasjon og spørsmål IS 1/10 Spørsmål til Kommunestyret frå Astrid Larsen, V side 2 av 30

3 GK 2/10 Gokjenning av innkalling, sakliste og møteprotokoll frå side 3 av 30

4 Arkivref: 2010/ /2010 Saksh.: Mari Espeland Saksframlegg Saksnr Utval Møtedato 21/10 Komité for oppvekst og utdanning /10 Kommunestyret VURDERING AV OM ELEVAR VED LITLABØ SKULE KAN OVERFØRAST TIL ANDRE BARNESKULAR FRÅ SKULEÅRET 2011/2012 Innstilling Komité for oppvekst og utdanning innstiller overfor kommunestyret å oppretthalda drifta av Litlabø skule. Saksprotokoll i Komité for oppvekst og utdanning Handsaming Vedteke med 5 røyster (Inger Lill Åsheim, FRP, Jan Leivestad, AP, Katrin I. Ankervold, AP, Nils Magne Blålid, SV og Jakob Bjelland SP). Mindretalet røysta for Dag Vidar V. Nordhus (H) sitt framlegg. * * * Katrin I. Ankervold (AP) la fram framlegg til innstilling, slik det ligg føre. * * * Dag Vidar V. Nordhus (H) la fram følgjande framlegg til innstilling: Komité for oppvekst og utdanning innstiller overfor kommunestyret å leggja ned Litlabø skule frå skuleåret 2011/2012. Elevar ved skulen vert overført andre barneskular. * * * Nils Magne Blålid (SV) sitt framlegg fekk 1 røyst (Nils Magne Blålid, SV) og falt. * * * Nils Magne Blålid (SV) la fram følgjande framlegg til innstilling: Litlabø skule skal oppretthaldast og vidareutviklast i samsvar med skulebruksplanen. side 4 av 30

5 Rådmannen, Vedlegg: Utgreiing. Vurdering av om elevar ved Litlabø skule kan overførast til andre barneskular frå skuleåret 2011/2012. Bakgrunn / faktiske opplysningar Rådmannen viser til forslag til budsjett lagt fram den , der det står fylgjande i kommentarane: Rådmannen har etter oppdrag frå kommunestyret greidd ut pedagogiske og økonomiske konsekvensar, samt andre vesentlege moment, av å overføra elevar frå Litlabø skule til andre barneskular frå skuleåret Utgreiinga, som viser innsparingar på anslagsvis 3 mill i 2011 (heilårsverknad 6.5 mill), vert lagt fram for komiteen sitt møte i oktober Ein legg til grunn at det vert gjennomført ei politisk vurdering før ein tek stilling til ev.nedlegging frå og med hausten 2011, m.a i høve til korleis ein ser for seg den vidare bustadutbygginga i kommunen. I budsjettforslaget frå rådmannen er det såleis ikkje gjort endringar i drifta av Litlabø skule. Rådmannen viser til budsjettdokumentet og legg utgreiinga om Litlabø skule fram til politisk handsaming utan framlegg til innstilling. Framlegg til instilling Komité for oppvekst og utdanning innstiller overfor kommunestyret å : side 5 av 30

6 Arkivref: 2010/ /2010 Saksh.: Hege Etterlid Saksframlegg Saksnr Utval Møtedato 43/10 Formannskapet /10 Kommunestyret ÅRSBUDSJETT 2011, ØKONOMIPLAN Innstilling: 1. Kommunestyret vedtek budsjett og økonomiplan for åra med desse endringane på drift og investeringar: Netto ramme Korreksjoner-tekst Rekneskap 2009 Rev.budsj Forslag 2011 Forslag 2012 Forslag 2013 Skatt Ramme Generelle/andre innt Sum innt Forslag 2014 Redusert sjukefråvær -200 Krav til effektivisering Planarbeid Løyving kyrkja Administrative tenester 1) MVA komp avsett til investering Mva kompensasjon Sum Formannskap Grunnskule Ramme komite Etterutdanning/kompetanseheving Barnehage Barnevern Sos./føreb Kulturskulen nye plasser i kulturskulen Sum OOU side 6 av 30

7 Legeteneste Stord sjukeheim Knutsaåsen omsorgsenter Aktivitet/rehab Heimebas.ten Habilitering Sosial og førebyggj Fysioterapi stilling Havna kontaktsenter Tilskot til ledsagere NAV kommune Kundetorg drift Kundetorg fordeling Kundetorg fordeling Finansiering Havna/ledsagere Sum RHO Kultur RBO Veg, park, grønt 2) (VA) 2) Brann/feiing Næring/landbruk Reiseliv Museum - ny stilling SUM NMK Sum driftsutg Finans Stord Ungdomsskule Investering RHO Kykjeleg fellesråd SUM FINANS Kalkulatorisk rente og avdrag SVA Eigaruttak Ske KF Innkjøpskontor 3 Underskot som skal dekkast inn NETTO DRIFTSRESULTAT Overført til investeringar Auka E/K investeringar Bruk av bundne fond Meir/mindreforbruk side 7 av 30

8 Endring investeringar Rammeområde/ ansvar Budsjett Investeringsobjekt Skule 2220 Stord u-skule Helse og sosial Nye institusjonasplassar (16+36) Kyrkje 3900 Rehabilitering Stord kyrkje Kommunestyret vedtek budsjett for Stord kommunale kino slik det ligg føre. 3. Kommunestyret vedtek å ta opp kr i lån i 2011 som serielån. Låneopptaket er fordelt slik: Startlån til vidare utlån kr Lån til investering i vatn og avlaup kr Andre lån kr Lånegjelda skal nedbetalast med minimumsavdrag. 4. Kommunestyret vedtek å oppretthalda gjeldande trekkrett i Nordea med inntil 25 mill kr. Rådmannen får fullmakt til å disponera trekkretten. 5. Skatteøre vert sett lik maksimal sats i samsvar med Stortinget sitt vedtak om kommunalt skatteøre. 6. Kommunestyret vedtek satsar for gebyr og avgifter med verknad frå 1. januar 2011 slik det går fram av eige hefte Betalingssatsar for Stord kommune. Dette gjeld for: - Avgift for feiing og brannsyn - Avgifter for vatn, avlaup, renovasjon og slamtøming - Reguleringsgebyr - Gebyr for delingssøknader - Oppmålingsgebyr - Gebyr for byggjesak og tekniske installasjonar 7. Stord kommune vil i 2011 busetja 10 flyktningar. Familiesameiningar kjem i tillegg. Ordninga med flyktningeguide opphøyrer frå og med Nivået på satsar for økonomisk sosialhjelp i 2010 skal vidareførast i Stord kommune løyver følgjande næringstilskot i 2011: - SNU AS, kr Atheno, prosjekt Ungt entreprenørskap, kr Prosjektet Liv og Lyst, Huglo, kr Business Region Bergen, driftstilskot, kr Hordaland olje og gass, driftstilskot, kr Haukelivegen AS, driftstilskot, kr Samarbeidsrådet for Sunnhordland, kr til reiselivssatsing 10. Kommunestyret sluttar seg til budsjettframlegget frå Stord vatn og avlaup KF slik det ligg føre. 11. Kommunestyret vedtek at internhusleiga til Stord kommunale eigedom KF for 2011 skal vera kr Kommunestyret vedtek samstundes eit eigaruttak frå føretaket på kr Med bakgrunn i K-sak 77/09 pkt 17.1 og notat frå arbeidsgruppa vedrørande etablering av Eldresenter i Stord kommune datert den 11. Nov 2010, ber kommunestyret rådmannen legge fram side 8 av 30

9 sak for framtidig bruk av Turnhallen. Saka skal vera klar til budsjettrevisjonen i mai 2011 og må synleggjera investeringsbehov, totale drifts kostnadar og eventuelle forslag til andre leigetakarar i eit ny oppussa bygg. 13. Prosjekt nybygg/rehabilitering av Stord ungdomsskule går vidare slik det er vedteke i Komité for oppvekst og utdanning. 14. Kommunestyret vedtek at avgjerd om investering i nye areal ved Langeland skule må avventa revisjon av kommuneplanen. 15. Kommunestyret vedtek at det umiddelbart vert sett i gong utgreiing om korleis skaffa nye undervisningslokale til erstatning for paviljong ved Hystad skule. Det skal vurderast omdefinering av eksisterande bygningsmasse i høve nye areal som er bygd ut i Nordbygdo. 16. Kommunestyret ber om at Sunnhordland interkommunale barnevern greiar ut organisering og økonomiske konsekvensar av ei bakvaktordning. Sak blir lagt fram før revidering av budsjett Kulturskulen får godkjenning til å oppretta 104 nye elevplassar innan dans, teater, song, visuelle kunstfag og gitar i løpet av Saksprotokoll i Formannskapet Handsaming Tilrådd med 5 mot 4 røyster(katrin Ankervold (Ap), Henny F. Berger (Ap), Nils Magne Blålid (Sv) og Sigbjørn Framnes (Frp)) Mindretalet røysta for eigne framlegg. ******** H, Krf, V, Sp og D kom med framlegg til endringar i årsbudsjett 2011 og økonomiplan og pkt 12 17, slik det ligg føre i innstillinga Stord Arbeiderparti: budsjett 2011: ******** Investering 1. Nytt golv i nyhall på Vikahaugen, rehabilitering av garderober/dusj i gamlehallen, Investere ,- på Prestegardskogen, og sette av til hallprosjekt i Sagvåg/Litlabø-området. (Omprioritere midler satt av til kommunestyresalen). 2. Betre eldreomsorga for 3,4 mill (dersom eldremilliarden vert overført til 2011)* side 9 av 30

10 1. Tildele til lag og organisasjoner Tillføre ei ½ -stilling ved biblioteket Spleiselaget for å få ei stilling ved museet Fleire omsorgsplasser ved Rehabiliterings-senteret. Ta delar av midlane i kundetorget * Auka opningstilbodet på Hamna kontaktsenter Innkjøp av barnebøker/og gode lettles bøker på nynorsk Ingen avgiftsauke i VA Redusere delingstalet i klassene(redusere klassestørrelse) (bruke elevfaktoren(600), reduksjon av paragraftime tildeling * 9. Auke innkjøp av skulebøker/konkretiseringsmateriell Ny heimel for fysioterapeut(halvårsverknad) Falturiltufestivalen Bygdebøker Reiselivv/Samarbeidsrådet Legg inn ein reserve på 3 mill som buffer dersom ein ikkje makter å hente inn det akkumulerte underskotet over 2010-rekneskapet 15. Legge inn på beredskapsfond Gjennomføre ei tildeling av driftsnivå på 2010-nivå også for foretaka -får kun dekket underskottet som kjem av strømforbruket Effektivisering i samband med samla eining for heimebaserte tenester Kurse leiarane i kommunen i personalhandtering. Dette vil medføre redusert sjukefravær Redusere disposisjonsfondet til formannskap Omdisponere midler innen barnevernet - ei styrking av vaktordninga vil redusere sjukefraværet samt ei styrking av tenesta med ei stilling vert kanalisert inn mot heildøgnsvakt Avdrag på lån *Ikkje ferdig utrekna. side 10 av 30

11 Stord Frp sitt framlegg til budsjett for 2011 og økonomiplan for Beskrivelse Reduksjon Styrking Fjerne betalte lunsjpausar som ikkje er tariffesta ca. 500 årsverk har ikkje tariffesta betalte matpausar. Dette utgjer ca. 20 årsverk. Innsparing av 4 stillingar pr. år. Konkurranseutsetja Sjukeheim, omsorg, heimehjelp Berekna 10 % innsparing sjukeheim, omsorgsplasser * Berekna 20 % innsparing heimehjelptenester * *Isparinga er rekna ut med 1/2 års effekt første driftsår Konkurranseutsetjing av kommunale barnehagar Berekna 15 % innsparing i tråd med gjeldande praksis* * Innsparinga er rekna ut med 1/2 års effekt første driftsår Konkurranseutsetjing av deler av IT-tenesta Optimalisering av drifta medrekna stillingsreduksjon Ekstern lagring (backup) samt innleige av personell til service/vedlikehald Optimalisering av Stord Brannstell Optimalisering innbefattar samanslåing med andre einingar Nedlegging av brannstasjonen i Sagvåg må sjåast i samanheng med døgnkassanering ved Stord Brannstasjon 46 ekstra sjukeheimsplasser Berekna ut frå igangsetjing 2 halvår 40 ekstra brukarplasser heimahjelp Berekna ut frå igangsetjing 2 halvår Opning av Rehab-senteret Konkurranseutsetjing av vidare drift av Rehab-senteret Døgnkassanering ved Stord Brannstasjon Med døgnkassanering vil utrykkningstida tilfredstillea krav til Buneset Eldresenter i Sagvåg Styrking av Idrett og kultur ,3 mill går til styrking av drift til idrettsanlegg 0,7 mill fordelas av NMK komiteen Leiarutvikling God leiing gir resultat Satsing på reiseliv (Samarbeidsrådet) Havna kontaktsenter Stordfest Kykjeleg Fellesråd Kirkens Bymisjon Summering Styrking av budsjett side 11 av 30

12 Verbalframlegg: Konkurranseutsetjing av sjukeheim Kommunestyret ber rådmann/ administrasjon innhenta naudsynte opplysningar om konkurranseutsetjing av drifta av sjukeheim for å fremje konkrete forslag om ein tidsplan og prosess for konkurranseutsetjing av Stord kommune sine sjukeheimar. Konkurranseutsetjing av kommunale barnehagar Kommunestyret ber rådmann/ administrasjon innhenta naudsynte opplysningar om konkurranseutsetjing av drifta av kommunale barnehagar for å fremje konkrete forslag om ein tidsplan og prosess for konkurranseutsetjing av Stord kommune sine barnehagar. Fritt brukarval for brukarar av heimehjelpstenesta Kommunestyret ber rådmann/ administrasjon innhenta naudsynte opplysningar om fritt brukarval for brukarar av heimehjelpstenesta og øvrige personlege tenester,og så fremje konkrete forslag om ein tidsplan og ein prosess for innføring av fritt brukarval i Stord kommune. Fritt brukarval for brukarar av heimesjukepleiartenesta Kommunestyret ber rådmann/ administrasjon innhenta naudsynte opplysningar om fritt brukarval for brukarar av heimesjukepleietenestar, og så fremje forslag om en tidsplan og prosess for innføring av fritt brukarval i Stord kommune. Effektivisering av kulturskulen Kommunestyret ber rådmann/ administrasjon sikre ei uviding av kulturskulendrifta gjennom ei optimalisering å kunne tilby fleire plasser til same kostnad, direkte ved at skulekorps/korps vert eit definert satsingsområde. Samlokalisering Kommunestyret ber rådmann/ administrasjon vurdere samlokalisering av Stord Ungdomskule, Leirvik Skule og eit kultursenter på Vikahaugane. Dette vi l gi Stord unike moglegheiter ved at kultur og idrett får eit felles sentrum. side 12 av 30

13 BUDSJETT STORD SV 2011 Drift Innvest Eiged.sal meirinntekt/mindre utg mindreinnt/meirutg Eigedomsskatt 25 mill kr Sal Fyrøya 0,1 mill kr 1 mill kr Buisness R.Bergen 0,117 mill kr Bustadar utv.hemma 2,4 mill kr 15 mill kr Utleigebustad Huglo 0,2 mill kr 2 mill kr Lys Langelandsvingen 0,5 mill kr Miljøvernleiar Auke lag og org Museumskonservator Mobilt lerret foran kinolerret 0,6 mill kr 1 mill kr 0,04 mill kr 0,2 mill kr bakvakt barnevern 0,3 mill kr auke vikar/delingstimar 1,5 mill kr Reduksjon SFO 1 mill kr Auke kulturskulen 0,75 mill kr Delingstal 25, 1.og2. kl 2 mill kr Rehabilitering skulebygg 2 mill kr 20 mill kr Helsefremming/førebygging 2 mill kr Hamna kontaktsenter 0,2 mill kr 50 % st universell utforming 0,3 mill kr Auke til omsorgsløn 1 mill kr 25,217 mill kr 15,49 mill kr 37,5 mill kr Årlege konferansar innan miljø, energi, miljøteknologi Årlege konferansar innan førebygging, helsefremming, universell utforming Gjenopprette Stord energi Litlabø oppvekstsenter inn på langtidsbudsjettet Minst 50 % av private bustadar skal byggast med universell utforming Rehabilitering av Stord ungdomsskule startast i 2012 Rehabilitering av Nysæter ungdomskule, Langeland- Hystad skule 2011 Etablering av forvaltningskontor Anna organisering av kommunale foretak Anna organisering av tjenestane til psykisk utviklingshemma side 13 av 30

14 Rådmannen si innstiling: 1. Kommunestyret vedtek budsjett og økonomiplan for åra med desse endringane 2. Kommunestyret vedtek budsjett for Stord kommunale kino slik det ligg føre. 3. Kommunestyret vedtek å ta opp kr i lån i 2011 som serielån. Låneopptaket er fordelt slik: Startlån til vidare utlån kr Lån til investering i vatn og avlaup kr Andre lån kr Lånegjelda skal nedbetalast med minimumsavdrag. 4. Kommunestyret vedtek å oppretthalda gjeldande trekkrett i Nordea med inntil 25 mill kr. Rådmannen får fullmakt til å disponera trekkretten. 5. Skatteøre vert sett lik maksimal sats i samsvar med Stortinget sitt vedtak om kommunalt skatteøre. 6. Kommunestyret vedtek satsar for gebyr og avgifter med verknad frå 1. januar 2011 slik det går fram av eige hefte Betalingssatsar for Stord kommune. Dette gjeld for: - Avgift for feiing og brannsyn - Avgifter for vatn, avlaup, renovasjon og slamtøming - Reguleringsgebyr - Gebyr for delingssøknader - Oppmålingsgebyr - Gebyr for byggjesak og tekniske installasjonar 7. Stord kommune vil i 2011 busettja 10 flyktningar. Familiesameiningar kjem i tillegg. Ordninga med flyktningeguide opphøyrer frå og med Nivået på satsar for økonomisk sosialhjelp i 2010 skal vidareførast i Stord kommune løyver følgjande næringstilskot i 2011: - SNU AS, kr Atheno, prosjekt Ungt entreprenørskap, kr Prosjektet Liv og Lyst, Huglo, kr Business Region Bergen, driftstilskot, kr Hordaland olje og gass, driftstilskot, kr Haukelivegen AS, driftstilskot, kr Søknad om midlar til reiselivssatsinga frå Samarbeidsrådet for Sunnhordland, kr , vert ikkje imøtekomen. 10. Kommunestyret sluttar seg til budsjettframlegget frå Stord vatn og avlaup KF slik det ligg føre. 11. Kommunestyret vedtek at internhusleiga til Stord kommunale eigedom KF for 2011 skal vera kr Kommunestyret vedtek samstundes eit eigaruttak frå føretaket på kr side 14 av 30

15 Rådmannen, Vedlegg Bakgrunn / faktiske opplysningar Rådmannen legg med dette fram budsjettet for 2011 og økonomiplan til handsaming. Budsjettet med kommentarar går fram av eigne vedlegg til saka. Framlegg til innstilling: 1. Kommunestyret vedtek budsjett og økonomiplan for åra med desse endringane 2. Kommunestyret vedtek budsjett for Stord kommunale kino slik det ligg føre. 3. Kommunestyret vedtek å ta opp kr i lån i 2011 som serielån. Låneopptaket er fordelt slik: Startlån til vidare utlån kr Lån til investering i vatn og avlaup kr Andre lån kr Lånegjelda skal nedbetalast med minimumsavdrag. 4. Kommunestyret vedtek å oppretthalda gjeldande trekkrett i Nordea med inntil 25 mill kr. Rådmannen får fullmakt til å disponera trekkretten. 5. Skatteøre vert sett lik maksimal sats i samsvar med Stortinget sitt vedtak om kommunalt skatteøre. 6. Kommunestyret vedtek satsar for gebyr og avgifter med verknad frå 1. januar 2011 slik det går fram av eige hefte Betalingssatsar for Stord kommune. Dette gjeld for: - Avgift for feiing og brannsyn - Avgifter for vatn, avlaup, renovasjon og slamtøming - Reguleringsgebyr - Gebyr for delingssøknader - Oppmålingsgebyr - Gebyr for byggjesak og tekniske installasjonar 7. Stord kommune vil i 2011 busettja 10 flyktningar. Familiesameiningar kjem i tillegg. Ordninga med flyktningeguide opphøyrer frå og med Nivået på satsar for økonomisk sosialhjelp i 2010 skal vidareførast i Stord kommune løyver følgjande næringstilskot i 2011: - SNU AS, kr Atheno, prosjekt Ungt entreprenørskap, kr Prosjektet Liv og Lyst, Huglo, kr Business Region Bergen, driftstilskot, kr Hordaland olje og gass, driftstilskot, kr Haukelivegen AS, driftstilskot, kr Søknad om midlar til reiselivssatsinga frå Samarbeidsrådet for Sunnhordland, kr , vert ikkje imøtekomen. 10. Kommunestyret sluttar seg til budsjettframlegget frå Stord vatn og avlaup KF slik det ligg føre. 11. Kommunestyret vedtek at internhusleiga til Stord kommunale eigedom KF for 2011 skal vera kr Kommunestyret vedtek samstundes eit eigaruttak frå føretaket på kr side 15 av 30

16 Arkivref: 2010/ /2010 Saksh.: Tor Langeland Saksframlegg Saksnr Utval Møtedato 54/10 Komité for næring, miljø og kultur /10 Kommunestyret ÅRSBUDSJETT 2011, ØKONOMIPLAN STORD HAMNESTELL Innstilling: Kommunestyret vedtek årsbudsjettet og økonomiplan for Stord Hamnestell slik det ligg føre/med desse endringane: Molo Huglo (investeringsbudsjett) Budsjett 2011: kr 1 mill. Budsjett Kr 4 mill. Låneopptak i 2011 og 2012 vert justert som følgje av endringane. Kommunestyret vedtek betalingssatsar i samsvar med rådmannen sitt forslag i vedlagte hefte. Saksprotokoll i Komité for næring, miljø og kultur Handsaming Samrøystes vedteke Komiteen la fram endringane i innstillinga. side 16 av 30

17 Rådmannen, Vedlegg Årsbudsjett 2011, økonomiplan med hamneavgifter for Bakgrunn / faktiske opplysningar Rådmannen legg med dette fram budsjettet for Stord Hamnestell. Budsjettet baserer seg på vidareføring av drifta til hamnestellet etter at Sunnhordlandskaien er seld. Budsjettet inneheld ei vidareføring av drifta av småbåthamna i regi av Stord Hamnestell. Ny hamne- og farvannslov av 17. April 2009 trer i kraft frå 1.januar Lova definerer klart kva som er statens og kva som er kommunes forvaltningsansvar og myndigheit. Framlegg til vedtak Kommunestyret vedtek årsbudsjettet og økonomiplan for Stord Hamnestell slik det ligg føre/med desse endringane: Kommunestyret vedtek betalingssatsar i samsvar med rådmannen sitt forslag i vedlagte hefte. side 17 av 30

18 Arkivref: 2010/ /2010 Saksh.: Marit Annie Åkra Saksframlegg Saksnr Utval Møtedato 46/10 Formannskapet /10 Kommunestyret KOMMUNESTYRE- OG FYLKESTINGSVALET FASTSETJING AV VALDAG Innstilling: Kommunestyret vedtek å ikkje halde val søndagen før den fastsette valdagen, måndag , i Stord kommune. Saksprotokoll i Formannskapet Handsaming Samrøystes tilrådd side 18 av 30

19 Rådmannen, Vedlegg Bakgrunn / faktisk opplysningar I Vallova 9 2 står det: (1) Kongen fastsetter før hvert valg valgdagen til en mandag. (2) Kommunestyret kan selv, med tilslutning fra minst 1/3 av medlemmene, vedta at det på ett eller flere steder i kommunen skal holdes valg også søndagen før den offisielle valgdagen. Vedtaket må treffes senest samtidig med budsjettet for det året valget skal holdes. I statsråd 16. april 2010 er valdagen for kommunestyrevalet og fylkestingsvalet 2011 fastsett til måndag 12. september I Stord kommune har det berre ein gong vore halde val på ein søndag. Det var ved stortings- og sametingsvalet i Då var det berre valting i Leirvik krins (Kulturhuset) med opningstid frå kl Tilbakemeldingane var at det ikkje var stor oppslutnad denne dagen, men det er ikkje ført møtebok frå denne eine dagen som bekreftar dette. Vurdering I Stord kommune har det ikkje vore tradisjon for å ha val på søndag, i tillegg til den offisielle valdagen. Som det går fram ovanfor har dette berre vore gjort ein gong. Erfaringa frå dette valet i 1997, er at frammøte på søndagen var særs lågt, og ved evalueringa etter valet, gav leiaren i røystestyret i Leirvik krins, klart uttrykk for at det ikkje er behov for å ha ope vallokalet i Kulturhuset denne dagen. Laurdagen før den offisielle valdagen får kommunen tilsendt avkryssingsmanntalet. Her er alle som har førehandsrøysta avkryssa. Det er dette manntalet som skal ut i alle valkretsane valdagen. Dersom ein vel å ha ope nokre vallokal på søndagen, må ein registrere alle som ikkje høyrer til i krinsen som framandrøyster (i eigne konvoluttar med personopplysningar). Desse må ein då etter at vallokala stenger kryssa av i krinsmanntalet, for å unngå at ein røyster fleire gonger. Dette er eit svært tidkrevjande arbeid. Stord har 6 valkrinsar med Huglo. Det er viktig at alle som ønskjer det får røysta. I staden for å ha søndagsval, vil rådmannen leggja til rette for at det vert fleire dagar med utvida opningstid under førehandsrøystinga, samt eit par laurdagar. Førehandsrøystinga tek til 10. august og varer til og med fredag 9. september. I tillegg til ordinær førehandsrøysting kjem tidleg røysting. Etter valforskrifta 24 a første ledd plikter valstyret å tilrettelegge for at velgere som henvender seg til kommunen i perioden 1. juli til 9. august får avgitt stemme. Dette var nytt ved stortingsvalet i Konklusjon Rådmannen vil rå til at det i Stord kommune ikkje vert halde søndagsval. Framlegg til innstilling: Kommunestyret vedtek å ikkje halde val søndagen før den fastsette valdagen, måndag , i Stord kommune. side 19 av 30

20 Arkivref: 2009/ /2010 Saksh.: Ikke fordelt til saksbehandler Saksframlegg Saksnr Utval Møtedato 18/10 Komité for rehabilitering, helse og omsorg /10 Kommunestyret ORGANISERING AV KRISESENTERDRIFT Instilling 1. Kommunestyret vedtar å stifte et interkommunalt selskap (IKS) for å drive krisesentervirksomheten på vegne av Stord kommune. Det tas sikte på oppstart 1. januar Eksisterende krisesenterorganisasjoner i Haugesund, Stord og Odda inviteres inn i samarbeidet. 3. Rådmannen fremmer forslag til første års finansiering i sammenheng med budsjettbehandlingen. 4. Kommunestyret godkjenner vedlagt forslag til selskapsavtale. Rådmennene i eierkommunene utgjør selskapets representantskap. Rådmannens stedfortreder oppnevnes som rådmannens varamedlem. Saksprotokoll i Komité for rehabilitering, helse og omsorg Handsaming Samrøystes tilrådd. side 20 av 30

21 Rådmannen, Vedlegg Selskapsavtale for Krisesenter vest IKS Kostnadsoversikt Bakgrunn / faktiske opplysningar Ny lov om kommunale krisesentertilbod (krisesenterlova) Stortinget vedtok i juni 2009 lov om kommunale krisesentertilbod. Loven trådte i kraft 1. Januar Formålet med loven er å sikre et helhetlig hjelpetilbud til kvinner, menn og barn som er utsatt for vold eller trusler om vold i nære relasjoner. Kommunenes ansvar Loven pålegger kommunene å sørge for et krisesentertilbud til personer utsatt for vold eller trusler om vold i nære relasjoner, som har behov for rådgivning eller et trygt og midlertidig botilbud. Kommunene pålegges også å samordne krisesentervirksomheten med andre deler av tjenesteapparatet. Krisesenteret har i all hovedsak vært et tilbud til kvinner og barn. Den nye loven gir kommunen plikt til å sørge for et krisesentertilbud til begge kjønn, og plikt til å tilpasse tilbudet i tråd med de behovene brukerne har. Loven konkretiserer at krisesentertilbudet skal gi brukerne støtte, veiledning og hjelp til å ta kontakt med andre deler av tjenesteapparatet og at tilbudet skal omfatte både døgnåpen telefonvakt, et botilbud, et dagtilbud og oppfølging i reetableringsfasen. Botilbudet til kvinner og menn skal være fysisk atskilt. Krisesentertilbudet skal, som i dag, være et lavterskeltilbud, slik at personer utsatt for vold eller trusler om vold i nære relasjoner kan henvende seg direkte, uten timeavtale eller henvisning. Det skal fortsatt være gratis, men det kan tas betaling for kostutgifter. Det er også utarbeidet en egen veileder hvor Staten oppfordrer kommunene til å utarbeide egne kommunale/interkommunale handlingsplaner mot vold i nære relasjoner og gir noen retningslinjer for hvordan en slik handlingsplan kan utarbeides. I tillegg gir loven kommunen ansvar for økonomisk drift, for internkontroll og for tilsyn av krisesenteret. Fylkesmannen skal føre tilsyn med at kommunene oppfyller de plikter en er pålagt i den nye loven. Krav til organisering Alle kommuner må nå ha et krisesentertilbud, men det står fritt opp til den enkelte kommune å bestemme hvordan tilbudet skal organiseres og hvordan driften skal være. Kommunen skal «sørgje for god kvalitet på tilbodet, mellom anna ved at dei tilsette har kompetanse til å ta vare på dei særskilte behova til brukarane» (krisesenterlova). Økonomiske konsekvenser I overgangsåret 2010 blir det ingen økonomiske konsekvenser for kommunen. Fra 2011 går imidlertid de statlige midlene til krisesentertilbudet (tidligere 80 prosent av driftsutgiftene) inn i rammetilskuddet til kommunene. Dette betyr at kommune i budsjettet for 2011 må utrede 100 prosent av kostnadene til drift av krisesenteret. Dette er imidlertid et resultat av ny lov om kommunale krisesentertilbud, og ikke av at man danner et interkommunalt selskap. side 21 av 30

22 Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har i høringsbrevet gitt uttrykk for at det i framtida vil være behov for å stille krav til fysisk sikring av krisesentrenes lokaler og kompetansekrav for de ansatte. Departementet har beregnet at de nye kravene til krisesentrene vil føre til økning av krisesentrenes driftsutgifter. Det foreligger ikke gode beregninger som viser hva den endelige kostnaden for kommunene blir i forhold til kravene i den nye loven, men flere krisesenter gir uttrykk for at driftskostnadene vil øke mer enn det departementet har lagt til grunn i overføringene i rammetilskuddet. I tillegg til ordinære tilskuddsmidler har vertskommunene i 2010 søkt om tilleggsbevilgning til nødvendige endringer for å tilpasse tilbudet til lovens krav. Videre er det mulig å søke om midler til å dekke ekstra kostnader knyttet til utredning og planlegging av det framtidige krisesentertilbudet. Modeller for framtidig organisering av krisesentrene Etter den nye loven kan kommunen selv drive krisesentertilbudet, etablere interkommunalt samarbeid eller kjøpe tjenestene av private aktører. Kommunen kan velge å lokalisere hele krisesentertilbudet på ett og samme sted, eller finne ulike lokaliserings- og organisasjonsløsninger for de ulike elementene i tilbudet. Det viktige er at kommunen organiserer krisesentertilbudet på en hensiktsmessig måte basert på voldsutsattes behov og øvrig tjenestetilbud i kommunen. Tjenestens art gjør det lite rasjonelt for hver enkelt kommune å bygge opp eget tilbud, men underbygger behovet for samarbeid mellom flere kommuner. Dette samarbeidet kan organiseres på ulike måter. En ser for seg fem mulige organisasjonsmodeller for krisesenterorganisasjonen - forening, vertskommune etter kommunelovens 28 a k, interkommunalt samarbeid etter kommunelovens 27, interkommunalt selskap eller aksjeselskap. Foreninger eierstyringen utøves gjennom årsmøtet som er foreningens høyeste organ. Årsmøtet godkjenner årsregnskap og velger styret. Kommunene har ingen direkte styrings- eller instruksjonsrett, men kan gjennom vedtekter sette skranker for virksomheten og bestemme hvilke saker som skal behandles av årsmøte og hvilke saker som skal behandles av styre. De fleste krisesentrene i Norge har private eierskap organisert som forening eller stiftelse. Krisesenterlova endrer ikke på at krisesentrene fortsatt kan ha privat eierskap. Forholdet mellom kommunene og Krisesenteret når det gjelder kjøp av tjenester må reguleres gjennom avtaler. Vertskommunemodellen etter kommunelovens 28a k, er en ny modell for interkommunalt samarbeid hvor bl.a. vedtak av ikke prinsipiell betydning kan gjøres av vertskommunen på vegne av samarbeidskommunene. Eierskapet utøves direkte av vertskommunen med utgangspunkt i inngått avtale mellom vertskommunen og samarbeidskommunene. Vertskommunen har arbeidsgiveransvaret. Modellen er basert på at det blir opprettet en skriftlig samarbeidsavtale om pris og kvalitet på tjenestene. Et 27 samarbeid er underlagt samarbeidskommunenes styringsrett. Styret velges direkte av kommunestyrene. Kommunestyret har instruksjonsrett i forhold til styremedlem og politikerne har innflytelse via vedtekter, økonomiplan og budsjettprosesser. Modellen gir stordriftsfordeler og krisesentrene vil kunne nyte godt av den profesjonalitet som finnes i kommunene innen administrasjon, økonomi, juss, og arbeidsgiverforhold. En av kommunene har arbeidsgiveransvaret. Et interkommunalt selskap er et eget rettssubjekt. Eierstyring utøves gjennom representantskapet, som er selskapets høyeste organ. Representantskapet behandler selskapets regnskap, budsjett og økonomiplan. Ettersom selskapets budsjett forutsetter tilskudd fra deltakerne, er budsjettet ikke endelig før kommunedeltakernes budsjetter er behandlet etter kommuneloven 45 nr. 4, for såvidt angår tilskuddet. Salg og investeringer av betydning vedtas av representantskapet. Et interkommunalt selskap er rettslig og økonomisk skilt fra deltakerkommunene som egen juridisk enhet, men kommunene har likevel ubegrenset ansvar for sin del av selskapets forpliktelser. Selskapet har selvstendig arbeidsgiveransvar, og deltagerkommunene overtar ikke arbeidsgiveransvar ved selskapets opphør med mindre annet er særskilt avtalt. Organisasjonsformen legger til rette for at prinsippet om utvidet egneregi benyttes. Aksjeselskap er eget rettssubjekt egnet for forretningsmessig og konkurranseutsatt virksomhet. Eierstyring utøves gjennom generalforsamlingen, som behandler selskapets regnskap, budsjett og side 22 av 30

23 økonomiplan. Generalforsamlingen velger styre. Eier har ingen instruksjonsrett, men det kan i vedtekter og aksjonæravtale settes skranker for virksomheten. Eierne har et begrenset ansvar for selskapets økonomiske forpliktelser. Aksjeselskapet vil være arbeidsgiver. Ved en virksomhetsoverdragelse må det nye selskapet ta med de ansatte. Framtidig organisasjonsmodell Den nye krisesenterlova stiller strenge kvalitetskrav og gir kommunene mange nye utfordringer. Både når det gjelder å sørge for at det gis et krisesentertilbud til begge kjønn, til at det er god kvalitet på tilbudene og til at de ansatte i krisesentrene har kompetanse til å ta vare på de særegne behov brukerne har. Videre er kommunene pålagt å samordne krisesentervirksomheten med andre deler av det kommunale tjenesteapparatet. Loven stiller ikke bare krav til telefontjeneste, gratis dagtilbud og overnattingstilbud, men også til oppfølging i reetableringsfasen. Det vil derfor være viktig å trekke tydelige grenser for hvilken del det totale krisesentertilbudet som skal legges til en krisesenterorganisasjon og hvilken del som skal håndteres av kommunenes ordinære hjelpeapparat. En slik deling av ansvaret gjør det nødvendig å utarbeide rutiner for kommunikasjon mellom krisesenteret og brukerens hjemkommune. Rådmannen mener det interkommunale selskapet sine oppgaver bør være å, på vegne av eierkommunene, sikre etterlevelse av krisesenterlovas 2 a), b) og c), altså et krisesenter eller et tilsvarende gratis, helårs, heldøgns, trygt og foreløpig botilbud, et gratis dagtilbud og et heilårs og heldøgns tilbud der personer kan få råd og rettledning per telefon. Ansvaret for paragrafens del d), som omhandler oppfølging i reetableringsfasen, bør fremdeles ligge i bostedkommunens apparat. Det bør imidlertid utarbeides samarbeidsavtaler mellom krisesenterorganisasjonen og kommunalt tiltaksapparat, og krisesenteret bør fungere som rådgivende organ overfor kommunens tiltaksapparat i etterlevelse av del d). Rådmannen ser det ikke som rasjonelt at en liten organisasjon som krisesenteret skal bygge opp egen kompetanse på områder der denne allerede finnes i kommunene. Dette gjør det aktuelt for et selskap å inngå avtaler med en kommune, gjerne Haugesund, om støtte innen personal, økonomi og juss. Ettersom krisesentertilbudet med den nye loven er blitt et kommunalt ansvar, egner drift gjennom foreninger seg dårlig som organisasjonsmodell. Kommunene skal overse at tilbudet samsvarer med lovkravene, og driften bør utføres av et selskap som kommunene har selvstendig styring over. Et omfattende samarbeid over flere krisesenter legger forholdene til rette for et interkommunalt selskap, hvor organisasjonens faglige autonomi begrenses av deltagerkommunenes økonomistyring. For å sikre at selskapets budsjettarbeid følger kommunenes prosess, foreslås det at by- og kommunestyrene vedtar at rådmennene i hver av kommunene utgjør representantskapet i selskapet. Kostnadene med drift av krisesentertjenester for mange kommuner overskride terskelverdien for offentlige anskaffelser. I denne saken antas det at eierkommene, som følge av reglene om utvidet egenregi, vil kunne gi oppdrag om levering av tjenester innenfor krisesenterdrift, uten å gå veien om offentlig konkurranse ved tildeling av oppdrag til et interkommunalt selskap fullt ut eiet av kommunene. Samarbeid over et utvidet område Intensjonen i denne saken er at det interkommunale selskapet eies av kommunene Haugesund, Karmøy, Tysvær, Vindafjord, Sveio, Etne, Bokn, Utsira, Stord, Bømlo, Kvinnherad, Fitjar, Tysnes, Odda, Ullensvang, Eidfjord, Jondal, Sauda og Suldal. Bakgrunnen for ønsket om å samle flere krisesenter i en organisasjon er først og fremst behovet for å profesjonalisere krisesentertjenesten i samsvar med de krav og forventninger til tjenestene som følger av den nye loven. En ser det som en stor fordel at kommunene i regionen samarbeider om et slikt tjenestetilbud, slik at krisesenteret får et volum i tjenester som gjør det mulig å sikre kompetansekravene loven stiller. Krisesenteret i Haugesund har barnefaglig kompetanse, mens krisesenteret i Stord rekrutterer medarbeider med flerkulturell kompetanse. En felles organisasjon kan inneha kompetanse på ulike områder, som benyttes der behovet til enhver tid er størst. side 23 av 30

24 Bygningen for krisesenteret i Haugesund eies av den frivillige organisasjonen som går inn i det interkommunale selskapet. Krisesenteret på Stord leier sin bygning av Stord kommune, mens krisesenteret i Odda leier lokaler av Odda kommune. Krisesenteret i Haugesund har fullt belegg store deler av året, mens krisesenteret i Stord er mye brukt. Krisesenteret i Odda har imidlertid lite besøk. Det kan derfor være kostnadseffektivt å ha døgntilbud i Haugesund og Stord, mens man har et mottakstilbud i Odda. Per i dag har Haugesund døgnturnus med sovende nattevakt, i tillegg til daglig leder i full stilling og barnefaglig arbeider i 75 prosents stilling. På Stord blir deler av døgnet dekket av profesjonelle vakter, mens andre deler dekkes av frivillige. Dette er ikke i samsvar med lovens krav, og det må legges om til samme døgnturnus som i Haugesund. Det legges opp til at ett årsverk på dagtid tilknyttet krisesenteret har sitt arbeid i Odda, fysisk samlokalisert med kommunens psykiatritjeneste. Ved behov bemannes senteret med ringevikarer. Denne stillingen, på lik linje med andre stillinger i selskapet, må kunne disponeres til informasjonsarbeid og oppfølging av avtaler med eierkommunene dersom det i perioder ikke er tilstrekkelig arbeidsoppgaver i direkte krisesenterdrift. Loven krever et krisesentertilbud også til menn, som ikke kan være fysisk samlokalisert med krisesentertilbudet for kvinner. Det foreslås at Haugesund kommune stiller til rådighet en leilighet nært krisesenteret i Haugesund, og at det inngås avtale med det interkommunale selskapet om bemanning av tilbudet ved behov. Telefonvaktordningen organiseres fra Haugesund krisesenter, slik at man unngår at sovende nattevakter vekkes ved alle sentrene. Krisesenteret skal, etter lovens krav og etter krav i diskrimineringsloven, være universelt utformet. Ingen av sentrene fyller per i dag dette kravet. Det legges opp til en stegvis tilrettelegging, der man i første omgang bygger om krisesenteret i Haugesund for universell utforming. Denne saken er utarbeidet felles for alle kommunene, og det er således viktig at kommunene ved inntreden i selskapet gjør likelydende vedtak som innstillingen. Etter vedtak i alle kommuner, starter arbeidet med å organisere virksomheten. Endelig selskapsbudsjett er klart til rådmannen legger frem sitt kommunebudsjett. Selskapet stiftes formelt før årsskiftet, og starter drift som et felles interkommunalt selskap fra 1. januar Framlegg til innstilling 1. Kommunestyret vedtar å stifte et interkommunalt selskap (IKS) for å drive krisesentervirksomheten på vegne av Stord kommune. Det tas sikte på oppstart 1. januar Eksisterende krisesenterorganisasjoner i Haugesund, Stord og Odda inviteres inn i samarbeidet. 3. Rådmannen fremmer forslag til første års finansiering i sammenheng med budsjettbehandlingen. 4. Kommunestyret godkjenner vedlagt forslag til selskapsavtale. Rådmennene i eierkommunene utgjør selskapets representantskap. Rådmannens stedfortreder oppnevnes som rådmannens varamedlem. side 24 av 30

25 Arkivref: 2010/ /2010 Saksh.: Magnus Mjør Saksframlegg Saksnr Utval Møtedato 49/10 Formannskapet /10 Kommunestyret STRATEGIDOKUMENT "SUNNHORDLAND INTERKOMMUNALE MILJØVERK (SIM) I FRAMTIDA" - FRÅSEGN Innstilling: 1. Stord kommunestyre meiner at SIM sine kjerneoppgåver også i framtida skal vera å gje hushald og næringsliv i regionen eit tilbod knytt til innsamling, mottak og handsaming av avfall. 2. Spørsmålet om overføring av andre kommunale oppgåver til selskapet skal vurderast konkret i samband med aktuelle samarbeidsprosjekt. 3. Kommunestyret viser til saksutgreiinga og ser det på noverande tidspunkt ikkje som aktuelt å overføra oppgåver med forvaltning og innkrevjing av renovasjons- og slamtømingsgebyr til SIM. 4. Kommunestyret ber selskapet om å engasjera ein uavhengig konsulent om å utvikla ein organisasjonsmodell som i større grad sikrar politisk styring av aktiviteten. 5. Kommunestyret ønskjer ei uavhengig utgreiing av korleis ein eventuelt kan disponera delar av eigenkapitalen i selskapet. Saksprotokoll i Formannskapet Handsaming Pkt 1-2 og 4-5 Samrøystes tilrådd Pkt 3 Tilrådd med 8 mot 1 røyst (Leif Steinar Alfsvåg, Krf) ************* Formannskapet kom med endringane slik dei ligg føre. ************* side 25 av 30

26 Rådmannen sitt framlegg til innstilling: 1. Stord kommunestyre meiner at SIM sine kjerneoppgåver også i framtida skal vera å gje hushald og næringsliv i regionen eit tilbod knytt til innsamling, mottak og handsaming av avfall. 2. Spørsmålet om overføring av andre kommunale oppgåver til selskapet skal vurderast konkret i samband med aktuelle samarbeidsprosjekt. Kommunestyret viser til saksutgreiinga og ser det på noverande tidspunkt ikkje som aktuelt å overføra oppgåver med forvaltning og innkrevjing av renovasjons- og slamtømingsgebyr til SIM. 3. Kommunestyret ber selskapet om å utvikla ein organisasjonsmodell som i større grad sikrar politisk styring av aktiviteten. 4. Kommunestyret ønskjer ei uavhengig utgreiing av korleis ein eventuelt kan disponera delar av eigenkapitalen i selskapet. side 26 av 30

27 Rådmannen, Vedlegg Strategidokument frå SIM, datert 24.juni 2010 Bakgrunn / faktiske opplysningar Representantskapet i SIM vedtok å senda vedlagde strategidokument på høyring. Rådmennene i Sunnhordland har søkt- og fått utvida høyringsfrist til Stord kommune eig 29,38% av selskapet og har seks medlemmer i representantskapet. Kommunen sin innbetalte interessekapital er ifølgje eigarskapsmeldinga kr Eigarane har i fellesskap uavgrensa ansvar for selskapet sine plikter. Ansvaret er delt mellom kommunane etter folketal pr dato (siste oppdatering i årsmelding) er Stord kommune sitt ansvar 29,4%. I dag er nok ansvaret noko høgare. SIM har ansvar for innsamling og drift av forbruksavfall og slam frå innbyggjarar og hytteeigarar i kommunane. Aktivitetane er gebyrfinansiert og skal drivast til sjølvkost. SIM driv òg tenester og oppgåver i konkurranse med private aktørar gjennom dotterselskap: - SIM Næring AS, etablert 26. mai 1997 som eit heileigd dotterselskap. Selskapet har 21 fast tilsette. Kontor og sorteringsanlegg ligg i Eldøyane Næringspark. Selskapet tek hand om næringsavfall og farleg avfall frå næringslivet i Sunnhordland og på Haugalandet. Selskapet si omsetninga i 2008 var på 72 mill kroner. Overskotet etter skatt var på 4,8 mill kroner. Selskapet satsar aktivt innan demolering/hogging av olje- og gassinstallasjonar frå Nordsjøen i samarbeid med Aker Kværner. - SIM Næring AS eig 100 % i SIM Transport AS. Selskapet tek på seg ulike typar transportoppdrag. SIM Transport har kontorfellesskap med SIM Næring AS på Eldøyane og har 39 fast tilsette. Omsetninga i 2008 var knappe 40 mill kr, underskot etter skatt var på 2,9 mill. - SIM Næring AS eig 68% i SIM Tankrenovasjon AS. Investeringsselskapet Enviro AS eig resten. SIM Tankrenovasjon AS har kontor på Frakkagjerd i Tysvær kommune. Selskapet har 14 tilsette og ein omsetnad i 2008 på 28 mill. Overskotet etter skatt var på 3,4 millionar kroner. Selskapet tilbyr slamtømming, innsamling av farleg avfall og suge- og spyletenester. SIM IKS har vidare eigarinteresser i selskapa Slab AS, Sørvest Varme AS og Rekom AS. Stord kommune krev inn renovasjonsavgift og avgift for slamtømming frå abonnentar som går inn i den vanlege innsamlingsordninga. Gebyra skal dekkja alle kostnadene med renovasjon/slamtøming i kommunen, både SIM sine utgifter og kommunen sine ugifter. Ifølgje kommunen si eigarskapsmelding vurderte Stord kommune i 2007 uttak av den delen av selskapet sitt fond som er knytt til mottak av boss frå Bergen, då drygt 100 mill kroner. Formannskapet konkluderte med at det var grunnlag for eit slikt uttak. Representantskapsmøtet bad i april 2007 styret greie ut om SIM kan betala utbytte til eigarane. Saka vart ikkje kommentert i selskapet si årsmeldinga for 2008, heller ikkje i det føreliggjande strategidokumentet. Vurdering: Fokus i strategidokumentet er på følgjande spørsmål: 1. Kva skal vera selskapet sine oppgåver? 2. Eventuelle tilleggsaktivitetar og omfanget av desse. 3. Korleis skal selskapet vera organisert? I tillegg vil rådmannen gå inn på spørsmålet om eventuell disponering av deler av selskapet sin eigenkapital, og korvidt SIM sitt engasjement for Stord kommune og regionen bør utvidast. side 27 av 30

28 Kva skal vera selskapet sine oppgåver? Strateginotatet gjer greie for selskapet si historie og drøftar kjerneoppgåvene no og frametter. Selskapet vart oppretta i 1990, først og fremst som følgje av at kommunane trong ein stad å deponera avfall. Somme kommunar hadde deponi som byrja verta fulle, medan andre ikkje hadde deponi. Kommunane sitt ansvar var å ta hand om avfall frå hushaldningar, samstundes som ein også hadde tradisjon for å ta imot næringsavfall. Rådmannen sluttar seg til styret sin konklusjon om at SIM også i framtida skal gje både hushaldningar og næringsliv i regionen eit heilskapeleg tilbod på innsamling, mottak og handsaming av avfall. Spørsmålet om eventuelle tilleggsaktivitetar og omfanget av desse er slik rådmannen ser det todelt; skal kommunane overlata nye oppgåver (tilleggsaktivitetar) til kommunane og/eller skal alle kommunar kjøpa full pakke av SIM m.o.t. forvaltning og gebyrinnkrevjing? Stord, Austevoll, Sveio og Tysnes kommunar utfører i dag desse oppgåvene sjølv, medan Bømlo, Fitjar og Kvinnherad får tenestene utført av SIM. Strateginotatet stiller retorisk spørsmålet om alle kommunane verkeleg ønskjer interkommunalt samarbeid, og viser altså til at fire kommunar ikkje fullt ut nyttar potensialet i dagens SIM-tenester. Styret oppmodar (representantskaps)representantane frå m.a. Stord kommune om å arbeida for SIM får overta desse oppgåvene frå kommunane. Ein vil med det, stadig i følgje strateginotatet, oppnå jamnare gebyr, meir presis informasjon, og ein vil unngå dobbeltadministrasjon. Forvalting og innkrevjing av renovasjonsgebyr er i Stord kommune administrert av Stord kommunale vatn og avlaup KF. Spørsmålet er vurdert av dagleg leiar, som skriv dette i e-post av : Funksjonane forvaltning og gebyrinnkrevjing for renovasjons og slam tenesta er i dag viktige parameter for føretaket i samband med den heilskaplege oversikta og à jourhald av eigedomsregistra i kommunen. Dette gjev klart synergieffekt og naudsynt innsyn i arbeidet med forvaltning og gebyrinnkrevjing også innan VA. SVA er kjent med at det er forskjellar på gebyra dei ulike SIM kommunane krev inn for renovasjon. SVA har til hensikt å gå gjennom kostnadsfordelinga mellom renovasjon, slam og VA når det gjeld gebyrinnkrevjing. SVA har også til hensikt å vurdere rutinane rundt à jourhald av eigedomsregisteret. Dersom ein i desse prosessane finn det tenleg og kostnadseffektivt å sette bort deler av forvaltning og innkrevjing vil ein via styret koma med sak på dette. Rådmannen sluttar seg til dagleg leiar sine vurderingar og ser det som naturleg at dette spørsmålet ev. vert fremja via styret for Sva KF. SIM seier seg i notatet viljug til å vurdera om andre kommunale oppgåver kan leggast til selskapet, og ser då for seg beslekta oppgåver i høve til dagens aktivitet med trygg finansiering. Rådmannen er her samd med SIM at dette er eit spørsmål som ikkje bør vurderast på generelt grunnlag, men at kommunane for den einskilde tenesta lyt vurdera om organisering av eit samarbeid gjennom SIM er føremålsteneleg. Korleis skal selskapet vera organisert? Sunnhordland Interkommunale Miljøverk er organisert som eit interkommunalt selskap. Dette morselskapet har oppretta SIM Næring AS, som igjen altså har oppretta to dotterdøtre; SIM Transport AS og SIM Tankrevisjon. Utgangspunktet for båe dei to selskapa har vore oppkjøp av andre selskap. SIM forklarar sjølv låge gebyr og det at selskapet som få andre står godt rusta til å møta styresmaktene sine krav til bransjen, med måten selskapet har vore organisert. Det er likevel ankepunkt mot ei slik organisering, først og fremst manglande politisk styring. Dotterselskap og dotterdøtre er aksjeselskap som ligg utanfor eigarkommunane sin styringsradius. SIM Næring AS kan i prinsippet etablera nye selskap utan at kommunane har innverknad på dette. Det har også vore eit ankepunkt at eit i utgangspunktet interkommunalt selskap etablerer seg i konkurranse med privat næringsliv. Rådmannen har i utgangspunktet ikkje innvendingar mot dette, men meiner at ei slik utvikling bør skje innanfor politisk kontroll og styring. SIM ser sjølv fleire ulemper enn fordelar ved andre organisasjonsmodellar og meiner altså at selskapet skal halda fram med å vera organisert som i dag. Rådmannen ser det derimot som vesentleg at kommunane sikrar seg betre politisk styring over verksemda. Her kan vera ulike måtar å handtera dette, rådmannen gjer framlegg om at kommunestyret spelar ballen over til SIM og ber om at selskapet greier ut spørsmålet vidare. side 28 av 30