Søndre Land kommune Side 1 MØTEINNKALLING

Transkript

1 Søndre Land kommune Side 1 MØTEINNKALLING Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Møtedato: Tid: Kl (NB! Merk tiden) Medlemmene innkalles med dette til ovennevnte møte (i forlengelsen av møtet i partsammensatt utvalg). Eventuelt forfall meldes til servicetorget, tlf: snarest mulig. Varamedlemmer møter bare etter nærmere innkalling. SAKSLISTE Utvalgssakstype/nr. Arkivsaksnr. Tittel 19/12 11/1349 NY BARNEHAGE I FLUBERG/ODNES. VURDERING AV ALTERNATIVE TOMTER 20/12 12/237 ENDRING AV VEDTEKTENE I DE KOMMUNALE BARNEHAGENE 21/12 11/1190 REGLEMENT FOR DET KOMMUNALE ELDRERÅDET I SØNDRE LAND - VALG AV NYTT RÅD 22/12 11/825 NYTT REGLEMENT FOR RÅDET FOR MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE - VALG AV NYTT RÅD FOR PERIODEN /12 12/241 REVIDERING AV REGLEMENT FOR SØNDRE LAND UNGDOMSRÅD 24/12 12/163 FORSERING AV ARBEID MED NY VANNLEDNING, HOLMEN - HALMRAST Postadresse: Besøksadresse: Hovsbakken 1 Hovsbakken 1 Telefon: HOV HOV Telefaks:

2 25/12 11/1503 INNKJØP AV STRØMAGGREGAT - INVESTERINGSMIDLER 26/12 12/28 FESTETOMTER UTEN GYLDIG FESTEKONTRAKT I SØNDRE LAND KOMMUNALE SKOGER 27/12 11/1123 HYTTE PÅ TOMT NR. 5 I GREVSJØLIA HYTTEFELT - GBNR 35/21 28/12 11/1137 OPPRETTING AV MATRIKKELENHET - GRUNNEIENDOM FRA GBNR 9/12 - TILLEGGSAREAL TIL BOLIGTOMTEN GBNR 9/66 29/12 11/1201 SØKNAD OM DELING AV EIENDOM - PARSELL FRA GBNR. 5/1, TILLEGGSAREAL TIL BOLIGTOMTEN GBNR. 5/17 30/12 12/243 SØKNAD OM FRADELING - GBNR 20/1 TILLEGGSAREAL TIL BOLIGTOMT GBNR 20/175 31/12 12/101 SØKNAD OM FRADELING AV GBNR. 25/23 32/12 12/225 SØKNAD OM KONSESJON - GBNR. 25/23 33/12 12/164 SØKNAD OM KONSESJON - GBNR. 26/3, 10, 11, 22 OG 25 34/12 12/90 SØKNAD OM KONSESJON - GBNR. 37/25 35/12 12/189 SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING FOR EN BESTEMT ANLEDNING - SANGKORET LANDSLAGET

3 36/12 12/57 REFERATSAKER FORMANNSKAPET MØTE DEN Hov, 15. februar 2012 Terje Odden Ordfører Knut Viset kontorsjef

4 Sak 19/12 NY BARNEHAGE I FLUBERG/ODNES. VURDERING AV ALTERNATIVE TOMTER Saksbehandler: Knut Åge Berge Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 11/1349 Saksnr.: Utvalg Møtedato 154/11 Formannskapet /12 Formannskapet / Kommunestyret Innstilling: Kommunestyret ber rådmannen arbeide videre med sikte på å sende ut et anbudsdokument for etablering og drift av ny barnehage i Fluberg-/Odnes området til private tilbydere basert på lokaliseringsalternativ Fluberg 1 (ved friluftsbarnehagen). Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 154/11 Behandling: Brev fra Odnes Vel ang. plassering av barnehage i Nordre delen av Søndre Land ble utdelt i møtet. Rådmannen redegjorde innledningsvis om bakgrunnen for saken og medvirkning fra tillitsvalgte og ansatte. I den påfølgende debatten fremkom det signaler om at det i forbindelse med lokalisering bør vurderes om det er mulig å stille en kommunal tomt til disposisjon (for å unngå å måtte erverve/kjøpe), og at det bør utarbeides et kostnadsoverslag. Videre at tilrettelegging for vann og avløp bør avklares, samt trafikksikkerhetshensyn. Det var enighet om at lokaliseringsspørsmålet bør konkretiseres så tidlig som mulig. Rådmannen presiserte at den videre oppfølgingen av saken må fremmes for formannskapet som planutvalg med tanke på behov for evt. planregulering. Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Side 4 av 60

5 Sak 19/12 Vedtak: Formannskapet tar til etterretning rådmannens orientering om prosessen for etablering av en ny privat barnehage i Fluberg / Odnes. Vedlegg: Kart over aktuelle tomter Bakgrunn: Kommunestyret vedtok 5. september 2011 at det skal etableres en ny barnehage i området Fluberg Odnes, og at barnehagen skal bygges og drives i privat regi. I sak til formannskapet 28. september anbefalte rådmannen at valg av leverandør gjøres ut fra en åpen anbudskonkurranse, og at kommunestyret forut for anbudskonkurransen har tatt stilling til hvor barnehagen skal ligge. Forsamlingshuset i Fluberg har sagt opp leieavtalen med kommunen. Barnehagen må ut av lokalene innen 1. august Den nye barnehagen må derfor være klar til innflytting sommeren Det betyr at beslutning om lokalisering må tas så snart som mulig. Anbudsdokumentene bør være sendt ut i løpet av april Som en del av den vedtatte organisasjonsgjennomgangen, har kommunestyret besluttet at det skal gjøres en samlet vurdering av den framtidige barnehagestrukturen i hele kommunen. Helst kunne en ha sett at denne utredningen var gjennomført før det ble bestemt beliggenhet for en barnehage i Fluberg Odnes. På den annen side har kommunestyret allerede besluttet at det skal bygges en ny barnehage i nord. Med åpning av ny barnehage august 2013 er det heller ikke tid til å vente på utredningen. Delprosjektet i organisasjonsgjennomgangen om barnehagestruktur vil således avgrenses til barnehager i områdene Hov, Fall, Trevatn og Enger/Grime. I saksframlegget til formannskapets møte 28.9 ble det listet opp følgende problemstillinger/kriterier for plassering: Hvor er det, og hvor vil det i årene framover, være barn i den aktuelle aldersgruppen? Hvor jobber foreldrene? Hvor er det tilstrekkelig og egnet areal? Atkomstmulighet med og uten bil Hvor er det radon, høyspentledning, flom, rasfare osv? Hvor er kommunen grunneier? Trafikkforhold og trafikksikkerhet Barnehagens beliggenhet i forhold til friområder Forhold til naboer Side 5 av 60

6 Sak 19/12 I tillegg til disse kriteriene er nærhet til eksisterende infrastruktur for vann og avløp nevnt som et viktig hensyn. Vurdering: Ut fra kriteriene presenteres følgende alternativer for plasseringer av en barnehage i Fluberg / Odnes. Fluberg 1: Fluberg 2: Odnes 1: Odnes 2: I området ved friluftsbarnehagen I tilknytning til boligområdet ved Fluberg kirke Området mellom FV 33 og Nybakkringen idrettsplass I tilknytning til Odnes skole Alternativene blir her først vurdert i forhold til nåværende og mulig framtidig bosettingsmønster. Dernest vurderes hvert enkelt alternativ litt mer konkret i lys av kriteriene. Hvor bor barna? Følgende grafiske framstilling viser utviklingen i antall barn i alderen 0 5 år fra 2006 til 2011 området Vestsida/Fluberg/Odnes (tall per 1. januar) Vestsida sør (omfatter grunnkretsene Bjørnerud, Lomsdalen og Ringelia) har hatt nedgang i antall barn 0-5 år fra 14 i 2006 til 7 per Når oppvekstsenteret er på plass vil disse barna antagelig ha sin barnehageplass i dette senteret. For de andre områdene har barnetallet variert noe, men har vært forholdsvis stabilt når en ser hele perioden under ett. Ellers viser grafen at det ut fra bosted er flere barn som naturlig sogner til en barnehage i Fluberg (Vestsida nord, Fluberg og Bergegarda) enn de som hører til Odnes. Spørsmålet om beliggenhet kan også vurderes i forhold til hvordan barna fordeler seg mellom Fluberg barnehage og Odnes barnehage. Side 6 av 60

7 Sak 19/12 Antallet barn fordelt på alder er som følger barnehageåret år 3 5 år Sum Fluberg barnehage 15 barn 21 barn 36 barn Odnes barnehage 10 barn 36 barn 46 barn Odnes barnehage har flest barn, men Fluberg barnehage har flere av de yngste barna. Fluberg eller Odnes Tatt i betraktning at en ny barnehage planlegges for en periode på kanskje år må spørsmålet om beliggenhet vurderes i forhold til hvor de neste generasjoner kan komme til å bosette seg. I forhold til framtidig boligbygging er det for tiden 17 ledige regulerte tomter i Odnes, i hovedsak i Kvernmoen Sørmoen, og fire ledige tomter i Fluberg. Etablering av en barnehage vil være et godt virkemiddel for å skape utvikling i et område. Hvis utviklingen fortsetter med fortsatt nedgang i fødselstallene i den sørlige delen av Vestsida og i Landåsbygda kan områdene Fluberg og Odnes få en mer framtredende rolle som knutepunkter for befolkning i disse områdene. Til fordel for Odnes kan det pekes på at det her er flest ledige tomter. Odnes har også litt mer preg av å være et tettsted, blant annet ligger barneskolen her. Som det framgår av grafen ovenfor er det på den annen side litt flere barn i Fluberg og Bergegarda enn det er i Odnes og Landåsbygda. Hvis barna på Vestsida telles med som en del av grunnlaget for en barnehage i Fluberg blir forskjellen større. Nærmere om alternativene Fluberg 1: Ved friluftsbarnehagen Det aktuelle arealet ligger mellom friluftsavdelingen og FV 34. En barnehage her vil gi anledning til å utnytte de investeringene som er gjort i Friluftsavdelingen. Den kan brukes både som et lekeområde og som et mer permanent tilbud som en del av en ny barnehage. Nærheten til FV 34 gir mulighet for god atkomst. Infrastruktur for vann og avløp ligger i nærheten. Side 7 av 60

8 Sak 19/12 For de som bor i Odnes og har reisevei mot Dokka vil en beliggenhet så langt sør kunne oppfattes som uheldig. Kommunen er grunneier. Fluberg 2: I tilknytning til boligområdet ved Fluberg kirke I en til nå ikke realisert del av en reguleringsplan i boligområdet ved Fluberg kirke er det tegnet inn en barnehage. Reguleringsplanen ble vedtatt på begynnelsen av 80 tallet, men det har så langt ikke vært etterspørsel etter tomter. Å legge en barnehage i dette området kan være et viktig bidrag for å få til boligbygging slik reguleringsplanen legger opp til. Atkomsten til barnehagen kan enten være Kirkebakka eller veien som tar av fra FV 33 mellom barnehagen og Svingvoll. Med denne atkomsten vil det ikke være særlig forskjell i reiseavstand fra Odnes i forhold til alternativ 1. Hvis brukere fra Odnes velger å benytte kirkebakka nordfra vil dette alternativet ligge nærmere Odnes enn alternativ 1. Standarden på denne veien er imidlertid dårlig (grusvei). Muligens vil dette alternativet medføre behov for bygging av en atkomsvei. Kommunen er grunneier. Odnes 1: Nybakkringen Det er et aktuelt område på Vestsiden av FV 33 mellom Nybakkringen fotballplass og Bjørnen. Området er avsatt til næringsformål i kommunedelplan for Odnes. Området befinner seg innenfor hensynssonen til vanninntaket ved fjorden. Ved eventuell bygging i dette området må det derfor stilles krav til hvordan overflatevannet blir tatt opp og ledet. Antagelig vil ikke dette by på problemer av betydning. Statens vegvesen har laget en skisse for en mulig trasé for en ny FV 33. Veien er i denne skissen lagt litt lenger sør enn nåværende trasé. Fortsatt vil det imidlertid være god plass til å anlegge en barnehage i dette området. Nærheten til Nybakkringen fotballplass og Sagvika badeplass er en styrke ved dette alternativet. Side 8 av 60

9 Sak 19/12 Arealet er i privat eie. Grunneier har akseptert at området vurderes som ett av flere alternativer for en ny barnehage, men har ikke tatt stilling til om det eventuelt vil være aktuelt med et salg av arealet. Avhengig av av hvor i området barnehagen legges kan det bli behov for bygging av en atkomsvei til barnehagen. Odnes 2: Ved Odnes barneskole Å plassere barnehagen i nærheten av Odnes skole innebærer at de viktigste oppvekstinstitusjonene i Fluberg og Odnes blir samlet på et område. Det kan være en mulighet at barnehagen bygges inntil skolen, og at dette tilbygget kan romme både en ny administrasjonsfløy på skolen og ny barnehage. En av ulempene med dette alternativet er at reiseavstanden blir lang for de som bor i Fluberg, og har arbeidsvei i retning sørover. De ledige lokalene etter legesenteret i Odnes har vært vurdert som lokaler for en ny barnehage. Arealet er imidlertid ikke stort nok til en barnehage med plasser. Mottatte uttalelser Kommunenen har mottatt tre uttalelser angående plassering av en ny barnehage nord i kommunen. Fluberg vel ønsker at en ny barnehage skal legges til Prestgard krets, og peker på følgende tomtealternativer: Området ovenfor og rundt den nåværende uteavdelinga i Fluberg barnehage Området mellom Prestgarden og Fluberg kirke Området Nord-Øst for Fluberg kirke Området mellom Kirkebygda (Granholtet) og Svingvoll Odnes Vel mener at barnehagen bør legges i området mellom Nybakkringen idrettsplass og FV 33. Foreldregruppa i Odnes barnehage foretrekker at en ny barnehage plasseres i nærheten av Odnes skole. Side 9 av 60

10 Sak 19/12 Konklusjon Ut fra en økonomisk betraktning om å utnytte eksisterende investeringer (friluftsbarnehagen) og å utnytte synergieffekter fra flere investeringsprosjekter (administrasjonsfløy Odnes skole og barnehage) mener rådmannen at alternativene Fluberg 1 og Odnes 2 er de mest aktuelle alternativene. For begge disse alternativene vil det være kort atkomst fra eksisterende vei / parkeringsplass. Kostnadene ved bygging av atkomstvei vil derfor antagelig være mindre enn ved de to andre alternativene. Så lenge det er vedtatt at barnehagen skal bygges og drives i privat regi, er det ikke så aktuelt å se for seg et felles byggeprosjekt på Odnes skole som omfatter både skole og barnehage. Med en privat utbygging vil rådmannen derfor anbefale alternativet Fluberg 1. Med dette alternativet kan friluftsbarnehagen gå inn som en del av uteområdet for en ny barnehage. For øvrig legges det vekt på at denne plassering vil være til fordel for alle de som har arbeidsplassen i retning Hov, Gjøvik/Toten eller Hadeland. Ved en framtidig endring av barnehagestrukturen sør i kommunen, og et større press på barnehageplassene i Hov, vil en barnehage i Fluberg kunne være et godt alternativ også for de som bor i Hov. Side 10 av 60

11 Sak 20/12 ENDRING AV VEDTEKTENE I DE KOMMUNALE BARNEHAGENE Saksbehandler: Knut Åge Berge Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 12/237 Saksnr.: Utvalg Møtedato 20/12 Formannskapet / Kommunestyret Innstilling: Kommunestyret vedtar følgende endring av vedtektene i de kommunale barnehagene: 1. 3, formål endres i samsvar med formålsparagrafen i den gjeldende Lov om barnehager Daglig åpningstid. Ytre ramme for åpningstid settes til 10 timer. Bestemmelsen i 7, 3. avsnitt om hente- og bringekvartér tas bort 3. 7, om dager og perioder barnehagen er stengt. a. Nytt kulepunkt: Barnehagene holder stengt 3 uker i juli. Resten av teksten justeres i samsvar med dette, b. Barnhagene kan etter behov samkjøre i uken umiddelbart før og umiddelbart etter sommerstenging betaling for opphold. Det tas inn en setning om at foreldrebetalingen omfatter både oppholdsbetaling og matpenger. 5. Der hvor myndighet er tillagt barnehagsjef endres dette til kommunalsjef oppvekst 6. Vedtektsendringen trer i kraft 1. mai 2012, med unntak av pkt 2 om daglig åpningstid som iverksettes fra 13. august 2012 Vedlegg: Gjeldende vedtekter av 23. november 2009 Forslag til nye vedtekter Bakgrunn: De gjeldende vedtektene for barnehagene er fra november Det er behov for å foreta noen justeringer både i forhold i endringer i barnehageloven, endringer i den interne organisasjonsstrukturen og vedtak under behandlingen av budsjettet for 2012 om feriestenging. Vurdering: Det knyttes en vurdering /kommentar til hvert av punktene i innstillingen til vedtak Side 11 av 60

12 Sak 20/12 Pkt 1, Formålsparagrafen Barnehagelovens formålsparagraf ble endret med virkning fra 1. august Formålsparagrafen foreslås gjengitt i sin helhet i vedtektene. Pkt 2, daglig åpningstid I budsjettet for 2012 ble det foreslått å redusere åpningstiden til 9 timer og 30 minutter. Det ble ikke gjort unntak for dette tiltaket under avstemningen (jfr vedtakets romertall III, pkt 2) og således kan det ansees å være vedtatt. På den annen side ble det fremmet et forslag fra SV om å opprettholde dagens åpningstid, og i følge protokollen skal man komme tilbake til dette forslaget i forbindelse med organisasjonsgjennomgangen. Derfor har administrasjonen ved kunngjøringen av barnehageopptaket for neste barnehageår valgt å operere med nåværende åpningstid. Det vil imidlertid være anledning for kommunestyre gjennom behandling av vedtektene å slå fast at åpningstiden skal være 9 timer og 30 minutter. Denne åpningstiden vil da bli gjort kjent for nye søkere før de skal akseptere tilbudet om plass for neste barnehageår. Som et alternativ er det i innstillingen til vedtak lagt til grunn at åpningstiden neste barnehageår settes til 10 timer, og at reduksjonen til 9 timer og 30 minutter iverksettes fra august En åpningstid på 10 timer innebærer at det såkalte hente- bringekvarteret tas bort. Inkludert dette kvarteret er åpningstiden i da 10 timer og 15 minutter. I hente-bringekvarteret skal foreldre være til stede enten for å levere eller å hente barnet. Erfaringene viser imidlertid at dette kvarteret av foreldrene ofte blir brukt som en del av åpningstiden. For personalet er det vanskelig å påpeke hvis foreldrene ikke er til stede dette kvarteret. Denne uklarheten vil det være en fordel å få ryddet opp i. Hente-/bringekvarteret ble i sin tid innført for å få større uttelling i forhold til statstilskudd. Statstilskuddet er nå tatt bort og denne begrunnelsen er ikke lenger til stede. På denne bakgrunn foreslås å ta bort hente- / bringekvarteret og operere med en åpningstid på 10 timer. Pkt 3, om perioder hvor barnehagene er stengt Punkt tre i innstillingen til vedtak er en oppfølging av budsjettvedtaket om stenging av barnehagene tre uker om sommeren. Bestemmelsen om samordning av tilbudet i juli blir unødvendig som følge av innføring av feriestengte barnehager. I stedet foreslås det å gi åpning for samordning av tilbudet i uken før og uken etter feriestenging. Pkt 4, betaling for opphold Den foreslåtte presiseringen av at foreldrebetalingen omfatter både oppholdsbetaling og matpenger gjør det klarere at kommunestyret kan justere satsen også for matpengene gjennom den årlige budsjettbehandlingen. Side 12 av 60

13 Sak 20/12 Pkt 5. Med endringen av tittel for den som er tillagt myndighet i barnehagesaker i administrasjonen, kommunalsjef oppvekst, er vedtektene i samsvar med organiseringen som innføres fra 1. mai Side 13 av 60

14 Sak 21/12 REGLEMENT FOR DET KOMMUNALE ELDRERÅDET I SØNDRE LAND - VALG AV NYTT RÅD Saksbehandler: Kjeld Dag Svendsen Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 11/1190 Saksnr.: Utvalg Møtedato 13/11 Det kommunale eldreråd /12 Formannskapet / Kommunestyret Innstilling: 1. Kommunestyret vedtar nytt reglement for Det kommunale Eldreråd slik det framgår av vedlagte forslag. 2. Kommunestyret vedtar at nytt Eldreråd skal ha slik sammensetning i perioden : Kjell Olberg. Varamedlem: Trygve Kleppen Olaug Lihagen. Varamedlem: Inger Vangen Astrid Westrum. Varamedlem: Marit Nyseth. Mikal Bondlid. Varamedlem: Torleif Nereng Petter Kjell Odnessveen. Varamedlem: Per Lomsdalen samt to politisk oppnevnte medlemmer: og med følgende varamedlemmer: og 3. Eldrerådet konstituerer seg selv og utpeker leder og nestleder. Side 14 av 60

15 Sak 21/12 Behandling/vedtak i Det kommunale eldreråd den sak 13/11 Behandling: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Kommunestyret vedtar foreliggende forslag til reglement for Eldrerådet i Søndre Land. Vedlegg: Forslag til nytt reglement for det kommunale eldrerådet Bakgrunn: Det kommunale Eldreråd vedtok i møte den , saksnr 13/11 forslag til nytt reglement for rådet. Nye momenter i det nye reglementet i forhold til gjeldende praksis er: 1. Rådet utvider antallet møter ved at de avholder møte i forkant av møtene i kommunestyret. I praksis vil det si at de skal ha 2-3 flere møter enn hva som er vanlig i dag. 2. Representant for rådet gis talerett i formannskap, komiteer og kommunestyret ifm saker rådet har hatt til behandling. Valg av nytt råd for perioden : Brukerorganisasjonene har levert følgende forslag til medlemmer og varamedlemmer: Søndre Land Pensjonistforening: Medlem Kjell Olberg. Varamedlem: Trygve Kleppen. Fagfobundets Pensjonistutvalg: Medlemmer Olaug Lihagen og Astrid Westrum. Personlige varamedlemmer: Inger Vangen og Marit Nyseth. Odnes Vel: Medlem Mikal Bondlid. Varamedlem: Torleif Nereng. Ringeli/Bjørnerud Vennelag og Visdommens Ugle: Medlem Petter Kjell Odnessveen. Varamedlem: Per Lomsdalen. Det skal i tillegg oppnevnes to politiske representanter med vara. Side 15 av 60

16 Sak 21/12 I.h.t loven ( 2) skal rådet konstituere seg selv og velge leder og nestleder blant de valgte alderspensjonistene. Vurdering: Flere kommuner og Oppland Fylkeskommune har vedtatt tilsvarende reglement der rådets innflytelse utvides ved at representanter for rådet får talerett i formannskap, komiteer og kommunestyre i saker rådet har hatt til behandling. Rådmannen mener at det er riktig at rådets møtehyppighet følger kommunestyrets ved at rådet møtes i forkant av kommunestyremøtene og går gjennom sakene. Alt i alt er dette reglementet med på å heve innflytelsen til rådet noe som er viktig i det kommunale eldrearbeidet. Side 16 av 60

17 Sak 22/12 NYTT REGLEMENT FOR RÅDET FOR MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE - VALG AV NYTT RÅD FOR PERIODEN Saksbehandler: Kjeld Dag Svendsen Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 11/825 Saksnr.: Utvalg Møtedato 8/ /12 Formannskapet / Kommunestyret Innstilling: 4. Kommunestyret vedtar nytt reglement for Rådet for funksjonshemmede slik det framgår av vedlagte forslag. 5. Kommunestyret vedtar at nytt Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne skal ha slik sammensetning i perioden : Faste medlemmer: Beate Irgens (FFO), Evara Stavem (FFO), Astrid Lappen (SAFO) Personlige varamedlemmer: Tor Sveumshagen (FFO), Øyvind Sporild (FFO) og Ragnar Madsstuen (SAFO). samt to politisk oppnevnte representanter: og med følgende varamedlemmer: og Som leder velges: Som nestleder velges: Behandling/vedtak i den sak 8/11 Side 17 av 60

18 Sak 22/12 Behandling: Astrid Lappens forslag til nytt reglement for Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne ble enstemmig vedtatt med små endringer. Vedtak: Reglement for Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne i Søndre Land kommune Vedtatt av Søndre Land kommunestyre [dato] 1. Hjemmel Dette råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne er opprettet av Søndre Land kommunestyre i medhold av lov om råd eller annen representasjonsordning i kommuner og fylkeskommuner for mennesker med nedsatt funksjonsevne m.m av Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne er et fast utvalg i medhold av kommuneloven 10 nr Formål Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne er et samarbeids-og rådgivningsorgan for kommunen og skal bidra til at mennesker med nedsatt funksjonsevne blir sikret åpen, bred og tilgjengelig medvirkning i arbeidet med saker som særlig er viktig for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Rådet skal arbeide for likestilling og tilgjengelighet for all, aktiv deltaking for alle på alle samfunnsområder og for å ivareta og videreutvikle funksjonshemmedes alminnelige og særlige rettigheter. 3. Sammensetning Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne skal ha 5 medlemmer og 5 varamedlemmer, hvorav - 2 fra kommunens politiske organer, og - 3 fra funksjonshemmedes organisasjoner ( 2 fra FFO og 1 fra SAFO) Begge kjønn bør være representert Side 18 av 60

19 Sak 22/12 4. Oppnevning Rådets medlemmer og varamedlemmer fra kommunens politiske organer oppnevnes av kommunestyret. Medlemmer og varamedlemmer fra de funksjonshemmedes organisasjoner oppnevnes av kommunestyret etter forslag fra disse. Medlemmene og varamedlemmene som skal representere de funksjonshemmedes organisasjoner bør om mulig representere ulike typer funksjonshemninger, slik at medlemmene/varamedlemmene er representative for kommunens innbyggere med nedsatt funksjonsevne, Kommunestyret oppnevner leder og nestleder blant rådets medlemmer Enten leder eller nestleder bør komme fra brukerorganisasjonene. Medlemmer velges for 4 år og følger den kommunale valgperiode. 5. Oppgaver Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne skal gis mulighet til å uttale seg om saker som er særlig viktig for personer med nedsatt funksjonsevne, herunder kommunens årsbudsjett, økonomiplaner, kommune- og reguleringsplaner samt byggesaker, både kommunale og private bygg som skal være åpne for allmennheten. Rådet skal gis mulighet til å avgi uttalelse så tidlig i saksprosessen at rådet har en reell mulighet gjennom sine uttalelser til å øve innflytelse på det endelige vedtak i saken. Sakene bør derfor forelegges rådet under saksforberedelsen. Kommune og reguleringsplansaker skal legges fram for rådet samtidig med at planen legges ut på offenflig høring. Behov for å utnevne en brukerrepresentant fra rådet som skal følge prosjekteringsarbeidet vurderes i hver enkelt sak. Rådet skal gis mulighet til å uttale seg før det vedtas eller gjøres endringer i saksbehandlingsregler for rådet og før kommunestyret eventuelt vedtar et budsjett for rådets arbeid. Rådet skal ikke behandle saker som kun gjelder enkeltpersoner Side 19 av 60

20 Sak 22/12 Rådet kan på eget initiativ ta opp til behandling saker som angår mennesker med nedsatt funksjonsevne. Rådet kan arbeide for å bidra til å bedre samarbeid og samordning mellom kommunale, fylkeskommunale og statlige organ i saker av spesiell interesse for personer med nedsatt funksjonsevne. Rådet kan selv ta initiativ til informasjonsarbeid innad og utad i kommunen. 6. Sekretariat Rådmannen sørger for å stille sekretariatsfunksjon tilgjengelig for Rådet. Sekretæren skal være direkte underlagt rådmannen. Sekretariatet bistår rådet med det som er nødvendig for at rådet skal kunne løse sin oppgaver. 7. Møter Møter i råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne holdes i henhold til vedtatt møteplan i uka før kommunestyremøtene. For øvrig holdes møter dersom kommunestyret vedtar det, eller rådets leder finner det påkrevd eller minst 1/3 av medlemmene krever det. Rådets medlemmer har møteplikt i rådets møter med mindre vedkommende har gyldig forfall. Forfall skal straks meldes til rådets leder v/sekretariatet med opplysning om forfallsgrunn. Vararepresentant vil bli innkalt. Rådet kan bare treffe vedtak dersom minst halvparten av medlemmene er tilstede under forhandlingen og avgir stemme i vedkommende sak. Det skal føres møteprotokoll fra rådets møter. Utskrift av vedtaksprotokollen skal følge saken til det organ som tar endelig beslutning i saken. Representant fra rådet har talerett i formannskapet og kommunestyret til saker rådet har hatt til behandling, rett etter møtets åpning og før den politiske saksbehandling starter. Reglene i lov om kommuner og fylkeskommuner og forvaltningsloven kommer til anvendelse så langt annet ikke er bestemt i lov om råd eller annen representasjonsordning. Side 20 av 60

21 Sak 22/12 8. Årsrapport / årsmelding Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne skal utarbeide en årsrapport for sin virksomhet. Årsrapporten skal sendes kommunestyret, rådmannen, fylkeskommunalt råd for funksjonshemmede, de funksjonshemmedes organisasjoner i Søndre Land kommune og eventuelt andre instanser som rådet ønsker å informere. 9. Økonomi Kommunestyret kan vedta budsjett for råd for mennesker med nedsatt funksjonsevnes arbeid. Rådet utarbeider budsjett basert på egen møte-og arbeidsplan. Møtegodgjøring til medlemmer av råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne utbetales i samsvar med kommunens godtgjøringsreglement. Vedlegg: Forslag til reglement for rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Bakgrunn: Det kommunale råd for funksjonshemmede vedtok i møte den , saksnr 8/11 forslag til nytt reglement for rådet. Nye momenter i det nye reglementet i forhold til gjeldende praksis er: 3. Rådet utvider antallet møter ved at de avholder møte i forkant av møtene i kommunestyret. I praksis vil det si at de skal ha 2-3 flere møter enn hva som er vanlig i dag. 4. Representant for rådet gis talerett i formannskap, komiteer og kommunestyret ifm saker rådet har hatt til behandling. Valg av nytt råd for perioden : FFO har foreslått Beate Irgens og Evara Stavem som faste medlemmer og med Tor Sveumshagen og Øyvind Sporild som varamedlmemmer. SAFO (Samarbeidsforument av funksjonshemmedes organisasjoner) har foreslått: Astrid Lappen som fast medlem og Ragnar Madsstuen som varamedlem. Side 21 av 60

22 Sak 22/12 Det skal i tillegg oppnevnes to politiske medlemmer og varamedlemmer. I.h.t loven skal kommunestyret velge leder og nestleder blant de valgte medlemmene. Det anmodes, i tråd med nytt reglement, at enten leder eller nestleder kommer fra brukerorganisasjonene. Vurdering: Flere kommuner og Oppland Fylkeskommune har vedtatt tilsvarende reglement der rådets innflytelse utvides ved at representanter for rådet får talerett i formannskap, komiteer og kommunestyre i saker rådet har hatt til behandling. Rådmannen mener at det er riktig at rådets møtehyppighet følger kommunestyrets ved at rådet møtes i forkant av kommunestyremøtene og går gjennom sakene. Alt i alt er dette reglementet med på å heve innflytelsen til rådet noe som er viktig i det kommunale arbeidet for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Side 22 av 60

23 Sak 23/12 REVIDERING AV REGLEMENT FOR SØNDRE LAND UNGDOMSRÅD Saksbehandler: Dag Johansen Arkiv: C10 Arkivsaksnr.: 12/241 Saksnr.: Utvalg Møtedato 23/12 Formannskapet / Kommunestyret Innstilling: Kommunestyret vedtar det framlagte forslaget til revidert reglement for Søndre Land ungdomsråd. Vedlegg: Forslag til revidert reglement for Søndre Land ungdomsråd. Bakgrunn: Eldrerådet og rådet for funksjonshemmede har tatt initiativ til å foreslå endringer i sine reglementer slik at rådsorganene kan få møte- og talerett i kommunestyret og andre folkevalgte organ i saker som naturlig hører innunder deres arbeidsområde. Dette spørsmålet har nå vært drøftet i formannskapet, og det ble gitt positive signaler om at dette spørsmålet fremmes for ordinær politisk behandling. I den forbindelse ble det påpekt at det samme spørsmålet også burde vurderes i reglementet for ungdomsrådet. På denne bakgrunn fremmes det nå forslag om å revidere reglementet for ungdomsrådet i tråd med drøftingene i formannskapet. Reglementet for Søndre Land ungdomsråd ble sist revidert og vedtatt av kommunestyret i Gjeldende reglement har følgende formulering vedr. spørsmålet om møte- og talerett: Side 23 av 60

24 Sak 23/12 Ungdomsrådet kan be ordfører fremme saker for Kommunestyret eller annet folkevalgt kommunalt organ. Kommunestyret kan invitere representanter fra ungdomsrådet til å presentere sine saker i kommunestyret. Vurdering: Med bakgrunn i drøftingen i formannskapet, fremmer rådmannen forslag om å revidere reglementet for ungdomsrådet hvor det tas inn et nytt punkt om at ungdomsrådet gis møte- og talerett i kommunestyret og andre folkevalgte organ i saker som naturlig hører inn under rådets ansvarsområde. Dette forslaget vil bety en harmonisering av reglementene for alle rådsorganene, så sant det også gjøres tilsvarende vedtak for eldrerådet og rådet for funksjonshemmede. Side 24 av 60

25 Sak 24/12 FORSERING AV ARBEID MED NY VANNLEDNING, HOLMEN - HALMRAST Saksbehandler: Bjørn Runar Eriksen Arkiv: M90 Arkivsaksnr.: 12/163 Saksnr.: Utvalg Møtedato 24/12 Formannskapet / Kommunestyret Innstilling: 1. Etablering av vannledning mellom Holmen og Halmrast gjennomføres Tiltaket finansieres ved å omdisponere ca 2 millioner av midlene som er avsatt til rehabilitering vann og avløp i 2012 Vedlegg: Ingen Bakgrunn: Rådmannen foreslo i sammenheng med budsjettarbeidet for 2012, at ny vannledning mellom Holmen og Halmrast skulle inn på investeringsbudsjettet for Etter forespørsel fra Formannskapet ble det besluttet å utsette denne investeringen til 2013, fordi man ikke var sikker på når arbeidet som Statens vegvesen utfører på FV 34 ville bli gjennomført. Nå har rådmannen fått tilbakemelding fra Statens vegvesen, og entreprenørens fremdriftsplan tilsier at gjennomføringen av ledningsanleggene på Halmrast vil bli utført vinter, vår og sommer En forutsetning for kommunen skal kunne oppnåmaksimal uttelling i form av kostnadsbesparelser er at Søndre Land kommune kan levere vann til beboerne på Halmrast når entreprenøren er ferdig med sine arbeider. Dette er i fremdriftsplanen forutsatt å være innen 1. september Statens vegvesen vil da kunne benytte de midlene som er avsatt til boring av nye brønner for berørte eiendommer på Halmrast, som anleggsbidrag til de kommunale ledningene. Kommunen får dermed, totalt sett, en betydelig billigere utbygging av vann og avløps anlegget, enn om vi utsetter byggingen til Side 25 av 60

26 Sak 24/12 Vurdering: Utbygging av vannledningen mellom Holmen og Halmrast vil kunne benytte samme trase som pumpeledningen for avløpsvann benytter, dette innebærer at vi har kartgrunnlag og grunnundersøkelser for hele traseen. Kostnaden er derfor knyttet til innkjøp av vannledning og leggearbeidet, samt etablering av kumpunkter i begge ender. Hvis Statens vegvesen ikke kan levere kommunalt vann til beboerne på Halmrast når utbyggingen er gjennomført, vil dette medføre at disse midlene er tapt for Søndre Land kommune, og vår utbygging av vannforsyning til Halmrastområdet blir tilsvarende dyrere. Ut fra tilbakemeldinger vi har fått fra Statens vegvesen vil dette beløpe seg til flere hundre tusen kroner men eksakt tall har rådmannen ikke på nåværende tidspunkt. Dette fordi prosjekteringen av arbeidet ikke er helt ferdig. Besparelsen vil først og fremst slå ut i form av reduserte kostnader for ledningsarbeidene knyttet nye kommunale ledninger for vann og avløp ved Halmrastområdet. Tiltaket med ny vannledning i Randsfjorden bør sendes ut på anbud snarest mulig. Som en følge av denne omdisponeringen av midler fra konto og 07015, som ble avsatt til rehabilitering av vann og avløp for Vil kommunen måtte reduseres noe i forhold til De tiltak som var planlagt. Tiltaksmidlene for 2012, kr , er i utgangspunktet øremerket til bruk på ledningsanlegg i gangvegen som Statens vegvesen skal bygge langs Fv247. Nå er imidlertid ikke planleggingen av denne traseen kommet i gang prosjektmessig, i påvente av endelig godkjent reguleringsplan, men forventet byggestart er høsten Rådmannen antar derfor at det restbeløpet som gjenstår på kontoene og 07015, ca 1,5 mill, etter at prosjektet med ny vannledning i Randsfjorden er gjennomført, vil være nok til å dekke kommunens kostnader i gangvegprosjektet inneværende år. Side 26 av 60

27 Sak 25/12 INNKJØP AV STRØMAGGREGAT - INVESTERINGSMIDLER Saksbehandler: Bjørn Runar Eriksen Arkiv: T78 Arkivsaksnr.: 11/1503 Saksnr.: Utvalg Møtedato 25/12 Formannskapet / Kommunestyret Innstilling: 1. Innkjøp av Strømaggregat til vannforsyningen gjennomføres Innkjøpet finansieres ved at tiltak på renseanlegg på Landås prosjekt omdisponeres til innkjøp av strømaggregat. Prosjekt utsettes til 2013 Vedlegg: Ingen Bakgrunn: Rådmannen hadde i 2011 satt av midler til innkjøp av nødstrømsaggregat til inntaksledningen til Hov Vannverk med kr ,- samt avsatt midler til et mobilt nødstrømsaggregat som kunne benyttes på flere installasjoner for vannbehandling, med kr ,- til sammen kr ,- Anbudet ble lagt ut på Doffin inneværende høst og det har innkommet 7 tilbud på levering av nødstrømsaggregater. Innkjøpet og vurderingen av innkomne tilbud har blitt styrt av innkjøpskontoret for Gjøvikregionen. På grunn av høyt arbeidspress har dessverre ikke innkjøpskontoret rukket å fremme saken til innstilling på nåværende tidspunkt, dette innebærer at inveseringsmidlene som ble avsatt med kr på budsjettet for 2011 ikke lenger er tilgjengelige, nå når innstillingen snart foreligger. Side 27 av 60

28 Sak 25/12 På bakgrunn av dette ber rådmannen formannskapet godkjenne omprioriteringen ved at tiltak på Landås renseanlegg, prosjekt 07030, utsettes til år Disse midlene, ,- benyttes i steden til innkjøp av stasjonært nødstrømsaggregat på inntaksledningene på Hov vannverk, samt innkjøp av mobilt nødstrømsaggregat for bruk på alle vannverkene i Søndre Land kommune. Innkjøpene er nødvendig for å sikre at kommunen har vann og tilby innbyggerne ved en eventuell krisesituasjon. Vurdering: Alle vannverkene i Søndre Land kommune er utsatt for leveringssvikt ved strømbrudd, dette innebærer at kommunen må gå til innkjøp av nødstrømsaggregat for å tilfredsstille kravet leveringssikkerhet ved krisesituasjoner. Pr i dag har vi svært liten kapasitet på kommunalt vann i Hov ved en krisesituasjon, da kapasiteten på høydebassenget er svært begrenset. Dette berører spesielt sykehjemmet, og også tilgangen på slukkevann ved brann i Hov sentrum. I denne sammenhengen viser rådmannen til stormen som herjet distriktet i julehøytiden 2011, hvor deler av kommunen var uten strøm i flere dager. Side 28 av 60

29 Sak 26/12 FESTETOMTER UTEN GYLDIG FESTEKONTRAKT I SØNDRE LAND KOMMUNALE SKOGER Saksbehandler: Anette Sand Arkiv: GBNR 27/2/1 Arkivsaksnr.: 12/28 Saksnr.: Utvalg Møtedato 26/12 Formannskapet Innstilling: Formannskapet vedtar å tilby fire nye festekontrakter i Søndre Land kommunale skoger på følgende villkår: GBFNR 67/2/33 O Langens barn: Ola, Marit, Kjetil og Åsta får tilbud om å inngå ny festekontrakt for fritidseiendom etter vedlagte mal, med en festeavgift på 2000 kroner pr år. GBNR 67/303 Bjørnar Ivarsen får tilbud om å inngå ny festekontrakt for fritidseiendom etter vedlagte mal, med en festeavgift på 1732 kroner pr år. Subsidiært får han tilbud om å kjøpe tomta til en pris av 43 kroner pr dekar pluss omkostninger. GBFNR 27/2/1 Georg Sagstuen får tilbud om å inngå ny festekontrakt for boligeiendom etter vedlagt mal. Festeavgiften fastsettes som 4 % av den totale tomteverdien med utgangspunkt i en pris på 30 kroner pr kvadratmeter. GBFNR 35/22/1 Sæmund Moshagen får tilbud om å inngå ny festekontrakt for fritidseiendom etter vedlagte mal. Festeavgiften settes til 2000 kroner pr år. Festerne må betale kostnadene (oppmåling, tinglysing) ved opprettelse av festekontraktene. Vedlegg: Festekontrakt mal Side 29 av 60

30 Sak 26/12 Bakgrunn: Kommuneskogbestyrer har i lengre tid jobbet med å få avklart umatrikkulerte leie-/feste-/ eierforhold som berører kommunale skoger sine eiendommer. Det er ryddet opp i mange forhold, men det dukker også opp nye saker, slik som disse fire tomtene uten gyldig festekontrakt: Gnr/bnr /fnr: 67/2/33 Denne tomta ligger i Damvegen på Trevatn. Det finnes en historisk festekontrakt fra 1976 som ikke er tinglyst. På kontrakten er festere Anders O Langens barn, som heter Ola, Marit, Kjetil og Åsta. Festekontrakten gjelder fritidsbolig med punktfeste i 25 år, med 20 års forlengelse så lenge hytta er i god stand. Kommuneskogbestyrer er usikker på om hytta er i god stand. Dersom hytta er i dårlig stand, kan en løsning være å sanere den, og med det avslutte festeforholdet. Siden kontrakten ikke er tinglyst, har vi ikke opplysninger om festernes fulle navn og status. Henvendelsen om festekontrakt må derfor gå til alle som står oppført som Langens barn Det er betalt festeavgift for 2011 med 2000 kroner. Gnr/bnr: 67/303 Festetomta ligger i Lienvegen i Fall, opp mot jernbanelinja. Det finnes en historisk tinglyst festekontrakt for fritidsbolig med Hilde Johannesen fra Tomta ble fradelt i 2002 med tanke på salg til Bjørnar Ivarsen, som har holdt til i hytta. Salget ble ikke gjennomført. Festeretten ble overført fra Hilde Johannesen til Bjørnar Ivarsen i 2008, da Ivarsen kjøpte hytta. Ny festekontrakt ble ikke opprettet dengang. Det er betalt festeavgift for 2011 med 1732 kroner. Side 30 av 60

31 Sak 26/12 Gnr/bnr /fnr: 27/2/1 Tomta ligger i Elvebakken 1, i Fluberg. De historiske festeforhold er beskrevet i et tinglyst pantebrev fra Festeforholdet oppgis som bolig med 40 års leietid, og 15 kroner i festeavgift (eier Fluberg Sogn) Kommunen har ikke innkrevet festeavgift siden Georg Sagstuen tok over eiendommen i Sagstuen har vært i god tro, og ikke tenkt på at han skulle ha betalt for å feste tomta. Kommunen har nylig vært i kontakt med Sagstuen, og tilbudt ham å kjøpe/feste tomta. Sagstuen ønsker å feste tomta videre, og å få forholdene i orden. Festetomten er arealfestet, og må måles opp. Det foreslåes at tomteverdien settes til 30 kroner pr kvadratmeter, som har vært tilbudt pris for tilsvarende areal solgt som tilleggstomter i området. Festeavgiften settes til 4 % av tomtas totale verdi når tomta er oppmålt. Dette prinsippet for utregning av festeavgift tar utgangspunkt i Tomtepriser for Søndre Land kommune vedtatt i kommunestyret Side 31 av 60

32 Sak 26/12 Gnr/bnr/fnr: 35/22/1 Festetomta ligger på veståsen ved Krokvatnet i Nerbystykket. Historisk er dette et tinglyst festeforhold for fritidsbolig med Finn Moshagen fra 1968 med 99 års leietid. Festeretten ble overført fra Finn Moshagen til Sæmund Moshagen i 2006, da Sæmund Moshagen kjøpte hytta. Ny festekontrakt ble ikke opprettet. Det ble betalt 556 kroner i festeavgift i Ved opprettelse av ny festekontrakt vil det være rimelig å øke festeavgiften til et nivå som for tilsvarende festetomter i kommunale skoger kroner er satt som høyeste avgift på festetomter i kommunale skoger. Denne avgiften er satt på festetomter med nærhet til Trevatn, og bør derfor kunne brukes på denne noe mer eksklusive tomta ved Krokvatn. Vurdering: Kommunale skoger vedtok en ny festekontraktmal i 2004, som fortsatt er gyldig etter gjeldende tomtefestelov. Det må gjøres tilpassninger i malen til hvert enkelt festeforhold. GBRNR: 67/2/33 O Langens barn: Ola, Marit, Kjetil og Åsta kontaktes for å avklare hvorvidt de vil inngå ny festekontrakt, eller om det kan være aktuelt og sanere hytta som antagelig ikke er i god stand og ikke inngå festekontrakt. Ny festekontrakt for fritidsbolig tilbys etter vedlagte mal, med festeavgift som i dag på 2000 kroner pr år. GBNR 67/303 Bjørnar Ivarsen får tilbud om å inngå ny festekontrakt etter vedlagte mal, med en festeavgift på 1732 kroner pr år. Subsidiært får han tilbud om å kjøpe tomta til en pris av 43 kroner pr kvadratmeter. 43 kroner blir prisen pr kvadratmeter hvis man deler festeavgiften på 4 %. Dette prinsippet for fastsetting av tomteverdi ligger i kommunens vedtatte Tomtepriser. Side 32 av 60

33 Sak 26/12 GBFNR 27/2/1 Georg Sagstuen får tilbud om å inngå ny festekontrakt til boligformål etter vedlagt mal. Tomta må måles opp, og festeavgiften regnes ut etter 4 % av oppmålt areal * 30 kroner pr kvadratmeter. 30 kroner pr kvadratmeter GBFNR 35/22/1 Sæmund Moshagen får tilbud om å inngå ny festekontrakt for fritidsbolig etter vedlagte mal. Festeavgiften settes etter Søndre Land kommunale skoger sine nåværende festesatser, og prinsippet for festeavgift i Tomtepriser til 2000 kroner. Side 33 av 60

34 Sak 27/12 HYTTE PÅ TOMT NR. 5 I GREVSJØLIA HYTTEFELT - GBNR 35/21 Saksbehandler: Stine Mari Vaslien Arkiv: GBNR 35/21 Arkivsaksnr.: 11/1123 Saksnr.: Utvalg Møtedato 27/12 Formannskapet Innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningsloven (pbl) 19-2 gir Formannskapet dispensasjon fra bestemmelsene i reguleringsplan for Grevsjølia hyttefelt og godkjenner at hytte på tomt nr 5 får takvinkel 35 grader. Hytten kan ikke settes opp før fullstendig byggesøknad etter pbl 20-1 er innsendt og undergitt nødvendig behandling og godkjennig Vedlegg: Vedlegg 1 Oversiktskart Vedlegg 2 Bilder og skisse Vedlegg 3 Reguleringskart og bestemmelser Bakgrunn: Eiendom : GBNR: 35/21 Søker/hj.haver: Geir Henning Solbakken Søker om : Dispensasjon fra bestemmelsene i reguleringsplan for Grevsjølia hyttefelt om at hytte på tomt 5 får en takvinkel på 35 grader. Beliggenhet : Grevsjølia hyttefelt på Veståsen, tomt nr. 5 Planstatus : Reguleringsplan for Grevsjølia hyttefelt, fritidsbebyggelse. Søker ønsker å sette opp ei hytte på tomt nr. 5 i Grevsjølia hyttefelt på Veståsen (se vedlegg 1). Han har et gammelt tømmerhus fra ca 1850 som han ønsker å bruke som hytte (se vedlegg 2). I følge reguleringsbestemmelsene for hyttefeltet (punkt 2.2 avsnitt 2) skal takvinkel være mellom 24 og 30 grader, men tømmerhuset har takvinkel 35 grader. Det søkes derfor om dispensasjon fra reguleringsbestemmelsene på dette punktet. Huset er bygd med laftede gavler og langsgående åser, noe som gjør det umulig å endre takvinkelen. Gesims- og mønehøyde vil være innenfor plankravet. Bygget vil følge retningen til terrenget og ha møneretning samme vei som de andre hyttene på feltet. Side 34 av 60

35 Sak 27/12 Vurdering: Reguleringsplan for Grevsjølia hyttefelt ble vedtatt Planen omfatter 8 nye hyttetomter samt areal for felles båt- og badeplass og felles servicebygg. 5 av tomtene er i dag bebygd med hytter. Det har ikke vært dispensasjoner i noen av disse sakene. Administrasjonen ser det som positivt at søker ønsker å ta vare på en gammel tømmerbygning og mener reguleringsbestemmelsen om takvinkel kan fravikes i denne konkrete saken. Bygget må for øvrig tilfredsstille andre reguleringskrav (blant annet høyde og utnyttingsgrad) og krav i teknisk forskrift. Bygget kan ikke settes opp før fullstendig byggesøknad etter pbl 20-1 er sendt inn og undergitt nødvendig saksbehandling og godkjenning. Saken har vært oversendt Fylkesmannen til uttalelse. I brev fra Fylkesmannen datert har Fylkesmannen ingen innvendinger mot dispensasjon. Side 35 av 60

36 Sak 28/12 OPPRETTING AV MATRIKKELENHET - GRUNNEIENDOM FRA GBNR 9/12 - TILLEGGSAREAL TIL BOLIGTOMTEN GBNR 9/66 Saksbehandler: Sølvi Flobergseter Arkiv: GBNR 9/12 Arkivsaksnr.: 11/1137 Saksnr.: Utvalg Møtedato 28/12 Formannskapet Innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningsloven (pbl) 19-2 og ledd m) og jordloven 12 samt gjeldende delegasjonsreglement, gir Formannskapet dispensasjon fra kommuneplanens arealdel og godkjenner fradeling av en parsell på ca 540 m 2 fra eiendommen Jenserud GBNR 9/12, som tilleggsareal til boligtomten GBNR 9/66. Vedtaket forutsetter at ikke fylkesinstansene har innvendinger eller vesentlige merknader. Vedlegg: 1. Oversiktskart 2. Situasjonsplan 3. Kommuneplan Bakgrunn: Eiendom : Jenserud GBNR 9/12. Søker/hj.haver : Berit Nordraak Aasheim, Vestsidevegen 719, 2860 Hov. Tiltak : Fradeling av tilleggsareal til eksisterende boligtomt, GBNR 9/66. Areal : Ca 540 m 2 Beliggenhet : Vestsiden av Randsfjorden. På oversiden av FV245. Ca 3,6 km sør for avkjøringa til Fluberg bru (se vedlegg 1). Planstatus : LNF-område i kommuneplanens arealdel ( ). Ikke omfattet av delplan (se vedlegg 3). Søkers begrunnelse for dispensasjonssøknaden: Arealet har ingen nytteverdi for søker. Det består av krattskog som ryddes med jevne mellomrom. Per dags dato er svingen opp til eiendommen GBNR 9/66 for brå vinterstid, slik at det er problemer å komme opp til bolighuset. Vegen må derfor utbedres. Noe av omsøkte tilleggsareal går dermed med til vegareal, resten opparbeides til grøntareal. Side 36 av 60

37 Sak 28/12 Vurdering: Det er bestemmelser knyttet til kommuneplanens LNF-områder (Landbruks-, Natur- og Friluftsområder). I disse områdene skal det tas spesielt hensyn til landbruk, natur, friluftsliv, kulturlandskap og vassdrag. Fradeling, som ikke er knyttet til stedbunden næring, er ikke i samsvar med kommuneplanens arealdel og kan bare godkjennes ved dispensasjon eller endring av planen. Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon, og det kan settes vilkår for dispensasjon. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Kommunen bør ikke gi dispensasjon dersom en direkte berørt stalig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden. Omsøkte parsell er en skråning bevokst med kratt. Formålet med fradelingen er blant annet å utbedre atkomstvegen opp til bolighuset på GBNR 9/66. Det resterende areal opparbeides som grøntareal på boligtomten. Eiendommen Jenserud har ingen nytte av arealet, se jordlovsvurderingen under. Administrasjonen mener derfor vilkårene for dispensasjon etter pbl 19-2 til stede. Samtykke til deling etter jordloven kan gis dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det, eller deling er forsvarlig ut fra hensynet til den avkastning eiendommen kan gi, jf. jordlovens 12. Videre heter det at det bl. a. skal tas hensyn til om deling kan føre til driftseller miljømessig ulemper for landbruket i området. Landbrukseiendommen Jenserud er en mindre landbrukseiendom som består av ca 10 daa dyrket mark og 40 daa skog. Omsøkt areal ligger inneklemt mellom eksisterende boligtomt og adkomstvegen, og er både pga sin beliggenhet og størrelse ikke særlig egnet til landbruksformål. Arealet hører mer naturlig sammen med boligtomta. Forslaget til vedtak (og vedtaket) forutsetter at ikke fylkesinstansene har innvendinger eller vesentlige merknader. Side 37 av 60

38 Sak 29/12 SØKNAD OM DELING AV EIENDOM - PARSELL FRA GBNR. 5/1, TILLEGGSAREAL TIL BOLIGTOMTEN GBNR. 5/17 Saksbehandler: Sølvi Flobergseter Arkiv: GBNR 5/1 Arkivsaksnr.: 11/1201 Saksnr.: Utvalg Møtedato 29/12 Formannskapet Innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningsloven 19-2 og 20-1 m), jordlovens 12 samt gjeldende delegasjonsreglement gir Søndre Land kommune dispensasjon fra kommuneplanens bestemmelser og godkjenner fradeling av en parsell på ca. 200 m 2 fra eiendommen Nes GBNR 5/1. Parsellen skal benyttes som et tilleggsareal til Vestsidevegen 157, GBNR 5/17. Vedtaket forutsetter at fylkesinstansene ikke har innvendinger eller vesentlige merknader. Bakgrunn: Eiendom: Nes, GBNR 5/1 Søker/hj.haver: Wenche Bjor Sæthre Tiltak: Fradeling av tilleggsareal til eksisterende boligtomt, GBNR 5/17 Areal: Ca. 200 m 2 Beliggenhet: Fluberg vestside, Vestsidevegen 157 Planstatus: LNF-område i kommuneplanens arealdel Wenche Bjor Sæthre søker om fradeling av en parsell som tilleggsareal til eksisterende, bebygd boligtomt. Hjemmelshaver til boligtomten er Sonja Østergård. Omsøkt tilleggsareal ligger i LNF-område i kommuneplanen. Det må derfor innvilges dispensasjon fra kommuneplanens bestemmelser. Tilleggsarealet skal erverves fordi deler av eksisterende garasje og uthus er bygget der. Side 38 av 60

39 Sak 29/12 Vurdering: Det er bestemmelser knyttet til kommuneplanens LNF-områder (Landbruks-, Natur- og Friluftsområder). I disse områdene skal det tas spesielt hensyn til landbruk, natur, friluftsliv, kulturlandskap og vassdrag. Fradeling, som ikke er knyttet til stedbunden næring, er ikke i samsvar med kommuneplanens arealdel og kan bare godkjennes ved dispensasjon eller endring av planen. Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon, og det kan settes vilkår for dispensasjon. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsene det dispenseres Side 39 av 60

40 Sak 29/12 fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Kommunen bør ikke gi dispensasjon dersom en direkte berørt stalig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden. Det er ikke søkt skriftlig om dispensasjon, men situasjonen er forklart muntlig. Kommunens oppmålingsavdeling har også vært i dialog med selger og kjøper, og tilleggsarealet er oppmålt. Ny oppmålingsforretning vil bli avholdt sommeren Boligtomten ble opprettet ved skylddelingsforretning i Arealet som nå ønskes som tilleggsareal, er for lang tid tilbake tatt i bruk som del av boligtomten. Nå ønskes en opprydding i forholdene. Av jordlovens 12 går det fram at den som vil dele en eiendom som er nyttet eller kan nyttes til jordbruk eller skogbruk må ha delingssamtykke. Vilkårene for å gi samtykke til deling er enten at samfunnsinteresser av stor vekt taler for det, eller at deling er forsvarlig ut fra hensynet til den avkastningen eiendommen kan gi. Ved avgjørelse skal det også legges til grunn en skjønnsmessig vurdering av tiltakets konsekvenser for drift og miljø, kulturlandskap og plansituasjon. Omsøkt tiltak er begrunnet med å foreta en arrondering og avgrensing av boligeiendommen i samsvar med faktisk bruk. Fradelingen har derfor heller ingen konsekvenser for drift, miljø og kulturlandskap. Tilleggstomta representerer ingen arealressurs for søkers landbrukseiendom. Forslaget til vedtak (og vedtaket) forutsetter at fylkesinstansene ikke har innvendinger eller vesentlige merknader. Side 40 av 60

41 Sak 30/12 SØKNAD OM FRADELING - GBNR 20/1 TILLEGGSAREAL TIL BOLIGTOMT GBNR 20/175 Saksbehandler: Sølvi Flobergseter Arkiv: GBNR 20/1 Arkivsaksnr.: 12/243 Saksnr.: Utvalg Møtedato 30/12 Formannskapet Innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningsloven 19-2 og 20-1 m), jordlovens 12 samt gjeldende delegasjonsreglement gir Søndre Land kommune dispensasjon fra kommunedelplan for Odnes sine bestemmelser og godkjenner fradeling av en parsell på ca. 220 m 2 fra eiendommen GBNR 20/1. Parsellen skal benyttes som tilleggsareal til boligtomt Framnesvegen 21, GBNR 20/175. Vedtaket forutsetter at fylkesinstansene ikke har innvendinger eller vesentlige merknader. Vedlegg: Bakgrunn: Eiendom: GBNR 20/1 Søker/hj.haver: Astri Marie Aadnes Søker om: Fradeling av tilleggsareal til boligtomt, dispensasjon LNF-område Areal: Ca. 220 m 2 Beliggenhet: Kommunedelplan for Odnes Planstatus: LNF-område Astri Marie Aadnes søker om å fradele ca. 220 m 2 fra som tilleggsareal til en eksisterende, bebygd boligtomt. Hjemmelshavere til boligtomten er Mari Furuseth og Trygve Westrum. Tilleggsarealet ligger i LNF-område i kommunedelplan for Odnes. Det søkes derfor om dispensasjon fra kommunedelplanens bestemmelser. Tilleggsarealet skal brukes til tomt for bygging av garasje. Side 41 av 60

42 Sak 30/12 Vurdering: Kommunedelplanens bestemmelser sier at arbeid og tiltak nevnt i plan- og bygningslovens 81, 84, 86 a og 93 tillates kun i forbindelse med stedbunden næring i LNF-områder. Andre arbeid og tiltak i henhold til de samme paragrafene, samt fradeling til slikt formål, er ikke i tråd med kommuneplanens arealdel, og kan bare godkjennes ved dispensasjon eller endring av planen. Dispensasjonssøknaden er begrunnet med at arealet skal brukes til bygging av garasje. Det foreligger nabovarseling i henhold til plan- og bygningslovens Nabovarsel er sendt og det er ikke mottatt merknader. Naboene er også varslet om at fradelingssøknaden omfatter dispensasjonssøknad. Boligtomten er m 2 og med et tillegg på ca. 220 m 2 vil boligtomten bli ca m 2. Boligtomter med areal opp til 1,5 dekar er tidligere godkjent. Tomter over 1,5 dekar er ikke anbefalt med tanke på nøktern arealbruk og fare for presedens. Terrenget og plasseringen av eksisterende bebyggelse gjør at det ikke er praktisk å plassere garasje på tomten. Med et tilleggsareal som omsøkt, vil dette bli enklere. Side 42 av 60

43 Sak 30/12 Av jordlovens 12 går det fram at den som vil dele en eiendom som er nyttet eller kan nyttes til jordbruk eller skogbruk må ha delingssamtykke. Vilkårene for å gi samtykke til deling er enten at samfunnsinteresser av stor vekt taler for det, eller at deling er forsvarlig ut fra hensynet til den avkastningen eiendommen kan gi. Ved avgjørelse skal det også legges til grunn en skjønnsmessig vurdering av tiltakets konsekvenser for drift og miljø, kulturlandskap og plansituasjon. Omsøkt tilleggstomt består av skogsmark. Søker har i alt dekar skog og 184 dekar fulldyrka jord. Fradeling av ca. 220 m 2 skogsareal til boligformål anses å være en forsvarlig arealdisponering og en fornuftig avveining mellom behovet for plass til en god plassering av garasje og hensynet til landbrukets arealressurser. Tilleggstomtas beliggenhet inntil et eksisterende boligfelt innbærer at konsekvenser for miljø og kulturlandskap blir beskjedne. Forslaget til vedtak (og vedtaket) forutsetter at fylkesinstansene ikke har innvendinger eller vesentlige merknader. Side 43 av 60

44 Sak 31/12 SØKNAD OM FRADELING AV GBNR. 25/23 Saksbehandler: Einar Struksnæs Arkiv: GBNR 25/23 Arkivsaksnr.: 12/101 Saksnr.: Utvalg Møtedato 31/12 Formannskapet Innstilling: I medhold av lov om jord av 12. mai og gjeldende delegasjonsfullmakter gir Formannskapet tillatelse til fradeling av teigen gbnr 25/23, i alt 76 daa jord og skog fra landbrukseiendommen Solbjør Nordre, gbnr 26/3, 10, 11, 22 og 25 i Søndre Land som omsøkt. Det er en forutsetning for delingstillatelsen at ervervet skjer til Atle Hagen. Utrykte vedlegg: Utkast til kjøpekontrakt skogteig Nabovarsel Bakgrunn: Eiendom : Solbjør Nordre, GBNR 26/3, 10, 11, 22 og 25 og Hovslettet, GBNR 25/23 Søker/hj.haver: Bjørn Erik Langseth, Vestheimsgt. 25, 2870 Dokka Søker om : Fradeling av Hovslettet, GBNR 25/23 for salg til naboeiendom Areal : 76 daa Beliggenhet : Landåsbygda Planstatus : Kommuneplanens arealdel: LNF Bjørn Erik Langseth eier landbrukseiendommen Solbjør Nordre, gnr 26 bnr 3, 10, 11, 22 og 25 som ligger samlet i Vestrumsbygda. Til eiendommen hører også en teig (gbnr 25/23) beliggende i Landåsbygda. Eiendommene består totalt av 86 daa dyrket mark, 12 daa innmarksbeite, 219 daa skog og 16 daa annet areal i alt 359 daa. Langseth er i ferd med å overdra landbrukseiendommen Solbjør Nordre til Øyvind Nereng og Marie Therese Sundvold. Øyvind Nereng er Bjørn Erik Langseths nevø. Kjøperne er bosatt på naboeiendommen Solbjør Søndre, gnr 26 bnr 12 som de etter hvert vil erverve fra Øyvinds far Steinar. Side 44 av 60

45 Sak 31/12 Teigen gbnr 25/23 ved Olamyra i Landåsbygda består av 10 daa innmarksbeite og 66 daa skog. Dette beitet har vært nyttet av Herman Hagen som er eier og bruker av naboeiendommen Rognhaugdårene, gnr 25 bnr 4 og 18. Han driver med foringsdyr og har brukt beitet på gbnr 25/23 som en del av besetningens fôrgrunnlag. Herman Hagen vil overdra Rognhaugdårene til sin sønn Atle som også bor på gården, i løpet av få år. Det oppgis at Atle er involvert i gårdsdriften. Langseth har derfor inngått avtale med Atle om at han skal kjøpe eiendommen. Disposisjonen innbærer at det må søkes delingstillatelse etter jordloven. Fig 1 Oversikt over beliggenheten av teigene tilhørende Bjørn Erik Langseth Side 45 av 60

46 Sak 31/12 Fig. 2 Beliggenheten til gbnr 25/23 (med røde grenser) i forhold til Rognhaugdårene, gbnr 25/4, 18 Behandlingsgebyr fastsettes etter reglene for kurante saker, og er kr 1 000,- Vurdering: Deling av landbrukseiendom kan ikke skje uten samtykke fra landbruksmyndighetene etter jordlovens 12. Formålet med delingsforbudet er å sikre og samle ressursene på bruket for nåværende og framtidige eiere. Formålet med delingsbestemmelsene må også ses i sammenheng med formålet i jordloven: Denne lova har til føremål å leggja tilhøva slik til rette at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som høyrer til (arealressursane), kan verte brukt på den måten som er mest gagnleg for samfunnet og dei som har yrket sitt i landbruket. Arealressursane bør disponerast på ein måte som gir ein tenleg, variert bruksstruktur ut frå samfunnsutviklinga i området og med hovudvekt på omsynet til busetjing, arbeid og driftsmessig gode løysingar. Ein samfunnsgagnleg bruk inneber at ein tek omsyn til at ressursane skal disponerast ut frå framtidige generasjonar sine behov. Forvaltinga av arealressursane skal vera miljøforsvarleg og mellom anna ta omsyn til vern om jordsmonnet som produksjonsfaktor og ta vare på areal og kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og trivsel for menneske, dyr og planter. Side 46 av 60

47 Sak 31/12 Samtykke til deling kan gis dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det, eller deling er forsvarlig ut fra hensynet til den avkastning eiendommen kan gi, jf. jordlovens 12. Videre heter det at det bl. a. skal tas hensyn til om deling kan føre til drifts- eller miljømessig ulemper for landbruket i området. Det skal også tas hensyn til godkjente planer som ligger til grunn for arealbruken etter plan- og bygningsloven og hensyn til kulturlandskapet. Rundskriv M-4/2003 angir at god bruksrasjonalisering kan gi grunnlag for samtykke til deling (samfunnsinteresser av stor vekt). Det er anledning til å sette vilkår for delingstillatelsen som er nødvendige av hensyn til de formål som loven skal fremme. At omsøkt teig erverves av nabo og framtidig eier av eiendommen Rognhaugdårene innebærer en vesentlig større nytte for denne eiendommen enn ulempen fradelingen innbærer for eiendommen Solbjør Nordre. Fradelingen betyr således en klar rasjonaliseringsgevinst for begge eiendommene som følge av bedret arrondering. Det vurderes som positivt at brukeren av jorda nå også blir eier av den. Samlet ligger det klare drifts- og miljømessige gevinster i disposisjonen. Delingssøknaden anbefales godkjent. Side 47 av 60

48 Sak 32/12 SØKNAD OM KONSESJON - GBNR. 25/23 Saksbehandler: Einar Struksnæs Arkiv: GBNR 25/23 Arkivsaksnr.: 12/225 Saksnr.: Utvalg Møtedato 32/12 Formannskapet Innstilling: I medhold av lov 28. november 2003 nr. 98 om konsesjon for erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) mv. 2 og gjeldende delegasjonsfullmakter, gir formannskapet konsesjon på erverv av eiendommen Hovslette, GBNR 25/23 i Søndre Land til Atle Hagen som omsøkt. Prisen for landbrukseiendommen er samfunnsmessig forsvarlig. Det settes som vilkår for konsesjon, jf 11 at konsesjonseiendommen sammenføyes med Rognhaugdårene, GBNR 25/4 og drives sammen med denne som én driftsenhet etter jordloven når erververen overtar denne ved generasjonsskifte. Konsesjonssøknaden er med dette ferdig behandlet. (Vedtaket må sendes med ved tinglysing av skjøtet.) Utrykte vedlegg: Søknad om konsesjon, datert Kjøpekontrakt, datert Opplysninger om bruk av eiendommen, udatert Bakgrunn: Eiendom : Hovslette, GBNR 25/23 Selger : Bjørn Erik Langseth, Vestheimsgt. 25, 2870 DOKKA Søker/kjøper : Atle Hagen, Olamyrvegen 195, 2861 LANDÅSBYGDA Søker om : Konsesjon på erverv av landbrukseiendommen Hovslette Kjøpesum : Kr ,- Areal : 77 daa i følge gårdskart fra Skog og Landskap Beliggenhet :Inntil Rognhaugdårene i Landåsbygda Side 48 av 60

49 Sak 32/12 Planstatus : LNF Atle Hagen skal i nær fremtid overta farsgården Rognhaugdårene, GBNR 25/4 og har kjøpt eiendommen Hovslette som grenser til denne og som familien har brukt/leid som beite i flere tiår. Hovslette er godkjent fradelt Solbjør Nordre, jf sak Søknad om fradeling av GBNR 25/23 i samme møte. Beliggenheten av Hovslette i forhold til Rognhaugdårene er vist i kartutsnitt nedenfor. Konsesjonseiendommen vist med blå grenser Familien Hagen driver med ammedyr. Søkeren er oppvokst på gården og har arbeidet i 12 år som avløser. Han oppgir også at eiendommen som erverves nå skal legges til GBNR 25/4 som skal overtas neste år. Hovslette består av 77 daa totalt, hvorav ca 10 daa innmarkbeite og resten er skog på høy og middels bonitet. Konsesjonsgebyr fastsettes etter reglene for kurante saker, og er kr 1.500,- Vurdering: Side 49 av 60

50 Sak 32/12 Ervervet er konsesjonspliktig fordi landbrukseiendommen er ubebygd og har et totalareal over 2 daa, jf konsesjonsloven 4 og fordi erververen heller ikke er i slekt med overdrageren, jf 5 pkt 1 og 2. Konsesjonsloven har som formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlig for samfunnet, bl.a. for å tilgodese: 1. framtidige generasjoners behov. 2. landbruksnæringen. 3. behovet for utbyggingsgrunn 4. hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser. 5. hensynet til bosettingen. Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det iht. 9 legges særlig vekt på 1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, 2. om erververens formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området, 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, 4. om erververen anses skikket til å drive eiendommen, 5. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Konsesjon etter loven kan gis på slike vilkår som i hvert enkelt tilfelle finnes påkrevd av hensyn til de formål loven skal fremme. Det kan lempes på vilkårene etter søknad. Ervervet innbærer at familien Hagen nå blir eier av Hovslette som de har brukt i flere tiår, hovedsakelig til beite. Det er i samsvar med sentrale landbrukspolitiske mål om at det er mest mulig samsvar mellom eiendoms- og bruksstrukturen i landbruket. Ervervet innebærer for øvrig bedret arrondering av eiendommen og det ligger dessuten klare drifts- og miljømessige gevinster i disposisjonen. Kjøpesummen, kr ,- ligger innenfor rammen av hva som vurderes som normale priser for jord og skog i området. Konsesjon anbefales godkjent som omsøkt. Side 50 av 60

51 Sak 33/12 SØKNAD OM KONSESJON - GBNR. 26/3, 10, 11, 22 OG 25 Saksbehandler: Einar Struksnæs Arkiv: GBNR 26/3 Arkivsaksnr.: 12/164 Saksnr.: Utvalg Møtedato 33/12 Formannskapet Innstilling: I medhold av lov 28. november 2003 nr. 98 om konsesjon for erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) mv. 2 og gjeldende delegasjonsfullmakter, gir formannskapet konsesjon på erverv av eiendommen Solbjør Nordre, gbnr 26/3, 10, 11, 22 og 25 i Søndre Land til Marie Therese Sundvold i sameie med Øyvind Nereng som omsøkt. Prisen for landbrukseiendommen er samfunnsmessig forsvarlig. Det settes som vilkår for konsesjon at konsesjonseiendommen sammenføyes med Solbjør Søndre og drives sammen med denne som én driftsenhet etter jordloven når erververne overtar denne ved generasjonsskifte. Konsesjonssøknaden er med dette ferdig behandlet. (Vedtaket må sendes med ved tinglysing av skjøtet.) Utrykte vedlegg: Søknad om konsesjon, datert Kjøpekontrakt, datert Bakgrunn: Eiendom : Solbjør Nordre, GBNR 26/3, 10, 11, 22 og 25 Selger : Bjørn Erik Langseth, Vestheimsgt. 25, 2870 DOKKA Søker/kjøper : Marie Therese Sundvold, Vestrumsbygda 35, 2879 Odnes Søker om : Konsesjon på Solbjør Nordre i sameie med Øyvind Nereng Kjøpesum : Kr ,- Areal : 281 daa Beliggenhet : Vestrumsbygda Side 51 av 60

52 Sak 33/12 Planstatus : LNF Marie Therese Sundvold og Øivind Nereng er samboere og skal i felleskap erverve landbrukseiendommen Solbjør Nordre, gbnr 26/3, 10, og 25 i Vestrumsbygda. Selger er Bjørn Erik Langseth som er onkel til Øyvind. Øyvind trenger ikke søke konsesjon pga nært slektskap, men Marie Therese må derimot innhente konsesjonstillatelse for sin andel av ervervet. Solbjør Nordre ligger inntil landbrukseiendommen Solbjør Søndre som Øyvind og Marie Therese etter hvert skal overta fra Øyvinds far. Solbjør Nordre består av 110 daa dyrket mark og innmarksbeite, 154 daa produktiv skog og 17 daa annet areal, i alt 281 daa. Eiendommen er bebygd med våningshus fra 1952 med tilbygg fra 1980 i middels stand og en driftsbygning fra 1968, også i middels god stand. Kjøpesummen for eiendommen er kr ,- Til eiendommen Solgbjør Nordre hører også en teig gbnr 25/23 beliggende i Landåsbygda som er godkjent fradelt med sikte på rasjonaliseringssalg og sammenføyning med landbrukseiendommen Rognhaugdårene, jf Søknad om fradeling av GBNR. 25/23 som blir behandlet i samme møte. Solbjør Nordre, gbnr 26/11 m.fl. med røde grenser, Solbjør Søndre, gbnr 26/12 m.fl med blå/grå grenser Side 52 av 60

53 Sak 33/12 Til Solbjør Søndre hører også teigene gbnr 27/10 ved Svingvoll og gbnr 31/7 beliggende øverst i Bergegarda. De er ikke vist på kartet ovenfor. Erververne driver med grasproduksjon for salg og planlegger å fortsette med dette på begge enhetene. De planlegger videre å bosette seg i våningshuset på Solbjør Nordre. Konsesjonsgebyr fastsettes etter reglene for kurante saker, og er kr 1.500,- Vurdering: Ervervet er konsesjonspliktig fordi landbrukseiendommen er bebygd og har et totalareal over 100 daa, jf konsesjonsloven 4 pkt 4 og fordi erververen ikke er i slekt med eller er besvogret med overdrageren, jf 5 pkt 1. Konsesjonsloven har som formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlig for samfunnet, bl.a. for å tilgodese: 6. framtidige generasjoners behov. 7. landbruksnæringen. 8. behovet for utbyggingsgrunn 9. hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser. 10. hensynet til bosettingen. Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det iht. 9 legges særlig vekt på 6. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, 7. om erververens formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området, 8. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, 9. om erververen anses skikket til å drive eiendommen, 10. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Konsesjon etter loven kan gis på slike vilkår som i hvert enkelt tilfelle finnes påkrevd av hensyn til de formål loven skal fremme. Det kan lempes på vilkårene etter søknad. Landbruksmyndighetene skal ut fra hensynet til bosetting, helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskap ta stilling til om det er påkrevd å stille vilkår om boplikt, og om boplikten skal være en personlig plikt for eier, jf 11 annet ledd. Ektefellen, Øyvind erverver sin andel konsesjonsfritt. Saksbehandler vurderer det slik at dette faktum må gi føringer også for konsesjonssøker. Konsesjon bør derfor kunne innvilges uten at det settes vilkår utover generelle lovbestemte betingelser. Ervervet innebærer for øvrig at det gjennomføres en strukturrasjonalisering gjennom oppløsning av teigblandinger og Side 53 av 60

54 Sak 33/12 sammenslåing av de to eiendommene. Det gir bedre arronderings- og driftsforhold, bidrar til å styrke ressursgrunnlaget for den gjenværende enheten og vurderes samlet sett å være en svært god løsning. Konsesjon bør innvilges som omsøkt. Side 54 av 60

55 Sak 34/12 SØKNAD OM KONSESJON - GBNR. 37/25 Saksbehandler: Einar Struksnæs Arkiv: GBNR 37/25 Arkivsaksnr.: 12/90 Saksnr.: Utvalg Møtedato 34/12 Formannskapet Innstilling: I medhold av lov 28. november 2003 nr. 98 om konsesjon for erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) mv. 2 og gjeldende delegasjonsfullmakter, gir formannskapet konsesjon på erverv av landbrukseiendommen Kluke, gnr 37 bnr 25 i Søndre Land til Johan Narum som omsøkt. Kjøpesummen for fast eiendom, kr ,- godkjennes. Med hjemmel i konsesjonsloven 11 første ledd settes det som vilkår at konsesjonseiendommen slås sammen med Vestby, gnr 37 bnr 61 og drives sammen med denne som én driftsenhet. Konsesjonssøknaden er med dette ferdig behandlet. (Vedtaket må sendes med ved tinglysing av skjøtet.) Vedlegg: Utrykte vedlegg Søknad om konsesjon, datert Kjøpekontrakt, datert Verdivurdering foretatt av Johan Wien, datert Bakgrunn: Eiendom : Kluke, GBNR 37/25 Selger : Håvard Narum, Munkeveien 4, 0376 OSLO Kjøper/søker : Johan Narum, Lausgardsvegen 284, 2860 HOV Søker om : Konsesjon på eiendommen Side 55 av 60

56 Sak 34/12 Kjøpesum : kr ,- Areal : 168 daa Beliggenhet : Lausgarda Planstatus : LNF Johan Narum, Hov har ervervet landbrukseiendommen Kluke, gnr 37 bnr 25 i Lausgarda. Selger er Håvard Narum og kjøpesummen kr ,-. Kluke består av 27 daa dyrket mark, 137 daa produktiv skog og 3 daa annet areal. Det er ingen bygninger på eiendommen. Erververen er bosatt på naboeiendommen Vestby og har leid jordvegen på Kluke i de siste 10 åra. Eiendommen Vestby utgjorde opprinnelig tunet på Kluke, men ble fradelt hovedbølet i Vestby består av våningshus, låve med fjøs, stabbur, grisehus og nyere garasje. Konsesjonsgebyr fastsettes etter reglene for kurante saker, og er kr 1.500,-. Eiendommene er vist på kart nedenfor. Vurdering: Side 56 av 60