Saksbehandler: Steinar Valset Arkiv: 080 Arkivsaksnr.: 06/ Dato:

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Steinar Valset Arkiv: 080 Arkivsaksnr.: 06/ Dato: EVALUERING AV POLITISK STYRINGSSTRUKTUR Innstilling til formannskapet / bystyret: Etter kommunevalget i 2007 gjennomføres følgende i forhold til politisk styringsstruktur og folkevalgtes arbeidsvilkår og arbeidsformer: 1. Komitemodellen videreføres som styringsmodell i Drammen kommune 2. Det foretas en sammenslåing av ansvarsområdene til bystyrekomite for kultur (med idrett og kirke) og bystyrekomite for byutvikling. 3. Sosialområdet overføres fra bystyrekomite for oppvekst, utdanning og sosial til bystyrekomite for helse og omsorg 4. Bystyrekomiteene med fagansvar gis følgende navn og sammensetning: Bystyrekomite for byutvikling og kultur:.. medlemmer Bystyrekomite for helse, sosial og omsorg:.. medlemmer Bystyrekomite for oppvekst og utdanning:.. medlemmer 5. Det opprettes en fjerde komite som får til oppgave å behandle saker som ikke naturlig faller inn under øvrige bystyrekomiteers ansvarsområder. Denne komiteen gis status som formannskap (driftsstyre for økonomi og plansaker) og skal ha 13 representanter som tidligere. 6. Ordningen med varaordfører på heltid videreføres og gjøres til en permanent ordning i Drammen kommune. 7. Det etableres en ordning for frikjøp for gruppeledere i største og nest største opposisjonsparti etter følgende prinsipper: 100% frikjøp tilsvarende for gruppeleder i største opposisjonsparti. Frikjøp for gruppeleder i nest største opposisjonsparti etter følgende rammer: o 1 3 bystyrerepresentanter: Frikjøp i 20%-stilling tilsvarende 20% av o 4 6 bystyrerepresentanter: Frikjøp i 35%-stilling tilsvarende 35% av o Flere enn 7 bystyrerepresentanter: Frikjøp i 50%-stilling tilsvarende 50% av

2 8. Satsene for erstatning for tapt arbeidsfortjeneste i reglement for godtgjørelser for kommunale ombud settes til: Maksimalsatsen for erstatning av legitimert tapt arbeidsinntekt settes til kr pr. dag Maksimalsatsen for erstatning av ulegitimert tapt arbeidsinntekt settes til kr pr. dag 9. Bystyrets reglement 2 Bystyrekomiteer utvikles med et eget avsnitt om bruk av spørsmål i bystyrekomiteene. I tillegg gjennomføres følgende: Egen sak om revidering av kommunale reglementer og vedtekter fremmes for bystyret etter at etikkutvalget har lagt frem sin sluttrapport. Det etableres et eget mangfolds- og inkluderingsutvalg i Drammen kommune. Egen sak som bl.a. skisserer målsettinger, mandat og endelig sammensetning fremmes i løpet av 1. halvår Drammen kommune ønsker at Havnerådet sammensettes med ordførerne i eierkommunene. Det tas snarest og i inneværende valgperiode initiativ til at det fremmes en sak om dette for eierkommunene og for øvrig iht. Drammen Havns vedtekter om vedtektsendringer. Tore O. Hansen ordfører

3 Saksutredning: 1. Innledning og hensikt I sak om evaluering av politisk styringsstruktur besluttet bystyret å foreta en ny evaluering etter ett år, nærmere bestemt ved utgangen av Ordfører har høsten 2006 lagt til rette for diskusjoner i partigruppene om hvilke temaer som skal drøftes i en evaluering. Det har vært forutsatt at evalueringsprosessen skjer i gruppeledermøtet etter forutgående diskusjoner i bystyregruppene. Gruppeledermøtet har foretatt en avsluttende og samlet drøfting av hvilke temaer som ønskes belyst nærmere i en evalueringssak til bystyret. Gruppeledermøter om temaet har vært avholdt og Noen temaer er omfattende og vil eventuelt måtte bli fulgt opp i egne saker i etterkant av evalueringssaken. Hensikten med denne saken er å legge til rette for beslutning i bystyret om endringer i politisk styringsstruktur og folkevalgtes arbeidsvilkår/-former. Det er forutsatt at hovedtrekkene i evalueringssaken fra februar 2006 ligger som en overordnet ramme for evalueringen som nå gjennomføres. Det er videre lagt til grunn at endringer i styringsstrukturen skal gjelde f.o.m. neste valgperiode. 2. Temaer som skal evalueres Temaer som gruppeledermøtet etter innspill fra bystyregruppene har besluttet vurdert: 1. Overgang til utvalgsmodell 2. Gjeninnføre bydelskomiteer 3. Sosialområdet overføres fra bystyrekomite for oppvekst, utdanning og sosial til bystyrekomite for helse og omsorg 4. Sammenslåing av ansvarsområdene til bystyrekomite for kultur (med idrett og kirke) og bystyrekomite for byutvikling 5. Heltidspolitikere 6. Politiske møter på dagtid 7. Gjennomgang av ordningen med tapt arbeidsfortjeneste 8. Gjennomgang av alle politiske og administrative reglementer samt vedtekter og instrukser for foretakene 9. Gjennomgang av spørsmålsinstituttet 10. Formalisert politisk kontakt med det flerkulturelle Drammen 11. Avvikling av havnerådet i nåværende form Ovennevnte temaer vil i det følgende bli gjennomgått Overgang til utvalgsmodell Drammen kommune gikk over fra hovedutvalgsmodell til komitemodell Overgangen var en del av en helhetlig vurdering, hvor målsettinger som bl.a. komiteer som politiske verksted, styrket politisk styringsrolle og vitalisering av bystyret som overordnet beslutningsorgan stod sentralt. Gjennom evaluering høsten 2002 vedtok bystyret å forlate ordningen med faguavhengige komiteer og innførte fagkomiteer. Komitemodellen som ramme for styringsstrukturen lå likevel fast.

4 Spørsmålet om overgang til hovedutvalg stod sentralt ifm. evaluering av politisk styringsstruktur høsten 2005/vinter I møter i daværende referansegruppe ga flere politikere uttrykk for at de ikke ønsket seg tilbake til en utvalgsmodell med detaljstyring, men foretrakk å trekke opp hovedlinjer for politikkutforming gjennom komitèarbeid. Etter en nøye vurdering vedtok bystyret å videreføre komitemodellen, men foretok enkelte grep for å styrke komiteene i det politiske arbeidet. Dette handlet i særlig grad om arbeidsfordelingen mellom formannskapet og bystyrekomiteene. Komitemodellen er etter kommunevalget 2007 lovfestet som modell for politisk organisering i. Kommuneloven er gitt en ny bestemmelse - 10 a som omhandler dette. Lovendringen innebærer bl.a. følgende: Valg av komitemodell medfører at alle kommunestyrets medlemmer deles inn i komiteer. Medlemmer av kontrollutvalget som også sitter i kommunestyret er utelukket fra valg til komiteene. Ordfører kan fritas fra valg til komiteene dersom kommunestyret bestemmer det. Krav om gjennomgående representasjon innebærer at kravet til kjønnsmessig balanse skal følges så langt det er mulig ved valg til komiteene. Når fordeling av kommunstyrets medlemmer til komiteer er foretatt, kan en av komiteene gis rolle som formannskap etter kommuneloven og planutvalg etter plan- og bygningsloven. Det foreslås at denne komiteen behandler saker som ikke naturlig faller inn under fagkomiteenes ansvarsområder. Da denne komiteen også har utvalgsrolle, må lovmessig krav til kjønnsmessig balanse følges, dvs. at hvert kjønn skal være representert med minst 40%. Dersom fordelingen av kommunestyrets medlemmer til komiteer ikke sikrer kjønnsmessig balanse etter lovens krav, må det suppleres med underrepresentert kjønn når møter i formannskap og planutvalg settes. Videreføring av komitemodellen anses avklart gjennom bystyrets vedtak i evalueringssaken Gruppeledermøtet har besluttet at denne evalueringssaken skal være en overordnet ramme for den evalueringen som nå skal gjennomføres. Større endringer som overgang til hovedutvalgsmodell og byrådsmodell har vært diskutert i inneværende periode, uten at det har vært uttrykt et sterkt ønske om å etablere slike modeller. På denne bakgrunn anbefales det ikke å innføre en utvalgsmodell Gjeninnføre bydelskomiteer Bydelskomiteordningen ble avviklet med virkning fra Dette skjedde ifm. evaluering av den politiske styringsstrukturen som ble behandlet av bystyret Målsettingene med denne evalueringen var å skape en mest mulig formålstjenelig politisk styringsmodell samt å konkretisere hvordan innsparingsbehov på 2,4 mill. kr. på programområde 10 Politisk styring kunne realiseres, jfr. bystyrets vedtak i sak om økonomiplan Gjeninnføring av bydelskomiteordningen har vært diskutert senere, uten at bystyret har uttrykt ønske om dette. På samme måte som overgang til utvalgsmodell, vil en gjeninnføring av bydelskomiteer være et tiltak som utfordrer rammene for evalueringsprosessen, jfr. gruppeledermøtets beslutning om at evalueringen fra vinteren 2006 skal være rammesettende. Med dette som utgangspunkt anbefales det ikke å gjeninnføre bydelskomiteordningen Sosialområdet overføres fra bystyrekomite for oppvekst, utdanning og sosial til bystyrekomite for helse og omsorg i Ot.prop. nr. 96 ( ). LOV nr. 67.

5 Det anbefales å overføre sosialområdet fra bystyrekomite for oppvekst, utdanning og sosial til bystyrekomite for helse og omsorg. En oppvekst og utdanningskomité vil spisse fokuset på saker som berører barn og unge, samtidig som det i enda større grad legger til rette for en helhetlig helse- og sosialpolitikk. En slik endring vil også være i tråd med administrative justeringer der sosialområdet er flyttet fra utdanningsdirektøren til omsorgsdirektøren. Det foreslås at bystyrekomite for oppvekst, utdanning og sosial endrer navn til Bystyrekomite for oppvekst og utdanning. Det foreslås at bystyrekomite for helse og omsorg endrer navn til Bystyrekomite for helse, sosial og omsorg. Saker som gjelder barn og unges oppvekstvilkår vil bli fremmet til bystyrekomite for oppvekst og utdanning Sammenslåing av ansvarsområdene til bystyrekomite for kultur (med idrett og kirke) og bystyrekomite for byutvikling Erfaringer viser at bystyrekomite for kultur (med idrett og kirke) og bystyrekomite for byutvikling har mange overlappende saker. Kultur står sentralt i byutviklingsarbeidet, og det er derfor naturlig å se kulturog byutviklingssaker i sammenheng. Det har ofte vært få saker i de to komiteene. Det er derfor grunnlag for å anbefale en sammenslåing av bystyrekomite for kultur og bystyrekomite for byutvikling. Det foreslås at den nye bystyrekomiteen gis navnet Bystyrekomite for byutvikling og kultur. Dette gir samlet tre fagkomiteer med følgende navn, jfr. også punkt 2.3: Bystyrekomite for byutvikling og kultur Bystyrekomite for helse, sosial og omsorg Bystyrekomite for oppvekst og utdanning Det legges videre opp til opprettelsen av en fjerde komite som også gis rolle som formannskap (driftsstyre for økonomi- og plansaker) (ref. punkt 2.1) og at denne komiteen skal ha 13 representanter som tidligere. Endringen i antall komiteer med fagansvar innebærer en gjennomgang av antall medlemmer i disse komiteene. Det er lovkrav om at alle bystyrets medlemmer skal fordeles på komiteer, jfr. punkt 2.1. Antall medlemmer i komiteene må for øvrig sees i sammenheng med lovbestemmelse om at medlemmer i kontrollutvalget som også sitter i kommunestyret er utelukket fra valg til komiteene. Det er videre krav om at minst ett av kontrollutvalgets medlemmer må sitte i bystyret. Dette får konsekvenser for fordeling av bystyrets representanter på komiteer. Følgende modeller kan være aktuelle og må avklares innen politisk behandling: Ett av bystyrets medlemmer velges som medlem til kontrollutvalget. To av komiteene med fagansvar får 11 medlemmer. Den tredje får 13 medlemmer. Tre av bystyrets medlemmer velges som medlemmer til kontrollutvalget. Samtlige komiteer med fagansvar får 11 medlemmer Heltidspolitikere Posisjonens (Høyres og Fremskrittspartiets) rammebetingelser ble vurdert i Dette medførte at Fremskrittspartiets gruppeleder ble varaordfører på heltid. Ordningen med varaordfører ble etablert som et prøveprosjekt for perioden , med evaluering i slutten av perioden. Varaordførers godtgjørelse ble fastsatt til 80 % av den godtgjørelse ordfører mottar. Erfaringene med varaordfører på heltid er gode. Ordfører og varaordfører har kunnet dele på oppgavene, og slikt sett vært mer tilgjengelige for publikum. Ordfører har i tillegg fått bedre tid til å gjøre grundig forarbeid i saker som er til løpende behandling og som er viktige for kommunen. Det anbefales å gjøre ordningen med varaordfører på heltid til en fast ordning i Drammen kommune.

6 For å skape en bedre balanse mellom posisjon og opposisjon hva gjelder tid til politisk arbeid kan det vurderes å frikjøpe tid for opposisjonen. Dette kan gjøres på flere måter, men 100% frikjøp for gruppeleder for største opposisjonsparti samt frikjøp i form av nærmere definert deltidsstilling for gruppeleder for nest største opposisjonsparti kan være en mulighet. Det tilstrebes en robust ordning som best mulig er tilpasset ulik sammensetning av bystyret og ulike størrelser på partigruppene. For å skape en bedre balanse i posisjonens og opposisjonens arbeidsvilkår, foreslås det å innføre en ordning med 100% frikjøp for gruppeleder i største opposisjonsparti. Det er en forutsetning at frikjøpsordningen skal gjelde for partiets gruppeleder. Betingelser som varaordfører legges til grunn (100% frikjøp tilsvarende ). Aktuell gruppeleder og vedkommendes parti vurderer hvorvidt ordningen ønskes benyttet. Det foreslås videre å legge til rette for frikjøp for gruppeleder i nest største opposisjonsparti. Også her er det en forutsetning at frikjøpsordningen skal gjelde for partiets gruppeleder. Aktuell gruppeleder og vedkommendes parti vurderer hvorvidt ordningen ønskes benyttet. Følgende frikjøpsordning foreslås for nest største opposisjonsparti: 1 3 bystyrerepresentanter: Frikjøp i 20%-stilling tilsvarende 20% av varaordførers godtgjørelse 4 6 bystyrerepresentanter: Frikjøp i 35%-stilling tilsvarende 35% av varaordførers godtgjørelse Flere enn 7 bystyrerepresentanter: Frikjøp i 50%-stilling tilsvarende 50% av Frikjøpsordning innebærer at gruppeledergodtgjørelse og alle øvrige godtgjørelser faller bort. Videre må gruppeleder være til stede i kommunen den tiden vedkommende er frikjøpt. Det forutsettes at tirsdager avsettes til kommunedag. En utvidet frikjøpsordning som nevnt ovenfor vil ha økonomiske konsekvenser knyttet til særlig økte godtgjørelser, kontorfaciliteter etc. Slik bystyret er sammensatt pr. dato, vil en slik frikjøpsordning innebære en merkostnad for kommunen på om lag 0,4 mill. kr. Beløpet vil likevel variere avhengig av bystyrets sammensetning og størrelsen på partigruppene. Det må derfor påregnes en merkostnad på inntil 0,6 mill. kr. Det må tas høyde for dette ifm. arbeidet med økonomiplan En frikjøpsordning som nevnt ovenfor anbefales Politiske møter på dagtid Politiske møter på dagtid er ofte fremhevet som en ordning for å rasjonalisere deler av det politiske arbeidet. Dagmøter gjennomføres i noen andre kommuner. Gruppelederne har tidligere fått oversendt en kort presentasjon av ordningen slik den praktiseres i Nedre Eiker kommune. Hvorvidt en dagmøteordning blir vurdert som positiv eller negativ av politikerne, vil i stor grad avhenge av den enkeltes livssituasjon (sivil status, rolle i arbeidslivet m.m.). Fordeler med dagmøter kan være: Flere utvalgsmøter kan avvikles mer konsentrert på samme dag Frigjør ettermiddags- og kveldstid for politikerne, særlig småbarnsforeldre har vektlagt dette. Det vil være enklere å rekruttere småbarnsforeldre til politisk arbeid Slipper ofte krevende arbeidsdager før deltakelse i politiske møter Av ulemper kan nevnes: Økte økonomiske kostnader for kommunen knyttet til møtegjennomføring, jfr. økte kostnader til tapt arbeidsfortjeneste. For Drammen vil dagmøter for bystyrekomiteer og bystyret kunne

7 innebære økte kostnader til tapt arbeidsfortjeneste på om lag 0,6 mill. kr. pr. år (vil øke med ytterligere 30% dersom det fattes vedtak om å øke satsene for tapt arbeidsfortjeneste opp til nivå nevnt under punkt 2.7). Vanskelig for mange å ha økt fravær ifht. ordinært arbeid. Særlig vil dette kunne gjelde for selvstendig næringsdrivende Politikere som er arbeidssøkere vil kunne bli nedprioritert som søkere pga. stort fravær Avhengig av ordning, vil dagmøter kunne innebære lang politisk saksbehandlingstid Det er til nå ikke gitt uttrykk for store problemer med dagens møteordning. Hvorvidt en omlegging til en ordning med dagmøter totalt sett vurderes som positiv eller negativ er usikkert utover det faktum at det vil være merkostnader knyttet til ordningen. På denne bakgrunn anbefales det ikke å innføre en ordning med dagmøter nå Gjennomgang av ordningen med tapt arbeidsfortjeneste Satsene som benyttes i ordningen med tapt arbeidsfortjeneste, har ikke vært justert siden før innføringen av komitemodell i Drammen kommune i I utgangspunktet tilsier den alminnelige lønnsveksten at det er riktig å vurdere disse satsene nå. Samtidig viser en kartlegging av tilsvarende ordninger i kommunene Tønsberg, Lier, Nedre Eiker samt Vestfold fylkeskommune at Drammen kommune i dag har et nivå på satsene som er nogenlunde på linje med disse kommunene. Enkelte av disse kommunene har imidlertid satsene til vurdering. Se vedlegg 4. Indeks for lønnsutvikling innenfor utvalgte næringer de siste 5 år tilsier en økning av satsene for tapt arbeidsfortjeneste med 30%, noe som tilsvarer en årlig gjennomsnittsvekst på om lag 4,5%. En økning av satsene for tapt arbeidsfortjeneste i tråd med dette innebærer følgende: Maksimalsatsen for erstatning av legitimert tapt arbeidsinntekt økes fra kr pr. dag til kr pr. dag Maksimalsatsen for erstatning av ulegitimert tapt arbeidsinntekt økes fra kr. 850 pr. dag til kr pr. dag Kommunen har i dag kostnader på omlag kr til utbetaling av tapt arbeidsfortjeneste til politikere. En økning i satsene som nevnt ovenfor vil innebære en merkostnad for kommunen på omlag kr Økningen i satsene anbefales. Det må tas høyde for dette ifm. arbeidet med økonomiplan Gjennomgang av alle politiske og administrative reglementer samt vedtekter og instrukser for foretakene I tilknytning til evalueringen er det lagt til grunn at det skal foretas en gjennomgang av alle kommunens reglementer, herunder politiske og administrative reglementer samt vedtekter og instrukser for kommunale foretak, jfr. svar på interpellasjon i bystyrets møte Dette for å sikre at regelverk/instrukser er oppdaterte i forhold til etiske utfordringer. Til å forestå denne gjennomgangen vedtok bystyret i sitt møte å opprette et etikkutvalg. Det er forutsatt at etikkutvalget leverer sin sluttrapport iht. sitt mandat innen Dette vil danne grunnlag for sak til bystyret om reglements- og vedtektsendringer. Endringer i reglementer som følger av vedtatte endringer i den politiske styringsstrukturen vil bli hensyntatt i bystyresaken Gjennomgang av spørsmålsinstituttet

8 Spørsmål fra folkevalgte som fremmes til/i politiske møter er i noen grad regulert i reglementer for politiske utvalg. Reglement for bystyre 21 redegjør detaljert for hvilke regler som gjelder for forespørsler, spørsmål og interpellasjoner i bystyret. Tilsvarende regulerer reglement for formannskapet 11 bruk av forespørsler i formannskapets møter. Formannskapet har dessuten en orienteringsdel i forkant av ordinært formannskapsmøte, hvor det er forutsatt at spørsmål til sakslisten og andre typer av spørsmål stilles. Bruk av spørsmål i bystyrekomiteene er i motsetning til i bystyret og formannskapet ikke reglementsregulert. Slik ordningen er i dag, påhviler det komitepolitikerne et ansvar for å vurdere de spørsmål som stilles i møtet ifht. hvorvidt komitemøtet er egnet arena for spørsmålsstilling. Erfaring viser at det i komitemøtene stilles et betydelig antall spørsmål til administrasjonen med forventning om oppfølging. Dette er ressurskrevende. Det kan stilles spørsmål ved om komitemøtet er riktig sted for å fremme flere av de spørsmål som stilles. I den forbindelse er det behov for å gjennomgå spørsmålsinstituttet på ny. Under evalueringen i 2005/2006 ble det sagt at spørsmål om detaljer i tjenesteproduksjonen bør avklares med administrasjonen i annen sammenheng enn i møtene, eksempelvis i form av kontakt med kommunens servicetorg eller ansvarlig virksomhet. På samme måte som for bystyret og formannskapet, kan det også for bystyrekomiteene være hensiktsmessig å reglementsregulere bruken av spørsmål. Det foreslås derfor at bystyrets reglement 2 Bystyrekomiteer utvikles med eget punkt om bruk av spørsmål i bystyrekomiteene etter følgende prinsipper: Spørsmål fremmes skriftlig senest 3 dager før møte i bystyrekomiteen. Spørsmål oversendes elektronisk til politisk sekretariat (seksjon for informasjon og samfunnskontakt) Spørsmål om detaljer i tjenesteproduksjon og forvaltning avklares med kommunens servicetorg Formalisert politisk kontakt med det flerkulturelle Drammen Drammen som en flerkulturell by stiller særlige krav til oppmerksomhet omkring temaene mangfold og inkludering. Flere prosesser er iverksatt som setter mangfold, inkludering og det flerkulturelle på dagsorden. Ordfører har avholdt møte med arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hansen for bl.a. å diskutere mangfold og inkludering. Den ble det avholdt en egen mangfolds- og inkluderingskonferanse. Dessuten vil kommuneplanen i enda sterkere grad vektlegge Drammen som en flerkulturell by og legge strategier i forhold til dette. Ovennevnte prosesser og tiltak gjør det naturlig å se på kommunens kontakt med det flerkulturelle Drammen på nytt, herunder vurdere å etablere en formalisert, politisk kontaktflate mot innvandrermiljøet. Dette kan gjøres på flere måter, men det anbefales å opprette et kontaktutvalg for mangfold og inkludering etter modell fra kontaktutvalget for næringslivet. Opprettelsen av et slikt utvalg vil sikre en bred og løpende kontakt mellom representanter for innvandrermiljøet og politikere. Et slikt utvalg vil gi en solid og fundamental plattform for dialog mellom kommunen og invandrerrepresentanter om problemstillinger og utfordringer knyttet til Drammen som flerkulturell by. Det er etablert en rådgiverstilling i rådmannens plan og økonomiseksjon med ansvar for temaet mangfold og inkludering. En viktig oppgave tillagt denne stillingen er å foreta en gjennomgang av kommunens arbeid med og forhold til det flerkulturelle Drammen. Det er naturlig at det operative arbeidet med å gjennomføre etableringen av et mangfolds- og inkluderingsutvalg skjer i den forbindelse, herunder sikre representasjon fra innvandrermiljøet i Drammen. Fra kommunen foreslås det at ordfører og gruppeledere deltar i kontaktutvalget. Det foreslås at innvandrermiljøet deltar med samme antall representanter. Det legges opp til at egen sak om etablering av et eget mangfolds- og inkluderingsutvalg vil bli fremmet for bystyre i løpet av 1. halvår Saken vil drøfte bl.a. målsettinger, mandat og nærmere om sammensetning av utvalget.

9 2.11. Avvikling av Havnerådet i nåværende form Havnerådet er politisk sammensatt og består i dag av 11 medlemmer, hvorav Drammen har seks medlemmer. Havneloven stiller ikke krav om havneråd og sammensetning av dette. Havnerådet er å betrakte som et representantskap for det interkommunale havneselskapet. Representantskapene i de interkommunale selskapene (IKSene) som Drammen er med i består av eierkommunenes ordførere. Det er naturlig å vurdere å gi havnerådet tilsvarende representasjon. Vedtektene for Drammensregionens Interkommunale Havnevesen (Drammen havn) stiller krav om havneråd og sammensetning av rådet. En endring i hvordan havnerådet sammensettes medfører behov for vedtektsendring. Vedtektene for Drammen havn gir havnerådet kompetanse til å forandre vedtektene ( 8 punkt g), men sier også følgende om vedtektsendringer ( 11 Vedtekstendring): Forslag til endringer i disse vedtekter skal forelegges eierkommunene før saken behandles i Havnerådet. Havnerådsvedtak om vedtektsendring kan ikke fattes før minst 3 måneder etter at saken er sendt eierkommunene. Gyldig vedtak krever at minst 9 av Havnerådets medlemmer stemmer for forslaget. I tilfelle av at et endringsforslag ikke blir enstemmig vedtatt i Havnerådet, kan mindretallet forlange saken forelagt et nytt Havnerådsmøte til endelig avgjørelse. Endringer i disse vedtekters 1,7.1 ledd, 8.3. ledd a og c, 11 og 12 krever tilslutning fra samtlige eierkommuner etter godkjennelse av kommunestyret i den enkelte eierkommune. Med dette som utgangspunkt, anbefales det at det tas nødvendig initiativ for å få fremmet en sak for havnas eierkommuner som legger opp til en vedtektsendring som innebærer at havnerådet sammensettes med ordførerne i eierkommunene. En eventuell endring betyr at havnespørsmål i større grad må settes på dagsorden i formannskapet. Vedtekter for Drammens Interkommunale Havnevesen følger vedlagt. 3. Anbefaling Etter kommunevalget i 2007 gjennomføres følgende i forhold til politisk styringsstruktur og folkevalgtes arbeidsvilkår og arbeidsformer: 1. Komitemodellen videreføres som styringsmodell i Drammen kommune 2. Det foretas en sammenslåing av ansvarsområdene til bystyrekomite for kultur (med idrett og kirke) og bystyrekomite for byutvikling. 3. Sosialområdet overføres fra bystyrekomite for oppvekst, utdanning og sosial til bystyrekomite for helse og omsorg 4. Bystyrekomiteene med fagansvar gis følgende navn og sammensetning: Bystyrekomite for byutvikling og kultur:.. medlemmer Bystyrekomite for helse, sosial og omsorg:.. medlemmer Bystyrekomite for oppvekst og utdanning:.. medlemmer 5. Det opprettes en fjerde komite som får til oppgave å behandle saker som ikke naturlig faller inn under øvrige bystyrekomiteers ansvarsområde. Denne komiteen gis status som formannskap (driftsstyre for økonomi og plansaker) og skal ha 13 representanter som tidligere.

10 6. Ordningen med varaordfører på heltid videreføres og gjøres til en permanent ordning i Drammen kommune. 7. Det etableres en ordning for frikjøp for gruppeledere i største og nest største opposisjonsparti etter følgende prinsipper: 100% frikjøp tilsvarende for gruppeleder i største opposisjonsparti. Frikjøp for gruppeleder i nest største opposisjonsparti etter følgende rammer: o 1 3 bystyrerepresentanter: Frikjøp i 20%-stilling tilsvarende 20% av o 4 6 bystyrerepresentanter: Frikjøp i 35%-stilling tilsvarende 35% av o Flere enn 7 bystyrerepresentanter: Frikjøp i 50%-stilling tilsvarende 50% av 8. Satsene for erstatning for tapt arbeidsfortjeneste i reglement for godtgjørelser for kommunale ombud settes til: Maksimalsatsen for erstatning av legitimert tapt arbeidsinntekt settes til kr pr. dag Maksimalsatsen for erstatning av ulegitimert tapt arbeidsinntekt settes til kr pr. dag 9. Bystyrets reglement 2 Bystyrekomiteer utvikles med et eget avsnitt om bruk av spørsmål i bystyrekomiteene. I tillegg gjennomføres følgende: Egen sak om revidering av kommunale reglementer og vedtekter fremmes for bystyret etter at etikkutvalget har lagt frem sin sluttrapport. Det etableres et eget mangfolds- og inkluderingsutvalg i Drammen kommune. Egen sak som bl.a. skisserer målsettinger, mandat og endelig sammensetning fremmes i løpet av 1. halvår Drammen kommune ønsker at Havnerådet sammensettes med ordførerne i eierkommunene. Det tas snarest og i inneværende valgperiode initiativ til at det fremmes en sak om dette for eierkommunene og for øvrig iht. Drammen Havns vedtekter om vedtektsendringer. Vedlegg: 1. Bystyrets vedtak i sak 14/

11 2. Notat fra ordfører til bystyret og gruppeledermøtet datert vedr. temaer som skal inngå i en evaluering av den politiske styringsstrukturen 3. Reglement for godtgjørelser for kommunale ombud 4. Oversikt over satser for tapt arbeidsfortjeneste i ulike kommuner 5. Vedtekter for Drammensregionens Interkommunale Havnevesen (Drammen Havn)