Forslag til reguleringsplan m/konsekvensutredning for Farled Borg Havn - Røsvikrenna

Transkript

1 Saksnr.: 2012/13819 Dokumentnr.: 54 Løpenr.: /2014 Klassering: Røsvikrenna Saksbehandler: Ivar Andreas Grønli Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Planutvalget /14 Bystyret /14 Forslag til reguleringsplan m/konsekvensutredning for Farled Borg Havn - Røsvikrenna Uvalgsleders innstilling Utvalgsleder anbefaler planutvalget å gi følgende innstilling til Bystyret: I medhold av plan- og bygningsloven godkjennes det fremlagte forslag til reguleringsplan for Farled Borg Havn, Røsvikrenna, arealplan-id , plankart datert , sist revidert , med tilhørende reguleringsbestemmelser datert , sist revidert Fredrikstad, Planutvalgets behandling : Votering: Utvalgsleders innstilling ble enstemmig vedtatt. Planutvalgets innstilling : I medhold av plan- og bygningsloven godkjennes det fremlagte forslag til reguleringsplan for Farled Borg Havn, Røsvikrenna, arealplan-id , plankart datert , sist revidert , med tilhørende reguleringsbestemmelser datert , sist revidert Bystyrets behandling : Votering: Planutvalgets innstilling ble enstemmig vedtatt. Bystyrets vedtak : I medhold av plan- og bygningsloven godkjennes det fremlagte forslag til reguleringsplan for Farled Borg Havn, Røsvikrenna, arealplan-id , plankart datert , sist revidert , med tilhørende reguleringsbestemmelser datert , sist revidert Fredrikstad, Rett utskrift Anita Simensen møtesekretær Utskrift til: Regulering og byggesak v/ivar Andreas Grønli Kommunalsjef Roy H. Jakobsen Side 1 av 20

2 Kort begrunnelse for eventuelt endret innstilling fra utvalgsleder Ingen kommentar. Rådmannens kommentar Ingen kommentar. Rådmannens forslag til innstilling I medhold av plan- og bygningsloven godkjennes det fremlagte forslag til reguleringsplan for Farled Borg Havn, Røsvikrenna, arealplan-id , plankart datert , sist revidert , med tilhørende reguleringsbestemmelser datert , sist revidert Sammendrag Forslag til reguleringsplan for Farled Borg Havn, Røsvikrenna er utarbeidet av Kystverket Sørøst med bistand fra Asplan Viak AS. Kystverket Sørøst har over flere år arbeidet med planer for å bedre sikkerheten og fremkommeligheten i farleden til Borg Havn. Prosjektet innebærer totalt mudring/sprenging og deponering av over 3 millioner m 3 masser. På grunn av prosjektets omfang er det utarbeidet 6 reguleringsplanforslag innenfor to tiltaksområder, Borg del I og Borg del II. 3 planer omfatter arealer i Fredrikstad, 1 plan omfatter Hvaler, og 2 omfatter begge kommunene. Alle planene legges frem til sluttbehandling samtidig. Borg del I ble igangsatt i 2007, og omfatter mudring av området nærmest Øra, Røsvikrenna. Borg del II ble igangsatt i 2012, og omfatter den ytre delen av farleden, samt deponiområder ved Møkkalasset og Svaleskjær og snuplass ved Fuglevikbukta. Planene er konsekvensutredet for å klargjøre konsekvenser for miljø og samfunn og sikre at virkningene blir tatt i betraktning under planleggingen. Planforslaget anses å være i samsvar med kommuneplanens arealdel og gjeldende kystsoneplan. Arbeidet har fulgt en bred og åpen prosess, med åpne møter og annen kontakt med myndigheter, organisasjoner og lokalbefolkning. Hvaler kommune og Fylkesmannen i Østfold fremmet innsigelse mot planforslaget i forbindelse med høring og offentlig ettersyn. Innsigelsene er senere imøtekommet og trukket tilbake. Det foreligger nå ingen innsigelser mot forslaget fra statlige, regionale eller kommunale myndigheter. Siktemålet er å starte anleggsarbeidene våren Etter en samlet vurdering finner rådmannen grunnlag for å anbefale at det fremlagte planforslaget godkjennes. Vedlegg 1. Oversiktskart 2. Plankart datert , sist revidert Reguleringsbestemmelser datert , sist revidert Planbeskrivelse sist revidert Konsekvensutredning revidert etter høring 2010 Side 2 av 20

3 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) 1. Planprogram 2. SINTEF F12459, : Dumping av løsmasser på sjøbunnen ved Fredrikstad. Kartlegging av strømforhold ved Belgen og i Ørakanalen 3. SINTEF F13469, : Mudring i Røsvikrenna: Beregning av strøm og sedimenttransport ved ekstremvannføring 4000 m3/s, samt detaljert modell av Ørakanalen og ledeskjerm med tanke på vanntilførsel til Fuglereservatet 4. Dr. techn. Olav Olsen a.s re 002 /4 Alternativ disponering av forurensa masser 5. KYSTVERKET 2011/4622, : Samfunnsøkonomisk analyse av farledsutbedringen til Borg havn 6. DNV :Utvidelse av farleden til Borg havn 7. KYSTVERKET, : Notat om mudringsutstyr 8. DNV /12B2J9D-9, : Kartlegging av bunnflora og fauna ved innseilingsled Borg havn 9. DNV/NGI_ NT, : Kommentarer og vurderinger til høringsinnsigelser til reguleringsplaner og konsekvensutredning for Røsvikrenna og Belgen 10. SINTEF F16114, : Dumping av løsmasser på sjøbunnen ved Fredrikstad. Kartlegging av strømforhold i Ørakanalen 11. NMM , : Arkeologisk registrering under vann for området. Deponering i sjø Hvaler og Fredrikstad Østfold fylke 12. DR. TECHN OLAV OLSEN RE-010-4, : Prioritering av alternative deponier for reine mudringsmasser 13. RAMBØLL : Konsekvenser av planlagte tiltak for vannforekomsten. Røsvikrenna Fredrikstad 14. SINTEF F22687, : CFD-vurdering av potensielle tiltak for forbedret vannføring i Ørakanalen 15. SINTEF NOTAT, : Vanninnstrømning til Ørakanalen. Vurdering av tiltak etter dybdemålinger 16. SINTEF F19473, : Ørakanalen Vurdering av mulige tiltak for å bedre vanninnstrømningen 17. SINTEF NOTAT, :Vanninnstrømning til Ørakanalen. Nye beregninger etter dybdemålinger 18. NGI_ R_ : Supplerende sedimentundersøkelser mars HAVFORSKNINGSINSTITUTTET, : Faglig bistand til vurdering av strømforhold og spredning av sedimenter i vannmassene i forbindelse med farledsutvidelse 20. NGI_ R : Sedimentundersøkelse ved alternativ snuplass mars NOU : Miljøsikkerhet i farledene. Farled Borg, kap 8 Øvrige dokumenter i følge dokumentliste. Saksopplysninger Bakgrunn for planarbeidet Kystverket Sørøst har over flere år arbeidet med planer for å bedre sikkerheten og fremkommeligheten i farleden til Borg Havn. I forhold til opprinnelige fremdriftsplaner skulle anleggsarbeidene allerede vært igangsatt. Tiltakene er forankret i Nasjonal Transportplan. Farleden for nyttetrafikk fra Ytre Oslofjord og inn til Borg Havn er blant de mest trafikkerte i landet. Utviklingstendensen viser at antall anløp går noe ned, mens tonnasjen er tilnærmet stabil. Dette indikerer at skipsstørrelsen øker noe. I perioden har antall anløp ligget på mellom 1400 og 1900 i året, det vil si gjennomsnittlig 3-5 større skipsanløp per dag. Dette betyr at det nesten til enhver tid er skip på vei inn eller ut i farvannet. I tillegg er det et stort antall fritidsbåter som trafikkerer farvannet, vesentlig i sommerhalvåret. Side 3 av 20

4 Geometrisk utforming (kurvatur, bredde), dybdeforhold, og vanskelige strømningsforhold setter i dag begrensinger for fartøy inn til havna. Det er generelt losplikt, og flere fartøy har behov for taubåtassistanse både i farleden og ved snuoperasjoner. Farledsforskriften setter også andre begrensninger for fartøy som skal trafikkere leden. Utgangspunktet for planleggingen har vært å legge til rette for at fartøyer med 250 meter lengde, 32 meter bredde og 12 meter dyptgående skal kunne ferdes sikkert i farvannet mellom Øra og Vidgrunnen. På bakgrunn av alternativvurderinger har Kystverket valgt å legge til grunn at bredden bør være 150 m. Prosjektert dybde varierer fra 16 m ytterst der det er bølger, til 11 m innerst ved kaia på Øra (reguleringsplanene åpner for 17 m ytterst og 12 m innerst). Utdypingen skal skje både ved mudring og sprenging. Massene er mest leire, silt og sand med innslag av grus og flis. Andelen sand, grus og fjell øker fra Løperen og sørover. Forurensede sedimenter finnes ut til Løperen. Totalt omfatter farledsprosjektet flytting av over 3 millioner m 3 masser. Av dette er over 2,3 millioner m 3 rene eller moderat forurensede masser (tilstandsklasse I-III i henhold til Miljødirektoratets klassifisering). De rene massene inkluderer både fjell og sedimenter. Forurensede masser (tilstandsklasse IV-V) utgjør ca. 0,7 millioner m 3. Rene til moderat forurensede masser i tilstandsklasse I-III planlegges deponert i dypvannsdeponi ved Svaleskjær og Møkkalasset. Forurensede masser i tilstandsklasse IV-V planlegges deponert på land. Kystverket har kontrakt med Frevar KF om bruk av strandkantdeponi til forurensede masser. Denne kontrakten er begrenset til ca m 3. Det arbeides med å finne et egnet sted for resten av de forurensede massene, ca m 3. På grunn av prosjektets omfang er det utarbeidet 6 reguleringsplanforslag innenfor to tiltaksområder, Borg del I og Borg del II. 3 planer omfatter arealer i Fredrikstad, 1 plan omfatter Hvaler, og 2 omfatter begge kommunene. Planforslagene er utarbeidet av Kystverket Sørøst med bistand fra Asplan Viak AS. Borg I ble igangsatt i 2007, og omfattet opprinnelig mudring av området nærmest Øra, Røsvikrenna, snuplass for fartøyer i Kalderabukta/Alshusbukta, og deponi av muddermasser ved Belgen. Etter en del motforestillinger mot deponiet ved Belgen, og nye vurderinger i forhold til snuplass, har Kystverket kun valgt å gå videre med farleden i Røsvikrenna. For å finne alternativer til dypvannsdeponiet ved Belgen ble det vurdert 25 forskjellige alternativer. Av disse ble dypene ved Møkkalasset og Svaleskjær vurdert som de mest egnede. Begge disse områdene ligger på kommunegrensen mellom Hvaler og Fredrikstad, nord for Kirkeøy. Områdene er i dag m dype og det planlegges oppfylling til 45 m dybde. Møkkalasset har en kapasitet på ca. 2,4 millioner m 3. Svaleskjær har en kapasitet på ca. 0,8 millioner m 3. Borg II ble igangsatt i 2012, og omfatter den ytre delen av farleden, samt deponiområder ved Møkkalasset og Svaleskjær og snuplass ved Fuglevikbukta. Følgende reguleringsplan inngår i Borg I: Farled Borg Havn, Røsvikrenna Følgende reguleringsplaner inngår i Borg II: Snuplass og farled i Fuglevikbukta, Fredrikstad kommune Innseiling til Borg, ytre del, Fredrikstad kommune Innseiling til Borg, ytre del, Hvaler kommune Side 4 av 20

5 Deponiområde ved Møkkalasset, Fredrikstad og Hvaler kommuner Deponiområde ved Svaleskjær, Fredrikstad og Hvaler kommuner Planarbeidene omfattes av forskrift om konsekvensutredninger. Det er utarbeidet felles planbeskrivelse og konsekvensutredning for Borg I og felles planbeskrivelse og konsekvensutredning for Borg II. I tillegg er det vedlagt 20 fagrapporter til Borg I og 32 fagrapporter til Borg II. Disse omhandler blant annet naturmiljø, strømningsforhold, sedimentforhold, mudringsmetoder, stabilitet, sjøverts trafikk, risikoanalyse og samfunnsøkonomi. Alle reguleringsplanforslagene legges nå frem til sluttbehandling i Hvaler og Fredrikstad kommuner. Planstatus og rammebetingelser Overordnede planer: - Nasjonal transportplan Fylkesplan Østfold mot Kystsoneplan for Østfold - Kystsoneplan for Fredrikstad kommune Verneplan for Oslofjorden, delplan Østfold - Marin verneplan Østfold Tilgrensede reguleringsplaner: - Reguleringsplan for Øra Syd, av , arealplan-id Reguleringsplan for Øra, av , arealplan-id Arealene som ligger innenfor kommuneplanens arealdel avsatt til bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone. Arealene som ligger innenfor kystsoneplanen er avsatt til bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone, med linjesymbol for farled, og hensynssone infrastruktur. Et lite areal utenfor Alshus er i kystsoneplanen vist med hensynssone landskap. Området er uregulert. Planforutsetnigene er nærmere omtalt i kapittel 4 i planbeskrivelse og konsekvensutredning. Beskrivelse av planområdet - eksisterende forhold Røsvikrenna strekker seg fra Øra i nord, til Flyndregrunnen i sør, ca meter. Mot vest grenser planområdet til Kråkerøy, og mot øst Øra naturreservat. Dagens farled er 90 m bred på de smaleste partiene og ca. 11 m dyp. Sjøbunnen består hovedsakelig av grus, sand, silt og leire, med noe innslag av flis, kvist og bark. Undersøkelser viser at sjøbunnen er forurenset, men at konsentrasjonene generelt er lave sammenlignet med andre havneområder. Konsentrasjonene i flere sedimentprøver overskrider ikke tilstandsklasse III, som er satt som miljømål i flere prosjekter (eks. Bjørvika og Sandefjord) i forbindelse med opprydding av forurenset sjøbunn. Forurensningene består først og fremst av kobber, kvikksølv, PCB, TBT og enkelte PAH-komponenter. Det er ikke registrert spesielle naturverdier innenfor Røsvikrenna, hverken bløtbunnsfauna, gyteområder, ålegras eller lignende. Våtmarksområdene ved Øra naturreservat, Fuglevikbukta naturreservat og Alshussundet naturreservat ligger i influensområdet til planen. Det samme gjelder Fugleskjæra biotopvernområde, gyteområder og Side 5 av 20

6 ålegresslokaliteter. Lenger ut i skjærgården ligger Kværnskjær hummerfredningsområde og Ytre Hvaler nasjonalpark. Strømningsforholdende i området er påvirket av tidevannet, vannføringen i Glomma (øverste sjikt) og en kompenserende innoverrettet saltvansstrøm langs bunnen. Ørakanalen, som ligger i sydenden av industriområdet på Øra, og grenser inntil planområdet, er konstruert for å tilføre ferskvann til Gansrødbukta og Øra naturreservat. Beskrivelse av planforslaget Planforslaget legger til rette for å utvide farleden i Røsvikrenna til 150 m bredde og 13 m dybde. Planen omfatter vannarealer og arealer på sjøbunnen (ikke landarealer). Arealene på vannoverflaten (vertikalnivå 2) foreslås regulert til skipsled, mens arealene på sjøbunnen (vertikalnivå 4) foreslås regulert til utdyping. Totalt omfatter planområdet ca. 459 daa. Reguleringsbestemmelsene tillater utdyping til kote -14 regnet fra sjøkartnull, og stiller blant annet krav i forhold til planlegging og gjennomføring av tiltak, grenseverdier for turbiditet (partikkelkonsentrasjon), overvåking og kontroll, samt avbøtende tiltak i Ørakanalen. Virkninger av planforslagene (samlet for alle planene) Utbedringene vil hovedsakelig bli gjennomført under vannoverflaten. Det innebærer at det kun vil være anleggsarbeider, deponering av masser på land, flytting av eksisterende og etablering av nye navigasjonsinstallasjoner, samt noen mindre avbøtende tiltak ved Ørakanalen som blir synlige over vannoverflaten. Tabellen nedenfor viser en sammenstilling av konsekvenser for miljø og samfunn hentet fra konsekvensutredningen for Borg I. Tema Konsekvens MILJØ Naturmiljø 0/- Kulturmiljø og kulturminner Mudring og dumping, *evnt. landdeponi --/-* Forurensede sedimenter ++ Strømningsforhold 0/- NATURRESSURSER Fiskeri 0 SAMFUNN Friluftsliv 0 Beredskap og ulykkesrisiko 0/+ Sjøvertstrafikk +/++ Vurderingene nedenfor er hentet fra konsekvensutredningen for Borg II. Marin bløtbunnsfauna I nærområdet til mudringen finnes verdifulle bløtbunnstrender. Bløtbunnstrendene i området er tilpasset de varierende forholdene som naturlig forekommer i området. Faunaen i disse områdene er robuste og antas å være mer tilpasset større vekslinger enn faunaen på større dyp. Spredning fra mudringen antas derfor ikke å gi negative effekter på bløtbunnstrender i mudringens influensområde. Ved gjennomføring av tiltaket vil bløtbunnsfaunaen fjernes i utdypingsområdene og tildekkes i deponiområdene. Men den vil reetableres naturlig i løpet av få år. Side 6 av 20

7 I tillegg vil det kunne bli tilslamming i influensområdet i anleggsperioden, det vil si områder nedstrøms mudre- og deponiområdene. Ålegras Det er ingen ålegrasenger i tiltaksområdene. Tilliggende ålegrasenger kan skades av økt sedimentasjon og redusert lystilgang. Dette er forhold som naturlig varierer forholdsvis mye i influensområdet. Undersøkelser viser at ålegrasengene virker å være godt tilpasset et dynamisk område med sesongbaserte endringer i sedimentasjon og turbiditet. Hvis mudre og deponeringsarbeidene ikke forårsaker større sedimentasjon og mer turbide vannmasser enn det som naturlig kan forekomme i området, bør engene tåle påkjenningen. Ålegrasengene er mest utsatt i tilvekstperioden (vår) og det bør tilstrebes at påvirkningen er minst i denne perioden. Fugleliv Det forventes ingen direkte negative effekter på fugl. Mindre fare for grunnstøtinger og fjerning av forurensede sedimenter vil gi positive effekter. Koraller Det kan ikke utelukkes spredning av partikler til Ytre Hvaler nasjonalpark, og det vil kunne bli noe tilslamming av korallene under gjennomføring av tiltaket. Modellering og beregninger av partikkelspredning fra anlegget tilsier at økt sedimentasjon høyst sannsynlig vil ligge innenfor normal årsvariasjon som følge av Glommas påvirkning. Ved stor partikkeltilførsel med Glomma kan den totale belastningen bli større enn den naturlige variasjonen. Det er viktig at en slik situasjon fanges opp av overvåkingen av operasjonen slik at tiltak kan settes i verk. Dette vil sikre forholdene for korallforekomsten. Hummer Når det gjelder hummer generelt kan det ikke utelukkes at hummer nærmest sprengstedene dør under arbeidet, men omfanget vil være avhengig av flere forhold som avstanden fra sprengningsstedet, og hvor store salver som fyres av. Hummerens leveområder kan gjenskapes ved at noe sprengstein får ligge igjen nær områdene der grunner skal fjernes ved sprenging. Gyteområder Det vil være liten risiko for tilslamming av gyteområder når arbeidene holdes innen fastsatte grenseverdier for turbiditet og spredning av partikler. Sedimenter Det er utarbeidet et miljøgiftbudsjett for å sammenligne forurensingen i dag med forurensing under anleggsperioden og etter at mudringen og dumpingen er utført. Beregningene viser at spredning av miljøgifter under tiltak er liten. Det spres dobbelt så mye fra sedimentene slik de ligger i dag, enn det som sannsynligvis vil kunne spres gjennom tiltaket. Forurensing som kan spres er forurensingen som ligger i de øverste lagene av sediment. Muddermasser i tilstandsklasse I-III er tenkt deponert i ved Møkkalasset og Svaleskjær. Disse områdene har også tidligere vært brukt til dumping, noe som har medført at det allerede er forurensede masser der. Reguleringsbestemmelsene for Møkkalasset og Svaleskjær krever at det øverste laget masser som deponeres er rene (tilstandsklasse I-II). Dette betyr en forbedret situasjon etter deponeringen enn i dag. I tillegg vil massene som ligger på bunnen i farleden etter anleggsperioden være renere enn i dag. Spredning av partikler (leire, silt) representerer en større utfordring enn miljøgifter. Spredning av partikler vil kunne føre til tilslamming (tildekking av ålegras, korallrev, gyteområder, bløtbunnsfauna) og høy partikkelkonsentrasjon i vann (irritasjon på fiskens gjeller, redusert lysgjennomtrenging). Side 7 av 20

8 Spredningen er avhengig av teknologien som benyttes og massenes egenskaper. Modellering viser at 1 10 % vil kunne spres, avhengig av hvilke forutsetninger man legger inn i modellen, det vil si fra m m 3 under mudring, tilsvarende under deponering. Internasjonale studier viser 1 til maksimum 7 % spredning ved mudring med bakgraver. Til sammenligning transporterer Glomma årlig mellom m 3 og m 3 sediment (gjennomsnitt ca m 3 sediment per år de siste 10 år). Under gjennomføring av tiltaket vil det bli gjennomført kontroll og overvåking slik at partikkelkonsentrasjonen ikke overstiger grenseverdiene som gis i forbindelse med behandlingen etter forurensingsloven (Miljødirektoratet). Det vil også bli utført overvåking av viktige naturverdier. Strømningsforhold En utdyping vil sannsynligvis gi små konsekvenser i forhold til strøm- og sedimenteringsforhold, og dermed små endringer for bunntypene i området. Verne og fredningsområder Arbeidene vil kunne gi noe økt sedimenttilførsel, og som følge av det tap av bunnfauna og redusert næringstilgang i verne- og fredningsområdene. Turbiditeten vil bli målt i områdene, og med forutsetning om at turbiditeten ikke blir større enn det som er normalt, vil bunnfauna naturlig reetableres etter kort tid. Når bunnfaunaen er reetablert etter gjennomført tiltak, vil tiltaket gi en positiv effekt på verne- og fredningsområdene, blant annet ved fjerning av forurensede sedimenter og redusert risiko for ulykker og grunnstøtinger. Marine kulturminner Det er gjennomført marinarkeologiske undersøkelser i området, men ikke gjort funn av kulturminner. Planlagte tiltak vil sannsynligvis gi små konsekvenser i forhold til marine kulturminner. Friluftsliv Noen ulemper for bading og fritidsbåter må påregnes under gjennomføring. På lenger sikt vil tiltakene innebære bedre sikkerhet og mindre forurensning. Fiskeri- og akvakulturinteresser Vanlig forekommende fiske-arter i området kan bli påvirket ved sprengning. Videre vil utdypingen føre til økt konsentrasjon av partikler fra sedimentet i vannmassene under operasjonen. Konsekvensene av tiltakene vil ikke være av permanent karakter. På sikt vil artene kunne bruke områdene som før tiltak ble iverksatt, og forurensningssituasjonen vil da være bedre. Det er ikke akvakulturinteresser i området som vil bli berørt av tiltaket. Fremkommelighet Ferdselen i farvannet er i dag strengt regulert, noe som kan skape venting, forsinkelser og ekstra kostnader for vareeiere. Ved å utbedre farleden og derved kunne redusere seilingsrestriksjonene, vil det kunne bli mindre venting for å seile inn til eller ut fra terminaler i Glommaregionen. Fartøyene vil bli mindre berørt av siktbegrensninger, sterk strømføring ned Glomma og vind. Større fartøy kan seile inn til Fredrikstad, og transportkostnadene vil kunne reduseres. Utbedring av seilingsleden til Fredrikstad vil gi økt framkommelighet og lavere transportkostnader for brukere og vareeiere. Avbøtende tiltak Følgende avbøtende tiltak foreslås for å redusere de negative virkningene: Mudre- og deponeringsmetoder som gir minst mulig partikkelspredning Kontroll og overvåking Nye leveområder for hummer (spesielle tiltak ved sprengning) Side 8 av 20

9 Aktivitetsplan for anleggsfasen Tidsbegrensninger for gjennomføring Hensynsfull sprengning Midlertidig og permanent merking av farleden Kommunikasjon og informasjon Risiko- og sårbarhet Utredningene viser at det ved gjennomføring kan være risiko for: Tilslamming (tildekking av ålegras, korallrev, gyteområder, bløtbunnsfauna) Høy partikkelkonsentrasjon i vann (irritasjon på fiskens gjeller, redusert lysgjennomtrenging) Spredning av miljøgifter Avbøtende tiltak, samt overvåking og kontroll, skal sikre mot uønskede effekter. Risikoanalyse viser at utbedringstiltak (bredde, dybde og merking) reduserer ulykkesrisikoen med 45 %. Samråd og medvirkning Planarbeidet er igangsatt på ordinær måte med varsling og kunngjøring i februar På samme tid ble forslag til planprogram sendt på høring og lagt ut til offentlig ettersyn. Reguleringsforslaget er behandlet i planutvalget , sak 95/10, og har vært utlagt til offentlig ettersyn i juli-september Det er avholdt offentlig møte om saken i forbindelse med oppstart i mars 2007, og høring og offentlig ettersyn i august For nærmere omtale av planforutsetninger og innhold vises det til planbeskrivelse, konsekvensutredning og øvrige plandokumenter. Innkomne uttalelser ved høring og offentlig ettersyn med kommentarer Nedenfor følger et sammendrag av innkomne uttalelser ved høring og offentlig ettersyn med Kystverkets kommentarer. 1. Statens vegvesen Har ingen merknader. Tas til etterretning. 2. Norges vassdrag og energidirektorat (NVE) Forutsetter at Kystverket ivaretar de vassdragstekniske forholdene i planområdet, og at eventuelle hensyn knyttet til fiskeriinteresser er avklart med ansvarlig fiskeforvaltningsmyndighet. De vassdragstekniske forholdene (flom, skred og erosjon etc.) vil i liten grad bli påvirket. Gjennom Fylkesmannens behandling av Øra verneområde er også de vassdragstekniske forholdene i Glomma ivaretatt. Fiskeriinteressene er behandlet i KU og planbeskrivelse, se også uttalelse fra Fiskeridirektoratet. 3. Fylkesmannen i Østfold, miljøvernavdelingen Fremmer innsigelse til reguleringsplanen med bakgrunn i konflikten med verneverdiene i Øra naturreservat, manglende vurdering i forhold til naturmangfoldlov og vannforskrift og behovet for en tydeliggjøring av alternativ snuplass ved Fuglevikbukta. Valg av mudringsmetode vil ha stor betydning for spredning av partikler og forurensing. Har forståelse for at reguleringsbestemmelsene ikke er konkrete i forhold til mudringsmetode, da det vil være vanskelig å ta stilling til tematikken før eventuell behandling etter Side 9 av 20

10 forurensningsloven. Mener like fullt at det er en del temaer som må være avklart allerede i reguleringsplanen. Har tidligere pekt på at innløpet til Ørakanalen burde inngå i planområdet, noe som ikke er imøtekommet. Øra naturreservat (internasjonal status) er avhengig av tilgang på ferskvann fra Glomma for å opprettholde brakkvannsmiljøet. Konsekvensutredningen viser at vannføringen gjennom Ørakanalen vil bli redusert med 11 % ved planlagt mudring, dersom det ikke gjøres avbøtende tiltak. Hevder reguleringsplanen ikke tar hensyn til naturreservatets behov for tilførsel av ferskvann, og savner vurdering i forhold til naturmangfoldloven 49. Stiller spørsmålstegn ved forslaget om å mudre Ørakanalen, da det vil kunne innebære at lavereliggende saltvannssjikt føres inn i kanalen. Tematikken med vanninnstrømming i Ørakanalen og dette vannets saltinnhold må utredes nærmere. Basert på en slik utredning må avbøtende tiltak inkluderes i reguleringsplanens kart og bestemmelser. En utredning bør også omfatte konsekvensene av en fremtidig utbygging av havneanlegget oppstrøms kanalinntaket. Effekten av vanntransport og vannkvalitet (salinitet) gjennom kanalen må ikke endres negativt av de aktuelle inngrepene i elveløpet. Savner en avklaring av endelig lokalisering av snuplass. Reguleringsplanen viser snuplass i Kalderabukta, men et alternativ kan være Fuglevikbukta. Utredningen burde også ha omfattet dette alternativet, som kan være en bedre løsning for både miljø og samfunn. Fylkesmannen trakk innsigelsen til reguleringsplan for Røsvikrenna i brev av og tillatelse til avbøtende tiltak i Øra-kanalen er gitt av Fylkesmannen den Naturmangfoldloven er omtalt i konsekvensutredningen. Naturfaglige utredninger og undersøkelser er utført, se rapporter vedlagt KU. Avbøtende tiltak er tatt inn i reviderte reguleringsbestemmelser. Øvrige forhold vil bli fulgt opp i gjennomføring av tiltaket i samarbeid med Fylkesmannens miljøvernavdeling. Fylkesmannen vil også ha anledning til å gi sin uttalelse når søknad om tillatelse til mudring og deponering blir lagt ut til høring av Miljødirektoratet. Snuplass i Fuglevikbukta er regulert i Borg II. 4. Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif, nå Miljødirektoratet) Ser viktigheten av å utbedre skipsleden inn til Borg Havn, og er positive til at farledsmudringen samtidig vil innebære en miljøopprydding av sjøbunnen i Røsvikrenna. Er også positive til at Kystverket planlegger å legge forurensede mudrede masser i strandkantdeponi. Ved mudring og deponering av forurenset sjøbunn er det viktig at tiltakene gjennomføres på en slik måte at de ikke medfører uakseptabel spredning av forurensninger verken på kort eller lang sikt. Dersom et nytt inngrep/aktivitet medfører at tilstanden i vannforekomsten forringes, må det begrunnes i forhold til vannforskriftens 12. Kan ikke se at det er gjort noen vurdering i konsekvensutredningen av om vannforekomsten vil bli forringet som følge av tiltaket. Klif forutsetter at det gjøres en vurdering av om tiltaket er i overensstemmelse med kravene i vannforskriftens 12, og at denne legges til grunn for videre behandling av saken. Vurderer at Havforskningsinstituttet støtter konklusjonene i konsekvensutredningen om at tiltaket vil medføre liten spredning av sedimenter og forurensninger, forutsatt at deponering i sjødeponi kanaliseres ned mot bunnen og ikke slippes i overflaten. Alternative plasseringer av sjødeponi for de rene og lett forurensede massene er ikke i tilstrekkelig grad utredet og beskrevet. Forutsetter at flere alternative lokaliseringer av sjødeponi blir utredet, for å kunne dokumentere at lokaliteten som velges er den mest egnede i området. Ber om at kommunen ikke behandler reguleringssaken før alternative lokaliseringer er grundig utredet og beskrevet. Sjetéenes utforming (gjelder dumpeplass ved Belgen), styrke og forventet varighet, samt kornfordelingen i nåværende sedimenter i deponeringsområdet, bør beskrives nærmere, for å avklare hvorvidt sjetéene vil ha tilsiktet effekt over tid. Side 10 av 20

11 Metoden som er foreslått benyttet for sjøkantdeponi på Øra av forurensede masser (ikke detaljert beskrevet i plandokumentene), er benyttet tidligere og fungerer godt. Det må imidlertid tas spesielt hensyn til nærheten til naturreservatet. Stabilisering av mudrede masser med sement bør vurderes. Anbefaler at også mudringsmasser med tilstandsklasse III legges i sjøkantdeponiet. Avhengig av mudringsmetode vil spredning av sedimenter og forurensinger kunne være av betydning, det er viktig at det finnes fram til mudringsmetoder og avbøtende tiltak som minimerer slik spredning, dette er ikke beskrevet i konsekvensutredningen. Forholdet til vannforskriften er utredet, se konsekvensutredning og rapport fra Rambøll om konsekvenser for vannforekomsten. Det er blitt gjennomført en utredning av 25 alternative deponier som resulterte i valg av Svaleskjær og Møkkalasset da disse er best egnet. Deponiområdene for Møkkalasset og Svaleskjær reguleres i Borg II. Masser i tilstandsklasse I-III skal deponeres i sjødeponiene ved Møkkalasset og Svaleskjær. Det vil bli brukt metoder for utdyping og deponering som i størst mulig grad minimerer spredning av partikler. En vurdering av egnede metoder vil følge søknad om tillatelse til mudring og deponering. 5. Havforskningsinstituttet Den faglige utredningen i konsekvensutredningen gir et godt grunnlag for vurdering av strømforhold og spredning av sedimenter i vannmassene i forbindelse med mudring, deponering og lagring av sedimenter. Den totale mudringsmassen vil utgjøre mellom 0,5 og 1,5 % av totale tilførsler av sedimenter tilført via Glomma per år. De utførte strømmålingene og de benyttede strømmodellene er i god overensstemmelse og gir et tilstrekkelig grunnlag for å vurdere strømforhold og sedimenttransport i området. Betraktningene og konklusjonene rundt resuspensjon og transport av forurensede masser synes riktige og dekkende for de forhold som kan forventes i området. Støtter derfor konklusjonene i konsekvensutredningen om at tiltaket vil medføre liten spredning av sedimenter og forurensninger dersom mudringsmassene kanaliseres ned mot bunnen. Viktig at det benyttes mudringsmetoder og avbøtende tiltak som minimerer spredning av sedimenter i mudringsfasen. Bemerker at dersom det blir nødvendig å deponere mudder rett ved overflaten, uten kanalisering ned mot bunnen, vil spredningsmønsteret se helt annerledes ut, ettersom de sørgående strømmene ved Belgen er relativt kraftige i det øverste ferskvannslaget. Undersøkelser viser at det ikke foregår mye gyting i området ved Belgen, og at det er lite torsk i hele Hvalerområdet. Ålegressengen ligger litt vekk fra selve mudringsområdet, men selv om det kan bli eksponert under mudringsprosessen, vil det mest sannsynlig være så robust at det tåler en slik påkjenning og vil gro til igjen etterpå. Mener at sjødeponi av moderat forurensede sedimenter er akseptabelt, mens eventuelle sterkt forurensede sedimenter bør sendes til strandkantdeponi for rensing. Mengde og sammensetning av denne type problemsediment går ikke klart frem. Lokalisering og utførelse av deponering behandles i Borg II. Sedimenter i tilstandsklasse IV og V legges i godkjent deponi på land og rensing anses derfor unødvendig. 6. Fiskeridirektoratet region Sør Gjør oppmerksom på at utøvelsen av fiske reguleres etter havressursloven og ikke plan- og bygningsloven. Utøvelse av fiske i en farled kan reguleres gjennom annet regelverk, som sjøveisreglene i medhold av sjøloven og spesielle regler i medhold av havne- og farvannsloven. Dette gir anledning til å tilpasse aktivitetene til de stedlige forholdene, noe som erfaringsmessig gir de beste løsningene på eventuelle konflikter. Pkt 3.3 i reguleringsbestemmelsene bør endres i forhold til dette. Side 11 av 20

12 Fiskeridirektoratet peker på at fiskeriaktivitet ikke kan reguleres etter plan- og bygningsloven. Ferdselen i området reguleres av internasjonale sjøveisregler og seilingsforskrifter for området. De foreslåtte bestemmelsene er tatt ut av reguleringsbestemmelsene. 7. Østfold fylkeskommune, regionalavdelingen Kan ikke se at tiltaket er konsekvensutredet i henhold til miljømålene i vannforskriften og ber om at saken vurderes på nytt i forhold til denne forskriften og til naturmangfoldloven. Vannforskriften bør også tas med i konsekvensutredningens kapittel om overordnede planer og bestemmelser. Ber om at det foretas en nærmere beskrivelse av alternative løsninger for plassering av mudringsmassene og at det foretas nødvendige utredninger for disse. Norsk Maritimt Museum (NMM) anser det som nødvendig å gjennomføre arkeologisk registrering i området. Fremmer ikke innsigelse til reguleringsplanen for farled i Røsvikrenna. Viser til at utbedringen av farleden er et prioritert tiltak i Kystsoneplanen for Østfold, noe som burde vært nevnt i konsekvensutredningen. Det bør også omtales at det er foretatt marinarkeologiske undersøkelser i området, uten at det er påvist funn. Dette er imidlertid ingen fullstendig undersøkelse og potensialet for funn av kulturminner under vann er stort. Dersom det under anleggsarbeidet påtreffes kulturhistorisk materiale, må arbeidet stanses og funnet varsles til Norsk Maritimt Museum eller fylkeskonservator. Krav om dette bør tas inn i reguleringsbestemmelsene. Tiltaket er nå konsekvensutredet i forhold til naturmangfoldloven og vannforskriften, dette er tatt inn i konsekvensutredningen. Vannforskriften er tatt med i konsekvensutredningens kapittel om overordnede planer og bestemmelser. Norsk Maritimt Museum har i etterkant av offentlig ettersyn utført supplerende undersøkelser, men det ble heller ikke da gjort noen funn og NMM har derfor ingen videre anmerkninger til reguleringsplanen. Krav om melding ved eventuelle funn under anleggsarbeidet er tatt inn i reguleringsbestemmelsene. Det er nå tatt inn et punkt i konsekvensutredningen om at utbedringen av farleden er et prioritert tiltak i Kystsoneplanen for Østfold. Det er også tatt inn et punkt i konsekvensutredningen om at det er foretatt marinarkeologiske undersøkelser. 8. Norsk Maritim Museum (NMM) Viser til tidligere funn i nærliggende områder som tilsier at det er et høyt potensial for funn av kulturminner under vann i området. Har gjennomført en registrering av sjøbunnen ved Belgen ved hjelp av sidesøkende sonar. Sonarbildene viser flere anomalier, men ingenting tyder på at anomaliene er skipsvrak eller vrakdeler. NMM har ingen videre anmerkninger til reguleringsplanen. Forholdet til kulturminner er omtalt i konsekvensutredningen. Krav om melding ved eventuelle funn under anleggsarbeidet er tatt inn i reguleringsbestemmelsene. 9. Fredrikstad kommune, avdeling for miljørettet helsevern Det er gjort et omfattende arbeid med å utrede de mulige konsekvensene mudring og dumping kan få for naturmiljøet i og omkring tiltaket. Ved deponering av det forurensede topplaget på land, er forurensningsrisikoen betydelig redusert. Viktig at den mudringsmetoden som innebærer minst risiko for partikkelspredning og resedimentering, blir valgt, sugemudring fremstår som den mest aktuelle metoden. Dette vil bli avklart i søknaden om tillatelse til mudring og dumping etter forurensningsloven. Mener krav om miljøovervåkningsprogram bør inntas i reguleringsbestemmelsene. Side 12 av 20

13 For å kunne gjennomføre EUs vanndirektiv, er det viktig at det nå ikke gjennomføres et prosjekt som gjør det mer krevende å oppnå god økologisk vannkvalitet i vannforekomstene i området. Kjøkøy har stor og økende verdi som friluftsområde, det er derfor svært viktig at det ikke settes i gang tiltak som reduserer vannkvaliteten. Dumpeområdet ved Belgen er ikke en del av et aktivt friluftsområde. Det skal utarbeides et kontroll- og overvåkningsprogram som skal godkjennes av Miljødirektoratet. Dette er tatt inn i reguleringsbestemmelsene. Best egnede metoder for mudring og deponering vil bli benyttet, slik at sedimentspredning vil bli minimert så langt det er mulig å gjennomføre. Det er tatt inn i bestemmelsene at masser i tilstandsklasse IV og V skal deponeres på land i godkjent deponi. Resterende masser i tilstandsklasse I- III skal deponeres i sjødeponi. 10. Fredrikstad kommune, prosjektadministrasjonen Viser til at både Fredrikstad og Hvaler kommuner og FREVAR har ledninger i området, i tillegg til en utslippsledning fra renseanlegget. Det er også planlagt en ledning fra Øra via Bevø til Hvaler. Eventuelle konfliktpunkter og nødvendige omlegginger må avklares underveis i prosessen. Lokalisering av ledninger er avklart. Ledningen fra Øra via Bevø til Hvaler er lagt ut i trasé og tilpasset tiltaket. 11. Hvaler kommune Varsler innsigelse på grunnlag av fare for forurensning av sårbare naturområder og friluftsområder Reguleringsplanen stiller ikke nok konkrete krav til mudringen i Røsvikrenna Det er ikke en tilstrekkelig forutsigbar situasjon at hver enkelt søknad om dumping vurderes i henhold til forurensningsloven med hensyn til for eksempel mengde muddermasse, metode og risiko for forurensning Opplyser om sårbart gytefelt for torsk, ålegressenger og nasjonalparken. Viser til naturmangfoldlovens 7, særlig 9 føre-var-prinsippet Reguleringsplanen for Farled Borg Havn Røsvikrenna mangler bestemmelser om o Krav til at mudring bare er tillatt før 1. mai og etter 15. september o Krav til at sugemudring brukes som mudringsmetode o Krav til at mudring med grabb forbys Det er et usikkerhetsmoment at konsekvensutredningen ser ut til å omfatte et område som er halvparten så stort som reguleringsplanene. Reguleringsbestemmelsene er av generell karakter. Konsekvensutredningen utreder saken i detalj, men reguleringsbestemmelsene følger ikke opp konklusjoner og anbefalinger i konsekvensutredningen. Forutsigbarhet er viktig. Mest mulig av premissene for mudring og dumping bør være angitt i reguleringsplanene og ikke bare gjennom enkeltvis saksbehandling i henhold til forurensningsloven eller byggesaksbehandling. Innsigelsen til reguleringsplan for Røsvikrenna er behandlet på nytt i Hvaler kommunestyre den , sak PS 49/14 med følgende vedtak: Hensynene i Hvaler kommunes innsigelse er ivaretatt i Reguleringsbestemmelsene for Røsvikrenna datert Innsigelsen fra kommunestyret i sak 60/10 den trekkes. Side 13 av 20

14 12. Oslofjordens Friluftsråd Er i utgangspunktet positiv til tiltak som vil bidra til en forbedring av forurensningssituasjonen i utløpet ved Øra. Er mot forurensende virksomhet som virker forstyrrende på natur og friluftsliv. Dersom det er praktisk og teknisk mulig, skal masser fra sjøbunnen tas opp på land og deponeres. Sjødeponi kan tillates dersom dette ut fra et helhetssyn er minst skadelig for natur og friluftsliv. Stiller spørsmål ved om konsekvensene for friluftslivet er godt nok utredet, spesielt faren for redusert badevannskvalitet i anleggsperioden. Badeplasser og friområder som blir berørt, burde fremkommet på kart. Spør om konsekvensene av tiltaket i forhold til marine organismer, og at et større område i sjøen vil bli dekket av et lag med mudder, er godt nok utredet. Mener det bør legges til grunn et føre-var-prinsipp i henhold til naturmangfoldlovens 9. Avbøtende tiltak er og bør fremgå av reguleringsbestemmelsene (unngå graving/mudring i badesesongen, bruk av lukket rør for å føre mudder direkte ned til bunnen, oppføring av undervannsjetèer). En deponering av forurensede masser på land er en miljømessig bedre løsning enn dumping i sjødeponi. Ekstrautgifter i forhold til å deponere forurensede masser på land blir marginale i den store sammenhengen, og er lønnsomme i et langsiktig miljøperspektiv. Oppfatter at det er knyttet usikkerhet i forhold til fare for utlekking og virkninger av et dypvannsdeponi der forurenset masse inngår i bunnen, og ønsker at en fremover ser på alternativ som medfører deponering av forurenset muddermasse på land og ikke et tildekket dypvannsdeponi. Mener deponering av forurenset muddermasse på land ved Øra naturreservat er et dårlig alternativ. Er opptatt av at det i anleggsfasen er utplassert målestasjoner som måler utlekking av både miljøgifter og spredning av partikler i Ørakanalen, behovet for overvåkning bør framgå av reguleringsbestemmelsene. Det vil ikke være gjennomførbart å deponere alle massene fra utdypingen på land/strandkantdeponi, da dette vil være svært tid - og arealkrevende. Masser i tilstandsklasse IV og V skal deponeres i godkjent landdeponi. Masser i tilstandsklasse I-III skal deponeres i sjødeponi ved Møkkalasset og Svaleskjær. Disse deponiområdene reguleres i Borg II. Frevar har et godkjent landdeponi på Øra som kan ta i mot deler av massene i tilstandsklasse IV og V. Det skal utarbeides et kontroll- og overvåkningsprogram som skal godkjennes av Miljødirektoratet. Det er tatt inn føringer angående dette i reguleringsbestemmelsene. 13. Naturvernforbundet i Østfold Aksepterer ikke redumping av masse tilbake i elva eller i sjøområdene utenfor Borg Havn, og påpeker at konsekvensutredningen er mangelfull og bærer preg av urealistiske vurderinger. All masse skal deponeres sikkert på et dertil egnet land-deponi, mudring skal foretas med sugemudring med best tilgjengelig teknologi for å hindre spredning av slammet. All vedlikeholdsmudring skal bruke samme teknologi og slammet skal deponeres på land. Omrøring ved mudring og dumping av næringsrikt slam frigjør store mengder næringssalter som vil bidra til en favorisering av trådalger som igjen dekker til områder hvor ålegress og tare burde gro og tilføre økosystemet økt artsmangfold. Når trådalgene som blomstrer opp hver vår dør, vil vi få ytterligere nedslamming og eutrofiering, noe som er fullstendig utelatt i Kystverkets utredninger. All ytterligere tilslamming må derfor unngås i sjøområdene rundt Hvaler. Tett inntil dumpeområdet er det ålegressenger med stor betydning for fiskeyngel som skjuleog oppvekststeder. Side 14 av 20

15 Synes det er kritikkverdig at man planlegger virksomhet som påvirker ålegressområdene negativt samtidig som norske myndigheter arbeider aktivt med å vurdere tilstedeværelsen av ålegress som idikatorart. Viser til at Havforskningsinstituttet beskriver ålegressenger som svært viktige og sårbare for menneskelig påvirkning, og at de bør skjermes i størst mulig grad. Kystverkets utredning rundt mulige effekter rundt fiskeriressursene er mangelfull og preget av en lite seriøs arbeidsmetode, konsulentene har ikke hatt dataunderlag nok for å vurdere skadevirkningene, noe som har medført utilstrekkelige og feilaktige konklusjoner. De lokale fiskerne og fiskerlaget har ikke vært forespurt i utredningene. Påstander om at fisket ikke vil påvirkes av den planlagte aktiviteten er etter fiskernes mening feil og har heller ikke blitt dokumentert i utredningen. Avviser at det kan dumpes masser av tilstandsklasse III i sjø da slike masser anses for å være moderat forurenset og ikke under noe omstendighet skal tilbakeføres til naturen. Hevder antall prøvepunkter i forhold til forurensning er for få, og at vurderingsgrunnlaget således er mangelfullt og usikkert. Synes miljøambisjonene er for dårlige. Krever at hele topplaget, uansett tiltaksklasse, i hele områdets lengde og bredde, skal på land og behandles og oppbevares på en sikker måte. Er bekymret for en verdireduksjon av friluftsområder, hytter og natur ved følelsen av å ha en dumpelokalitet midt inne i et hytte- og boligområde. Hevder den egentlige verdien av naturområder er usynlig i dagens økonomiske system. Dumpeplanene gjør det umulig å nå målene i EUs vanndirektiv. Naturvernforbundet vil forfølge dette juridisk om nødvendig. Foreslår at man utreder løsninger som kombinerer rensing av giftig slam og omsetning av sand og leire til bygge- og anleggsformål på Øra, samt deponering ved NOAHs anlegg på Langøya. Masser i tilstandsklasse I III skal deponeres i sjødeponi ved Møkkalasset og Svaleskjær (regulert i Borg II). Masser i tilstandsklasse IV og V deponeres i godkjent deponi på land. Masser i tilstandsklasse I - III er å betrakte som rene til moderat forurensede masser og det er ikke aktuelt å deponere disse på land/i strandkantdeponi, og gjennom søknad til Miljødirektoratet er det mulig å få tillatelse til deponering i sjø, dette gjelder også forurensede sedimenter. Å deponere hele volumet på land vil kreve store arealer som i dag ikke er tilgjengelige, store utfordringer med avvanning som vil kunne medføre en forlengelse av anleggstiden og perioden med ekstra påvirkning, og medføre store kostnadsendringer. Transport og avvanning til eventuelle landdeponier for en så stor mengde sedimenter vil også kunne bidra med betydelige klimagassutslipp. Funksjonskrav til metode for mudring og deponering blir gitt av Miljødirektoratet i mudre- og dumpetillatelsen, og metodekrav hører derfor ikke hjemme i reguleringsbestemmelsene. Det skal mudres til sammen ca. 2,4 millioner m 3 masser, der ca m 3 er forurenset i tilstandsklasse IV og V. Norsk Havforskningsinstitutt hevder i en rapport at det ikke foregår mye gyting i området ved Belgen, og at annen informasjon støtter opp under at det er lite torsk i hele Hvalerområdet. Ålegressengen ligger utenfor selve mudringsområdet og det er risiko for påvirkning av disse som følge av sedimentspredning. Det planlagte kontroll- og overvåkingsprogrammet skal derimot fange opp slike effekter og bidra til å forhindre varige effekter av tiltaket. Det er gjennomført flere prøvetakninger/kjerneboringer i etterkant av offentlige ettersyn. Miljødirektoratets veiledere åpner for å tilpasse prøvetaking til området som skal prøvetakes. Basert på arealet prøvene representerer vurderes prøvetakingen som godt dekkende. Aktivitet ved deponiområdene vil være begrenset til anleggsperioden, det vil ikke ha noen synlige effekter i etterkant av gjennomføring av tiltaket. Deponiene skal avsluttes med rene masser (tilstandsklasse I-II) slik at deponerte forurensede masser i tilstandsklasse III vil bli tildekket. Sedimentene i deponiområdene er i dag forurenset opp til og med tilstandsklasse IV og en tildekking vil bidra til å gjøre disse sedimentene utilgjengelige for spredning og opptak i organismer. Tiltaket skal ikke være til hinder for god miljøstatus i etterkant av tiltaket. Side 15 av 20

16 En løsning som kombinerer rensing av forurensede sedimenter og omsetning av silt, sand og leire til byggeformål, vil bli kostbart og tidkrevende. NOAHs anlegg bør forbeholdes masser med større grad av forurensing (farlig avfall), hvis massene fra dette tiltaket får tillatelse til og bli deponert i andre godkjente landdeponier. 14. Kjøkøy velforening Det er helt uforståelig at noen, og aller minst en statlig etat, vil forsøple det maritime miljøet like ved inngangsporten til Hvaler og Nasjonalparken. Alle masser som mudres må deponeres på land. Er til en viss grad blitt hørt da i det minste de mest forurensede massene planlegges deponert på land. Savner involvering av berørte beboere. Opplyser at Egebukt som ligger like innenfor dumpingstedet (gjelder Belgen), og Mathiasstranda på Revbakken benyttes til bading. Mens andre forhold, blant annet fuglereservatet, er viet betydelig oppmerksomhet. Karakteriserer saken som ny Hardanger-sak. Hummerfiskeplasser, gyteområder for rødspette og kolje, samt områder med sukkertare og ålegress vil bli nedslammet og ødelagt ved deponering av masser i sjø. Mener det er uforsvarlig å ødelegge miljøet på grunn av kortsiktig kostnadsgevinst. Erfaring med sjødeponering viser at det ikke er mulig å skille mellom forurensede og såkalte rene masser, og spredning og lekkasjer til omgivelsene er unngåelig. Kan ikke se at gjeldene lovgivning er tatt med i utredningene. Truer med rettsforfølgelse av ansvarlige bak et slikt vedtak om dumping. Ønsker å klargjøre forholdet til vanndirektivet. Påpeker at miljøgifter som kommer inn i næringskjeden via fisk og skalldyr kan forårsake alvorlig sykdom. Kystverkets mål er å bidra til effektiv sjøtransport, sikre trygg ferdsel og redusere risikoen for akutte utslipp som følge av ulykker langs norskekysten. Utbedring av farleden inn til Borg havn bidrar på alle disse punktene. Risikoen for varige negative effekter på naturmiljø og friluftsliv er vurdert som mindre enn den positive effekten av tiltaket. Kystverket vil innhente tillatelser til tiltak etter forurensingsloven og havne- farvannsloven i tillegg til uttalelser fra en rekke andre etater. I behandling av søknadene vil det også bli utført en vurdering av tiltaket opp mot naturmangfoldloven og vannforskriften. Tillatelsene vil inneholde vilkår utarbeidet for å sikre minst mulig negative effekter som følge av tiltaket som Kystverket vil måtte overholde. Norsk Havforskningsinstitutt hevder i en rapport at det ikke foregår mye gyting i området ved Belgen, og at annen informasjon støtter opp under at det er lite torsk i hele Hvalerområdet. Ålegressengen ligger litt vekk fra selve mudringsområdet, men selv om det kan bli eksponert under mudringsprosessen, vil det mest sannsynlig være så robust at det tåler en slik påkjenning og vil gro til igjen etterpå. Det har vært holdt informasjonsmøter, planene har vært varslet i lokale aviser, og planene har vært omtalt på Kystverkets og kommunens nettsider. Det vil ikke være mulig å deponere alle massene på land, da dette er svært store volumer med masse. Massene i tilstandsklasse IV og V vil bli deponert i godkjent landdeponi. Masser i tilstandsklasse IV og V deponeres i sjødeponi ved Møkkalasset og Svaleskjær (reguleringsplan Borg II). Forholdet til vanndirektivet er nå vurdert i Rambøllrapporten Konsekvenser for vannforekomsten og omtalt i konsekvensutredning og planbeskrivelse. Forholdet vil også bli omtalt i Kystverkets søknad om tillatelse til mudring og deponering som sendes til Miljødirektoratet. 15. Granholmen Hytteforening Kan ikke se at det er dokumentert at tilbakeføring av ca. 1,3 mill. m 3 slam med forskjellig giftinnhold ikke vil føre til store forurensninger av Granholmen, særlig med bakgrunn i den sterke strømmen i området. Påstår at dette vil føre til forverret vannkvalitet, forringet Side 16 av 20