1 INNSPILL TIL NYTT OFFENTLIG ETTERSYN 2014

Transkript

1 1 INNSPILL TIL NYTT OFFENTLIG ETTERSYN Losene ved Fredrikstad losstasjon, Det må utdypes dypere på de grunnene som ligger ytterst i farleden, dvs Duken, Kjørnergrunnen og Nordre Kvernskjær. Hovedleden må legges vest av Belgen for å få en rettest mullig trase og dermed slippe å få kursforandringene rundt østsiden av Belgen og vestsiden av Kalkegrunnen, hvor det ikke er forslag om utdyping. Skipene får der mye sidestrøm, noe som gjør seilasen meget vanskelig under nedsatt sikt. Det er i Løperen mye strøm, vind og ofte nedsatt sikt. Mudring, fjerning av grunner: Dybdene det skal mudres til må kvalitetssikres. Forslag på å mudre til maksimalt 15 meter på Duken for så å seile med skip med dypgående 12,5 meter er meget risikabelt. Det er både sjø, svell og kursforandringer i dette området og en grunnstøting kan ikke unngås med en så liten margin under skipet. Kyrre er ikke i leden og derfor ikke nødvendig å fjerne. Tjeldholmsgrunnen her er det tilstrekkelig å fjerne 10 meter nord og øst av grunnen. Fugleskjærgrunnen denne burde kun merkes i sydkant med HIN og mudres mot eksisterende lykt i nordkant. Nordre Fugleskjærgrunnen ikke nødvendig å mudre. Belgen 11 meter ikke nødvendig å mudre. Grøtholmflaket ikke nødvendig å mudre. Belgebåen ønsker å fjerne grunne. Risholmsgrunnen ny HIB på østkant og noe mudring om nødvendig. Belgen Ny HIB på sydvest og noe mudring om nødvendig mot denne. Ny foreslått østre led er ikke egnet for seilas med større skip i nedsatt sikt ettersom den er lagt i en lang bue. Disse endringene vil føre til mindre mudring enn planlagt og mye mindre inngrep i naturen i forbindelse med ny merking. Faren for forurensning reduseres da det er mindre masse som mudres. Kostnaden går ned. Samtidig får vi en sikrere led med minimalt med kursforandringer som er tilrettelagt både for loser og navigatører med farledsbevis. Dybdene det skal utdypes til er kvalitetssikret og det blir utdypet til tilstrekkelig dybde i forhold til sjø, svell og kursforandringer ved Duken, Kjørnergrunnen og Kvernskjærgrunnen ( Nordre Kvernskjærgrunnen ). Reguleringsbestemmelsene er justert i forhold til dette. Regionens nautikere har vært involvert i prosjektet og losene har fra et tidlig tidspunkt vært med i prosessen. Ser i ettertid at losene med fordel kunne vært mer involvert i senere tid. Trase valg øst av Belgen ble fastsatt av referansegruppen, der losene i Fredrikstad er representert. Kyrre er tatt ut som utdypingsområde. Alle grunnene og trasevalg blir vurdert i forhold til hva som skal utdypes eventuelt kan utelates.

2 1.2 Statens vegvesen, Statens vegvesen interesser synes ivaretatt i utrednings- og planarbeid. Ingen ytterligere kommentarer og planene kan godkjennes. tas til orientering. 1.3 Fredrikstad Hytteforening, Ingen andre kommentarer til planene enn de kommentarene som er gitt i tidligere høringer. Ønsker muddermasser henlagt og behandlet på Frevar, Fredrikstad alt sendt til deponi ved Holmestrand. Å deponere så store mengder med masse på land vil være svært tidkrevende og kostbart. Sedimenter tatt på land inneholder mye vann, som må fjernes i avvanningsanlegg. Et slikt anlegg krever store landareal og vil ha utfordringer med lukt. Massene består av leire og silt og er lite egnet til annen bruk uten tilleggsstabilisering, noe som er både kostbart og krever stor ressursbruk. I tillegg krever ilandføring av rene masser betydelig energibruk og gi store CO 2 - utslipp. Forurensede masser i tilstandsklasse IV og V skal deponeres på land. 1.4 Kronos Titan AS, Gjør oppmerksom på at det går flere rør ut under bunnen av Glomma fra bedriftsområdet og mot Kaldera. Dybde i området er ca 12 meter og rørene er nedgravd til ca 14 meter. Disse rørene må legges inn i forbindelse med planlegging og gjennomføring av mudring. Rørene er i kontinuerlig bruk for avløp fra fabrikken og et SO2 renseanlegg og eventuell omlegging må planlegges nøye. Det tas hensyn til rørene i den videre planleggingen. 1.5 Arne Fuglevig, Ingen innsigelser til utvidelse av snuplassen i Fuglevikbukta. Synes ikke rettighetene ble godt nok besvart i forhold til utglidning som kan ta med seg store områder inne på land, deriblant jorder. Lurer på hvem som har det økonomiske erstatningsansvaret og ansvar for opprydning dersom utglidning skjer i framtiden på grunn av de store masseuttak som skal skje. Har fått lite informasjon som grensenabo og grunneier. Håper på et bedre samarbeid heretter. Det er beklagelig at det ikke tidligere er gitt tilstrekkelig informasjon om prosjektet, noe vi har forsøkt å bidra til å forbedre ved hjelp av folkemøtet. Vi vil i den videre prosessen gå ut med informasjon jevnlig etter som vi har noe å informere om, også i form av nytt folkemøte like før anleggsstart. Kystverket vil som en del av planleggingsprosessen foreta nødvendige geotekniske undersøkelser og beregninger for å kunne planlegge eventuelle tiltak som er nødvendig for å sikre at utglidning ikke skjer. Det økonomiske ansvaret for eventuell utglidning er regulert av gjeldende lovverk bl.a. om erstatningsrett. Også ansvarsforsikringer for involverte aktører kommer inn her. Det er derfor ikke mulig å avklare eventuelle ansvarsforhold mer konkret før tiltaket iverksettes, men Kystverket vil gjøre det vi kan for å unngå at utglidning skjer.

3 Roar Johansen i Borg Havn vil ta kontakt angående grunnerverv. Rambøll vil ta kontakt før geotekniske undersøkelser iverksettes. Kystverket ser frem til et godt samarbeid med deg og de andre berørte grunneierne. 1.6 Havforskningsinstituttet, Er kjent med det store arbeidet over flere år, og har kommet med faglige vurderinger underveis i prosessen. Har sett på marinøkologiske- og biologiske sider ved utredningen, inkludert sammenstillingen av avbøtende tiltak. Tiltaket er omfattende og godt utredet, og den planlagte gjennomføringen vurderes forsvarlig i forhold til å holde negative ringvirkninger på marine naturverdier så små som mulig og på akseptable nivå. Forslagene til avbøtende tiltak er fornuftige. Innspillet tas til orientering. 1.7 Møllerodden velforening, Er spesielt opptatt av utvidelsen av snuplassen i Fuglevikbukta. Vil spesielt fokusere på faren for utglidning av masser i skråningen, som nødvendigvis vil måtte bli brattere, innover i Fuglevikbukta. Ønsker videre å få klarlagt i hvilken grad større båter vil virvle opp mer bunnmasser når de snur. Det er også en generell bekymring for at en utbedret seilingsled vil føre til økt båttrafikk og aktivitet på havna. Som del av den videre planleggingsprosessen foretar Kystverket nødvendige geotekniske undersøkelser og beregninger for å kunne planlegge eventuelle tiltak som er nødvendig for å sikre at utglidning av masser fra Fuglevikbukta ikke skjer. En utbedret seilingsled vil kunne generere økt båttrafikk og aktivitet på havna. Ved økt aktivitet kan det også forventes økt oppvirvling av sedimenter, men det er ingen grunn til å anta større endringer i erosjon som følge av anløp av større båter. Ved anløp av båter som følger dagens dimensjoner vil oppvirvling kunne bli mindre som følge av økt avstand mellom propell og bunn. 1.8 Kalleraodden velforening, Konsekvenser for befolkningen langs Glomma Finner ingen utredninger om virkningen for befolkningen som bor langs Glomma. 2. Støy og forurensning Beboerne på Kalleraodden, Møllerodden og Alshus er i dag i sone db støybelastning iflg kommunens støykart. Det må derfor gjøres en utredning om hvordan dette vil innvirke på støy og forurensning for beboerne. Det forutsettes jo at trafikken og etableringene på Borg havn som følge av tiltaket vil øke. 3. Sikkerhet De nærmeste boligene på Kalleraodden ligger ca 150 meter fra skipsleia. Det bør være en minimum sikkerhetsavstand fra båttrafikk til bebyggelse. I papirene er det sagt at bruk av slepebåter skal reduseres. Dette er i dag en sikkerhet for beboerne da de vet at det er kontroll på båtene. Lurer på hvem

4 som skal vurdere sikkerheten når Panamax båter skal passere husene med 150 meter. Hvis båtene mister styringen stopper den ikke i 10 meter plen i forkant av husene. 4. Samfunnsnytte (kost/nytte) I forhold til samfunnsøkonomisk nytte er det ikke tilstrekkelig å se på kostnadene rundt mudring og arbeid med farleden, må også ta hensyn til nødvendige infrastrukturutbedringer på vei og bane. 5. Ras i forbindelse med mudring utenfor Kalleraodden Bekymret for at økt bredde og dybde vil føre til at masser under brygga på Kalleraodden sklir ut. Det er ikke gjort noen utredninger spesifikt på beboere langs Glomma, men det er sett på miljø og friluftsliv, da det er disse temaene som er tatt inn i planprogrammet. Når det gjelder støy er dette vurdert til å være lite i gjennomføringsfasen, en eventuell økt trafikk på Borg havn er ikke støyberegnet i prosjektet ettersom industrien og aktiviteten på land i havna er regulert i reguleringsplaner for havna. Området vil fortsette å ligge i sone utsatt for støy. Noe støy vil kunne oppleves ved sprenging av fjell (sprenging og alarmer). All sprenging vil bli informert om på forhånd. De største båtene vil fremdeles ha losplikt og behov for slepebåt. Kystverket vil som en del av planleggingsprosessen foreta nødvendige geotekniske undersøkelser og beregninger for å kunne planlegge eventuelle tiltak som er nødvendig for å sikre at utglidning av masser fra Kalleraodden ikke skjer. 1.9 Fredrikstad kommune, Fredrikstad kommune har på det nåværende tidspunkt ingen spesielle merknader til reguleringsplanene. Det forutsettes at planforslagene blir vurdert og bearbeidet på grunnlag av innkomne uttalelser etter høring og offentlig ettersyn. Innspillet tas til orientering Fylkesmannen i Østfold Mudrings- og dumpingsmetodikk og grenseverdier for spredning av miljøgifter og sedimenter gis uttalelse til når søknad etter forurensningsloven sendes på høring fra Miljødirektoratet. Planbeskrivelse og konsekvensutredning har bedre lesbarhet og struktur sammenliknet med tidligere. Kunne med fordel være laget en oversikt over hvilke undersøkelser som er utført siden forrige offentlige ettersyn. Finner ikke hvor tidligere uttalelser er referert og kommentert. I forrige konsekvensutredning ble det konkludert med at planene ville få ubetydelige konsekvenser for biologisk mangfold. I den nye konsekvensutredningen konkluderes det med at planene gir middels positive konsekvenser for biologisk mangfold. FM mener at de positive effektene av tiltakene for noen av undertemaene til biologisk mangfold er overdrevet, og at konsekvensene for det biologiske mangfoldet er vurdert for positivt. Påpeker at det er feil i konsekvensutredningen side 64, pkt , det skal være Fuglevikbukta naturreservat, ikke Øra.

5 Naturmangfoldloven: Det må redegjøres grundigere for prinsippene i naturmangfoldlovens 8-12 enn det som fremgår av planbeskrivelsen/konsekvensutredningen. Informasjonen som trengs for å gjøre en grundigere vurdering av prinsippene finnes i plandokumentene, men selve vurderingen fremgår ikke slik den burde. Minner også om naturmangfoldloven 49 hvor det fremgår at dersom tillatelser som gis etter annet lovverk kan innvirke på verneverdiene i et verneområde, skal hensynet til disse verneverdiene tillegges vekt ved avgjørelsen om tillatelse skal gis og ved fastsetting av vilkår. Reguleringsplan for snuplass i Fuglevikbukta (Fredrikstad): Anbefaler sterkt at grensen for naturreservatet og navnet på reservatet tegnes inn i reguleringsplankartet som en informasjon. Reguleringsplaner for innseiling til Borg, ytre del (Fredrikstad og Hvaler): Lite informasjon om terrenginngrepene som skal gjøres på hardbunnsområdene, burde vært synliggjort med profiltegninger eller liknende for å illustrere det som planlegges. Kan ikke se at reguleringsplanene har tatt stilling til hva som skal gjøres med de massene som vil oppstå ved sprenging av grunnene. Dette burde vært avklart. Reguleringsplanene for deponiområdene for masser ved Møkkalasset og Svaleskjær (Fredrikstad og Hvaler): Viktig at det settes strenge vilkår om partikkelspredning/forurensning når saken skal behandles etter forurensningsloven. Konsekvensene for biologisk mangfold er gjennomgått og vurdert på nytt. Feil i konsekvensutredningen side 64 er rettet opp. Prinsippene i naturmangfoldloven er grundigere redegjort for i konsekvensutredningen. Grensen for Fuglevikbukta naturreservat er lagt inn som illustrasjon i plankartet. Terrenginngrep på hardbunnsområdene og deponering av massene er bedre omtalt i plandokumentene. Vilkår for partikkelspredning og forurensning vil bli gitt i tillatelsen til mudring og deponering fra Miljødirektoratet Østfold fylkeskommune, Ubedring av farleden er et prioritert tiltak i både fylkets regionale transportplan og kystsoneplan. Formålet med tiltaket må i første rekke være å bedre sikkerheten og redusere faren for akutt forurensning. FK har ikke grunnlag for å vurdere om den foreslåtte løsningen for farleden er optimal, men forutsetter at planene kvalitetssikres for å oppnå best og sikrest mulig løsninger samtidig som det legges vekt på å redusere inngrepene. Positivt at bestemmelsene inneholder føringer for å sikre at arbeidet ikke medfører vesentlige ulemper for andre interesser og aktiviteter. Svært viktig at dette følges opp med aktiv overvåking og kontroll i samsvar med reguleringsbestemmelsene. Fylkeskonservatoren har ingen innvendinger til planene. Planene kan for vår del godkjennes. Kystverket tar innspillet til orientering.

6 1.12 Ytre Hvaler nasjonalparkstyre, Mange av tiltakene vil berøre Ytre Hvaler nasjonalpark. Forutsetter at tiltakene vil skje innenfor rammer som er akseptable i forhold til formålet med nasjonalparken. I forrige konsekvensutredning ble det konkludert med at planene ville få ubetydelige konsekvenser for biologisk mangfold. I den nye konsekvensutredningen konkluderes det med at planene gir middels positive konsekvenser for biologisk mangfold. Mener derfor at de positive effektene av tiltakene for noen av undertemaene til biologisk mangfold er overdrevet, og at konsekvensene for det biologiske mangfoldet er vurdert for positivt. Minner om naturmangfoldlovens 49 hvor det fremgår at dersom tillatelser som gis etter annet lovverk kan innvirke på verneverdiene i et verneområde, skal hensynet til disse verneverdiene tillegges vekt ved avgjørelsen om tillatelse skal gis og ved fastsetting av vilkår. Reguleringsplaner for innseiling til Borg, ytre del (Fredrikstad og Hvaler): Lite informasjon om terrenginngrepene som skal gjøres på hardbunnsområdene, burde vært synliggjort med profiltegninger eller liknende for å illustrere det som planlegges. Kan ikke se at reguleringsplanene har tatt stilling til hva som skal gjøres med de massene som vil oppstå ved sprenging av grunnene. Dette burde vært avklart. Reguleringsplanene for deponiområdene for masser ved Møkkalasset og Svaleskjær (Fredrikstad og Hvaler): Viktig at det settes strenge vilkår om partikkelspredning/forurensning når saken skal behandles etter forurensningsloven. Ber om å få oversendt kommunenes vedtak i saken og eventuelt godkjente reguleringsplaner. Konsekvensene for biologisk mangfold er gjennomgått og vurdert på nytt. Prinsippene i naturmangfoldloven er grundigere redegjort for i konsekvensutredningen Grensene for Fuglevikbukta naturreservat er lagt inn som illustrasjon i plankartet. Terrenginngrep på hardbunnsområdene og deponering av massene er bedre omtalt i plandokumentene Naturvernforbundet, Har gått fra å ha en kritisk holdning til å avvise hele prosjektet. Er positiv til installering av ytterligere fyrlykter og ønsker lovpålagt losføring til og med Trestein. Prosjektet har ingen heldige miljøaspekter, men fremprovoserer mer negativ miljøbelastning og enormt skadepotensiale. Tilbakevendende forslag om bruk av bakgraver understreker manglende vilje til nytenking i bruk av metoder. Manglende detaljert undersøkelse av miljøgiftkonsentrasjon og spredning i undersøkelsesområdet indikerer at behovet for å gjøre undersøkelser og forberedelser på billigst mulig måte går foran miljøhensyn. Har ikke fulgt opp veiledere fra miljømyndighetene som betinger flere målestasjoner i det angitte tiltaksområdet. Med Panamax skip vil marginene bli enda mindre i forhold til håndtering av skip og bredden på farleden er ikke planlagt utvidet, det blir mindre plass å manøvrere på. Kystverket ser bort fra egne risikoanalyser som viser at inngrepene, som etter sigende teoretisk sett vil gi en forbedret seilingssikkerhet i de første årene vil være utliknet i Planbeskrivelsen har feil, unøyaktigheter og påstander det ikke er naturfaglig dekning for. Å gjennomføre et stranddeponi i naturreservatet i Fuglevikbukta er i strid med vernebestemmelsene og ikke avtalt med

7 Fylkesmannens miljøvernavdeling. Forutsetter at forurensede masser legges på land hos FREVAR eller i tilsvarende sikre landdeponi. Påstanden om at tildekking av forurensede masser vil hindre spredning og transport av miljøgifter i næringskjedene er tøv. Både mudringsprosessen og dumpeprosessen frigjør så mye miljøgifter inn i næringskjedene at hele prosessen i seg selv er miljøfiendtlig. Dette gjelder lenge før man kommer i gang med selve tildekkingen. Som følge av Rambøll nyere undersøkelser så er situasjonen så kompleks at det ikke er mulig å skille ut renere masser fra de mer forurensede massene. Miljøgifter som kvikksølv, enkelte steder med astronomiske konsentrasjoner, ligger gjemt i lommer som umuliggjør å skille de rene fra de giftige massene. Det betyr at forurensede masser som befinner seg i dybden må på land. Det være seg klasse 1 eller 5. I omtalen og utdrag fra konsekvensanalysen i egen delrapport er det beskrevet at det ikke vil få konsekvenser med dumping av betydelig forurensede sedimenter nord for Gåseskjær, Nordre Fugleskjær Fuglefredningsområde. Store Møkkalasset biotopvernområde. Dette er feil. Konsekvensene vil være markerte i form av nedslamming i verneområdet med miljøgifter og i strid med vernebestemmelsene for områdene. Østre Utengskjær fuglefredningsområde som også vil bli berørt av dumpingen ved Svaleskjær og Østre Møkkalasset biotopvernområde er uteglemt. Kystverket har ikke kvalitetssikret gamle delrapporter opp mot ny miljøkonsekvensrapport fra Rambøll A/S. I Veritas rapport om biologiske undersøkelser i farleier-borg Havn. Listes verneområdene uten konsekvensutredning. Dette til tross for at Veritas er klar over verdien av områdene og er orientert om at rødlistede arter så som makrellterne og hettemåke hekker i området. Har innrapportert Kystverket for planlagte tiltak under Borg Havneprosjektet til Miljødirektoratet. Vil bistå Kystverket videre med å forbedre prosjektet med Borg Havn og foreslå ytterligere tiltak som kan redusere miljøskadene ved prosjektet. Dette prosjektet har vært eller vil bli et miljøprosjekt. Skadepotensialet er vurdert i utførte konsekvensutredninger med tilleggsutredninger. Her er risiko og konsekvenser av prosjektet vurdert, og hva som må gjøres for å redusere risikoen til et akseptabelt nivå. Gjennom overvåking og kontroll skal naturmiljøet i området sikres mot uønskede effekter. Prosjektet har gått gjennom flere år. Ulike veiledere og direktiver er endret gjennom denne tiden. Prosjektet slik det står i dag imøtekommer dagens krav til veiledere og direktiver. Kystverket arbeider kontinuerlig med å vurdere, og fremskaffe best mulig teknologi for gjennomføring av prosjektet. Det er klare retningslinjer for hva som skal utredes i forbindelse med et prosjekt som dette. Utredningene er nødvendige og har avgjørende nytteverdi for Kystverket i planlegging og gjennomføringen av prosjektet. Dimensjonerende skip er ikke et fullverdig Panamax skip, men innehar dimensjonene; lengde 250 meter, dyptgående 12 meter og bredde 32 meter. Det har aldri vært snakk om å etablere et stranddeponi i Fuglevikbukta. Forurensede sedimenter skal i stranddeponi ved Øra. Tildekking av forurensede sedimenter som tiltak for å hindre spredning av forurensning en anerkjent metode, både i Norge og internasjonalt. Metoden har vært gjenstand for omfattende vitenskapelig forskning og resultatene er dokumentert i internasjonale tidsskrifter.

8 Det er utført beregninger av hvor mye miljøgifter som vil spres ved mudring og ved dumping av masser i sjødeponi. Beregningene viser at spredningen av miljøgifter under tiltak er mindre enn det som spres årlig fra sedimentene slik de ligger i dag. Ved mudring vil sjøbunnen som etterlates være renere enn før mudring, og tilsvarende vil sjøbunnen i deponiområdene bli mindre forurenset etter at tiltaket er utført enn før tiltaket. Dette betyr at gjennomføringen av tiltaket vil gi en miljøgevinst og hindre at miljøgifter spres i næringskjeden. Kystverket har utført en omfattende kartlegging for å fremskaffe detaljkunnskap om forurensningssituasjonen i sedimentene. Denne kunnskapen er lagt til grunn for utarbeiding av en detaljert graveplan for massene, for å sikre at forurensede masser ikke blandes med rene masser. Det er registrert høye kvikksølv konsentrasjoner i noen områder. Konsentrasjonsnivået tilsvarer Miljødirektoratets tilstandsklasse V. Nivået er sammenlignbart med funn i en del andre havner. Konsentrasjonene anses ikke som astronomiske da de er ca 100 ganger lavere enn konsentrasjoner registrert i eksempelvis Gunnekleivfjorden og i Ålesund havn. Det er beregnet at spredningen av miljøgifter totalt sett vil være liten, og enda mindre ved deponering enn ved mudring. Videre er det vurdert at spredningen av partikler til grunne områder ikke vil være større enn normalt for området. Gjennom overvåking og kontroll skal naturmiljøet i området sikres mot uønskede effekter. Fugl vil ikke direkte berøres av økt sedimentasjon. Høy sedimentasjon kan gi effekter på bløtbunnsfauna og ålegras, som er viktig for næringsgrunnlaget for fugl. Disse forholdene er vurdert for området som helhet og gjelder i så måte for alle områder i tiltakets nærområde. Bløtbunnsfauna og ålegras inngår i overvåkingsprogrammet for anlegget. Kystverket har invitert Naturvernforbundet til dialog og til deltakelse i referansegruppen for prosjektet Rolf E. Christiansen, I takt med den økende trafikken i elva, er det blitt stadig vanskeligere å benytte Alshus havna på forsvarlig måte. Når de store lastebåtene passerer, suges først bukta/båthavna tom for vann (vannstanden reduseres ofte med cm), og deretter strømmer vannmassene tilbake med voldsom kraft. Detter fører til at båtene i havna blir liggende å slite i fortøyningene og bryggepælene slått overende. Bølgeslag knyttet til høy fart og den stadig økende lystbåttrafikken er et problem, da disse båtene ofte kjører svært nær land på Kråkerøy-siden, spesielt ved nordlig kurs og ingen fartsregulerende eller andre tiltak er iverksatt. Alshus brygge - et kulturminne. "Mineforsvarsbrygga" ble satt opp av tilhogd, grov granittstein og godt fundamentert på fjell. Den økte skipstrafikken i løpet av de siste ti-årene, spesielt, medført at store vannmasser skyller inn og ut av strandsonen og enkelte store bunnsteiner i brygga nå er rast ut eller løsnet. Det er en reell fare for at hele brygga raser ut i elveløpet. Kystverkets lysmast ved Alshus brygge er festet til brygga. Raser brygga ut, følger lysmasta med. Slik forholdene er nå, representerer brygga og den gigantiske stålkonstruksjonen som er satt opp som feste for kun ei lita fyrlampe, en stor fare for liv og helse i en gitt situasjon. Denne stålkonstruksjonen bør snarest demonteres og erstattes av en enklere løsning, også av miljøhensyn. Fartsregulerende tiltak: I Østerelva er det i dag i praksis fri fart, og med økende nyttetrafikk i elva, er jeg redd det vil skje alvorlige ulykker om intet gjøres. Forstår at det av hensyn til manøvreringen ikke vil være mulig å innføre en eksakt fartsgrense for de store nyttefartøyene. Men ønsker fartsregulering for fritidsbåter på maksimal hastighet i ytre havneområde 8 knop, og 5 knop i det indre.maks 5 knop for fritidsbåter. Lykta på Alshus brygge fungerer som en overrett, ut fra Kystverkets systemer ser det ut til at denne tilhører Havnevesenet. Det vil bli foretatt en gjennomgang av installasjonene ved en eventuell overtakelse av installasjonene.

9 Forskriften Forskrift om fartsgrense til sjøs, Fredrikstad gjelder for fart i skjærgården i Fredrikstad Miljødirektoratet, Kan ikke se at den oppdaterte konsekvensutredningen reflekterer økningen til over 3 mill. m3 masse som skal deponeres på sjøbunnen. Ingen nye kommentarer til de fremlagte dokumentene. Skal behandle tiltaket etter forurensningslovverket før farledstiltaket kan gjennomføres. Konsekvensutredningen er oppdatert i forhold til økt m3 masse Hvaler kommune, Ønsker kontinuerlige oppdateringer fra kontroll og overvåkningsprogrammet under anleggsarbeidet, og mer informasjon om hvordan kontrollen skal utføres og om hvordan det er mulig å skille giftig slam fra renere masser. Ønsker å vite hva som skjer dersom det ikke finnes gode nok metoder for gjennomføring av arbeidet på det internasjonale markedet. Ønsker at metode blir et krav i planen. Fergeleiene ved Skipstad og Korshavn skal være operative før sprengning på skjær i området over tunnelen. Hvaler kommune vil få tilgang til kontinuerlig oppdateringer fra overvåkning av gjennomføringen av utdypingen. Dersom kommunen krever at det settes krav til metode i reguleringsplanen, stilles kommunen ansvarlig for at denne metoden er riktig metode å benytte. Utbedring av fergeleiene er en pågående sak mellom kommunen og vegvesenet.