Bedre tverrfaglig innsats i Gjerstad kommune

Transkript

1 «Vi bryr oss SAMMEN for barn og unge» Bedre tverrfaglig innsats i Tonje Berger Ausland Enhetsleder for Samfunnsenheten, stedsutvikler, folkehelsekoordinator og barnehage- og skolefaglig rådgiver

2 «Vi bryr oss SAMMEN for barn og unge» En god oppvekst, varer i generasjoner (Oppvekstrapport 2017)

3 Systematisk identifikasjon og oppfølging av utsatte barn Modellkommunesatsingen: Mål: Utvikle og implementere kommunale modeller for systematisk og kunnskapsbasert identifikasjon og oppfølging av utsatte barn. Tilskuddsordningen skal styrke: - kommunens utviklingsarbeid - forebyggende arbeid - arbeid som skal hindre problemutvikling, ekskludering og marginalisering av barn og unge

4 Målsetningen for satsingen «Barn i rusfamilier» (BIR) Øke kunnskap og heve kompetanse om tidlig identifisering og tidlig intervensjon blant ansatte som møter barn som lever i risikoutsatte livs- og omsorgssituasjoner For å få til tidlig intervensjon i praksis hos fagfolk og i kommuner, så er tre elementer sentrale for å lykkes ( er/attachments/339/fra-bekymring-tilhandling-is-1742.pdf) 1. Kunnskap om risiko- og beskyttelsesfaktorer. Kjennskap til signaler og kritiske faser i barn og unges utvikling. 2. Forståelse av egen rolle i arbeidet med å oppdage, gripe inn og handle på bakgrunn av en bekymring. 3. Kjennskap til rutiner og prosedyrer på eget arbeidssted og i det øvrige tjenesteapparatet.

5 Prosess - hvordan startet vi Avklare prosjektorganisering/struktur. Få på plass; - styringsgruppe, ressursgruppe, nøkkelpersoner og evt. referansegr./-personer Finne fellestid skape tid og rom for arbeidet Prosessplan - Utarbeide formål/effektmål og resultatmål - Utforme mandat konkret og tydelig (bindende) Forankring: - Rapportere regelmessig til ledergruppa og styringsgruppa (formannskapet) - Informere i kommunestyret - Informasjon og kommunikasjon/dialog ute i enhetene; spredning og implementering Informasjon til brukere/lokalbefolkning gj. inforskriv, media, «prosjekter», oppgaver, møter o.l. Kartlegging av kompetanse og rutiner (bl.a. questback)

6 Viktige interessenter foreldre (med barn fra 0-18 år) ansatte i kommunen tverretatlig; alle ansatte som arbeider med barn/unge og deres familier; barnehage, skole, Familiehuset (helsestasjon/skolehelsetj., flyktningetj., psykisk helsetj., fysioterapaut), NAV (inkl. rustj.), barnevernstj., PPT og samfunnsenheten (biblioteksjef, renhold, teknisk utedrift m/vaktmestertj. og kultursekretær) kommuneledelsen (toppledelse, enhets-/etatsledere og mellom- /tjenesteledere) politikere Suksesskriteria for å lykkes er at hele kommunen vet hvordan vi arbeider med barn og unge.

7 Organisering og forankring Formannskapet er styringsgruppe. Prosjektet rapporterer direkte til rådmannen. Enhetsleder for Samfunnsenheten er prosjektleder (del av rådmannens ledergruppe) Prosjektleder og prosjektkoordinator har ukentlig dialog tett samarbeid Ressursgruppe/arbeidsgruppe møtes ca. annenhver mnd. (hver mnd. i begynnelsen). Prosjektkoordinator har jevnlige møter med hver leder og tilhørende ressursperson(er) i enhetene, for å planlegge fremdrift av modellen og implementering.

8 Spredning og implementering underveis Gjennomføre questback (kompetansekartlegging) Presentere og jobbe med resultater i alle enheter Kick-off-samling kompetanseheving Taushetsplikt (muligheter og begrensinger) og opplysningsplikt (Kurt O. Bjørnnes) Signaler Hvordan identifisere? (Frid Hansen) Øvings- og refleksjonsoppgaver ute i enhetene Utarbeide felles handlingsveileder; «fra bekymring til handling» + informasjonsmateriell Utarbeide digital modell; (Vi deltok parallelt i KoRus sitt program «Barn i rusfamilier» (BIR)) Informasjon på foreldremøter + utdeling av informasjonsbrosjyrer Nyhetsbrev til alle ansatte i kommunen (1-2 ganger i året)

9 Arbeid på tre nivå Nivå 1: Kommunalt nivå Statlige og regionale føringer Politisk ledelse (kommunestyret) og prosjektets styringsgruppe (formannskapet) Kommunens planverk; kommuneplanen, kommunedelplaner og sektorplaner Nivå 2: Enhetsnivå Samarbeidsarenaer; ressursgruppe, SLT-møter, ressursteam, samarbeidsmøter om enkeltbarn, ansvarsgruppemøter, overgangsmøter mlm. bhg og skole/b-skole og u-skole/u-skole og vgs Brukermedvirkning (individ og system) Virksomhetsplaner Kompetanse og opplæring; øvings- og refleksjonsoppg., lokale samlinger og kursing (intern og ekstern) Nivå 3: Individnivå Ansatte i kommunen (delt inn i helsesektor og pedagogisk sektor) Barn/ungdom Familie, venn, trener og nabo

10 Arbeid på tre nivå - Arbeidet skal gjelde alle barn som uror/bekymrer Brukermedvirkning Elevrådetinnspill/medvirke om hvordan de ønsker å bli møtt/snakket til når ting blir vanskelig Foreldre- Foreldremøte i skolen og barnehagen Familier- Kvalitativ intervju. Erfaring og opplevelser med hjelpetiltak i Gjerstad kommune Kommunalt nivå - Øverste politiske ledelse - Arbeidet knyttes opp mot kommunenes eksiterende planverk - Styringsgruppa (formannskapet) er plassert på høyeste nivå - Her ligger også statlige og regionale føringer Enhetsnivå - Ledernivå i virksomhet og tjenester - Enhetsleder, sammen med ressursperson(er), har hovedansvar for implementering og kompetanseheving, i alle enhetene som jobber med, eller i kontakt med, barn/unge og deres familier. - Enhetsleder skal sette av nødvendig tid til øving og refleksjonsarbeid i sine enheter, minst tre ganger pr. halvår - Ressursgruppa, i samarbeid med nøkkelpersoner ute i enhetene, skal gi opplæring og videreformidle kunnskap til alle ansatte i kommunene, også interkommunale enheter. - Utarbeide felles modell og veileder for tidlig innsats om barn som bekymrer - Sikre videreføring: Etter prosjektperioden skal ressursgruppa møtes to ganger i året. Enhetene skal i samarbeid utarbeide rutiner for nyansatte får nødvendig innføring i modellen og rutinene Enhetsleder har ansvar for å erstatte ressurspersoner og nøkkelpersoner som avslutter sitt arbeidsforhold i kommunen. Individnivå - Den enkelte ansatte i møte med brukere - Alle ansatte skal øve og reflektere jevnlig på modellen - Satsningen skal gjøres kjent for blant hele kommunens befolkning - Barn, unge og foreldre får medvirke/gi innspill på materialet og modellen som utarbeides

11 Kulturendringer jobbe med case øvingsoppgaver og refleksjonsarbeid avdekket barrierer for samarbeid mellom tjenester, særlig med barnevern bedre kjent med hverandres oppgaver lavere terskel for å ta kontakt på tvers

12 «Vi bryr oss SAMMEN for barn og unge» Kompetansekartleggingen en form for nullpunktsanalyse - et hjelpemiddel til å prioritere temaer og arenaer for hvordan det bør jobbes med tidlig innsats i egen kommune - danner grunnlag for kompetansehevingsbehov hvordan innholdet fra opplæringsdagene skal spres og implementeres

13 Steg 1: Arbeid med kompetansemål 1. Gjennomgang av undersøkelsen: Hva er kunnskapshullet hvor er behovet størst? dialog ute i enhetene 2. Plukke ut tre konkrete utfordringer. Et fra hvert område/tema (rutiner, kunnskap og kompetanse) dialog i ressursgruppa 3. Jobbe frem 3 konkrete måltall i % som Gjerstad skal nå i 2019 prosjektleder og -koordinator 4. Måltallene ble sendt på høring til ressursgruppa og enhetslederne 5. Måltallene ble presentert for alle ansatte ute i enhetene

14 «Vi bryr oss SAMMEN for barn og unge» Måltall vi skal nå i Målsetninger Mål 1:Rutiner 76 % har fått opplæring i interne rutiner for hvordan gå fra bekymring til handling innen Mål 2: Kunnskap - 80 % av lederne - 80 % av pedagogene - 75% av fagarbeiderne - 70 % av assistene Innen 2019 skal andelen som opplever «i stor grad» eller «svært stor grad» å ha kunnskap om hvordan identifisere tegn/signaler på at barn lever i risikoutsatte livs/familesituasjoner være Mål 3: Kompetanse - 80 % i hjelpetjenesten % i barnehagen - 75 % i barneskolen % i ungdomsskolen 50 % har hatt øvelser i hvordan samtale med barn og foreldre innen % av lederne opplever å ha kompetanse i hvordan samtale med barn og foreldre - 80 % av pedagogene opplever å ha kompetanse i hvordan samtale med barn og foreldre - 35% av fagarbeiderne og assistenter opplever å kompetanse i hvordan samtale med barn. Dette gjelder særlig barnehagen.

15 Steg 2: Workshop i alle enheter IGP-metoden: 1. Alle fikk utdelt de tre valgte måltallene (rutiner, kunnskap og kompetanse) på forhånd for individuell gjennomgang 2. Med utgangspunkt i de tre måltallene skulle alle ansatte arbeide i grupper med SØT-modellen; a. S:Hva er situasjonen i dag med utgangspunkt i måltallene b. Ø:Hva er ønsket situasjon c. T: Hvilke tiltak må til for å nå ønsket situasjon/måltallene 3. Gruppene presenterte sine resultater i plenum 4. Prosjektkoordinator oppsummerte, og samlet alt på Flip-Over 5. Ønsket situasjon og forslag til tiltak ble renskrevet og sent ut til enhetene

16 SØT-modellen S: Situasjonen i dag WOKRSHOP: SØT-MODELLEN: Ø: Ønsket situasjon T: Tiltak som må settes inn, for å nå ønsket situasjon 1. Situasjon nå Ta utgangspunkt i målene over. Hva er situasjon i dag her i enheten 2. Ønsket situasjon Ta utgangspunkt i målene over. Hva er ønsker situasjon 3. Tiltak for å nå ønsket situasjon Munne ut i en tiltaksoversikt, både på tvers av enheter og innad i hver enkelt enhet.

17 Steg 3: Tiltaksplan Utarbeide forslag til tiltaksplan for å nå måltallene - felles tiltak på tvers, for hele kommunen (formalisert i prosessplan rådmann og prosjektleder) - en handlingsplan for den enkelte enhet (prosjektkoordinator sammen med enhetsleder og/eller ressursperson) Sette tidsrammer, hvem som er ansvarlig og hvem gjør hva

18 Eksempel fra barnehagen

19 Videre spredning og implementering Utarbeide kompetansehevingsplan: Felles samlinger internt, for alle ansatte som jobber m/barn/unge og deres fam. (en gang i året); felles kompetanseheving Øvings- og refleksjonsoppgaver ute i enhetene Kursing (intern og ekstern) Videreutvikle digital modell, handlingsveileder; «fra bekymring til handling», og informasjonsmateriell (+ komplementere informasjonsmateriell) Fortsette informasjon på foreldremøter + utdeling av informasjonsbrosjyrer (faste årstrinn) Få inn faste rutiner for å ta opp vanskelige tema på helsekontroller og i utviklingssamtaler i bhg og skole Nyhetsbrev til alle ansatte i kommunen (1-2 ganger i året) Utarbeide felles verdigrunnlag Utarbeide instruks; introdusere nyansatte til «Vi bryr oss SAMMEN for barn og unge» Utarbeide informasjonsstrategi; hvordan informerer vi lokalbefolkning/brukere om våre nye felles systemer og rutiner? + Utarbeide mediestrategi Stafettlog.

20 Hvordan legger vi opp implementeringsarbeidet spredning og rutiner Ressursgruppemøter ca. hver 6. uke Prosjektkoordinator avtaler regelmessige møter med hver enhet (ressursperson(er) og/eller nøkkelperson(er)), hver 4.-6.uke Barnehagen (ressurspersoner, inkl. enhetsleder, hver 4 uke) Familiehuset (tirsdagsmøtene hver 4 uke, alle ansatte) Barnevernstjenesten (ressurspersoner, hver 6 uke) Ungdomsskolen, Barneskolene + SFO (inspektør og/el. enhetsleder ca. hver 6.uke + to treffpkt. i halvåret med hele personalet) NAV (her jobbes det med å få formalisert faste treffpkt.) Viktig for å sikre fremgang i prosjektet og få tilgang til arenaer hvor vi kan ta beslutninger sammen med leder (mål, tiltak, rutiner etc.)

21 «Vi bryr oss SAMMEN for barn og unge» Takk for meg