Inspirasjonsmodell Bedre Tverrfaglig Innsats, BTI Fra dansk til norsk

Transkript

1 Inspirasjonsmodell Bedre Tverrfaglig Innsats, BTI Fra dansk til norsk Samarbeid mellom; 8 nøkkelkommuner 7 regionale kompetansesentre Helsedirektoratet og videre fremover

2 Hva vil jeg snakke om? Helsedirektoratets satsing på «Tidlig Innsats» BTI (litt om) Historie og bakgrunn Innhold BTI til norsk - prosess 0-punkt kartlegging Tilskudd Kvalitative intervjuer Underveiskartlegging Videre?

3 Helsedirektoratet; fagdirektorat og myndighetsorgan Som ligger under og blir etatsstyrt av Helse- og omsorgsdepartementet. "Helsedirektoratet skal styrke hele befolkningens helse gjennom helhetlig og målrettet arbeid på tvers av tjenester, sektorer og forvaltningsnivå. Direktoratet skal gjøre dette med utgangspunkt i rollen som fagorgan, regelverksforvalter og iverksetter på helsepolitiske områder."

4

5 Fremtidsvisjonen «God helse felles ansvar»

6 Folkehelsemelding oppvekst Regjeringen vil skape oppvekstvilkår som fremmer psykisk helse, livskvalitet og trivsel. Redusere fattigdom i barnefamilier; styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten, redusere sosial ulikhet i bruk av barnehager, tidlig innsats for å redusere frafall fra videregående skole, reformer i skolen må komme de som trenger det til gode, sterkere oppfølging av ungdom med helseproblemer og sosiale problemer (Sosial ulikhet i helse) Sentrale elementer er grunnleggende; økonomisk trygghet, tilknytning til utdanning og arbeidsliv og trygge oppvekstvilkår (Sosialt sikkerhetsnett) Vi vil legge til rette for trygge oppvekstvilkår, barnehagetilbud av god kvalitet til alle barn, økt gjennomføringsgrad i videregående skole og et læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og god sosial utvikling.

7 Regjeringen vil legge særlig vekt på fem områder: - Forebygging og tidlig innsats - Samhandling tjenester som jobber sammen - Økt kompetanse og bedre kvalitet - Hjelp til tungt avhengige redusere overdosedødsfall - Innsats for pårørende og mot passiv drikking.

8 Veilederen: Kort om status: Lansert i 2009 Trenger oppdatering. Utfordringer: Hvor spesifikk og hvor generell (Målgruppe barn og unge/foreldre, rus og psykisk helse folkehelse, veileder handlingsveileder) Veien videre: Sterkere forankring og implementeringsinvolvering fra de andre direktoratene. Mer handlingsrettet Mer målgrupperettet - barn og unge

9 «Fra bekymring til handling» bygger på denne forståelsen av Tidlig Innsats og barn, unge og foreldre som trenger ekstra innsatser Totalpopulasjonen (alle arenaer) /universelle forebyggingstiltak Barn, unge og foresatte (gravide) med risiko / selektiv forebygging/tidlig innsats Barn, unge og foresatte (gravide) med diagnose eller i behandling (selektiv) indikativ forebygging og TI (oppfølging og behandling) Hvis vi systematisk og rutinemessig bruker verktøy (i relevante enheter) for å oppdage personer i risiko så vil vi blir mer treffsikre i å oppdage Thomas Babor (møte sept.2011)

10 Oversikt over helsefremming, forebygging- og tidlig innsats Hvem skal gjøre hva og når, og hvem vi samarbeider med? målgrupper arena virkemidler metoder ansvar Alle barn, unge og foresatte, familier Barn, unge og foresatte som trenger noe ekstra Foreldre med barn som pårørende målgrupper Alle barn Hjem Barnehage Skole Helsestasjon Skolehelsetjeneste Sårbare Fastlegen barn Foresatte Familien Tjenester der målgruppa er tema Helsetjenester Politiet Barnevernet Osv. (Psykisk helse, rusmiddelbruk, vold og overgrep Strukturelle Universelle Selektive Indikative Selektive Indikative (oppdage foreldre for så å oppdage barn) Godt læringsmiljø Konsultasjoner Oversikt over tjenester som kan bidra og egnede innsatser Kompetanse Kartlegging Samtalen Råd, veiledning fra andre Samhandling Tilpasset oppfølging Kompetanse i å oppdage tidlig og oppfølging jf veileder IS-1742 BTI Foresatte Familien Kommunen Tjenestene Foresatte Familien Kommunen Tjenestene Foresatte Familien Kommunen Tjenestene - Kommunale, statlige og regionale

11

12 Fra bekymring til handling (Side 40 i veilederen)

13

14 Rapport fra Helsetilsynet 5/2009: Hva så tilsynet på? Styring Samordning Å fange opp utsatte barn Å utrede de som er fanget opp Følge opp barna

15 Hva sier denne rapporten om Kjennetegn på tilstrekkelig samarbeid? Å sikre at ansatte har tilstrekkelig kunnskap om tjenester som barn og unge kan ha behov for. At regelverket rundt taushetsplikt, opplysningsplikt til barnevernet og innhenting av informert samtykke er kjent. At de ansatte har fora/arenaer der ulike tjenester kan diskutere samarbeid innenfor regelverkets rammer. Hvordan kommunens ledelse følger opp samarbeidet. Tjenester innrettet for voksne med psykiske, sosial og/eller ruslidelser er tilrettelagt slik at de fanger opp om brukere har barn som har særskilt behov for oppfølging/hjelp. Er de rette tjenestene involvert i samarbeidet/samordningen/ deltakelse på ulike fora/arenaer for samarbeid? F.eks deltar fastlegene i samarbeidet når barn har behov for det? Utarbeides det tiltaksplaner og tilbys det individuell plan når det er aktuelt?

16 Enkelttjenester som svikter eller henger svikten sammen med svikt i styring og ledelse? Stiller ekstra krav til ledelse mht å sikre samarbeid på tvers av ulike tjenester og sektorer; Tilrettelegge for samarbeid gjennom at det opprettes samarbeidsarenaer og settes av tid Opplæringstiltak Etablerte planer og rammer (rutiner) blir ikke fulgt opp. Etterspør ledelsen tjenestestedene om de faktisk følger mål, planer, rammer (rutiner) som er utarbeidet for samarbeid, der dette er nødvendig?

17 22 juli Det som ikke står i kommisjonsrapporten: «Grunnproblemet» ( ) handler om mennesker og er en mørk masse av hverdagstragedier som omsorgssvikt, rus, psykiatri, mobbing, fattigdom, negative ungdomsmiljøer, manglende inkludering, utenforskap, som satt sammen på uheldig vis kan føre til søken mot ekstreme miljøer og store tragedier. Kommisjonen har skrevet totalt to og en halv side om det de ikke skriver om. De slår fast at «årsaksbildet bak radikalisering og vilje til voldsanvendelse er komplekst og berører en rekke samfunnsområder, deriblant opplæringssektoren, helsesektoren og barnevernstjenesten, i tillegg til det sivile samfunn». (Anne Marte Blindheim i Dagbladet 16/8-2012) / /

18

19

20

21

22 Forløpet slutter Lokal innsats fortsetter Nei Nei Grunn til bekymringen? Ja Skal andre involveres i innsatsen? Ja Koordinert innsats iverksettes Del bekymringen Egen innsats iverksettes Koordinerende møte Koordinert innsats iverksettes Konkretisér bekymringen Trekk inn foreldre Trekk inn foreldre Koordinerende møte Nei Nej Bekymring Skal det meldes? Ja Skal flere tjenester involveres, skal det meldes eller henvises? Ja Trekk inn foreldre Refleksjon, observasjon, beskrive Nivå 1 22 Nivå 2 Nivå 3

23 NIBR; Følgeevaluering Samordningstrappa; Fra struktur til enkeltindivid Førkartlegging 2012/2013 Underveiskartlegging 2015 Neste? Dialog og diskusjon (Arenaer) Enighet (Oppgave- og ansvarsfordeling) Felles handling (Her gjør vi ) Konsultasjon (Drøfte kan gjøre) Informasjon (Få kunnskap hva vet vi?)

24 Førkartlegging; Bekymret for barn/unge siste 12 mnd

25 Førkartlegging; Informasjon: 23% kjenner veilederen Fra bekymring til handling Har hørt om veilederen 13 % (287) Har lest veilederen 9 % (212) Bruker veilederen 2,3 % (53)

26 Førkartlegging; Ønsker opplæring Identifisere tegn hos barn: 76 % Fange opp tegn hos foresatte: 76 % Samtale med foresatte: 72 % Samtalemetodikk barn og unge: 80 % Beskyttelsesfaktorer: 76 % Regler (taushetsplikt, opplysningsplikt, opplysningsrett og samtykke): 74%

27 Underveiskartlegging; NIBR v/m. Helgesen - rapport kommer Positive trender; igangsatt positive prosesser både generelt tverrfaglig samarbeid og BTI spesielt. Ledelsen mener at arbeidet er godt forankret, men de ansatte er ikke like entydige. Videre oppfølging; Ny og mer målretta undersøkelse tilgjengelig for alle Plan for informasjon fra ledelsen til hver enkelt ansatt.

28 NIBR; Underveiskartlegging

29 Til inspirasjon til alle kommuner Ressurser, som finnes; Helsedirektoratet Regionale kompetanse sentra Kommunene Forankrer arbeidet gjennom tverrdirektoralt utviklingsarbeid (+ KS) Norsk versjon av BTI Erfaringer fra kommunene Forskning (kvan. og kval.) Bistår med kompetanseheving på regionalt/lokalt nivå. Bistår Helsedirektoratet og kommunene Forankre utviklingsarbeidet på ledernivå samt i alle berørte tjenester. Lokale versjoner av BTI Årlige tilskudd (vurderer sammenslåing av flere) Arrangerer årlige erfaringsseminarer, eventuelt sammen med andre direktorater. Bidrar med vurderinger Gjennomfører regionale samlinger høsten 2015 og våren 2016 Søker tilskudd Deltar Bidrar med egne erfaringer

30 Tidlig inn Veilederen "Fra bekymring til handling" Forankret, tverrfaglig samhandling Struktur for samhandling, som tilpasses den enkelte kommune og tjeneste. Mål: Kvalitetssikre helhetlig og koordinert innsats uten oppfølgingsbrudd Målgruppe: Barn, unge, foreldre/familier det er knyttet bekymring til. Modellen består av: En samarbeidsstruktur, Verktøy, Handlingsveiledere, Tverrfaglige møteplasser Kartleggingsverktøy/selvevaluering for kommunene Tidlig inn Barn i rusfamilier Motiverende samtale Foreldrestøtte arbeid Kompetanseutvikling Opplæring i bruk av samtaleverktøy. Samarbeid med ulike kompetansesentre Målgr: kommunalt ansatte som møter gravide og småbarnsforeldre Opplæring i hvilke konsekvenser det kan få for barn å vokse opp i en familie med rusmiddelproblemer, eller i andre risikoutsatte livs- og omsorgssituasjoner. Innhold: Tegn og symptomer. Egne holdninger og barrierer. Taushetsplikt. Samtale med barn og den nødvendige samtalen med foreldre Målgruppe: Ansatte i barnehager, skole, SFO, helsestasjon, skolehelsetjenesten, PPT og barnevern. Målgruppe: Formålet Ansatte er å styrke i barnehager, personens skole, egne SFO, motivasjon helsestasjon, skolehelsetjenesten, PPT og barnevern. ICDP,DUÅ;TIBR, PMTO, familieråd Oppfølging av lokale kartlegginger Som Ungdata, HKH, Brukerplan, BTI Samarbeid mellom regionale kompetansesentre for å tilby kommuner kompetanseutvikling på temaene «Fra bekymring til handling»; samtalemetodikk (MI), vold, traumatisk stress, psykisk helse og rus

31 Andre; BUP, politi osv. Alle ansatte Alle brukere, som trenger BTI Tjenestene; personalmøter Nøkkelpersoner fra tjenestene Ledelse, tjenesteledere og prosjektleder KorusSør

32 Nye kommuner; Forankring, forankring, forankring 1. Forankre utviklingsarbeidet på ledernivå, fortrinnsvis både administrativt, politisk samt i alle berørte tjenester, prosjektorganisere? 2. Omfattende informasjonsarbeid forberede iverksetting og beskrive tjenester og samarbeidsarenaer Kunnskap om egen og andres tjeneste; ansvarsområder og oppgaver Forstå betydningen av samarbeid i konkrete saker (når skal/skal ikke) Avklare roller og forventninger (ulike lovverk) Bedre forståelse for ulike ståsted i samarbeidet Bidra til samhandlingskompetanse (spørre, ikke bestille) 3. Kartlegge styrker og svakheter Analyse og plan - Kompetanseheving - Rutiner og beskrivelser 4. Lederoppfølging og kontroll Avviksrapportering og oppfølging

33

34 Mer om;