SAMMEN FOR BARN OG UNGE -MED HJERTET FORAN. En helhetlig strategisk plan for samarbeid for barn, unge og familier i Fet kommune,

Transkript

1 SAMMEN FOR BARN OG UNGE -MED HJERTET FORAN En helhetlig strategisk plan for samarbeid for barn, unge og familier i Fet kommune, Vedtatt 27.febr 2017 K sak 10/17 - sammen skaper vi trivsel og utvikling i Fet

2 1 Innhold 1 INNLEDNING BAKGRUNN OG FORMÅL; DEN BLÅ TRÅDEN MANDAT VISJON, VERDIER OG HOLDNINGER MÅL FORUTSETNINGER FOR Å LYKKES 5 2 STRATEGIER FOR HELHETLIG INNSATS UTDYPING AV INNSATSOMRÅDER 7 3 FOREBYGGINGSNIVÅER - KUNNSKAPSBASERT FOREBYGGING 9 4 STRATEGISK KOMPETANSEUTVIKLING 10 5 SAMARBEIDSMODELLEN I FET 12 6 IMPLEMENTERING EIERSKAP OG FORPLIKTELSE; FORANKRING, EVALUERING OG OPPFØLGING 13 Strategisk plan for tverrfaglig samarbeid for barn, unge og familier Side 1

3 Forord Visjonen «Sammen for barn og unge med hjertet foran» beskriver en ønsket situasjon for framtiden når det gjelder samarbeid på tvers av tjenester for barn, unge og familier i Fet kommune. Den felles innsatsen skal bygge på gode menneskemøter, tidlig innsats, samarbeid mellom tjenester, felles kunnskap i tjenestene og medvirkning fra dem det gjelder. Innsatsen skal bidra til å forebygge risiko for uønsket utvikling, og bidra til å hindre krenkelser og overgrep mot barn. Tiltak skal iverksettes på en mest mulig helhetlig og hensiktsmessig måte. Gode menneskemøter blir grunnleggende i samhandlingen for barn, unge og familier i Fet. Barn og unges oppvekst foregår på mange arenaer og med flere aktører, og derfor er samordnet hjelp viktig for de som trenger ekstra bistand. Det er godt dokumentert at flere blikk bidrar til god kvalitet og helhet i oppfølging av barn, unge og familier. I 2015 besluttet Tverrfaglig Forum for barn og unge, heretter TFBU (se under), å utarbeide en overordnet strategisk plan som beskriver den felles innsatsen på tvers av tjenester. Den strategiske planen bidrar til større forutsigbarhet i samarbeidet, og viser vei i et langsiktig perspektiv. Planens gjør det mulig å prioritere og målrette innsatsen. Ambisjonen er å videreutvikle god kvalitet i samarbeidet mellom tjenester, til barn og unges beste. Når gode krefter drar sammen, med hjertet foran, med varme, respekt og anerkjennelse, vil sjansen for å lykkes i forebyggingsarbeidet øke. Barn og unge trenger voksne som bryr seg. Strategisk plan for tverrfaglig samarbeid for barn, unge og familier Side 2

4 1 Innledning 1.1 Bakgrunn og formål; den blå tråden Dagens samfunn kjennetegnes ved at det er sammensatt og mangfoldig, utvikling skjer raskt og spesialisering er viktig. Profesjonalisering og spesialisering av tjenester har gitt høyere kvalitet på tjenestene. Dette gir mange fordeler for innbyggerne. For de barna og familiene som opplever lite mestring og lite trygghet, er det likevel en fare for å falle imellom stoler eller utenfor systemene. Tjenesteapparatet framstår og oppleves som oppdelt. Det hevdes at det kreves en hel kommune for å hjelpe et barn til god omsorg. Vi har et felles ansvar og trenger hverandres blikk. I dette arbeidet vil samarbeid med lag og foreninger være meget viktig. Samarbeidende tjenester for barn og unge uttrykker behov for forutsigbarhet og langsiktighet i den felles innsatsen for barn og unge. I tillegg legger alle nasjonale planer for forebyggende barn- og ungdomstiltak vekt på at tjenester og enheter må samarbeide. Det bør ikke være mulig å falle mellom stoler. Det kan være livsviktig for noen. Planen skal bidra til å strukturere og målrette denne innsatsen. Selv om god kvalitet er krevende å måle, skal det jobbes jevnlig med å identifisere og konkretisere indikatorer på god kvalitet i både tverrfaglig samarbeid, forebygging og oppfølging. Flere profesjoner, lovverk og roller samarbeider, og denne innsatsen på tvers av tjenester er både nødvendig og krevende. Formålet med planen er å kunne planlegge bedre for framtida og hjelpe hverandre i hverdagen. Strategiene skal fungere som sjekkliste og veivisere for den felles innsatsen, og innsatsområdene skal gjelde for alle arenaer der fagpersoner samarbeider til barn og unges beste. Planen gjelder for ledere og ansatte i tjenester og enheter som jobber med barn, unge og familier. De private barnehagene inviteres inn i alt tverrfaglig samarbeid for barn og unge, og får tilbud om å delta på alle samarbeidsarenaer og i felles kunnskapsutvikling, sammen med kommunale tjenester og enheter. Andre aktører, som for eksempel politiet og NAV, blir også involvert i implementeringen av strategiene, da de er viktige samarbeidspartnere i SLT-arbeidet, Samordning av Lokale rus- og kriminalitetsforebyggende Tiltak. Fundamentet for å lykkes i et helhetlig og langsiktig perspektiv er bl.a. 1. God forankring av strategiene i kommunens ledelse 2. Forankring i virksomhetsplaner 3. Tydelige strukturer og samhandlingssystemer 4. Samhandlingsferdigheter på alle nivåer 5. En langsiktig kompetanseplan ut fra strategiske behov 6. Jevnlig evaluering og refleksjon i samarbeidssystemet / møteplasser og rutiner 7. Motivasjon, kunnskap og verdiforankring Strategisk plan for tverrfaglig samarbeid for barn, unge og familier Side 3

5 1.2 Mandat Mandat fra rådmannen i Fet kommune for planperioden : Det skal utarbeides en strategisk plan for det tverrfaglige samarbeidet for barn, unge og familier i Fet kommune. Planen skal være overordnet og beskrive strategier og innsatsområder for et helhetlig og samordnet tjenestetilbud i et langsiktig perspektiv. Planen skal: Bidra til å styrke og trygge barn og unges oppvekst i Fet kommune, forebygge risiko og skape helhet i oppfølging av barn, unge og familier. Beskrive innsats for å styrke samhandling på tvers av tjenester og enheter Være førende for felles kompetanseplanlegging Beskrive systemer for å etterspørre, støtte og evaluere Foreslå tiltak innenfor den strategiske innsatsen 1.3 Visjon, verdier og holdninger Kommunens visjon er «Sammen skaper vi trivsel og utvikling i Fet». I denne planen betyr ordene sammen og vi at vi erkjenner at ingen kan se alle utfordringer og symptomer på risiko i barn og unges oppvekst alene. Det er først når vi legger sammen alle observasjonene at vi kan få øye på mønsteret. Vi skal ikke bare ha et delt ansvar, men også et felles ansvar. Ordet skaper er et aktivt ord, som peker mot at trivsel og utvikling blir til gjennom bevisste valg og aktive handlinger. Fet kommunes verdier, som er grunnmuren i samhandlingen, er åpenhet, respekt og ansvar. Verdiene forplikter oss i det daglige arbeidet. De skaper en felles identitet og setter oss i stand til å nå felles mål. Beslutningsprosessene er åpne, med størst mulig medvirkning fra de det gjelder, all kontakt mellom kommunen og befolkningen preges av åpenhet og respekt, og samhandling mellom aktørene preges av anerkjennelse, ansvarlighet og forpliktelse. 1.4 Mål Hovedmålet for samarbeidet for barn, unge og familier i Fet kommune: Å styrke og trygge barn og unges oppvekst i Fet kommune, forebygge risiko og skape helhet i oppfølging av utsatte barn, unge og familier. Dette ønsker vi å få til: Barn, unge og familier får riktig hjelp så tidlig som mulig Barn, unge og familier blir møtt med med anerkjennelse og respekt De saken gjelder involveres og har stor innflytelse på beslutninger og tiltak Strategisk plan for tverrfaglig samarbeid for barn, unge og familier Side 4

6 Det utvikles mest mulig lik praksis og felles kunnskap i og mellom enheter De som jobber med barn og unge har kunnskap og mot til å gripe inn ved bekymring Det er et forsterket fokus på samhandling, felles ansvar og innsats, i virksomhetsplanleggingen Samhandlingssystemene fungerer godt 1.5 Forutsetninger for å lykkes Vi undersøker jevnlig om strategiene er gode veivisere Identifiserer og konkretiserer indikatorer på god kvalitet i både forebygging og oppfølging Vi etterspør, følger med, vedlikeholder, støtter og evaluerer jevnlig, for å sikre at systemer og strukturer bidrar til god samhandling og oppleves hensiktsmessige Ressurser, både folk og økonomi, samordnes og utnyttes godt Enhetslederne jobber videre med å konkretisere hva de strategiske føringene betyr for praksisen i egen enhet Å overkomme hindringer: Felles forståelse av at «Samhandling er et felles ansvar» Et realistisk ambisjonsnivå i planer og mål; «når blir vi slitne?» Anerkjennelse av hverandres kunnskap og kompetanse; «respekt for hverandres kompetanse utvider kompetansen til begge» (lett omskrevet fra veilederen «Sammen om mestring») At gevinsten ved gode og anerkjennende menneskemøter holdes høyt Jevnlig felles opplæring og god informasjonsdeling Åpenhet, gode relasjoner, å inkludere hverandre og å gi ordentlige tilbakemeldinger til hverandre Felles arenaer, som felles kurs, konferanser og sammenkomster, felles møteplasser Personlige relasjoner, å bruke tid på å bli kjent med hverandre, gjør noe felles, vise interesse Håndbøker og veiledere er gode verktøy, når de blir brukt. 2 Strategier for helhetlig innsats Ut fra mandatet og en prosess over tid, har representanter for samarbeidende enheter besluttet at strategiene under skal gjennomsyre samarbeidet for barn og unge. «Med hjertet foran» er overordna, og vektlegger kvaliteten på menneskemøtene. Gode relasjoner og medvirkning fra dem det gjelder bidrar til at tiltak treffer, at de oppleves meningsfulle og har effekt. Strategiene er basert på innsats vi vet virker, forankret både i brukerundersøkelser, forskning og et allerede systematisk samarbeid i Fet. Følgende hovedstrategier er vedtatt: Strategisk plan for tverrfaglig samarbeid for barn, unge og familier Side 5

7 Tidlig innsats Samarbeid og samordning Medvirkning og inkludering Felles kunnskapsforankring De fire strategiene står i et gjensidig forhold til hverandre. For å kunne yte tidlig og helhetlig innsats er man avhengig av samarbeid med flere aktører. Det er viktig med felles kunnskap om fenomenet «tidlig innsats», om faktorer som truer tryggheten for barn og unge og om nødvendigheten av medvirkning fra dem det gjelder, når tiltak skal iverksettes. SAMMEN FOR BARN OG UNGE MED HJERTET FORAN HOVEDMÅL /AMBISJON Styrke og trygge barn og unges oppvekst i Fet kommune, forebygge risiko og skape helhet i oppfølging av utsatte barn, unge og familier. STRATEGIER FOR EN HELHETLIG INNSATS Tidlig innsats Samarbeid og samordning Medvirkning og inkludering Felles kunnskapsforankring Strategisk plan for tverrfaglig samarbeid for barn, unge og familier Side 6

8 2.1 Utdyping av innsatsområder Tidlig innsats Når man ser på nasjonale og internasjonale forskningsresultater, er det ingen tvil om at tidlig innsats gir best resultater, sier Pål Roland (Roland, 2015). «Tidlig innsats» beskriver det arbeidet som gjøres for å identifisere og håndtere bekymring for et barn så tidlig som mulig, med minst mulig innsats. Med tidlig innsats menes her både tidlig i alder og tidlig i en problemutvikling. Det kan være krevende å identifisere risiko-oppvekst og risikoatferd tidlig. Derfor må arbeidet organiseres slik at fagpersonene tilføres kunnskap jevnlig. Målet er at de blir oppmerksomme og trygge og har mot til å gripe inn ved bekymring. Forskning, blant annet av James Heckman (se vedlegg), viser at tidlig innsats ved bekymring for et barn har langt større effekt enn å komme inn sent, etter at problemene har utviklet seg og blitt store. Lykkes kommunens tjenester og andre i nettverket med å oppdage og fange opp barn som strever tidlig, vil vi kunne forebygge utenforskap og bidra til deltakelse og mestring. Dette har både en menneskelig og økonomisk gevinst, og skaper muligheter, både her og nå og i framtida Samarbeid og samordning Strukturert og systematisk samordning av tjenester er grunnpilarene i tverrfaglig og flerfaglig samarbeid. I Fet finnes det både arenaer, rutiner og opplæring for samarbeidende enheter og tjenester. I en tid preget av spesialisering, blir det ekstra viktig å vedlikeholde etablerte samarbeidsarenaer og legge til rette for å samordne de gode kreftene. All samhandling, både mellom personer og systemer, trenger støtte, vedlikehold og oppfølging for å fornyes og videreutvikles. Tre grunnpilarer i samarbeid og samordning, som strukturerer innsatsen: Visjoner, verdier og holdninger Grunnleggende og gjentatt refleksjon om hensikten med tverrfaglig samarbeid. Felles forståelse og bevissthet om forebyggingens hensikt og framtidsgevinst, for mennesker og samfunn. Forebygging som en investering i en bedre framtid. Felles kompetanse og handlinger Samhandlingskompetanse, personlig og i grupper, rutiner for samhandling og handling ved bekymring, systemkompetanse og felles kunnskap om for eksempel lovverk og utfordringer i oppvekstmiljøet. Møteplasser, system og modell Vedlikehold, støtte og evaluering. Eks: Videreutvikle og vedlikeholde tverrfaglige samarbeidsmøter i skoler og barnehager, Tverrfaglig Forum for barn og unge, TFBU, og modell for samarbeid, med nivåer, forankring, ansvar og roller Strategisk plan for tverrfaglig samarbeid for barn, unge og familier Side 7

9 2.1.3 Medvirkning og inkludering Å medvirke betyr å gjøre en merkbar innsats. Dette innebærer for eksempel at barn, unge og deres familier har en reell mulighet til å medvirke og påvirke valg, utforming og anvendelse av de tilbudene som er tilgjengelige. Det innarbeides at den det gjelder deltar i planlegging, gjennomføring og evaluering av tiltakene. «Brukermedvirkning er brukerens innflytelse på utformingen av tjenester og i det enkelte møtet mellom bruker og tjenesteutøver» (Sosial og helsedirektoratet 2006). «Avgjørende for god medvirkning er å skape en god relasjon preget av tillit, åpenhet og gjensidig respekt. Oppfattelsen av hva som er reell medvirkning er likevel individuell, og medvirkning kan derfor se ulik ut, det finnes ingen ferdig oppskrift. Barns deltakelse handler, ifølge barna selv, mye om opplevelsen av å bli lyttet til og forstått. Det er alltid de voksne sitt ansvar å tilrettelegge for at barn og unge har en reell mulighet til å medvirke. Tilrettelegging for medvirkning krever kreativitet, fleksibilitet og kompetanse.» (Voksne for barn sin nettside, ) Inkludering betegner en prosess der alle deltar i fellesskapet uansett hvilke behov de har, og der fellesskapet rommer forskjellene. Kjernen i begrepet er derfor å øke individets utbytte av å delta og reelt påvirke dette fellesskapet. En inkluderende praksis tar utgangspunkt i menneskers egenart og likeverd, slik at alle deltakerne i fellesskapet tar del på en likeverdig måte faglig, sosialt og kulturelt. Det er fokus i tiden på å forebygge «utenforskap». «Utenforskap» betegner mennesker eller grupper som står utenfor fellesskapet av ulike årsaker, noe som kan få alvorlige økonomiske og sosiale konsekvenser både for samfunnet og for den personen det gjelder. Vi må sørge for at vi tar vare på forskjellighet. og legger til rette for åpenhet og raushet som rommer alle og inviterer alle til å medvirke og delta i fellesskapet Felles kunnskapsforankring To grunnleggende verdier og gevinster ved felles kunnskapsforankring: 1. Felles opplæring og kunnskap skaper trygghet for ansatte og kvalitet i samhandlingen 2. Felles kunnskap skaper felles plattform og felles ansvar for utsatte barn og unge To typer kunnskap Med felles kunnskapsforankring menes her to typer kunnskap / kompetanse: 1. Felles samhandlingskompetanse 2. Felles fagkompetanse som gjør oss i stand til å oppdage og handle Felles samhandlingskompetanse deles igjen inn i a) individuell-, b) gruppe- og c) systemkompetanse (se figur under). Strategisk plan for tverrfaglig samarbeid for barn, unge og familier Side 8

10 a) Hver aktør/fagperson har kunnskap om seg selv sammen med andre, og blir styrket i egne holdninger og samhandlings- og samtaleferdigheter. Å samhandle i komplekse og kompliserte prosesser krever bevissthet og ferdighet hos hver enkelt deltaker. Personlig samhandlingsferdighet er grunnleggende, og må tilføres næring og følges opp jevnlig. b) Samarbeidende aktører respekterer hverandres kompetanse. Det utvider kompetansen for alle. Felles forståelse og bevissthet om gevinster ved tidlig innsats, styrker samarbeidet. God samtaleledelse, møteledelse og relasjonsledelse i grupper fremmer kvaliteten på samarbeidet. c) Kompetanseplanen ivaretar også systemene som skal støtte samhandlingen, gjennom at samarbeidende tjenester deltar i evaluering og utvikling av systemene jevnlig. Å videreutvikle møteplasser og arenaer har høy prioritet. Målet for felles fagkompetanse er for eksempel at hver aktør kan noe om hva som beskytter og hva som er risikofylt i barns oppvekst. Det gir trygghet til å handle. Hver aktør vet hvordan en bekymring skal håndteres, og det gir mot til å handle. Felles fagkompetanse omhandler også lovverk (se skjema for strategisk kompetanseutvikling under). 3 Forebyggingsnivåer - kunnskapsbasert forebygging Formålet med kunnskapsbasert forebygging er blant annet å styrke beslutningsgrunnlaget når planer utarbeides, bevisstgjøre fagpersonene og framfor alt styrke grunnlaget for hvilke tiltak som skal prioriteres og tilbys. Samarbeidende enheter skal kartlegge og etterspørre effekten av tiltakene jevnlig, for å få et beslutningsgrunnlag for nye tiltak. Å legge til rette for en god oppvekst for alle, vil forebygge uønsket utvikling for mange. Noen barn og unge lever likevel et liv som er preget av sammensatte og omfattende belastninger. Det finnes barn og familier som strever og har det vanskelig, og forebyggings- og oppfølgingsarbeidet starter derfor alltid der barnet / familien er. Forebyggingsarbeidet deles inn i nivåer, for å øke bevisstheten om hvor det er hensiktsmessig å gripe inn, og hvordan. Som forebyggere jobber vi ofte på flere nivåer samtidig. Forebyggingsnivåene har ulike betegnelser for ulike fagområder og profesjoner. I denne planen bruker vi flere Strategisk plan for tverrfaglig samarbeid for barn, unge og familier Side 9

11 betegnelser, slik at profesjonene kjenner seg igjen (se modellen under). Vår strategiske plan plasserer seg først og fremst på forebyggingsnivå 2, men vil berøre alle tre nivåene. 1.Primærforebygging 2.Sekundærforebygging 3.Tertiærforebygging Universell forebygging Selektiv forebygging Indikert forebygging Byggende nivå Forebyggende nivå Direkte risikorettet nivå Retter seg mot alle barn, unge og familier som bor i kommunen. Byggende nivå skal ivareta trygghet og bidra til en god oppvekst for alle. Samfunnsinstitusjonene legger til rette for at alle barn blir sett, forstått og respektert. Barna går på trygge og gode skoler og barnehager. De har gode venner, fungerende familier og trygge og sunne bomiljøer. Samfunnsinstitusjonene går inn med styrket innsats når barn, unge og familier trenger noe mer. Det iverksettes tiltak som støtter og korrigerer. Retter seg mot risikoutsatte individer og grupper. På dette nivået er forebyggingen også generell. Styrket innsats bygger et bedre liv for de som strever, i tillegg til å bidra til en god oppvekst for mange. Settes inn når problemene manifesterer seg i form av kriminalitet, vold, overgrep, psykiske problemer eller rusmisbruk, og der de korrigerende tiltakene har vært utilstrekkelige. Retter seg mot individer og miljøer med mange risikofaktorer. Målretta arbeid knytta til endring, for å hindre alvorlige negative konsekvenser for individet og samfunnet. Rehabilitering. 4 Strategisk kompetanseutvikling Plan for kompetanseutvikling må til enhver tid forholde seg til de behovene som oppstår når nye tiltak og prosjekter prioriteres. Strategier for kompetanseutvikling: 1. Gjennomgå eksisterende kompetanse og kompetansebehov jevnlig 2. Styrke kompetanse og kapasitet ut fra behov 3. Videreutvikle og trene kompetanse 4. Kartlegge/evaluere og korrigere kompetanseplanen jevnlig Tverrfaglig forum for barn og unge, TFBU, har et særlig ansvar for kompetanseutvikling og oppfølging, gjennom å: Kartlegge kompetansebehov jevnlig Utarbeide årshjul for kompetansebehov, en kompetanseutviklingsplan Utarbeide, evaluere og revidere planer og rutiner for den felles innsatsen Strategisk plan for tverrfaglig samarbeid for barn, unge og familier Side 10

12 Lage gjennomføringsplan for alle felles kurs og evaluering av planer Følge opp og støtte tverrfaglige samarbeidssystemer og møteplasser jevnlig Under beskrives noen innsats- og fokusområder som gjelder for alle de langsiktige strategiene, og som gjentas årlig og hvert annet år fram mot 2027: Strategi Innsats 1 TIDLIG INNSATS Å identifisere barn og unge i risiko Å gripe inn ved bekymring for et barn, så tidlig som mulig, på lavest mulig nivå med minst mulig innsats. Kunnskap om risiko og beskyttelsesfaktorer Vedlikeholde tverrfaglige møteplasser og rutiner Foreldreveiledning Relasjonskompetanse Bevissthet om forebyggingsnivåer 2 SAMHANDLING OG SAMORDNING 3 MEDVIRKNING OG INKLUDERING 4 FELLES KUNNSKAPS- FORANKRING Samhandlingskompetanse, individuelt og i grupper, vedlikehold og øving Kompetanse om aktuelle lovverk Å identifisere og konkretisere indikatorer på god kvalitet i samarbeid jevnlig TFBU prioriterer prosjekter og kurs, i tråd med behov og vedtatte strategier. Vedlikeholde og videreutvikle samarbeidsarenaer gjennom årlig evaluering Utvikle og videreutvikle modell for samarbeid Vedlikeholde rutiner for samarbeid Kunnskap om risiko- og beskyttelsesfaktorer Forebygge utenforskap gjennom kompetanse om risikoog beskyttelsesfaktorer Evaluere og etterspørre brukermedvirkning i tverrfaglige møter i skoler og barnehager Analysere og synliggjøre gevinster ved medvirkning Kartlegge praksis i tjenestetilbudet for barn og unge Utvikle kunnskap og verktøy for brukermedvirkning Forslag til gjentakende kurs, årlig og hvert annet år: Kunnskap om relevant lovverk, herunder taushetsplikten. Ferdighet i å lede samtaler med enkeltbarn, familier /grupper og større møter. Felles kunnskap om risikofaktorer, eks. seksuelle overgrep, vold i familien, når barn er pårørende oa. Relasjonskompetanse Strategisk plan for tverrfaglig samarbeid for barn, unge og familier Side 11

13 5 Samarbeidsmodellen i Fet For å få tak i hele mennesket og hele bildet, trenger aktørene hverandres blikk. En hovedstrategi er å videreutvikle og vedlikeholde samarbeidsmodeller og systemer. Systemene må være gjennomførbare og rutinene hensiktsmessige. Slik blir forankringen på alle nivåer ivaretatt, og samarbeidet blir både forutsigbart og forpliktende. Modellen for tverrfaglig og flerfaglig samarbeid skal støtte og utvikle samhandlingsevnen i organisasjonen. En modell er likevel en forenklet framstilling av virkeligheten, men gir retning i arbeidet og sørger for evaluering og oppfølging, rapportering og ansvarsfordeling. Modellen under beskriver nivåene, hvem som deltar, og hvilke oppgaver som knyttes til hvert nivå i Fet kommune. Nivåer Deltakere Roller og ansvar Styringsnivået a) Styringsgruppe for tverrfaglig samarbeid for barn og unge b) Politiråd for SLT Det koordinerende nivået; Tverrfaglig Forum for Barn og Unge, TFBU. Utførernivået Tiltak ledet av arbeidsgrupper og prosjektgrupper a) Rådmann Kommunalsjefer b) Lensmann Ordfører Rådmann I begge: Leder for TFBU og koordinator for barn og unge Koordinator for tverrfaglig samarbeid, skolefaglig rådgiver, barnehagefaglig rådgiver, helsefaglig rådgiver, ledende helsesøster, repr. for enhetsledere i skoler og barnehager, enhetsleder PPT, enhetsleder barnevern, enhetsleder kultur, folkehelsekoordinator, forebyggende kontakt i politiet m.fl. etter behov. Alle samarbeidende enheter, fordelt på arbeidsgrupper og prosjektgrupper utnevnt av TFBU. Eksempler på tiltak: Tverrfaglige møter/team i alle skoler og barnehager Etterspør og mottar rapporter, godkjenner og drøfter innsats, drøfter strategier og prioriteringer framover Koordinerer tiltak for barn og unge, på tvers av tjenester og ut fra strategisk flerfaglig drøfting. Kvalitetssikrer og samordner tiltak, helhetlig oversikt, utvikler rutiner, følger opp kompetanseutvikling og evaluerer samarbeidet jevnlig. Rullerer planer og prioriterer tiltak. Iverksetter og gjennomfører Arbeidsgruppenes oppgaver, prosjekter og sammensetning varierer, og bestemmes av overordna strategisk plan og tiltaks- og handlingsplaner. Strategisk plan for tverrfaglig samarbeid for barn, unge og familier Side 12

14 Tidlig trygg i Fet Trygg ungdomstid-med foreldre på banen 6 Implementering Implementering betyr å omsette teorier, strukturer og ideer i praksis (Roland, 2015). Strukturene og innsatsområder i denne planen skal bidra til å forbedre organisasjonens evne til å gi til barn, unge og familier i Fet kommune et helhetlig tilbud, når de trenger ekstra hjelp. Alle organisasjoner og systemer er i kontinuerlig utvikling og forandring, og derfor skal planen følges opp, evalueres og revideres jevnlig, med bred deltakelse fra alle enheter som berøres av planen. Gjennom systematisk arbeid skal det bygges opp kapasitet til å følge opp og etterspørre. Fagpersonene i Fet har høye kvalifikasjoner og er motiverte. Samtidig vet vi at både fagpersoner og systemer trenger påfyll. Vedlikehold og videreutvikling av god kvalitet krever jevnlig og systematisk innsats, kartlegging og refleksjon. Felles forståelse av hvorfor, hensikten, er svært viktig for om planen treffer de som trenger hjelp på tvers av tjenester. Strategisk plan for inneholder overordnede mål og føringer og ikke konkrete tiltak på enhetsnivå. Hver enhet jobber selv med hvordan de vil holde verdier og innsatsområder levende, i tillegg til innsatsen som planlegges på tvers av enheter. 6.1 Eierskap og forpliktelse; forankring, evaluering og oppfølging Planen er behandlet i politiske utvalg og er vedtatt i kommunestyret. Under beskrives viktige indikatorer på god forankring og forpliktelse: Strategiene er synlige i enhetenes virksomhetsplaner Tverrfaglig forum for barn og unge (TFBU) utarbeider en plan for implementering og jevnlig oppfølging, og avtaler og tidfester stoppunkter for evaluering. Den strategiske planen evalueres hvert 4 år, både politisk og administrativt Planen gjøres kjent i kommunen enheter. Ansvar og arenaer: Koordinator for barn og unge, enhetsledere for skoler, barnehager, helsetjenesten, barneverntjenesten, kulturenheten og i kommunens ledermøte. Styringsgruppa mottar rapport om status og resultater hvert annet år Administrativ ledelse følger opp gjennom å informere om strategisk plan til nye ansatte i samarbeidssystemet Formelle strukturer: Forankring i modeller og rutiner gjør arbeidet forutsigbart. Avklarte roller og rammebetingelser letter samarbeidet. Strategisk plan for tverrfaglig samarbeid for barn, unge og familier Side 13