PLANPROGRAM Områdeplan for Sørumsand sentrum

Transkript

1 HANDELEN BLOMSTRER FOLK TRIVES LIVSKRAFTIG SMÅBY SØRUMSAND 2040: HØRINGSUTKAST PLANPROGRAM Områdeplan for Sørumsand sentrum

2 HØRINGSUTKAST PROSJEKTBESKRIVELSE Plannavn OMRÅDEREGULERING FOR SØRUMSAND SENTRUM Arkivsak ID 12/00399 Plan ID 226 Prosjektnr Hensikt Helhetlig vurdering av området med hensikt å avklare utbyggingspotensialet på Sørumsand og utvikle Sørumsand sentrum til et livskraftig handels- og kommunesentrum for Sørum. Planavgrensning Fremgår av kart s.13. Sammendrag Arbeidet med områdereguleringen er tenkt gjort i seks faser. En innledende programfase drøfter mål for planleggingen gjennom utarbeidelse av et planprogram. En påfølgende utredningsfase som legger grunnlag for en ideutviklingsfase. Etter at det foreligger konkrete løsningsforslag gjøres det eventuelle supplerende utredninger. Forslag til løsning eller de ulike alternativene oppsummeres gjennom en medvirkningsprosess. Konsept velges av kommunestyret og resultatet danner grunnlag for en reguleringsfase som leder frem til vedtak av planforslag. Framdriftsplan Planprogram og måldrøfting vår 2012 Utredningsfase 1 høst 2012 Idéutviklingsfase vinter- sommer Utredningsfase 2 vår 2013 Valg av plankonsept høst 2013 Utarbeide reguleringsplan vinter 2013/2014 Vedtak av plan sommer 2014 Organisering Arbeidet er organisert som et prosjekt under Plan næring og kultur (PNK). Prosjekteier: Inger K. Tveranger PNK Prosjektleder: Mona H. Larsen Styringsgruppen: Rådmannens ledergruppe. Prosjektgruppen: fagleder plan og regulering Anita Veie, kultursjef Erik Vea og barnerepresentant/slt-koordinator Per Christian Vollebæk, samt arealplanleggere Ingunn P. Servold Anne G. Søbye og Mona H. Larsen. Det foreslås opprettet arbeidsgrupper bestående av representanter fra kommunale fagavdelinger. Disse gruppene vil gjøre utredninger på deltemaer. Det vil nedsettes en referansegruppe for innspill gjennom prosessen. Utover dette vil overordnede myndigheter, lag- og organisasjoner, private aktører, innbyggere og representanter fra kommunale avdelinger involveres i de ulike medvirknings arenaer. 2

3 Innhold HØRINGSUTKAST INNLEDNING Bakgrunn, hensikt og rammer for planarbeidet Sørumsands utfordringer Planarbeidet Hovedpunkter i planarbeidet 6 2. MÅL FOR UTVIKLING AV SØRUMSAND SENTRUM 9 3. RAMMEBETINGELSER FOR PLANLEGGINGEN Nasjonale og internasjonale føringer Regionale føringer Lokalpolitiske planer og vedtak 11 4 BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET 13 Planavgrensning 13 5 KRAV TIL UTREDNINGER 20 6 PLANPROSESS Fremdrift Medvirkning Organisering 24 3

4 1 INNLEDNING HØRINGSUTKAST Kommunen ønsker å utvikle Sørumsand til en småby med handel, næring og boliger hvor mennesket er i sentrum. Ved å lage en plan for hvordan sentrum skal utvikles, skal det sikres at hvert enkelt utbyggingsprosjekt i Sørumsand bidrar til å nå dette målet. Planen skal utarbeides slik at på en måte som gir innbyggerne og næringslivet har mulighet til å påvirke hvilke løsninger som velges undervegs. Planen skal gi samfunnet en forutsigbarhet i utviklingen av Sørumsand. 1.1 Bakgrunn, hensikt og rammer for planarbeidet Kommunestyret ba administrasjonen igangsette planarbeid for de sentrale områdene i Sørumsand i vedtak i sak 10/ mars Hensikten med planarbeider er å få fastsatt en plan med fremtidig arealbruk i sentrum og langsiktige strategier for utviklingen av Sørumsand som kommunesenter. Det ønskes en helhetlig vurdering der Sørumsand sentrum videreutvikles til et livskraftig handels-, kommunikasjons- og aktivitetssentrum for østre del av Sørum. Boligutbyggingen i området skal i stor grad styres til (sentrale områder) tettstedet, og potensialet for fortetting skal vurderes. Planprosessen legger opp til opp til diskusjon om hvordan Sørumsand kan utvikles til småby fram til I debatten vil det kunne komme opp forslag og behov som ikke kan løses innenfor rammene av planen. Dette gjelder for eksempel utnyttelse av områder som geografisk faller utenfor planområdet. Slike innspill vil være viktige i forhold til videre arbeid med langsiktige strategier. Innspillene som omfatter forslag om nye utbyggingsområder utenfor dagens byggesone vil bli behandlet ved neste rullering av kommuneplanen eller de vil anvises til andre prosesser. 1.2 Sørumsands utfordringer Vekst Sørum kommune ligger i en region i vekst. Det er forventet sterk befolkningsvekst i kommunen i årene fremover. Kommunen har en arealstrategi som sier at befolkningsveksten skal styres til sentrale områder i Sørumsand og Frogner. Dette medfører et behov for flere boliger i sentrum. Utviklingen kommunen nå er inne i medfører at det i tillegg til nye boliger, blir behov for å utvikle sentrumskvaliteter på Sørumsand. Tilbudet til befolkningen må styrkes i takt med veksten. Kommunen har behov for overordnede planer for utviklingen, for å unngå en lite koordinert utvikling eller at utvikling hindres. Befolkningssammensetningen endres over tid, det blir flere innbygger med bakgrunn fra andre land og andre landsdeler. Levealderen øker og andelen eldre øker. Samtidig er kommunen attraktiv for barnefamilier og har stor tilflytting av barn med foreldre. Befolkningen er en ressurs som kommunen må legge til rette for å trekke veksler på, på en best mulig måte. 4

5 HØRINGSUTKAST Det dukker stadig opp lokaliseringsspørsmål i enkeltsaker på detaljert nivå (i byggesaken). Slike spørsmål bør avklares på et overordnet nivå slik at de blir sett i sammenheng med hverandre. Handelslekkasje Samtidig som kommunen opplever stor befolkningsvekst sliter handelsstanden på Sørumsand. Sørumsand sentrum har utfordringer med befolkningens krav og forventninger med hensyn til nærings-/handelsaktivitet og tilbud. Vekst i regionen har også ført til at det er satset mye på utvikling av byer, tettsteder og kjøpesentra i nabokommunene. Med en rekke konkurrerende handelssteder i regionen og økende krav til service og kvalitet må Sørumsand styrkes som sentrum for å bli mer konkurransedyktig. Identitet Sørumsand har hatt en identitet knyttet til Sørumsand verksted, jernbanen og omkringliggende landbruk og friluftsområder og tidligere tiders tømmerfløting. Stedet har i større grad utviklet seg til en forstad der det er godt å bo, men hva Sørumsand identifiseres med nå er usikkert. På dialogkonferansen kom det opp et behov for en sterkere identitet. Utpendling Svært stor andel jobbpendler inn og ut av Sørumsand. Dette har konsekvenser for hvordan stedet brukes, og er et hensyn som skal vektlegges i arbeidet med å finne Sørumsands utviklingspotensial. Lite liv i sentrum Det er få mennesker synlig utendørs i sentrum. Sentrum domineres av biler og store arealer avsatt til parkering og biltrafikk. Men like betydningsfullt er fravær av gode møteplasser og aktiviteter for opphold i sentrum. Dette sammen med konkurranse fra andre handelssteder og en stor andel som jobbpendler ut av Sørumsand bidrar til at det er lite liv i sentrum. Det er behov for møteplasser både utendørs og innendørs som er attraktive for alle aldersgrupper og nasjonaliteter. 1.3 Planarbeidet Formålet med planarbeidet er å legge til rette for utviklingen av Sørumsand som småby. Planarbeidet skal: - Skape en positiv holdning til utviklingen av Sørumsand, hvor flere aktører og funksjoner skal samspille for å legge til rette for utvikling av sentrum. - Etablere en forankring til planen i befolkningen. - Sikre langsiktighet og robusthet i løsningene som velges for utbygging i sentrum, slik at byutviklingspotensialet som ligger i fremtidig befolkningsvekst utnyttes best mulig. Arbeidet skal resultere i en reguleringsplan som vil være det planjuridiske grunnlaget for utvikling og revitalisering av sentrum. 5

6 HØRINGSUTKAST For alle regionale planer og kommuneplaner, og for reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal det utarbeides et planprogram som grunnlag for planarbeidet. Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger. Det skal gjøres rede for behovet og opplegget for utredning av planens virkninger for miljø og samfunn og hvordan dette arbeidet skal gjennomføres. Planprogrammet skal danne et grunnlag for berørte myndighetenes vurdering av om planen kan komme i konflikt med nasjonale eller viktige regionale interesser. Forslag til planprogram sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn samtidig med varsling av planoppstart. Etter offentlig ettersyn bearbeides planprogrammet før det legges frem for Miljø og utviklingsutvalget for vedtak. 1.4 Hovedpunkter i planarbeidet Arbeidet med områdereguleringen foreslås inndelt i følgende faser: 1. Arbeid med planprogram og drøfting av mål for planleggingen 2. Første utredningsfase 3. Idéutviklingsfase for å belyse alternativer 4. Andre utredningsfase 5. Vurdering og valg av plankonsept 6. Utarbeide plan og bestemmelser og tilrettelegge for gjennomføring Fase 1 Planprogram og måldrøfting Planprogrammet vil klargjøre hvilke overordnede rammebetingelser som gjelder for planarbeidet og planområdet. Både nasjonale føringer og kommunens egne retningslinjer. Overordnede mål for utviklingen av planområdet fastsettes i arbeidet med planprogram. Videre skal planprogrammet angi hvordan planprosessen tenkes gjennomført. Det skal redegjøres for hva slags medvirkning som det legges opp til, og behovet for utredninger angis. Planprogrammet legges ut til offentlig ettersyn, før det fastsettes av Miljø- og utviklingsutvalget. Fase 2 Første utredningsfase I forbindelse med planarbeidet skal det gjøres en rekke utredninger. Denne første utredningsfasen gir rammer for hva som er ønskelig og mulig innenfor planområdet. Resultatene fra første utredningsfase blir grunnlag for et videre arbeid med utvikling av en eller flere utviklingsretninger/ideer. Fase 3 Idéutviklingsfase Idéutviklingen skal fokusere på å belyse utviklingsretninger for et fremtidens Sørumsand. Det skal synliggjøres hvordan stedet kan løse og dra veksler på befolkningsveksten. Det må gjøres vurderinger av hvordan eksisterende og ny bebyggelse innenfor planområdet best bør utvikles og utformes for at bebyggelsen i størst mulig grad skal bidra til ønsket utvikling av sentrum, og hvordan bebyggelsen bidrar til å gjøre de offentlige rommene mest mulig attraktive. Det kan her være aktuelt å utvikle føringer for tetthet og utforming av bygningene, bruk/innhold i bygningene, samt bygningenes tilknytning til den omkringliggende bystrukturen. Det skal også legges frem skisser til utvikling av sentrums offentlige rom, slik at disse blir mer 6

7 HØRINGSUTKAST attraktive og bidrar til økt bruk av sentrum. Hensikten er å komme frem til et eller flere forslag til hovedgrep for Sørumsand. Valg av kreativ metode for å få frem forslag til planløsning for sentrum gjøres etter at grunnleggende utredninger er utført. Da vil det også bli avgjort hvor mange løsninger som skal tegnes ut og hvilken avgrensning av sentrum som skal legges til grunn for denne kreative fasen. Det vil bli brukt innleide ressurser til dette. Her presenteres noen ulike metoder: Parallelle oppdrag Parallelle oppdrag egner seg godt når en ønsker å få frem flere ulike forslag. Basert på en prekvalifisering velges 3 konsulenter til å utarbeide forslag. Det kan være aktuelt å gi teamene samme oppgave, og dermed få 3 besvarelser med samme utgangspunkt. Alternativt kan oppgavene fordeles mer tematisk, eksempelvis som å utrede hvordan Sørumsand kan utvikles som Elvebyen, Barnebyen eller Den grønne byen. Parallelle oppdrag er ikke konkurranse, og omfatter ingen rangering eller kåring av vinner. Kommunen står fritt til å bruke hele eller deler av besvarelsene i den videre planleggingen og i valg av løsninger. Prosjektkonkurranse Prosjektkonkurranse blir benyttet ved en rekke små og store byggeoppgaver hvor det er viktig å samle alle oppgavens forutsetninger, krav og ønsker innenfor en arkitektonisk god løsning. Prosjektkonkurransen utfordrer arkitektenes kreative evner, kunstneriske innsikt, ordnende sans, konstruktive, faglige, tekniske og økonomiske innsikt, for å finne frem til løsninger som er vakre og rasjonelle, fremtidsrettede og utviklingsdyktige. Å delta i en prosjektkonkurranse er en stor investering for deltagerne. De bør derfor forbeholdes de byggeoppgaver hvor løsningen er av særlig samfunnsmessig betydning og hvor det er en gjennomtenkt vilje til å gjennomføre konkurransens resultat. Idekonkurranse Formålet er begrenset til å få frem ideer som belyser mulighetene for en videre utvikling av et område, og på den måten legge grunnlag for senere utvikling av konkrete prosjekter. Idékonkurranser er egnet i sammenheng med utvikling av overordnete planer. Innbyderen er i utgangspunktet ikke forpliktet til at konkurranseresultatet skal etterfølges av et oppdrag. Idékonkurranser bør alltid gjennomføres som åpne konkurranser. Fordi innbyderen ikke er forpliktet til følge opp idékonkurransen med oppdrag til vinneren, vil oppslutningen om konkurransen være avhengig av at et romslig premiebeløp er stilt til disposisjon, vesentlig høyere enn hva man opererer med i en prosjektkonkurranse. Idedugnad Det kan være en mulighet å arrangere idedugnader for hovedgrep i planen eller for enkelte delområder eller deltemaer. Det er mulig å benytte seg av for eksempel BOTFOR eller Plansmie. BOTFOR er en forkortelse for By og tettstedsforum og er Statens vegvesens nettverksforum for planlegging og utforming av veger og gater i byer og tettsteder. En faglig ekspertgruppe er tilknyttet forumet blant annet fra statlige etater, bykommuner, lærerinstitusjoner samt representanter fra frittstående konsulentfirmaer. Nettverket arrangerer blant annet idedugnader for tettsteder. Hensikten med slike seminarer er å lage grunnlag for utvikling i tettsteder med utfordringene knyttet til befolkningsvekst. Det utarbeides veisystem og parkeringsløsninger 7

8 HØRINGSUTKAST som er tilpasset denne utviklingen. Gode løsninger for busstrafikk og gående/syklende kan være et overordnet mål. På slike seminar kan det f.eks. delta representanter fra politiske partier, Jernbaneverket, Ruter, kommuneadministrasjonen, fylkeskommunen, lokale organisasjoner. PLANSMIE er en arbeidsmåte for lokal planlegging av stedsutvikling. Hovedformålet er å samle alle aktører til en prosess der man i løpet av ca. en uke gjennom felles innsats lager en plan som har bred tilslutning og som kan vedtas som reguleringsplan av kommunen. Metoden kalles "charrette" i USA, der den er mye brukt i satsinger for å skape bærekraftige tettsteder med ulike typer tilbud fremfor utflytende eneboligfelt og næringsparker. Fase 4 Andre utredningsfase Når det foreligger forslag til løsning/er vil det være behov å vurdere forslaget/ene opp mot de vurderingene som er utført i utredningsfase 1, og det vil sannsynligvis være behov for mer detaljerte utredninger av hvordan virkningene den/de konkrete løsningene får for sentrum og tilstøtende områder. Fase 5 Valg av plankonsept Med bakgrunn i forslag fra ideutviklingsfasen, nye utredninger og innspill fra befolkningen oppsummeres resultatet/ene i et eller flere alternative plankonsept. Plankonseptet består av en visjon som sier noe om hvordan Sørumsand skal utvikles og en skisse til reguleringsplan som viser hovedtrekkene i det kommende reguleringsforslaget. Denne presenteres til referansegruppene og andre relevante aktører i forkant av at plankonseptet behandles av Miljø- og utviklingsutvalget og kommunestyret. Fase 6 Utarbeide reguleringsplan På bakgrunn av valgt plankonsept utarbeides forslag til områderegulering. Reguleringsplanen fremmes til politisk behandling i Miljø- og utviklingsutvalget, som legger ut til høring/offentlig ettersyn. Planforslaget vil vurderes og eventuelt revideres etter de innspill som er kommet inn. Planforslaget sluttbehandles i kommunestyret. 8

9 2. MÅL FOR UTVIKLING AV SØRUMSAND SENTRUM HØRINGSUTKAST Sørumsand skal bli en attraktiv småby med handel, næring og boliger som setter mennesket i sentrum. Premisser for utviklingen: - Sørumsand er et kommunesenter med tilhørende funksjoner. - I Sørum skal det legges til rette for befolkningsvekst. Veksten skal tilpasses infrastrukturen. Hovedtyngden av befolkningsveksten styres til Sørumsand og Frogner. - Boligbygging skal i stor grad skje innenfor dagens byggesone. - Andelen fremmedkulturelle i kommunen øker. Målet skal oppnås ved å: - Utvikle et konsentrert sentrum med varierte og sammensatte byfunksjoner, hvor det er gangavstand mellom funksjonene. - Bruk av gange, sykkel og kollektive reisemidler og menneskets opphold i sentrum prioriteres. - Øke handelstilbudet og motvirke unødvendig transport. - Legge til rette for flere boliger ved fortetting i sentrum. - Etablere gode møte- og oppholdsplasser i sentrum. Sentrum skal ha rom for mennesker i alle aldre og med alle kulturer. - Utnytte plasseringen ved Glomma på en bedre måte. - Videreutvikle arenaer for kultur. - Videreutvikle og ivareta grønnstrukturen - Legge til rette for arbeidsplasser i gangavstand til boliger og tog. - Sikre løsninger som er miljømessig gode og som bidrar til et godt bymiljø, både i lokal og i global forstand. - Parkering skal i størst mulig grad være under bakken 9

10 3. RAMMEBETINGELSER FOR PLANLEGGINGEN 3.1 Nasjonale og internasjonale føringer HØRINGSUTKAST Statlige føringer er gitt i Rikspolitiske bestemmelser, rikspolitiske retningslinjer, generelle retningslinjer og Stortingsmeldinger. De mest relevante i denne sammenheng er: - Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, T Rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre, Rikspolitiske retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging T-5/93 - Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen - Rundskriv Arealplanlegging og utbygging i fareområder T-5/97 - Nasjonal transportplan Plan- og bygningsloven (2009) har i formålsparagrafen vektlagt tre hensyn: Barn og unges oppvekstsvilkår, universell utforming og estetisk utforming av omgivelsene. Særlovene skal i det vesentligste koordineres gjennom plan- og bygningsloven. Av relevante særlover kan nevnes naturmangfoldloven, kulturminneloven, jordloven, vannressursloven og vegloven. Av nasjonale mål og føringer er samfunnssikkerhet og beredskap, folkehelse, oppvekstmiljø og miljøvernpolitikk spesielt relevant. 3.2 Regionale føringer Regional planstrategi: Regional planstrategi for Akershus definerer utfordringer i Akershus og hvordan de skal følges opp i regionale planer. Regionale planer: Akershus fylkesplan 2004 Samordnet areal og transport for Oslo og Akershus (Oppstart 2011) Handelsvirksomhet, service og senterstruktur (2001) (under revisjon 2012) Regional plan for vannforvaltning for Glomma vannregion Regional plan for utdanning, kompetanse sett i forhold til næringsutvikling (Oppstart 2011) Regional plan for innovasjon og nyskapning (Oppstart 2011) Regional plan for kulturminner og kulturmiljøer i Akershus Romerike møter framtida: regional utviklingsplan for Romerike Temaplaner og strategidokumenter: Samferdselsplan for Akershus Klima og energiplan Akershus Anlegg for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Strategi for friluftsliv i Akershus (Oppstart 2011) Strategi for folkehelse i Akershus (Oppstart 2010) 10

11 3.3 Lokalpolitiske planer og vedtak HØRINGSUTKAST Eksisterende plandokumenter: Kommuneplan for Sørum Områdeplan for Sørumsand må ta utgangspunkt i intensjonen i kommuneplanen. Spesielt viktig er kommunens langsiktige arealstrategi: - Sørumsand er kommunesenter og satsingsområde nr. 1 for tettstedsutvikling - Befolkningsveksten skal komme i sentrale områder i Sørumsand og Frogner - Nye boligfelt skal bidra til å styrke tettstedene og bygge opp under bruk av kollektive reisemidler - Fortettingsprosjekt i sentrumsområdene av Frogner og Sørumsand skal ha høy arealutnyttelse - Satelittutbygging i åsene er ingen videre strategi - Bolig og næring skal være atskilt - Næringslokalisering skal skje i tilknytning til E6 - Kommunen skal bevare de tettstedsnære friområdene, og sørge for gang- og turveger til rekreasjonsområder Andre planer: Kulturminnevernplan for Sørum Planen vil bli brukt som et grunnlag for å vurdere hva som skal bevares i sentrumsområdet. Kommunedelplan for energi og klima. Spesielt vil målet om redusert bruk av bil og energieffektive løsninger ha betydning for planarbeidet. Forebyggende plan for barn og unge Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Rusmiddelpolitisk handlingsplan for Sørum kommune Boligsosial handlingsplan i den grad det skal settes av arealer i sentrum til kommunens egne boliger Trafikksikkerhetsplan Boligbyggeprogram Hovedplan avløp Vann- og avløpsnorm (VA-norm) Utbyggingsplan for kommunalt avløpsnett Kommunale vei-, vann- og avløpsprosjekter Gjeldende reguleringsplaner vil som følge av områdeplanen kunne oppheves. Gjeldende vedtak: Kommunestyret vedtok i forbindelse med sluttbehandling av kommuneplan , sak 29/09: Det kan bygges 100 boliger pr år; det forventes at dette vil gi virkninger for byggeaktiviteten tidligst fra Utbyggingen skal i hovedsak gjennomføres i kommunesenteret på Sørumsand og i vekstområdet Frogner. I tillegg vil naturlig utbygging finne sted i kommunedelene Blaker og Lørenfallet. Kommunestyrets vedtok i forbindelse med vedtak av boligbyggeprogram, sak 70/10: Forslag til boligbyggeprogram for Sørum kommune alternativ 2 vedtas. Utbyggingstakten på 100 boliger/år skal regnes gjennomsnittlig over flere år og kan justeres opp dersom det er fornuftig for å oppnå optimal utnyttelse av etablert infrastrukturkapasitet som f.eks. skole og kollektivtransport. Fortetting i sentrum av Sørumsand og Frogner kan igangsettes utenom programmet og i tillegg til 100 boliger/år forutsatt tilstrekkelig infrastrukturkapasitet. Kommunestyrets vedtok i forbindelse med behandling av reguleringsplan for Skrivervegen 18-20, sak 10/11: Sørum kommunestyre ber administrasjonen igangsette planarbeid for de sentrale områdene i Sørumsand. Hensikten skal være å avklare langsiktige strategier for utviklingen av Sørumsand som kommunesenter. Aktuelle tema er: Fortettingsstrategier og fortettingsområder, 11

12 HØRINGSUTKAST sentrumsutvikling, møteplasser, grøntstruktur, handel og næring. Framdrift, planavgrensing, plantype og nærmere avklaring av planens tema legges fram i egen sak til miljø- og utviklingsutvalget. Administrasjonen bes om å prioritere dette arbeidet. Sørum kommunestyre ønsker å fastsette utbyggingen i Skrivervegen først når en slik overordnet plan er utarbeidet. Rapporter og utredninger Handelsstrategisk analyse (1998) Landskapsanalyse - Møteplasser og gangforbindelser i Sørumsand (2009) Barnetråkkregistrering Sørumsand (2009) Rapport fra dialogkonferanse om fremtidens Sørumsand (2012) Arealplaner under arbeid innenfor planområdet Egeberg kvartalet: oppstart vår 2012 Sørumsand næringspark: oppstart vår 2012 Sørumsand stasjon: utbygging Noractorområdet: oppstart omregulering 2007, utsatt på ubestemt tid. Områdeplan for Orderudjordet Kommende planer Boligområdet bak Linjegården, omregulering. 12

13 4 BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET HØRINGSUTKAST Sørumsand omkranses av grønt og blått. Tettstedet Sørumsand er omgis av Glomma i nord, skogsområdet i sør og jordbrukets kulturlandskap. Fylkesveg 172 går gjennom sentrum og møter fv Kongsvingerbanen går også gjennom tettstedet med stasjon på Sørumsand. Sørumsand er kommunesenter med 4500 innbyggere. Planavgrensning Kartet viser et forslag til planavgrensningg for områdeplanen. Endringer kann bli gjort frem til forslag til plan er utarbeidet. Områdeplan nen vil ikke gå ut over området o somm er vist, men reduseres. Nedenfor er dagenss situasjon beskrevet for delområder innenfor avgrensningen. 13

14 HØRINGSUTKAST Område 1: Dagens D sentrum Består av syvv forretningsgårder, parkeringsanlegg. Området avgrenses av fylkesvegen, eneboliger,, Kuskerudvegen og Rådhusparken. I forretningsgårdene finnes fortettinger, leiligheter, legesenteret og kommunale tjenester. Området domineres avv de store parkeringsflatene foran gårdene. Sørumsand sentrum (foto: Ole Jakob Holt) Område 2: Kuskerudområdet Består av rådhuskomplekset, videregående skole, boligblokker og eldre forretningsbf bebyggelse mot fylkesvegen. Bebyggelsen har varierte funksjoner. Fremtredende grøntstruktur i området er Skole alléen, Rådhusparken, Kuskerudparken ogg Kuskerudhagen. Grøntstrukturen ligger sentralt s plassert vest for sentrums forretningsgårder, mellomm rådhuset og togstasjon. Parkene er i liten grad opparbeidet. Kuskerud er en gammell villa i brukk til kommunale kontorer og en del av rådhuskomplekset. Huset med hage er regulert til bevaring. Den eldste delen av videregående skole og alleen a er regulert til bevaring. 14

15 HØRINGSUTKAST Området med forretningsbebyggelsen mot Sørumsandvegen (Egeberg kvartalet), planlegges fortettett med blant annet boliger. Forretningsgårder mot Sørumsandvegen Videregående skole Kuskerudparken boligbebyggelsee Rådhusparken Område 3: Stasjonsområdet Består av togstasjon, Aurskog-Hølandsbanen som er museumsjernbane medd stasjon, grøntområde, eldree industribebyggelse, verksted, forretningsgårder med forretninger, boliger tjenesteytende virksomhet. Området avgrenses av fylkesvegen og o jernbanen. Området domineres av stasjonen og av fortetnings og boligbygget Sørumsand park. Dominerende er også parkeringsanlegget for disse funksjonene. Området bak Sørumsand park er tenkt fortettet med blant annet boliger. Museumsjernbanen er regulert til bevaring. 15

16 HØRINGSUTKAST Stasjonsbygningen (foto: Ole Jakob Holt) Sørumsand park fortettninger og boliger Tertitten stasjonsbyggning Områdee 4: Sørumsand næringsområdet Området t består av boliger, pendlerparkering og industrivirksomhet. I Ing. Bøhns veg ligger Valstad cafe, gammel sveitservilla. Boligenee langs Ing. Bøhns veg og fasader på den eldre industribebyggelsen er regulert til bevaring. Eldre boliger langs Ing. Bøhn veg Sørumsand verksted 16

17 HØRINGSUTKAST Områdee 5: Kommunesletta Kommunesletta er boligområdet mellom Sørumsandd videregående skole, Bingsfoss ungdomsskole og forretningsgårdene.. Her finness blant annet boliger fra etterkrigstiden, forsamlingslokalet Festiviteten og noe tjenesteytende virksomhet. Området er nevnt i kulturminnevernplanen som et helhetlig kulturmiljø. Boliger på Kommunesletta Boliger på Kommuneslatta (foto: Ole Jakob Holt) Område 6: Området mot Bingsfossen Området består av Bingsfoss ungdomsskole og Bingsfosshallen og et lite boligområde hvor kommunen har noen tilrettelagte boliger. Det er også enn isenkram ved Sørumsandvegen. Området avgrenses av Glomma, KommunesK sletta og Sørumsandvegen. 17

18 HØRINGSUTKAST Isenkram ved Sørumsandvegen (foto: Ole Jakob Holt) Bingsfoss ungdomsskole Område 7: Vest for sentrum Området består av boligområder, to forretningsgårder, tannlege, båthavn, Sørumsand renseanlegg og parkeringsanlegg. Området avgrenses av Skrivervegen, Glomma, småhusfeltet Vestby nord. Videre går grensen gjennom boligområdet, forbi Idrettsparken barnehagee mot jernbanen. Området domineres av villabebyggelse. Sorenskrivergården og en sveitservilla er regulert til bevaring. Renseanlegget skal flyttes, og tomta frigjøres til andre formål. Eldre forretningsgårder ved Sørumsandvegenn Bebyggelse langs Skrivervgen (foto: Ole Jakob Holt) 18

19 Område 8: Glommaområdet HØRINGSUTKAST Området består av randsonen mellom Glomma og bebyggelsen. Langs elvaa er det opparbeidet en turveg. En småbåthavn og Kuskerudne ebben friluftsbasseng og o ligger langs turveg ca. midt i området. Området domineres av elva og grønn vegetasjon. Turveg langs Glomma 19

20 5 KRAV TIL UTREDNINGER HØRINGSUTKAST Planforslaget skal ha en planbeskrivelse som beskriver planens formål, hovedinnhold og virkninger, samt planens forhold til rammer og retningslinjer som gjelder for området. Når reguleringsplaner kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal planbeskrivelsen gi en særskilt vurdering og beskrivelse, konsekvensutredning, av planens virkninger for miljø og samfunn, jf. plan og bygningslovens 4-2. Forskrift om konsekvensutredning ( 2 e med vedlegg 1) fastsetter at områdeplaner skal konsekvensutredes dersom den legger til rette for industrianlegg, næringsbygg, bygg for offentlig eller privat tjenesteyting og bygg til allmennyttige formål med en investeringskostnad på mer enn 500 mill kr eller et bruksareal på mer enn m 2. Hvordan planforslaget utformes og hvor mye utbygging planen vil legge til rette for er ikke fastsatt, men det kan bli aktuelt å legge til rette for utbygging av denne størrelsesordenen, som medfører at planforslaget må konsekvensutredes. Planforslaget skal legge opp til vekst og fortetting på Sørumsand. Virkningene dette kan få for miljø og samfunn skal utredes. I hovedsak er det virkningen av ny bebyggelse, nye veier og nye uterom som må vurderes. Avhengig av hvilken utstrekning sentrum skal ha og plassering av sentrumsfunksjoner vil dette kunne få stor betydning for hvilke konsekvenser planforslaget vil få. Utredningene tenkes gjennomført i to faser: Utredningsfase 1 I utredningsfase en utarbeides det analyser og vurderinger som vil gi et grunnlag for videre arbeid: Potensial for boligfortetting - legge til rette for tette men gode bomiljø Potensiale for næringsaktivitet (inkludert kommunens virksomhet) - lokalisering, type næring Grønnstruktur/møteplasser - områder for lek og uorganisert aktivitet, grøntarealer, uteoppholdsarealer for alle grupper, trygge områder, turstier, adkomst fra sentrum til turområder Trafikkanalyse - dagens utfordringer, kapasitet på veger og kryss, parkeringsnorm, mulige parkeringsløsninger, gang- og sykkelveger Kulturminner og kulturmiljø/landskap Konsekvenser for kommunens tjenestetilbud som følge av vekst Flom, overvann, flomveger Teknisk infrastruktur i bakken Grunnforhold - Hvilke områder kan bygges ut slik det er foreslått. Hvilke områder krever grunnundersøkelser før det kan byggs Etter en ideutviklingsfase som resulterer i et eller flere forslag til planløsning vil det være behov for å vurdere forslaget/ene ut mot utredningene som er gjort gjøre mer samt å utføre mer detaljerte utredninger. Det legges derfor opp til en utredningsfase 2. 20

21 HØRINGSUTKAST Utredningsfase 2: Når det foreligger et eller flere forslag til planløsning startes andre runde med utredninger. Her skal det vurderes hvor god forslaget/ene svarer på de utfordringene som er skissert tidligere. Konsekvensene av konkrete forslag skal vurderes. Dette arbeidet sluttføres endelig når planforslaget er utarbeidet. Alternative løsninger skal vurderes: alternativet (dvs. konsekvensene av og ikke gjøre noen tiltak) - 1 eller 2 alternative løsninger for å videreutvikle sentrum innenfor temaene næringsliv, tjenester og parkeringsløsninger, tilgjengelighet og fremkommelighet, møteplasser, kultur og folkehelse 21

22 6 PLANPROSESS HØRINGSUTKAST Det er viktig at planen som utarbeides blir bredt forankret. Dette må bl.a. sikres gjennom en prosess som involverer og engasjerer de nødvendige interessenter. Stor andel av arealene er i privat eie, og gjennomføring av reguleringsplanen er avhengig av grunneiernes oppslutning om planen og vilje til å investere i samsvar med planen. De offentlige arealene i sentrum inneholder viktige funksjoner og bærer en del av grøntstrukturen. En god dialog og aktiv involvering av de private og offentlige aktørene blir derfor vesentlig. I løpet av planprosessen skal de nødvendige undersøkelser og vurderinger utføres slik at planforslaget som legges frem er realistisk og gjennomførbar. Det skal hente inn ekstern ekspertise der det er behov, innenfor de økonomiske rammer. I første omgang gjelder dette innenfor tema som geoteknikk, trafikk, og lokalklimatiske forhold 6.1 Fremdrift Fase Aktivitet Dato Planprogram og måldrøfting Planlegge prosessen Politisk verksted i forbindelse med planprogram Stand Sørumsanddagene M/U legger ut planprogram på høring Varsle oppstart av plan med planprogram oppstart arbeidsgrupper Frist for innspill planoppstart og planprogram MU vedtar planprogram Første utredningsfase anbud utredninger Bestille utredninger fra konsulenter utredninger fra konsulenter klare rapport fra arbeidsgrupper ferdig Sluttrapport med oppsummering av utredningsfase Idéutviklingsfase utarbeide forslag til metode for ideutviklingsfasen

23 HØRINGSUTKAST Sak om metode og finansiering til politisk behandling, MU ØA Sak om metode og finansiering til politisk behandling, KST Engasjere konsulent for å gjennomføre valgte metode feb.13 mar.13 apr.13 Andre utredningsfase Valg av plankonsept offentliggjøre forslag fra ideutviklingsfasen, mulighet for innspill vurdere behovet for supplerende utredninger utarbeide forslag til plankonsept valg av plankonsept til politisk behandling, MU okt.13 Utarbeide reguleringsplan valg av plankonsept til politisk behandling, KST Uttegning av områdeplan og utforming av bestemmelser MU legger ut plan på høring okt.13 nov.13 feb.13 Plan til offentlig ettersyn februar - mars Høringsmøter med mer februar - mars Bearbeiding i henhold til innspill apr.14 Plan til sluttbehandling, MU Plan til sluttbehandling, KST mai.14 jun Medvirkning Plan- og bygningsloven har krav om tilrettelegging for medvirkning i planleggingen. Planmyndigheten har plikt til å iverksette aktive tiltak for å få til den ønskede medvirkning. Formalkravene er å anse som minstekrav. Planmyndigheten er gitt et særskilt ansvar for aktivt å sikre medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging (barn og unge nevnes spesielt). Følgende opplegg skal gjennomføres: Programfasen: Oppstart av planleggingen kunngjøres og planprogrammet legges ut på høring/offentlig ettersyn i 6 uker. Alle interesserte gis anledning til å gi skriftlige innspill til planprogrammet spesielt og til planleggingen generelt. 23

24 HØRINGSUTKAST Utredningsfase 1: Det skal opprettes arbeidsgrupper som får i oppgave å utrede de mest sentrale temaene i planprosessen. Resultatet fra arbeidsgruppens registreringer vil bli forelagt en interessegruppe bestående av private aktører, innbyggere, regionale/politikere og statlige myndigheter. Hvem som deltar i interessegruppene varierer fra tema til tema. Idéutviklingsfasen: Medvirkningsmuligheten i utarbeidelsen av et forslag varierer noe ut i fra hvilken prosess som velges. Her kan en benytte en metode hvor konsulenter selvstendig jobber frem et forslag eller det kan være en arbeidsprosess som er åpen for flere. Når resultatene fra Idéutviklingsfasen foreligger legges det opp til bred medvirkning og en offentlig diskusjon om hovedgrepene i forslaget/ene, og hvordan dette svarer på målsetninger som er formulert i planprogrammet. Forslaget/ene skal stilles ut og legges ut på internett. Det skal gjennomføres åpnet møter der ideene presenteres og drøftes. Alle gis anledning til å gi innspill til forslaget/ene. Valg av plankonsept/visjon: Innspillene og utredninger sammenstilles. Forslagene frem for kommunestyret for valg av konsept/visjon. Reguleringsfasen: Forslag til reguleringsplan behandles etter reglene i plan og bygningsloven; minst 6 ukers høring før sluttbehandling i kommunestyret. Alle interesserte gis anledning til å komme med merknader. I alle faser vil det det bli lagt ut oppdatert informasjon på internett. Det vil bli lagt til rette for å gi innspill og synspunkter via nettsidene. Facebook og lokalaviser vil bli brukt til å informere om åpne møter og annen medvirkning fra innbyggerne. 6.3 Organisering Arbeidet er organisert som et prosjekt under Plan næring og kultur (PNK). Prosjekteier: Inger K. Tveranger, plan- og utviklingssjef Prosjektleder: Mona H. Larsen Styringsgruppen: Rådmannens ledergruppe Prosjektgruppen består av fagleder plan og regulering Anita Veie, kultursjef Erik Vea og barnerepresentant Per Christian Vollebæk (spesielt med henblikk på medvirkning fra barn/unge), samt planleggere Ingunn P. Servold Anne G. Søbye og Mona H. Larsen. Det foreslås opprettet arbeidsgrupper bestående av representanter fra ulike kommunale avdelinger. Disse gruppene vil gjøre utredninger på deltemaer. Tema Deltakere Utredningsoppgave Mennesker i sentrum Virksomhet nærmiljø, SLT Koordinator, SKE KF, PNK (kultur, byggesak og plan). Identifiserer lokaliteter i sentrum som ivaretar: Uorganisert aktivitet Grøntarealer Møteplasser Trygge områder 24

25 HØRINGSUTKAST Boligfortetting PNK (Plan og byggesak, geodata) Sentrum skal ha et tilbud som egnet for hele befolkningen Identifisere potensiale for nye boliger innenfor planområdet. Næringsaktivitet Dette tenkes lagt til SNU Analyse av sentrumsrelatert næringsutvikling. Trafikk SKT KF PNK Ekstern? Identifisere dagens utfordringer på vegnettet med hensyn til kapasitet og fremkommelighet. Vurdere behov for/mulighet for omkjøringsveg. Vurdere tilstand i Vurdere/utrede parkeringsløsninger innen planområdet, foreslå parkeringsnorm. Kulturminner og kulturmiljø Kommunale behov PNK (Kultur, Byggesak, plan) PNK Utdanning Familie og nærmiljø Omsorg og velferd SKE KF Identifisere alle kulturminner i planområdet, gjøre en vurdering av bevaringsverdi og kulturminnets verdi som identitetsbærer. Identifisere fremtidig arealbehov for å dekke kommunale funksjoner på Sørumsand. Kommunale funksjoner inkluderer: kulturvirksomhet, administrasjon, kommunale boliger, evt skole og barnehage og omsorgsfunksjoner, helsetjenester. Det foreslås opprettet en eller flere referansegrupper bestående av både private og kommunale deltakere med representanter fra: Sørum Kommunalteknikk KF Familie og nærmiljø Omsorg og velferd Sørumsand barneskole Bingsfoss ungdomsskole Sørumsand videregående skole Barnehage Sørum næringsutvikling Sørum næringsforum Blaker og Sørum historielag Sørumsand handels- og næringsforening Sørumsand idrettsforening FAU ved Sørumsand skole FAU v/bingsfoss ungdomsskole 25