MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til Kristen Rusaanes på tlf eller på e-post

Transkript

1 Lillehammer kommune Formannskapet MØTEINNKALLING Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: 10:05 Eventuelt forfall meldes til Kristen Rusaanes på tlf eller på e-post Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. ORIENTERINGER Orientering om Terrassen Orientering om fyllingsdam ved Kroken SAKLISTE Side Sak nr / Sakstittel 75/14 INKUBATOR LILLEHAMMER KUNNSKAPSPARK 76/14 LILLEHAMMER LEGACY CONFERENCE - SAMARBEIDSAVTALE 77/14 INVITASJON / TILSKUDD - OPPRETTELSE AV BYANTIKVARSTILLING 78/14 SØKNAD OM TILLATELSE TIL MOTORFERDSEL I UTMARK - TRANSPORT MELLOM BILVEG OG HYTTE - MESNASAGA 2013/2014 Lillehammer, 26. august 2014 Espen Granberg Johnsen ordfører

2 Sak 75/14 Sak 75/14 INKUBATOR LILLEHAMMER KUNNSKAPSPARK Saksbehandler: Eirik Haagensen Arkiv: 223 U01 12/ Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 109/12 Formannskapet /14 Formannskapet Vedlegg: Sammendrag: Rådmannen foreslår i dette saksfremlegget at Lillehammer kommune støtter inkubatoren i Lillehammer kunnskapspark (LKP) med kroner i 2014, og foreslår samtidig at formannskapet uttrykker en intensjon om videre finansiering i 2015 og Bakgrunn: LKP ble i desember 2011 tatt opp som deltaker i inkubatorprogrammet til SIVA. En forutsetning for inkubatorprogrammet er regional medfinansiering. En inkubator er et tilrettelagt miljø hvor innovative gründere/bedrifter i en planleggings- /etableringsfase, eller bedrift i tidlig fase, gis særskilt oppmerksomhet. Statsforetaket SIVA, som har som hovedoppgave å bidra til vekst og utvikling av næringslivet i distriktene, er viktigste finansieringskilde. Formannskapet vedtok å støtte inkubatoren med kroner for årene I vedtaket var det presisert at midlene var øremerket arbeid med en å få på plass en strukturert prosess for idéfangst til inkubator for nye eller tidligfasebedrifter og innovasjonsprosjekter i eksisterende bedrifter. Det ble i vedtaket den gang ikke sagt noe om videre støtte til inkubatoren i programperioden. Øyer og Gausdal støtter inkubatoren med kroner hver årlig, og har uttrykt intensjoner om å gjøre dette for resten av programperioden. I forrige programperiode var også Lillehammer kommune støttespiller med et fast årlig bidrag. Fakta: Lillehammer Kunnskapspark AS eies i dag av: SIVA Lillehammer Kommune DNB Gausdal kommune Øyer Kommune Selve inkubatoren finansieres hovedsakelig av SIVA. I tillegg gir Oppland Fylkeskommune og Øyer og Gausdal kommuner årlige tilskudd, mens Lillehammer i inneværende programperiode ( ) foreløpig har gitt støtte for Side 2

3 Sak 75/14 Vurdering: LKP er en viktig regional næringsutviklingsaktør, og arbeider svært tett med de bedriftene de er i kontakt med. LKP har svært god kompetanse på utviklingsarbeid i bedrifter, og komplementerer kommunens egen næringsutviklingsressurs svært godt. Dette vil også være tilfellet ved en eventuelt regional organisering av næringsutviklingsarbeidet, der en forutsetning er at det skrives en egen avtale med LKP som bidrar til tydelig ansvarsfordeling. Inkubatorprogrammet har SIVA som sin hovedfinansieringskilde, noe som gjør at kommunen får mye næringsutviklingsarbeid ut av et relativt begrenset bidrag. Nå skal det sies at en forutsetning for SIVA-støtten er at LKP yter bistand utover hjemmekommunen, men det er liten tvil om at bedrifter og gründere lokalisert i Lillehammer har en fordel av geografisk nærhet. Selv om eksterne vurderinger, slik som NHO sitt NæringsNM, viser at næringslivet på Lillehammer går godt, skårer kommunen relativt dårlig på kriteriene vekst og nyetableringer. Nettopp av den grunn er fortsatt satsing på inkubatoren svært viktig. Inkubatoren har gode resultater å vise til når det gjelder å hjelpe bedrifter i den tidlige etableringsfasen med faktisk å bli levedyktige. Et annet poeng er at LKP nylig har ansatt en ny inkubatorleder som kommer fra tilsvarende stilling i Hedmark kunnskapspark. Han har en bakgrunn som utfyller resten av staben i LKP, ved at han har kompetanse og erfaring med å jobbe med IKT-bedrifter. IKT er et viktig satsingsområde for kommunen i den gjeldende kommunale næringsstrategien, og denne satsingen forsterkes i den regionale næringsstrategien som er til politisk behandling i disse dager. I motsetning til ved forrige behandling av inkubatorstøtte i formannskapet, vurderes det nå ikke som hensiktsmessig å øremerke midlene til noe konkret. Hensikten i forrige runde var særskilt å stimulere arbeidet med strukturerte prosesser for idefangst. Det er nå ikke særskilte områder det er spesielt strategisk viktig å stimulere, men det er viktig at inkubatoren og dens leder får stabile rammer for å gjøre sitt arbeid. Før behandling av denne saken gjenstår 1 mill. kroner av formannskapets reserve for Konklusjon: Rådmannen mener at Lillehammer bør bidra i finansieringen av inkubatoren i resten av programperioden med kroner årlig. For 2014 foreslår rådmannen at finansieringen hentes fra formannskapets reserve for Rådmannen mener videre at det bør uttrykkes en intensjon om videre støtte i 2015 og 2016, men at en støtte i disse årene selvfølgelig må komme gjennom egne vedtak, enten det er i budsjett eller som enkeltstående behandlinger. Side 3

4 Sak 75/14 Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til V E D T A K: 1. Lillehammer kommune støtter inkubatoren i Lillehammer kunnskapspark med kroner i Tilskuddet belastes formannskapets reserve for Lillehammer kommune har en intensjon om å gi videre støtte til inkubatoren i 2015 og Lillehammer, 25.august 2014 Christian Fotland Rådmann Tord Buer Olsen Assisterende rådmann Side 4

5 Sak 76/14 Sak 76/14 LILLEHAMMER LEGACY CONFERENCE - SAMARBEIDSAVTALE Saksbehandler: Eirik Haagensen Arkiv: 074 C21 14/ Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 76/14 Formannskapet Vedlegg: Utkast til samarbeidsavtale Sammendrag: Rådmannen konkluderer i dette saksfremlegget at Lillehammer kommune bør gå inn som samarbeidspartner i arbeidet med Lillehammer Legacy Conference, sammen med HiL, NIF og OFK. Det foreslås at det signeres en samarbeidsavtale som innebærer en konferansestøtte på kroner og en underskuddsgaranti på kroner. Bakgrunn: Etter initiativ fra Høgskolen i Lillehammer ble det i desember etablert en konferansekomité for å planlegge en årlig Legacy-konferanse i regionen. NIF, NIH, Nansens Fredssenter, Oppland fylkeskommune, Lillehammer kommune, Gausdal vgs (Caubertin skolenettverk), Lillehammer Legacy Center, LYOGOC og HiL er representert i komiteen pr i dag. Utgangspunktet for å etablere en slik konferanse er å legge et grunnlag for et bredt samarbeid om en satsing mot et fremtidig Legacy Center, der både regionale og nasjonale aktører deltar. Konferansene vil bygge opp om temaer som ses i sammenheng med et fremtidig Legacy Center i Lillehammer. Konferansene vil ha et internasjonalt nedslagsfelt og den første konferansen skal avholdes på ettårsdagen før Ungdoms OL, ( februar). Målsettingen for konferansene skal være å se på sammenhengen mellom idrett, læring/kunnskap og de olympiske verdier. Hvordan kan dette utvikles i en setting som er preget av de olympiske verdier, fornyelse og operasjonalisering av disse, og verdier som ligger til grunn for YOG. Lillehammer kommune har vært en aktiv pådriver og støttespiller for opprettelsen av et Legacy Center. Legacy Center står omtalt i søknaden om å arrangere ungdoms-ol, og omtales der som: a central legacy component will be the imprint these games may have on the continuous development of winter sports of the Future. ( ) to create a tangible and sustainable legacy in the form of a Centre for Olympic Youth Sports in Lillehammer, ( ). En legacy konferanse vil knyttes tett til et legacy center, og prosjektlederen som jobber med legacy center er tilknyttet arbeidet med konferansen. Senere år kan det bli aktuelt med en mer formell tilknytning mellom Legacy Center og konferansen. Det foreslås at Oppland fylkeskommune, Lillehammer kommune, NIF og Høgskolen i Lillehammer står som arrangører og eiere av konferansen. Styringsgruppen utgjøres av en representant for hver av eierinstitusjonene. De øvrige deltakerne står som samarbeidspartnere. Side 5

6 Sak 76/14 I utgangspunktet legges det opp til konferanser i 2015 (ett år igjen) og 2016 (før ungdoms- OL). Deretter er målet at det skal arrangeres en konferanse hvert andre år. Styringsgruppen har ansvar for planlegging og utvikling av konferansenm og setter ned underkomiteer etter behov. I dag er det nedsatt en program- og en finanskomité. Senter for livslang læring ved HiL står som teknisk arrangør av konferansen i For å regulere arbeidet med konferansen foreslås det at en samarbeidsavtale etableres. De vesentligste elementene i avtalen (som er vedlagt i sin helhet): Varighet: 2 år. Det legges inn en intensjon om et ønske om et mer langsiktig samarbeid. Risiko: Det legges inn et beløp i underskuddsgaranti som er likt for alle parter Konferansestøtte: Det legges inn et beløp i konferansestøtte for hver enkelt institusjon. I avtalen er konferansestøtten satt til kroner og underskuddsgarantien til kroner. Lillehammer Legacy Conference vil også søke arrangementsstøtte fra Regionrådet. Fakta: Ungdoms-OL arrangeres februar ungdommer i alderen år fra 70 nasjoner samles for å konkurrere i 70 medaljeøvelser. Legacy-komponenten, det å ta vare på noe etter lekene, er viktig både for IOC, organisasjonskomiteen, NIF og Lillehammer kommune. Vurdering: Lillehammer kommune har tatt en aktiv rolle i etableringen av et Lillehammer Legacy Center, og har vært sentrale i at det i dag er en prosjektleder som jobber med opprettelsen av senteret. Målsetningen for senteret er at det skal være et internasjonalt kompetansesenter for vinteridrettet, med særlig fokus på ungdom. Det ble tidlig identifisert at en konferanse som bygger på verdier og momenter fra ungdoms- OL vil være en viktig brikke i oppbyggingen av et kompetansesenter. Det vil bidra til markedsføring, synlighet og det vil være en arena for å samle og utvikle kompetanse. Senter for livslang læring ved HiL tok, sammen med ressurpersoner fra ungdoms-ol og Nansen Fredssenter, initiativet til en gruppe som siden har jobbet opp mot den første konferansen i februar Gruppen har nå bred sammensetning, og mye kompetanse og erfaring relevant for konferansens overordnede tema. Det er positivt at mange aktører har funnet sammen om å utvikle og arrangere en slik konferanse. En slik bred forankring legger grunnlaget for en konferanse som kan drives over mange år. En vellykket konferanse vil bidra til å styrke merkevaren Lillehammer nasjonalt og internasjonalt, det vil gi byens hoteller og restauranter inntekter fra konferansegjester og det vil legge en grunnmur for opparbeidelsen av et Legacy Center. Side 6

7 Sak 76/14 Pr gjenstår det 1 million kroner av formannskapets reserve for Konklusjon: Rådmannen mener en slik konferanse er strategisk svært riktig for Lillehammerregionen, og mener Lillehammer kommune bør gå inn som samarbeidspartner for konferansen. Dette inkluderer detakelse i styringsgrppe/konferansekomite, konferansestøtte og underskuddsgaranti. Det forutsettes også at andre aktører bidrar med økonomisk støtte og at Lillehammer Legacy Conference vil søke arrangementsstøtte fra Regionrådet. Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til I N N S T I L L I N G / V E D T A K : 1. Rådmannen gis fullmakt til å inngå en samarbeidsavtale som lagt ved saksfremlegget. 2. Lillehammer kommune gir kroner i konferansestøtte til konferansen i 2015, og uttrykker en intensjon om tilsvarende støtte til en konferanse i Konferansestøtte dekkes av formannskapets reserve i Lillehammer kommune gir i henhold til avtalen en underskuddsgaranti på kroner. 5. Dersom underskuddsgarantien blir utløst, dekkes dette av Lillehammer kommunes næringsfond. Lillehammer, 31.juli 2014 Christian Fotland Rådmann Tord Buer Olsen Assisterende rådmann Side 7

8 Sak 77/14 Sak 77/14 INVITASJON / TILSKUDD - OPPRETTELSE AV BYANTIKVARSTILLING Saksbehandler: Bjørn Kr. Sveen Arkiv: 233 C50 14/ Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 77/14 Formannskapet Vedlegg: 1. Brev datert fra Riksantikvaren/Direktoratet for kulturminneforvaltning. 2. Søknad datert fra Lillehammer kommune v/rådmannen. 3. Epost datert fra Riksantikvaren/Direktoratet for kulturminneforvaltning. Sammendrag: Riksantikvaren/Direktoratet for kulturminneforvaltning inviterer landets bykommuner til å opprette byantikvarstilling. Det inviteres til å søke om tilskudd på inntil kr pr år i to år. Lillehammer kommune v/rådmannen har søkt med forbehold om politisk behandling og godkjenning. Rådmannen foreslår at søknaden trekkes på bakgrunn av Lillehammer kommunes økonomiske utfordringer. Bakgrunn/Fakta: Invitasjon: I brev datert inviterer Riksantikvaren/Direktoratet for kulturminneforvaltning landets bykommuner til å opprette byantikvarstilling. Bakgrunnen er bl.a. at bare seks kommuner har en slik stilling i dag, at en slik stilling vil ha en viktig rolle i å ivareta kommunens kulturminneinteresser og at mange kommuner mangler kompetanse og gode planer/oversikter over egne kulturminneverdier. Bykommunene inviteres til å søke om tilskudd på inntil kr pr år i to år. I tillegg tilbys faglig støtte og drifting av nettverk. Det er planlagt midler til ti stillinger. Søknadsfrist var Det kunne sendes søknad med forbehold om politisk behandling etterpå. Brevet er vedlagt, vedlegg 1. Riksantikvaren/Direktoratet for kulturminneforvaltning arrangerte en søkerkonferanse hvor Lillehammer kommune var representert. Landets byantikvarer deltok og la fram sine erfaringer om organisering, internt samarbeide, resultat mm. Det er mange gode erfaringer. Søknad: Etter henvendelse herfra ble søknadsfristen utsatt til I brev datert søkte Lillehammer kommune v/rådmannen om tilskudd til å opprette stilling som Byantikvar. Dette med forbehold om endelig politisk behandling og godkjenning. Søknaden er vedlagt, vedlegg 2. Side 8

9 Sak 77/14 Svar fra Riksantikvaren/Direktoratet for kulturminneforvaltning: Det opplyses i epost at Riksantikvaren/Direktoratet for kulturminneforvaltning foreløpig har prioritert 8 kommuner av 15 søkere. Lillehammer er ikke blant disse. De vil etter ferien ta initiativ til dialog med noen av kommunene som ikke er prioritert. Dette for å velge ut de 2 siste som får tilbud. Eposten er vedlagt, vedlegg 3. Riksantikvaren/Direktoratet for kulturminneforvaltning sier at politisk behandling og godkjenning vil være viktig, aller helst før denne dialogen og i løpet av august Vurdering: Alternativer: Det finnes flere alternative løsninger: 1. En fast, full stilling, Deling internt i Lillehammer, byantikvar og saksbehandler på plan og miljø. 2. En full, fast stilling. Deling eksternt, med Hamar og/eller Gjøvik. 3. Engasjement i Lillehammer, så langt midlene rekker. Administrasjonen har vært i kontakt med Hamar kommune, Gjøvik kommune og Riksantikvaren/Direktoratet for kulturminneforvaltning. Hamar har søkt, med utgangspunkt i et engasjement så lenge midlene rekker, ikke fast stilling. Gjøvik kommune har vurdert tilbudet og besluttet at de ikke søker. Begge er imidlertid åpne for andre løsninger og hvis Lillehammer kommune inviterer til et samarbeid om/deling av en slik stilling vil det bli vurdert. Riksantikvaren/Direktoratet for kulturminneforvaltning sier at alt 1, intern deling er et godt alternativ, at dette er en kommunal stilling som kommunen sjøl definerer innholdet i. Byantikvarstillingen skal ivareta kulturminneinteressene, men denne jobben er svært ofte en del av plan- og byggesaksbehandlingen som drives i dag. En arkitekt kan gjøre jobben som byantikvar, inklusive veiledning i byggesaker og saksbehandling av planer ut fra alle hensyn. Alt 2, deling med andre kommuner er mulig. Det er også mulig med alt 3, et engasjement, men intensjonen er varig kapasitet og kompetanse. Begrunnelse for søknaden: I Lillehammer kommune er det en hel rekke kulturminner. I «Reguleringsplanen for Lillehammer sentrum» er det innenfor spesialområder regulert noen få fredede bygninger, en rekke bevaringsverdige bygninger og områdevern. I «Byplanen for Lillehammer, Kommunedelplan for det sentrale byområdet» (som er et mye større område) er det innenfor bygningsvern fredede bygninger, bevaringsverdige bygninger regulert til spesialområde og bevaringsverdige bygninger som ikke er regulert. Innenfor områdevern er det fredet område og bevaringsverdig bygningsmiljø regulert til spesialområde. Planene inneholder kategoriene nasjonal verneverdi, regional verneverdi og lokal verneverdi. I «Kommuneplanens arealdel» er det hensynssoner for bevaringsverdige kulturminner og kulturmiljø. Det er i svært mange saker en avveining mellom vern og utbygging/fortetting. Disse hensynene settes ofte opp i mot hverandre. Det skjer i sentrum og når det gjelder Side 9

10 Sak 77/14 bevaringsverdige bygninger litt utenfor sentrum. Kommunen har et overordnet mål om fortetting før utvikling av helt nye byggeområder. I sentrum gjelder det mest tilpassing av ny bebyggelse. I de ytre områdene er utfordringen også ofte søknader om riving, hvor kommunedelplanens hjemmel er mangelfull. Lillehammer kommune har noe kompetanse på området og har et svært godt samarbeid med Fylkeskonservatoren i Oppland. Det er imidlertid ønskelig å styrke egen kompetanse og kapasitet. Dette gjelder både i løpende plan- og byggesaker og i kommende revisjoner av overordnede planer som kommuneplanens arealdel. Det er ønskelig at dette skal bli en 100 % fast arkitektstilling. Videre bør stillingen kombineres med planlegging og saksbehandling i plansaker, i tillegg til rådgivning innad og utad i byggesaker. Organisatorisk ønskes stillingen knyttet til Sektor for By- og Samfunnsutvikling, i tjenesteområdet Plan og miljø. Nærmeste overordnede vil være byplansjef. Det er svært viktig å kombinere eller samordne bla. hensynet til byutvikling, fortetting og forvaltningen av våre kulturminner. Med en slik stilling vil Lillehammer kommune kunne ivareta denne samordningen enda bedre. Plan og Miljø/Byggesak har for tida ikke arkitekt, en kompetanse det er stort behov for, men en utfordring å få tak i. Rådmannen mener at den beskrevne kombinasjonen vil gjøre stillingen attraktiv for arkitekter. Oppland fylkeskommune driver i dag en bygningsvernrådgivertjeneste. Det er etablert en prøveordning med samarbeid med Maihaugen. Dette er rådgivning i enkeltsaker direkte overfor prosjekterende og eiere av vernede eiendommer. Ordningen har fungert meget bra. Midlene er imidlertid begrensede. En byantikvarstilling vil kunne koples til en slik rådgivertjeneste. Stillingshjemmel/finansiering: Det er i dag en stillingshjemmel for arkitekt i tjenesteområdet Plan og Miljø. Arbeidsområdet er arealplanlegging, saksbehandling og veiledning i byggesaker. Stillingen er tidligere utlyst, men ikke besatt. Stillingen skal vurderes på nytt i forbindelse med budsjettet for Økonomi: I all hovedsak er rådmannen av den oppfatning at en byantikvar vil være et positivt bidrag for kommunen, både med tanke på bygningsvern, rådgivning, rekruttering og videre utvikling og nytenking. Imidlertid ser ikke rådmannen at det er økonomisk grunnlag verken nå eller videre inn i 2015 for å finansiere en slik stilling. Det ligger følgelig bare en økonomisk vurdering til grunn for rådmannens innstilling. Konklusjon: En byantikvarstilling vil føre til at samordningen av bl.a. hensynet til byutvikling, fortetting og forvaltningen av våre kulturminner blir enda bedre, være delfinansiert, Side 10

11 Sak 77/14 bety at det er lettere å rekruttere nødvendig kompetanse. På grunn av Lillehammer kommunes økonomiske utfordringer finner imidlertid rådmannen ikke dekning for en slik stilling fra og med budsjettåret Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til V E D T A K : 1. Søknad datert om opprettelse av byantikvarstilling og tilskudd fra Riksantikvaren/Direktoratet for kulturminneforvaltning trekkes med bakgrunn i Lillehammer kommunes økonomiske utfordringer. Lillehammer Christian Fotland Rådmann Lars Rudi Kommunalsjef Side 11

12 Sak 78/14 Sak 78/14 SØKNAD OM TILLATELSE TIL MOTORFERDSEL I UTMARK - TRANSPORT MELLOM BILVEG OG HYTTE - MESNASAGA 2013/2014 Saksbehandler: Mikkel Andreas Jørnsøn Kvasnes Arkiv: K01 13/ Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 78/14 Formannskapet Vedlegg: Kart over trasé Sammendrag: Rådmannen foreslår å innvilge søknad om å benytte traktor til å frakte et toaletthus og grus til grunnarbeid langs eksisterende kjørespor/traktorveg fra parkering ved Mesnasagvegen til hytte ved gnr/bnr 67/339 ved bredden av Nord-Mesna. Bakgrunn: Liv Brubakken søker om tillatelse til bruk av traktor for frakt av et ferdig montert toaletthus og grus til grunnarbeider til hytte ved Nord-Mesna (jf. vedlagt kart). Det søkes om transport langs eksisterende traktorveg frem til hytta. Søker ønsker 2 turer med traktor i perioden Vurdering: Motorferdselforskriften Formålet med transporten det søkes om er ikke nevnt som et formål med direkte hjemmel i lov eller forskrift jf., motorferdsellovens 4 og motorferdselforskriftens 2. Søknader om bruk av traktor på barmark i utmark må derfor vurderes etter motorferdselforskriftens 6. 6 lyder som følger: I unntakstilfelle kan kommunestyret - eller et annet folkevalgt organ som kommunestyret bestemmer - etter skriftlig søknad gi tillatelse til kjøring utover 2-5, dersom søkeren påviser et særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring, og som ikke kan dekkes på annen måte. Før eventuell tillatelse gis, skal transportbehovet vurderes mot mulige skader og ulemper i forhold til et mål om å redusere motorferdselen til et minimum. Myndigheten kan ikke delegeres til offentlig tjenestemann. Rundskriv T-1/96 sier at det skal stilles strenge krav til «særlige behov» og at kommunen skal være særlig restriktiv for tillatelser til barmarkskjøring. T-1/96 sier videre om lovens vilkår: «Bestemmelsen er streng. Følgende betingelser må være oppfylt for at tillatelse skal kunne gis: søkeren må påvise et særlig behov, Side 12

13 Sak 78/14 behovet må ikke knytte seg til turkjøring, behovet må ikke kunne dekkes på annen måte, og behovet må vurderes opp mot mulige skader og ulemper ut fra målet om å redusere motorferdselen til et minimum.» Rådmannen mener det bør legges vekt på at transporten gjelder behov for utskifting av eksisterende toaletthus. I dette tilfellet foreligger ikke byggesøknad, da toaletthuset er oppgitt å ha grunnflatemålene 1,8 x 1,5 meter, og dermed er untatt byggesaksbehandling. I Kommuneplanens arealdel er området vist som et LNF-område, og tiltaket er i samsvar med dette arealformålet Motorisert ferdsel i samsvar med byggetillatelse er på snødekt mark ansett som et akseptert nytteformål etter motorferdsellovverket (jf. forskriftens 3 første ledd bokstav d). Selv om det her ikke foreligger byggesøknad, er formålet tilsvarende, og søker kan derfor vise til et særlig behov. Transporten skal imidlertid foregå på barmark. Av søknaden kan heller ikke rådmannen se at behovet kan knyttes til turkjøring. Selv om bruk av traktor langs allerede opparbeidet kjørespor (jf. vedlagt kart) ikke vil gi vesentlige skader på vegetasjonen ut over det som allerede eksisterer, mener rådmannen at søker bør tilstrebe å begrense motorferdselen til et minimum. Naturmangfoldloven I saker som berører natur skal de miljørettslige prinsippene i naturmangfoldlovens 8-12 legges til grunn før et vedtak fattes, og vurderingen og vektleggingen skal fremgå av vedtaket. En utsjekk i naturbasen til Miljødirektoratet og Artsdatabankens artskart viser at transporten ikke kommer i berøring med kjente lokaliteter for arter eller naturtyper. Området har flere fritidsboliger og bærer for øvrig preg av en del hogstpåvirkning, herunder hogstflater og yngre skog, og eksisterende kjørespor bærer for øvrig preg av tidligere kjøring i forbindelse med hogst. Potensialet for spesielt verdifulle naturtyper eller artsforekomster er derfor begrenset. Eventuell påvirkning på vilt vil være av kortvarig omfang. Kunnskapsgrunnlaget jf. Naturmangfoldloven vurderes som tilstrekkelig. Med bakgrunn i dette vurderes det at transporten ikke vil medføre vesentlig skade på vegetasjon eller vilt. Skulle det imidlertid oppstå skjemmende skader på vegetasjon mener rådmannen at søker må besørge restaurering av dette jf. naturmangfoldlovens 11 om miljøforringelse. Konklusjon: Med bakgrunn i det overstående mener rådmannen at søker kan få tillatelse til inntil 2 turer med traktor langs eksisterende kjørespor mellom Mesnasaga og gnr/bnr 67/339 ved bredden av Nord-Mesna, jf. vedlagt kart. Søknaden er også vurdert opp mot prinsippene i naturmangfoldlovens Transporten kommer ikke i vesentlig konflikt med naturmiljøet, men søker må besørge restaurering dersom kjøreskader som følge av transporten skulle oppstå. Side 13

14 Sak 78/14 Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til V E D T A K : 1. Lillehammer kommune gir Liv Brubakken tillatelse til bruk av traktor for transport av byggematerialer i forbindelse med utskifting av eksisterende toaletthus langs eksisterende traktorveg/kjørespor på strekningen parkeringsplass ved Mesnasagvegen til gnr/bnr 67/339 ved bredden av Nord-Mesna. 2. Motorferdsel i utmark kan påvirke natur og søknaden er derfor vurdert opp mot naturmangfoldlovens 8 12, jf. prinsippet for offentlig beslutningstaking 7. Ut fra en samlet vurdering mener rådmannen at tiltaket ikke kommer i vesentlig konflikt med naturmiljøet. 3. Tillatelsen gjelder for inntil 2 turer. Det delegeres til rådmannen å fastsette tidsperioden for tillatelsen, begrenset til inntil tre uker. 4. Tillatelsen gis på følgende vilkår: Ferdselen skal følge trasé som på vedlagt kart og begrenses til det som er nødvendig for gjennomføring av tiltaket. Det skal tas hensyn til annen ferdsel, friluftsliv og naturmiljøet. Dersom terrengskader oppstår må søker melde fra til kommunen. Deretter er søker selv ansvarlig for så å rette opp skadene. Søker er selv ansvarlig for å innhente grunneiers tillatelse. Denne tillatelsen skal følge med under kjøring og vises uoppfordret til oppsyn og andre for å unngå misforståelser. Det skal føres kjørebok før hver tur som leveres kommunen innen Hjemmelen for vedtaket er forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag 6, samt Lillehammer kommunes delegasjonsreglement vedtatt av kommunestyret Lillehammer, 22. august 2014 Christian Fotland Rådmann Lars Rudi Kommunalsjef Side 14