ASA 4313 ( ) Norsk Fysioterapeutforbunds krav 1

Transkript

1 Medlem av Unio Member of World Confederation For Physical Therapy (WCPT) Kommunesektorens Organisasjon Haakon VIIs gt. 9, 0161 Oslo ASA 4313 ( ) Norsk Fysioterapeutforbunds krav 1 1 Innledning Gjeldende ASA 4313 har blitt sagt opp til revisjon. NFFs krav vil bli presentert i dette skriv, med våre forslag til ny avtaletekst inntatt som vedlegg til skrivet. Gjeldende avtale har fungert i to år. Det har vært et godt rammeverk om avtalefysioterapeuters forhold til kommunen og til hverandre. Muligheten til å inngå selskapsavtaler har blitt utfaset, for å verne om den individuelle hjemmelshavers mulighet til å styre sin avtalepraksis. De gjenværende har fått et ord med i laget ved tildeling av driftstilskudd. Ny nemndleder for overdragelse av praksis har blitt oppnevnt og nye retningslinjer er utarbeidet i fellesskap. Det har også kommet endringer i lov og forskrift. Det er åpnet for direkte tilgang til fysioterapeut uten henvisning fra lege. Ny forskrift om funksjons- og kvalitetskrav har også klargjort og oppsummert hvilke rettigheter partene har. Forskriften erstatter likevel ikke ASA 4313 og etter NFFs vurdering vil det meste av innholdet i ASA 4313 fremdeles være relevant og gjeldende. Som bakgrunn for årets krav har NFF foretatt en spørreundersøkelse blant våre medlemmer, hvorav over 600 avtalefysioterapeuter har respondert uttrykkelig. 1.1 Overordnet blikk på tjenesten Fysioterapeuter med driftsavtale og ansatte fysioterapeuter utgjør en essensiell del av kommunehelsetjenesten, og står sammen som en viktig premissleverandør av tjenester til Postboks 2704 St. Hanshaugen 0131 Oslo Besøksadresse: Stensberggaten 27 Tel.: Fax: E-post: nff@fysio.no Org. nr.: BNK.:

2 innbyggerne. Særlig innen rehabilitering og habilitering er det viktig at det gis behandling som sikrer rask tilbakekomst til daglig livet og arbeid. Når samhandlingsreformen legger opp til at flere pasienter skal diagnostiseres og få behandling i kommunehelsetjenesten, samtidig som rehabiliteringen skal styrkes, må fysioterapitjenesten ha rammebetingelser som fremmer kvalitet og effektivitet. Det er viktig for NFF å legge til rette for god samhandling. Dette har blitt ytterligere aktualisert etter at direkte tilgang ble innført. Det er av stor betydning at selvstendig næringsdrivende gis muligheter til å delta i samhandling med annet personell rundt pasienten. Etter forrige forhandlinger vedrørende ASA4313 har Helse- og omsorgsdepartementet vedtatt forskrift om funksjons og kvalitetskrav for fysioterapeuter med kommunal driftsavtale. Denne forskriften skal blant annet sikre nærmere samarbeid mellom alle fysioterapeutene i kommunen og andre helseaktører. 1.2 Hvordan er situasjonen for avtalefysioterapeutene i dag NFFs egen spørreundersøkelser bekrefter den kjente utfordringen med at fysioterapeuter arbeider langt utover driftsavtalene sine. Hele 72,5 % arbeider utover 36 timer. Dette samsvarer med IKU Som Helse og omsorgsdepartementet uttalte, 1 «så er det i dag en svakere årsverksutvikling for fysioterapi enn ønskelig for å ivareta befolkningsvekst og demografiske endringer». NFF stiller seg undrende til at KS på vegne av kommune-norge ikke har vært villig til å ta grep for å oppjustere deltidsavtaler. KS er, som NFF, godt orientert om at det fra kommunenes side tilbys mye fysioterapi som ikke kompenseres inntektsmessig. I mange tilfeller betales det for eksempelvis 20 % driftsavtale og kommunens innbyggere får tjenester tilsvarende full stilling. Det er mange kommuner som spekulerer i dette, gitt stram kommune økonomi. Verken KS, NFF eller myndighetene er tjent med en slik nedprioritering av den offentlige helsetjenesten. NFF erfarer videre at vikarer blir presset til å akseptere urimelige leiekontrakter og krever derfor en profittbegrensning i vikarens leiekontrakter. For å sikre en god fysioterapitjeneste i kommunene, må kommunene benytte kontaktpersoner. NFF har derfor også et krav om honorering av kontaktpersoner utover deltakelse i samarbeidsutvalget. Ofte viser kommunene manglende kunnskaper om ASA 4313 sine regler vedrørende tildeling og overdragelse. NFF foreslår derfor visse presiseringer som gir veiledning til aktørene. 1 Helse og omsorgsdepartementets høringsnotat om endring av vilkår i forskrift om fastlønnstilskudd til delvis dekning av kommunens utgifter til fysioterapi 2

3 Vi ser også et behov for økt forutsigbarhet for instituttene og foreslår derfor presiseringer i reglene om flytting av praksis. 2 Krav fra NFF 2.1 Oppjustering av driftstilskudd (punkt 1.3) NFF vil i årets oppgjør ha som hovedkrav at kommunene forpliktes til å oppjustere alle deltidsavtaler til «reelt praksisomfang». I følge Kostra var det i avtalehjemler i landet, hvorav 1563 var på deltid. I følge NFFs undersøkelse er det bare om lag 10 % med delttidsavtale som arbeider mindre enn 36 timer pr. uke. Langt de fleste arbeider altså tilnærmet full tid til tross for at tilskuddet er basert på deltid. Kommunene får med andre ord fysioterapeuttjenester langt utover det driftsavtalene tilsier. NFF ser at flere kommuner som har oppjustert sine driftstilskudd de siste årene både gjennom friske midler og ved internutlysning. Samtid er det et stort antall kommuner som ikke har tatt slike grep. Dessverre opplever våre medlemmer at avtaler lyses ut eksternt til tross for at kompetansen allerede finnes i kommunen blant fysioterapeutene med deltidsavtaler. Dette mener vi strider med intensjon i ASA 4313 og forskriften om at deltidsavtaler kun skal brukes når tjenestebehovet tilsier det. Spesielt urimelig er de få tilfellene hvor fysioterapeuter med driftsavtale under 50 % avtale ikke får oppjustering mens nye avtaler lyses ut til minst 50 %. I følge Kostra er det kun 157 hjemler som er registrert som %. Det bør fortsatt være mulig å kombinere små driftstilskuddsstillinger med undervisning eller forskning, slik det tas høyde for i pkt. 13. Men de som ellers krever økning av små tilskudd bør nå få rett på oppjustering. Oppjustering til fullt eller reelt praksisomfang vil gi «deltids-fysioterapeutene» tilgang på det rammeverket som ellers gjelder for alle avtalefysioterapeuter. Ved full drift i et mindre tilskudd, vil man ikke ha rett på vikar ved deltidspermisjon ved sykdom, svangerskap, videreutdanning el. når man beholder arbeidstid tilsvarende tilskuddet. Noen velger da å ta ut full sykemelding/permisjon i stedet, av hensyn til at driftsutgiftene dekkes inn, hvilket er uheldig både for den enkelte og helsetjenesten. I tillegg har eldre fysioterapeuter med deltidsavtale ikke muligheter for nedtrappingsordning iht. punkt 9, ettersom det er krav om minst 80 % avtale for å inngå slik ordning. Utgiftene den enkelte har til husleie og drift av institutt er gjerne like store om man har fullt eller delvis tilskudd, hvilket innebærer et rent økonomisk tap om man trapper ned for egen regning. I tillegg kommer stadig nye krav som gir økte kostnader for den enkelte hjemmelshaver, bl.a. knyttet til universell utforming og helsenett. Deltidstilskudd står ikke i stil til dagens utgifter ved et moderne institutt. 3

4 Oppjustering fører også til en avtalehelsetjeneste som er enklere å administrere for kommunen. Deltidsavtaler fører i dag til konflikter rundt lokalisering, innløsning og sammenslåing ved overgang av avtale. Fulle tilskudd gir stabilitet og mindre konfliktfylte forhold, både på instituttene og ovenfor kommunen. Kommunene oppfyller sin lovpålagte plikt til å yte fysioterapitjenester på bekostning av fysioterapeuter, som bare delvis får tilskudd for den behandlingstiden de leverer. Det er en historikk her hvor mange fysioterapeuter selv har søkt om oppsplitting av tilskudd, men kommunen har som forvaltningsmyndighet ansvaret for den situasjon de har lagt til rette for og tjent mye på i mange år. Den senere tid har det videre vært en politisk vilje til å arbeide mot ufrivillig deltid for arbeidstakere, hvilket blant annet har medført rett for den deltidsansatte til å få den stillingsprosenten de faktisk jobber. Dette er nå hjemlet i arbeidsmiljøloven 14-4a om rett til faktisk arbeidstid for deltidsansatte, som er ganske parallell til det forslaget som her fremmes. NFF krever følgende endring inntatt i ASA 4313 pkt. 1.3, nytt tredje ledd: «Alle fysioterapeuter med driftsavtale på deltid som kan dokumentere at de i løpet av siste år har praktisert i vesentlig større omfang enn avtalen tilsier, kan kreve oppjustering til reelt praksisomfang, oppad begrenset til 100 % driftsavtale.» 2.2 Aldersgrensen (punkt 21 og 9) I henhold til ASA 4313 punkt 21 opphører driftsavtalen uten oppsigelse når fysioterapeuten fyller 70 år. Det er mulig å søke «i særlige tilfeller» om å holde på inntil 80 år, men dette er altså opp til kommunen. Unntaksgrensen her ble hevet fra 75 til 80 år ved forrige forhandlingsrunde. Arbeidsmiljølovens øvre alminnelige aldersgrense ble 2015 hevet fra 70 til 72 år. Avtalen for legespesialister innebærer at aldersgrensen er 72 år. Helsetilstanden bedres og levealderen til folk flest øker. Hensynet både til de som ønsker å jobbe lengre, og til at samfunnet trenger de eldre yrkesaktive sin arbeidskraft, taler med tyngde for at også aldersgrensen for avtalefysioterapeuter bør heves. Det vil fremdeles være mulig for den enkelte å gi seg tidligere. NFF krever følgende endring i ASA 4313 pkt. 21 og pkt. 9: «70» erstattes av «72». 2.3 Henvisning til kvalifikasjonsprinsippet ved tildelingssaker (punkt 6.2) 4

5 Ved tildeling av driftstilskudd skal den faglig best skikkede tildeles tilskuddet og det skal legges vekt på saklige kriterier som faglig kompetanse og erfaring, samarbeidsevner, evne til å drive privat praksis mv. En rekke klagesaker og uttalelser fra Sivilombudsmannen viser at mange kommuner har for dårlig kjennskap til regelverket om tildeling av driftstilskudd. En presisering som kan gi kommunen og søkere noe veiledning om hva som gjelder, vil være en henvisning til det «ulovfestede kvalifikasjonsprinsippet», som offentlige myndigheter må forholde seg til ved ansettelser og tildelinger. En henvisning til kvalifikasjonsprinsippet vil kunne gi kommunen en pekepinn på å sikre at prosessen føres i henhold til kvalifikasjonsprinsippets innhold. Det er ikke tilsiktet noen realitetsendring med dette forslaget, men kun en presisering for veiledningens skyld. NFF krever at ASA 4313 punkt 6.2 andre ledd første setning endres slik: «Kommunen skal tildele avtalehjemmelen til den søkeren som etter kommunens samlede vurdering er best faglig skikket i henhold til det ulovfestede kvalifikasjonsprinsippet.» 2.4 Gjenværendes uttalerett i forbindelse med opptrappingstilskudd (punkt 6.2) I dagens avtale har de «gjenværende» i «gruppepraksis» rett til å uttale seg i tildelingssaker. Dette har normalt blitt forstått slik at fratredende fysioterapeut i solopraksis ikke er omfattet av denne retten, selv ved nedtrappingsordning med gradvis overgang til påtroppende. Av hensyn til personlig og økonomisk samarbeid over de fem årene nedtrappingsperioden kan vare, bør nedtrappende fysioterapeut ha uttalerett i forbindelse med tildeling av opptrappingstilskudd. Fratroppendes/nedtrappende fysioterapeut sin uttalelse bør da tillegges «vekt», på linje med gjenværende fysioterapeuters uttalelse. Det kan være forhold knyttet til fordeling av pasienter, arbeidstider, økonomi, selskap mv. som fordrer et godt samarbeidsklima. Det er derfor rimelig at nedtrappende har et ord med i laget her. Det er selvsagt kommunen som avgjør tildelingen uansett. NFF krever at ASA 4313 punkt 6.2 fjerde ledd tilføyes følgende setning etter første punktum: «Ved nedtrappingsavtale i solopraksis regnes fratroppende fysioterapeut som gjenværende.» 2.5 Beregning av vederlag for opparbeidet praksis ved deltidsavtale (punkt 7): Det er behov for presiseringer i avtaleverket som gjør situasjonen for partene noe mer forutberegnelig ved overdragelse av praksis. Det følger av flere saker fra tvisteløsningsnemnden at ved overdragelse av praksis knyttet til deltidshjemmel, bør 5

6 inntektsgrunnlaget fra refusjoner og egenandeler også justeres i henhold til hjemmelsstørrelsen. Poenget er at påtroppende ikke skal være forpliktet til å betale for en større praksis enn det hen er forpliktet til å jobbe i. Det kan være en fordel om en slik presisering nedfelles i avtaleteksten. NFF krever at følgende setning tilføyes etter siste punktum i ASA 4313 punkt 7.1 femte ledd: «Ved overdragelse av praksis knyttet til driftsavtale på deltid inngår ikke inntekter fra arbeid utover driftsavtalens størrelse i beregningsgrunnlaget.» 2.6 Momenter ved beregning av vederlag for opparbeidet praksis NFF erfarer at det fremdeles er et høyt konfliktnivå rundt overdragelse av praksis med driftsavtale. NFF mener det er ønskelig å gjøre reglene om overdragelse av praksis enda tydeligere og enklere. Et bidrag til dette kan være å innta en liste over relevante momenter som kan legges vekt på i verdivurderingen. Det er ikke tilsiktet en endring fra gjeldende praksis og avtaleforståelse, men en bestemmelse som i større grad kan veilede partene til selv å komme frem til en løsning. NFF krever at ASA 4313 punkt 7.1 femte ledd får følgende tilføyelse: «Vederlaget beregnes ut i fra en helhetsvurdering av den aktuelle praksisen, hvor blant annet følgende momenter kan ha betydning: Veldreven og oppdatert praksis (kontinuitet, personell, ikt system) Type praksis (gruppe og eller solo) Lokalenes beliggenhet og tilgjengelighet for pasientene Lokalenes tilstand og fasiliteter Forventet pasienttilgang Overførbare leieavtaler og samarbeidsavtaler» 2.7 Profittforbud i vikarens leiekontrakt (punkt 16) NFF ønsker å bidra til ryddige og balanserte kontraktsforhold i bransjen. Det er i dag utgangspunktet avtalefrihet mellom hjemmelshaver og vikar når det gjelder økonomiske forhold, innenfor de rammer som loven setter. Dette er avtaleforhold som pr. i dag er kommunen uvedkommende. Ved vikarbruk forekommer det tilfeller hvor vikar betaler en uforholdsmessig høy leie til hjemmelshaver for tilgang til institutt. NFF ønsker å legge til rette for at driftstilskuddet 6

7 benyttes til driftsutgifter og investeringer i praksisen, fremfor å fungere som støtte til privat forbruk for hjemmelshaver i dennes fravær. Kommunene bør ikke ha noen interesse i å avvise en regulering som kanaliserer driftstilskuddet til den som faktisk utøver fysiopraksisen. Kommunen får ved dette ikke et økt ansvar for å følge opp vikaravtalene. NFF foreslår at vikaravtaler reguleres ved at leien i vikaravtaler maksimalt kan settes tilsvarende de dokumenterte driftsutgifter ved praksisen. Det er ikke til hinder for at hjemmelshaver, i tillegg til husleie, strøm og driftsutgifter, regner inn normal slitasje på lokale og utstyr, administrasjonstid mv. i driftsutgiftene for vikarperioden. Forutsetningen må være at beregningene som legges til grunn er spesifiserte, skriftlige og rimelige. NFF krever at ASA 4313 punkt 16 får følgende tilføyelse i nytt fjerde ledd: «Leien kan ikke avtales høyere enn summen av hjemmelshavers dokumenterte kostnader i forbindelse med praksisen i leieperioden, herunder husleie, strøm, lisenser, leie av utstyr, egen administrasjonstid mv.» 2.8 Kontaktpersonens vederlag (punkt 5) Kontaktpersoner for fysioterapeuter har en viktig oppgave for å bedre samarbeid og informasjonsflyt mellom kommune og fysioterapeut. Når kontaktpersonen deltar i samarbeidsutvalget, gis økonomisk kompensasjon for dette etter kommunens satser. Men det er også pålagt og hensiktsmessig for kommunen å ha med kontaktperson i tildelingssaker. Mange kontaktpersoner er med på hele tildelingsprosessen fra kunngjøring til tildeling av driftstilskudd og bidrar med å løfte frem faglige hensyn og kvalitetssikre kommunens prosess. Kontaktpersonens involvering reduserer risikoen for klagesaker og kommunalt erstatningsansvar. Også ved andre prosesser er kontaktpersonens involvering viktig. Vår spørreundersøkelse viser at 45 % av kontaktpersonene allerede får kompensasjon for arbeidsinnsats som kontaktperson utover deltakelse i samarbeidsutvalget, altså for eksempel ved intervju. Forslaget her begrenses til å gjelde godtgjøring ved «forberedelse og deltakelse i møter med kommunen», slik at kommunen har kontroll over hvilke utgifter som pådras. Det bør også bli fastsatt en takst som gjelder likt for alle. Godtgjørelsen bør minst svare til takst E50a og E50b i takstforskriften. Denne gjelder i dag for «Møtegodtgjørelse med reisetid når fysioterapeuten deltar i planlagt samarbeidsmøte med annet fagpersonell som ledd i et behandlings- eller rehabiliteringsopplegg for enkeltpasienter» (E50a), samt tillegg for påbegynt halvtime (E50b). NFF krever at ASA 4313 punkt 5.1 andre ledd får følgende tilføyelse: 7

8 «Kontaktperson godtgjøres tilsvarende takst E50a og E50b for forberedelse og deltakelse i møter med kommunen». 2.9 Kompensasjon ved avbestilling av kommunale møter (punkt 5) NFF har i de siste takstforhandlingene fremmet krav om å få dekket møteavlysning som skjer innen 24 timer før oppsatt møte. Helse- og omsorgsdepartementet avviser dette og sier det er et kommunalt ansvar. Dersom pasienten avbestiller en time innen 24 timer før avtalt tid, skal pasienten betale egenandel og refusjonsdel jf. merknad til takstforskriften under kapittel III, tredje ledd: «For bestilt time som ikke benyttes, dvs. at pasienten uteblir uten varsel eller avbestiller senere enn 24 timer før avtalt tid, kan pasienten avkreves inntil honorartakst for undersøkelse eller behandling. Forskrift om funksjons- og kvalitetskrav legger opp til et økt samarbeid mellom kommune og avtalefysioterapeuter. Det vil være urimelig at fysioterapeut som pålegges deltakelse, skal dekke tapt inntekt ved avlysing av møtet av kommunen senere enn 24 timer før møtets oppstart. Fysioterapeuten kan ikke kreve dette dekket av pasienten. I L- takstene får legene dekket tapt inntekt dersom møtet blir avlyst senere enn 24 timer før avtalt møtetidspunkt. Pasientreiser må også dekke godtgjørelse til helsepersonell dersom pasienten ikke leveres i rett tid. Avtalefysioterapeutene bør på lik linje få dekket tapt inntekt. Det er vanligvis ikke mulig for fysioterapeuten å sette opp ny pasient i denne tiden. I tillegg er det medgått tid til å forberede møtet. NFF krever at ASA 4313 punkt 4 får følgende nytt femte ledd: «Ved avlysning av møter fra kommunens side senere enn 24 timer før møtets planlagte oppstart, betaler kommunen møtegodtgjørelse tilsvarende takst E50a og E50b, som om møtet hadde funnet sted.» 2.10 Kriterier for flytting I dag «bør» kommunen innvilge søknad om flytting forutsatt at det ikke foreligger geografiske fordelingshensyn som taler i mot det, og forutsatt at kommunen tillater revisjon av driftsavtalen, jf. punkt 11 og punkt 22. Det er ikke krav om begrunnelse for en søknad om flytting, men det er krav om at den utflyttende part drøfter med de gjenværende. NFF vil bevare prinsippet om at hjemmelshaver skal ha mulighet til å søke om flytting, men foreslår at behovet for flytting bør begrunnes i saklige grunner. Det er behov for noe større forutsigbarhet for instituttene for at ikke hjemmelshavere flytter fra instituttet uten at det foreligger tungtveiende grunner for det. Eksempel på saklige grunner vil kunne være samarbeidsproblemer med kollegaene på instituttet, manglende universell utforming, økonomisk mislighold, urimelige leiebetingelser mv. NFF krever at ASA 4313 punkt 11 fjerde ledd andre punktum erstattes med følgende: 8

9 «Kommunen bør ikke nekte samtykke når flyttingen er begrunnet i saklige hensyn og åpenbart ikke medfører konsekvenser for kommunens geografiske fordeling av fysioterapeuter» Øvrige endringer NFF foreslår å legge ved retningslinjer for tvisteløsningsnemnden som vedlegg tre i ASA Henvisninger til utdatert lovverk i ASA 4313 vedlegg 2 fjernes. NFF tar forbehold om å komme med nye og endrede krav underveis i forhandlingene. Fred Hatlebrekke forbundsleder Thea Wessel Jørgensen forhandlingssjef Vedlegg: arbeidsdokument med utkast iht. NFFs krav 1 9