Håndbok for praksisopplæring Integrert master i lærerutdanning

Transkript

1 Håndbok for praksisopplæring Integrert master i lærerutdanning INFORMASJON TIL STUDENTER PÅ INTEGRERT MASTER I LÆRERUTDANNING OG TRINN Studieåret Institutt for lærerutdanning og pedagogikk

2 Velkommen til studieåret Denne informasjonen er laget for deg som er student på integrert master i lærerutdanning (IMA-LU) ved UiT Norges arktiske universitet (UiT), Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (ILP), campus Tromsø. Heftet er et praktisk og nyttig hjelpemiddel for forståelse, planlegging, gjennomføring og etterarbeid i tilknytning til praksisopplæringen. ILP har samarbeidsavtaler om praksisopplæring med ca. 30 grunnskoler i Tromsø kommune. Alle er viktige aktører i lærerutdanningen. 10 av praksisskolene er universitetsskoler. ILP og praksisfeltet representerer ulike arenaer som samarbeider om å legge til rette for at studentene skal oppleve helhet og sammenheng i utdanningen. Kunnskap fra teori og praksis er likeverdig i lærerstudentenes profesjonsutdanning. Kunnskapen i teori- og praksisfeltet er unik i den forstand at den verken kan finnes andre steder eller kan erstattes. Kontaktinformasjon Besøksadresse Telefon, sentralbord UiT Instituttleder ved ILP Studieledere ved ILP Praksiskonsulent for IMA-LU og trinn. Mellomvegen 110, 9037 Tromsø Odd Arne Thunberg Henning M. Sollid Gjertrud Kalseth Telefon jobb: E-post adresse: gjertrud.i.kalseth@uit.no Koordinator for Universitetsskoleprosjektet i Tromsø Kontor: Mellomvegen 110, C.216 Jan Fredrik Skogdal Telefon jobb: E-post adresse: jan.f.skogdal@uit.no Informasjon på internett På finnes filmsnutter om bacheloroppgaven og om universitetsskoler Kontor: Mellomvegen 110, C.210 Om praksis: Om ProTed/Senter for fremragende lærerutdanning: Om Universitetsskoleprosjektet i Tromsø: MALER til bruk (Word-filer) i praksis ligger på hjemmesida uit.no/ilp/praksis/campus tromsø Heftet er utarbeidet i regi av Universitetsskoleprosjektet i Tromsø, Jan Fredrik Skogdal, i samarbeid med praksiskonsulent Gjertrud Kalseth. 2

3 INNHOLD GENERELL INFORMASJON Side Innledning 4 Mål for praksisdelen av studiet 4 Organisering og arbeidsformer 5 Gjennomføring av praksisopplæringen 5 Omfang av praksisopplæringen 5 Tidsbruk 5 Arbeidstid 6 Samarbeid 6 Praksisgrupper 6 Dokumentasjon/praksismappe 6 Deltaking i kontaktlærerarbeid 6 Taushetsplikt 7 Gruppeavtale for studentene 7 Praksisvaluering 7 Lærerstudenter som vikar 7 Internasjonalisering 7 ANSVARSFORDELING Praksiskonsulentens oppgaver 8 Studentenes oppgaver 8 Praksislærerens oppgaver 8 VURDERING AV PRAKSIS Studentenes midtveis egenvurdering 10 Praksislærerens midtveisvurdering og veiledning 10 Fare for ikke bestått praksis 11 Vurderingskriterier 11 Sluttvurdering 11 PRAKTISKE ORDNINGER Praksismappe 12 Utviklingsmål - mal 12 Gruppeavtale - prosess 13 Gruppeavtale - mal 14 Taushetserklæring - mal 15 Plan for praksisuke 16 Utetjeneste/inspeksjon 17 Datatilgang 17 Rektortime 18 STUDIEPLANENS EMNEPLANER FOR PRAKSIS Emneplan for praksis trinn 19 Emneplan for praksis trinn 27 FELLES PRAKSISREGLEMENT FOR ALLE LÆRERUTDANNINGENE

4 GENERELL INFORMASJON Innledning Praksisplanen bygger på Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen (2016), nasjonale retningslinjer og lokale studieplaner som inngår i utdanningen. Praksisopplæringen har en integrert funksjon i grunnskolelærerutdanningen. Dette forutsetter samarbeid mellom praksislærere, studenter og faglærere. Det didaktiske møtet vil være et gjennomgående element. Kompetanseområdene utgjør de overordnede målene for praksisopplæringen, og danner grunnlag for læringsmålene for hvert enkelt studieår. Målene for de enkelte studieårene vil være identiske med de kravene som stilles for å få bestått praksis. (Se eget punkt om vurdering.) Mål for praksisdelen av studiet En lærerutdanning som organiserer praksisopplæringen slik at lærerstudentene får vokse seg inn i rollen som nysgjerrig og forskende, i tett samarbeid med praksislærere og faglærere, vil være et viktig tilskudd til det samlede arbeidet med å skape en lærende skolekultur i framtiden. Praksisopplæringen gjennomføres i samsvar med gjeldende studie- og emneplaner. Praksisdelen av studiet har som mål at studentene skal utvikle læreridentitet og profesjonskunnskap gjennom å prøve ut og bearbeide egne profesjonsfaglige, skolefaglige og didaktiske kunnskaper. Den skal være veiledet, vurdert og variert. Gjennom studieforløpet stilles det stadig økende krav. Praksis skal være en integrert del av alle fagstudiene. Praksis skal være en arena for systematisk læring og utprøving ved at praksislærer i samarbeid med ILP legger til rette for læring og øvingssituasjoner for studenten. Det forutsettes et nært samarbeid mellom studenter, faglærere, praksislærere og ledelsen ved praksisskolene om planlegging, gjennomføring og evaluering. Institusjonen skal sikre at studenten får undervise i sine valgte fag, men praksis kan foregå hele skolens fagkrets. I løpet av utdanningen skal studenten møte ulike typer praksis. Tidlig i studiet skal studenten planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning under veiledning av praksislærer, faglærer og i samarbeid med medstudenter. Etter hvert skal studenten ta mer selvstendig ansvar for å planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning. Studenten skal kontinuerlig ha nye utfordringer i det å være lærer. Praksisskolen skal være en læringsarena for organiserte praksisperioder, men også for utprøving av undervisningsopplegg utenom praksisperiodene. Praksisskolen skal være en arena for studentenes arbeid i forbindelse med FoU-arbeid, aksjonslæringsprosjekter og mastergradsarbeid. Dessuten skal studentene kunne delta i skole-hjemsamarbeid ved praksisskolen. 4

5 Organisering og arbeidsformer Praksisopplæringen er en obligatorisk del av utdanningen, og omfatter 20 uker veiledet praksis fordelt på de fire første studieårene. I tillegg kommer 2 uker overtakelsespraksis, ikke veiledet, det fjerde studieåret. Studentene, faglærerne og praksisskolene har sammen ansvar for planlegging, gjennomføring og bearbeiding av praksiserfaringene. Gjennomføringen av praksis skjer ved grunnskoler som universitetet har en samarbeidsavtale med. Rektor ved praksisskolen er ansvarlig for organiseringen av praksisopplæringen, mens praksislæreren har ansvaret for selve gjennomføringen. Faglærere fra ILP har ansvaret for den oppfølgingen som skal gjøres fra universitetet. Gjennomføring av praksisopplæringen Praksis organiseres med sammenhengende uker på praksisskolen, der studenten kan se helheten i elevenes skolehverdag, men også med mulighet for punktpraksis der man følger spesielle fag. Omfanget av praksisopplæringen Studieår IMA-LU IMA-LU Høst Vår Høst Vår 1. 3 innføringsdager 3 uker à 5 dager 3 uker à 5 dager Hovedsakelig årstrinn 3 innføringsdager 3 uker à 5 dager 3 uker à 5 dager Hovedsakelig årstrinn 2. 3 uker à 5 dager 3 uker à 5 dager 3 uker à 5 dager 3 uker à 5 dager Hovedsakelig 1.-2.årstrinn 3. 3 uker à 5 dager 3 uker à 5 dager Bacheloroppgave Ev. utenlands praksis Hovedsakelig 5.-7 årstrinn Hovedsakelig universitetsskoler 4. 2 uker à 5 dager 2 uker à 5 dager Overtakelsespraksis Hovedsakelig årstrinn 3 uker à 5 dager 3 uker à 5 dager Bacheloroppgave Ev. utenlands praksis Hovedsakelig årstrinn 10 uker punktpraksis, 3 timer per uke årstrinn årstrinn Hovedsakelig universitetsskoler 2 uker à 5 dager Overtakelsespraksis Tidsbruk Studentene skal til vanlig ha 15 klokketimer praksisopplæring/undervisning per gruppe per uke. Praksislæreren skal i gjennomsnitt gi studentene 7,5 klokketime med veiledning per gruppe per uke, og studentene skal delta i de oppgaver som praksislæreren har på skolen i løpet av skoledagen. De 15 timene med undervisning innbefatter observasjon av elever, medstudenter og lærers undervisning, kartlegginger, veiledning av elever og undervisning sammen med medstudent eller alene i hele eller deler av undervisningsøkter. Dersom praksislærerens arbeidsplan er slik at det er vanskelig å dekke fag og det omfanget undervisningstid som studentene skal ha, er det skolens oppgave å supplere fra andre lærere. Praksisopplæringen legges som oftest til én klasse og én praksislærer. Enkelte ganger vil praksis være knyttet til et helt årstrinn, en base med mulighet for aldersblanda grupper og lærere som deler på å være praksislærere. Studentene på IMA-LU har punktpraksis om høsten det fjerde studieåret. Punktpraksis er knyttet til ett fag og organiseres i utgangspunktet med 3 timer praksis per uke i 10 uker. I overtakelsespraksis det 4. studieåret (vår) overtar studentene undervisningen for lærere i en klasse/ et trinn/ en base. 5

6 Arbeidstid Studentene skal være tilgjengelig på praksisskolen mellom klokka 08:00 og 16:00 og må være forberedt på å ha veiledning og felles planlegging i gruppa også ut over dette. Individuelle forberedelser kommer i tillegg. Jobb utenom praksis anbefales ikke i denne perioden. Både studentene og praksislæreren har ansvar for å lage en plan for undervisning og veiledning i praksisperioden. Retningslinjene for fravær er beskrevet i Felles praksisreglement for alle lærerutdanninger. Samarbeid ILP ønsker et tett og godt samarbeid med praksisskolene. I løpet av studieåret gjennomføres faste møter for å styrke samarbeid om praksisopplæringen. Første års studenter får en introduksjon til praksisopplæringen gjennom opplegget «Innføringsdager for praksis». Følgende møter gjennomføres hvert studieår: Forberedende praksismøter for studenter, praksislærere og faglærere, i forkant av høstpraksisen. Møtene består av en informasjonsdel og en del hvor studenter, praksislærere og faglærere møtes for samtale om gjennomføringen av praksis og praksisoppfølgingen. Eget møte mellom faglærere og praksislærere i forkant av vårpraksis spesielt med henblikk på planlegging av praksisoppfølging fra faglærer. Første møte på praksisskolen. Dette er et møte som praksislæreren fastsetter og inneholder praktisk informasjon for studentene om elever, klassen, skolen, lokale læreplaner, lærebøker og læremidler, arbeidsforhold mm. Praksisoppfølging der en faglærere kommer til praksisgruppa og har observasjon, veiledning og samtale med studentene og praksislæreren. Evalueringsmøter for praksislærere og faglærere i etterkant av praksisperiodene. I tillegg kommer dialogseminar og læringskafe for studenter, praksislærere og faglærere i tilknytning til faglige prosjekter. Praksisgrupper Hver praksisgruppe består av 2-3, og en sjelden gang 4, studenter. Studentenes fagvalg påvirker sammensetningen som skifter noe fra år til år. Praksiskonsulenten setter sammen gruppene. Dokumentasjon / praksismappe Praksisperiodene skal dokumenteres i en individuell, skriftlig praksismappe. Praksismappen skal være en dokumentasjon på studentens egen læring i praksis og følge studenten fra første og ut fjerde studieår. (Se Praktiske ordninger.) Deltaking i kontaktlærerarbeid, teamarbeid og fellestid Studentene skal følge praksislærerens arbeid innenfor rammene av skoletid/fellestid. Dette skal bidra til å gi et totalbilde av lærerens mange plikter og gjøremål. Praksislæreren planlegger sammen med rektor hva studentene skal delta i, i tråd med studentenes fagvalg og praksisplanens læringsmål. Deltaking i hjem-skole samarbeidet inngår som en del av skole-/fellestida. Dette kan også legges til kveldstid eller utenom praksisperiodene. Totalt sett skal praksis gi studentene et realistisk bilde av lærerens omfattende arbeidsoppgaver. 6

7 Taushetsplikt Studenten er underlagt lovbestemt taushetsplikt som gjelder for grunnskolen. Før hver praksisperiode skal studenten levere undertegnet taushetserklæring til skolen. I skriftlige arbeider hvor studentene bruker erfaringer fra praksisfeltet, kreves det person- og stedsanonymitet. Gruppeavtale for studentene Studentene i hver praksisgruppe skal utarbeide en felles samarbeidsavtale i forkant av praksis. Avtalen skal beskrive hva som forventes av den enkelte student angående kommunikasjon, samarbeid, arbeidsdeling og eventuell konflikthåndtering i gruppa. Hver student skal skrive under, og en kopi leveres til praksislæreren i begynnelsen av praksisperioden. Praksisevaluering Studenten skal, skriftlig eller digitalt, fylle ut og levere inn instituttets vurderingsskjema av praksis innen avtalt tidsfrist. Ikke innlevert skjema medfører at praksis ikke kan godkjennes. Lærerstudenter som vikarer Praksisskolene har ikke anledning til å bruke studenter som vikar i praksisperioden. Ved praksislærers fravær kan studentene dekke undervisning for 1-2 dager, så fremt det blir gitt oppfølging fra annen lærere eller skolens ledelse. Internasjonalisering Det tredje studieåret er det mulighet for praksis i utlandet. Studentene har da 2 uker høstpraksis i Tromsø og et fire ukers opphold med praksis i utlandet i vårsemesteret. 7

8 ANSVARSFORDELING Praksiskonsulenten, faglærere, praksislærere og studenter har et felles ansvar for planlegging, gjennomføring og etterarbeid av hver praksisperiode. Praksislærer har et særskilt ansvar for selve praksisopplæringen. Praksiskonsulentens oppgaver Praksiskonsulenten er bindeledd mellom studenter, og praksislærere, lærerutdanningen og praksisskolene og har disse ansvarsområdene: samarbeid med praksisinstitusjoner og praksislærere om å utvikle god praksisopplæring avtaler om praksis med praksisinstitusjonene tildele studenter praksisopplæring i tråd med fagvalg og studieplan saksbehandle studentsaker knyttet til praksisopplæring praksisrelaterte dokumenter og vurderinger. Studentenes oppgaver For- og etterarbeid til praksis er en obligatorisk del av lærerutdanningen. Hver student har ansvar for aktiv deltakelse i planlegging, gjennomføring og etterarbeid knyttet til denne. På praksisskolen skal studenten alene eller sammen med medstudenter planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning under veiledning av praksislærer og faglærer. Studentene skal delta i og få kunnskap om ulike arbeidsoppgaver utover undervisning som er knyttet til læreryrket og få kunnskap om skolen som organisasjon og samfunnsinstitusjon og lærerens rettigheter og plikter. Studentene skal følge praksislærerens arbeidstidsordning og må påregne lange arbeidsdager. Kjernetid på skolen er kl 08:00 16:00. I tillegg kommer tid til egne forberedelser. Studentene har blant annet ansvar for: Sette seg inn i gjeldende emneplan bidra til å utvikle samarbeidet i praksisgruppa og med praksislæreren følge planen for praksisperioden levere kopi av forrige vurderingsrapport til praksislæreren gi faglæreren skriftlig plan for undervisning som skal observeres levere egenmelding/legeattest til praksislæreren levere Undervisningsplan/Dokument for undervisningsplanlegging og veiledning til praksislæreren i god tid før undervisning delta aktivt veiledning med praksislærer, både gruppevis og individuelt Praksislærerens oppgaver Praksislærer har hovedansvaret for planlegging og gjennomføring av praksisopplæring for den enkelte studentgruppe etter gjeldende avtaleverk og universitetets studieplaner. Praksislærerne har sammen med faglærere fra ILP ansvar for veiledning og oppfølging i tråd med føringene i emneplanene. Studentene skal hele tida møte utfordringer og ha nye læringsmål å strekke seg etter. Det er praksislærerens ansvar å legge til rette for at det sammenlignet med tidligere vurderinger skjer en kontinuerlig videreutvikling hos studentene og at studenten oppfordres til utprøvinger i praksis. Praksislæreren skal være tydelig og konkret i sine vurderinger av hva den enkelte student må arbeide videre med i forhold til praksisopplæringen. Dette innebærer blant annet å sette seg inn i emneplanen for praksis etterspørre tidligere praksisrapporter ved oppstart møte opp på praksismøter ved ILP 8

9 sette opp plan for praksisperiodenes innhold (undervisning, veiledning, møter og planlegging m.m.) for studentene foreta før- og etterveiledning basert på skriftlige vurderingsgrunnlag gjennomføre midtveis- og sluttsamtale med hver av studentene vurdere studentenes praksis til bestått/ikke bestått sende praksisrapport, etter at studentene har fått kopi, til praksiskonsulentene ved ILP melde fra om fravær over 10% til praksiskonsulenten ved ILP melde tvil om godkjent praksis til praksiskonsulenten ved ILP melde fra hvis det er tvil om skikkethet evaluere praksis: praksislæreren skal bruke faglæreren fra ILP som dialogpartner i vurderingsprosessen av bestått/ikke bestått praksis. 9

10 VURDERING AV PRAKSIS Praksis vurderes i henhold til studieplanens emneplan for praksis og inkluderer 1. Studentene egen midtveis egenvurdering - skriftlig 2. Praksislærerens midtveisvurdering muntlig, skriftlig ved fare for ikke bestått praksis 3. Studentens egen sluttvurdering 4. Praksislærerens vurderingsrapport Studentenes midtveis egenvurdering Punktene over er innarbeidet i ny mal for vurderingsrapport, denne skal brukes på ale studiekull. Studentens egenvurdering er en sentral del av rapporten og det forutsettes at dokumentet brukes aktivt gjennom hele praksisperioden. Studentens midtveisvurdering innarbeides i rapporten slik at den endelige rapporten gir et bilde på studentenes utvikling gjennom praksisperioden. MAL Mine forventninger til praksis var: Min midtveisvurdering/vurdering for læring Vurdering av egen lærerrolle og eget lærerarbeid i lys av læringsmålene i emneplanen og tilbakemeldinger fra medstudenter og praksislærer Dato og underskrift: (Sett inn fra forventningsnotatet) Styrker jeg har: Jeg må utvikle videre: Praksislærerens midtveisvurdering og veiledning All veiledning og vurdering skal ses i sammenheng med læringsmålene for studieåret. Midtveisvurderingen er en muntlig samtale mellom praksislæreren og studenten. Det er viktig å ta utgangspunkt i studentens erfaringer, samtidig som han/hun skal veiledes til videre utvikling i siste del av praksisperioden. I midtveisvurderingen skal spørsmål angående profesjonsrettet kompetanse og egnethet for læreryrket tas med. Følgende stikkord og spørsmålsstillinger kan brukes i midtveisvurderingen: 1. Studentens refleksjoner i forhold til - egen undervisning - deltakelse i veiledningstimene - elevkontakt - samarbeid med praksislærer 10

11 - samarbeid med medstudenter 2. Har studentens opplevelser og utvikling vært i samsvar med egne forventninger og utviklingsmål? 3. Ønsker studenten mer veiledning og oppfølging på spesielle felt i praksisopplæringa? 4. Er det ting som studenten ønsker å ta opp med praksislærer, uten deltakelse av medstudenter? 5. Trivsel i lærerrollen Midtveisvurderingen tar hensyn til hvor lenge studenten har vært i praksis. Krav om måloppnåelse på alle punkter i emneplanen for praksis skjer først ved endt praksis i studieåret. Dersom det ser ut til at studenten kan få vansker med å bestå praksis, skal midtveisvurderingen være skriftlig. Denne sendes praksisadministrasjonen, som innkaller til et møte mellom studenten, praksislæreren, faglæreren, studieleder og praksiskonsulenten (se Prosedyre ved ikke bestått praksis.) Fare for ikke bestått praksis Det er av stor viktighet at praksislæreren alle år, og særlig de to første, er oppmerksom på å vurdere studentens egnethet for yrket og eventuell fare for ikke bestått praksis. Hvis en student står i fare for å ikke bestå praksis, skal midtveisvurderingen være skriftlig. I tvilstilfeller melder praksislæreren fra til skolens rektor og tar samtidig kontakt med praksiskonsulenten. Tvilsmeldingen skal vise til læringsmålene i praksisplanen og være konkret angående hva studenten må forbedre seg på. Vurderingskriterier for bestått/ikke bestått Målene for hvert studieår danner grunnlaget for vurderingen, som gis ut fra følgende kriterier: Bestått Studentene skal vurderes i forhold til læringsutbytteformuleringene og andre (arbeids-) krav slik de er formulert i emnebeskrivelsen for hvert enkelt studieår. Ikke bestått Studentene skal vurderes i forhold til læringsutbytteformuleringene og andre (arbeids-) krav slik de er formulert i emnebeskrivelsen for hvert enkelt studieår. Sluttvurdering Etter endt praksis får studentene en skriftlig vurderingsrapport (kopi), der vurderingen gjøres ut fra de læringsmål som gjelder for studieåret. Både praksis, samt for- og etterarbeid knyttet til denne, må være bestått for at studenter kan fremstille seg til gjenværende eksamener det gjeldende studieåret. Dersom en student i siste del av praksisperioden viser en svært negativ utvikling, kan studenten få ikke bestått i praksis til tross for at det ikke foreligger en skriftlig midtveisvurdering. Rapporten med praksislæreren, studenten og rektors underskrift sendes praksiskonsulenten innen tre uker etter endt praksis. 11

12 PRAKTISKE ORDNINGER Maler til bruk (Word-filer) ligger på hjemmesida til UiT > ILP > Praksis.( Se Campus Tromsø ) Praksismappe Det jobbes med å utvikle digitale praksismapper i Canvas. Inntil dette er på plass oppfordrer vi studentene til å samle sentrale dokumenter i egne digitale mapper. Praksisperioden skal dokumenteres i en individuell praksismappe. Praksismappen skal være en dokumentasjon på studentens læring og utvikling i praksis, og skal inneholde følgende: 1. studieår: Forventningsnotat før praksis på 400 ord Egne utviklingsmål for praksisperioden (2.-4. studieår) Vurderingsrapport fra siste praksisperiode Skriftlig gruppeavtale for praksisgruppa Taushetserklæring (kopi) Skriftlig midtveis egenvurdering Studenten har ansvaret for praksismappen og at den blir lagt fram for hver praksislærer ved oppstart av ny praksisperiode. I tillegg bør praksismappen inneholde kopi undervisningsplaner (Dokument for undervisningsplanlegging og veiledning og Undervisningsplan). Studentene anbefales å bruke praksismappen til dokumentasjon av egen utvikling mot profesjonell lærer. Praksislæreren skal i vurderingsrapporten krysse av for at studenten har lagt fram praksismappen sin. Praksislæreren skal ikke vurdere eller godkjenne innholdet. UTVIKLINGSMÅL (-studentenes) MAL år studentene skal i forkant av praksis skrive et notat om hvilke utviklingsmål for praksisperioden og ta utgangspunkt i evalueringsrapporten fra siste praksisperiode. Notatet skal leveres til praksislæreren i det første møtet på skolen og de skal brukes i forbindelse med veiledning. Til praksislæreren Mine utviklingsmål

13 Gruppeavtale - prosess (studentenes-) Studentene skal drøfte seg fram til en avtale om hvordan samarbeidet i praksisgruppa skal være. Avtalen skal være skriftlig og praksislæreren skal ha en kopi. Gruppeavtalen skal ligge i praksismappa. Dette opplegget kan studentene bruke til å utvikle sin egen gruppeavtale: 1. Sjekk ut forventningene til hverandre Hvilke forventninger har du til samarbeidet? a. 3-5 min. stille individuell refleksjon. Notere. b. Les opp for hverandre alle noterer. c. Samtale og prioritering. 2. Kjøreregler for samarbeidet Hva du synes er viktige kjøreregler for samarbeidet i praksisgruppa? Kjørereglene handler om hvordan man skal kommunisere med hverandre, avtaler osv. a. 3-5 min. stille individuell refleksjon. Notere. b. Les opp for hverandre alle noterer. c. Samtale og prioritering. 3. Ansvarsfordeling i gruppa a. Sett sammen opp en liste over arbeidsoppgaver gruppa har b. Fordel oppgavene mellom dere, noe felles for alle, noe for den enkelte c. Avtale oppmøte- og samarbeidstid 4. Konflikter a. Hvordan skal uenighet og eventuelle konflikter håndteres? b. Samtale c. Skriv ned hva dere kommer fram til. 5. Skriv samarbeidsavtalen for praksisgruppa a. Hver deltaker skal ha en kopi b. Praksislæreren skal ha en kopi Funksjoner i et godt arbeidslag: Lytte aktivt Bidra Trekke andre med Skape god tone. Humor Kombinere ideer Vurdere alternativer Få jobben gjort Regnskapsplikt (følge opp avtaler 13

14 Gruppeavtale Fra Studieplan for Integrert masterprogram: Studentene på den enkelte praksisgruppe forplikter seg til å være med på å utarbeide en kontrakt i forkant av praksis. Denne kontrakten skal beskrive hva som forventes av den enkelte student i forhold til samarbeid og arbeidsfordeling i gruppa. Hver enkelt student skal skrive under på kontrakten, og en kopi av denne skal leveres til praksislæreren i begynnelsen av praksisperioden. Gruppeavtalen tas med som grunnlag for veiledning og vurdering. MAL Studenter/studiekull: Praksislærer/praksisskole: Praksisperiode (dato): Overordnet målsetting for samarbeidet: Delmål Kjøreregler for kommunikasjon: Delmål Kjøreregler for arbeids- og oppgavefordeling: Delmål Kjøreregler for oppmøte- og samarbeidstid: Ved eventuell uenighet skal vi: Annet: Annet: Underskrifter:

15 Taushetserklæring for studenter i praksis Hovedregelen er at taushetserklæring signeres elektronisk via StudWeb. Dette skjemaet benyttes når studentene kommer til en skole for praksisopplæring. MAL Navn (bruk BLOKKBOKSTAVER): Taushetserklæring for studenter i praksis Det følger av Forvaltningsloven 13 at alle offentlig ansatte har taushetsplikt om det de gjennom stilling får kjennskap til om brukere, elevers, klienters og kunders personlige forhold. I Lov om Universiteter og Høgskolen 4-6 er dette spesifisert for studenter. Med personlige forhold menes blant annet slektskaps- og familieforhold, fysisk og psykisk helse (inkludert diagnoser), karakter og følelsesliv. Om navn nevnes eller ikke, er uten betydning dersom eleven vil kunne identifiseres. Taushetspliktbestemmelsene er også gjort gjeldende for ansatte ved private skoler, jamfør Opplæringsloven Jeg forstår at jeg i forbindelse med praksisperiodene vil kunne få tilgang til informasjon som ikke må bli kjent for uvedkomne at mitt ansvar som student krever ansvarsfølelse og lojalitet, samt respekt for vern av informasjon og øvrige verdier som gjelder elevene og alle sider ved praksisskolen. Jeg forplikter meg til å vise aktsomhet i behandling av oppgaver jeg utfører i forbindelse med praksisopplæringen å bevare taushet om sensitive opplysninger og forhold jeg får kjennskap til i forbindelse med mitt engasjement som student ved UiT/ILP. Jeg er klar over at forsettlig eller uaktsomt brudd på taushetsplikten kan medføre Ikke bestått i praksis taushetsplikten gjelder også etter endt praksis. Dato: Underskrift: Studenten signerer to eksemplarer, beholder ett til praksismappa og leverer det andre til praksisskolens ledelse. 15

16 Plan for praksisukene Alle studentene skal ha en plan for innholdet i praksisperioden. Her er et eksempel hentet fra videreutdanningen «Veiledning for lærere i praksis, del I. MAL Tid Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Oppmøte Førveiledning Oppmøte Undervisning Oppmøte Førveiledning Undervisning Undervisning Studentenes egen planlegging Pause/inspeksjon Oppmøte Førveiledning Undervisning Oppmøte Førveiledning Undervisning Undervisning Undervisning Undervisning Undervisning Undervisning Pause/inspeksjon Undervisning Møter Veiledning Undervisning: 4t 15min Studentenes egen planlegging Undervisning: 3t 45min Undervisning Veiledning ut fra læringsmål i praksisplanen Undervisning: 2t 45min Veiledning ut fra læringsmål i praksisplanen Undervisning: 3t 15min Studentenes egen planlegging Veiledning Undervisning: 1t 45min Studentene skal som gruppe ha Undervisning: 15 klokketimer per gruppe per uke Veiledning: 7,5 klokketime per gruppe per uke Tid til egen planlegging Kjernetid / tilgjengelig på arbeidsplassen for praksislæreren og medstudenter kl 08:00 og 16:

17 Utetjeneste/inspeksjon i friminutt Studentene skal i tillegg til undervisningspraksis ha erfaringer fra utetjeneste i elevenes utetid/friminutt. På samme måte som i praksiopplæringen forøvring, er det ønskelig med en viss progresjon også her. Det første og andre studieåret skal studentene ha utetjeneste sammen med sin praksislærer. Tredje og fjerde studieår kan studentene ha utetjeneste på egen hånd, men da sammen med en medstudent. I forkant av utetjenester må studentene ha fått informasjon om hvor elevene kan oppholde seg i utetida, skolens ordensregler,uteregler, brannvern og plan for krisehåndtering. Datatilgang I praksisopplæringen har studentene nytte av tilgang til skolens fellesområder. Tilgang forutsetter bruk av studentenes personnummer (11 siffer). Hensynet til personvern gjør at universitetet ikke har anledning til å gi dette ut, uten studentenes tillatelse. Derfor må studentene selv ta aktivt del i å få tilgang til aktuelle nettverk. For at praksisskolen på enklest mulig måte skal få tilgang til studentenes personnummer og kunne opprette datatilgang, må organiseringen bli slik: 1. På høstens forberedende praksismøte gir studentene som vil ha tilgang til skolens nettverk sitt personnummer til sin praksislærer. 2. Praksislæreren gir skolens sekretær opplysning om egne studenters navn og personnummer. 3. Sekretæren registrerer studentene inn i skolens brukerportal senest 2 dager før praksis starter. 4. Når studentene kommer til skolen registrerer de seg på gjestenettet til Tromsø kommune. De får da tilgang til elevenes område (Office 365), lærernes samarbeidsområder og ansattportalen. 5. Brukernavn og passord til kommunale ressurser deles ut av skolens sekretær. De får da tilgang til elevenes område (Office 365), lærernes samarbeidsområder og ansattportalen. 6. Straks praksis er ferdig skal sekretæren avslutte studentene konto. 7. Samme prosedyre gjentas når studentene kommer til et nytt praksissted. Praksisskolene har ikke anledning til å stille datamaskiner til disposisjon for alle studentene som skal ha praksis. Så langt det er mulig kan skolen ha en/flere maskiner tilgjengelig til felles avbenyttelse og som kan brukes når det skal tas utskrifter via skolens kopimaskin. Det er en fordel om studentene også kan bruke egen datamaskin. 17

18 Rektortime - skolelederens veiledningstime I forbindelse med studentenes praksis, skal rektor ha en time med studentene, gjerne tidlig i praksisperioden. Innholdet i dette møte vil naturligvis ta utgangspunkt i det den enkelte skoleleder ønsker å fortelle om skolen, men fra UiT/ILP sin side er det ønskelig at spesielle temaer tas opp med studiekullene. Temaene tar utgangspunkt i læringsmålene for gjeldende studieår, og er et supplement til den veiledningen som praksislæreren gir. Ved fravær må faglederen/inspektøren ivareta rektortimen. I skolelederens samtale med studentene, ønsker vi at disse temaene legges til grunn: IMA-LU IMA-LU studieår - vårsemesteret: 1.studieår - vårsemesteret: Skolens samfunnsmandat Skolens samfunnsmandat Skolens pedagogiske profil Skolens pedagogiske profil Taushetsplikt og yrkesetikk Taushetsplikt og yrkesetikk Spørsmål fra studentene Spørsmål fra studentene 2.studieår - høstsemesteret: Hjem skole samarbeid Tilpasset opplæring og spesialundervisning Mobbing Læreren som leder, godt læringsmiljø Teamsamarbeid Spørsmål fra studentene 2.studieår - høstsemesteret: Hjem skole samarbeid Tilpasset opplæring og spesialundervisning Mobbing Læreren som leder, godt læringsmiljø Teamsamarbeid Spørsmål fra studentene 3.studieår høstsemesteret Skolen som lærende organisasjon FoU-arbeid, aksjonslæring og forskning i skolen Spørsmål fra studentene 4.studieår høstsemesteret Skolens rolle i samfunnet Samarbeid om studentenes mastergradsarbeid Spørsmål fra studentene 3.studieår høstsemesteret Skolen som lærende organisasjon FoU-arbeid, aksjonslæring og forskning i skolen Spørsmål fra studentene 4.studieår høstsemesteret Skolens rolle i samfunnet Samarbeid om studentenes mastergradsarbeid Spørsmål fra studentene I møter med rektorene har vi blitt enige om at det er naturlig at de i dette møtet presenterer skolen med spesiell vekt på organisering og satsningsområder. Temaene som er satt opp er i samsvar med emneplanene for praksis, men er ganske omfattende i forhold til tidsrammen. Vi ber om at studentene og rektor blir enige om et eller to kulepunkter man ønsker å fokusere på. 18

19 STUDIEPLANENS EMNEPLANER FOR PRAKSIS PRAKSIS FOR LÆRERUTDANNING TRINN 1. STUDIEÅR Navn Praksis 1. studieår. Lærerutdanning trinn. Praksis 1. studieår. Lærerutdanning trinn. Teaching Practice 1st Academic year. Master of Education year 1-7. Emnekode LER Emnetype Emnet utgjør praksisdelen i utdanningen og kan ikke tas som enkeltemne. Omfang Praksis i seg selv gir ikke egne studiepoeng, men regnes som en obligatorisk del av samlet utdanning. Tidlig i studiet har studentene 3 innføringsdager i praksis med observasjon. I tillegg er det 30 dager fordelt på høst/vår. Praksisen legges til grunnskolens årstrinn på universitetetsskole eller praksisskole. Studentene har praksis i gruppe på 3-4 studenter. Faglig innhold Hovedtema for praksisopplæringen i første studieår er gi studentene erfaringsbasert kunnskap om observasjon av lærerrollen og kompetanse i å planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning under veiledning av praksislærer. Lærerrollen og elevers læring med vekt på grunnleggende ferdigheter står sentralt i første studieår. Læringsutbytte Kunnskaper Studenten har kunnskap om: observasjonsmetoder lærerens rolle læring, læreprosesser, arbeidsmåter, læremidler og vurderingsformer grunnleggende ferdigheter som grunnlag for læring lov- og planverk om det helhetlige opplæringsforløpet som gjelder for grunnskolen Ferdigheter Studenten kan: sammen med andre planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning, også med tanke på utvikling av elevenes grunnleggende ferdigheter bruke relevante digitale verktøy bruke ulike arbeidsmåter og læremidler i undervisningen tilpasset årstrinn bruke vurdering som del av læringsarbeidet og legge til rette for elevenes egenvurdering observere og lede elevers læringsarbeid Kompetanse Studenten kan: diskutere undervisning og læring, fag og elever i lys av profesjonelle og yrkesetiske perspektiver vurdere egen og andres praksis med referanse til teori og forskning håndtere ulike typer tilbakemeldinger Undervisnings- og arbeidsform Praksisperioden har hovedvekt på modellering, observasjon, planlegging av undervisning (eks. skjema Hva Hvordan Hvorfor), veiledning og refleksjonsskriving. Praksislærer samarbeider med faglærer ved universitetet der det er naturlig. Studentene skal ha planleggings- og undervisningsoppgaver innenfor egne studiefag. Studentene må regne med at de også skal gjennomføre undervisningsøkter i andre skolefag og delta på skolenes øvrige aktiviteter. Praksisoppdrag FOU-tema fellesemne Læreren som kunnskapsarbeider ( LER- 1050) Praksisoppdrag andre fag; Se lokale studieplaner i aktuelle fag 19

20 Kvalitetssikring av emnet Studentenes evaluering av praksisopplæringen angående innhold, organisering, veiledning og praksisoppfølging. Arbeidskrav Deltakelse i all praksisopplæring inkludert forberedelse og etterarbeid 90 % oppmøte Delta på dialogseminar om observasjon av lærerrollen Opprette praksismappe med dokumentasjon av egen profesjonsfaglig utvikling Forventningsnotat før praksis (400 ord) Skriftlig gruppeavtale for praksisgruppen Skriftlig midtveis egenvurdering (vår) Eksamen og vurdering Praksislærer vurderer og fastsetter karakteren i praksis til bestått/ikke bestått i samarbeid med faglærer fra lærerutdanningen. Kontinuasjonseksamen En student som har fått karakteren ikke bestått i praksis, kan gjøre 1 ett nytt forsøk på å oppnå karakteren bestått. Nytt forsøk kan først gjøres når ordinær praksis gjennomføres påfølgende studieår. Dersom studenten heller ikke da oppnår bestått, må studenten slutte på utdanningen. Undervisnings- og eksamensspråk Norsk 20

21 PRAKSIS FOR LÆRERUTDANNING TRINN 2. STUDIEÅR Navn Praksis 2. studieår. Lærerutdanning trinn. Praksis 2. studieår. Lærerutdanning Trinn. Teaching Practice 2nd Academic year. Master of Education year 1-7. Emnekode LER Emnetype Emnet utgjør praksisdelen i utdanningen og kan ikke tas som enkeltemne. Omfang Praksis i seg selv gir ikke egne studiepoeng, men regnes som en obligatorisk del av samlet utdanning. Praksis utgjør til sammen 30 dager høst/vår (5 dager praksis om våren er forbeholdt overgangen mellom barnehage og skole). Praksisen legges til grunnskolens årstrinn. Studentene har praksis i gruppe på maks 3 studenter. Forkunnskapskrav Studenten må ha bestått praksis fra forrige studieår for å kunne gjennomføre praksis dette studieåret. Faglig innhold I andre studieår vil studentene arbeide videre med hovedtemaene fra første studieår. Hovedtema for dette studieåret er begynneropplæring for eleven, mangfold, tilpassa opplæring, det multikulturelle klasserommet og elevenes møte med skole og fag. Læringsutbytte Undervisnings- og arbeidsform Kunnskap Studenten har kunnskap om: elevenes utvikling og bakgrunn som utgangspunkt for læring elevvariasjoner, elever med særskilte behov, og tilpasset opplæring psykososialt læringsmiljø og spesialpedagogiske tiltak i klassen/ved skolen overgang fra barnehage til skole Ferdigheter Studenten kan: utvikle mål for opplæringen i ulike fag og vurdere elevenes måloppnåelse veilede elevene i deres digitale hverdag reflektere over og vurdere, velge og bruke ulike kartleggingsverktøy og følge opp resultat møte mangfold og elevvariasjon gjennom differensiert opplæring selvstendig og sammen med andre planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning i et flerkulturelt læringsfellesskap religiøst, og flerspråklighet der det er til stede være tydelig leder og lede læringsarbeid ved å differensiere og variere arbeidsmåter etter gruppestørrelse og undervisningens hensikt selvstendig og sammen med andre planlegge, gjennomføre og vurdere begynneropplæring Kompetanse Studenten har innsikt i elevenes læring og grunnleggende ferdigheter og forståelse for fagkunnskap Har utviklet bevissthet rundt egen kommunikasjons- og relasjonskompetanse i henhold til profesjonen Kan vurdere egen lærerkompetanse og eget lærebehov Praksisperioden har hovedvekt på å øve seg på å videreutvikle planleggingsdokument i sammenheng med didaktiske relasjonstenkning og videreføre refleksjonsskriving. Praksis organiseres som et læringsfellesskap slik at studentene vekselsvis fokuserer på læringsarbeidet i hele elevgruppen og på en valgt fokuselev under veiledning. Studentene skal ha planleggings- og undervisningsoppgaver innenfor egne studiefag. Studentene må regne med at de også skal gjennomføre undervisningsøkter i andre 21

22 skolefag og delta på skolenes øvrige aktiviteter. Praksislærer samarbeider med faglærer ved universitetet der det er naturlig. Praksisoppdrag FOU-tema fellesemne Begynneropplæring (LER- 1051) Praksisoppdrag andre fag; Se lokale studieplaner i aktuelle fag Kvalitetssikring av emnet Studentenes evaluering av praksisopplæringen angående innhold, organisering, veiledning og praksisoppfølging. Arbeidskrav 1. Deltakelse i all praksisopplæring inkludert forberedelse og etterarbeid 2. Videreutvikle praksismappen med dokumentasjon av egen profesjonskompetanse o Skriftlig gruppeavtale for praksisgruppen o Notat med utviklingsmål som bygger på vurderingsrapporten fra 1. år o Skriftlig midtveis egenvurdering (vår) 3. Delta på foreldremøte overgangen barnehage skole ved praksisskolen (vår) 4. Deltakelse i forberedt elevsamtale og/eller utviklingssamtale med fokuselev. 5. Delta på praksisseminar om Fokuselevprosjektet Eksamen og vurdering Praksislærer vurderer og fastsetter karakteren i praksis til bestått/ikke bestått i samarbeid med faglærer fra lærerutdanningen Kontinuasjonseksamen En student som har fått karakteren ikke bestått i praksis, kan gjøre 1 ett nytt forsøk på å oppnå karakteren bestått. Nytt forsøk kan først gjøres når ordinær praksis gjennomføres påfølgende studieår. Dersom studenten heller ikke da oppnår bestått, må studenten slutte på utdanningen. Undervisnings- og eksamensspråk Norsk 22

23 PRAKSIS FOR LÆRERUTDANNINGAN TRINN 3. STUDIEÅR Navn Praksis 3. studieår. Lærerutdanning trinn. Praksis 3. studieår. Lærerutdanning trinn. Teaching Practice 3rd Academic year. Master of Education year 1-7. Emnekode LRU Emnetype Emnet utgjør praksisdelen i utdanningen og kan ikke tas som enkeltemne. Emnet er obligatorisk. Omfang Praksis i seg selv gir ikke egne studiepoeng, men regnes som en obligatorisk del av samlet utdanning. Praksis utgjør til sammen 30 dager. Praksisen legges til grunnskolens årstrinn. Utenlandspraksis kan gjennomføres i vårsemesteret. Forkunnskapskrav Studenten må ha bestått praksis fra forrige studieår for å kunne gjennomføre praksis dette studieåret. Faglig innhold I tredje studieår vil studentene arbeide videre med hovedtemaene fra første og andre studieår. Hovedtema for praksisopplæringen for tredje studieår er skolen som organisasjon og samarbeid med foresatte og andre sentrale instanser utenfor skolen. Dette omhandler: Lærerarbeidet på organisasjonsnivå og i profesjonelle felleskap Samarbeid med foresatte, PPT og andre aktører Skole og elevdemokrati, foresatte og elevers rettigheter Skolens kvalitetssystem som verktøy for læring og skoleutvikling Overganger mellom trinnene Forskningsbasert kunnskap som utgangspunkt for endring og utvikling av skolen Lokalt læreplan- og utviklingsarbeid ved praksisskolen Læringsutbytte Kunnskap Studenten har kunnskap om kvalitetssystem som verktøy for læring og skoleutvikling har kunnskap om lærerarbeidet på organisasjonsnivå har kunnskap om forskning og utviklingsarbeid i praksisskolen har kunnskap om skolen som organisasjon og samfunnsinstitusjon Ferdighet Studenten kan selvstendig og sammen med andre planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning for elevgrupper av ulik størrelse på årstrinn kan planlegge, gjennomføre og vurdere et foreldremøte kan samhandle med kollegaer, skoleledelse, foresatte og andre aktører i skolen kan planlegge, gjennomføre og vurdere opplæring i fagene på 4.-7.årstrinn Kan planlegge undervisning med utgangspunkt i planer for ulike perioder på barnetrinnet Kompetanse Studenten Kan vurdere skolen i forhold til samfunnsmandatet Har utviklet læreridentitet basert på profesjonelle og yrkesetiske perspektiver Har kunnskap, engasjement og metoder for å videreutvikle seg selv, sitt yrke og framtidig arbeidsplass gjennom kollegialt samarbeid og samhandling med eksterne aktører på 1.-7.årstrinn Kan med basis i teori og forskning identifisere mobbing og trakassering og drøfte måter dette kan håndteres på. 23

24 Undervisnings- og arbeidsform Praksisperioden har hovedvekt på å utforske praksisskolen som utgangspunkt for FoUoppgaven i samarbeid med faglærere fra universitetet. Studenten skal skrive forskningslogg i tilknytning til FoU- arbeidet. Studentene skal ha planleggings- og undervisningsoppgaver innenfor egne studiefag. Studentene må regne med at de også skal gjennomføre undervisningsøkter i andre skolefag og delta på skolenes øvrige aktiviteter. Praksisoppdrag i andre fag Profesjonsfag: Et mindre aksjonslæringsprosjekt knyttet til bacheloroppgaven. Arbeidet med bacheloroppgaven skal speile integrasjon i lærerutdanningen, der praksis og dialogseminar er arena for tverrfaglig samarbeid. Kvalitetssikring av emnet Studentenes evaluering av praksisopplæringen angående innhold, organisering, veiledning og praksisoppfølging. Arbeidskrav 2. Deltakelse i all praksisopplæring inkludert forberedelse og etterarbeid 3. Opprette praksismappe med dokumentasjon av egen profesjonsfaglig utvikling Notat med utviklingsmål som bygger på vurderingsrapporten fra 2. år (400 ord) Skriftlig gruppeavtale for praksisgruppen Skriftlig midtveis egenvurdering (vår) 4. Gjennomføre et mindre FoU-arbeid i praksis (vår) 5. Delta på dialogseminar knyttet til gjennomføring av et FoU-arbeid i praksis, i forkant av begge praksisperiodene. 6. Aktivt delta i praksislærerens planlegging og gjennomføring av et foreldremøte, i eller utenfor praksisperioden. Eksamen og vurdering Praksislærer vurderer og fastsetter karakteren i praksis til bestått/ikke bestått i samarbeid med faglærer fra lærerutdanningen Kontinuasjonseksamen En student som har fått karakteren ikke bestått i praksis, kan gjøre 1 ett nytt forsøk på å oppnå karakteren bestått. Nytt forsøk kan først gjøres når ordinær praksis gjennomføres påfølgende studieår. Dersom studenten heller ikke da oppnår bestått, må studenten slutte på utdanningen. Undervisnings- og eksamensspråk Norsk 24

25 PRAKSIS FOR LÆRERUTDANNINGEN TRINN 4. STUDIEÅR Navn Praksis 4. studieår. Lærerutdanning trinn. Praksis 4. studieår. Lærerutdanning trinn. Teaching Practice 4th Academic year. Master of Education year 1-7. Emnekode LRU Emnetype Emnet utgjør praksisdelen i utdanningen og kan ikke tas som enkeltemne. Omfang Praksis i seg selv gir ikke egne studiepoeng, men regnes som en obligatorisk del av samlet utdanning. Praksis utgjør tilsammen 4 uker av studieåret. Praksis legges til grunnskolens årstrinn med 2 uker om høsten som forberedelse til overtakelse 2 uker i vårterminen. I tillegg kommer en dag ekskursjon til en distriktsskole. Forkunnskapskrav Studenten må ha bestått praksis fra forrige studieår for å kunne gjennomføre praksis dette studieåret. Faglig innhold I fjerde studieår forsterkes arbeidet med skolen som arena for utforskende læring. Det forventes at studentene nå skal kunne skille mellom et normativt og et analytisk perspektiv på skolen som samfunnsinstitusjon. I tillegg til å videreutvikle læringsmål fra de tre foregående år vektlegges følgende: Skolens samfunnsmandat, herunder lærerens rettigheter og plikter Yrkesetisk profesjonsforståelse Den samfunnsaktive skolen Lokalt læreplan og utviklingsarbeid i skolen Den flerkulturelle skolen FOU- kompetanse hos den forskende lærerstudenten Læringsutbytte Kunnskap Studenten har kunnskap om forskning og utviklingsarbeid i skolen har kunnskap om verktøy for utviklingsarbeid kan vurdere sammenhengen mellom skolens bruk av digitale verktøy og læreplanenes mål om digitale ferdigheter har kunnskap om yrkesetikk i praksis Ferdighet Studenten kan selvstendig og sammen med andre planlegge og gjennomføre undervisning med fokus på elevvariasjoner kan vise og anvende faglige ferdigheter i fag 1,2, og 3 kan planlegge og gjennomføre elevsamtaler /utviklingssamtaler kan initiere og gjennomføre et FoU-arbeid der elevene aktivt involveres kan arbeide selvstendig med ulike vurderingsformer kan delta og bidra i skolens utviklingsarbeid relatert til lokalt læreplanarbeid og/eller læringsmiljø kunne bruke praksisskolen som arena for datainnsamling og egenutvikling Kompetanse Studenten har en helhetlig forståelse av læreplanverket for grunnskolen har utviklet kommunikasjons- og relasjonskompetanse har utviklet kritisk distanse til egen yrkesutøvelse har kunnskap, engasjement og metoder for å videreutvikle seg som profesjonell lærer i et praksisfellesskap har utviklet innovasjonskompetanse 25

26 Undervisnings- og arbeidsform Praksisoppdrag i andre fag Praksisperioden har hovedvekt på at studentene skal planlegge et mindre innovasjonsprosjekt der elevene aktivt involveres ved hjelp av multimediepresentasjon. Studentene skal undervise i egne studiefag, men praksisstudiene kan for øvrig foregå innenfor hele fagkretsen på årstrinn. Profesjonsfaget: Planlegge og gjennomføre et mindre utviklingsprosjekt der elevene aktivt involveres (entreprenørskapsprosjekt) Ekskursjon til skole(r) i distriktskommune Kvalitetssikring av emnet Studentenes evaluering av praksisopplæringen angående innhold, organisering, veiledning og praksisoppfølging. Arbeidskrav 1. Videreutvikle praksismappen med dokumentasjon av egen profesjonskompetanse Skriftlig gruppeavtale for praksisgruppen Notat med utviklingsmål som bygger på vurderingsrapporten fra 3. år Sammenhengende tekst ( ord) med utgangspunkt i praksismappen og vurderingsrapportene fra alle fire årene, der studenten viser selvstendige yrkesetiske refleksjoner og vurderinger i tilknytning til personlig og faglig utvikling (vår) 2. Delta på læringskafe om yrkesetikk Eksamen og vurdering Praksislærer vurderer og fastsetter karakteren i praksis til bestått/ikke bestått i samarbeid med faglærer fra lærerutdanningen. Kontinuasjonseksamen En student som har fått karakteren ikke bestått i praksis, kan gjøre 1 ett nytt forsøk på å oppnå karakteren bestått. Nytt forsøk kan først gjøres når ordinær praksis gjennomføres påfølgende studieår. Dersom studenten heller ikke da oppnår bestått, må studenten slutte på utdanningen. Undervisnings- og eksamensspråk Norsk 26

27 PRAKSIS FOR LÆRERUTDANNING TRINN 1. STUDIEÅR Navn Praksis 1. studieår. Lærerutdanning trinn Praksis 1. studieår. Lærerutdanning trinn Teaching Practice 1st Academic year. Master of Education year 5-10 Emnekode LER Emnetype Emnet utgjør praksisdelen i utdanningen og kan ikke tas som enkeltemne. Omfang Praksis i seg selv gir ikke egne studiepoeng, men regnes som en obligatorisk del av samlet utdanning. Tidlig i studiet har studentene 3 innføringsdager i praksis med observasjon. I tillegg er det 30 dager fordelt på høst/vår. Praksisen legges til grunnskolens årstrinn på universitetetsskole eller praksisskole. Studentene har praksis i gruppe på 3-4 studenter. Faglig innhold Hovedtema for praksisopplæringen i første studieår er å gi studentene erfaringsbasert kunnskap om observasjon av lærerrollen og kompetanse i å planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning under veiledning av praksislærer. Læringsutbytte Undervisnings- og arbeidsform Praksisoppdrag Kunnskaper Studenten har kunnskap om: observasjonsmetoder lærerens rolle læring, læreprosesser, arbeidsmåter, læremidler og vurderingsformer grunnleggende ferdigheter som grunnlag for læring å observere og lede elevers læringsarbeid lov- og planverk om det helhetlige opplæringsforløpet som gjelder for grunnskolen Ferdigheter Studenten kan: sammen med andre planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning, også med tanke på utvikling av elevenes grunnleggende ferdigheter bruke relevante digitale verktøy bruke ulike arbeidsmåter og læremidler i undervisningen tilpasset årstrinn bruke vurdering som del av læringsarbeidet og legge til rette for elevenes egenvurdering Kompetanse Studenten kan: diskutere undervisning og læring, fag og elever i lys av profesjonelle og yrkesetiske perspektiver vurdere egen og andres praksis med referanse til teori og forskning håndtere ulike typer tilbakemeldinger Praksisperioden har hovedvekt på modellering, observasjon, planlegging av undervisning (eks. skjema Hva Hvordan Hvorfor), veiledning og refleksjonsskriving. Praksislærer samarbeider med faglærer ved universitetet der det er naturlig. Studentene skal ha planleggings- og undervisningsoppgaver innenfor egne studiefag. Studentene må regne med at de også skal gjennomføre undervisningsøkter i andre skolefag og delta på skolenes øvrige aktiviteter. FOU tema fellesemne læreren som kunnskapsarbeider (LER-1050) Praksisoppdrag andre fag; Se lokale studieplaner i aktuelle fag 27