Kommunalt plan og utviklingsarbeid interessepolitiske utfordringer

Transkript

1 Kommunalt plan og utviklingsarbeid interessepolitiske utfordringer SAMPLAN rådmenn, Tromsø 10. januar 2018 «En selvstendig og nyskapende kommunesektor»

2 KS SIN ROLLE OG FOKUS Utviklingspartner og interessepolitisk aktør Planlegging som politisk og administrativt styringsredskap

3 Et flertall av kommunene mangler nødvendig kapasitet ( KS FoU, NIVI Rapport 2014:1 Kartlegging av plankapasitet og plankompetanse i kommunene) 61 prosent av landets kommuner har 0,5 årsverk eller mindre tilgjengelig for å drive samfunnsplanlegging, mens 32 prosent av kommunene har 0,5 prosent eller mindre til arealplanlegging. Kun 28 prosent av kommunene som kan sies å ha et fagmiljø for å ivareta kommunens arealplanlegging. 65 prosent av kommunene sier at de i liten eller i svært liten grad opplever at de har nødvendig kapasitet i samfunnsplanleggingen, mens 54 prosent mener det samme om arealplanleggingen. Opplevelse av manglende kapasitet øker med fallende kommunestørrelse. I kommunene med under 2000 innbyggere rapporterer 65 prosent at de i liten eller svært liten grad har nødvendig kapasitet i arealplanleggingen, mens tilsvarende tall for kommuner med over innbyggere er 11 prosent.

4 KONSEKVENSER AV KAPASITETSUTFORDRINGENE Svekket fagmiljø og faglig trygghet (internt) Mangel på oppdaterte planer (samfunnsutviklingen) Maktbalansen ift utbyggerinteresser og innsigelsesmyndigheter (eksternt) Skjermdump: foredrag avd.dir Bjørn-Casper Horgen. KMD, plan- og byggesakskonferanse Tromsø nov. 2017

5 Et flertall av kommunene mangler nødvendig kapasitet ( KS FoU, NIVI Rapport 2014:1 Kartlegging av plankapasitet og plankompetanse i kommunene) 61 prosent av landets kommuner har 0,5 årsverk eller mindre tilgjengelig for å drive samfunnsplanlegging, mens 32 prosent av kommunene har 0,5 prosent eller mindre til arealplanlegging. Kun 28 prosent av kommunene som kan sies å ha et fagmiljø for å ivareta kommunens arealplanlegging. 65 prosent av kommunene sier at de i liten eller i svært liten grad opplever at de har nødvendig kapasitet i samfunnsplanleggingen, mens 54 prosent mener det samme om arealplanleggingen. Opplevelse av manglende kapasitet øker med fallende kommunestørrelse. I kommunene med under 2000 innbyggere rapporterer 65 prosent at de i liten eller svært liten grad har nødvendig kapasitet i arealplanleggingen, mens tilsvarende tall for kommuner med over innbyggere er 11 prosent. Skjermdump: foredrag avd.dir Bjørn-Casper Horgen. KMD, plan- og byggesakskonferanse Tromsø nov. 2017

6 Interkommunalt plansamarbeid gir kommunene bedre kompetanse og økt kapasitet gir regionen større gjennomslagskraft. men lite brukt i samarbeid om strategisk planlegging etter plan- og bygningsloven Kilde: Distriktssenteret (2016): Kommunalt plansamarbeid En erfaringsinnhenting

7 Innst 300 S ( ) (Mld. St. 18 ( ) Levende byer og distrikter)

8 Mange og til dels kompliserte spørsmål avledes av Stortingets anmodningsvedtak: Forståelsen av styrket offentlig planlegging Bygge på dagens utdanninger eller mer skreddersøm? Hva kan gi faglig trygghet og motivasjon til å jobbe med offentlig planlegging? Balanse mellom grunnutdanning i planlegging og etter- og videreutdanning

9 Planfaglig kjerne Praksiskrav i offentlig sektor Omdømmebygging av studiestedene og markedsføring av studieplassene Koblingen mellom utdanningskapasitet, undervisning og forskerutdanning Finansieringsmodell KOMPLEKSITETEN TILSIER EN PLANUTDANNINGSKOMITE`

10

11

12 Interessepolitiske gjennomslag og dilemmaer? Fylkesmannens samordning av statlige innsigelser: Raskere avklaringer men også sterkere stat?

13 Interessepolitiske gjennomslag og dilemmaer? Blir det kjappere prosesser med sterkere statlig styring?

14 Interessepolitiske gjennomslag og dilemmaer? Bør terskelen for statlig inngripen i kommunalt planansvar reduseres av hensyn til «fellesinteresser»?

15 Interessepolitiske gjennomslag og dilemmaer? «Flertallet vil samtidig understreke at fylkeskommunene ikke skal være en overkommune. Flertallet forstår det slik at departementet med dette ikke ser for seg noen nye roller for fylkeskommunen i regional planleggingsarbeid, utover det fylkeskommunen har i dag. - Innst. 385 S ( ) Sterkere planmuskler til fylkeskommunene fordel for areal-og samfunnsplanleggingen samlet, eller inngripen i kommunalt selvstyre?

16