Forord. SFT, Oslo, september 2008 Marit Kjeldby Direktør i Miljøoppfølgingsavdelingen

Transkript

1 Kartlegging av sjøbunn med sedimentprofilbilder (SPI) i indre Oslofjord knyttet til mudring og tildekking i Oslo havn og dypvannsdeponering ved Malmøykalven

2 Forord NIVA har fra 2006 årlig gjennomført overvåkning av bløtbunn med sedimentprofilfotografering (SPI) i indre delen av Oslofjorden innenfor overvåkningsprogrammet Supplerende tiltaksovervåking i indre Oslofjord administrert av Fagrådet for indre Oslofjord og Statens forurensningstilsyn (SFT). Ved NIVA har forsker Hans C Nilsson gjennomført feltarbeidet og ledet prosjektet. Rapporten er utarbeidet av Hans C Nilsson, NIVA på oppdrag fra SFT. SFT, Oslo, september 2008 Marit Kjeldby Direktør i Miljøoppfølgingsavdelingen 2

3 Innhold 1. Sammendrag Innledning Feltarbeid og metoder Prøvetaking Sedimentprofilfotografering (SPI) Resultater og diskusjon Sammenligning mellom før-situasjonen (2005) og under anleggsarbeidet (2006 til 2008) Mudring- og planlagt tildekkingsområde Deponeringsområdet ved Malmøykalven og nærområdet Utvidet stasjonsprogram for sammenlikning med sedimentkjemidata fra undersøkelse i des Litteratur Vedlegg A (stasjonliste)

4 1. Sammendrag Sedimentprofilfotografering (SPI) er en rask metode for visuell kartlegging og klassifisering av sediment og bløtbunnfauna. Teknikken kan sammenlignes med et omvendt periskop som ser horisontalt inn i de øverste ca 20 cm av sedimentet. Resultatene fra sedimentfotograferingen behandles og en indeks for miljøtilstand basert på kjemiske sedimentkarakteristika og bunndyrs aktivitet beregnes. SPI-bildene kan dermed brukes til å karakterisere sedimentet med hensyn på biologisk aktivitet. Overvåkingen med SPI-kamera i Oslo havn skal dokumentere eventuell spredning og økt avsetning av sedimentpartikler til nærliggende områder i forbindelse med pågående mudringsarbeid i Oslo havn og deponering i dypvanndeponiet ved Malmøykalven. Videre skal den dokumentere forandringer i fauna og sedimentstruktur under og etter at tiltakene er avsluttet i hele området. I undersøkelsesområdet varierte bunnforholdene fra god til meget dårlig kvalitet i henhold til det brukte klassifiseringssystemet for SPI-teknikken. Tidligere undersøkelse har vist en tydelig dybdegradient med dårligere forhold for bunnfaunaen med økende vanndyp og med en tydelig grense mot dårligere forhold ved ca. 50 m dyp i Bekkelagsbassenget og 25 m dyp i Havnebassenget. Dette generelle bildet bekreftes av undersøkelsen i Generelt var forholdene i de dypere delene av de studerte områdene av bløtbunn likt de som ble observert i 2007, men noe dårligere en i Dette kan for en stor del forklares av de dårligere oksygenforhold på grunn av dårlig vannutskiftning i området som er rapportert tidligere. Det er ikke noe som tyder på at det pågående oppryddingsarbeidet i Oslo havn har noe med dette å gjøre. I mudrings- og tildekkingsområdene i henholdsvis Bjørvika og ved Rådhuskaia, er sedimentene forstyrret. Dette skyldes at områdene nylig er henholdsvis mudret og tildekket med rene masser. Deler av områdene som ble tildekket i 2006/2007 er rekolonisert av bunnfauna. Sammenligning med SPI-bilder som ble tatt i 2005, før mudrings- og deponeringsarbeidet startet, viser ingen unormal sedimentasjon i områder hvor bilder er tatt utenfor de områdene som er definert som mudringsområder, tildekkingsområder og utenfor selve dypvannsdeponiet. 4

5 2. Innledning Helhetlig tiltaksplan for forurensede sedimenter i Oslo havnedistrikt ble vedtatt høsten Følgende visjon og forvaltningsmål for oppryddingen ble nedfelt i tiltaksplanen: Vi skal sørge for at miljøkvaliteten i indre Oslofjord og bruken av fjorden ikke påvirkes negativt av bunnsedimenter som er blitt forurenset. Neste generasjon skal oppleve en renere sjøbunn og et marint økosystem som er styrt av naturgitte rammebetingelser Forurensede sedimenter skal ikke være til hinder for havnedrift, yrkesfiske, friluftsliv (fritidsbåter, fritidsfiske, bading og rekreasjon) og byutvikling. Bruken av indre Oslofjord skal ikke føre til langsiktige, negative effekter på økosystemet Målsetting med overvåking av effekter av tiltaket i Oslo havn. Hovedmålet med overvåkingen i Oslo havn er: å dokumentere de økologiske effektene av mudringen i Oslo havn og dypvannsdeponeringen og tildekkingen ved Malmøykalven. Overvåkingen har følgende delmål: å dokumentere eventuelle negative effekter i løpet av anleggsperioden (2 år), å dokumentere den forventede, langsiktige forbedringen i hele indre Oslofjord (10 års perspektiv) som følge av disse tiltakene. Overvåkingen med sedimentprofilfotografering (SPI) skal dokumentere eventuell spredning og avsetning av muddermasser i Oslo havneområde i forbindelse med mudring, deponering og tildekking, og forandringer i fauna og sedimentstruktur etter at tiltakene er avsluttet. I løpet av 2005 ble indre Oslofjord kartlagt med hjelp av SPI-kamera i et internt forskningsprosjekt på NIVA (ikke rapportert). Denne kartleggingen viste store forskjeller mellom de ulike områdene og ga en indikasjon på tilstanden i sedimentene før tiltakene ble iverksatt. Hensikten med de tiltakene som nå gjennomføres i Oslo havn, er å redusere konsentrasjoner av miljøgifter i sedimentene og redusere spredning av miljøgifter i indre Oslofjord. Gjennom å kartlegge området med SPI-kamera med tanke på bløtbunnfaunasamfunn og dokumentere det øverste bunnsjiktets redoksforhold (oksygenforhold), kan forandringer av bløtbunnmiljøet kartlegges. På denne måten kan spredning og tilslamming med masser fra mudringen samt eventuell spredning og tilslamming fra deponeringen observeres visuelt. En avsetning av nytt sediment i tildekkingsområdene og i områder utenfor mudringslokalitetene og deponeringsområdet kan med SPI måles med stor nøyaktighet (mm til cm). 5

6 3. Feltarbeid og metoder 3.1 Prøvetaking Feltarbeidet ble gjennomført 19. og 20. mai 2008 fra FF Trygve Braarud tilhørende Universitetet i Oslo. Tidligere feltarbeid ble gjennomført mellom 29. og 31. august 2005 og 6. og 7. juni 2006 og 21. og 22. mai 2007 (Nilsson 2007a). Stasjonsplasseringen er vist i Figur 1, 4 og 6 mens posisjoner, vanndyp og analyse av SPI-bilder for alle stasjoner i denne undersøkelsen er gitt i Vedlegg A. Forandringer i stasjonsvalg mellom prøvetakingen i 2006 og 2007 (2008) er godkjent av SFT. Disse forandringene er blitt gjort for å bedre dekke områder (Malmøykalven: prøvetildekking og Bekkelagsbassenget: tildekking) der spesielle tiltak og sedimentundersøkelser er utført i perioden mellom prøvetakingene i 2006 og 2007 (Berge. m fl. 2007, Nilsson 2006 og 2007b, Skei og Nilsson 2008). Figur 1. Stasjonsplassering. Mudring- og tildekkingsområder og deponeringsområdet ved Malmøykalven er markert med lysegrått raster. 6

7 3.2 Sedimentprofilfotografering (SPI) Sedimentprofilfotografering (SPI) er en rask metode for visuell kartlegging og klassifisering av sediment og bløtbunnfauna. Teknikken kan sammenlignes med et omvendt periskop som ser horisontalt inn i de øverste dm av sedimentet. Bildet som blir 17,3 cm bredt og 26 cm høyt, tas nede i sedimentet uten å forstyrre strukturer i sedimentet. Et digitalt kamera med blits er montert i et vanntett hus på en rigg med tre ben, Figur 2. Denne senkes ned til sedimentoverflaten slik at en vertikal glassplate presses ca. 20 cm ned i sedimentet. Bildet tas gjennom glassplaten via et skråstilt speil hvilket til sammen utgjør prismet. Resultatet er digitale fotografier med detaljer både av strukturer og farger av overflatesedimentet. Figur 2. Prinsippskisse for SPI-kamera og bildeanalyse. (A) Kamera og rigg over bunnen (SS = sediment overflate og arpd = grense mellom det bioturberte oksiderte sediment lagret og reduserende sediment [apparent redox potential discontinuity]). (B) Kamera med prismet som har trengt ned i sedimentet og bildet eksponeres. (C) Figuren over viser en modell av endringer i faunatype fra upåvirkede bunnsedimenter med en rik, dyptgravende fauna (Meget god) til en grunnlevende, fattig fauna i påvirkede områder (Meget dårlig). Sedimentprofilbildet er vist i toppen av figuren, der brunt farget sediment indikerer oksidert, bioturbert sediment mens sortfarget sediment indikerer reduserte forhold. BHQmiljøkvalitetsindeks for vanndyp 20 meter og > 20 m er i henhold til EUs vanndirektiv for marine sedimenter (Pearson & Rosenberg 1978, Nilsson & Rosenberg 1997, Rosenberg m. fl. 2004, Nilsson & Rosenberg 2006). Fra bildene kan en beregne en miljøindeks (Benthic Habitat Quality index; BHQ-indeks) ut fra strukturer i sedimentoverflaten (rør av børstemark, fødegrop og ekskrementhaug) og strukturer under sedimentoverflaten (bløtbunnsfauna, faunagang og oksiderte hullrom i sedimentet) samt redox-forhold i sedimentet. Indeksen varierer på en skala fra 0 til 15. Denne indeksen kan siden sammenlignes med Pearson og Rosenbergs klassiske modell for faunaens suksesjon. Fra denne modellen klassifiseres bunnmiljøet i henhold til retningslinjer i EUs vannrammedirektiv (Rosenberg m. fl. 2004). 7

8 4. Resultater og diskusjon 4.1 Sammenligning mellom før-situasjonen (2005) og under anleggsarbeidet (2006 til 2008) Analysen av sedimentprofilbilder i henhold til BHQ-indeksen, bunnsubstrat og fysisk forstyrrelse av bunn (mudring, tildekking og/eller deponering) er vist i Figur 3, 5 og 7. Generelt var det lite variasjon i bunnforholdene i områder som ikke var direkte påvirket av anleggsarbeidet (mudring-, tildekking-, deponi-områder) mellom 2007 og Det er fortsatt dårlige forhold i de dypere delene av det undersøkte området. Dette kan for en stor del forklares av de dårlige vannutskiftningen i Bunnfjordens indre bassenger mellom 2006 og 2008 (Magnusson m fl. 2007, 2008, I visse områder (Bjørvika, Rådhuskaia og dypvannsdeponiet ved Malmøykalven) fremkom tydelige spor av fysisk forstyrrelse på bunnen etter mudring, tildekking og deponering, hvilket er som forventet i disse områdene. I områder i indre havn (Bjørvika og Rådhuskaia), der det allerede i 2007 ble observert forstyrrede sedimentoverflater på grunn av tildekking, har det på flere av stasjonene skjedd en forbedring gjennom at bløtbunnfauna har kolonisert og bioturbert (blandet om) dekkmassene. Sammenlignet med SPI-bilder innsamlet i 2005 før mudrings- og deponerings-arbeidet startet, ble det ikke observert noen unormal sedimentasjon i områdene utenfor selve dypvanndeponi-, mudrings- og tildekkingsområdene i 2008 (Figur 1). 8

9 Figur 3. Tilstandsklasser av bløtbunnfauna i henhold til BHQ-indeksen (Figur 2, Rosenberg m. fl. 2004). Klassifisering av bunnsubratet på stasjoner som inneholder stein, skjellgrus eller sand, er også gitt. Overpenetrert innebærer at kameraprismet har sunket for dypt ned i det bløte sedimentet slik at sedimentoverflaten ikke kan observeres og analyseres. Med forstyrret sedimentoverflate menes om det nylig er blitt deponert masser eller mudret på stasjonen, noe som gjør ytterliggere analyse umulig. Mudrings-,,tildekkings- og deponeringsområdet er markert, se Figur 1. 9

10 4.2 Mudring- og planlagt tildekkingsområde Figur 4 viser analysen av SPI-bildene fra stasjoner ved mudring- og planlagt tildekkingsområde i Generelt er faunaforholdene dårlige i de dypere delene (>25m) av området. I Figur 5 vises som eksempel et SPI-bilde (SPI 60) fra 21m dyp i området mellom Hovedøya og Bleikøya innsamlet i 2007 og Disse to SPI-bildene viser svært lite forandring mellom årene og illustrerer den naturlige variasjonen i det indre området. I områdene utenfor Rådhuskaia og i ytre Bjørvika er variasjonen mellom år tydelig på stasjoner som tidligere blitt tildekket og rekolonisert av bunnfauna (SPI56, SPI56b og SPI107 og SPI118) og på stasjoner som nylig er blitt tildekket (SPI50, SPI51, SPI52, SPI54, SPI108, SPI109, SPI110, SPI113). Figur 4. Tilstandsklasser av bløtbunnfauna i henhold til BHQ-indeksen (Figur 2, Rosenberg m. fl. 2004). Klassifisering av bunnsubratet på stasjoner som inneholder stein, skjellgrus eller sand, er også gitt. Overpenetrert innebærer at kameraprismet har sunket for dypt ned i det bløte sedimentet slik at sedimentoverflaten ikke kan observeres og analyseres. Med forstyrret sedimentoverflate menes om det nylig er blitt deponert masser eller mudret på stasjonen, noe som gjør ytterliggere analyse umulig. Mudrings- og,tildekkingsområdet er markert i Figur 1. 10

11 Figur 5. Sedimentprofilbilde fra indre Oslo havn. Bildene fra stasjon SPI60 fra 2007 og 2008 viser en naturlig variasjon i indre havnebassengen mellom årene. Stasjonen er klassifisert til tilstandklasse III (mindre god). SPI bildene fra stasjon SPI107 viser en forandring mellom årene etter at bunnfauna har bioturbert sedimentene som ble tildekket med leire fra senketunnelen. Dekkmassene syns som svære klumper på og under sedimentoverflaten i bildet fra

12 4.3 Deponeringsområdet ved Malmøykalven og nærområdet Figur 6 viser analysen av SPI-bildene fra stasjoner i deponeringsområdet og i nærområdet til dette området fotografert i Generelt er faunaforholdene på bløtbunn dårlige på dyp større enn 50 m. Litt grunnere på skråningen langs øyene i nærområdet til deponiet er forholdene bedre. Utenfor tersklene (SPI134) til Bekkelagsbassenget er forholdene blitt dårligere i 2008 enn i 2007, sannsynligvis på grunn av de dårligere oksygenforholdene i selve Bunnefjorden. Figur 7 viser fire SPI-bilder langs et transekt på tvers av deponiområdet. Bildet fra stasjon SPI136 viser svært oksygenfattige forhold nær sedimentoverflaten. Noe tydelig økt sedimentasjon fra deponiområdet kan ikke observeres ved denne stasjon som ligger syd for den dypeste terskelen rundt deponiområdet. Bildet fra stasjon NGIB4 viser konsoliderte og laminerte sedimenter i det sentrale deponiområdet. Bildene fra stasjon SPI128 og SPI132 viser forbedrede forhold for bunnfauna med minsket vanndyp i området. Vi kan heller ikke ut fra SPI-undersøkelsen i 2008 påvise økt sedimentasjon utenfor deponeringsområdet. Figur 6. Tilstandsklasser av bløtbunnfauna i henhold til BHQ-indeksen (Figur 2, Rosenberg m. fl. 2004). Klassifisering av bunnsubratet på stasjoner som inneholder stein, skjellgrus eller sand, er også gitt. Overpenetrert innebærer at kameraprismet har sunket for dypt ned i det bløte sediment så sedimentoverflaten ikke kan observeres og analyseres. Med forstyrret sedimentoverflate menes om det nylig er blitt deponert masser eller mudret på stasjonen, noe som gjør ytterligere analyse umulig. Mudrings-,, tildekkings- og deponeringsområdet er markert i Figur 1. 12

13 Figur 7. Sedimentprofilbilder langs et transekt over dypvanndeponiet ved Malmøykalven. Sedimentene på stasjon SPI136 er svært bløte og reduserte opp til sedimentoverflaten. Ved stasjon NGIB4 (sentralt dypvanndeponiet) er sedimentene laminerte med lysere sjikt av leire og svartere sjikt av sedimenter med høyt organisk innhold. Bildene fra SPI128 og SPI132 viser forbedrede bunnforhold med minsket vanndyp. I SPI128 syns likeså eldre deponert sedimenter ca. 10 cm fra sedimentoverflaten. Liknende eldre deponerte masser har vart observert i dette området siden

14 4.4 Utvidet stasjonsprogram for sammenlikning med sedimentkjemidata fra undersøkelse i des Figur 8 viser analysen av SPI-bildene fra deponiområdet og randområdene som kan sammenliknes med sedimentkjemidata fra Skei og Nilsson studie "Kjemiske analyser av sedimentkjerner fra deponiområdet ved Malmøykalven og randområdene" (2008). Hovdekonklusjonen fra Skei og Nilssons undersøkelser var at forurensningsgraden øker nedover i sedimentkjernene med få unntak, noe som reflekterer den generelle endringen i belastning av miljøgifter på indre Oslofjord over tid. Undersøkelsen til Skei og Nilsson kunne tyde på noe påvirkning fra deponiet ved stasjonene MD-8 og SM-11 innefor Bekkelagsbasset, men dokumenterte at det ikke hadde skjedd betydelig spredning av miljøgifter utenfor Bekkelagsbassenget. SPI bildene ved disse to stasjoner ble overpenetrert på grunn av svært bløte bunnforhold, noe som tyder på at fint material akkumulerer i disse områdene. Stasjoner på liknende dyp utenfor bassenget SM-06 og på liknende dyp innenfor bassenget SM-10 er klassifisert som dårlige, men med betydelig bedre bunnforhold enn MD-8 og SM-11 (Figur 9). Figur 8. Tilstandsklasser av bløtbunnfauna i henhold til BHQ-indeksen (Figur 2, Rosenberg m. fl. 2004). Klassifisering av bunnsubratet på stasjoner som inneholder stein, skjellgrus eller sand, er også gitt. Overpenetrert innebærer at kameraprismet har sunket for dypt ned i det bløte sediment så sedimentoverflaten ikke kan observeres og analyseres. Med forstyrret sedimentoverflate menes om det nylig er blitt deponert masser eller mudret på stasjonen, noe som gjør ytterligere analyse umulig. Stasjoner merket med * = Stasjoner i ordinære programmet, SM-06=SPI134, SM-07=SPI137, SM-10=SPI65, SM-13=SPI62, SM-14=SPI61 og SM-15=SPI33 (se Figur 1). 14

15 Figur 7. Sedimentprofilbilder fra lignende dyp fra Bekkelagsbasset og Bunnfjorden. MD-8 og SM-11 er overpenetrert, som innebærer at kameraprismet har sunket for dypt ned i det bløte sediment så sedimentoverflaten ikke kan observeres og analyseres. Ved SM-06 og 10 (SPI65) er forholdene betydelig bedre med tette matter av børstemarksrør ved sedimentoverflaten. 15

16 5. Litteratur Berge JA, Nilsson HC, Walday M (2007) Utlegging av rene leirmasser i Bekkelagsbassenget førundersøkelse. NIVA Rapport , 48 s. Nilsson HC (2007a) Kartlegging av sjøbunn med sedimentprofilbilde (SPI) i indre Oslofjord knyttet til mudring i Oslo havn og dypvannsdeponering ved Malmøykalven SFT Rapport TA-2215/2006, 15 s. Nilsson HC (2007b) SPI studier ved dypvannsdeponeringsområdet ved Malmøykalven i samband med prøvetildekking av forurensede muddermasser. Notat til NGI. 10 s Nilsson HC, Rosenberg R (1997) Benthic habitat quality assessment of an oxygen stressed fjord by surface and sediment profile images. Journal of Marine Systems 11: Nilsson HC, Rosenberg R (2006) Collection and interpretation of Sediment Profile Images (SPI) using the Benthic Habitat Quality (BHQ) index and successional models. NIVA Rapport , Sidor 26 Pearson TH, Rosenberg R (1978) Macrobenthic succession in relation to organic enrichment and pollution of the marine environment. Oceanogr Mar Biol Ann Rev 16: Rosenberg R, Blomqvist M, Nilsson HC, Cederwall H, Dimming A (2004) Marine quality assessment by use of benthic species-abundance distributions: a proposed new protocol within the European Union Water Framework Directive. Marine Pollution Bulletin 49: Skei J, Nilsson HC (2008) Kjemiske analyser av sedimentkjerner fra deponiområdet ve Malmøykalven og randområdene. NIVA Rapport , 54 s. 16

17 6. Vedlegg A (stasjonliste) 17

18 Stasjon Latitud Longitud Dyp (m) Datum BHQ-indeks TK RPD (cm) Synonym SPI31 59, , , ,7 2 2,5 SPI33 59, , , ,0 4 0,3 SM-15 SPI34 59, , , ,3 4 0,1 SPI35 59, , , ,3 2 2,1 SPI36 59, , , ,7 3 1,4 SPI37 59, , , ,3 2 1,6 SPI38 59, , , ,7 2 1,6 SPI39 59, , , ,0 2 1,2 SPI40 59, , , ,0 2 1,4 SPI41 59, , , ,0 4 0,6 SPI42 59, , , ,0 4 0,6 SPI43 59, , , ,0 5 0,0 SPI44 59, , , ,0 5 0,0 SPI45 59, , , SPI46 59, , , ,7 4 0,4 SPI47 59, , , ,3 3 1,5 SPI48 59, , , SPI49 59, , , ,0 2 1,4 SPI50 59, , , SPI51 59, , , SPI52 59, , , SPI53 59, , , ,7 3 0,7 SPI54 59, , , SPI55 59, , , ,0 3 0,8 SPI56 59, , , ,0 2 1,5 SPI56b 59, , , ,7 2 1,5 SPI57 59, , , ,0 3 0,7 SPI58 59, , , ,3 2 1,0 SPI59 59, , , ,0 2 1,6 SPI60 59, , , ,0 3 0,8 SPI61 59, , , ,0 3 0,7 SM-14 SPI62 59, , , ,0 5 0,0 SM-13 SPI63 59, , , ,0 3 0,6 SPI64 59, , , ,7 5 0,0 SPI65 59, , , ,0 4 1,0 SM-10 SPI66 59, , , ,0 5 0,0 SPI67 59, , , SPI68 59, , , ,0 5 0,0 SPI69 59, , , ,3 2 3,0 SPI75 59, , , ,0 2 2,3 SM-12 SPI105 59, , , ,3 2 2,7 SPI106 59, , , ,0 2 2,4 SPI107 59, , , ,3 2 1,6 SPI108 59, , , SPI109 59, , , SPI110 59, , , SPI111 59, , , ,0 3 0,8 SPI112 59, , , ,0 4 0,5 SPI113 59, , ,

19 Stasjon Latitud Longitud Dyp (m) Datum BHQ-indeks TK RPD (cm) Synonym SPI114 59, , , ,7 3 1,3 SPI115 59, , , ,0 3 0,5 SPI116 59, , , ,0 3 1,3 SPI117 59, , , ,0 3 1,5 SPI118 59, , , ,0 2 1,9 SPI119 59, , , ,7 3 1,5 SPI120 59, , , ,7 3 1,1 SPI121 59, , , SPI122 59, , , ,3 3 1,3 SPI123 59, , , ,7 4 0,3 SPI124 59, , , ,7 4 0,9 SPI125 59, , , ,7 3 1,6 SPI126 59, , , ,0 4 0,3 SPI127 59, , , ,0 5 0,3 SPI128 59, , , ,0 4 0,4 SPI129 59, , , ,7 4 0,0 SPI130 59, , , ,0 5 0,0 SPI131 59, , , ,0 4 0,8 SPI132 59, , , ,0 2 2,7 SPI133 59, , , ,7 2 3,1 SPI134 59, , , ,7 4 0,3 SM-06 SPI135 59, , , SPI136 59, , , ,0 5 0,0 SPI137 59, , , SM-07 BB11 59, , , ,7 2 1,1 BB17 59, , , ,5 3 0,9 BB18 59, , , ,5 3 1,3 MD-8 59, , , ,0 0,0 NGIA1 59, , , ,0 5 0,0 NGIA4 59, , , ,0 5 0,0 NGIB11 59, , , PB1 59, , , ,0 5 0,0 SM-01 59, , , ,0 3 1,9 SM-02 59, , , ,8 2 2,5 SM-03 59, , , ,5 2 2,1 SM-04 59, , , ,0 5 0,0 SM-05 59, , , ,3 5 0,0 SM-11 59, , ,

20 Statens forurensningstilsyn (SFT) Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: Telefaks: E-post: Internett: Utførende institusjon Norsk institutt for vannforskning Kontaktperson SFT Marit Ruge Bjærke ISBN-nummer Avdeling i SFT Miljøoppfølgingsavdelingen, Sedimentseksjonen TA-nummer TA-2434/2008 Oppdragstakers prosjektansvarlig Hans C Nilsson År 2008 Sidetall 21 SFTs kontraktnummer Utgiver Norsk institutt for vannforskning Prosjektet er finansiert av Statens forurensningstilsyn Forfatter(e) Hans C Nilsson Tittel - norsk og engelsk Kartlegging av sjøbunn med sedimentprofilbilder (SPI) i indre Oslofjord knyttet til mudring i Oslo havn og dypvannsdeponering ved Malmøykalven Monitoring of the sea bed in the inner Oslofjord by use of SPI, in connection with dredging in the Oslo harbour area and deep water disposal at Malmøykalven Sammendrag summary Overvåkingen med sedimentprofilfotografering (SPI) skal dokumentere eventuell avsetning av muddermasser i randområdene, til mudringsområdet og til dypvanndeponiet under anleggsperioden, samt forandringer i fauna og sedimentstruktur. Bunnforholdene i området varierte mellom meget god og meget dårlig. En tydelig dybdegradient ble observert med dårligere forhold på større dyp. Generelt var forholdene i de dypere delene av de studerte områdene med bløtbunn likt de som ble observert i 2007, men noe dårligere enn i Dette kan for en stor del forklares av dårligere oksygenforhold på grunn av dårlig vannutskiftning i området. Det er ikke noe som tyder på at det pågående oppryddingsarbeidet i Oslo havn har noe med dette å gjøre. I mudrings- og tildekkingsområdene i henholdsvis Bjørvika og ved Rådhuskaia, er sedimentene forstyrret. Dette skyldes at områdene nylig er henholdsvis mudret og tildekket med rene masser. Deler av områdene som ble tildekket i 2006/2007 er rekolonisert av bunnfauna. Sammenligning med SPI-bilder som ble tatt i 2005, før mudrings- og deponeringsarbeidet startet, viser ingen unormal sedimentasjon i områder hvor bilder er tatt utenom de områdene som er definert som tiltaksområder. 4 emneord Overvåking Oslo havn Malmøykalven Dypvannsdeponi 4 subject words Monitoring Oslo harbour Malmøykalven Deep water disposal 20

21 21