Retningslinjer for sjødeponier
|
|
- Tine Rønning
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Retningslinjer for sjødeponier Sjødeponier for forurensede sedimenter Retningslinjer for sjødeponier er utarbeidet for å sikre at erfaringene fra dypvannsdeponiet i Oslo havn, og andre viktige erfaringer med sjødeponier, tas med videre i arbeidet med opprydding i forurensede sedimenter. Retningslinjene er et verktøy for fylkesmennene og Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) i behandlingen av søknader om etablering av sjødeponi og påfølgende deponering av mudrede sedimenter etter kap. 22 i forurensningsforskriften og etter forurensningsloven. De vil også være til hjelp for tiltakshavere som planlegger sjødeponi og skal søke om tillatelse, og for konsulenter og andre som arbeider med disse problemstillingene. Retningslinjene gjelder for deponering av forurensede sedimenter (tilstandsklasse III eller mer i Klifs system for klassifisering av miljøgifter i sediment). Slik deponering kan medføre spredning av miljøgifter, og det må settes strenge krav for å minimere risikoen forbundet med dette. Også ved deponering av rene masser må det innhentes tillatelse etter kap. 22 i forurensningsforskriften. Den mest sentrale problemstillingen vil da som regel være knyttet til nedslamming og tap av biologisk mangfold. Disse retningslinjene omhandler ikke deponering av rene masser. Mudring med bakgraver med lokk i Oslo havn (Foto: NGI) Generelt De to mest brukte alternativene for deponering av mudrede sedimenter i Norge er strandkantdeponi og sjødeponi. Etter Klifs vurdering vil sjødeponi også fremover være en god, aktuell og i noen tilfeller eneste praktiske deponeringsløsning ved opprydding av forurensede sedimenter. Strandkantdeponier brukes særlig når de mudrede massene kan nyttiggjøres til å bygge opp nye landområder i lokale utbyggingsprosjekter. Det vil i stor grad være lokale forhold som avgjør hvilken deponeringsmetode som er mest egnet i det enkelte tilfellet. Særlig utfordrende er det å finne gode disponeringsløsninger for store mengder mudrede sedimenter. Deponialternativ må også vurderes ut fra hvilken mudringsmetode som skal anvendes. Mudringsmetode vil bestemme mudringsmassenes vanninnhold og konsistens og dermed behov for avvanning, mulige metoder for å transportere mudringsmassene til deponiet, mengde stein i massene osv. Deponering av forurensede sedimenter i deponi, både sjødeponi og strandkantdeponi, vil alltid medføre noe spredning av partikler og miljøgifter. Det er derfor viktig at forventet spredning av miljøgifter ved deponeringen beregnes på forhånd og inngår i en søknad slik at miljøvernmyndigheten kan vurdere om denne spredningen er akseptabel. Ut fra beregningene bør det, i en eventuell tillatelse, settes grenser for maksimal akseptabel spredning av miljøgifter. Underveis i tiltaket må de ansvarlige for deponeringen dokumentere om kravene overholdes.
2 Det forutsettes at deponiområdet er reguleringsbehandlet i kommunen etter plan- og bygningsloven 12-5 nr. 6 før deponering igangsettes. I større saker bør normalt flere deponialternativer utredes, fortrinnsvis som ledd i konsekvensutredningen etter plan- og bygningsloven. Masser som ikke skal legges i sjødeponi Masser med miljøgiftkonsentrasjoner som innebærer at massene betraktes som farlig avfall, skal ikke deponeres i sjødeponi. I de aller fleste tilfeller vil imidlertid miljøgiftkonsentrasjoner i sedimenter fra norske sjøområder være langt lavere enn dette. Masser med høyt organisk innhold kan utvikle metangass og skape problemer for bl.a. tildekking av deponiet. Det er vanskelig å sette en nøyaktig grense for hva som er høyt organisk innhold, men for masser med gjennomsnittlig totalt organisk karboninnhold (TOC) over ca 6 %, bør det gjøres særskilte vurderinger. Vurderinger i prosessen med tillatelser Ved vurdering av om det skal gis tillatelse til etablering av sjødeponi, og ved utarbeidelse av krav når tillatelse blir gitt, bør følgende retningslinjer ligge til grunn: Forundersøkelser Grundige forundersøkelser er viktig for å kunne si om et område egner seg som sjødeponi, og for å kunne stille riktige krav i en tillatelse. For prosjekter som går over minst et år må forundersøkelsene også omfatte årstidsvariasjoner. Bæreevne til sedimentene i deponiområdet før deponering starter Innhold av miljøgifter i dyr på bunnen. Artsmangfold og evt. forekomst av gyte- og oppvekstområder i og nær deponiet Avfall som tidligere er dumpet i deponiområdet Potensialet for at deponeringsarbeidet skal innvirke på laksevandring eller sjøørret. Deponiområdets egnethet For at et område skal være egnet som sjødeponi er det viktig at: Deponiområdet utgjør en godt avgrenset forsenkning i bunnen Området er lite utsatt for strøm ved bunnen Massene som skal deponeres ikke er mer finkornet enn bunnmassene som ligger i deponiområdet før deponering Området må være geoteknisk stabilt Området er egnet ut fra deponeringens innvirkning på biologisk mangfold, laksevandring ol. Området ikke er omfattet av vernebestemmelser eller har spesielle biologiske kvaliteter (f.eks. gyte- og oppvekstområde, sjeldne arter) Sjødeponier kan med fordel legges på steder der sedimentene allerede er forurenset, f.eks. på gamle dumpeplasser. Med krav i tillatelsen om tildekking av deponiområdet med rene masser etter at deponeringen er avsluttet, vil dermed det bioaktive sedimentlaget i deponiområdet bli langt renere enn hva området var før deponering. Deponiets størrelse og kompleksitet Et deponis størrelse og kompleksitet avhenger av: Volum masser som skal deponeres Forurensningsgraden av massene Varigheten av deponeringen Sedimentfeller i ferd med å bli tatt opp (Foto: NGI) For et sjødeponi av en viss størrelse, bør følgende typer undersøkelser vurderes: Deponiets utforming: Mengde masser som får plass i deponiet, geoteknisk stabilitet, bunnforhold, topografi (dyp, terskel) Strøm og sedimentering: Strømstyrke og retning, frekvens og varighet av dypvannsutskiftinger, oksygenforhold, sedimentasjonshastighet Saltholdighet, temperatur og sprangsjikt Forurensninger (miljøgifter), innhold av organisk materiale og kornstørrelse i sedimentene i deponiområdet før deponering starter. I utgangspunktet vurderes et deponi for mer enn m3 forurenset masse som stort. Hvis massene er spesielt forurenset og/eller varigheten av deponeringen er lang, reduseres denne grensen. Tilsvarende, hvis massene bare er lettere forurenset (tilstandsklasse III) og/eller deponeringen er kortvarig, øker grensen for når et deponi vurderes som stort. Øvre grense for spredning av miljøgifter For alle sjødeponier av et visst omfang må tiltakshaver, før det søkes om tillatelse, få gjennomført en beregning av mengden miljøgifter som vil spres ut av deponiet. Disse beregningene må gjøres med utgangspunkt i at deponering i sjødeponiet gjennomføres i tråd med de planlagte forurensningsbegrensende tiltakene. Beregningene skal legges ved søknaden og miljøvernmyndigheten vil, basert på disse: Vurdere om deponering av forurensede sedimenter i et planlagt sjødeponi vil medføre en større spredning av miljøgifter enn myndighetene kan akseptere
3 Utforme konkrete krav som sikrer at spredningen av miljøgifter under deponeringen ikke overskrider akseptable grenser. I prosessen med å gjennomføre disse beregningene vil sårbare punkter ved tiltaks- og deponeringsløsninger bli avdekket, inkl. aktuelle spredningsveier og hvilke tiltaks- og overvåkingsmetoder som ville egne seg best. Overvåking underveis Et overvåkingsprogram for tiltaket skal være inkludert i søknaden om tillatelse slik at det kan inngå i høringsprosessen. Omfanget av overvåking mens mudrede masser deponeres i et sjødeponi, må tilpasses deponiets størrelse og kompleksitet (jf beskrivelse forrige side). Hensikten med overvåkingen er å: Dokumentere fortløpende om krav til lav partikkelspredning overholdes. Dette krever overvåking i sann tid på nedføringsstedet slik at deponeringen ved overskridelser kan stanses til problemene er løst Dokumentere om det skjer spredning av masser og miljøgifter ut av deponiet over tid og, i tilfelle, hvor mye. Dette krever overvåking i deponiområdets randsone For å kunne tolke måleresultatene er det viktig at strømforholdene i deponiområdet er godt kartlagt på forhånd. Små sjødeponier Et minimum av overvåking for små sjødeponier vil være: Sanntidsovervåking ved nedføringsenheten, som i dag normalt gjennomføres med turbiditetsmålere (jf. faktaboks) Spredning ut av deponiet, som enklest kan måles ved jevnlig å ta vannprøver i deponiets randsone (jf. faktaboks) Større sjødeponier For større og mer komplekse deponier må det i tillegg gjennomføres en mer omfattende overvåkning i deponiets randsone av partikkelog miljøgiftspredning ut av deponiet. Overvåking av spredning av finstoff, som miljøgifter særlig bindes til, er spesielt viktig for alle større sjødeponier. Særlig omfattende overvåking I noen tilfeller vil det være behov for særlig omfattende overvåking. I slike tilfeller vil følgende metoder være aktuelle i tillegg til de som er beskrevet over: Spredning av vannløste miljøgifter ut av deponiområdet: Vannprøver (jf. faktaboks) Passive prøvetakere (jf. faktaboks) plassert ut slik at hele vannsøylen dekkes Utvikling av miljøtilstand over tid: Langtidsovervåkning av miljøgifter i organismer både før, under og i etterkant av tiltak, er viktig for å følge med i utvikling av miljøtilstand over tid. Mest aktuelt er overvåkning av miljøgifter i: Fastsittende organismer i nærheten av deponiet, f.eks. blåskjell Fisk (torsk og skrubbe) Dypvannsutskifting Hvis dypvannsutskifting vil kunne medføre betydelig økt transport av partikler ut av deponiet, bør det for større deponier stilles krav om overvåking av dypvannsutskifting og at deponering må stanse midlertidig hvis dypvannsutskifting medfører fare for slik spredning. Overvåking i etterkant Hovedhensikten med etterovervåking vil være: å kontrollere at deponiet er stabilt og at det ikke lekker ut miljøgifter Denne overvåkingen bør i stor grad omfatte de samme parametre som forundersøkelsene og gjennomføres slik at data innsamlet før og etter deponering er sammenlignbare. Etterovervåking bør starte opp raskt etter at deponering og tildekking er gjennomført. Registrering av hvordan bunnfaunaen tar seg opp etter tiltaket er viktig. Undersøkelser med sedimentprofilkamera (SPI) og fjernstyrt undervannsbåt (ROV) er, sammen med bunndyrsundersøkelser av artsdiversitet og utbredelse, aktuelle metoder. Evt. utlekking av miljøgifter måles best med diffusjonskammer. Metoder for overvåking av spredning av partikler og partikkelbundne miljøgifter ut av deponiområdet vil være: Turbiditetsmålinger og sedimentfeller på stasjoner plassert rundt deponiet ut fra fremtredende strømretning ut av deponiet (jf. faktaboks). På stasjonen der potensialet for spredning ut av deponiområdet er størst, bør det kontinuerlig også måles strøm med mindre det er godt dokumentert at det ikke forekommer eroderende strøm i området Vannprøver. Partikler som separeres fra vannprøvene bør analyseres på miljøgifter Turbiditetsmålinger, sedimentfeller og vannprøver vil utgjøre en grunnpakke for overvåking av spredning ut av større sjødeponier. Marine organismer på vei tilbake i sedimentene utenfor Rådhuskaia i Oslo. Her hummer observert høsten 2009 (Foto: NGI) Det bør foregå en overvåking i flere år etter at deponiet er tildekket med rene masser, for å sikre
4 at det over tid ikke lekker miljøgifter ut av deponiet. Dette må tas med i kostnadsvurderingene for deponiet. Hvis utlekking avdekkes, må avbøtende tiltak, normalt i form av ytterligere tildekking, iverksettes. For store deponier bør overvåking foregå over en lengre periode (normalt inntil 10 år), men frekvensen på overvåkingen kan, hvis det ikke skjer utlekking, reduseres etter som tiden går. Hvis resultatene etter 10 år tilsier det, kan det i spesielle tilfeller kreves forlenget overvåking. Metodikk for deponering av mudrede masser i deponiet Nedføringsrør I utgangspunktet bør det være tiltakshavers ansvar å vurdere hvilke metoder som er best egnet for å overholde krav om spredningsbegrensninger. Dette er i samsvar med kravstilling etter forurensningsloven for øvrig der miljømyndighetene primært setter krav til grenser for utslipp og hvor tiltakshaver har ansvar for å finne egnet teknologi. I noen tilfeller kan det likevel være nødvendig å sette krav til gjennomføringsmetode. For sjødeponier for forurensede masser av en viss størrelse og kompleksitet, bør det således alltid stilles krav om at nedføring av mudrede masser til sjøbunnen i deponiområdet skjer i rør eller i annen type egnet nedføringsenhet. Nedføringsenheten skal sikre at det er minst mulig spredning under nedføringen. For å dempe hastigheten på massene som nedføres, kan det monteres en energidreper på utløpet av nedføringsrøret. Bruk av slik energidreper innledningsvis under deponering, for deretter å ta den bort når det ligger et en del masser i deponiet, kan være en god tilnærming for å begrense spredning. Begrensede mengder rene og mindre forurensede masser (i utgangspunktet tilstandsklasse 3 og renere), for eksempel fra farledsmudring, vil i de fleste tilfeller kunne deponeres direkte fra lekter. Dette gjelder også for stein som følger med slike begrensede mengder rene og mindre forurensede masser Deponeringspunkt Deponeringen bør som en hovedregel foregå i den dypeste delen av deponiet. Nedføringsenheten på dypvannsdeponiet ved Malmøykalven (Foto: NGI) Nedførsel av stein Det er viktig å på forhånd skaffe oversikt over mengde stein og andre store gjenstander i mudringsmassene. Stein skal i utgangspunktet deponeres gjennom samme nedføringsenhet som de øvrige massene. For stein som vanskelig kan føres ned i nedføringsenheten er det to alternative håndteringsmåter: Deponering i sjødeponiet gjennom en egen steinnedføringslinje. Nedføring gjennom steinnedføringslinjen skal hindre oppvirvling av allerede nedførte masser Rengjøring/ spyling av steinen før deponering fra overflaten på egnet sted utenfor deponiområdet. Vaskevannet skal enten føres ned gjennom nedføringsrøret, eller renses før utslipp i henhold til grense pålagt i tillatelse. Hvis denne håndteringsmåten velges, må forslag til deponeringssted for ren stein, og ønsket håndtering av vaskevann, fremgå av søknaden Stein som følger med begrensede mengder rene og mindre forurensede masser, vil i de fleste tilfeller kunne deponeres direkte fra lekter (jf over). Tilsetting av salt til medfølgende vann Dersom det er høyere saltholdighet ved bunnen i sjødeponiet enn ved mudringsstedet, vil det være nødvendig å tilsette salt for å tilpasse egenvekten av medfølgende vann til egenvekten av bunnvannet ved deponiet. Dette vil hindre at det medfølgende vannet, og dermed også partikler, kan stige opp fra bunnen og ut av deponiområdet. Dosering av salt baseres på overvåking av tetthetsgradientene i bunnvannet i deponiområdet. Avslutning av deponiet - Tildekking med rene masser Et sjødeponi med forurensede masser må etter avsluttet deponering forsegles med et tilstrekkelig tykt lag rene masser. Hensikten er å hindre at bunnlevende dyr skal komme i kontakt med forurensningen i deponiet og å hindre at det lekker ut miljøgifter. Konsolidering før tildekking Før gjennomføring av tildekking, evt. etter tildekking med et tynnere lag, må det bekreftes at massene i deponiet har tilstrekkelig bæreevne til å tåle vekten av tildekkingslaget. Målinger av skjærstyrke, partikkelstørrelse og vanninnhold danner grunnlag for å vurdere konsolideringen. Tildekkingsmassene Tildekkingsmassene bør normalt inneholde partikler med større partikkelstørrelse enn mudringsmassene som er lagt i deponiet for at evt. gassdannelse kan slippe gjennom dekklaget, og for å motvirke at tildekkingslaget eroderes. Krav til tildekkingsmassene for øvrig fremgår av Klima- og forurensningsdirektoratets tildekkingsveileder. Ved valg av tildekkingsmasser må det unngås at massene kan bidra til å spre fremmede arter. Utlegging av tildekkingslag Metode for utlegging må velges stedsspesifikt for hvert enkelt deponi og baseres på de deponerte massenes beskaffenhet og fasthet før tildekking starter.
5 Tildekkingslagets tykkelse Tildekkingslaget skal være tilstrekkelig tykt til å hindre utlekking av miljøgifter fra deponiet og samtidig hindre at bunnlevende organismer når ned til forurensningene. Tykkelsen bør dimensjoneres som et isolasjonslag. Normalt vil et cm tildekkingslag være tilstrekkelig. I saker hvor man ønsker ekstra sikkerhet kan 40 cm tykkelse være egnet. Selv om et område har lavt oksygennivå og dermed lav biologisk aktivitet ved sjøbunnen, bør man, ved beregning av tykkelsen av tildekkingslaget, ta høyde for at forbedringer i oksygennivået kan skje. En slik bedring kan føre til økt biologisk aktivitet av bunnlevende organismer i området. Dokumentasjon av tildekkingslagets tykkelse Tildekkingen av deponerte masser bør dokumenteres gjennom kontroll av: ofte være best å bruke prøvetakere med skarp egg og tynne stålvegger, som skjærer seg ned i tildekkingsmassene. Kjerneprøver kan kombineres med målestaver som settes ut før tildekking. Miljømyndigheten bør, i sin tillatelse til deponering i sjødeponi, sette frist for hvor lang tid som maksimalt kan gå fra deponering er avsluttet til deponiet må være ferdig tildekket. Tildekkingens mektighet Tildekkingens utbredelse Diffusjon ut gjennom tildekkingslaget Gradienter av løste miljøgifter i porevannet Den beste måten å dokumentere tildekkingslagets mektighet og utbredelse på, ut fra dagens kunnskap, er å innhente kjerneprøver jevnt fordelt over hele tildekkingsområdet. Det vil Snitt ned i deponiet ved Malmøykalven etter utlegging av det første rene tildekkingslaget. Bildet er fotografert med SPIkamera (Foto: NIVA) Metoder for overvåking av spredning av partikler og miljøgifter Turbiditetsmålinger Turbiditetsmålere måler partikkelmengde i vannet. Resultater kan, om ønskelig, avleses direkte. De kan varsle høye partikkelkonsentrasjoner som kan medføre spredning ut av deponiområdet, og gir god sikkerhet for at evt. spredning under tiltaket blir fanget opp raskt, slik at arbeidene om nødvendig kan stanses. De er derfor velegnet for operasjonell overvåking ved nedføringsenheten og i randsonen av deponiet. Grenseverdier for stans i deponering bør fastsettes ut fra risiko for spredning ved ulike forhold: Lukkede havnebassenger, åpent farvann, strømutsatte områder, kraftige sprangsjikt osv. Stans i deponeringen dersom turbiditeten overskrider bakgrunnsverdi + 5 NTU i minst 20 min. er ofte et strengt og egnet krav i mer åpne områder. I mer innelukkede havnebassenger kan bakgrunnsverdi + 10 NTU i minst 20 min., evt. i 30 min. være en egnet grense. Operasjonell overvåking må gjøres med automatiske turbiditetsmålere som ikke kan slås av mens deponeringen pågår og som står fast på samme dyp langs nedføringsenheten og i randsonen. Langs nedføringsenheten anbefales minst to målere tilpasset sprangsjikt og terskeldyp, i tillegg til måler for bakgrunnsverdi. Vannprøver Innsamling og analyse av vannprøver er egnet for å gi et øyeblikksbilde av vannløste og partikkelbundne miljøgifter. Vannprøver tar tid å analysere og er derfor dårlig egnet til kontinuerlig overvåkning i anleggsfasen. Vannprøver alene vil derfor ikke kunne gi en tilstrekkelig overvåkning under tiltak. Sedimentfeller Sylindrisk beholder som over tid, f.eks. en måned, samler opp partikler som sedimenterer der beholderne er plassert. Kan plasseres i deponiets randsone for å dokumentere omfanget av spredning av partikler og miljøgifter i partikler til utsiden av deponiområdet. Passive prøvetakere Inneholder materiale som er egnet til å fange opp miljøgifter i vannfasen over en viss tidsperiode. Må kombineres med strømmålinger. Prøvetakerne står gjerne ute i 1-2 måneder. Kan plasseres i deponiets randsone for å dokumentere omfanget av spredning av vannløste miljøgifter ut av deponiområdet. Les mer: Les om Klifs arbeid med opprydding i forurenset sjøbunn og om nasjonal handlingsplan for opprydding i forurenset sjøbunn på Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: Telefaks: E-post: postmottak@klif.no Internett:
Hvordan kan erfaringene med tiltak mot forurensede sedimenter komme mineralindustrien til nytte?
ISSN 1893-1170 (online edition) ISSN 1893-1057 (printed edition) www.norskbergforening.no/mineralproduksjon Notat Hvordan kan erfaringene med tiltak mot forurensede sedimenter komme mineralindustrien til
DetaljerREN OSLOFJORD Gjennomføring av helhetlig tiltaksplan Kontroll og overvåking
REN OSLOFJORD Gjennomføring av helhetlig tiltaksplan Kontroll og overvåking ijs Breedveld, Arne Pettersen, Audun Hauge Norges Geotekniske Institutt (NGI) Institutt for Geofag, Universitetet i Oslo Bakgrunn
DetaljerRøsvikrenna Borg havn - Mudringsutstyr
NOTAT Røsvikrenna Borg havn - Mudringsutstyr Klifs mudrings- og dumpetillatelse vil inneholde krav til utslipp fra anlegget. Det blir utarbeidet et kontroll- og overvåkingsprogram slik at det kan dokumenteres
DetaljerVedlegg 1: sprogram Vedlegg 1: sprogram Fastsatt av Statens Forurensningstilsyn 28.08.2000 OPPSUMMERINGSNOTAT SFT har primært vurdert utredningsbehov knyttet til det planlagte tiltaket, samt innkomne kommentarer
DetaljerOvervåkning ved mudring
Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring av forurensede sedimenter fra Oslo havn til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven - status for perioden 23. februar til 2. mars 2007 (uke 9)
DetaljerSaksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Johannes Abildsnes /
Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Johannes Abildsnes 77642211 11.11.2011 2007/1278-140 461.5 Deres dato Deres ref. Tromsø Havn KF v/multiconsult AS Fiolveien 13 9016 Tromsø Tillatelse til
DetaljerFYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen. Tillatelse til Christiania Roklubb til å mudre i Bogstadvannet, Oslo og Bærum kommuner
Miljøvernavdelingen Tillatelse til Christiania Roklubb til å mudre i Bogstadvannet, Oslo og Bærum kommuner Tillatelsen er gitt i medhold av lov 13.3.1981 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven),
DetaljerOvervåkning ved mudring
Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring av forurensede sedimenter fra Oslo havn til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven - status for perioden 11-25. august 2006 Overvåkning ved mudring
DetaljerSecora har i løpet av uke 13 mudret i Bjørvika. De mudrete massene er nedført i dypvannsdeponiet.
Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring av forurensede sedimenter fra Oslo havn til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven - status for perioden 26. mars 1. april 2007 (uke 13) Overvåkning
DetaljerOvervåkning ved mudring
Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring av forurensede sedimenter fra Oslo havn til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven - status for perioden 2.-9. mars 2007 (uke 10) Overvåkning
DetaljerTillatelse til Kystverket; mudring og dumping, Bodø havn og Nyholmsundet, Bodø kommune
Tillatelse til Kystverket; mudring og dumping, Bodø havn og Nyholmsundet, Bodø kommune Tillatelsen er gitt i medhold av lov av 13.3.1981 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven). Tillatelsen
DetaljerOvervåkning ved mudring
Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring av forurensede sedimenter fra Oslo havn til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven - status for perioden 25. august 1. september 2006 Overvåkning
DetaljerNGI har utarbeidet en tiltaksplan for Trondheim havn.
Trondheim kommune, Utbyggingsenheten Postboks 23 Sluppen 7004 TRONDHEIM Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22
DetaljerTillatelse til utfylling ved Skværvika, Haakonsvern orlogsstasjon. Forsvarsbygg
Tillatelse til utfylling ved Skværvika, Haakonsvern orlogsstasjon for Forsvarsbygg Fylkesmannen gir Forsvarsbygg tillatelse med hjemmel i forurensningsloven 11, jfr. 16. Tillatelsen er gitt på grunnlag
DetaljerSecora har i løpet av uke 33 mudret i Bjørvika og i Bestumkilen ( august). De mudrede massene er nedført i dypvannsdeponiet.
Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring av forurensede sedimenter fra Oslo havn til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven - status for perioden 13. 19. august 2007 (uke 33) Overvåkning
DetaljerTillatelse til mudring for. Alcoa Norway ANS, avd. Mosjøen
Tillatelse til mudring for Alcoa Norway ANS avd. Mosjøen Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 nr. 6, 11 jf. 16, og i medhold av forskrift 1. juli
Detaljerbadeplasser; Bleikøya, Langøya (to steder), Solvik, Katten og Ulvøya. Figur 1 viser lokaliteter for de prøvetatte badeplassene.
Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring av forurensede sedimenter fra Oslo havn til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven - status for perioden 1.-8. september 2006 Utarbeidet av Arne
DetaljerSecora har i løpet av uke 26 mudret i Bjørvika ( juni). De mudrede massene er nedført i dypvannsdeponiet.
Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring av forurensede sedimenter fra Oslo havn til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven - status for perioden 25. juni 1. juli 2007 (uke 26) Overvåkning
DetaljerSaksgang Møtedato Saknr 1 Plan- og økonomiutvalget /15. Kunngjøring - Kystverket søker om å utdype innseilingen til Borg havn
SAKSUTSKRIFT Arkivsak-dok. 15/04586-1 Saksbehandler Jørgen Amos Ruud Saksgang Møtedato Saknr 1 Plan- og økonomiutvalget 20.08.2015 99/15 Høring - Utdyping av innseilingen til Borg havn Saken er fremmet
DetaljerGjennomsnittlig turbiditet (NTU) målt i perioden 26. november 2. desember 2007 under mudring i Pipervika og Bestumkilen.
Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring av forurensede sedimenter fra Oslo havn til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven - status for perioden 26. november 2. desember 2007 (uke 48)
DetaljerSecora har i løpet av uke 31 mudret i Bjørvika (30. juli 4. august). De mudrete massene er nedført i dypvannsdeponiet.
Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring av forurensede sedimenter fra Oslo havn til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven - status for perioden 30. juli 5. august 2007 (uke 31) Overvåkning
DetaljerVedtak om endring av tillatelser til mudring og deponering i Gjerdsvika, Sande kommune - Forlenget gyldighet
16.07.2018 2016/6937/FMMRTHAU/461.5 Saksbehandler, innvalgstelefon Deres dato Deres ref. Overingeniør Thomas Aurdal, 71 25 84 67 Vår dato Vår ref. KYSTVERKET Postboks 1502 6025 ÅLESUND Vedtak om endring
DetaljerTillatelse til utfylling i Sørevågen for utviding av kai
Tillatelse til utfylling i Sørevågen for utviding av kai Fylkesmannen gir Marin Eiendomsutvikling AS tillatelse med hjemmel i forurensningsloven 11, jf. 16. Tillatelsen er gitt på grunnlag av opplysninger
DetaljerTillatelse til mudring ved Frieleneskai. Bergen og Omland havnevesen
Tillatelse til mudring ved Frieleneskai for Bergen og Omland havnevesen Fylkesmannen gir Bergen og Omland havnevesen tillatelse med hjemmel i forurensningsforskriften 22-6. Tillatelsen er gitt på grunnlag
DetaljerDamsgårdsveien Tillatelse med vilkår for peling i sjø gjennom tildekkingslag
Saksbehandler, telefon Magne Nesse, 5557 2335 Vår dato 02.10.2018 Deres dato 01.10.2018 Vår referanse 2018/12228 461.5 Deres referanse BOB Eiendomsutvikling AS Brevet sendt pr epost: kenneth.mikkelsen@bob.no
DetaljerOvervåkning ved mudring
Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring av forurensede sedimenter fra Oslo havn til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven - status for perioden 2.-9. februar 2007 (uke 6) Overvåkning
DetaljerMiljøplan for oppfølging av miljøtiltak i forurenset sjøbunn
Miljøplan for oppfølging av miljøtiltak i forurenset sjøbunn Jens Laugesen, DNV GL og Bjørn Nygård, Yarconsult Temamøte i Miljøringen 14 og 15 mars 2018 1 DNV GL 15 March 2018 SAFER, SMARTER, GREENER Hva
DetaljerResultater fra NGIs miljøovervåkning rundt dypvannsdeponi ved Malmøykalven - status for perioden juni 2006
Resultater fra NGIs miljøovervåkning rundt dypvannsdeponi ved Malmøykalven - status for perioden 16-23. juni 2006 Vannkvalitet badeplasser Utarbeidet av Arne Pettersen Kontrollert av Audun Hauge 13/6-06
DetaljerOvervåkning ved mudring
Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring av forurensede sedimenter fra Oslo havn til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven - status for perioden 13.-20. oktober 2006 (uke 42) Overvåkning
DetaljerProsjekt Gilhus - Opprensking sjø
Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep 0032 Oslo Att.: Rune Andersen/Harald Solberg Dato: 14.03.08 NOTAT Tilbakemelding på rapport etter inspeksjon fra SFT den 26. februar 2008 1 Bakgrunn Gilhus
DetaljerInnholdsfortegnelse. Miljøovervåking i Kirkebukten. Bergen kommune. Plan for overvåking etter tiltak i forurenset sjøbunn
Bergen kommune Miljøovervåking i Kirkebukten Plan for overvåking etter tiltak i forurenset sjøbunn COWI AS Solheimsgaten 13 Postboks 6051 Bedriftsenteret 5892 Bergen Telefon 02694 wwwcowino Innholdsfortegnelse
DetaljerFYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen
Miljøvernavdelingen Tillatelse etter forurensningsloven til Oslo kommune til å mudre i Groruddammen og anlegge midlertidig behandlingsanlegg for forurensede masser, Oslo kommune Tillatelsen er gitt i medhold
DetaljerTillatelse til mudring ved Hansjordnes/Hansjordnesbukta, Tromsø kommune
Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Johannes Abildsnes 77642211 23.05.2011 2011/1768-4 461.5 Deres dato Deres ref. Tromsø kommune Rådhuset 9299 Tromsø Tillatelse til mudring ved Hansjordnes/Hansjordnesbukta,
DetaljerGjennomsnittlig turbiditet (NTU) målt i mudringsområdet i perioden februar 2007.
Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring av forurensede sedimenter fra Oslo havn til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven - status for perioden 16.-23. februar 2007 (uke 8) Overvåkning
DetaljerSecora har i løpet av uke 41 mudret i Lohavn ( oktober) og Bestumkilen (8 13. oktober). De mudrede massene er nedført i dypvannsdeponiet.
Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring av forurensede sedimenter fra Oslo havn til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven - status for perioden 8. 14. oktober 2007 (uke 41) Overvåkning
DetaljerSecora har i løpet av uke 16 mudret i Bjørvika og Paddehavet ( april 2007). De mudrete massene er nedført i dypvannsdeponiet.
Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring av forurensede sedimenter fra Oslo havn til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven - status for perioden 16.-22. april 2007 (uke 16) Overvåkning
DetaljerOvervåkning ved mudring
Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring av forurensede sedimenter fra Oslo havn til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven - status for perioden 6.-13. oktober 2006 (uke 41) Overvåkning
DetaljerSecora har i løpet av uke 49 mudret i Pipervika (3. 8. desember) og Bestumkilen (3. 8. desember). De mudrede massene er nedført i dypvannsdeponiet.
Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring av forurensede sedimenter fra Oslo havn til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven - status for perioden 3. 9. desember 2007 (uke 49) Overvåkning
DetaljerM U L T I C O N S U L T
Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Miljømål... 4 3. Vurdering av tiltaksomfanget... 5 3.1 Vurdering i forhold til kommunens miljømål... 5 3.2 Tiltaksomfang i forhold til utførte risikovurderinger...
DetaljerAPPENDIKS - MUDRING. Appendiks Mudring INNHOLD
Mudring Oppdragsgiver: Oppdrag: 606405-01 DP Mudring Dato: 22.11.2016, rev. 01 Skrevet av: Jens Laugesen, Bjørn Nygård og Jan Holme Kvalitetskontroll: Sam Arne Nøland APPENDIKS - MUDRING INNHOLD 1 Innledning...
DetaljerOvervåkning ved mudring
Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring av forurensede sedimenter fra Oslo havn til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven - status for perioden 26. januar-2. februar 2007 (uke 5) Overvåkning
DetaljerSecora har i løpet av uke 40 mudret i Bjørvika (1 2. oktober) og Bestumkilen (1 6. oktober). De mudrede massene er nedført i dypvannsdeponiet.
Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring av forurensede sedimenter fra Oslo havn til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven - status for perioden 1. 7. oktober 2007 (uke 40) Overvåkning
DetaljerGjennomsnittlig turbiditet (NTU) målt i perioden 4. 10. juni 2007 under mudring i Bjørvika og ved Hovedøya.
Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring av forurensede sedimenter fra Oslo havn til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven - status for perioden 4. 10. juni 2007 (uke 23) Overvåkning
DetaljerGjennomsnittlig turbiditet (NTU) målt i perioden 29. oktober 4. november 2007 under mudring i Lohavn og Bestumkilen.
Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring av forurensede sedimenter fra Oslo havn til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven - status for perioden 29. oktober 4. november 2007 (uke 44)
DetaljerOvervåkning ved mudring
Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring av forurensede sedimenter fra Oslo havn til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven - status for perioden 4-11. august 2006 Overvåkning ved mudring
DetaljerSøknad om tiltak i Sørevågen, Bergen etter forurensningsloven.
Fylkesmannen i Hordaland v/magne Nesse Postboks 7310 5020 BERGEN 08.07.2015 Marin Eiendomsutvikling AS v/asbjørn O. Algrøy Postboks 43 Laksevåg, 5847 Bergen v/ COWI AS Oddmund Soldal Søknad om tiltak i
DetaljerResultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring til dypvannsdeponi ved Malmøykalven - status for perioden
Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring til dypvannsdeponi ved Malmøykalven - status for perioden 23-30. juni 2006 Utarbeidet av Arne Pettersen Kontrollert av Audun Hauge Overvåkning
DetaljerOvervåkning ved mudring
Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring av forurensede sedimenter fra Oslo havn til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven - status for perioden 19.-25. mars 2007 (uke 12) Overvåkning
DetaljerTabell 1 Gjennomsnittlig turbiditet (NTU) målt i perioden november 2007 under mudring i Pipervika og Bestumkilen.
Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring av forurensede sedimenter fra Oslo havn til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven - status for perioden 19. 25. november 2007 (uke 47) Overvåkning
DetaljerRen Oslofjord. Gjennomføring av Oslo kommunes Helhetlig tiltaksplan for forurensede sedimenter i Oslo havnedistrikt
Ren Oslofjord Gjennomføring av Oslo kommunes Helhetlig tiltaksplan for forurensede sedimenter i Oslo havnedistrikt Kontrollplan for mudring og deponering i dypvannsdeponi - prosedyrer og begrunnelser Oslo
DetaljerTillatelse til mudring, tildekking og deponering av forurenset sjøbunn for Sandefjord kommune
Tillatelse til mudring, tildekking og deponering av forurenset sjøbunn for Sandefjord kommune Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 nr. 6, 11 jf.
DetaljerMudrings- og deponeringsoperasjonene i prosjektet Innseiling til Borg havn
Notat Mudrings- og deponeringsoperasjonene i prosjektet Innseiling til Borg havn 1. Introduksjon Det skal mudres ca 2,35 millioner m 3 for å gjøre innseilingen til Borg havn, i Østerelva ved Glommas munning,
DetaljerTabell 1 Oppsummering av turbiditetsverdier for perioden 14. juli til 25. juli 2006
Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring av forurensede sedimenter fra Oslo havn til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven - status for perioden 14. - 28. juli 26 Utarbeidet av Anne
DetaljerTillatelse etter forurensningsloven til mudring og tildekking av forurenset sjøbunn ved Kilen Brygge i Sandefjord For Kilen Utbygging 2 AS
Tillatelse etter forurensningsloven til mudring og tildekking av forurenset sjøbunn ved Kilen Brygge i Sandefjord For Kilen Utbygging 2 AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger
DetaljerRisikovurdering og tiltaksplan for Horten Indre havn. Dialogmøte: 9. februar 2016
Risikovurdering og tiltaksplan for Horten Indre havn Dialogmøte: 9. februar 2016 Natur, kultur og tradisjon Risikovurdering Gjennomført i henhold til Miljødirektoratets retningslinjer TA 2802/2011: Veileder
DetaljerSecora har i løpet av uke 45 mudret i Lohavn ( november) og Bestumkilen ( november). De mudrede massene er nedført i dypvannsdeponiet.
Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring av forurensede sedimenter fra Oslo havn til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven - status for perioden 5-11. november 2007 (uke 45) Overvåkning
DetaljerSecora har i løpet av uke 21 mudret i Bjørvika (dager med mudringsarbeid mai 2007). De mudrete massene er nedført i dypvannsdeponiet.
Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring av forurensede sedimenter fra Oslo havn til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven - status for perioden 21. 27. mai 2007 (uke 21) Overvåkning
DetaljerSecora har i løpet av uke 38 mudret i Bjørvika og Bestumkilen ( september). De mudrede massene er nedført i dypvannsdeponiet.
Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring av forurensede sedimenter fra Oslo havn til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven - status for perioden 17. 23. september 2007 (uke 38) Overvåkning
DetaljerOvervåkning ved mudring
Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring av forurensede sedimenter fra Oslo havn til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven - status for perioden 12.-19. januar 2007 (uke 3) Overvåkning
DetaljerOvervåkning ved mudring
Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring av forurensede sedimenter fra Oslo havn til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven - status for perioden 1.-8. desember 2006 (uke 49) Overvåkning
DetaljerTillatelse til mudring, dumping og utfylling i sjø - Vannvåg - Karlsøy kommune
Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Anne Birte Tennøy 77 64 22 05 25.06.2012 2011/2691-3 461.5 Deres dato Deres ref. Kystverket Nordland, Senter for utbygging Postboks 23 8309 KABELVÅG Tillatelse
DetaljerSecora har i løpet av uke 25 mudret i Bjørvika ( juni) og ved Hovedøya ( juni). De mudrede massene er nedført i dypvannsdeponiet.
Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring av forurensede sedimenter fra Oslo havn til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven - status for perioden 18. 24. juni 2007 (uke 25) Overvåkning
DetaljerOvervåkning ved mudring
Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring av forurensede sedimenter fra Oslo havn til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven - status for perioden 3.-10. november 2006 (uke 45) Overvåkning
DetaljerTillatelse til mudring ved Olavsvern orlogsstasjon, Tromsø kommune
Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Johannes Abildsnes 77642211 30.06.2011 2010/2191-18 472 Deres dato Deres ref. 27.04.2011 Skifte Eiendom Postboks 405 Sentrum 0103 OSLO Tillatelse til mudring
DetaljerFylkesmanneni Rogaland Miljøvernavdelingen
Fylkesmanneni Rogaland Miljøvernavdelingen SØKNAD OM MUDRING OG UTFYLLING 1. Generell informasjon: a) Søker Navn: Kalhammarveien 53 AS Adresse: Kalhammarveien 57, 4007 Stavanger b) Meldingen gjelder Mudring
DetaljerSecora har i løpet av uke 22 mudret i Bjørvika (dager med mudringsarbeid 29. mai 2. juni 2007). De mudrete massene er nedført i dypvannsdeponiet.
Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring av forurensede sedimenter fra Oslo havn til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven - status for perioden 28. mai 3. juni 2007 (uke 22) Overvåkning
DetaljerOvervåkning ved mudring
Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring av forurensede sedimenter fra Oslo havn til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven - status for perioden 15.-31. desember 2006 (uke 51 og 52)
DetaljerTillatelse til mudring ved kai i Tromsdalen, Imes Trading AS, Tromsø kommune
Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Johannes Abildsnes 77642211 14.10.2011 2011/1788-7 461.5 Deres dato Deres ref. Imes Trading AS Stakkevollv. 31 9010 TROMSØ Tillatelse til mudring ved kai
DetaljerTillatelse til etablering av midlertidig fangdam i sjø ved verftsområdet i Harstad sentrum
Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Johannes Abildsnes 77 64 22 11 03.07.2012 2012/2147-16 461.5 Deres dato Deres ref. Harstad Skipsindustri AS Postboks 700 9487 HARSTAD Tillatelse til etablering
DetaljerOvervåkning ved mudring
Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring av forurensede sedimenter fra Oslo havn til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven - status for perioden 19.-26. januar 2007 (uke 4) Overvåkning
DetaljerSecora har i løpet av uke 36 mudret i Bjørvika og Bestumkilen (3. 8. september). De mudrede massene er nedført i dypvannsdeponiet.
Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring av forurensede sedimenter fra Oslo havn til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven - status for perioden 3. 9. september 2007 (uke 36) Overvåkning
DetaljerHøringsuttalelse om mudring, sprenging og deponering i farled til Borg havn
Hvaler kommune Saksnr Arkivkode Saksbehandler 2015/1676 - Høring av søknad fra Kystverket om tillatelse til utdyping av innseilingen til Borg havn - Doknr 4 P12 Susanne Lund Johansen Behandlingsrekkefølge
DetaljerTillatelse til utfylling i sjø for å utvide arealet ved Kleppestøkaien
Sakshandsamar, innvalstelefon Kjell Kvingedal, 5557 2317 Vår dato 26.08.2011 Dykkar dato 16.06.2011 Vår referanse 2010/117328 461.5 Dykkar referanse Askøy kommune Postboks 323 5323 Kleppestø Tillatelse
DetaljerFigur 1 viser alle måledata fra overvåkning ved mudring i perioden 29. juli - 4. august 2006.
Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring av forurensede sedimenter fra Oslo havn til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven - status for perioden 29. juli - 4. august 2006 Overvåkning
DetaljerOvervåking av forurensning ved mudring og deponering. Overvåking under utlegging av rene tildekkingsmasser på dypvannsdeponi ved Malmøykalven
Overvåking av forurensning ved mudring og deponering Overvåking under utlegging av rene tildekkingsmasser på dypvannsdeponi ved Malmøykalven 20051785-59 20. mars 2009 Prosjekt Prosjekt: Overvåking av
DetaljerSecora har i løpet av uke 11 mudret i Akerselva og Pipervika. De mudrete massene er nedført i dypvannsdeponiet.
Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring av forurensede sedimenter fra Oslo havn til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven - status for perioden 12.-18. mars 2007 (uke 11) Overvåkning
DetaljerForurensingsstatus i Bergen havn
Forurensingsstatus i Bergen havn Oddmund Soldal, Ane Moe Gjesdal og Edana Fedje 1 Gjennomført arbeid Sedimentkartlegging, tiltaksplan fase I og II (COWI, NGI, NIVA, Univ. i Bergen, Høgskulen i Sogn og
DetaljerFoto: Nils Kaltenborn. Prosjektet Stamsund fiskerihavn
Foto: Nils Kaltenborn Prosjektet Stamsund fiskerihavn Før utbygging Etter utbygging OM PROSJEKTET Prosjektet Stamsund fiskerihavn omfatter fem hovedelementer. Kystverket har bygget ny innseiling, molo,
DetaljerTillatelse til pele- og mudringsarbeider i sjø ved Sunde, Hafrsfjord, Stavanger kommune
Deres ref.: Vår dato: 01.10.2014 Vår ref.: 2014/1882 Arkivnr.: 461.5 Steinar Aasland Mikkelsmessveien 23 4048 HAFRSFJORD Postadresse: Postboks 59 Sentrum, 4001 Stavanger Besøksadresse: Lagårdsveien 44,
DetaljerMudring, dumping og utfylling i sjø. Beslutningsstøtte for tekniske aktiviteter i havner og farleder
Mudring, dumping og utfylling i sjø Beslutningsstøtte for tekniske aktiviteter i havner og farleder SINTEF og GeoSubSea tilbyr i fellesskap en samordnet og helhetlig produktpakke som gir beslutningsstøtte
DetaljerTillatelse etter forurensningsloven til mudring og dumping i sjø i Larvik kommune for. Kystverket Nordland Distriktskontoret (Senter for utbygging)
Tillatelse etter forurensningsloven til mudring og dumping i sjø i Larvik kommune for Kystverket Nordland Distriktskontoret (Senter for utbygging) Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger
DetaljerEndring av tillatelse til utfylling av næringsarealer i Gunneklevfjorden, Porsgrunn kommune
Hydro Energi AS Drammensveien 264 0283 OSLO Oslo, 11.9.2015 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/98 Saksbehandler: Henriette Givskud Endring av tillatelse til utfylling av næringsarealer
DetaljerSøknad om etablering av dypvannsdeponi ved Malmøykalven i Oslo og Nesodden kommuner og deponering av forurensede sedimenter
Oslo kommune Oslo Havn KF Statens Forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep 0032 Oslo Dato: 30.06.2005 Deres ref.: Vår ref. (saksnr) 2004/99 Saksbeh.: Torild Jørgensen, 23 49 26 26 Arkivkode: 933.2 ved Malmøykalven
DetaljerGrunnet forsinkelser i arbeidene søkes det nå om unntak i perioden 16.mai til 31.mai 2018.
Miljøvernavdelingen Oslo kommune, vann- og avløpsetaten Postboks 4704, Sofienberg 0506 Oslo Tordenskioldsgate 12 Postboks 8111 Dep, 0032 OSLO Telefon 22 00 35 00 fmoapostmottak@fylkesmannen.no www.fmoa.no
DetaljerReferat fra møtet 02/12 i Klifs konsultasjonsgruppe for opprydding i forurenset sjøbunn, tirsdag 27.11.2012 Sak nr.:
Møtereferat Til stede: Konsultasjonsgruppen: Jens Laugesen, Veritas; Torgeir Bakke, NIVA; Gijs Breedveld, NGI; Solveig Lone, Multiconsult; Ida Almvik (for Frøydis Rørtveit), Kystverket; Per Erik Schulze,
DetaljerOvervåking av forurensning ved mudring og deponering
Overvåking av forurensning ved mudring og deponering 20051785-19 22. februar 2007 Oppdragsgiver: Kontaktperson: Kontraktreferanse: Oslo Havn KF Charlotte Iversen 40HAV05 For Norges Geotekniske Institutt
DetaljerInformasjon om testtildekking i Store Lungegårdsvann. fra prosjektet "Renere Havn Bergen"
Informasjon om testtildekking i Store Lungegårdsvann fra prosjektet "Renere Havn Bergen" "Renere Havn Bergen" tiltak mot forurenset sjøbunn Sjøbunnen i Store Lungegårdsvann er forurenset med tungmetaller
DetaljerVedtak om nye og endrede frister for plan og gjennomføring av avslutning og etterdrift av deponier og varsel om tvangsmulkt
Bergemesteren Raudsand AS Postboks 65 Kongens Plass 6501 KRISTIANSUND N Att: Harald Storvik Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57
DetaljerPlan for turbiditetsovervåking under tiltak Hanne Kildemo / Iselin Johnsen Elin O. Kramvik
NOTAT OPPDRAG Utdypning Terminalkai Bodø DOKUMENTKODE 713330-RIGm-NOT-002 EMNE Plan for turbiditetsovervåking under tiltak TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Kystverket OPPDRAGSLEDER Elin O. Kramvik KONTAKTPERSON
DetaljerSøknad om mudring og etablering av strandkantdeponi i forbindelse med utvidelse av anlegget til Horten Seilforening gbnr. 19/276
Søknad om mudring og etablering av strandkantdeponi i forbindelse med utvidelse av anlegget til Horten Seilforening gbnr. 19/276 I forbindelse med godkjent reguleringsplan (vedtatt 27.02.2016) for utvidelse
DetaljerTillatelse til utfylling i sjø ved Stakkevollvegen, Tromsø kommune
Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Johannes Abildsnes 77642211 15.12.2011 2011/3435-5 461.5 Deres dato Deres ref. AS Jøvik Sildolje & Kraftforfabrik Stakkevollvegen 65 9010 Tillatelse til
DetaljerRene Listerfjorder. Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden
Rene Listerfjorder et samarbeidsprosjekt om kartlegging og opprensking av forurenset sjøgrunn Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden 1. Innledning. Eramet Norway Kvinesdal AS,
DetaljerFørdefjorden. Måleprogram for tilleggsundersøkelser. Tone Nøklegaard
Måleprogram for tilleggsundersøkelser Tone Nøklegaard (tone.noklegaard@dnv.com) Det Norske Veritas (DNV)- Miljøovervåking DNV er en ledende, uavhengig leverandør av tjenester for risikostyring, med global
DetaljerOvervannskummer og sediment
Fagtreff om sandfang i Norsk Vannforening Mandag 15.10.2018 Overvannskummer og sediment Opprydding av forurensede sediment i Indre Havn og forurenset overvann som en utfordring Ingvild Størdal, Gøril Aasen
DetaljerAPPENDIKS - DEPONERING
Deponering Oppdragsgiver: Oppdrag: 606405-01 DP Deponering Dato: 21.11.2016 rev. 01 Skrevet av: Thomas Møskeland (DNV GL), Jens Laugesen (DNV GL) og Arne Pettersen (NGI) Kvalitetskontroll: Sam Arne Nøland
DetaljerGjennomsnittlig turbiditet (NTU) målt i perioden 30. april- 6. mai 2007 under mudring i Bjørvika og Paddehavet.
Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring av forurensede sedimenter fra Oslo havn til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven - status for perioden 30. april 6. mai 2007 (uke 18) Overvåkning
DetaljerGjerdsvika Fiskerihavn, Sande kommune Hovedplan utdyping
RAPPORT Gjerdsvika Fiskerihavn, Sande kommune Hovedplan utdyping OPPDRAGSGIVER Kystverket EMNE Mudring, dumping og etablering av strandkantdeponi DATO / REVISJON: 28. november 2014 / 01 DOKUMENTKODE: 614295-RIGm-RAP-001
DetaljerMiljøbelastning fra anleggsprosjekter i sjø
Miljøbelastning fra anleggsprosjekter i sjø Er en «konservativ» alarmgrense for turbiditet den mest miljøvennlige tilnærmingen? Håkon Austad Langberg, Anita Whitlock Nybakk Innhold Introduksjon forurenset
DetaljerÅge A. Landro. Brevet er sendt pr. epost til Tillatelse til mudring i Landrovågen i Fjell kommune
Saksbehandler, innvalgstelefon Magne Nesse, 5557 2335 Vår dato 22.01.2018 Deres dato 28.11.2017 Vår referanse 2017/14499 461.5 Deres referanse Åge A. Landro Brevet er sendt pr. epost til aage.landro@bof.no
DetaljerOvervåking av forurensning ved mudring og deponering. Månedsrapport desember 2007
Overvåking av forurensning ved mudring og deponering Månedsrapport desember 2007 20051785-43 6. mai 2008 Prosjekt Prosjekt: Overvåking av forurensning ved mudring og deponering Rapportnummer: 20051785-43
Detaljer