Erfaringer med bruk av The Problem Areas In Diabetes scale

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Erfaringer med bruk av The Problem Areas In Diabetes scale"

Transkript

1 Erfaringer med bruk av The Problem Areas In Diabetes scale NSF/FFD Nasjonalt sykepleiersymposium 2018 Ingvild Hernar Diabetessykepleier og stipendiat Trondheim, 19. april 2018

2 Disposisjon Pasientrapporterte utfallsmål Spørreskjema i kliniske konsultasjoner Diabetes-relatert bekymring DiaPROM-prosjektet Eksempel på bruk av PAID 2

3 Pasientrapporterte utfallsmål Patient-Reported Outcome Measures (PROM) Spørreskjema knyttet til helse, sykdom og behandling Symptomer, funksjon, helse og livskvalitet Generiske eller sykdomsspesifikke Besvares på papir eller elektronisk (Fagsenter for pasientrapporterte data; Greenhalgh et al., 2017) 3

4 PROM i kliniske konsultasjoner Positive følger av rutinemessig bruk av spørreskjema Kartlegge og identifisere problemer Følge utvikling over tid Forbedre kommunikasjon mellom pasient og kliniker Støtte delt beslutningstaking Fremme egenbehandling og -omsorg Tilpasse oppfølging (Williams et al., 2016; Greenhalgh et al., 2017) 4

5 Helhetlig diabetesoppfølging «Helhetlig tilnærming» (person-sentrert) Ønske om å bli sett som «en hel person» (Iversen et al., 2018) Psykologiske og psykososiale problemer er viktige barrierer for tilfredsstillende diabetesbehandling (Fisher et al., 2010, Pouwer et al., 2013, Strandberg et al., 2015) betydelig underidentifisert og underrapportert i klinisk praksis (Hermanns et al., 2006; Pouwer et al., 2006) 5

6 Diabetes-relatert bekymring (DRB) Byrden av å leve med diabetes Diabetes-spesifikke følelser, opplevelser og utfordringer engstelse, bekymring, motløshet, forsakelse, sinne og frykt utfordringer vedr sosial støtte skyldfølelse knyttet til sykdommen, behandling og kost frykt for hypoglykemi og andre komplikasjoner Sammenheng mellom depresjon og dårlig glykemisk kontroll kan gå via DRB (Van Bastelaar et al., 2010; Snoek et al., 2015) 6

7 Kartlegge diabetes-relatert bekymring Gjennomførbart og fordelaktig for å fremme anerkjennelse av personers psykologiske behov legge til rette for omsorg og oppfølging To spørreskjema The Problem Areas In Diabetes (PAID) scale The Diabetes Distress Scale (DDS) Kombinere med WHO-5 well-being index (Snoek et al., 2012; Fisher et al., 2014; Schmitt et al., 2016) 7

8 The Problem Areas in Diabetes scale 20 diabetes-relaterte problemområder 0 ikke et problem til 4 alvorlig problem Skala Totalskåre 40 = alvorlig diabetes-relatert bekymring (Polonsky et al., 1995) 8

9 Svaralternativer: - 0 = ikke et problem - 1 = mindre problem - 2 = middels problem - 3 = nokså alvorlig problem - 4 = alvorlig problem 9

10 Hvordan bruke informasjonen? Kartlegging alene er ikke nok Identifiserte utfordringer må diskuteres og følges opp! Regelmessig bruk av PAID kan bidra til at diabetes-relaterte problemområder identifiseres diabetes-relaterte bekymringer diskuteres konsultasjoner gjennomføres mer målrettet (Carlsen, Haugstvedt & Graue, 2015) 10

11 «Bruk av pasient-rapporterte målinger for å bedre kvaliteten på oppfølgingen av personer med diabetes» 11

12 Flytskjema intervensjonsstudie 1. PROMs besvares før årskontroll. 2. Randomisering til intervensjons- og kontrollgruppe. PROMs kun synlig for intervensjonsgruppen. 3b. Intervensjonsgruppe hvor PAID scorer indikerer diabetes-relatert bekymring. Tilbys ekstra oppfølging ved diabetessykepleier. 4. Sykepleierkonsultasjon nr. 1 Kommunikasjonsmanual. Mål og tiltak. PROMs besvares før neste årskontroll. 3a. Standard oppfølging Kontrollgruppe og intervensjonsgruppe med lave PAID scorer. 5. Sykepleierkonsultasjon nr. 2 Vurdere behov for ytterligere oppfølging før neste årskontroll. 12

13 PAID i Noklus Diabetes Score 2 - gul Score 3 - oransje Score 4 - rød Score min. 3 og/eller sum 30 henvisning til sykepleier «Føler meg misfornøyd med diabeteslegen min» 13

14 Kommunikasjonsmanual 1. Åpning 2. Se gjennom PAID 3. Stille spørsmål 4. Lytte 5. Respondere 6. Oppsummere, sette mål og planlegge 14

15 Eksempel på bruk av PAID i konsultasjon Mann 24 år Type 1 diabetes i 8 år Mangeinjeksjonsbehandling Svingende blodsukker God nytte av CGM ved utprøving Siste HbA 1c 8,6% (8-8,7% siste 3 år) Individuell målsetting om <7,5% 15

16 Eksempel på bruk av PAID i konsultasjon 16

17 Foreløpige resultater Deltakere bruker i snitt 8,5 min på PCen PROMs forståelige (95%) relevante (70%) akseptabelt antall (78%) majoriteten vil svare årlig (83%) Få «missing items» Ca 50 % oppfølger kriterier for intervensjon 17

18 Anbefalt lesning for interesserte Carlsen, Haugstvedt & Graue (2015) Bruk av kartleggings- og arbeidsverktøyet PAID i diabeteskonsultasjoner. Sykepleien Forskning, 10 (3), pp DOI: /Sykepleienf Hernar & Haugstvedt (2009) PAID - et instrument for kartlegging av diabetesrelaterte, psykososiale problemområder. Diabetesforum. Fagblad for helsepersonell, 2009 (4). _et_instrument_for_kartlegging_av_diabetesrelaterte_psykososiale_problemomrader 18

19 TAKK FOR MEG! Spørsmål? Ta gjerne kontakt!

20 Referanser (1) Anderson, Freedland, Clouse & Patrick J. Lustman (2001) The Prevalence of Comorbid Depression in Adults With Diabetes. Diabetes Care, 24 (6) ; DOI: /diacare Carlsen, Haugstvedt & Graue (2015) Bruk av kartleggings- og arbeidsverktøyet PAID i diabeteskonsultasjoner. Sykepleien Forskning, 10 (3), pp Fisher, Mullan, Arean, Glasgow, Hessler & Masharani (2010) Diabetes Distress but Not Clinical Depression or Depressive Symptoms Is Associated With Glycemic Control in Both Cross-Sectional and Longitudinal Analyses. Diabetes Care, 33 (1), pp Fisher, Gonzalez & Polonsky (2014) The confusing tale of depression and distress in patients with diabetes: a call for greater clarity and precision. Diabetic Medicine, 31 (7), pp Greenhalgh, Dalkin, Gooding, Gibbons, Wright, Meads, Black, Valderas & Pawson (2017) Functionality and feedback: a realist synthesis of the collation, interpretation and utilisation of patient-reported outcome measures data to improve patient care. Health Serv Deliv Res, 5 (2) /hsdr05020 Hermanns, Kulzer, Krichbaum, Kubiak & Haak (2006) How to screen for depression and emotional problems in patients with diabetes: comparison of screening characteristics of depression questionnaires, measurement of diabetes-specific emotional problems and standard clinical assessment. Clinical and Experimental Diabetes and Metabolism, 49 (3), pp /s Hernar & Haugstvedt (2009) PAID - et instrument for kartlegging av diabetes-relaterte, psykososiale problemområder. Diabetesforum. Fagblad for helsepersonell, 2009 (4). 20

21 Referanser (2) Iversen, Kolltveit, Hernar, Mårtensson & Haugstvedt (2018) Transition from paediatric to adult care: a qualitative study of the experiences of young adults with type 1 diabetes. [Manuskript innsendt for publisering.] Polonsky, Anderson, Lohrer, Welch, Jacobson, Aponte & Schwartz (1995) Assessment of diabetes-related distress. Diabetes Care, 18 (6), pp Pouwer, Beekman, Lubach & Snoek (2006) Nurses' recognition and registration of depression, anxiety and diabetes-specific emotional problems in outpatients with diabetes mellitus. Patient Educ Couns, 60 (2), pp /j.pec Pouwer, Nefs & Nouwen (2013) Adverse effects of depression on glycemic control and health outcomes in people with diabetes: a review. Endocrinol Metab Clin North Am, 42 (3), pp /j.ecl Schmitt, Reimer, Kulzer, Haak, Ehrmann & Hermanns (2016) How to assess diabetes distress: comparison of the Problem Areas in Diabetes Scale (PAID) and the Diabetes Distress Scale (DDS). Diabetic Medicine, 33 (6), pp Snoek, Kersch, Eldrup, Harman-Boehm, Hermanns, Kokoszka, Matthews, McGuire, Pibernik-Okanovic, Singer, de Wit & Skovlund (2012) Monitoring of Individual Needs in Diabetes (MIND)-2: follow-up data from the cross-national Diabetes Attitudes, Wishes, and Needs (DAWN) MIND study. Diabetes Care, 35 (11), pp /dc Snoek, Bremmer & Hermanns (2015) Constructs of depression and distress in diabetes: time for an appraisal. Lancet Diabetes Endocrinol, 3 (6), pp /s (15) Van Bastelaar, Pouwer, Geelhoed Duijvestijn, Tack, Bazelmans, Beekman, Heine & Snoek (2010) Diabetes specific emotional distress mediates the association between depressive symptoms and glycaemic control in Type 1 and Type 2 diabetes. Diabetic Medicine, 27 (7), pp /j x 21

PAID et instrument for kartlegging av diabetes-relaterte, psykososiale problemområder

PAID et instrument for kartlegging av diabetes-relaterte, psykososiale problemområder 1 PAID et instrument for kartlegging av diabetes-relaterte, psykososiale problemområder v/ Ingvild Hernar - assisterende avdelingssykepleier ved Medisinsk poliklinikk og dagenhet ved Haukeland Universitetssykehus

Detaljer

type 2, samt å beskrive effekten av å bruke PAID på glykemisk kontroll, mentalt velvære og egenomsorg.

type 2, samt å beskrive effekten av å bruke PAID på glykemisk kontroll, mentalt velvære og egenomsorg. forskning nr 3, 2015; 10: 228 237 doi: 10.4220/Sykepleienf.2015.55022 ORIGINALARTIKKEL > Bruk av kartleggings- og arbeidsverktøyet PAID i diabeteskonsultasjoner Illustrasjonsfoto: Colourbox SAMMENDRAG

Detaljer

Bruk av pasientrapporterte målinger (PROM) i Norsk diabetesregister

Bruk av pasientrapporterte målinger (PROM) i Norsk diabetesregister Bruk av pasientrapporterte målinger (PROM) i Norsk diabetesregister for voksne v/ postdok Anne Haugstvedt, Høgskulen på Vestlandet PROM-konferanse v/fagsenter for pasientrapporterte data i Nasjonalt servicemiljø

Detaljer

Hvordan kan registerdata brukes til forbedringsprosjekt?

Hvordan kan registerdata brukes til forbedringsprosjekt? Hvordan kan registerdata brukes til forbedringsprosjekt? Et eksempel fra Norsk diabetesregister for voksne (NDV). Tone Vonheim Madsen Disposisjon Bakgrunn for kvalitetsforbedringsprosjekt i regi av Norsk

Detaljer

smertekartlegging blant

smertekartlegging blant Betydningen av smerte og smertekartlegging blant sykehjemsbeobere med langtkommen demens Hanne Rostad Hovedveileder: professor Liv Halvorsrud, OsloMet storbyuniversitetet Medveiledere: førsteamanuensis

Detaljer

Hvordan lykkes med implementering av ny teknologi?

Hvordan lykkes med implementering av ny teknologi? Hvordan lykkes med implementering av ny teknologi? Cecilie Varsi Sykepleier PhD Postdoktor Senter for Pasientmedvirkning og Samhandlingsforskning De neste 20 minuttene... Senter for pasientmedvirkning

Detaljer

Diabetes i hjemmesykepleien

Diabetes i hjemmesykepleien Diabetes i hjemmesykepleien Førsteamanuensis Johannes Haltbakk Institutt for sykepleiefag, Høgskulen på Vestlandet Nasjonalt diabetesforum, Clarion hotel & Congress Oslo Airport 2017 Hjemmesykepleie Forvaltningen

Detaljer

Nasjonale faglige retningslinjer. Kunnskapsbaserte kliniske oppslagsverk Kunnskapsbaserte systematiske oversikter Kvalitetsvurderte enkeltstudier

Nasjonale faglige retningslinjer. Kunnskapsbaserte kliniske oppslagsverk Kunnskapsbaserte systematiske oversikter Kvalitetsvurderte enkeltstudier Sykepleie til voksne pasienter med nyoppdaget eller dårlig regulert diabetes Treff i 1 database Nasjonale faglige retningslinjer Treff i 1 database Treff i 6 databaser Treff i 3 databaser Treff i 6 databaser

Detaljer

PROM OG PREM hva er det og hvordan kan det brukes

PROM OG PREM hva er det og hvordan kan det brukes PROM OG PREM hva er det og hvordan kan det brukes Kjersti Oterhals Spesialrådgiver, Fagsenter for pasientrapporterte data, SKDE Fag og forskningssykepleier, Hjerteavdelingen, Helse Bergen Førsteamanuensis,

Detaljer

Kan forskningen vise vei?

Kan forskningen vise vei? Kan forskningen vise vei? Hvordan bidra til mestring hos mennesker som lever med langvarig funksjonssvikt? Oversikt Hva kan vi bruke teori til? Eksempel på teori Den transteoretiske modellen Eksempel på

Detaljer

Faglige retningslinjer for pasienter med flere kroniske sykdommer

Faglige retningslinjer for pasienter med flere kroniske sykdommer Faglige retningslinjer for pasienter med flere kroniske sykdommer Anders Grimsmo norskhelsenett NTNU Multimorbiditet i allmennpraksis Fra 65 års alder har 2/3 to eller flere kroniske sykdommer De fleste

Detaljer

Elektroniske verktøy for samhandling og brukermedvirkning

Elektroniske verktøy for samhandling og brukermedvirkning Elektroniske verktøy for samhandling og brukermedvirkning Per Tømmer Leder utviklingsseksjonen Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning Oslo universitetssykehus HF 29. September 2011 Utvikler

Detaljer

PROMIS. 1 Regionalt senter for helsetjenesteutvikling (RSHU)

PROMIS. 1 Regionalt senter for helsetjenesteutvikling (RSHU) PROMIS Mona Stedenfeldt Forsker/prosjektleder, RSHU, St. Olavs Førsteamanuensis II, ISB, NTNU Mona.stedenfeldt@stolav.no 1 Regionalt senter for helsetjenesteutvikling (RSHU) Pasientrapporterte data (PROM)

Detaljer

- pårørendes opplevelse av trygghet og avlastning

- pårørendes opplevelse av trygghet og avlastning - pårørendes opplevelse av trygghet og avlastning NSF Landskonferanse, Bergen 2015 Signe Tretteteig sykepleier og phd-student Inkluderer fysiske, psykiske, sosiale og økonomiske aspekter (Balla et al.,

Detaljer

Brukermedvirking. Professor Aslak Steinsbekk Institutt for Samfunnsmedisin og sykepleie

Brukermedvirking. Professor Aslak Steinsbekk Institutt for Samfunnsmedisin og sykepleie Brukermedvirking Professor Aslak Steinsbekk Institutt for Samfunnsmedisin og sykepleie Sykerollen akseptert avvik Amerikansk sosiolog Talcott Parsons, 1951 Sosiologisk perspektiv på hvordan vi ser på personer

Detaljer

Eksempler på bruk av data til kvalitetsforbedringsarbeid

Eksempler på bruk av data til kvalitetsforbedringsarbeid Eksempler på bruk av data til kvalitetsforbedringsarbeid Norsk diabetesregister for voksne Hvordan kan registerdata brukes aktivt i klinikken? Tone Vonheim Madsen Prosjektleder/diabetessykepleier Norsk

Detaljer

Minoritetshelse Type 2 Diabetes

Minoritetshelse Type 2 Diabetes Minoritetshelse Type 2 Diabetes Minoritetshelse - Lik rett til god helse og helsetjenester 6.- 7. mai 2010 Diabetes prevalens i verden 2000, ca 171 millioner (2,8%) av verdens befolkning. 2030, ca 366

Detaljer

NFCF Likemannskonferanse. Ellen Julie Hunstad Klinisk sykepleierspesialist Norsk senter for cystisk fibrose

NFCF Likemannskonferanse. Ellen Julie Hunstad Klinisk sykepleierspesialist Norsk senter for cystisk fibrose NFCF Likemannskonferanse 20.04.2012, Bergen Ellen Julie Hunstad Klinisk sykepleierspesialist Norsk senter for cystisk fibrose I skyggen av cystisk fibrose.. Livet til de som vokser opp sammen med barn

Detaljer

Pasientrapporterte målinger PROM og PREM. Ragna Elise S. Govatsmark Registerseminar 16. november 2017

Pasientrapporterte målinger PROM og PREM. Ragna Elise S. Govatsmark Registerseminar 16. november 2017 Pasientrapporterte målinger PROM og PREM Ragna Elise S. Govatsmark Registerseminar 16. november 2017 Disposisjon Hva er PROM og PREM? PROM-prosjektet i Norsk hjerteinfarktregister Metode Resultater Veien

Detaljer

FAMILY MEMBERS EXPERIENCES WITH IN-HOSPITAL CARE AFTER SEVERE TRAUMATIC BRAIN INJURY

FAMILY MEMBERS EXPERIENCES WITH IN-HOSPITAL CARE AFTER SEVERE TRAUMATIC BRAIN INJURY FAMILY MEMBERS EXPERIENCES WITH IN-HOSPITAL CARE AFTER SEVERE TRAUMATIC BRAIN INJURY Audny Anke and Unn Sollid Manskow Trondheim 4. Mai 2017 Unn Sollid Manskow, RN, MPH, PhD Audny Anke, MD, professor Department

Detaljer

Når pasienten er i sentrum for samhandling: Connect 2.0

Når pasienten er i sentrum for samhandling: Connect 2.0 Når pasienten er i sentrum for samhandling: Connect 2.0 Deede Gammon, Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning, OUS, og Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin, UNN De skjulte helsetjenester

Detaljer

Barn og unge Diabetes, Helse og Livskvalitet

Barn og unge Diabetes, Helse og Livskvalitet Barn og unge Diabetes, Helse og Livskvalitet Mål PROMS og PREMS Helserelatert Livskvalitet (HRQOL) DISABKIDS testinstrument Hva ønsker vi å måle? Hvordan få nytte av registerdata i klinikken Hva vet vi?

Detaljer

Pasientrapporterte resultater i prostatakreftregisteret. Tidlige erfaringer. Ylva Gjelsvik, Kreftregisteret

Pasientrapporterte resultater i prostatakreftregisteret. Tidlige erfaringer. Ylva Gjelsvik, Kreftregisteret Pasientrapporterte resultater i prostatakreftregisteret. Tidlige erfaringer. Ylva Gjelsvik, Kreftregisteret Disposisjon Presentasjon av prosjektet Infrastruktur Responsrater Oppsummering Nasjonalt kvalitetsregister

Detaljer

Kvalitetsforbedringsprosjekt ved bruk av data fra Norsk diabetesregister for voksne (NDV). Tone Vonheim Madsen og Karianne Fjeld Løvaas

Kvalitetsforbedringsprosjekt ved bruk av data fra Norsk diabetesregister for voksne (NDV). Tone Vonheim Madsen og Karianne Fjeld Løvaas Kvalitetsforbedringsprosjekt ved bruk av data fra Norsk diabetesregister for voksne (NDV). Tone Vonheim Madsen og Karianne Fjeld Løvaas Norsk diabetesregister for voksne (etbl. 2005) 32 000 pasienter i

Detaljer

HVORDAN KAN VI KLARE Å IMPLEMENTERE FORBEDRINGER? Anne Mette Koch

HVORDAN KAN VI KLARE Å IMPLEMENTERE FORBEDRINGER? Anne Mette Koch HVORDAN KAN VI KLARE Å IMPLEMENTERE FORBEDRINGER? Anne Mette Koch 08.06.17 Implementering handler om å omsette kunnskap fra forskning til praksis. Flottorp et al. Implementeringsforskning: vitenskap for

Detaljer

Arbeid og kontakt med husdyr for personer med psykiske lidelser

Arbeid og kontakt med husdyr for personer med psykiske lidelser Arbeid og kontakt med husdyr for personer med psykiske lidelser Bente Berget og Ingeborg Pedersen Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, Universitetet for miljø- og biovitenskap Definisjon av AAT

Detaljer

Kvalitativ 70 barn (6-18 år år) 64 mødre 47 fedre

Kvalitativ 70 barn (6-18 år år) 64 mødre 47 fedre e Karlsson A, Arman M & Wikblad K (2006) Sverige International Studies var å belyse opplevelsen av å ha diabetes type 1, med fokus på overgangen til selvstendighet i forhold til sykdommen blant tenåringer.

Detaljer

TAKK. Veiledere 1. amanuensis Anne Haugstvedt og professor Marit Graue. Til alle respondenter på sykehjem. Til ledelsen på sykehjem

TAKK. Veiledere 1. amanuensis Anne Haugstvedt og professor Marit Graue. Til alle respondenter på sykehjem. Til ledelsen på sykehjem DIABETES I SYKEHJEM TAKK BAKGRUNN Kunnskap og kompetanse blant sykepleiere, helsefagarbeidere og assistenter på sykehjem Oslo, 17.11.16 Tilla Landbakk Veiledere 1. amanuensis Anne Haugstvedt og professor

Detaljer

DiaFOTo. Telemedisinsk oppfølging av diabetes fotsår Diabetesforum Rogaland 2014. Marie Fjelde Hausken Prosjektkoordinator

DiaFOTo. Telemedisinsk oppfølging av diabetes fotsår Diabetesforum Rogaland 2014. Marie Fjelde Hausken Prosjektkoordinator DiaFOTo Telemedisinsk oppfølging av diabetes fotsår Diabetesforum Rogaland 2014 Marie Fjelde Hausken Prosjektkoordinator Marjolein M Iversen Prosjektleder SuS, sårpoliklinikker Endokrinologisk poliklinikk

Detaljer

Erfaringer fra et ungt liv med CF: overgangen fra barn til voksen med CF. Synne Wiberg, Koordinator i NFCFs Ungdomsråd

Erfaringer fra et ungt liv med CF: overgangen fra barn til voksen med CF. Synne Wiberg, Koordinator i NFCFs Ungdomsråd Erfaringer fra et ungt liv med CF: overgangen fra barn til voksen med CF. Synne Wiberg, Koordinator i NFCFs Ungdomsråd Hvem er jeg? 22år med CF Oppvokst utenfor Bergen Overført fra barn til voksen som

Detaljer

DiaFOTo. Telemedisinsk oppfølging av diabetes fotsår i primærhelsetjenesten en RCT. Marie Fjelde Hausken

DiaFOTo. Telemedisinsk oppfølging av diabetes fotsår i primærhelsetjenesten en RCT. Marie Fjelde Hausken DiaFOTo Telemedisinsk oppfølging av diabetes fotsår i primærhelsetjenesten en RCT Marie Fjelde Hausken Diabetesforum 30.oktober 2012 Helse Stavanger HF Diabetes Fotteam 3 dager pr. uke Mandag, tirsdag

Detaljer

Forskning på læring og mestring Onsdag 18. april Erfaringer med gjennomføring av gruppebasert opplæring. Bakgrunn. Hensikt

Forskning på læring og mestring Onsdag 18. april Erfaringer med gjennomføring av gruppebasert opplæring. Bakgrunn. Hensikt Forskning på læring og mestring Onsdag 18. april 2018 Prof Aslak Steinsbekk Institutt for Samfunnsmedisin og Sykepleie, NTNU aslak.steinsbekk@ntnu.no Erfaringer med gjennomføring av gruppebasert opplæring

Detaljer

Helserelatert livskvalitet hos hjertepasienter

Helserelatert livskvalitet hos hjertepasienter Helserelatert livskvalitet hos hjertepasienter Bjørg Ulvik Høgskolen i Bergen Sentrale begrep Livskvalitet: Subjektivt velvære eller tilfredshet med livet som helhet (Wilson and Cleary, 1995) Helse-relatert

Detaljer

Hvorfor PROM i registrene?

Hvorfor PROM i registrene? Hvorfor PROM i registrene? Olav Røise Leder IRS Forskningsleder og professor Ortopedisk klinikk Oslo universitetssykehus PROM konferansen 5. juni 2019 Målet med forelesningen Begrunne behovet for bruk

Detaljer

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J RESULTATER DEMOGRAFISK OVERSIKT: Deltakere 3 4 tendens Antall brukere 5 8 8 95 + Median oppholdsdøgn/dager 8 8 8 8 4: 89 % kvinner, gjennomsnitt alder 4,3 år Helsestatus ved Referanse verdier 3 4 NORGE

Detaljer

Fastlegens oppfølging av kreftpasienter. ved Heidi Lidal Fidjeland fastlege og stipendiat

Fastlegens oppfølging av kreftpasienter. ved Heidi Lidal Fidjeland fastlege og stipendiat Fastlegens oppfølging av kreftpasienter ved Heidi Lidal Fidjeland fastlege og stipendiat PMU 2016 Fastlegens oppgaver Lovdata 10: Fastlegenes listeansvar dekker alle allmennlegeoppgaver innen somatikk,

Detaljer

Cornelia Ruland Forskningssjef, Professor Senter for pasientmedvirking OUS

Cornelia Ruland Forskningssjef, Professor Senter for pasientmedvirking OUS Cornelia Ruland Forskningssjef, Professor Senter for pasientmedvirking OUS ¾ deler av helseutgifter relatert til kroniske sykdommer kronisk syke utgjør ca 70% av polikliniske besøk Helsetjenester i hovedsak

Detaljer

Symptomkartlegging. Kurs i lindrende behandling Tromsø 2017 Kreftsykepleier Bodil Trosten, «Lindring i nord»

Symptomkartlegging. Kurs i lindrende behandling Tromsø 2017 Kreftsykepleier Bodil Trosten, «Lindring i nord» Symptomkartlegging Kurs i lindrende behandling Tromsø 2017 Kreftsykepleier Bodil Trosten, «Lindring i nord» Målet med lindrende behandling, pleie og omsorg er å gi pasienten og de pårørende best mulig

Detaljer

Nord Norge. Barn og ungdom, livskvalitet, omsorg. Nettverksmøte Bodø 121112

Nord Norge. Barn og ungdom, livskvalitet, omsorg. Nettverksmøte Bodø 121112 Nord Norge Barn og ungdom, livskvalitet, omsorg 1 Barn og unge Diabetes, Helse og Livskvalitet 2 Hva vet vi? Insidens 32/100000 Alvorlige komplikasjoner kort sikt, lang sikt Psykososial belastning Vi oppnår

Detaljer

Demens/kognitiv svikt - mistanke om

Demens/kognitiv svikt - mistanke om Demens/kognitiv svikt - mistanke om Treff i 1 database Nasjonale faglige retningslinjer Treff i 1 database Treff i 5 databaser Treff i 3 databaser Treff i 1 database Treff i 4 databaser Kunnskapsbaserte

Detaljer

nye PPT-mal behandlingsretningslinjer

nye PPT-mal behandlingsretningslinjer Nasjonal forskningskonferanse Ny satsing innen muskel- og skjelettskader, sykdommer og plager 15-16 november 2012 Kunnskapsesenterets Implementering av behandlingsretningslinjer nye PPT-mal Gro Jamtvedt,

Detaljer

Selvpåført forgiftning - Studier av oppfølging, holdninger, tilfredshet og intervensjon

Selvpåført forgiftning - Studier av oppfølging, holdninger, tilfredshet og intervensjon Selvpåført forgiftning - Studier av oppfølging, holdninger, tilfredshet og intervensjon Den 8. Nasjonale konferanse om selvmordsforskning og forebygging Kristiansand 18-19 november 2015 Tine K. Grimholt

Detaljer

Hvem skal ta vare på bestemor; læringsmiljøets betydning for rekruttering til eldreomsorg

Hvem skal ta vare på bestemor; læringsmiljøets betydning for rekruttering til eldreomsorg Hvem skal ta vare på bestemor; læringsmiljøets betydning for rekruttering til eldreomsorg Mari Wolff Skaalvik Førsteamanuensis/postdoc Institutt for helse- og omsorgsfag Universitetet i Tromsø 2 Disposisjon

Detaljer

Forskning, mestring og pårørende ved Huntington sykdom. Hvordan kan helsepersonell hjelpe?

Forskning, mestring og pårørende ved Huntington sykdom. Hvordan kan helsepersonell hjelpe? Forskning, mestring og pårørende ved Huntington sykdom. Hvordan kan helsepersonell hjelpe? Pårørende opplever særskilte utfordringer i henhold til at sykdommen er: Arvelig Kronisk Ingen kurativ behandling

Detaljer

Hvordan kartlegger kommuneergoterapeuter mennesker med kognitiv svikt?

Hvordan kartlegger kommuneergoterapeuter mennesker med kognitiv svikt? Hvordan kartlegger kommuneergoterapeuter mennesker med kognitiv svikt? Linda Stigen PhD stipendiat NTNU Gjøvik Kunnskap for en bedre verden Bakgrunn Gruppen yngre mennesker med langvarige og komplekse

Detaljer

Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes. Diabetesforskningskonferanse 16.nov 2012 Førsteamanuensis Bjørg Oftedal

Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes. Diabetesforskningskonferanse 16.nov 2012 Førsteamanuensis Bjørg Oftedal Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes 16.nov Førsteamanuensis Bjørg Oftedal Overordnet målsetning Utvikle kunnskaper om faktorer som kan være relatert til motivasjon for selvregulering

Detaljer

Lindrende pleie og behandling i livets sluttfase og mulighetene til å dø hjemme-klarer vi å prioritere riktig?

Lindrende pleie og behandling i livets sluttfase og mulighetene til å dø hjemme-klarer vi å prioritere riktig? 1 Lindrende pleie og behandling i livets sluttfase og mulighetene til å dø hjemme-klarer vi å prioritere riktig? Stein Kaasa Oslo University Hospital and University of Oslo 2 Professor Stein Kaasa 3 Where

Detaljer

Erfaringer med CGM hos barn og ungdom. Anne Karin Måløy

Erfaringer med CGM hos barn og ungdom. Anne Karin Måløy Erfaringer med CGM hos barn og ungdom. Anne Karin Måløy Vår poliklinikklinikk totalt 250 pasienter 80 % på insulinpumpe 25 % bruker CGM 28 pasienter bruker Libre startet med CGM i 2004 Litt historikk 2007-

Detaljer

NORSE Klinisk tilbakemeldingssystem og kvalitetsregister

NORSE Klinisk tilbakemeldingssystem og kvalitetsregister NORSE Klinisk tilbakemeldingssystem og kvalitetsregister Norwegian Outcome Response System for Evaluation Eit klinikknært program for å betre tenester til pasientar Nasjonal fagdag for kvalitetsregister

Detaljer

Kvalitetsmåling og indikatorer. Liv Rygh, seniorrådgiver Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

Kvalitetsmåling og indikatorer. Liv Rygh, seniorrådgiver Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Kvalitetsmåling og indikatorer Liv Rygh, seniorrådgiver Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Kunnskapshåndtering og Monitorering Viktige metoder for å evaluere tjenestenes kvalitet Regulatorisk

Detaljer

Depresjon og ikke medikamentell behandling

Depresjon og ikke medikamentell behandling Depresjon og ikke medikamentell behandling Treff i 1 database Nasjonale faglige retningslinjer Treff i 2 databaser Treff i 5 databaser Treff i 3 databaser Treff i 6 databaser Treff i 3 databaser Kunnskapsbaserte

Detaljer

HVORDAN KAN SYKEPLEIERE BIDRA TIL Å BEVARE VERDIGHET HOS ORTOPEDISKE PASIENTER MED INFEKSJON ETTER KIRURGI?

HVORDAN KAN SYKEPLEIERE BIDRA TIL Å BEVARE VERDIGHET HOS ORTOPEDISKE PASIENTER MED INFEKSJON ETTER KIRURGI? HVORDAN KAN SYKEPLEIERE BIDRA TIL Å BEVARE VERDIGHET HOS ORTOPEDISKE PASIENTER MED INFEKSJON ETTER KIRURGI? Forutsetninger: Lov om helsepersonell, 1999 Lov om pasientrettigheter, 1999 Lov om spesialisthelsetjeneste,

Detaljer

DIABETESFORUM I ROGALAND, 28.10.14. v/psykologspesialist Randi Abrahamsen

DIABETESFORUM I ROGALAND, 28.10.14. v/psykologspesialist Randi Abrahamsen DIABETESFORUM I ROGALAND, 28.10.14 v/psykologspesialist Randi Abrahamsen DE PÅFØLGENDE BILDENE DANNER UTGANGSPUNKT FOR EN DIALOG MELLOM KÅRE JOHANSSON OG RANDI ABRAHAMSEN. Diabetes og psykisk helse hos

Detaljer

Kunnskap om diabetespasienters health literacy. - Viktig forutsetning for effektiv helsekommunikasjon

Kunnskap om diabetespasienters health literacy. - Viktig forutsetning for effektiv helsekommunikasjon Kunnskap om diabetespasienters health literacy - Viktig forutsetning for effektiv helsekommunikasjon og behandlingsutfall K. Sverre Pettersen Førsteamanuensis dr. scient. Fakultet for helsefag, HiOA 1

Detaljer

Oppgaven: Evidens for omlegginger i sykehus

Oppgaven: Evidens for omlegginger i sykehus Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Oppgaven: Evidens for omlegginger i sykehus Anne Karin Lindahl, avdelingsdirektør i Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Evidens Vitenskapelig dokumenterte effekter

Detaljer

NOKLUS Norsk kvalitetsforbedring av laboratorievirksomhet utenfor sykehus

NOKLUS Norsk kvalitetsforbedring av laboratorievirksomhet utenfor sykehus NOKLUS Norsk kvalitetsforbedring av laboratorievirksomhet utenfor sykehus Glukose / Blodsukker - 1987 14 12 10 8 6 4 2 0 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 Glukose 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 16 11 9 9 7 7 6 1,8 1993

Detaljer

Kunnskap og kompetanse blant sykepleiere, helsefagarbeidere og assistenter på sykehjem. Tilla Landbakk

Kunnskap og kompetanse blant sykepleiere, helsefagarbeidere og assistenter på sykehjem. Tilla Landbakk Kunnskap og kompetanse blant sykepleiere, helsefagarbeidere og assistenter på sykehjem Tilla Landbakk 1. Amanuensis Anne Haugstvedt Professor Marit Graue Til alle respondenter på sykehjem Til ledelsen

Detaljer

Diabetes og Trening. Emnekurs i diabetes Peter Scott Munk 23.-24.09.2014

Diabetes og Trening. Emnekurs i diabetes Peter Scott Munk 23.-24.09.2014 Diabetes og Trening Emnekurs i diabetes Peter Scott Munk 23.-24.09.2014 Diabetes og trening Hvordan virker trening? Hvilken treningstype er best? Utfordringer ved trening og diabetes Er det for sent å

Detaljer

Demens i sykehjem - Hvordan utvikle personsentrert omsorg? Anne Marie Mork Rokstad Stipendiat Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse

Demens i sykehjem - Hvordan utvikle personsentrert omsorg? Anne Marie Mork Rokstad Stipendiat Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Demens i sykehjem - Hvordan utvikle personsentrert omsorg? Anne Marie Mork Rokstad Stipendiat Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Hva kjennetegner pasienter i norske sykehjem: Forekomst: 81

Detaljer

Pasientopplæring: Hva viser forskningen? Irma Pinxsterhuis Ergoterapispesialist, Ph.D. 2015

Pasientopplæring: Hva viser forskningen? Irma Pinxsterhuis Ergoterapispesialist, Ph.D. 2015 Pasientopplæring: Hva viser forskningen? Irma Pinxsterhuis Ergoterapispesialist, Ph.D. 2015 Disposisjon Forskning vedrørende pasientopplæring ved kronisk syke Forskning vedrørende pasientopplæring ved

Detaljer

Jobbfokusert kognitiv terapi for angst og depresjon

Jobbfokusert kognitiv terapi for angst og depresjon Jobbfokusert kognitiv terapi for angst og depresjon Psykiske helse og arbeid ved Diakonhjemmet Sykehus Ragne Gjengedal Enhetsleder Poliklinikken Raskere tilbake Vinderen DPS Diakonhjemmet Sykehus 14.03.18

Detaljer

BRUK AV SPØRRESKJEMA VED ARTROSE

BRUK AV SPØRRESKJEMA VED ARTROSE BRUK AV SPØRRESKJEMA VED ARTROSE SPØRRESKJEMA 1 Ingvild Kjeken, ergoterapeut/phd Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering (NKRR) Diakonhjemmet Sykehus HVORFOR BRUKE SPØRRESKJEMA? For

Detaljer

Livskvalitet. Psykolog & Ph.D stipendiat Eirin Winje

Livskvalitet. Psykolog & Ph.D stipendiat Eirin Winje Livskvalitet Psykolog & Ph.D stipendiat Eirin Winje Hva er livskvalitet? QOL is proposed as a multi-scale, multi-dimensional concept that contains interacting objective and subjective elements (Costanza

Detaljer

Å være mor/far til barn med diabetes Å være barn til mor/far med diabetes

Å være mor/far til barn med diabetes Å være barn til mor/far med diabetes Å være mor/far til barn med diabetes Å være barn til mor/far med diabetes Anne Haugstvedt April 2018 Forskning - litteraturoppsummering - erfaringer Å være foreldre til barn med type 1 diabetes Å være

Detaljer

Hypoglykemi. - hva er bakgrunnen? Oddvar Uleberg Overlege Akuttmedisinsk Fagavdeling St. Olavs Hospital

Hypoglykemi. - hva er bakgrunnen? Oddvar Uleberg Overlege Akuttmedisinsk Fagavdeling St. Olavs Hospital Hypoglykemi - hva er bakgrunnen? Oddvar Uleberg Overlege Akuttmedisinsk Fagavdeling St. Olavs Hospital Kasuistikk Bevisstløs 4 åring. Puster greit. Foreldre får ikke liv i ham. Tidligere frisk. Ambulanse:

Detaljer

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering?

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering? NSH konferanse 30. mai 2011 Rehabilitering -livet er her og nå! Hjemme eller institusjonalisert Kunnskapsesenterets nye PPT-mal rehabilitering? Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør 1. juni 2011 2 Kunnskapsbasert

Detaljer

Effektiv kommunikation ska vara läglig, komplett, korrekt och avgränsad - hva med henvisningene til spesialisert psykisk helsevern..?

Effektiv kommunikation ska vara läglig, komplett, korrekt och avgränsad - hva med henvisningene til spesialisert psykisk helsevern..? Effektiv kommunikation ska vara läglig, komplett, korrekt och avgränsad - hva med henvisningene til spesialisert psykisk helsevern..? PhD-stipendiat Miriam Hartveit Nettverk for forsking på behandlingsliner

Detaljer

Hvordan forbedre EKV-program som har metodespesifikk fasit?

Hvordan forbedre EKV-program som har metodespesifikk fasit? Hvordan forbedre EKV-program som har metodespesifikk fasit? Anne Stavelin Bioingeniør, PhD NKK-møte, Solstrand 14. mars 2014 www.noklus.no Norsk kvalitetsforbedring av laboratorievirksomhet utenfor sykehus

Detaljer

Hverdagsrehabilitering av hjemmeboende eldre personer

Hverdagsrehabilitering av hjemmeboende eldre personer Norsk fagkongress i ergoterapi 2017 Hverdagsrehabilitering av hjemmeboende eldre personer Presentasjon av tre studier i en doktorgradsavhandling Hanne Tuntland, Ingvild Kjeken, Eva Langeland, Birgitte

Detaljer

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ «Poliklinikk- Arbeidsrettet behandling, angst og depresjon»

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ «Poliklinikk- Arbeidsrettet behandling, angst og depresjon» prosent DEMOGRAFI OG RESULTATER Fordeling kjønn og alder 2018 * Antall avsluttede 15 stk Prosent kvinner 56 % Gj.snitt alder 43,7 (min; 24, max; 63) Gj.snitt - antall beh. 5,2 (SD:2,5) Median - antall

Detaljer

Divorce and Young People: Norwegian Research Results

Divorce and Young People: Norwegian Research Results Divorce and Young People: Norwegian Research Results På konferansen Med livet som mønster mønster for livet 18. okt. 2012 Ingunn Størksen Senter for Atferdsforskning Tre tema i presentasjonen 1. Doktoravhandling

Detaljer

Med hjerte i. kommunehelsetjenesten

Med hjerte i. kommunehelsetjenesten MED I KOMMUNEHELSETJENSTEN Med hjerte i Linn Jenny Morsund kommunehelsetjenesten Spesialsykepleier i Kardiologisk sykepleie Eining for Helse- og omsorgstjenester i Sandøy Kommune Sandøy Kommune Sandøy

Detaljer

BARNEDIABETESREGISTERET

BARNEDIABETESREGISTERET BARNEDIABETESREGISTERET Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes NSF/ FFD Sykepleier Symposium 22. mars 2012 Prosjektkoordinator / diabetessykepleier i, Siv Janne Kummernes siku@uus.no

Detaljer

En presentasjon av rollen og funksjonen til avanserte geriatriske sykepleiere i Norge

En presentasjon av rollen og funksjonen til avanserte geriatriske sykepleiere i Norge En presentasjon av rollen og funksjonen til avanserte geriatriske sykepleiere i Norge Stipendiat Hovedveileder: Prof. Christina Foss Avdeling for sykepleievitenskap Disposisjon Introduksjon Avansert klinisk

Detaljer

BAKGRUNN. Samhandlingsreformen Dagens helsetjeneste er i for liten grad preget av innsats for å begrense og forebygge sykdom

BAKGRUNN. Samhandlingsreformen Dagens helsetjeneste er i for liten grad preget av innsats for å begrense og forebygge sykdom BAKGRUNN Hjerte- og karsykdommer viktigste dødsårsak for både kvinner og menn Økende prevalens av overvekt og diabetes Ca 90% av all kardiovaskulær sykdom skyldes forhold ved våre levevaner som vi kan

Detaljer

Integrating Evidence into Nursing Practice Using a Standard Nursing Terminology

Integrating Evidence into Nursing Practice Using a Standard Nursing Terminology Integrating Evidence into Nursing Practice Using a Standard Nursing Terminology Kathryn Mølstad, RN, Norwegian Nurses Organisation Kay Jansen, MSN, PMHCNS-BC, DNPc, University of Wisconsin- Milwaukee,

Detaljer

Psykiske lidelser hos fosterbarn:

Psykiske lidelser hos fosterbarn: U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Psykologisk fakultet Psykiske lidelser hos fosterbarn: -forekomst, belastninger og screening Stine Lehmann Spesialist i klinisk barne- og ungdomspsykologi, PhD stipendiat

Detaljer

Erfaringer med telerehabilitering til personer med KOLS

Erfaringer med telerehabilitering til personer med KOLS Erfaringer med telerehabilitering til personer med KOLS Hanne Hoaas Fysioterapeut, PhD stipendiat Nasjonalt senter for e-helseforskning UiT Norges Arktiske Universitet Bakgrunn Utfordringer ved tradisjonell

Detaljer

Insulin-pumpe hos barn

Insulin-pumpe hos barn Insulin-pumpe hos barn Dag Veimo Diabetesforum 2006 Mål for diabetes-behandlingen Her og nå: -Minst mulig hypoglykemi / føling -Unngå ketoacidose ( insulin-mangel ) -Minst mulig blodsukker-svingninger

Detaljer

Pårørende til pasienter med alvorlig traumatisk hjerneskade

Pårørende til pasienter med alvorlig traumatisk hjerneskade Pårørende til pasienter med alvorlig traumatisk hjerneskade Omsorgsbelastning og livstilfredshet hos pårørende etter alvorlig traumatisk hjerneskade. En norsk multisenterstudie Unn Sollid Manskow, spesialsykepleier,

Detaljer

EN GOD SKOLESTART KUNNSKAPSSENTERETS ÅRSKONFERANSE 16. SEPTEMBER 2010 FORBUNDSLEDER EILIN EKELAND 1

EN GOD SKOLESTART KUNNSKAPSSENTERETS ÅRSKONFERANSE 16. SEPTEMBER 2010 FORBUNDSLEDER EILIN EKELAND 1 EN GOD SKOLESTART KUNNSKAPSSENTERETS ÅRSKONFERANSE 16. SEPTEMBER 2010 1 2 KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS Kunnskap om helse utfordringene Kunnskap om tiltak som virker Kunnskapsbasert praksis Omsette dette i praksis

Detaljer

UNIVERSITETET I BERGEN. «Aldringsbiologi» Bettina Husebø, MD, phd, prof. Senter for alders- og sykehjemsmedisin, UiB og Bergen kommune

UNIVERSITETET I BERGEN. «Aldringsbiologi» Bettina Husebø, MD, phd, prof. Senter for alders- og sykehjemsmedisin, UiB og Bergen kommune UNIVERSITETET I BERGEN «Aldringsbiologi» Bettina Husebø, MD, phd, prof. Senter for alders- og sykehjemsmedisin, UiB og Bergen kommune Where do people wish to die Norway? 11% 74% 15% UNIVERSITY OF BERGEN

Detaljer

Kroniske sykdommer utfordringer i allmennpraksis.

Kroniske sykdommer utfordringer i allmennpraksis. Kroniske sykdommer utfordringer i allmennpraksis. Rett behandling på rett sted til rett tid Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Rett behandling på rett sted til rett tid Hva er utfordringene

Detaljer

Innføring av Liverpool care pathway for døende pasienter (LCP) i primærhelsetjenesten. Bardo Driller, lege på palliativt team

Innføring av Liverpool care pathway for døende pasienter (LCP) i primærhelsetjenesten. Bardo Driller, lege på palliativt team Innføring av Liverpool care pathway for døende pasienter (LCP) i primærhelsetjenesten Bardo Driller, lege på palliativt team Målet med behandling pleie og omsorg ved livets slutt Bedre symptomlindring

Detaljer

En App for det meste?

En App for det meste? En App for det meste? Om hvordan ulike e-helse-verktøy kan styrke pasienters medvirkning og involvering i egen helse Cecilie Varsi Sykepleier, PhD Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning

Detaljer

Torunn Askim, Førsteamanuensis, Det medisinske fakultet, NTNU

Torunn Askim, Førsteamanuensis, Det medisinske fakultet, NTNU Torunn Askim, Førsteamanuensis, Det medisinske fakultet, NTNU Helse i Utvikling 12, Oslo 1. november 2012 1 Nasjonale faglige retningslinjer - Behandling og rehabilitering ved hjerneslag (Helsedirektoratet,

Detaljer

Evidensbasert medisin tvangstrøye eller hjelpemiddel ved forskrivning til gamle?

Evidensbasert medisin tvangstrøye eller hjelpemiddel ved forskrivning til gamle? Evidensbasert medisin tvangstrøye eller hjelpemiddel ved forskrivning til gamle? Torgeir Bruun Wyller Professor/avd.overlege Geriatrisk avdeling Lysbildene er tilgjengelige på http://folk.uio.no/tbwyller/undervisning.htm

Detaljer

Kommunikasjon og samarbeid med Noklus

Kommunikasjon og samarbeid med Noklus Kommunikasjon og samarbeid med Noklus -status per i dag- Karianne Fjeld Løvaas Seksjonsleder Norsk diabetesregister for voksne Organisering og drift Et nasjonalt kvalitetsregister Finansieres av Helse

Detaljer

Ålevemed diabetes et familieperspektiv. Etterutdanningskurs for barnesykepleiere. 2013 Anne Karin Måløy

Ålevemed diabetes et familieperspektiv. Etterutdanningskurs for barnesykepleiere. 2013 Anne Karin Måløy Ålevemed diabetes et familieperspektiv Etterutdanningskurs for barnesykepleiere. 2013 Anne Karin Måløy Insulinmangel sykdom Diabetesforekomst i Norge Norge ligger i verdenstoppen når det gjelder forekomst

Detaljer

HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys

HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi Institutt for klinisk medisin, UiO og Oslo Universitetssykehus

Detaljer

Bruk av digitale verktøy for læring og mestring

Bruk av digitale verktøy for læring og mestring Bruk av digitale verktøy for læring og mestring Cecilie Varsi Sykepleier, PhD Postdoktor 19. oktober 2018 1. Fremtiden er digital De neste 20 minuttene... 2. EPIO Stressproffen Styrkefunn Videokonsultasjon

Detaljer

Nasjonal kompetansetjeneste TSB

Nasjonal kompetansetjeneste TSB Oppgaver bidra 9l kompetanseutvikling delta i forskning og etablering av nasjonale forskningsne

Detaljer

SVELGKARTLEGGING ETTER AKUTT HJERNESLAG

SVELGKARTLEGGING ETTER AKUTT HJERNESLAG SVELGKARTLEGGING ETTER AKUTT HJERNESLAG EIT KVALITETSFORBEDRINGS -PROSJEKT MED BRUK AV KRITERIEBASERT KLINISK AUDIT N E V R O KO N G R E S S, 1 1. - 1 2. J U N I 2 0 1 5 Jorun Sivertsen, Master i Kunnskapsbasert

Detaljer

PICO (alternative MIE SPICE SPIDER mfl)

PICO (alternative MIE SPICE SPIDER mfl) PICO (alternative MIE SPICE SPIDER mfl) Rammeverk for å stille gode spørsmål og strukturere litteratursøket Ellen.Sejersted@uia.no 1 Slik bygger du søket ditt opp («blokksøking»): Hva er ditt spørsmål?

Detaljer

Samvalg: sammen med helsepersonell. Øystein Eiring, spes. psykiatri, fagsjef SI, prosjektansvarlig Kunnskapsstøtte HSØ

Samvalg: sammen med helsepersonell. Øystein Eiring, spes. psykiatri, fagsjef SI, prosjektansvarlig Kunnskapsstøtte HSØ Samvalg: Å finne det beste alternativet sammen med helsepersonell Øystein Eiring, spes. psykiatri, fagsjef SI, prosjektansvarlig Kunnskapsstøtte HSØ Ann Toril Hytten 47 år Bipolar lidelse type I Illustrasjonsfoto

Detaljer

Forskerroller. Tine Nordgreen Førsteamanuensis, UiB Prosjektleder, Haukeland Universitetssykehus. Stipendiatsamling 17 mars 2017

Forskerroller. Tine Nordgreen Førsteamanuensis, UiB Prosjektleder, Haukeland Universitetssykehus. Stipendiatsamling 17 mars 2017 Forskerroller Tine Nordgreen Førsteamanuensis, UiB Prosjektleder, Haukeland Universitetssykehus Stipendiatsamling 17 mars 2017 Plan for presentasjonen Bakgrunnen for min rolle som forsker Ulike forskerroller

Detaljer

Selvmordsfare ved schizofreni

Selvmordsfare ved schizofreni Selvmordsfare ved schizofreni sammenhengen med hallusinasjoner og andre risikofaktorer Bergen psykoseprosjekt 2/BestIntro-study Eirik Kjelby Akuttpsykiatrikonferansen 3. februar 2017 Oslo Selvmordsrisiko

Detaljer

Din rolle som veileder

Din rolle som veileder Veileder-rollen Din rolle som veileder Velge ut rett gruppe av pasienter Oppmuntre/støtte pasienter til å bruke ifightdepression Hjelpe pasienter med å håndtere utfordringer med bruken av verktøyet Hjelpe

Detaljer

Insulinpumper og CGM hos voksne

Insulinpumper og CGM hos voksne Insulinpumper og CGM hos voksne Toril Hovin Viem Helsesøster Endokrinologisk poliklinikk St. Olavs hospital 20/4-18 Insulinpumpe Kontinuerlig subkutan tilførsel av hurtigvirkende insulin Pumpen programmeres

Detaljer