Regjeringen forutsetter at den nasjonale jordvernstrategien følges opp av kommuner, fylkeskommuner og fylkesmenn.

Transkript

1 Saksutredning: FORSLAG TIL JORDVERNSTRATEGI FOR ROGALAND Behandlinger: Fylkesutvalget Vedlegg: Utkast til jordvernstrategi for Rogaland, Brev fra landbruksministeren Andre henvisninger: Lenke til nasjonal jordvernstrategi: 1. Bakgrunn: Ved behandling av prop. 127 S ( ), Nasjonal jordvernstrategi, fastsatte Stortinget den det årlige målet for omdisponering av dyrka mark til maksimalt dekar. Tidligere mål var maksimalt 6000 dekar pr år. Det nye målet skal nås gradvis innen Stortinget ba samtidig om nærmere vurdering av virkemidler i en nasjonal jordvernstrategi, for å bidra til å nå omdisponeringsmålet. Regjeringen forutsetter at den nasjonale jordvernstrategien følges opp av kommuner, fylkeskommuner og fylkesmenn. På denne bakgrunn vedtok fylkesutvalget den at det skal utarbeides en regional jordvernstrategi for hele fylket. Fylkesmannen er fagmyndighet for landbrukssektoren, og strategien skal utarbeides i fellesskap mellom fylkeskommunen og fylkesmannen. Det har vært en forutsetning for arbeidet at jordvernstrategien skal etableres så raskt som mulig, slik at strategidokumentet kan bli et grunnlagsdokument ved utarbeiding av overordna arealplaner. 2. Problemstilling: Fylkesutvalget har gitt føringer om at jordvernstrategien, i tråd med nasjonale mål, skal etablere klare mål for å begrense nedbygging av landbruksjord på kort sikt, samt på lang sikt øke landbruksjord i Rogaland. Strategien skal vise tiltak som gjør målene realistiske. Ved fylkesutvalgets behandling må det tas stilling til om forslaget til jordvernstrategi skal sendes på høring og offentlig ettersyn. Det må vurderes om den foreslåtte målformuleringen svarer på den nasjonale forventningen, og om den kan anses som en hensiktsmessig regional tilpassing til forholdene i Rogaland. Det må videre vurderes om tiltaksdelen gir tilstrekkelige virkemidler til at målformuleringen kan nås, og om strategien er tuftet på et godt nok kunnskapsgrunnlag.

2 3. Saksopplysninger: I fylkesutvalgets mandat for arbeidet ble det fastsatt at strategien skulle utarbeides i fellesskap med fylkesmannen, som er statens regionale fagetat med ansvar for formidling av nasjonal politikk. Det ble videre lagt til grunn at det skulle opprettes en ekstern ressursgruppe, for å sikre innspill i prosessen fra et representativt spekter av interesseorganisasjoner, offentlige etater og forskningsmiljøer. Ressursgruppen har bestått av deltakere fra 4 kommuner, de 4 regionrådene, 2 interesseorganisasjoner i landbruket, Jordvernforeningen, Naturvernforbundet, NHO, Arkeologisk museum, IRIS, og Universitet i Stavanger. Også andre organisasjoner har vært invitert, men har vært forhindret fra, eller avslått deltakelse. Dokumentet er utformet av en arbeidsgruppe sammensatt av representanter fra fylkesmannens landbruksavdeling og fylkeskommunens regionalplanavdeling, men også andre avdelinger har blitt trukket inn i arbeidet etter behov. Fylkesmannen har hatt sekretariatfunksjonen i møtene. Intensjonen har vært å legge fram et strategiutkast relativt raskt, både for å følge opp stortingsvedtaket, men også for at strategien skal kunne tas med som grunnlagsdokument for det regionale og kommunale planarbeidet. Det har vært gjennomført 4 møter i ressursgruppen, og som følge av ønske om best mulig medvirkning og behov for tilpassing av møtetidspunkt, er det valgt å prioritere ressursgruppens medvirkning og dermed forskyve framdriften noe i forhold til tidsplanen. I strategidokumentet presenteres målformuleringen, tiltaksoversikt, og omtale av strategiens betydning som dokumentets hoveddel. Mål- og tiltaksutredning presenteres som vedleggsdel sammen med prosessbeskrivelse og en egen omtale av kompenserende tiltak. For å sikre at strategien får politisk behandling i kommunene, med mål om god lokal forankring, tas det sikte på 2 måneders høringsperiode. Forutsatt at fylkesutvalgets behandling og påfølgende bearbeiding etter høring ikke vil innebære omfattende arbeid, vil strategien kunne vedtas i fylkestinget før sommeren Parallelt med strategiarbeidet, har det pågått arbeid for å konkretisere jordvernmål i planprogrammet til Regionalplan for Jæren. Dette har medført at utarbeiding av metodikk for konkretisering av jordvernmål har blitt et tema i Jærplanen, mens den opprinnelige intensjonen var at dette skulle inngå som del av strategiarbeidet. Stortinget har nylig ( ) behandlet forslag om ny oppdatering av nasjonal jordvernstrategi, og har fattet følgende anmodningsvedtak: Vedtak 444. Stortinget ber regjeringen fremme en oppdatert jordvernstrategi i forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet for 2019.

3 4. Fylkesrådmannens vurderinger: Rogalands andel De politiske styringssignalene, både på nasjonalt og regionalt nivå, er tydelige på at kursen må legges om for å redusere tap av jord. Dette må ses i sammenheng med utviklingen på globalt nivå, med store endringer i matproduksjonsvilkår pga. klimaendringer, samtidig som verdens befolkning og matbehovet er raskt voksende. Rogaland har lenge vært fylket med størst årlig omdisponering av jord. Veksten har samtidig vært høy, og by- og tettstedsutviklingen har i stor grad skjedd i områder med jordressurser av beste kvalitet. Når det nasjonale jordvernmålet er skjerpet, blir gapet mellom tidligere års praksis og et tilpasset regionalt mål nødvendigvis stort. Det nasjonale målet må nødvendigvis brytes ned til konkrete mål på fylkes- /regionnivå om målsettingen skal oppnås. I strategien foreslås det å la fylkets andel av landets dyrka jord være grunnlag for det regionale målet. Dette er begrunnet i nødvendigheten av å ha en fordelingsnøkkel på overordna nivå mellom fylkene. Hovedfokus er å gi grunnlag for en endret praksis som monner, og unngå at eventuelle forskjeller fylkene imellom overtar fokus. Nødvendig ambisjon I likhet med det fastsatte nasjonale målet, er det heller ikke i den regionale jordvernstrategien gjennomført konkrete arealanalyser for den enkelte kommune. Det foreslåtte målet er basert på at fylket må ta sin del av jordvernansvaret, men også på en vurdering av mulighetene for arealeffektivisering gjennom endring av rådende utbyggingsmønstre. Gitt at behovet for å endre måten vi utformer by- og tettstedene på erkjennes, vurderes kapasiteten i de bebygde områdene å være vesentlig større enn det som tidligere er lagt til grunn. Det understrekes likevel at utbyggingsmønster og tettstedsforming må være differensiert og stedstilpasset. I mange tilfeller vil det være sammenfallende mål mellom jordvern og klimavennlige utbyggingsmønstre. Særlig i større tettsteder og byer med vekst, er det store muligheter for å ta bebygde områder i bruk på en ny og mer arealeffektiv måte, der også byromskvalitetene kan styrkes. Gjennom Stortingets klimaforlik og nullvekstmålet for biltrafikk i storbyområdene, er det gitt nye premisser for arealplanleggingen, noe som vil lette presset på utbygging i nye områder. Jordvernmål og klimamål kan dermed gjensidig bygge opp om hverandre. Det er ikke lagt opp til noe system med «kvotefordeling» mellom kommunene, men forutsatt at jordvern må inngå som en sterkere premiss for utforming av planstrategier og kommuneplaner. Dette vil også gjelde for regionale planer. Som nevnt i saksopplysningene har Stortinget anmodet regjeringen om å fremme en oppdatert jordvernstrategi i forbindelse med statsbudsjettet for Tiltak Strategien viser et variert sett med tiltak som kan tas i bruk for å oppnå et styrket jordvern. Bevisstgjøring og styrking av kunnskapsgrunnlaget blant fagpersoner og beslutningstakere er sentralt for å oppnå eierskap til målsettingen. Samordna areal-

4 og transportplanlegging er det viktigste redskapet for å utøve jordvern i bindende form, mens landbruket selv har ansvar for å redusere nedbygging til egne formål. Strategi ikke en plan, forhold til arealplaner Strategien gir et konkret mål for fylket, og vurdering av måloppnåelse skjer i dag primært med grunnlag i planvedtakene som fattes. Strategiens mål forplikter, men da som en ambisjon som må søkes oppnådd når de enkelte arealplanene utformes. Dette gjelder planer på alle nivåer, inkludert regionalplaner. På kommuneplannivå kan eksempelvis byggeområder med verdifulle jordressurser tilbakeføres til LNF-områder, dersom lokaliseringen ikke bygger opp om byutviklingsstrategier og ønsket senterutvikling. Realisering av den enkelte reguleringsplan kan ofte strekke seg over et langt tidsrom, mens måletidspunktet er datoen for planvedtak. Det kan derfor være av verdi å måle den fysiske endringen i «sanntid», og supplere den etablerte Kostrarapporteringen med kartbaserte målinger av den årlige nedbyggingen. I tillegg vil registrering av endringer ved kommuneplanrevisjoner være et supplement som vil være viktig for strategiske valg i arealbruken. 5. Konklusjon En strategi som konkretiserer et jordvernmål er nytt for fylket. Reaksjoner så langt indikerer at det å sette temaet på dagsordenen i seg selv fører til økt oppmerksomhet om hvordan jordvernet skal ivaretas. Samtidig har forslaget om et konkret jordvernmål i Jærplanprosessen (revisjon av regionalplanen) blitt møtt med motforestillinger på grunn av manglende oversikt over konsekvensene. Dette illustrerer forskjellen mellom strategi og plan, der sistnevnte prosess må gå dypere inn i problemstillingene før et mål kan vedtas og gjøres juridisk bindende. Ressursgruppen har gitt mange konstruktive innspill underveis. På tross av at det har vært delvis motstridende syn på enkelte tema blant gruppens medlemmer, har det vært god tilslutning til strategiens hovedlinjer. Der det er ulike syn vil dette komme til uttrykk i høringen. Etter siste ressursgruppemøte er det valgt å gjøre redigeringsmessige endringer, herunder hvordan målformuleringen framstilles. Det er fylkesrådmannens vurdering at meningsinnholdet ikke er endret, og at hovedbudskapet kommer bedre fram. På grunn av stram framdrift, forutsettes det at layoutmessige endringer kan gjøres i det oppfølgende arbeidet, enten etter fylkesutvalgets behandling eller etter høring. Fylkesrådmannen vurderer strategidokumentet å være tilstrekkelig bearbeidet til at forslaget kan legges fram for fylkesutvalget for behandling. Det vil være spesielt viktig at målformuleringen er godt nok forankret til at strategien kan sendes på høring.

5 Forslag til vedtak: Forslag til jordvernstrategi for Rogaland sendes på høring. Trond Nerdal fylkesrådmann Christine Haver regionalplansjef Dette dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ingen signatur.