[3-10] SI magasinet. Spreke damer på Gjøvik Et magasin fra Sykehuset Innlandet HF Juni 2010

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "[3-10] SI magasinet. Spreke damer på Gjøvik 28-29. Et magasin fra Sykehuset Innlandet HF Juni 2010"

Transkript

1 Et magasin fra Sykehuset Innlandet HF Juni 2010 [3-10] SI magasinet Spreke damer på Gjøvik Justerer Strategisk fokus 4-6 Nytt akuttbygg For mange undersøkelser 22-23

2 Innhold SI-magasinet 3/10 3 Leder Samhandlingsreformen 3 Sommerferieavviklingen Strategisk fokus Planarbeid i tre faser ferdig til nyttår, 20. juni legger faggrupper fram sitt innspill. 7 Geriatrikonferanse Mange eldre kreftpasienter over- og feilmedisineres 10 Pasientombudets årsmelding Færre pasienter klager på sykehusene 12 KlinIKT på Lillehammer IT-teknologisk sakker Helse-Norge stadig akterut 14 Åpning på Sanderud Ti års venting på nytt akuttbygg endelig i hus 18 Veien videre SI og kreftforeningen med nytt tilbud til nydiagnostiserte kreftpasienter og deres pårørende 20 Fagkonferanse i religionspsykologi Ryggen speiler sjelen et av mange spennede foredrag på Honne 22 Altfor mange undersøkelser Det klages over at helsevesenet har for få ressurser, men samtidig gjøres det alt for mye. 24 Krevende innhopp på Ahus Øyvind Graadal styrer landets største sykehuskompleks 26 Prosjekt «Møteplass» på Gjøvik Nytt tilbud til pårørende til psykisk syke 28 Helsefremmende arbeidsplass Spreke SI-jenter løp Holmenkollstafetten! 30 Regionalt samarbeid Områdeplan for habilitering og rehabilitering 32 «Aktiv for trivsel» I Valdres er habilitering og rehabilitering et kjerneområde 33 Fagutvikling Ny veileder i metoder og muligheter 33 Prosjekt ambulanse SI skal i løpet av de neste tre årene overta de private ambulanse tjenestene. 34 Fra Sykehuset Innlandet til Sykehuset Utlandet Geir Solbakken dro fra SI Elverum til FN-sykehuset i Tsjad 39 Stomikurs på Hamar Vi lever bra med pose! 40 En skikkelig dritsak Dobesøket ble et stort problem. Nytt papir under vegs! 42 Matnyttig fagdag Om kosthold på ergo- og fysioterapeutenes fagdag på Lillehammer 44 Videokonferanser Sterk økning for tilbud med mange bruksområder Ansvarlig utgiver: Sykehuset Innlandet HF Postboks 104, 2381 Brumunddal Telefon Redaksjonen: Ansvarlig redaktør: Kommunikasjonsdirektør Stein Tronsmoen Telefon / Redaktør/ kommunikasjonsrådgiver: Trond Tendø Jacobsen Telefon / sykehuset-innlandet.no Informasjonssjef: Britt Haugen Telefon / Webredaktør: Geir Kristian Lund Telefon / Redaksjonen avsluttet Vi tar forbehold om feil og endringer. Målgruppe: Ansatte og primærleger er hovedmålgruppe for SI-Magasinet, som i papirversjon også gjøres tilgjengelig for pasienter, pårørende, besøkende og andre. Grafisk produksjon: Design/førtrykk: Typisk Bjørseth AS Trykk: Bryne Offset AS. Opplag: ISSN: ISSN (trykt utgave) ISSN (elektronisk utgave)

3 Leder: Samhandlingsreformen Stortingsmelding 47 ( ) Samhandlingsreformen rett behandling på rett sted til rett tid har vært til behandling i Stortinget. Helse- og omsorgskomiteen avga sin innstilling 20. april (Innst. 212 S ( )). Stortingsmeldingen var også til behandling i kommunal- og forvaltningskomiteen. Stortinget drøftet innstillingen 27. april og det ble et flertallsvedtak. Reformens grunnleggende ide er å forebygge sjukdom, oppdage sjukdom tidlig, forhindre sjukehusinnleggelser, samordne tjenestene til beste for hver enkelt innbygger og at pasientene skal lære seg å leve med en diagnose. Statsråd Anne Grethe Strøm-Erichsen sa fra Stor - tingets talerstol at samhandlingsreformen i denne omgang handler om å ta de strategiske og overordnede avgjørelsene. Reformen skal konkretiseres i 2011 og iverksettes fra 2012 gjennom ny nasjonal helse- og omsorgsplan, ny helse- og omsorgslov, ny folkehelselov og gjennom statsbudsjettene for de enkelte år. Det legges opp til etablering av lokalmedisinske sentre over hele landet i tillegg til lokalsjukehusene. Sentrene skal forankres i kom - munene, og det skal inngås forpliktende avtaler med spesialisthelsetjenesten. Største delen av veksten i sektoren må skje lokalt, ikke i spesialisthelsetjenesten. De økonomiske forholdene rundt reformen blir nå vurdert av et eget statssekretærutvalg. Helsestatsråden avsluttet med at dette er en retningsreform som skal gjennomførers år for år med 2012 som startåret. Fra Stortingets debatt ellers kan oppsummeres at det er i all hovedsak kommunene som får oppgaver og ansvaret for å: bygge opp tilbud før, i stedet for og etter sjukehusopphold bygge ut ambulante team; spesielt innen lindrende behandling, geriatri og rehabilitering etablere lærings- og mestringstilbud bygge tjenester innenfor psykiatri og rus utføre helseovervåkning og folkehelsearbeid inngå avtaler med spesialisthelsetjenesten trekke fastlegene sterkere inn i det kommunale helsearbeidet ha ansvar for lokalmedisinske sentre sørge for offentlig arbeid knyttet til sjukehjem, helsestasjon, skolehelsearbeid og fengselshelsetjeneste overta finansiering av utskrivningsklare pasienter fra 2012 For Sykehuset Innlandet sin del vil vi arbeide videre med å videreutvikle de samarbeidsrela sjon - ene vi allerede har. Det er viktig for våre pasien ter at SI kan bidra til enda mer gjensidig forpliktende tjenester i samhandling med den kommunale helseog omsorgstjenesten. Dette kan for eksempel gjøres gjennom utvikling av regionale helseplaner, der de enkelte regionene og SI ser pasientenes behov for helsetjenester i en sømløs sammenheng. Stein Tronsmoen Kommunikasjonsdirektør «Det er viktig for våre pasienter at SI kan bidra til enda mer gjensidig forpliktende tjenester i samhandling med den kommunale helse- og omsorgs - tjenesten.» Redusert sommeraktivitet 2010 Også i år blir det lavaktivitet i deler av SI under ferieavviklingen, fra 21. juni til og med 13. au gust. Det er redusert drift ved de fleste medisinske og kirurgiske avdelingene, samt innen radiologi og laboratorie medisin. Alle fødeavdelingene holder åpent, men kan ha redusert mulighet til å ta imot gravide som kontakter fødeavdelingen direkte. Fødestoga i Vald res holder stengt fra 5. juli til 3. august. Gyne kologisk poliklinikk har redusert aktivitet på alle sykehus, Hamar stenger i fire uker fra 5. juli. Barneavdelingen på Lillehammer har vanlig aktivitet. Sengeposten for store barn er stengt fra 21. juni til 18. juli, mens barneavdelingen i Elverum har stengt fra 18. juli til 16. august. De har gjensidig backup for hver - andre. Barne poliklinik ken på Hamar er stengt fra 18. juli til 16. august. Øyeavdelingen på Lillehammer er stengt juli. Øye poliklinikk Kongsvinger har stengt i ukene Nevrologi har redusert aktivitet i ukene Rehabiliteringsavdelingen Gjøvik er stengt juli. Deretter stenger avd for Fysikalsk medisin og re - habilitering Ottestad til 15.august. Innenfor Psykisk helsevern blir det gjennomgående lavere aktivitet og noen vil holde stengt i korte perioder. Ellers vises det til vår hjemmeside, der det er utfyllende informasjon. Side 3 SI magasinet 3/2010

4 I tre faser fram til jul: Justerer Strategisk fokus 20. juni er en viktig dato i arbeidet med Strategisk fokus for perioden Da legger en rekke faggrupper fram sine innspill. Disse vil gi viktige premisser for neste fase i planarbeidet, og stå sentralt i et styreseminar 29. juni. Arbeidet med å justere Sykehuset Innlandets Strategiske fokus er delt i tre faser, først en innspillsfase, så en utredningsfase og til slutt beslutningsfasen, som skal være avsluttet innen utgangen av året. Av: Trond Tendø Jacobsen Strategisk fokus skal peke ut retningen for Sykehuset Innlandet de nærmeste årene, og er en revi - dering av Strategisk utviklingsplan for For å tilpasse seg Helse Sør-Øst ter minologien er begrepet utviklingsplan byttet ut med fokus. Styreleder og administrerende direktør i Sykehuset Innlandet hadde høsten 2009 et møte med admi - nistrerende direktør for HSØ for å drøfte frem - tidige utfordringer og strategier. På dette møtet ble SI tilrådd å foreta en kvalitetssikring av sine overordnede strategidokumenter for å sikre at disse oppfyller forutsetninger og rammebetingelser i hovedstadsprosessen. Eget ønske om revisjon Administrerende direktør Morten Lang-Ree presi - serer imidlertid at revisjonen også er motivert ut fra et eget ønske og behov for å utarbeide en opp- Side 4 SI magasinet 3/2010

5 Styret: I slutten av juni skal styret ha seminar om Strategisk fokus , bakgrunnen vil være de innspill som har kommet i fase 1, der en rekke forslag legges fram 20. juni. Dette bildet er fra styremøtet 21. mai. Vi ser fra venstre: Styreleder Bente Holm Mejdell, administrerende direktør Morten Lang-Ree, viseadministrerende direktør Torgeir Strøm, administrasjonsleder Linda E Nyfløt, viseadministrerende direktør Hans Iver Børresen, Jorunn Olsen, Hedi Anne Birkeland, Hans Seierstad, Dag Erik Pryhn, Lars Ola Thorud, og med ryggen til: nestleder Paul Hellandsvik, Liv Haugli, Ove Talsnes og Marit Gilleberg. Premisser for planprosessen Planarbeidet tar primært utgangspunkt i faglig kvalitet/tiltak som kan gi faglig merverdi Sekundært vurderes også tiltak som kan gi effektiv ressursutnyttelse Det skal ikke fremmes forslag om å legge ned sykehus eller bygge noe nytt hovedsenter Det skal fortsatt være områdesykehus - funksjoner på flere enn ett sykehus Visjonen om likeverdig helsetjenestetilbud skal være en viktig ledetråd Planprosessen skal være åpen/transparent og preget av forutsigbarhet Planprosessen skal være drevet av fagfolk og forankret hos fagfolk, med god brukermedvirkning datert og framtidsrettet strategi, som setter Sykehuset Innlandet i stand til å møte framtidige utfordringer på en aktiv måte. 19. mars sluttet styret seg til planprosessen. Det er etablert en styringsgruppe bestående av ledergruppen i SI, de største fagforeningene, foretakshovedverneombudet og lederen i Brukerrådet. Målet for fase 1, som nå avsluttes, er at styringsgruppen skal kunne danne seg et bilde av utvik - lings trekk innenfor de enkelte fagområder og hvilke utfordringer SI står overfor i de kommende årene. De tre fasene Fase 1 Innspillsfase: Her skal en avklare og utforme faglige forutsetninger og aktuelle utrednings- og utfordringsområder. Fase 2 Utredningsfase: Utredning av de temaene som kommer opp i fase 1. Gjennomføres innen utgangen av november Fase 3 Beslutningsfase: Konklusjoner fra utredningene samles i ett dokument Strategisk fokus Dokumentet vedtas av styret innen utgangen av Det skal tilstrebes en målrettet og effektiv planprosess, uten at dette skal gå utover medvirkning fra ansatte og brukere. Forslag til tiltak skal ha god oppslutning i organisasjonen Somatikk Innen somatikk er det nedsatt en rekke arbeidsgrupper for å komme med innspill og forestå utredninger i fase 1. Deltakerne består i hovedsak av avdelingssjefer og avdelingsoverleger for hvert fagområde. Lederne i faggruppene er: Kirurgi: Avdelingsoverlege Ylva Sahlin, Hamar Ortopedi: Avdelingssjef Inger Opheim, Gjøvik Indremedisin: Avdelingssjef Ole Jakob Rolstad, Lillehammer Pediatri: Delt lederansvar mellom avdelingssjef Pål Christensen, Lillehammer og avdelingsoverlege Jon Grøtta, Elverum Gyn/føde: Seksjonsoverlege Stian Westad, Lille - hammer Øye: Avdelingsoverlege Gustav Fylking, Elverum ØNH: Gruppen har ingen leder Akutt: Avdelingssjef Nils Hagness. Lillehammer Side 5 SI magasinet 3/2010

6 Prosjektorganisering Det er nedsatt en prosjektgruppe som består av: Prosjektleder, Hans Iver Børresen, viseadministrerende direktør Stabsområde helse Prosjektmedarbeider, Christian Fossum, fagsjef Stabsområde helse Prosjektkoordinator, Marit Dammen, rådgiver Stabsområde helse Tenkeren: Rodins «Tenkeren» er et glimrende symbol for den prosessen som nå gjennomføres i Sykehuset Innlandet. Prosjektsekretærer inn mot arbeidsgruppene: Elisabeth Johnsgaard, rådgiver Stabsområde helse Sissel Lund, prosjektkoordinator raskere tilbake Stabsområde helse Prosessveileder: Einar Li, direktør lederutvikling HSØ Analyser: Kostas Vilimas, analytiker Stabsområde helse Prosjektleder: Viseadministrerende direktør Hans Iver Børresen er prosjektleder for Strategisk fokus Viktige spørsmål Faggruppene skal bidra til å gi svar på følgende spørsmål: Hvilke tiltak kan gjøres med utgangspunkt i ditt fag og med positiv effekt på ett eller flere av føl - gen de prioriterte mål? 1. Bedre kvalitet på tjenesten: Tilstrekkelig volum/ selvdekningsgrad, mulighet for tverrfaglighet 2. Bedre ressursutnyttelse: Sentralisering der det er hensiktsmessig, elektive behandlingslinjer, LEON-prinsippet (lavest effektivt omsorgsnivå) 3. Bedre pasientopplevd kvalitet: Gode resultater, nærhet til sykehus, kort ventetid, god informa - sjon 4. Skape robuste fagmiljøer og god rekruttering Hvilke funksjoner innen faget bør være henholdsvis a. Spesialiserte/områdefunksjoner som bør samles på ett eller få steder b.basisfunksjoner/lokalsykehusfunksjoner som alle avdelinger innen fagområdet bør ha Divisjon psykisk helsevern Psykisk helsevern er inne i en stor omstillingsprosess, og det er ikke behov for å gjennomføre noen fase 1 her. Aktuelle utredningstemaer for psykisk helsevern vil bli beskrevet i fase 2. Divisjon habilitering og rehabilitering Innenfor habilitering og rehabilitering vil det være en flytende overgang mellom fase 1 og fase 2. Arbeidet i fase 1 var organisert slik: Det ble etablert en innspillsgruppe bestående av fagpersoner innenfor habilitering og rehabili ter ing. Det var to personer fra hver avdeling, totalt 10. Det tilstrebes stor tverrfaglig bredde. Temaer i fase 1 og til dels fase 2: Hva slags rehabilitering og hva slags habiliter ing skal ligge på spesialisthelsetjenestenivå, tydeliggjøring av spesialiseringsområder innenfor feltet. Avklare hva som er områdefunksjoner, hva som er lokalfunksjoner innenfor habilitering og rehabiliteringsfeltet. Bør områdefunksjonene samles på ett sted eller kan dette fordeles på flere steder? Belyse konsekvenser for eventuell endring av funksjonslokalisering. Samarbeid mellom habilitering og rehabili ter ing internt i divisjonen. Organisering av ambu lant tjeneste og funksjon for disse opp mot sam - handlingsreformen. Integrering av behandling og rehabilitering. Grenseoppganger, ansvarsfordeling og samhandlingsbehov i forhold til øvrige enheter i SI. Vurdere SIs habiliterings- og rehabiliterings - tjenester i lys av samhandlingsreformen og utviklingen i kommunene. De private re habiliteringsinstitusjonenes plass i rehabiliterings - forløpet. Side 6 SI magasinet 3/2010

7 Vi onkologer er forberedt på den sterke økningen som vil komme i kreft blant eldre, men jeg er ikke sikker på at helsevesenet er det, sa seksjonsoverlege Marit S. Jordhøy på geriatrimøtet på Biri nylig. Både kreftforekomst og kreftdødelighet øker med alder, og vi vet at det vil bli mange flere eldre i årene som kommer. Langt flere vil trenge palliativ behandling. Eldre kreftpasienter underbehandles Behandlingen av eldre kreftpasienter må forbedres, slo hun fast. I dag er situasjonen at de både underog overbehandles. De får ofte forsinket diagnose, og tilbys mindre kjemoterapi, mindre kirurgi og mindre strålebehandling, og får derfor også dårligere smertebehandling. Forskes for lite Dette skyldes flere forhold, ikke minst at det forskes alt for lite på eldre og kreft. Det er rett og slett mangel på kunnskap. Det er nødvendig med en holdningsendring, sa hun. Vi vet for lite om eldre og kreft men vi vet nok til ikke å avstå fra behandling på grunn av alder alene. Vi vil oftere unngå komplikasjoner ved en geriatrisk tilnærming til eldre kreftpasienter. Pasientens helsemessige status kan være avgjørende for utfallet. Vi ser ofte at den er viktigere enn pasientens alder, sa hun. Levetid og livskvalitet Vi må behandle de eldre med kreft skikkelig, det er mye levetid og livskvalitet å hente. Det er lett å undervurdere de eldres ønske om aktiv behandling. De ønsker det, men er i mindre grad enn yngre villige til å få redusert sin livskvalitet til fordel for livsforlengelse. Både familie og helsepersonell har lett for å undervurdere de gamles ønske om aktiv behandling, sa hun. Avlivet myter Hun benyttet anledningen til å avlive myter om eldre og kreft; Kreft utvikler seg ikke saktere hos eldre enn hos yngre Kreft gir like alvorlige symptomer og plager hos eldre som hos yngre, av og til alvorligere De vanligste kreftformene blant endre er de vanligste i befolkningen Er forberedt: Vi onkologer er forberedt på en stor økning i kreft blant endre, men er helsevesenet det? spurte seksjonsoverlege Mari S. Jordhøy. Av: Trond Tendø Jacobsen Side 7 SI magasinet 3/2010

8 Gode råd: Overlege Peter Wetterberg ga mange gode råd om hvor dan man kan redusere over- og feilmedisinering hos eldre. Mange over- og feilmedisineres Mange eldre bruker for mange medisiner. De som er over 70 år er mest sårbare for bivirkninger, og det er de som bruker flest legemidler. Samtidig har eldre høyest sykelighet, og bruker halvparten av alle medisiner som utskrives. «Riktig medisinering av de eldre er et betydelig hjelpemiddel.» Av: Trond Tendø Jacobsen Dette er trolig noe av forklaringen på at hver 10. sykehusinnleggelse helt eller delvis er forårsaket av bivirkninger av legemidler. En god geriater er en som seponerer medisiner er det en kollega som hevder, sa overlege Peter Wetterberg ved geriatrisk avdeling ved Oslo universitetssykehus, Ullevål. Det var ingen tvil om at han var enig. Han hadde mange betraktninger om hva som kan gjøres for å redusere det unødvendige og feilaktige legemiddelbruket hos eldre. Det høye forbruket blant eldre har en rekke år saker; Aldring og aldersrelaterte plager Økende sykdomsforekomst, både av kroniske og akutte sykdommer Medikamentatferd Holdninger i helsevesenet Den «profylaktiske bølge» Medikamentatferd Medikamentatferd er så mangt, og omfatter så vel reelle behov som vanebruk og misbruk. Nedsatt medikamentforståelse kan være et problem. Man kan miste oversikt, glemme, misforstå, overforbruke og medisinere seg selv etter «eget hode». Dårlig informasjon og oppfølging fra leger og annet helsepersonell kan også være en utfordring. Endelig er det eksempler på dårlig kommunikasjon mellom leger, mellom leger og annet helsepersonell og mellom 1. og 2. linjetjenesten. Wetterberg understreket de store helsemessige variasjonene mellom 80-åringene. De er atskillig større enn mellom 20-åringene. Hvordan unngå bivirkninger? I tillegg til å gi konkrete råd om legemidler en bør være varsom med å foreskrive ga han også generelle Side 8 SI magasinet 3/2010

9 råd om hvordan en kan unngå bivirkninger hos eldre. Her er noen; Økt sosialt tilbud, bedre tilgang til nødvendige helsetjenester/hjelp og økt trygghet gir mindre behov for psykofarmaka. Redusert multifarmasi, med kritisk medikamentgjennomgang og gode seponeringsstrategier. Kritisk til overdreven psykofylaktisk behandling hos de eldste og de skrøpeligste eldre Bedre kunnskap hos helsepersonell God informasjon ved oppstart av medisinering, med medikamentlister og dosett Ved oppstart av nye medikamenter: Vurder uheldige kombinasjoner og mulige interaksjoner. Litt statistikk I Norge fikk en kreftsykdom i 2007, menn og kvinner. Mer enn hver tredje av disse var over 75 år. Men flest nydiagnostiserte er det i aldersgruppen år. Kreftstatistikken viser at hele 85 prosent av alle menn som får kreft er over 55 år, det tilsvarende hos kvinner er 76 prosent. Nesten fire av fem som dør av kreft er over 65 år, halvparten er over 75 år. De tre hyppigste kreftformene blant nydiagnostiserte menn var; Prostata (3.815), tarm (1.686) og lunge (1.369). For kvinner var det; Bryst (2.673), lunge (1.767) og tarm (953). «Feilmedisinering er et stort helseproblem.» Populært tiltak fra Geriatrisk team Det har alltid vært stor oppslutning om de årlige emnekursene til Geriatrisk team på SI Gjøvik. Leger, sykepleiere, ergo- og fysioterapeuter, vernepleiere, omsorgsarbeidere og en rekke andre setter hverandre stevne på Honne på Biri i to innholdsrike dager. Slik var det også i år. Det var bred del - takelse fra store deler av Oppland, over 150 på - meldte fylte amfisalen begge dager. Her tok man opp emner som: Kreft hos eldre, demens, Samhandlingsreformen og det var også en sekvens med generelle medisinske emner. Geriatrisk team kan puste ut og hvile på sine laurbær, forvisset om at de sto bak et vellykket arrangement også i år. Her er en del av teammedlemmene samlet foran møtesalen, fra venstre: Anne Hjelstuen konstituert overlege under utdanning i geriatri, Heidi Ramsrud geriatrisk sykepleier, Britt E. Holter spesial - fysioterapeut, Olav Espelid geriater, Unni Bekkelund Hansen geri - atrisk sykepleier, Tove E. Øverli geriatrisk sykepleier, Dag Rasmussen geriater og Karin Egg Brouwer geriatrisk sykepleier. Av: Trond Tendø Jacobsen Side 9 SI magasinet 3/2010

10 Mange anbefalinger: Det er viktig at SI gjør enda mer for å lære av feil, sier pasientombud Sandra Fahre. I sin års melding for i fjor peker hun på en rekke forbedringsmuligheter. Færre klager på sykehusene Pasientombudet i Hedmark og Oppland har registrert en tydelig nedgang i antall henvendelser om spesialist - helsetjenesten de siste årene. I 2007 var det 596, i og i fjor 509. Tydeligst er utslaget i henvendelser om kirurgi, i 2007 var det 121 slike, i og i fjor 60. Av: Trond Tendø Jacobsen Når det gjelder øvrige endringer advarer pasientombudet mot å trekke raske konklusjoner, til det er tallene relativt små, og kan skyldes tilfeldige utslag. Pasientombudet understreker at henvendel - sene ikke er det samme som klager, men de fleste henvendelsene dreier seg om negative opplevelser. Toppen av isfjell Men det vi får er nok bare toppen av et isfjell. Vi ser ofte at når det blir mediefokus rundt en type hendelser kommer det en rekke henvendelser i kjølvannet av det. Det er nok mange som har grunn til å klage som ikke gjør det, mener pasientombud Sandra Fahre. Den hyppigste grunnen til at innbyggerne i Oppland og Hedmark tar kontakt med oss er misnøye med kvaliteten på tjenestene, forsinket eller feil diagnose eller behandling, medisinering og pasientskade. Mange pasienter opplever helsehjelpen som lite omsorgsfull. Det er også et stort antall henvendelser om helsepersonellets oppførsel, sier hun. Mange henvendelser dreier seg om rett til behandling innen en den frist som er satt. Stadig flere opplever at fristen som er satt blir brutt, eller er urimelig lang. Det er få avdelinger i SI som arbeider aktivt for å skaffe pasientene tilbud om behandling andre steder når de ser at den fristen ikke kan holdes. Har kan SI bli mye flinkere, mener hun. Det er også svikt når det gjelder informasjon, medvirkning og dokumentasjon. En ny type klager kom sterkt i fjor klager på forsinket reiseoppgjør. Når man ikke får reiseoppgjør forsinkes også utstedelse av frikort for de det er aktuelt for. Det er positivt at behandlingstiden nå har gått ned, sier hun. Færre journalklager Har du sett noen endringer i henvendelsene siden SI ble etablert? Vi får færre klager på journalinnsyn og journalkopi. Det ser ut som dette nå fungerer ganske bra. Det er lengre mellom hver gang vi får slike henvendelser. Det er også sjeldnere det reageres på brudd på taushetsplikten. Det virker som de ansatte er veldig påpasselige med dette. Side 10 SI magasinet 3/2010

11 Pasientombudet i villrede: Hvorfor klager hedmarkinger så mye? Hvorfor klager hedmarkinger så mye mer på helsetjenestene enn det opplandingene gjør? Og hvorfor klager kvinner så mye mer enn menn? Dette er to «mysterier» pasientombud Sandra Fahre lurer på, og ikke har noen fullgode svar på. Og det er et økende misforhold, på begge disse områdene. Minst to tredeler av klagene kommer fra kvinner. Det er ingen indikasjoner på at det er noen nevneverdig forskjell i kvaliteten og omfanget av helsetjenestene mellom de to SI-fylkene. Så år - saken må ligge andre steder, sier hun. Vi lurte en stund på noe av svaret kunne ligge i tilgjengelighet. Men vi har sterkt fokus på også å være godt synlige og tilgjengelige i Oppland. Vi ble beroliget da vi så at fylkeslegene i de to fylkene har akkurat de samme erfaringene som vi. Kulturelle forskjeller? Så kanskje finner vi svarene i kulturelle forskjeller, mellom Oppland og Hedmark, mellom menn og kvinner? Kan det være slik at befolkningen i Oppland støtter sterkere opp om sine sykehus, er mer lojale at det derfor skal mer til før en klager på de tjenestene som gis? Dette kan være en forklaring. Er det slik, eller er det andre forhold som også spiller inn, undrer hun. Og vi kan undre vi med. Av: Trond Tendø Jacobsen Anbefalinger I sin årsmelding har pasientombudet følgende anbefalinger som gjelder spesialisthelsetjenesten; For at helsepersonell skal lære av feil må ledelsen i alle ledd legge til rette for et godt og systematisk kvalitetsarbeid. Sykehuset må ivareta opplæringsansvaret overfor helsepersonell når det gjelder sentrale pasient rettigheter, som journalkopi, fritt sykehusvalg, informasjon og medvirkning. Ledere på ulike nivåer må arbeide videre med å utvikle en organisasjonskultur der pasienter blir lyttet til og tatt på alvor når det gjelder det de sier om egen helsetilstand. Pasientombudet anbefaler SI å undersøke om fastsettelse av frist for nødvendig helsehjelp følger de nasjonale faglige veilederne. Medikamentavhengighet er et reelt problem som setter pasienter i en vaskelig livssituasjon. Disse pasientene må møtes med adekvate tilbud fra helsetjenesten. Helsepersonell på gjøre seg kjent med og overholde plikten til å informere pasientene om Norsk pasientskadeerstatning. For LAR-pasienter er det nødvendig at gode kontrolltiltak kombineres med individuelle vur - deringer og nødvendig fleksibilitet. Endelig anbefales det at det igangsettes arbeid for nasjonale retningslinjer for behandling med elektrosjokk (ECT). Må lære av feil Pasientombud Sandra Fahre peker på to områder hun mener Sykehuset Innlandet bør ha et spesielt fokus på: Fristbrudd og på det å lære av egne feil. En ser for ofte at de samme feilene gjøre om og om igjen, det er erfaringen i hele sykehusnorge. Jeg tror ikke de som får en klage mot seg tar lett på det, men det blir ofte begrenset læringseffekt av det i organisasjonen, fordi systemet ikke er lagt opp slik at systemet skal lære. I hvert fall virker det slik i praksis. Det er jo også en kjent sak at mange feil ikke rapporteres. Jeg tror mye av årsakene til dette finnes i systemene, i tidspress, arbeidspress, dårlig rutiner. Det er viktig å sikre en kultur i organisasjonen som erkjenner at feil skjer, for selvfølgelig gjør de det, og ha en støttende kultur. Men sam - tidig må det være et sterkt fokus på å lære av de feil som skjer. Når det gjelder fristbrudd er det viktig at avdelingene griper inn tidligere, slik at pasientene får tilbud om behandling andre steder, slik de har krav på. Dette er en rett pasienten har, som sykehuset plikter å innfri når de selv ikke makter å holde den fristen som er sett. Av: Trond Tendø Jacobsen Side 11 SI magasinet 3/2010

12 Klinte til på KlinIKT: Helse-Norge sakker akterut IT-teknologisk sakker norsk helsevesen stadig akterut, hevder direktør for klinisk IKT, kunnskap- og prosesstøtte i Helse Sør-Øst RHF, Hans Nilsen Hauge. Det største hindret for en skikkelig samhandling er forvaltningsnivåene, hevdet han på KlinIKT-konferansen på Lillehammer i vår. Men Sykehuset Innlandet fikk ros. Gap: Det er et teknologisk gap mellom den verden folk lever i, og hverdagen i helsevesenet, hevder Hans Nilsen Hauge som er like krystallklar i sin tale som hans tippoldefar var. Av: Trond Tendø Jacobsen Han karakteriserte de to forvaltningsnivåene i helse vesenet som et ødeleggende skille. Denne kunstige barrieren koster samfunnet enormt mye penger, innsats og menneskeliv. Han argumenterte sterkt for å fjerne dette skillet, slik at det kan bli ett nivå. All relevant teknologi for samhandling og kunnskapsbasert praksis eksisterer, og benyttes ellers i samfunnet, blant annet av bankvesen og luftfart. Men i helsevesenet hemmes dette av juridiske, kulturelle og organisatoriske hindre. Norge har stadig sakket akterut i forhold til land vi liker å sammenligne oss med. I dag er det land i Europa som ligger foran oss, hevdet han. Ros til Sykehuset Innlandet Tok helsevesenet i bruk den tilgjengelige teknologien ville det føre til en vesentlig bedring av sikkerhet, tilgjengelighet og mulighet for medvirkning for pasientene og det ville gi et billigere helsevesen, hevdet han. Han ga for øvrig heder og ære til SI, som han sa var en driver for IKT-utviklingen i Helse Sør-Øst, og i landet som helhet. Noe av det viktigste i forhold til å heve kvalitet er det SI holder på med kunnskapsbasert praksis. SI er i ferd med å bygge opp en solid profil når det gjelder kunnskap, og gjøre den tilgjengelig for de som trenger den, når de trenger den, der de trenger den. Det er det ingen andre helseforetak som satser slik på, sier han. Motstridende interesser Problemet for samhandling er ikke teknologien, men: Politisk (forvaltningsgrenser og lovverk). Profesjonsinteresser (alle vil være viktige og vil ikke la andre få innpass på deres enemerker) Feilaktiv bruk av ressurser, feil prioritering (vi fyller opp sykehusene med mennesker som utfører handlinger som kunne vært automatisert) Manglende ledelsesengasjement (lederne vet knapt hva de har ansvar for, og tar derfor ikke nødvendig grep) Manglende interesse hos helsepersonell (fort - setter å jobbe innenfor sirklene i stedet for å lete etter nye, bedre og raskere måter å utføre oppgavene på) Kunnskapsrevolusjonen Fornyelsen av kunnskap har aldri gått rasker enn i dag, og mengden av kunnskap har aldri vært større. Og tilgangen på kunnskap har aldri vært bedre. Men; Tilgangen til «akutt» kunnskap i arbeidssituasjonen, ansikt til ansikt med pasientene er knapt bedre nå enn for 30 år siden, mente han. Hauge har en drøm I have a dream, sa Hauge. Her er den i kortform: At pasienter skal oppleve helsevesenet som ett vesen og ikke to atskilte verdener som spiller svarteper At vi kan forbedre kvaliteten slik at sykehusene blir et trygt sted å være At vi kan formidle informasjon mellom aktørene slik at pasientene opplever at vi arbeider sammen til deres beste At utviklingen som har forandret resten av sam - funnet etter hvert blir synlig i sykehusene At helsepersonell skal kunne finne den nyeste kunnskapen ansikt til ansikt med pasienten At summen av våre erfaringer skal kunne hentes ut og brukes i arbeidssituasjonen At kvalitetsregistrene skal være i daglig bruk som kunnskapskilde for helsepersonell At vi med hånden på hjertet skal kunne fortelle alle pasienter og pårørende at vi yter diagnostikk og behandling i tråd med den mest moderne kunnskap At jeg skal kunne arbeide i et sykehus på en annen måte enn da jeg gjorde mine første grep i helsevesenet som lege i 1972 Side 12 SI magasinet 3/2010

Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF

Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF Tid: 1. april 2011 kl. 0830-1400 Sted: Thon Hotel, Skeikampen Fra styret: Styreleder Bente Mejdell, nestleder Paul Hellandsvik, Nils Røhne, Marit Gilleberg,

Detaljer

Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF

Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF Tid: 24. august 2011 kl. 1000-1500 Sted: Sel Rådhus, Otta Fra styret: Styreleder Bente Mejdell, nestleder Paul Hellandsvik, Nils Røhne, Marit Gilleberg,

Detaljer

SAK NR 032 2012 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA STYREMØTE I SYKEHUSET INNLANDET 23. MARS 2012 VEDTAK:

SAK NR 032 2012 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA STYREMØTE I SYKEHUSET INNLANDET 23. MARS 2012 VEDTAK: Sykehuset Innlandet HF Styremøte 02.05.12 SAK NR 032 2012 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA STYREMØTE I SYKEHUSET INNLANDET 23. MARS 2012 Forslag til VEDTAK: Styret for Sykehuset Innlandet HF godkjenner protokoll

Detaljer

Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF

Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF Tid: 2. oktober 2014 kl. 1000-1500 Sted: Sykehuset Innlandet, Brumunddal Fra styret: Styreleder Bente Holm Mejdell, nestleder Paul Hellandsvik, Hans Seierstad,

Detaljer

Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF

Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF Tid: 28. november 2013 kl. 1000-1500 Sted: Sykehuset Innlandet, Brumunddal Fra styret: Styreleder Bente Holm Mejdell, nestleder Paul Hellandsvik, Hans Seierstad,

Detaljer

Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF

Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF Tid: 9. februar 2012 kl. 1000-1830 og 10. februar 2012 kl. 0830-1200 Sted: Sykehuset Innlandet, Brumunddal Fra styret: Styreleder Bente Mejdell, nestleder

Detaljer

Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet. Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet

Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet. Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet Interessekonflikter.. Ansvar for kreftstrategiområdet i Helsedirektoratet Medlem i Nasjonalt

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47

Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47 Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47 Samling for fysak -og folkehelserådgiverere i kommunene Britannia hotel 7.-8.oktober v/ folkehelserådgiver Jorunn Lervik,

Detaljer

Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF

Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF Tid: 27. februar 2015 kl. 0900-1500 Sted: Sykehuset Innlandet, Brumunddal Fra styret: Styreleder Bente Holm Mejdell, nestleder Paul Hellandsvik, Nils Røhne,

Detaljer

SAK NR 024 2015 REFERAT FRA MØTE I BRUKERUTVALGET FOR SYKEHUSET INNLANDET HF 11. FEBRUAR 2015 VEDTAK:

SAK NR 024 2015 REFERAT FRA MØTE I BRUKERUTVALGET FOR SYKEHUSET INNLANDET HF 11. FEBRUAR 2015 VEDTAK: Sykehuset Innlandet HF Styremøte 20.03.15 SAK NR 024 2015 REFERAT FRA MØTE I BRUKERUTVALGET FOR SYKEHUSET INNLANDET HF 11. FEBRUAR 2015 Forslag til VEDTAK: Styret tar referat fra møtet i Brukerutvalget

Detaljer

PASIENTPERSPEKTIVET. Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO

PASIENTPERSPEKTIVET. Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO PASIENTPERSPEKTIVET Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO FORVENTNINGER Rehabiliteringstilbud til ALLE som trenger det - NÅR de trenger det. Hva er rehabilitering?

Detaljer

Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF

Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF Tid: 15. desember 2011 kl. 0900-1600 Sted: Sykehuset Innlandet, Brumunddal Fra styret: Styreleder Bente Mejdell, Hedi Anne Birkeland, Nils Røhne, Marit

Detaljer

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge 1 Samhandlingsreformen Samfunnsreform Ikke bare en helsereform Alle sektorer

Detaljer

SAK NR 078 2015 GODKJENNING AV PROTOKOLL OG B-PROTOKOLL FRA STYREMØTE I SYKEHUSET INNLANDET 23. OKTOBER 2015 VEDTAK:

SAK NR 078 2015 GODKJENNING AV PROTOKOLL OG B-PROTOKOLL FRA STYREMØTE I SYKEHUSET INNLANDET 23. OKTOBER 2015 VEDTAK: Sykehuset Innlandet HF Styremøte 19.11.15 SAK NR 078 2015 GODKJENNING AV PROTOKOLL OG B-PROTOKOLL FRA STYREMØTE I SYKEHUSET INNLANDET 23. OKTOBER 2015 Forslag til VEDTAK: Styret for Sykehuset Innlandet

Detaljer

Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF

Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF Tid: 21. mars 2014 kl. 0830-1400 Sted: Quality Strand Hotel, Gjøvik Fra styret: Styreleder Bente Holm Mejdell, nestleder Paul Hellandsvik, Siri J. Strømmevold,

Detaljer

Intern samhandling innen psykisk helsevern. Kan organisatoriske endringer hjelpe til?

Intern samhandling innen psykisk helsevern. Kan organisatoriske endringer hjelpe til? Intern samhandling innen psykisk helsevern. Kan organisatoriske endringer hjelpe til? NSHs psykiatrikonferanse 14.10.04 Jørgen Brabrand Ass.divisjonsdirektør Sykehuset Innlandet HF Samhandling Avgjørende

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729 KREFTOMSORG 2015 Rådmannens innstilling: Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. Saksopplysninger: I mars

Detaljer

Helhetlige pasientforløp for rehabiliteringspasientene.

Helhetlige pasientforløp for rehabiliteringspasientene. Helhetlige pasientforløp for rehabiliteringspasientene. Kurs; Aktiv deltakelse og mestring i hele pasientforløpet Arrangør; Klinikk for kliniske servicefunksjoner, St. Olavs Hospital HF Tor Åm Samhandlingsdirektør

Detaljer

LPP konferanse. Gardemoen, 19.10.14. v/avdelingsdirektør Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet

LPP konferanse. Gardemoen, 19.10.14. v/avdelingsdirektør Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet LPP konferanse Gardemoen, 19.10.14 v/avdelingsdirektør Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet Målet ligger fast Målet er å fremme uavhengighet, selvstendighet og evne til å mestre eget liv (Det norske

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale nr. 10 Samarbeid om forebygging Side 1 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet sykehus HF

Detaljer

Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF

Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF Tid: 11. februar 2016 kl. 1000-1500 Sted: Sykehuset Innlandet, Brumunddal Fra styret: Styreleder Bente Holm Mejdell, Hans Seierstad, Kaija Eide Drønen,

Detaljer

Oslo kommune ditt sikkerhetsnett - alltid. Fremtidens Storbylegevakt i Oslo. Et samarbeidsprosjekt mellom Helse Sør-Øst og Oslo kommune

Oslo kommune ditt sikkerhetsnett - alltid. Fremtidens Storbylegevakt i Oslo. Et samarbeidsprosjekt mellom Helse Sør-Øst og Oslo kommune Oslo kommune Legevakten - ditt sikkerhetsnett - alltid Fremtidens Storbylegevakt i Oslo Et samarbeidsprosjekt mellom Helse Sør-Øst og Oslo kommune Jon Ørstavik Prosjektkoordinator/overlege Mars 2011 Status

Detaljer

Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909

Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909 Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909 Bakgrunn for plan 2010 Bestillerdokumentet fra HOD 2005 Styrets vedtak 120405 Prosjektets hensikt (HOD 2005 ) 1. Utvikle strategier for utvikling

Detaljer

Sammensatte lidelser i Himmelblåland. Helgelandssykehuset

Sammensatte lidelser i Himmelblåland. Helgelandssykehuset Sammensatte lidelser i Himmelblåland Helgelandssykehuset Sykefravær Et mindretall står for majoriteten av sykefraværet Dette er oftest pasienter med subjektive lidelser Denne gruppen har også høyere sykelighet

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF Nasjonalt topplederprogram Solveig Klæbo Reitan Trondheim, mars 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Kreft hos eldre. Marit S Jordhøy Kreftseksjonen Sykehuset Innlandet Hamar Kompetansesenter for lindrende behandling HSØ

Kreft hos eldre. Marit S Jordhøy Kreftseksjonen Sykehuset Innlandet Hamar Kompetansesenter for lindrende behandling HSØ Kreft hos eldre Marit S Jordhøy Kreftseksjonen Sykehuset Innlandet Hamar Kompetansesenter for lindrende behandling HSØ Innlandets helseforskningskonferanse 2012 Oversikt Kreftseksjonen, Hamar Kreftforekomst

Detaljer

Delavtale. mellom. 08 Søgne kommune. Delavtale 1 og ansvarsfordeling

Delavtale. mellom. 08 Søgne kommune. Delavtale 1 og ansvarsfordeling Q Delavtale 1 Søgne kommune gjeldende fra 01.01.2015 Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF 08 Søgne kommune Delavtale 1 oppgave- og ansvarsfordeling Enighet om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene

Detaljer

Samhandlingsreformen - sett opp mot kommunene. Rusforum 12.april 2011

Samhandlingsreformen - sett opp mot kommunene. Rusforum 12.april 2011 Samhandlingsreformen - sett opp mot kommunene Rusforum 12.april 2011 Samhandlingsreformen St.medl.nr.47. (2008 2009) Vedtatt i stortinget 27.04.2010 Fakta Vi blir stadig eldre Norge får en dobling av antall

Detaljer

Det har de senere år vært betydelig fokus i Sykehuset Innlandet på å arbeide systematisk for å redusere fristbrudd og ventetider.

Det har de senere år vært betydelig fokus i Sykehuset Innlandet på å arbeide systematisk for å redusere fristbrudd og ventetider. Helse Sør-Øst RHF Postboks 404 2303 HAMAR Deres ref.: 08/02142-67 Vår ref.: 2011/00697-15/413/ Silseth Dato: 15.10.2012 FRISTBRUDD OG LANGE VENTETIDER I HELSEFORETAKENE Det vises til brev datert 12.9.2012.

Detaljer

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord - Lindrende behandling ved kreftsykepleier Bodil Trosten Lindring i nord Sentrale oppgaver:

Detaljer

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram

Detaljer

Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF

Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF Tid: 20. juni 2014 kl. 0830-1400 Sted: Sykehuset Innlandet, Sanderud Fra styret: Styreleder Bente Holm Mejdell, nestleder Paul Hellandsvik, Hans Seierstad,

Detaljer

Litt om. Hvem som henvender seg til oss? Hva handler henvendelsene om? Et par case

Litt om. Hvem som henvender seg til oss? Hva handler henvendelsene om? Et par case Pasient- og brukerombudet Hedmark og Oppland Medlemsmøte Psykologforeningen i Hedmark 19. november 2015 Tom Østhagen Pasient og brukerombudet skal arbeide for å ivareta pasientens og brukerens behov, interesser

Detaljer

Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF

Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF Tid: 30. mai 2013 kl.1000-1500 Sted: Sykehuset Innlandet, Brumunddal Fra styret: Styreleder Bente Mejdell, Hedi Anne Birkeland, Dag Erik Pryhn, Nils Røhne,

Detaljer

LEAN ON LILLEHAMMER Bedre pasientforløp. Best for deg

LEAN ON LILLEHAMMER Bedre pasientforløp. Best for deg LEAN ON LILLEHAMMER Bedre pasientforløp Best for deg SYKEHUSET INNLANDET SI HF etablert 1. januar 2003 Totalt 42 enheter + 33 ambulansestasjoner i 49 kommuner 8 sykehus Elverum Hamar Kongsvinger Tynset

Detaljer

SAMHANDLINGSREFORMEN - IGANGSETTING AV FORPROSJEKT INTERKOMMUNALT SAMARBEID (IS)

SAMHANDLINGSREFORMEN - IGANGSETTING AV FORPROSJEKT INTERKOMMUNALT SAMARBEID (IS) Arkivsaksnr.: 10/2138-3 Arkivnr.: 100 Saksbehandler: Rådgiver Pleie,omsorg og helse, Tove Smeby Vassjø SAMHANDLINGSREFORMEN - IGANGSETTING AV FORPROSJEKT INTERKOMMUNALT SAMARBEID (IS) Hjemmel: Rådmannens

Detaljer

Samhandlingsreformen Fra ord til handling

Samhandlingsreformen Fra ord til handling Samhandlingsreformen Fra ord til handling Kst. ekspedisjonssjef Tor Åm Årsmøte i Eldre lægers forening Soria Moria Konferansesenter, 8. november 2010 Samhandlingsreformen; På ville veger? 2 Utfordringene

Detaljer

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS GOLF SOM TERAPI Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS Mål Visjon Golf skal etableres som en fritidsaktivitet også for psykisk syke Hovedmålsetting

Detaljer

Med mennesket i sentrum. Jæren distriktspsykiatriske senter. Strategiplan 2009-2012 FOR ALLE AN SAT TE

Med mennesket i sentrum. Jæren distriktspsykiatriske senter. Strategiplan 2009-2012 FOR ALLE AN SAT TE Jæren distriktspsykiatriske senter Strategiplan 2009-2012 FOR ALLE AN SAT TE Med mennesket i sentrum Med mennesk Jæren distriktspsykiatriske senter, NKS (Jæren DPS), gir som en del av spesialisthelsetjenesten

Detaljer

KOMPETANSEREKKE FOR KUNNSKAPSPARKEN HJELPEAPPARATETS MØTE MED KREFTPASIENTER HELGELAND

KOMPETANSEREKKE FOR KUNNSKAPSPARKEN HJELPEAPPARATETS MØTE MED KREFTPASIENTER HELGELAND KUNNSKAPSPARKEN HELGELAND KOMPETANSEREKKE FOR HJELPEAPPARATETS MØTE MED KREFTPASIENTER MO I RANA o 21. JANUAR HJELPEAPPARATETS MØTE MED KREFTPASIENTEN o 2. FEBRUAR KREFTSYKDOMMER OG BEHANDLINGSMETODER

Detaljer

Styresak 41-2013 Strategisk plan for kvalitet og pasientsikkerhet 2013-2017

Styresak 41-2013 Strategisk plan for kvalitet og pasientsikkerhet 2013-2017 Direktøren Styresak 41-2013 Strategisk plan for kvalitet og pasientsikkerhet 2013-2017 Saksbehandler: Jan Terje Henriksen og Tonje E Hansen Saksnr.: 2010/1702 Dato: 14.05.2013 Dokumenter i saken: Trykt

Detaljer

Pasientforløp kols - presentasjon

Pasientforløp kols - presentasjon Pasientforløp kols - presentasjon Lungemedisinsk avd. 2015 Elena Titova, overlege og forløpsansvarlig lege Synnøve Sunde, avdelingssjef sykepleie Solfrid J. Lunde, prosjektsykepleier Hva er samhandlingsreformen?

Detaljer

Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben?

Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben? Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben? Regional fagkonferanse konferanse for, om og med Habiliteringstjenestene for barn og unge i Helse Sør Øst RHF Knut Even Lindsjørn, direktør samhandling

Detaljer

SAMARBEID MELLOM GAUSDAL KOMMUNE OG SYKEHUSET INNLANDET HF SAMHANDLINGSREFORMEN... Sett inn saksopplysninger under denne linja

SAMARBEID MELLOM GAUSDAL KOMMUNE OG SYKEHUSET INNLANDET HF SAMHANDLINGSREFORMEN... Sett inn saksopplysninger under denne linja Ark.: 026 Lnr.: 4272/12 Arkivsaksnr.: 12/5-14 Saksbehandler: Linda Svendsrud SAMARBEID MELLOM GAUSDAL KOMMUNE OG SYKEHUSET INNLANDET HF SAMHANDLINGSREFORMEN... Sett inn saksopplysninger under denne linja

Detaljer

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt Sentrale føringer og satsinger Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt ACT- og samhandlingskonferansen 28. November 2013 Sentrale føringer og satsninger 27.11.2013 2 Helsedirektoratet God helse gode liv Faglig

Detaljer

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 St.meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Fem hovedgrep i reformen Klarere pasientrolle

Detaljer

Erfaringer fra Raskere Tilbake poliklinikk for pasienter med muskel/skjelettplager ved Sykehuset Innlandet HF

Erfaringer fra Raskere Tilbake poliklinikk for pasienter med muskel/skjelettplager ved Sykehuset Innlandet HF Erfaringer fra Raskere Tilbake poliklinikk for pasienter med muskel/skjelettplager ved Sykehuset Innlandet HF Eli Molde Hagen, dr.med., seksjonsoverlege Avdeling for Fysikalsk medisin og rehabilitering

Detaljer

Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose

Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose Et strategisk verktøy Bergen 09.09.2010 Disposisjon Hvorfor behandlingslinjer Hva er en behandlingslinje Utarbeiding av Behandlingslinje

Detaljer

Rehabilitering av kreftpasienter: nasjonale føringer. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering

Rehabilitering av kreftpasienter: nasjonale føringer. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering av kreftpasienter: nasjonale føringer Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering Definisjon rehabilitering En tidsavgrenset, planlagt prosess Klart definerte mål og virkemidler Flere aktører samarbeider om å

Detaljer

Strategi 2020 Strategi 2020 - strategi for utvikling av tjenestetilbudet i Helse Midt-Norge 2010 2020. Adm. direktør si innstilling:

Strategi 2020 Strategi 2020 - strategi for utvikling av tjenestetilbudet i Helse Midt-Norge 2010 2020. Adm. direktør si innstilling: Foreløpig protokoll Styremøte Helse Sunnmøre 22. juni 2010 Strategi 2020 Sak 45/10 Strategi 2020 - strategi for utvikling av tjenestetilbudet i Helse Midt-Norge 2010 2020 Adm. direktør si innstilling:

Detaljer

Samhandlingsreformen -

Samhandlingsreformen - Rendalen kommune Samhandlingsreformen - Utfordringer og muligheter Daværende helseminister Bjarne Håkon Hansen så at Bakgrunn for reformen Kostnadene i helsevesenet økte særlig i sykehusene spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Sykehuset Innlandet HF Styremøte 20.02.14 SAK NR 014 2014 PLAN FOR INTERNE REVISJONER 2014. Forslag til VEDTAK:

Sykehuset Innlandet HF Styremøte 20.02.14 SAK NR 014 2014 PLAN FOR INTERNE REVISJONER 2014. Forslag til VEDTAK: Sykehuset Innlandet HF Styremøte 20.02.14 SAK NR 014 2014 PLAN FOR INTERNE REVISJONER 2014 Forslag til VEDTAK: 1. Styret tar plan for interne revisjoner 2014 til etterretning. 2. Styret ber om at det rapporteres

Detaljer

Pårørendearbeid i rusfeltet

Pårørendearbeid i rusfeltet Pårørendearbeid i rusfeltet OPP- konferanse Trondheim 17.-18.2.10 Seniorrådgiver Einar R. Vonstad I MORGON Sa du og la fra deg børa Den som tyngde deg ned I morgon sa du Og la det over på meg Dikt av :

Detaljer

Samhandlingsreformen. Elisabeth Benum Lege i spesialisering Helgelandssykehuset Sandnessjøen

Samhandlingsreformen. Elisabeth Benum Lege i spesialisering Helgelandssykehuset Sandnessjøen Samhandlingsreformen Elisabeth Benum Lege i spesialisering Helgelandssykehuset Sandnessjøen Hvorfor samhandlingsreform? Med samhandlingsreformen vil regjeringen sikre en bærekraftig, helhetlig og sammenhengende

Detaljer

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus på vei inn i en ny tid Norges største medisinske og helsefaglige miljø ble

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Samarbeid om ansvars- og oppgavefordeling i tilknytning til innleggelse, utskriving, rehabilitering og læring- og mestringstilbud

Detaljer

SAK NR 027 2014 REFERAT FRA MØTE I BRUKERUTVALGET FOR SYKEHUSET INNLANDET HF 12. FEBRUAR 2014 VEDTAK:

SAK NR 027 2014 REFERAT FRA MØTE I BRUKERUTVALGET FOR SYKEHUSET INNLANDET HF 12. FEBRUAR 2014 VEDTAK: Sykehuset Innlandet HF Styremøte 21.03.14 SAK NR 027 2014 REFERAT FRA MØTE I BRUKERUTVALGET FOR SYKEHUSET INNLANDET HF 12. FEBRUAR 2014 Forslag til VEDTAK: Styret tar referat fra møtet i Brukerutvalget

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Håndbok I møte med de som skal hjelpe. Recoveryverksteder Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Sørøst-Norge og Asker kommune

Håndbok I møte med de som skal hjelpe. Recoveryverksteder Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Sørøst-Norge og Asker kommune Håndbok I møte med de som skal hjelpe Recoveryverksteder Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Sørøst-Norge og Asker kommune Hvis jeg var din beste venn. Si aldri at «sånn har vi det alle sammen»,

Detaljer

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen : Lovgrunnlag, strategier og intensjoner Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen Disposisjon Definisjon rehabilitering Regelverk og sentrale dokumenter Hallgeir forteller Aktører i rehabiliteringsprosessen

Detaljer

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til 10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]

Detaljer

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og

Detaljer

HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF. Medisinsk klinikk

HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF. Medisinsk klinikk HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF Medisinsk klinikk Hva er habilitering? Habilitering og rehabilitering er: Tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører

Detaljer

Oppgaver, utfordringer og videre utvikling av det psykiske helsevernet. Avdelingsdirektør Arne Johannesen Avd. psykisk elsevern og rus

Oppgaver, utfordringer og videre utvikling av det psykiske helsevernet. Avdelingsdirektør Arne Johannesen Avd. psykisk elsevern og rus Oppgaver, utfordringer og videre utvikling av det psykiske helsevernet Avdelingsdirektør Arne Johannesen Avd. psykisk elsevern og rus Helsedirektoratets roller og funksjon Fagorgan Følge-med-ansvar Rådgivende

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

SAK NR 002 2014 REFERAT FRA MØTE I BRUKERUTVALGET FOR SYKEHUSET INNLANDET HF 5. DESEMBER 2013 VEDTAK:

SAK NR 002 2014 REFERAT FRA MØTE I BRUKERUTVALGET FOR SYKEHUSET INNLANDET HF 5. DESEMBER 2013 VEDTAK: Sykehuset Innlandet HF Styremøte 23.01.14 SAK NR 002 2014 REFERAT FRA MØTE I BRUKERUTVALGET FOR SYKEHUSET INNLANDET HF 5. DESEMBER 2013 Forslag til VEDTAK: Styret tar referat fra møtet i Brukerutvalget

Detaljer

Sykehuset Innlandet HF

Sykehuset Innlandet HF Sykehuset Innlandet HF Etablering, integrasjon og omstilling av seks somatiske og to psykiatriske sykehus 2003-2006 Lillehammer 15. september 2004 administrerende direktør Torbjørn Almlid Spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Det gode pasientforløpet. Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst

Det gode pasientforløpet. Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst Det gode pasientforløpet Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst August 2012 1 Innhold 1. Pasientsikkerhet og kvalitet... 4 1.1 Kontinuerlig kvalitetsarbeid... 4 1.2 Støtte opp

Detaljer

Samhandlingskonferanse. Jorodd Asphjell

Samhandlingskonferanse. Jorodd Asphjell Samhandlingskonferanse Jorodd Asphjell 1 En fantastisk utvikling Fra ord til handling Viktige helsereformer Sykehjemsreformen 1988 Ansvarsreformen 1991 Handlingsplan for eldreomsorgen 1998 Opptrappingsplanen

Detaljer

Samhandlingsreformen, erfaringer så langt og veien videre 2012 2014 2016 -????

Samhandlingsreformen, erfaringer så langt og veien videre 2012 2014 2016 -???? Samhandlingsreformen, erfaringer så langt og veien videre 2012 2014 2016 -???? Jon Hilmar Iversen, prosjektdirektør, Flekkefjord, 30, januar 2013 Samhandlingsreformen Møte utfordringsbildet Sikre kvalitet

Detaljer

Forutsigbarhet er viktig, for pasienter som henvises til spesialisthelsetjenesten, og skaper trygghet.

Forutsigbarhet er viktig, for pasienter som henvises til spesialisthelsetjenesten, og skaper trygghet. Helse Sør-Øst RHF Telefon: 02411 Postboks 404 Telefaks: 62 58 55 01 2303 Hamar postmottak@helse-sorost.no Org.nr. 991 324 968 Styreleder i helseforetakene i Helse Sør-Øst Helseforetakene i Helse Sør-Øst

Detaljer

Høringssvar - Regional handlingsplan for somatisk rehabilitering i Helse Nord 2014-2017

Høringssvar - Regional handlingsplan for somatisk rehabilitering i Helse Nord 2014-2017 Direktøren Bodø Helse Nord RHF 8038 BODØ Deres ref.: Vår ref.: 2013/2428/GAN Dato: 26.03.2014 Høringssvar - Regional handlingsplan for somatisk rehabilitering i Helse Nord 2014-2017 Vedlagt følger Nordlandssykehusets

Detaljer

Strategiarbeidet i Helse Midt-Norge

Strategiarbeidet i Helse Midt-Norge Strategiarbeidet i Helse Midt-Norge Brukerkonferanse i HMN 3. februar 2010 Gunnar Bovim, adm.dir. Disposisjon Hovedutfordringer Om strategiprosessen Verdigrunnlaget vårt Aktiviteten Behov for omstilling

Detaljer

Samhandlingsreformen kurs i helsepedagogikk

Samhandlingsreformen kurs i helsepedagogikk Samhandling Innledning 2011 blir for Lærings- og mestringssenteret et nytt år i samhandlingens ånd sammen med kommuner, fagpersoner og brukerorganisasjoner. Lærings- og mestringssenteret sin erfaring tilsier

Detaljer

Samhandlingsreformen St.meld.nr. 47 (2008-2009) Kick off samling Helsesamarbeid i Vest- Lofoten. Nils Olav Hagen

Samhandlingsreformen St.meld.nr. 47 (2008-2009) Kick off samling Helsesamarbeid i Vest- Lofoten. Nils Olav Hagen Samhandlingsreformen St.meld.nr. 47 (2008-2009) Kick off samling Helsesamarbeid i Vest- Lofoten Nils Olav Hagen Del I Samhandlingsreformen St.medl.nr.47. (2008 2009) Vedtatt i stortinget 27.04.2010 Samhandlingsreform

Detaljer

Utvikling av spesialisert rehabilitering i SSHF mot 2030 samhandling med kommunehelsetjenesten, Nina Hope Iversen Klinikksjef, medisinsk klinikk SSHF

Utvikling av spesialisert rehabilitering i SSHF mot 2030 samhandling med kommunehelsetjenesten, Nina Hope Iversen Klinikksjef, medisinsk klinikk SSHF Utvikling av spesialisert rehabilitering i SSHF mot 2030 samhandling med kommunehelsetjenesten, Nina Hope Iversen Klinikksjef, medisinsk klinikk SSHF Hva er rehabilitering? Google Bilder og rehabilitering

Detaljer

Samhandlingsreformen konsekvenser, utfordringer og muligheter. Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Avd minoritetshelse og rehabilitering

Samhandlingsreformen konsekvenser, utfordringer og muligheter. Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Avd minoritetshelse og rehabilitering Samhandlingsreformen konsekvenser, utfordringer og muligheter Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Avd minoritetshelse og rehabilitering Disposisjon En retningsreform Historikk Nasjonal strategi for habilitering

Detaljer

Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet?

Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet? Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet? Regional ReHabiliteringskonferanse 2011 Lillestrøm 26. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Stortingsbehandling våren 2010; St.meld

Detaljer

Ventetider for kreftpasienter oppfølging av styresak 58-2011

Ventetider for kreftpasienter oppfølging av styresak 58-2011 Møtedato: 23. november 2011 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Jan Norum, 75 51 29 00 Dato: 11.11.2011 Styresak 136-2011 Ventetider for kreftpasienter oppfølging av styresak 58-2011 Formål/sammendrag I styremøte i

Detaljer

Samhandlingsreformen Fra ord til handling. Cathrine Meland Helse- og Omsorgsdepartementet

Samhandlingsreformen Fra ord til handling. Cathrine Meland Helse- og Omsorgsdepartementet Samhandlingsreformen Fra ord til handling Cathrine Meland Helse- og Omsorgsdepartementet Samhandlingsreformen; Mål og strategier Målene Økt livskvalitet Mestring Helhetlige og koordinerte tjenester Redusert

Detaljer

Helse Fonna toppleiarforum...

Helse Fonna toppleiarforum... Helse Fonna toppleiarforum... Haugesund, 24. mai 2013 v/avdelingsdirektør Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet Regjeringens politikk Statsbudsjettet videreføring av verdigrunnlaget fra Opptrappingsplanen

Detaljer

Ambulante akutteam, nasjonale anbefalinger

Ambulante akutteam, nasjonale anbefalinger Ambulante akutteam, nasjonale anbefalinger Ved leder av arbeidsgruppa Victor Grønstad Overlege på ambulant akutteam i Ålesund Holmen 241011 Et alternativ til pasienter som er så syke at de uten AAT ville

Detaljer

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF Felles anbefalt forslag Salten XX helseforetak XX kommune Tjenesteavtale nr 2 mellom XX kommune og XX HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habiliterings-, rehabilitering

Detaljer

Vestregionen 18. Juni 2009. Grunnmuren

Vestregionen 18. Juni 2009. Grunnmuren Vestregionen 18. Juni 2009 Bente Holm Mejdell Erik Omland Grunnmuren Pasientenes behov skal være førende for struktur og innhold i tjenestene 1 Omstilling er nødvendig Et økende gap mellom behov og finansiering

Detaljer

Metoderapport for prosedyre for munnstell til voksne, palliative pasienter

Metoderapport for prosedyre for munnstell til voksne, palliative pasienter Metoderapport for prosedyre for munnstell til voksne, palliative pasienter 1. Overordnet mål for prosedyren: Å sikre at pasienter i palliativ fase bevarer god munnhelse, gjennom systematisk observasjon

Detaljer

Resultat fra brukerundersøkelsen for Stange kommune

Resultat fra brukerundersøkelsen for Stange kommune Brukerundersøkelser 2008 Stange kommune gjennomførte en brukerundersøkelse på psykisk helsefeltet høsten 2008, med en påfølgende dialogkonferanse for brukere og ansatte den 14.11.08. Bakgrunn for saken

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

Ender kommunen med Svarteper, eller gir samhandlingsreformen nye muligheter for kommunehelsetjenesten? (med fokus på legemiddelbruk)

Ender kommunen med Svarteper, eller gir samhandlingsreformen nye muligheter for kommunehelsetjenesten? (med fokus på legemiddelbruk) Ender kommunen med Svarteper, eller gir samhandlingsreformen nye muligheter for kommunehelsetjenesten? (med fokus på legemiddelbruk) 10. mai 2012 - Rådmann Osmund Kaldheim Disposisjon: Fakta om Drammen

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato: 19.06.13 Sak nr: 034/2014 Sakstype: Orienteringssak Nasjonale kvalitetsindikatorer 3. tertial 2013 Bakgrunn for saken I styremøtene i september og desember 2013 fikk styret

Detaljer

Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF

Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF Tid: 19. april 2013 kl. 0830-1500 Sted: Sykehuset Innlandet, Brumunddal Fra styret: Styreleder Bente Mejdell, nestleder Paul Hellandsvik, Hedi Anne Birkeland,

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato 26.09.13 Sak nr: 45/2013 Sakstype: Orienteringssak Nasjonale kvalitetsindikatorer - første tertial 2013 Bakgrunn for saken Kvalitet i helsevesenet er vanskelig å definere

Detaljer

FORORD. Antall henvendelser økte fra 1040 i 2008 til 1127 i 2009.

FORORD. Antall henvendelser økte fra 1040 i 2008 til 1127 i 2009. FORORD Fra 01.09.09 ble pasientombudsordningen utvidet til også å omfatte kommunale helse- og sosialtjenester, med noen unntak. Samtidig ble navnet endret fra pasientombud til pasient- og brukerombud.

Detaljer

Avdnr. Avdeling Leder. B0002 Stabsområde kommunikasjon og samfunnskontakt Stein Tronsmoen. B0005 Stabsområde virksomhetsstyring og økonomi

Avdnr. Avdeling Leder. B0002 Stabsområde kommunikasjon og samfunnskontakt Stein Tronsmoen. B0005 Stabsområde virksomhetsstyring og økonomi Avdnr. Avdeling Leder B00 Stab SI HF Morten Lang-Ree B0001 Stab Brumunddal Morten Lang-Ree B0002 Stabsområde kommunikasjon og samfunnskontakt Stein Tronsmoen B0003 Stabsområde helse Hans Iver Børresen

Detaljer