Innhold Sammendrag... 2 Figuroversikt... 4 Tabelloversikt... 5 Innledning... 6 Forutsetninger... 6 Oversikt Forsvarets utgifter og inntekter...

Transkript

1

2 2 Sammendrag Regnskapet for viser at Forsvarets utgiftsprofil er sårbar for svingninger i valutakurser. Totale utbetalinger i utenlandsk valuta i var 9,6 mrd. kroner, en økning på 1,5 mrd. kroner sammenliknet med. Dette er en utvikling som vil fortsette i årene fremover, og som det må tas høyde for i planleggingen. Personellutgifter er Forsvarets desidert største utgiftspost og utgjør over 4, pst. av de totale utgiftene. Personellutgiftene gikk ned med 339,6 mill. kroner i sammenliknet med. Samtlige kapitler har hatt reduserte personellutgifter bortsett fra Heimevernet, Kystvakten, Redningshelikoptertjenesten og Kampfly med baseløsning. Investeringer står for 26, pst. av de totale utgiftene. Det er økningen på 5, pst. innenfor investeringer som hovedsakelig fører til at Forsvarets regnskap er høyere i enn i. Dette til tross for at 1,1 mrd. kroner ble overført til 216 som en følge av endret betalingsplan for F-35. Materiellutgifter står for 21, pst. av de totale utgiftene. Luftforsvaret fikk tilleggsbevilget midler for å utbedre sprekkdannelser på F-16, og har i tillegg gjennomført betydelige aktivitetskutt for å dekke økningen i materiellutgifter. Hæren har redusert aktiviteten kraftig i for å prioritere økte utgifter til materiell. Dette har spesielt gått ut over avdelingene i Brigade Nord. I tillegg har det vært en betydelig økning i bruk av konsulenttjenester. Utgiftene innenfor eiendom, bygg og anlegg (EBA) utgjør 1,6 pst. av de totale utgiftene. EBAutgiftene for Forsvaret ble i redusert med 95, mill. kroner sett i forhold til, i hovedsak som følge en samlet nedgang i husleieutgifter mot Forsvarsbygg samt lavere energiutgifter. Sjøforsvaret, Hæren, Heimevernet og Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) øker antall kvadratmeter leieareal. Husleieutgiftene for Luftforsvaret og FOH har økt, mens de øvrige driftsenhetene (DIF-ene) har reduksjoner i husleieutgifter.

3 3 Innhold Sammendrag... 2 Figuroversikt... 4 Tabelloversikt... 5 Innledning... 6 Forutsetninger... 6 Oversikt Forsvarets utgifter og inntekter... 6 Innsatsfaktor fordelt på kapittel... 9 Hæren... 9 Sjøforsvaret... 9 Luftforsvaret... 1 Heimevernet... 1 Personell Personell, utvikling lønn og andre utgifter Personellutgifter fordelt på kapittel Utvikling årsverk Utvikling lønnstrinn Materiell Materiellutgifter, fordelt på kapittel Materiellutgifter, fordelt på kategori Hæren Sjøforsvaret Luftforsvaret Heimevernet EBA Totaloversikt EBA utgifter Kapittelvis utvikling EBA utgifter Utgiftsutvikling EBA fordelt på artskonto Arealutvikling totalt og per kapittel Aktivitet... 3 Hæren... 3 Sjøforsvaret Luftforsvaret Heimevernet Valuta Inntekter... 36

4 4 Totale inntekter Refusjoner Salgsinntekter Leieinntekter Vedlegg 1 Metode for MVA-trekk Figuroversikt Figur 1 Fordeling utgifter til investering, EBA, materiell og personell Figur 2 Innsatsfaktor Hæren Figur 3 Innsatsfaktor Sjøforsvaret Figur 4 Innsatsfaktor Luftforsvaret Figur 5 Innsatsfaktor Heimevernet Figur 6 Totale personellutgifter Figur 7 Utvikling lønn og andre personellutgifter Figur 8 Personellutgifter, fordelt på kapittel, Figur 9 Tillegg fordelt på kapittel Figur 1 Tillegg faste og variable Figur 11 Total utvikling årsverk i Forsvaret Figur 12 Totalt antall årsverk per kapittel Forsvaret Figur 13 Utvikling lønnstrinn Figur 14 Materiellutgifter for Forsvaret, fordelt på kategori, Figur 15 Materiellutgifter, fordelt på kapittel Figur 16 Materiellutgifter Hæren Figur 17 Materiellutgifter Sjøforsvaret Figur 18 Materiellutgifter Luftforsvaret Figur 19 Materiellutgifter HV Figur 2 Utvikling i totale EBA-utgifter Figur 21 EBA utgifter fordelt på Forsvarsbygg og andre EBA leverandører Figur 22 Kapittelvis utvikling i EBA utgifter til andre enn Forsvarsbygg Figur 23 Kapittelvis utvikling i EBA utgifter til Forsvarsbygg Figur 24 Utgiftsutvikling husleie og øvrig drift fra andre EBA leverandører enn Forsvarsbygg Figur 25 Utgiftsutvikling husleie og øvrig drift fra Forsvarsbygg Figur 26 Utvikling i antall kvadratmeter og utgifter EBA Figur 27 Leieareal Figur 28 Aktivitetsendring øvelsesdøgn Hæren... 3 Figur 29 Aktivitetsendring seilingsdøgn Sjøforsvaret Figur 3 Aktivitetsendring flytimer Luftforsvaret Figur 31 Prosentvis andel av HV-styrkene øvd og trent i Figur 32 Utgifts utvikling valuta Figur 33 Valutakurstrender, månedsgjennomsnitt Figur 34 Utgifts endring valuta Figur 35 Prosentvis valutaendring sammenlignet med prosentvis utgiftsendring fra Figur 36 Totale inntekter Figur 37 Refusjoner Figur 38 Salgsinntekter

5 5 Figur 39 Refusjoner Tabelloversikt Tabell 1 Oversikt Forsvarets inntekter og utgifter fordelt på kapittel Tabell 2 Forsvarets regnskap fordelt på innsatsfaktor Tabell 3 Materiellutgifter, fordelt på kapittel Tabell 4 Fordeling av MVA-trekk Tabell 5 Bevilgningsarter berørt av MVA-trekk Tabell 6 MVA-trekk, regnskap, regnskap eks. MVA Tabell 7 MVA-trekk fordelt på kapittel

6 6 Innledning Forsvarsdepartementets seksjon for styring, budsjett og resultatanalyse analyserer årlig regnskapet for Forsvarets drift etter at regnskapstallene er endelige. Hensikten med analysen er å identifisere eventuelle utviklingstrekk av styringsmessig verdi, og etablere bedre innsikt i utgiftsutviklingen innenfor innsatsfaktorene og budsjettkapitlene. Analysen er bygget opp fra et makroperspektiv med omtale av de totale utgiftene. Videre brytes regnskapet ned i innsatsfaktorer for å kartlegge hva som er driverne for regnskapsutviklingen. Også kapittelperspektivet benyttes for å identifisere i hvilken grad ulike avdelinger påvirker det økonomiske bildet. For å identifisere utviklingstrendene sammenliknes analyseåret med regnskapstallene fra 212, og. For enkelte delanalyser brukes et kortere tidsintervall. Analysen omhandler i hovedsak utgiftssiden i Forsvarets regnskap, men avslutningsvis gis det også et innblikk i hva som driver utviklingen på inntektssiden. I årets analyse settes det spesielt søkelys på virkninger av svekket kronekurs i, utviklingen innenfor aktivitetsnivå samt hvordan EBA-utgiftene har utviklet seg. Forutsetninger I ble merverdiavgift (MVA) ført samlet på statsbudsjettet og ikke på hvert enkelt kapittel som har vært tilfellet tidligere. For å gjøre tallene sammenliknbare med regnskapstallene for har regnskapstallene for 212 blitt nedjustert for MVA. De justerte regnskapstallene for 212 har derfor noe lavere reliabilitet da det vil være noe usikkerhet ved tallgrunnlaget etter omregningen, spesielt ved spesifisering av utgifter under kapittel- og postnivå. Alle beløp er oppgitt i tusen -kroner med mindre annet er spesifisert. Etterretningstjenesten er tatt ut av datagrunnlaget av skjermingshensyn. Datagrunnlag er hentet fra Forsvarsstabens (FSTs) tilganger i SAP/FIF da FD per i dag mangler egen tilgang. MVA ble tatt ut av forsvarsbudsjettet i og blir ført på et eget kapittel under Finansdepartementet (kap. 1633). Dette medfører en reduksjon på om lag 2, mrd. Kroner i. Regnskapstallene for 212 har derfor blitt korrigert slik at de er sammenliknbare med -tallene. Se vedlegg 1 for nærmere forklaring av korrigeringene. Kilder benyttet er: o regnskapsuttrekk fra FST, o helhetlig eiendomsregister (HER), o personelltall fra FD III 1, o aktivitetstall fra Forsvarets resultat- og kontrollrapporter (RKR), og o budsjettert MVA-trekk for. Oversikt Forsvarets utgifter og inntekter Tabellen oppsummerer Forsvarets utgifter og inntekter for fordelt på utgifts- og inntektskapittel. Kapittel Felles ledelse Forsvarets spesialstyrker Fellesinstitusjoner under FST Hæren Sjøforsvaret Luftforsvaret Heimevernet

7 7 174 Forsvarets logistikkorganisasjon Investeringer Nye kampfly med baseløsning Kystvakten Redningshelikoptertjenesten Norske styrker i utlandet Kulturelle og allmennyttige forhold Felles ledelse Forsvarets spesialstyrker Fellesinstitusjoner under FST Hæren Sjøforsvaret Luftforsvaret Heimevernet Forsvarets logistikkorganisasjon Investeringer Nye kampfly med baseløsning Kystvakten Redningshelikoptertjenesten Norske styrker i utlandet Kulturelle og allmennyttige forhold Militære bøter Totalsum Tabell 1 Oversikt Forsvarets inntekter og utgifter fordelt på kapittel 212 Totalt sett har det vært en økning med 2, mill. kroner i utgifter fra til for de kapitlene som er med i denne analysen. Kampfly med ny baseløsning (kap. 1761) utgjør i 12, pst. av de totale utgiftene. Dette er utbetalinger som vil fortsette å øke i perioden fremover. Med unntak av Kampfly med ny baseløsning (kap. 1761) og Luftforsvaret (kap. 1733), som har en økning på hhv. 1,9 mrd. kroner og 226,7 mill. kroner, har samtlige andre kapitler en nedgang i utgifter i perioden. Nedgangen for de øvrige kapitlene gjelder på både inntekts- og utgiftssiden av regnskapet. I følgende tabell er utgiftene gruppert inn i innsatsfaktorene EBA, personell, materiell samt NAVrefusjoner og inntekter. NAV-refusjoner for er ført direkte på utgiftspost 1 på det aktuelle driftskapittel og vises derfor som null i tabellen. Avvik i totalsum fra foregående tabell har bakgrunn i MVA-omregningen. Innsatsfaktor 212 EBA Inntekter Investering Materiell NAV-refusjoner Personell Totalsum Tabell 2 Forsvarets regnskap fordelt på innsatsfaktor 212.

8 8 Personellutgiftene består av alle utgifter som kan knyttes direkte til årsverk og personell, slik som arbeidsgiveravgift, kursavgifter, reiseutgifter og regulativlønn. Materiellrelaterte utgifter består av innkjøp av forbruksmateriell og varig materiell, kjøp av tjenester og vedlikehold, samt drift og leie. I tillegg kommer horisontal samhandel (HS), som innebefatter både interne tjenester og materiell. HSposteringene skal imidlertid balanseres slik at saldo skal være null på denne bevilgningsarten totalt for Forsvaret. EBA-utgifter består av utgifter til Forsvarsbygg og til andre EBA-leverandører. Personellutgifter står for størstedelen av de totale utgiftene i Forsvaret og utgjør 42, pst.. Investeringer og materiellutgifter utgjør hhv. 26, pst. og 21, pst. av utgiftene. EBA-utgifter utgjør 1,6 pst. av de totale utgiftene i EBA Investering Materiell Personell Figur 1 Utvikling i utgifter til EBA, investering, materiell og personell i perioden 212. Sammenliknet med 212 har personellutgiftene gått ned med 531, mill. kroner (2, pst.), investering har økt med 2,2 mrd. kroner (5,7 pst.), materiell har gått ned 425,3 mill. kroner (2, pst.), og EBA har en moderat nedgang på 55,6 mill. kroner (,6 pst.). Sammenliknet med har den største økningen vært på investeringsområdet, samtidig som det har vært reduserte utgifter for de andre innsatsfaktorene. I hovedsak ser vi en utvikling i retning av at en økende andel av utgiftene går til investeringer samtidig som personellutgiftene blir reduserte. Dette er en naturlig utvikling, gitt innføringen av stadig mer teknologisk avansert og kostbart materiell. I det videre vil årsakene for utvikling av utgiftene til EBA, investering, materiell og personell for Hæren (kap. 1731), Sjøforsvaret (kap. 1732), Luftforsvaret (kap. 1733) og HV (kap. 1734) analyseres nærmere.

9 9 Utvikling av innsatsfaktorene Hæren EBA Materiell Personell Figur 2 Innsatsfaktor Hæren 212 Som figur 2 viser har det vært en nedadgående trend i for EBA og materiell i Hæren i hele perioden fra 212 til. Også personell er redusert i forhold til 212-nivået. Regnskapet for viser en nedgang i utgifter til EBA, materiell og personell, sammenliknet med. Materiell hatt størst nedgang på 73,9 mill. kroner (6, pst.), og deretter EBA og personell på hhv. 33,4 mill. kroner (3,4 pst.) og 68,6 mill. kroner (2, pst.). Nedgangen i personellutgifter samsvarer med nedgangen i aktivitet omtalt senere i analysen, mens nedgangen i materiellutgifter skyldes reduserte utgifter til horisontal samhandel og varig materiell. Sjøforsvaret EBA Materiell Personell Figur 3 Innsatsfaktor Sjøforsvaret 212 Utviklingen i utgifter til EBA og materiell i Sjøforsvaret viser en oppadgående trend i perioden fra 212 til. Personellutgiftene har hatt en motsatt utvikling og har blitt redusert med 69,1 mill. kroner (3,9 pst.) sammenliknet med 212. Sammenlikner vi personellutgifter de to siste årene, er nedgangen på 38,3 mill. kroner (2,2 pst.). Nedgangen i personellutgifter skyldes i hovedsak redusert

10 1 antall årsverk. EBA-utgiftene har størst økning med 23, mill. kroner (6,5 pst.) sammenliknet med. I henhold til informasjon fra Forsvarsbygg er økningen i EBA-utgifter høyere enn figuren viser, som følge av en feilpostering som man er klar over. Luftforsvaret EBA Materiell Personell Figur 4 Innsatsfaktor Luftforsvaret 212 For Luftforsvaret har EBA- og personellutgiftene blitt redusert i perioden, samtidig som materiellutgiftene har hatt en motsatt utvikling. Sammenliknet med er det materiellutgiftene som mest markant skiller seg ut med en økning på 257,3 mill. kroner (13,4 pst.). Denne økningen kan i stor grad forklares av økte materiellutgifter som en følge av sprekkdannelser på F-16 og svekket kronekurs. EBA-utgiftene reduseres med 25, mill. kroner (3,5 pst.) og personellutgiftene går marginalt ned med 5,5 mill. kroner (,3 pst.) i forhold til. Heimevernet EBA Materiell Personell Figur 5 Innsatsfaktor Heimevernet 212 I perioden 212 til har Heimevernet en økning i utgiftene til EBA og personell. I den samme perioden har materiellutgiftene en nedadgående trend, hvis vi ser bort fra. Sammenliknet med har Heimevernet en svak oppgang i EBA-utgifter på 6, mill. kroner (3, pst.), mens

11 11 personellutgifter øker med 24,8 mill. kroner (3,3 pst.). Nedgangen i materiellutgifter på 67,5 mill. kroner (21,7 pst.) er stor, men sammenliknet med er endringen marginal. Personell Personellutgiftene består av alle utgifter som kan knyttes direkte til årsverk og personell, slik som arbeidsgiveravgift, kursavgifter, reiseutgifter og regulativlønn. Personellutgifter har hatt en nedgang fra til på 339,6 mill. kroner, men sammenliknet med er nedgangen marginal. Personell, utvikling lønn og andre utgifter Personell Figur 6 Totale personellutgifter 212. Personellrelaterte utgifter utgjør 14,8 mrd. kroner, og er den største utgiftsposten i Forsvaret med 42, pst. av de totale utgiftene. Som figuren ovenfor viser har Forsvarets totale personellutgifter i perioden fra 212 til en nedadgående trend og har gått ned med 531, mill. kroner.

12 12 12, 1, 8, 6, 4, 2, 212, Figur 7 Utvikling lønn og andre personellutgifter 212. I figuren ovenfor er personellutgiftene dekomponert for å vise ytterligere detaljer i utviklingen. Totalt for hele perioden har det vært en økning på reiseutgifter, kurs m.m.. Sett i forhold til 212 er økningen på denne posten i på 239,4 mill. kroner (19, pst.). Sammenliknet med har arbeidsgiveravgift og lønn blitt redusert med hhv. 7,4 mill. kroner (5,4 pst.) og 518,3 mill. kroner (4,5 pst.) i. Samtidig har utgifter til kurs og reiser økt betydelig fra til med 187,7 mill. kroner (14,3 pst.). Dette har skjedd samtidig som antall ansatte har gått ned. Avgangsstimulerende tiltak har gitt en nedgang på 3,8 mill. kroner, og utgifter tilknyttet vernepliktige soldater har holdt seg stabilt sammenliknet med.

13 13 Personellutgifter fordelt på kapittel Figur 8 Personellutgifter, fordelt på kapittel 212 Heimevernet (kap. 1734), Kystvakten (kap. 179), Redningshelikoptertjenesten (kap. 1791) og Kampfly med ny baseløsning (kap. 1761) har hatt en økning i personellrelaterte utgifter i hele perioden fra 212. Fra til øker Heimevernet med 25,8 mill. kroner (3,4 pst.), og Kystvakten øker med 25,4 mill. kroner (5,5 pst.). Økningen for Kystvakten skyldes i stor grad endret utgiftsstruktur som et resultat av nye arbeidstidsbestemmelser i Forsvaret (ATF). Kampfly med ny baseløsning og Redningshelikoptertjenesten har den største prosentvise økningen, på hhv. 27,4 pst. og 24,6 pst.. Sammenliknet med har de øvrige DIF-ene en nedgang i personellutgifter. Størst prosentvis nedgang har Norske styrker i utlandet (kap. 1792) på 93,9 mill. kroner (29,3 pst.), der nedtrappingen i Afghanistan gir utslag med reduserte personellutgifter. Felles ledelse og kommandoapparat (kap. 172) har en nedgang på 257,1 mill. kroner (11,4 pst.) sammenliknet med. FLO (kap. 174), Nyanskaffelser av materiell og nybygg (kap. 176), samt de mindre DIF-ene på kapitlene 172 og 1725 (Fellesinstitusjoner og -utgifter under Forsvarsstaben) utgjør til sammen over 4, pst. av de samlede personellutgiftene for Forsvaret. Dette er de sentrale elementene av støttefunksjonene i Forsvaret, og er et av områdene som kan vies ekstra oppmerksomhet i realiseringen av effektiviseringsgevinster og overføring av personell til mer operativ tjeneste i perioden

14 Figur 9 Tillegg fordelt på kapittel 212 Variable tillegg utgjør 14,9 pst. av de totale personellrelaterte utgiftene, og har større variasjon enn de øvrige personellutgiftskategoriene. I og med at tilleggene er variable åpner dette for at disse kan brukes som et virkemiddel for å styre ressursbruken. Et eksempel på dette fra er at Hæren avlyste planlagt aktivitet for å frigjøre 5, mill. kroner til innkjøp av ammunisjon. Aktivitetsdimensjonen vil bli nærmere gjennomgått senere i analysen. Forsvaret innførte i ny arbeidstidsavtale for Forsvaret (ATF). Med det tallgrunnlaget som foreligger her er det ikke mulig å se at dette har medført noe betydelig reduksjon i utbetalte tillegg for styrkeprodusentene. Dette til tross for at avtalen medførte at en større andel av kompensasjonen skulle gå til fritid fremfor utbetalte tillegg. Dette vil det blitt satt nærmere søkelys på i regnskapsanalysen for 216.

15 Totale tillegg Figur 1 Faste og variable tillegg Totalt utgjør tillegg 2 255, mill. kroner av de totale personellutgiftene. På tross av redusert gjennomsnittlig øvingsaktivitet har lønnsutgiftene vært stabile i perioden. En vesentlig andel av nedgangen fra 212 til skyldes nedtrapping i Afghanistan, se kap i figur 9. Utgifter til tillegg har i perioden 212 gått ned 297,6 mill. kroner. Utvikling årsverk Årsverkstallene brukt i denne delen av analysen er hentet fra PØS-rapporten (Personell-, økonomi-, og styringsrapport fra FST) for oktober. Merk at datagrunnlaget her kun inneholder data for de tre siste årene.

16 Totalt Figur 11 Total utvikling årsverk i Forsvaret Figuren ovenfor viser at det har det vært en økning på 1,5 pst. i årsverk, sett i forhold til. Dette utgjør en økning på 239 ansatte Figur 12 Totalt antall årsverk per kapittel Forsvaret I perioden som helhet har årsverkstallene vært stabile totalt sett. Fra til viser oversikten en økning på 1,2 pst., og fra til kun,2 pst. økning. Innenfor DIF-ene er det utviklingstrekk

17 17 som er verdt å se nærmere på. Sammenliknet med har Hæren (kap. 1731) økt med 22 årsverk til årsverk, og utgjør 26, pst. av den totale årsverksbruken i Forsvaret. Sjøforsvaret (kap. 1732) har redusert med 17 årsverk til årsverk, og utgjør 11,6 pst. av de totale årsverkene. Med en reduksjon på 32 årsverk står Luftforsvaret (kap. 1733) med 2 49 årsverk, og 14,4 pst. av de totale årsverkene. Samlet har støtte- og ledelsesstrukturen som her inkluderer kap. 172, 1725, 174 og 176 i til sammen årsverk. Dette utgjør 38, pst. av de totale årsverkene i Forsvaret. Utvikling lønnstrinn Det har vært en gjennomsnittlig økning på om lag ett lønnstrinn i samtlige kapitler fra til. Denne jevne økningen på alle kapitler var et resultat av det sentrale lønnsoppgjøret i Figur 13 Utvikling lønnstrinn I var det gjennomsnittlige lønnstrinnet for Forsvaret 48,5, og den gjennomsnittlige økningen var på 1,3 lønnstrinn. Hæren, Sjøforsvaret og Luftforsvaret har en økning på hhv.,88, 1,14 og,49 lønnstrinn. Gjennomsnittlig lønnstrinn er 5 lønnstrinn høyere for Luftforsvaret enn i Hæren, mens gjennomsnittet for ansatte i støttefunksjonene kap. 174 og kap. 176 (lønnstrinn 57) er 17 lønnstrinn høyere enn det gjennomsnittlige lønnstrinn i Hæren (lønnstrinn 4). På tross av en økning i gjennomsnittlig lønnstrinn og totale årsverk har lønnsutgiftene gått ned. Denne nedgangen skyldes til dels aktivitetsreduksjon, da øvelsestillegg er en stor del av de totale lønnsutgiftene. Materiell Materiellrelaterte utgifter består av fem bevilgningsarter. To bevilgningsarter er relatert til innkjøp av forbruksmateriell og varig materiell, og to er relatert til kjøp av tjenester og vedlikehold, samt drift og leie. I tillegg kommer en bevilgningsart for horisontal samhandel (HS), som innebefatter både interne tjenester og materiell. HS-posteringene skal imidlertid balanseres slik at saldo skal være null på denne bevilgningsarten totalt for Forsvaret.

18 18 Materiellutgifter, fordelt på kapittel Kapittel Felles ledelse Fellesinstitusjoner under FST Hæren Sjøforsvaret Luftforsvaret Heimevernet FLO Investeringer Nye kampfly med baseløsning Kystvakten Redningshelikoptertjenesten Norske styrker i utlandet Kulturelle og allmennyttige forhold Totalsum Tabell 3 Materiellutgifter, fordelt på kapittel 212 Utviklingen fordelt på kapittel viser at det har vært en nedgang i materiellutgifter for samtlige kapitler, med unntak av Luftforsvaret (kap. 1733). Samlet sett har det fra til vært en nedgang på 343, mill. kroner. Dette til tross for at materiellutgiftene for Luftforsvaret økte med 257, mill. kroner i samme periode.

19 19 Materiellutgifter fordelt på bevilgningsarter Forbruksmateriell Kjøp av tjenester Varig materiell Vedlikeh./drift/leie Figur 14 Materiellutgifter for Forsvaret fordelt på bevilgningsarter 212 Fordelingen av Forsvarets materiellutgifter viser at det har vært en nedgang i utgifter til forbruksmateriell, varig materiell og vedlikehold/drift/leie. Utgifter til forbruksmateriell har blitt redusert med 117,9 mill. kroner (4,5 pst.). Vedlikehold/drift/leie har hatt samme utvikling og er redusert med 27,7 mill. kroner (1,4 pst.). Varig materiell har en nedgang på 77,9 mill. kroner (8,6 pst.). Det har vært en oppgang i kjøp av tjenester på 112,8 mill. kroner (6,2 pst.), som i hovedsak består av økning i konsulenttjenester og bruk av andre tjenester. Det kan virke som om referanseåret var et unntaksår med relativt høyt forbruk av forbruksmateriell, varig materiell og vedlikehold/drift/leie, derfor er den nedgangen vi ser i realiteten en utflating i retning av utgifter på -nivå.

20 2 Materiellutgifter fordelt på kapittel Figur 15 Materiellutgifter, fordelt på kapittel 212 Hæren (kap. 1731), Sjøforsvaret (kap. 1732) og Luftforsvaret (kap. 1733) har hhv. 15,2 pst., 19,9 pst. og 29, pst. av de totale materiellutgiftene. Utviklingen av materiellutgifter fordelt på kapittel viser at Luftforsvaret (kap. 1733) har hatt en kraftig økning i materiellutgifter fra til på 257,3 mill. kroner (13,4 pst.). Noe av dette skyldes en massiv økning til konsulenttjenester på 42,9 mill. kroner (2112,9 pst.). Både Hæren (kap. 1731) og Sjøforsvaret (kap. 1732) har hatt lavere materiellutgifter, hhv. på 73,9 mill. kroner og 9,2 mill. kroner.

21 21 Hæren Totalt Figur 16 Materiellutgifter Hæren 212 Materiellutgiftene står for 21,3 pst. av Hærens totale utgifter. Hærens utgifter til materiell viser en nedadgående trend i perioden fra 212 til. Sammenliknet med har utgiftene gått ned med 73,9 mill. kroner (6,1 pst.). Av dette utgjør reduksjon av horisontal samhandel 59, mill. kroner (11, pst.) og reduksjon av utgifter til varig materiell 44,7 mill. kroner (3, pst.).

22 22 Sjøforsvaret Totalt Figur 17 Materiellutgifter Sjøforsvaret 212 Materiellutgifter er en vesentlig del av Sjøforsvarets totalutgifter, og står for 42,1 pst. av de totale utgiftene til Sjøforsvaret. Sjøforsvarets utgiftsutvikling for materiell i perioden fra 212 viser en økende trend, med en marginal nedgang fra til på 9,2 mill. kroner. Reduksjon innenfor forbruksmateriell, horisontal samhandel og varig materiell trekker materiellutgiftene ned, mens tjenester og vedlikehold/drift/leie har en utgiftsøkning på hhv. 29,3 mill. kroner (25,4 pst.) og 34,3 mill. kroner (4,1 pst.).

23 23 Luftforsvaret Totalt Figur 18 Materiellutgifter Luftforsvaret 212 Materiellutgifter utgjør den største andelen av utgiftene i Luftforsvaret med 43,8 pst.. Materiellutgiftene har økt i hele perioden for Luftforsvaret. Av økningene i på 257,3 mill. kroner utgjør økt kjøp av tjenester 13,8 mill. kroner, utgifter til forbruksmateriell øker med 25,5 mill. kroner og vedlikeholdskostnader øker med 87,2 mill. kroner. Utgiftsøkningen for Luftforsvaret kan i stor grad forklares av en svekket kronekurs, samt økte materiellutgifter som følge av sprekkdannelser i skroget på F-16. Luftforsvaret er spesielt sårbart for valutasvingninger, da en mengde varer og tjenester kjøpes i USA, for eksempel utdanning av kampflypiloter og vedlikehold av våpensystemer. Luftforsvaret fikk i tilleggsbevilget 3, mill. kroner i Revidert nasjonalbudsjett for å håndtere de uforutsette økte materiellutgiftene for F-16. Dette var med på å avhjelpe utfordringen noe, men på langt nær i så stor grad som økningen i materiellutgifter viser her. Som analysen av aktivitet viser, har Luftforsvaret omprioritert betydelige midler for å håndtere økningen av materiellrelaterte utgifter i.

24 24 Heimevernet Totalt Figur 19 Materiellutgifter HV 212 Materiellutgifter står for 19,7 pst. av Heimevernets totale utgifter. Sammenlikner vi materiellutgiftene i med har utgiftene gått ned med 67,5 mill. kroner (21,7 pst.). Sammenlikningsåret er derimot mye høyere enn de foregående årene, på grunn av veldig høye utgifter til horisontal samhandel i. Sammenlikner vi med er det en marginal nedgangen i materiellutgifter.

25 25 EBA EBA-utgifter fordeler seg på to bevilgningsarter: utgifter til Forsvarsbygg og utgifter til andre EBAleverandører enn Forsvarsbygg. EBA-utgiftene utgjør i 1,6 pst. av de totale utgiftene for Forsvaret. Totaloversikt EBA-utgifter Totalt Figur 2 Utvikling i totale EBA-utgifter 212 Figuren ovenfor viser utviklingen av EBA-utgifter de siste fire årene. For utgjorde EBA-utgifter for Forsvaret totalt 3,7 mrd. kroner (1,5 pst.). Dette representerer samlet sett en nedgang i utgifter på 95, mill. kroner (2,5 pst.) sammenliknet med EBA leie fra FB EBA leie fra andre Figur 21 EBA-utgifter fordelt på Forsvarsbygg og andre EBA-leverandører Utgifter mot Forsvarsbygg representerer 95,2 pst. av Forsvarets EBA-utgifter og er totalt på om lag 3,5 mrd. kroner. Reelt reduseres utgiftene mot Forsvarsbygg med 116,7 mill. kroner (3,2 pst.). Noe av nedgangen i husleie skyldes at kapitalelementet har blitt redusert 25,1 mill. kroner sammenliknet med budsjettert kapitalelement for.

26 26 Utgifter til andre EBA-aktører øker med 21,6 mill. kroner (13,7 pst.). Årsaken til økningen skyldes i hovedsak økt husleie med 27,8 mill. kroner, samtidig som driftsutgifter har blitt noe redusert. Kapittelvis utvikling EBA-utgifter Figur 22 Kapittelvis utvikling i EBA-utgifter til andre enn Forsvarsbygg Luftforsvaret (kap. 1733) har en markant økning i utgifter mot andre EBA-leverandører på 25,6 mill. kroner, men analysens detaljnivå tillater ikke at vi går nærmere inn på dette her. Denne økningen representerer en 169,1 pst. økning i EBA-utgifter sammenliknet med. Når dette fordeles på artskonto representerer posten «Forbruksmateriell» en betydelig økning. Dette er en samlepost for varer som ligger som varemottak, samt andre utgifter som ikke har blitt omdisponert på de andre postene. Luftforsvarets markante økning i utgifter mot andre leverandører enn Forsvarsbygg skyldes spesielt forbruk av tilleggstjenester som øker med 9,6 mill. kroner og økning i utgifter til forbruksmateriell med 12,9 mill. kroner. De øvrige kapitlene har i hovedsak hatt en reduksjon i EBAutgifter sammenliknet med, på til sammen 6, mill. kroner, der kap. 1732, 1734 og 174 har størst prosentvis utgiftsnedgang Figur 23 Kapittelvis utvikling i EBA-utgifter til Forsvarsbygg

27 27 Kapittelvis utvikling i EBA-utgifter til Forsvarsbygg viser at Sjøforsvaret (kap. 1732) og Heimevernet (kap. 1734) har hatt en økning på hhv. 27,6 mill. kroner og 7,4 mill. kroner. Sjøforsvarets økning i utgifter er i realiteten enda større, da en feil i tallgrunnlaget medfører at det er rapportert husleieinntekter i stedet for husleieutgifter for. Videre skyldes utgiftsøkningene økt bruk av brukerdefinert utvikling og forbruksmateriell på hhv. 11,1 og 26,6 mill. kroner. Sammenliknet med har Heimevernet hatt en utgiftsøkning på 24,3 mill. kroner i kommunale avgifter, og samme trend ser vi i Hæren (kap. 1731). Forsvarsbygg finner ingen forklaring på dette. Energiutgiftene for Heimevernet har ikke blitt rapportert for, og denne feilposteringen gir 21, mill. kroner lavere utgifter for. I realiteten er utgiftene 21, mill. kroner høyere enn vist i figuren ovenfor. Luftforsvaret (kap. 1733) har en utgiftsreduksjon på 5,6 mill. kroner (7,2 pst.) som følge av lavere energiutgifter og utgifter til tilleggstjenester. Husleien til Forsvarsbygg har derimot økt med 57,1 mill. kroner (13,5 pst.), fordi Luftforsvaret betalte alle utstående forfalte fordringer før årsslutt, også som et ledd i at regnskapssystemet ble stengt ned i forbindelse med overgang til statlige regnskapsstandarder (SRS) i 216. Utgifter for EBA fordelt på artskonto Figur 24 Utgiftsutvikling husleie og øvrig drift fra andre EBA-leverandører enn Forsvarsbygg Husleieutgiftene fra andre leverandører enn Forsvarsbygg øker med 27,7 mill. kroner og representerer en økning på 42,4 pst., hvorav store deler av økningen tilfaller Luftforsvaret som tidligere nevnt. Utgifter i forbindelse med øvrig drift er redusert med 6,1 mill. kroner (6,6 pst.) sammenliknet med.

28 kvm utgift Figur 25 Utgifter til husleie og øvrig drift fra Forsvarsbygg Nedgangen i EBA-utgifter mot Forsvarsbygg på 116,7 mill. kroner skyldes både nedgang i husleie på 81, mill. kroner (4,1 pst.), og redusert øvrig drift på 35,6 mill. kroner (2,1 pst.). Når det gjelder øvrig drift er energiutgiftene redusert med 121,6 mill. kroner (31,6 pst.) og renovasjonsutgiftene med 12,4 mill. kroner (36,2 pst.). Kommunale avgifter øker markant med 29,3 mill. kroner (66, pst.), og utgifter til tilleggstjenester har økt med 26,3 mill. kroner (9,6 pst.) sammenliknet med året før. Arealutvikling totalt og per kapittel kvm EBA utgifter Figur 26 Utvikling i antall kvadratmeter og utgifter EBA. Figuren ovenfor viser utviklingen i antall kvadratmeter (kvm) fra 212 til sett opp mot de totale EBA-utgiftene i samme periode. Arealutviklingen viser at Forsvaret disponerer et lavere antall kvm i sammenliknet med fjoråret. Forsvaret har samlet sett kvm mindre EBA til disposisjon i, fra kvm i til kvm i. Dette betyr at Forsvarets leieportefølje i

29 kvm 29 realiteten økt med kvm sammenliknet med, mens EBA-utgiftene er redusert med 95, mill. kroner FLO FOH Heimevernet Hæren Luftforsvaret Sjøforsvaret Øvrig Forsvaret Leieareal Leieareal Figur 27 Leieareal Sammenliknet med leiearealet for har FLO (kap. 174) kvm lavere areal og reduserer husleieutgiftene med 12,2 mill. kroner. Kap. 172 øker med kvm, hvorav husleieutgiftene øker med 11,9 mill. kroner, samtidig som driftsutgiftene går ned. Heimevernets (kap. 1734) bruk av EBA-areal øker med kvm i. Husleieutgiftene har gått ned med 19,7 mill. kroner sammenliknet med. Hæren (kap. 1731) øker i EBA-areal med 6 68 kvm, og det gjør også Sjøforsvarets (kap. 1732) med kvm. Luftforsvaret (kap. 1733) har en nedgang på kvm, hvorav husleie øker med 59,9 mill. kroner.

30 3 Aktivitet Denne delen av analysen tar for seg aktivitet gjennomført i Forsvaret i perioden til. Merk at grenene opererer med ulike måleparametere for aktivitet. Hæren rapporterer øvingsdøgn, Sjøforsvaret rapporterer seilingsdøgn og Luftforsvaret rapporterer flytimer. For Heimevernet viser figurene hvor stor andel av hhv. områdestrukturen og innsatsstyrkene som har øvd og trent. Hæren ARTBN BN 2 Brig N Stab CS SBN EBN GSV HMKG INGBN MPKP PBN SANBN SB BN TMBN Figur 28 Øvingsdøgn Hæren Sammenliknet med gjennomførte øvingsdøgn i perioden har det med to unntak vært en markant nedgang i øvingsdøgn i Hæren i. Den store nedgangen i aktivitet er uten unntak gjeldende for bataljonene i Brigade Nord. Nedgangen skyldes i hovedsak at Hæren har omfordelt midler beregnet brukt på øvelser i Brigade Nord til andre formål, blant annet innkjøp av ammunisjon. Rundt 5, mill. kroner ble i omprioritert av Hæren fra aktivitet til innkjøp av ammunisjon. I var det heller ingen større fellesoperativ øvelse som drar aktivitetsnivået oppover.

31 31 Sjøforsvaret IKV YKV, øv YKV, HK Korvett Fregatt Ubåt Øvrige fartøy Figur 29 Aktivitetsendring seilingsdøgn Sjøforsvaret Totalt ble antall seilingsdøgn for Sjøforsvaret i redusert med 16 døgn sammenliknet med. Dette er en marginal reduksjon når det totale antall seilingsdøgn i var på 492 seilingsdøgn. I perioden har indre kystvakt og korvettene en økning i aktivitet fra til. Seilingsdøgn med ubåt har holdt seg stabilt. Ytre kystvakt, fregattene og øvrige fartøy har redusert antall seilingsdøgn betydelig sett i forhold til. Omfattende vedlikehold, spesielt for Nordkappklassen (ytre kystvakt) samt at KNM Valkyrien ble tatt ut av strukturen 1. august forklarer en del av reduksjonen.

32 32 Luftforsvaret F-16 Bell 412 Sea King Transportfly MPA NH9 F-35 LYNX Figur 3 Aktivitetsendring flytimer Luftforsvaret For Luftforsvaret var det var en markant nedgang på flytimer med F-16 fra til. Reduksjonen var på flytimer, dette innebærer en reduksjon på 14, pst. sammenliknet med. Denne nedgangen kan i stor grad forklares med sprekkdannelser på F-16 som reduserte tilgjengeligheten på flyskrog. Reduksjon i aktivitet av dette omfang gir utslag på aktivitetsbaserte variable tillegg for personell, og for variable materiellutgifter som for eksempel reduserte drivstoffutgifter. LYNX ble tatt ut av aktiv tjeneste i, mens implementeringen av NH9 er i full gang. Heimevernet Aktivitet i HV 1% 9% 8% 7% 6% 5% 4% 3% 2% 1% % Innsatsstyrker HV-område Figur 31 Prosentvis andel av HV-styrkene øvd og trent i

33 33 Heimevernet består av inntil 45 befal og mannskaper, fordelt med 3 på innsatsstyrkene og inntil 42 i områdestrukturen. Øving og trening gjennomført i Heimevernet har som figuren ovenfor viser vært stabil og iht. plan i perioden, med unntak av at en noe større andel av områdestrukturen ble øvd og trent i sammenliknet med året før. Valuta Forsvaret har en betydelig del av sine utgifter i utenlandsk valuta. I hovedsak er det snakk om amerikanske dollar (USD), men euro (EUR), britiske pund (GBP) og svenske kroner (SEK) er valutaer det også handles mye i. Totale utbetalinger i utenlandsk valuta var 9,6 mrd. Kroner i. Dette er en økning på 1,5 mrd. Kroner sammenliknet med, og det er markant stigning i perioden. Med tanke på at fremtidige utbetalinger til anskaffelsen av nye kampfly vil tilta i den nærmeste perioden er sannsynlig at denne utviklingen vil fortsette fremover Figur 32 Utgiftsutvikling valuta

34 EUR/NOK USD/NOK SEK/NOK GBP/NOK Figur 33 Valutakurstrender, månedsgjennomsnitt Figuren ovenfor viser trendene for forholdet mellom ulike valuta som Forsvaret har utbetalinger til. Utgiftsøkningen i ovennevnte valutaer påvirkes av svekket norsk kronekurs (NOK). Valutakursen er et utrykk for det økonomiske styrkeforholdet mellom land. De landene det går relativt bedre for, får sterkere valuta. En stigende valutakurskurve indikerer at den norske valutaen har svekket seg, noe vi ser spesielt i for samtlige valutaer. Kronekursen er ikke en entydig bestemt størrelse da den avhenger av hvilken valuta en måler kronens verdi mot. Det relative styrkeforholdet mellom USD og NOK har for eksempel endret seg relativt mer enn styrkeforholdet mellom SEK og NOK. Dette betyr at USD har blitt relativt sett dyrere enn det SEK har blitt EUR GBP SEK USD Figur 33 Utgiftsendring valuta

35 35 Forsvarets utgifter i Euro har gått ned med 26, pst. i forhold til. Utgiftene i britiske pund har gått ned og er 18, pst. lavere sammenliknet med, men er likevel 23, pst. høyere enn utgiftene for. Utgifter i svenske kroner har sett en marginal nedgang i utgifter sammenliknet med, men en økning på 31, pst. sammenliknet med. For utgiftene i amerikanske dollar ser vi en kraftig økning både i og, hhv. 126, pst. og 59, pst. Merk at utgiftene varierer ut ifra mengden utgifter som betales i de enkelte år, og at valutakurs kun er en faktor som påvirker utgiftene. USD/NOK kr SEK/NOK kr GBP/NOK kr EUR/NOK kr -4% -2% % 2% 4% 6% 8% 1% 12% 14% % valutaendring fra % utgiftsendring fra Figur 35 Prosentvis valutaendring sammenliknet med prosentvis utgiftsendring fra Sammenlikner vi prosentvis valutaendring med prosentvis utgiftsendring innenfor de ulike valutaparene ser vi at utgiftene i USD og SEK har økt relativt mer enn valutaendringene. Forsvaret har over en lengre periode rapportert utfordringer knyttet til valuta. Dette bildet er med på å underbygge utfordringene. Samtidig som utbetalingene i utenlandsk valuta har økt, har den norske kronen svekket seg mot de aktuelle valutaene, noe som resulterer i lavere kjøpekraft. Valutasvekkelsen alene har gitt Forsvaret økte valutautgifter på 374, mill. kroner i. Siden drivstoff handles i USD har virkningen der virket i motsatt retning, og medførte lavere utgifter for Forsvaret til drivstoff i. En fallende oljepris gir lavere drivstoffutgifter, og fordi Forsvarets utgiftsbase for drivstoff er i norske kroner vil ikke drivstoffpriser svinge i takt med kronesvekkelsen. Utgifter til drivstoff er 56,9 mill. kroner lavere enn budsjetterte drivstoffutgifter for. Dette balanserer ut noe av valutasvekkelsen, slik at økte valutautgifter som følge av svekket kronekurs for samlet er 317,2 mill. kroner.

36 36 Inntekter Totale inntekter Inntekter Figur 36 Totale inntekter 212 Inntektskapitlene for Forsvaret består av inntekter fra refusjoner, salgsinntekter og leieinntekter. I ble det regnskapsført mill. kroner i inntekter, dette var en nedgang på 241, mill. kroner sammenliknet med. Varierende inntekter fra salg av overskuddsmateriell gjør at inntektene kan variere fra år til år. Refusjoner Inntekter Figur 37 Refusjoner 212 Refusjoner utgjorde som figuren ovenfor viser inntekter på rundt 1, mrd. Kroner i. Det har vært en jevn stigning i inntekter fra refusjoner gjennom perioden.

37 37 Salgsinntekter Inntekter Figur 38 Salgsinntekter 212 Det var i en betydelig reduksjon i salgsinntekter for Forsvaret. Denne utgjorde en reduksjon på 282, mill. kroner i forhold til. Noe av årsaken kan være forsinkelser i avhendingsprosjekter som en følge av at salgs og avhendingsavdelingen har jobbet med dokumentasjon av tidligere salg av fartøy til utlandet. Leieinntekter Inntekter Figur 4 Refusjoner 212 Figuren ovenfor viser at inntektene fra leieinntekter ble redusert med 25, mill. kroner fra til.

38 38 Vedlegg 1 Metode for MVA-trekk Merverdiavgift har i blitt belastet kap (Nettoordning, statlig betalt merverdiavgift) på statsbudsjettet. I budsjettprosessen for ble det gjort en beregning på hvor mye MVA som skulle trekkes ut av budsjettet. Det er ikke mulig å trekke ut den faktiske andelen av MVA fra regnskapstallene for 212, og på grunn av svakheter i datagrunnlaget, og det har derfor vært nødvendig å estimere tallene ut i fra andelen som ble trukket ut i budsjettprosessen. Tabellen under viser uttrekket fordelt på kapittel og postnivå for. Kapittel Post MVA-trekk 172 Felles ledelse Felles ledelse av FS Fellesinstitusjoner under FST Hæren Sjøforsvaret Luftforsvaret Heimevernet FLO Investeringer Investeringer Investeringer Investeringer Nye kampfly med baseløsning Nye kampfly med baseløsning Kystvakten Redningshelikoptertjenesten Norske styrker i utlandet Kulturelle og allmennyttige 1 forhold Totalt Tabell 4 Fordeling av MVA-trekk

39 39 For å få tallene for 212 sammenliknbare må MVA trekkes ut fra tallgrunnlaget for 212, og. MVA treffer følgende bevilgningsarter: Bevilgningsart Art F1/1121 Varig materiell F1/1122 Forbruksmateriell F1/1123 Reiseutg, kurs mm F1/1124 Kontortjenester mm F1/1125 Kjøp av tjenester F1/1127 Vedlikeh./drift/leie F1/1129 Andr. lutg. enn FB F1/14421 Fellesfinans. bygg. F1/14422 Kjøp av tjenester F1/14423 Reiser F1/14521 Materiellinvesteringer F1/14522 Kjøp av tjenester F1/14822 Kjøp av tjenester Tabell 5 Bevilgningsarter berørt av MVA-trekk På grunnlag av det totale MVA-trekket og kunnskap om hvilke bevilgningsarter som blir berørt av MVA har dette blitt fordelt med en jevn prosentsats på bevilgningsartnivå per kapittel. På kapittel- og post-nivå gir tallene en god indikasjon på hva MVA-andelen i 212 var. 212 MVA-trekk Regnskap Regnskap eks. MVA Tabell 6 MVA-trekk, regnskap, regnskap eks. MVA En slik omregning av regnskapet for 212 medfører noe usikkerhet vedrørende tallgrunnlaget for de berørte år, men er helt nødvendig for å kunne sammenlikne tallene fra år til år. Tabellen under viser trekket av MVA per kapittel. Merk at det ikke er gjort endringer for -tallene. Kapittel Totalsum Tabell 7 MVA-trekk fordelt på kapittel 212