Regnskapsanalyse for 2016

Transkript

1 1

2 Regnskapsanalyse for 2016 Sammendrag Totalt har utgiftene i sektoren økt med 1,8 mrd. kroner i I Forsvaret og Forsvarsmateriell øker utgiftene med om lag 900 mill. kroner totalt fra 2015 til Personellutgiftene og EBA-utgiftene går samlet sett ned med om lag 940 mill. kroner fra 2015 til 2016, samtidig som materiellutgiftene og investeringsutgiftene har økt med omtrent 2 mrd. kroner i samme periode. Økningen i Forsvarsbygg er på rundt 1 mrd. fra 2015 til Økningen går i stor grad til etablering av ny kampflybase. Etableringen av FMA 1. januar 2016 samt overgangen til ny kontoplan i staten medfører fra og med 2016 en endret fordeling og kategorisering av utgiftene i sektoren. Forsvaret Overføringen av investeringsvirksomheten og midler til drift av Forsvarsmateriell medførte at Forsvarets utgifter var om lag 11,3 mrd. kroner lavere i 2016 enn i De største økningene for Forsvaret på utgiftssiden var innenfor kap Sjøforsvaret, kap Etterretningstjenesten og kap Norske styrker i utlandet. Forsvaret brukte i 2016 om lag 250 mill. kroner mindre enn det som var disponibelt. Dette ble overført til Personellutgifter er som før Forsvarets desidert største utgiftskategori, og utgjør om lag 55 pst. av utgiftene, etterfulgt av materiell med 29 pst. og eiendom bygg og anlegg med 14 pst. av utgiftene. Merk at fordelingen har endret seg betydelig fra 2015 til 2016, hovedsakelig som følge av opprettelsen av Forsvarsmateriell. Regnskapstallene viser at opprettelsen av Forsvarsmateriell har ført til en reduksjon på om lag 100 mill. kroner i personellutgifter for Forsvaret. Materiellutgiftene i Forsvaret har blitt redusert med om lag 700 mill. kroner fra 2015 til Den største nedgangen har vært i Luftforsvaret, etterfulgt av Hæren. Også EBA-utgiftene til Forsvaret går ned. Totalt har EBA-utgiftene til Forsvaret gått ned om lag 500 mill. kroner siden Utsetting av renholdstjenester utgjør om lag 100 mill. kroner av denne reduksjonen. Aktivitet er en av de største utgiftsdriverne i Forsvaret. Sjøforsvaret fikk i 2016 en spesifikk tildeling på om lag 300 mill. kroner for å øke vedlikeholdet av fartøystrukturen. Til tross for dette økte Sjøforsvarets regnskapsførte utgifter til vedlikehold kun med 50 mill. kroner fra 2015 til Dette vil bli et viktig oppfølgingspunkt i evalueringen av den nye langtidsplanen der innhenting av etterslep på vedlikehold, reservedeler og beredskapsbeholdninger er et sentralt tema. Forsvarsmateriell Investeringene i nye kampfly og utviklingen av kampflybase på Ørland medfører en betydelig økning i Forsvarssektorens utgifter i 2016, sammenliknet med tidligere år. Forsvarsmateriells utgifter utgjorde om lag 12,4 mrd. kroner i 2016, hovedsakelig knyttet til investeringer. Kampflyanskaffelsen er Forsvarsmateriells desidert største investering og kampflyprogrammet alene hadde i 2016 utbetalinger på 6,6 mrd. kroner. Forsvarsbygg Antall årsverk i Forsvarsbygg ble i 2016 redusert med 263 årsverk. Utsettingen av renholdstjenester var et viktig bidrag til dette. Nedgang i antall årsverk bør også, over tid, kunne gi muligheter for reduksjon av støttetjenester. Til tross for nedgang i antall årsverk har ikke lønnsutgiftene i Forsvarsbygg blitt redusert i like stor grad. Lønnsutgiftene per årsverk er 6 pst. høyere enn de var i Dette vil bli fulgt opp i senere analyser da det kan ta tid før innsparingseffekter slår inn. 2

3 Forsvarets forskningsinstitutt En stor del av Forsvarets forskningsinstitutts inntekter er transaksjonsbaserte inntekter. Bevilgningsfinansieringen av Forsvarets forskningsinstitutt har vært relativ stabil i perioden. Totalt sett for hele perioden fra har inntektene vært 17,3 mill. kroner høyere enn utgiftene. Det har vært en nedgang i EBA-utgifter i perioden. Nasjonal sikkerhetsmyndighet Nasjonal sikkerhetsmyndighet er styrket ut over det som var planlagt i langtidsplanen for forsvarssektoren for perioden Målet med budsjettøkningen har vært en styrking av NorCERT, objektsikkerhetsarbeidet, tilsynskapasiteten og kapasiteten for inntrengningstesting og tekniske sikkerhetsundersøkelser. 3

4 Innhold Sammendrag... 2 Figuroversikt... 5 Tabelloversikt... 5 Innledning... 7 Forutsetninger... 7 Forsvaret og Forsvarsmateriell... 7 Merverdiavgift... 7 Kroneverdi... 7 Kontoplan... 8 Kilder... 8 Del 1 Forsvaret... 8 Tildeling og regnskap Forsvaret... 8 Utgifter... 9 Inntekter... 9 Fordeling av utgifter i Forsvarets regnskap Regnskap fordelt på innsatsfaktorer Personellutgifter Årsverksutvikling Materiell EBA Investeringer Inntekter Aktivitet Hæren Sjøforsvaret Luftforsvaret Heimevernet Del 2 Forsvarsmateriell Regnskap mot tildeling Regnskap fordelt på kapittel Personell Materiell EBA Investeringer Inntekter

5 Forsvaret og Forsvarsmateriell Utgifter Inntekter Innsatsfaktor Del 3 Forsvarets forskningsinstitutt Inntekter Kostnader Personell EBA Del 4 Nasjonal sikkerhetsmyndighet Del 5 Forsvarsbygg Regnskap og bevilgning for Regnskap for fordelt på innsatsfaktor Personell Figuroversikt Figur 1 Innsatsfaktorer Figur 2 Fordeling innsatsfaktor eks. kap. 1740, kap og kap Figur 3 Personellutgifter Forsvaret Figur 4 Personellutgifter per styrkeprodusent Figur 5 Antall årsverk for Forsvaret og Forsvarsmateriell fordelt på kapittel Figur 6 Materiellutgifter Figur 7 Materiellutgifter styrkeprodusenter Figur 8 EBA-utgifter Figur 9 EBA-utgifter styrkeprodusenter Figur 10 Forsvarets og Forsvarsmateriells investeringer , tall i 1000-kroner Figur 11 Inntekter , tall i 1000-kroner Figur 12 Aktivitetsoversikt øvelsesdøgn Hæren Figur 13 Aktivitetsoversikt Sjøforsvaret i seilingsdøgn Figur 14 Aktivitetsoversikt flytimer Luftforsvaret Figur 15 Oversikt aktivitet i pst. av strukturen som er øvet i Heimevernet Figur 16 Investeringer Forsvarsmateriell i Figur 17 Regnskap fordelt på innsatsfaktor, Forsvaret og Forsvarsmateriell, Tabelloversikt Tabell 1 Sammenlikning av disponible midler 2016 og regnskap 2016 for Forsvaret i 1000-kroner... 8 Tabell 2 Forsvarets utgifter per kap i 1000-kroner... 9 Tabell 3 Forsvarets inntekter per kap i 1000-kroner... 9 Tabell 4 Innsatsfaktorer i 1000-kroner Tabell 5 Area i kvadratmeter fordelt på kategori Tabell 6 Forsvarets EBA i kvadratmenter Tabell 7 Kap. 1760, Forsvaret, tall i 1000-kroner

6 Tabell 8 Innsatsfaktorer Forsvarsmateriell, kap og kap i 2016, tall i 1000-kroner Tabell 9 Oversikt over utbetalinger til KAT-1 prosjekter under kap. 1760, post Tabell 10 Utgifter Forsvaret og Forsvarsmateriell , tall i 1000-kroner Tabell 11 Forsvaret og Forsvarsmateriell inntekter , tall i 1000-kroner Tabell 12 Forsvaret og Forsvarsmateriell innsatsfaktor , tall i 1000-kroner Tabell 13 Inntekter Forsvarets forskningsinstitutt , tall i 1000-kroner Tabell 14 Kostnader Forsvarets forskningsinstitutt, , tall i 1000-kroner Tabell 15 Årsverksoversikt Forsvarets forskningsinstitutt Tabell 16 Kontantregnskap Nasjonal sikkerhetsmyndighet Tabell 17 Samlet tildeling Nasjonal sikkerhetsmyndighet, , tall i 1000-kroner Tabell 18 Årsverksoversikt Nasjonal sikkerhetsmyndighet Tabell 19 Innsatsfaktorer Nasjonal sikkerhetsmyndighet, , tall i 1000-kroner Tabell 20 Materiell og investering Nasjonal sikkerhetsmyndighet, , tall i 1000-kroner Tabell 21 EBA-oversikt Nasjonal sikkerhetsmyndighet Tabell 22 Regnskap og bevilgning Forsvarsbygg, , tall i 1000-kroner Tabell 23 Regnskap fordelt på innsatsfaktor Forsvarsbygg, , tall i 1000-kroner Tabell 24 Antall årsverk og ansatte i Forsvarsbygg,

7 Innledning Forsvarsdepartementets seksjon for styring, budsjett og resultatanalyse utarbeider årlig en analyse av Forsvarets regnskap. I år har seksjonen valgt å inkludere hele sektoren, slik at Forsvarsmateriell, Forsvarets forskningsinstitutt, Nasjonal sikkerhetsmyndighet og Forsvarsbygg er med i tallgrunnlaget. Analysen er delt opp i fire deler, hvor Forsvaret og Forsvarsmateriell blir omtalt i del 1, etterfulgt av Forsvarets forskningsinstitutt i del 2, Nasjonal sikkerhetsmyndighet i del 3 og del 4 omhandler Forsvarsbygg. Analysen vil i hovedsak legge vekt på utgiftene i forsvarssektoren og søker å identifisere driverne som påvirker utviklingen. Hensikten med analysen er å gi innsikt i hva som påvirker utgiftene i forsvarssektoren, og med det gi bedre beslutningsgrunnlag i fremtidige budsjettprosesser. I tillegg danner analysen grunnlaget for oppfølgingen av den nye langtidsplanen for Forsvarsektoren (Prop. 151 S ( )). I langtidsplanen fremgår flere målsettinger som måles med økonomiske indikatorer. Eksempler på dette er innhenting av vedlikeholdsetterslep og utdanningsreformen, der det er identifisert konkrete økonomiske parametere som skal innfris. Forutsetninger Riksrevisjonen har gjennom sitt arbeid med revisjonene av Forsvarets og Forsvarsmateriells regnskaper for 2016 avdekket flere feil og usikkerhet rundt årsregnskapet. Dette er feil som stort sett påvirker virksomhetsregnskapet og i liten grad kontantregnskapet som er utgangspunktet for denne regnskapsanalysen. Det er et fåtall kontoer der Forsvarets og Forsvarsmateriells beholdning ikke lar seg splitte, noe som er en potensiell feilkilde. Vår vurdering er imidlertid at det Riksrevisjonen har avdekket kun i begrenset grad har innvirkning på funn i denne analysen. For at tall i analysen skal bli så sammenliknbare som mulig, har det vært nødvendig med en rekke forutsetninger. Vær oppmerksom på at tall derfor ikke alltid er direkte sammenliknbare med tall kommunisert i andre publikasjoner fra FD grunnet ulike forutsetninger, blant annet kroneverdi. Forklaringer av forutsetningene er beskrevet under. Forsvaret og Forsvarsmateriell Etableringen av Forsvarsmateriell gir store konsekvenser for sammenlikning av regnskapet for 2016 med regnskapene for tidligere år. Utskillelsen av Forsvarsmateriell har ført til et stort nedtrekk på forsvarets del av kap og kap. 1740, da deler av Forsvarets logistikkorganisasjons virksomhet ble flyttet til Forsvarsmateriell. Forsvarsmateriell og Forsvaret deler nå på kap. 1760, men det er, med noen forbehold, mulig å skille de to etatene i regnskapet. FD III 3 har i analysen derfor valgt å splitte opp kap mellom Forsvaret og Forsvarsmateriell. Dette vil legge et godt grunnlag for sammenliknbare tall med bedre validitet i analyser de kommende årene. Merverdiavgift Merverdiavgift (MVA)-reformen som ble innført fra 2015 innebærer en nominell nedjustering av budsjettkapitlene for forsvarssektoren med mer enn 2 mrd. kroner. Reformen innebærer at MVA trekkes ut av anskaffelser og innkjøp, og utbetalinger av MVA posteres sentralt i Finansdepartementets kapitler. Kjøpekraften for sektoren skal derfor være upåvirket av dette. For å få sammenliknbart tallgrunnlag er reduksjonen grunnet MVA trukket ut av tallene for 2012, 2013 og 2014 i deler av analysene. De justerte regnskapstallene for har noe lavere validitet da det vil være noe usikkerhet ved tallgrunnlaget etter omregningen, spesielt ved spesifisering av utgifter under kapittel- og postnivå. Kroneverdi Alle kroneverdier i analysen er oppgitt i tusen 2016-kroner med mindre annet er spesifisert. 7

8 Kontoplan I forbindelse med innføringen av ny kontoplan har det blitt gjennomført en oppdeling i samråd med Forsvarsstaben (FST). FD gjør oppmerksom på at det vil være noen endringer som ikke vil bli fanget opp av omregningen, men i hovedsak er oppdelingen på innsatsfaktorer troverdig, og tallgrunnlaget er godt. Kilder Kildene benyttet i analysen er: regnskapene for Forsvaret og Forsvarsmateriell, helhetlig eiendomsregister fra Forsvarsbygg, regnskapene for Forsvarets forskningsinstitutt, regnskapene for Nasjonal sikkerhetsmyndighet, regnskapene for Forsvarsbygg, aktivitetstall fra Forsvaret og personelltall fra FD III 1. Del 1 Forsvaret Tildeling og regnskap Forsvaret Sammenlikning av totalt budsjett 2016 pluss overførte midler fra 2015 mot regnskap Kapittel Post Budsjett 2016 Overføring fra 2015 Regnskap 2016 Avvik (25 162) (33 319) (23 493) (1 977) (13 869) Totalsum Tabell 1 Sammenlikning av disponible midler 2016 og regnskap 2016 for Forsvaret i 1000-kroner Tabellen over viser disponible midler etter omgruppering per kapittel pluss overførte midler, minus regnskap i samme år. Negative summer i tabellen leses som merforbruk på kapitlet, og positive tall leses som mindreforbruk på kapitlet. Forsvaret hadde i 2016 et mindreforbruk på om lag 246 mill. kroner. Dette beløpet er overført til og inngår i disponibel ramme for

9 Utgifter Kapittel Totalsum Tabell 2 Forsvarets utgifter per kap i 1000-kroner Forsvarets regnskap er i tabellen over vist for de fem siste årene, fordelt på utgiftskapitler. Totalt er Forsvarets utgifter i ,3 mrd. kroner lavere enn i Merk at utgifter knyttet til Forsvarsmateriell i 2016 utgjorde 12,4 mrd. kroner. I 2016 hadde kap Sjøforsvaret, kap Etterretningstjenesten og kap Norske styrker i utlandet en økning på henholdsvis 156 mill. kroner, 266 mill. kroner og 126 mill. kroner. Øvrige kapitler hadde en nedgang fra 2015 til Inntekter Kapittel ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) 4725 (78 727) (89 419) (95 025) (63 556) (61 615) 4731 ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) 4732 (88 734) (91 008) (93 731) (69 715) ( ) 4733 ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) 4734 (15 736) (16 398) (19 021) (10 269) (7 512) 4740 ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) 4760 ( ) ( ) (95 037) ( ) (1 020) 4761 (440) (64) (83) 4790 (13 448) (15 520) (17 629) (5 774) (3 971) 4791 ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) 4792 (97 967) (56 300) (24 826) (30 780) (64 253) 4795 (26 387) (18 315) (23 709) (13 098) (16 736) 4799 (1 039) (855) (1 073) (820) (693) Totalsum ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) Tabell 3 Forsvarets inntekter per kap i 1000-kroner Forsvarets inntekter var i 2016 om lag 280 mill. kroner lavere enn i Merk at inntektene til Forsvarsmateriell var på 225 mill. kroner i 2016, noe som forklarer en stor del av endringen. 9

10 Inntektene svinger fra år til år og det er krevende å forutse inntektene. En nedgang i inntekter er ikke nødvendigvis negativt. I tabellen over er det verdt å merke seg at inntektene på kap Redningshelikoptertjenesten er høye som følge av finansieringsmetoden mellom Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet. Fordeling av utgifter i Forsvarets regnskap Figur 1 Innsatsfaktorer I figuren ovenfor er Forsvarets regnskap delt opp i innsatsfaktorene: EBA, investeringer, materiell og personell. Figuren over viser at opprettelsen av Forsvarsmateriell i 2016 har gitt utslag i fordelingen mellom innsatsfaktorene, men om man ser på Forsvarsmateriell og Forsvaret under ett er det kun mindre endringer i fordelingen mellom innsatsfaktorene. Personellutgiftene til Forsvaret utgjør i 2016 om lag 54 pst. av Forsvarets regnskap og er den desidert største innsatsfaktoren. Investeringer står for om lag 3 pst. av utgiftene i Forsvaret 1 og materielldrift står for om lag 29 pst., mens EBA-drift står for i underkant av 14 pst. av utgiftene. De 3 pst. nevnt 1 Hoveddelen av investeringsvirksomheten er overført til FMA. 10

11 over knyttet til investeringer stammer fra Foreign Military Sales (FMS), som er forhåndsbetaling av tjenester eller investeringer i utlandet. I 2016 utgjorde disse utbetalingene om lag 750 mill. kroner, fordelt med 5 mill. kroner i Hæren, 75 mill. kroner i Sjøforsvaret, 560 mill. kroner i Luftforsvaret og 105 mill. kroner for Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO). Innsatsfaktor EBA Materiell Personell Totalsum Tabell 4 Innsatsfaktorer i 1000-kroner Tabellen over viser innsatsfaktorene med verdier. Opprettelsen av Forsvarsmateriell medfører at tallene er lite sammenliknbar. I figuren nedenfor er kap. 1740, kap og kap utelatt, dette for å vise fordelingen mellom de ulike innsatsfaktorene uavhengig av utskillelsen av Forsvarsmateriell. Figur 2 Fordeling innsatsfaktor eks. kap. 1740, kap og kap

12 Figuren viser at utgifter til personell- og materielldrift for Forsvarets øvrige kapitler har gått opp, samtidig som utgifter til EBA-drift har gått ned fra 2015 til For 2016 utgjorde 0,5 prosentpoeng endring i figuren om lag 110 mill. kroner. Regnskap fordelt på innsatsfaktorer Personellutgifter Figur 3 Personellutgifter Forsvaret. Totalt utgjorde utgifter til personelldrift i Forsvaret 13,7 mrd. kroner i 2016, en nedgang på om lag 1,8 mrd. kroner fra 2015, som til stor del kan forklares med opprettelsen av Forsvarsmateriell. Ser man bort i fra Forsvarets logistikkorganisasjon og Forsvarsmateriell har det vært en nedgang på om lag 680 mill. kroner. Samtidig har antall årsverk økt med om lag 25 på de samme kapitlene fra 2015 til Arbeidsgiveravgift har imidlertid holdt seg på et jevnt nivå i hele perioden, noe som indikerer en stabil utbetaling av lønn. Arbeidsgiveravgift beregnes ut fra brutto lønn, ergo må nedgangen skyldes en reduksjon på andre artskontoer enn utbetalt fast lønn. Det har blitt utført tester på lavere nivå, eksempelvis på bataljonsnivå, og personellutgiftene er om lag på samme nivå som før. Dette er en 12

13 indikator på at nedgangen i utgifter til personelldrift kommer som følge av endret kontering i kontoplan, og ikke pga. en reel nedgang i personellutgifter. Nedgangen i personellutgifter på kap har vært på om lag 770 mill. kroner fra 2015 til 2016, samtidig som personellutgifter i kap har økt med om lag 675 mill. kroner. Hæren, Sjøforsvaret, Luftforsvaret og Heimevernet har også alle hatt en reduksjon av personellutgifter fra 2015 til I figuren nedenfor fremgår utviklingen av personellutgifter samlet hos styrkeprodusentene. Figur 4 Personellutgifter per styrkeprodusent Som vist i figuren over har styrkeprodusentene samlet hatt en nedgang i personellutgifter. Den største nedgangen har vært i Luftforsvaret, med en nedgang på om lag 250 mill. kroner, etterfulgt av Heimevernet, Hæren og Sjøforsvaret. 13

14 Årsverksutvikling Kapittel Felles ledelse og kommandoapparat Fellesinstitusjoner og -utgifter under FST Hæren Sjøforsvaret Luftforsvaret Heimevernet Forsvarets logistikkorganisasjon Forsvarsmateriell og større utstyrsanskaffelser og vedlikehold Nye kampfly med baseløsning Kystvakten Redningshelikoptertjenesten Norske styrker i utlandet Kulturelle og allmennyttige formål Totalsum Figur 5 Antall årsverk for Forsvaret og Forsvarsmateriell fordelt på kapittel Tabellen over viser årsverksutviklingen i Forsvaret og Forsvarsmateriell for de enkelte kapittel. Overføringen av spesialstyrkene til Felleskapasiteter i Forsvaret i 2014 medførte en betydelig økning for kap. 1720, med tilsvarende reduksjon fra Hæren og Sjøforsvaret. Det sammen var tilfellet ved opprettelsen av Forsvarsmateriell i 2016 der Forsvarets logistikkorganisasjon hadde en reduksjon i årsverk, da disse ble overført til Forsvarsmateriell. For Norske styrker i utlandet er det svingninger basert på hvilke utenlandsoperasjoner Forsvaret til enhver tid er involvert i. Figur 5 Årsverksutvikling Forsvaret og Forsvarsmateriell totalt Som figuren ovenfor viser har det siden 2013 vært en jevn stigning i antall årsverk. Siden 2013 er antall årsverk økt med 250. Totalt sett har det vært en økning på 54 årsverk fra 2015 til Hæren har hatt en reduksjon på 66 årsverk, Sjøforsvaret har hatt en reduksjon på 10 årsverk og Luftforsvaret har hatt en økning på 85 årsverk. I langtidsplanen for er det forventinger om at antall årsverk i sektoren skal ned for å frigjøre ressurser til andre formål. 14

15 Materiell Figur 6 Materiellutgifter Forsvarets utgifter til materielldrift har gått ned med om lag 700 mill. kroner (9 pst.) fra 2015 til Materiellutgifter er definert som utgifter til varig materiell, skip, fly, maskiner, forbruksmateriell, vedlikehold, drivstoff, kjøp av tjenester, datamaskiner, programvare etc. Alle utgifter som knyttes mot materiell er tatt med her. 15

16 Figur 7 Materiellutgifter styrkeprodusenter. Hærens utgifter til materielldrift beløp seg til om lag mill. kroner i Regnskapet viser at Hæren brukte om lag 35 mill. kroner mindre på vedlikehold i 2016 enn i Sjøforsvaret hadde en økning på om lag 150 mill. kroner fra 2015 til 2016, og brukte om lag 1,7 mrd. kroner til materiell i Luftforsvaret hadde i perioden fra 2012 til 2015 total sett en økning på om lag 485 mill. kroner knyttet til materiell, mens det i 2016 ble brukt om lag 500 mill. mindre på materiell i Luftforsvaret enn i Heimevernets utgifter til materielldrift har i gjennomsnitt ligget på om lag 275 mill. kroner i året i perioden. I 2016 var utgiftene knyttet til materiell 263 mill. kroner. Dette er en økning på 8 mill. kroner sett i forhold til

17 EBA Figur 8 EBA-utgifter Forsvaret samlede utgifter til EBA-drift har gått ned med om lag 400 mill. kroner fra 2015 til Samtlige kapitler, med unntak av kap og kap. 1791, har hatt en nedgang i utgifter knyttet til EBA. Renhold har vært endel av leveransene innenfor EBA-området fra Forsvarsbygg. I 2016 ble det lyst ut anbudskonkurranser på renhold i Forsvaret, og man gikk bort fra ordningen med egne renholdere ansatt i Forsvarsbygg. Dette har medført betydelige reduksjoner i renholdsutgiftene i Forsvaret og er en sentral årsak til reduksjonen fra 2015 til Oversikten under viser fordelingen av areal i sektoren fordelt på eiendomskategorier. 17

18 Kategori Administrasjons- og stabsanlegg Velferds- og fritidsanlegg Forlegninger og messer Boliger Lager- og vedlikeholdsanlegg Basisanlegg Utdannings- og øvingsanlegg Strids- og forsvarsanlegg Andre EBA Totalt Tabell 5 Area i kvadratmeter fordelt på kategori Som vist i tabellen nedenfor har EBA-massen holdt seg relativt stabil i hele perioden. Totalt var det en nedgang på om lag 2000 kvm. fra 2015 til Forsvaret Totalt Tabell 6 Forsvarets EBA i kvadratmenter

19 Figur 9 EBA-utgifter styrkeprodusenter. Figuren over viser utgiftene til EBA-drift for Forsvarets styrkeprodusenter. Samtlige styrkeprodusenter har hatt en nedgang i EBA-utgifter fra 2015 til Spesielt Hæren, Sjøforsvaret og Luftforsvaret har hatt en kraftig nedgang i EBA-utgifter. 19

20 Investeringer Figur 10 Forsvarets og Forsvarsmateriells investeringer , tall i 1000-kroner Investeringer er nå delt mellom etatene Forsvaret og Forsvarsmateriell. Fra 2016 vil hoveddelen av investeringer skje i Forsvarsmateriell. Det er kun en mindre andel av investeringene som gjenstår i Forsvaret. Totalt brukte Forsvaret om lag 750 mill. kroner til investeringer i Investering i denne sammenhengen knytter seg til Foreign Military Sales (FMS) og har som tidligere nevnt blitt belastet kap Luftforsvaret, kap Sjøforsvaret, kap Luftforsvaret, kap Heimevernet og kap Forsvarets logistikkorganisasjon. Som figuren over viser har det vært en kraftig økning i investeringer siden På Forsvarets del av kap gjenstår det nå 375 mill. kroner, hvor om lag 20. mill. kroner går til EBA, om lag 260 mill. kroner går til materiell og om lag 100 mill. kroner går til personell. Dette er i hovedsak til drift av LOS-programmet som avsluttes og overføres til linjen i løpet av Innsatsfaktor EBA Investering Materiell Personell Totalsum Tabell 7 Kap. 1760, Forsvaret, tall i 1000-kroner 20

21 Inntekter Figur 11 Inntekter , tall i 1000-kroner Forsvarets inntekter var om lag 170 mill. kroner lavere i 2016 enn i Den største nedgangen har vært på kap Forsvarets logistikkorganisasjon, hvor inntektene var om lag 115 mill. kroner lavere i 2016 enn Den store nedgangen i inntekter for Forsvaret kan forklares med overføringen til Forsvarsmateriell. Forsvarsmateriell hadde inntekter på om lag 225 mill. kroner i Om lag 780 mill. kroner av inntektene til Forsvaret knytter seg til kap Redningshelikoptertjenesten. Redningshelikoptertjenesten er i stor grad finansiert av Justis- og beredskapsdepartementet. Belastningen fremkommer som inntekt på kap Kun en mindre del av kap er finansiert av Forsvarsdepartementet. Dette er knyttet til militært behov for beredskap innenfor helikopter og i forbindelse med maritim kontraterrorberedskap. Aktivitet Aktivitetsnivået i Forsvaret er svært dimensjonerende for de variable utgiftene. Spesielt materiell- og personellutgifter som vil øke eller minke i forhold til aktivitetsnivået. Merk at våpengrenene opererer med ulike måleparametere for aktivitet; Hæren rapporterer øvelsesdøgn, Sjøforsvaret rapporterer seilingsdøgn, Kystvakten rapporterer patruljedøgn og Luftforsvaret rapporterer flytimer. Heimevernet rapporterer pst. av områdestrukturen som har øvet. For F-35 kampfly vil det først rapporteres flytimer fra og med

22 Hæren Figur 12 Aktivitetsoversikt øvelsesdøgn Hæren I snitt økte antallet øvelsesdøgn i Hæren med over fire døgn i perioden Brigade Nord består av en rekke ulike avdelinger. I figuren over er gjennomsnittet for de ulike avdelingene gjengitt. Det bemerkes at det er betydelige interne forskjeller i Brigade Nord. Den største økningen innenfor aktivitet i Hæren har vært hos Etterretningsbataljonen, som gikk fra 28 øvelsesdøgn i 2015 til 36 øvingsdøgn som gjennomsnitt i For Telemark bataljon var aktivitetsøkningen fra 2015 til 2016 på tre døgn noe tilsvarer en utgiftsøkning til aktivitet på 10,5 mill. kroner. Samtlige avdelinger i Brigade Nord hadde en økning i øvelsesdøgn fra 2015 til Samtidig gikk personellutgiftene ned med om lag 80 mill. kroner. HMKG hadde en liten nedgang i aktivitet fra 2015 til 2016 (ett døgn), men var for 2016 fremdeles innenfor aktivitetskravet. Tilsvarende gjelder for garnisonen i Sør-Varanger. Nedgang i aktivitet forklarer derfor ikke nedgangen i personellutgifter for Hæren. 22

23 Sjøforsvaret Figur 13 Aktivitetsoversikt Sjøforsvaret i seilingsdøgn Sjøforsvaret har i 2016 hatt en betydelig økning i aktivitet for ubåt og fregatt. Ubåt har hatt en økning på 144 døgn fra 2015 til 2016 og i samme periode økte antall seilingsdøgn for fregatt med 53 døgn. Utgiftene knyttet til ubåtvåpenet økte med om lag 120 mill. kroner fra 2015 til I 2016 ble det tildelt ekstra midler til ubåtvåpenet for å ha en ubåt fast stasjonert ved Ramsund orlogsstasjon. I tillegg ble det i 2016 bevilget ekstra midler til Sjøforsvaret for økt vedlikehold av fartøystrukturen. Korvettene hadde i 2016 en liten økning i aktivitet og minefartøyene seilte 43 døgn mer i 2016 sammenliknet med For kategorien øvrige fartøyer var det en nedgang som skyldes forsinkelse i levering av nytt logistikkfartøy. Ytre kystvakt (helikopterbærende) hadde redusert aktivitet i 2016 på grunn av omfattende vedlikehold, oppgradering og helikoptertilpasning av Nordkapp-klassen. Dette var forventet fullført i 2015, men ble forsinket. Nedgang i patruljedøgn for ytre kystvakt skyldes også at KV Ålesund ble tatt ut av strukturen høsten I 2015 ble det gitt ressurser til indre kystvakt for økning i patruljedøgn. Denne tildelingen ble ikke videreført i 2016, og indre kystvakt derfor har hatt den største nedgangen i aktivitet, det ble seilt om lag 200 døgn mindre i 2016 enn i

24 Luftforsvaret Figur 14 Aktivitetsoversikt flytimer Luftforsvaret Totalt sett har Luftforsvaret kun hatt mindre endringer i flytimeproduksjonen fra 2015 til For 2016 har Luftforsvaret stort sett levert i henhold til plan. For maritime patruljefly har det vært en økning i antall flytimer, dette har sin bakgrunn i en særskilt styrking av budsjettet for å øke antallet tokt. For NH90 er utviklingen fra 2015 til 2016 nedadgående, dette med bakgrunn i utfordringer ved innføring av nye helikoptre, både innen drift og vedlikehold. Målsettingen i IVB LTP for NH90 i 2016 var på flytimer, mens det kun ble gjennomført 688 flytimer. Totalt for hele fireårsperioden var det mål om å gjennomføre flytimer med NH90, mens kun timer faktisk er blitt flydd. Sea King hadde en liten oppgang i flytimer fra 2015 til

25 Heimevernet Krav til aktivitet: 90 % Innsatsstyrker 62 % HV-område Figur 15 Oversikt aktivitet i pst. av strukturen som er øvet i Heimevernet I 2016 besto Heimevernet i 2016 av inntil befal og mannskaper. Disse var fordelt med på innsatsstyrkene og inntil i områdestrukturen. Områdestrukturen består av 241 områder. Øving og trening gjennomført i Heimevernet har, som figuren ovenfor viser, vært stabil og iht. plan i perioden, med unntak av at en noe større andel av områdestrukturen ble øvd og trent i 2014 sammenliknet med året før. Ambisjonen for aktivitetsnivå i LTP gjeldende for 2016 ble allerede nådd i For områdestrukturen er kravet at minst 62 pst. av områdene skal gjennomføre årlig øving og trening. For innsatsstyrkene er målet at minst 90 pst. av mannskaper og befal skal gjennomføre årlig øving og trening med fordeling på 15 dager for mannskaper og 20 dager for befal. I tillegg, fra 2014, gjennomfører fem utvalgte innsatstropper inntil 30 ytterligere dager med trening og øving. 25

26 Del 2 Forsvarsmateriell Forsvarsmateriell ble etablert som en egen etat 1. januar Dette ble gjort for å oppnå en sterkere strategisk styring av materiellområdet og for å oppnå kvalitetsforbedring og effektivisering av materiellinvesteringer og i materiellforvaltningen. Etableringen medførte overføringer av midler fra kap til 1760 og hoveddelen av kap ble overført Forsvarsmateriell. Videre ble hele kap lagt til Forsvarsmateriell. Regnskap mot tildeling Forsvarsmateriells utgifter utgjorde om lag 12,4 mrd. kroner i 2016, med hovedandelen av utgiftene knyttet til investeringer. Kampflyanskaffelsen er Forsvarsmateriells desidert største investering. Regnskap fordelt på kapittel Figur 16 Investeringer Forsvarsmateriell i Figuren over viser regnskapstall for kap.1760 og kap. 1761, hvor kap er Forsvarsmateriells investeringer og driftsutgifter og kap er utgifter til kampflyanskaffelsen. Kampflyanskaffelsen utgjorde om lag 5,6 mrd. kroner i 2016, opp fra 4,3 mrd. kroner i Som figuren over viser er det en kraftig økning i investeringer på både kap og kap Innsatsfaktor 2016 EBA Investering Materiell Personell Totalsum Tabell 8 Innsatsfaktorer Forsvarsmateriell, kap og kap i 2016, tall i 1000-kroner Tabellen over viser Forsvarsmateriells utgifter fordelt på innsatsfaktorer. I 2016 utgjorde investeringer den desidert største utgiftsposten hos Forsvarsmateriell, etterfulgt av materiell og 26

27 personell. Forsvarsmateriells utgifter til EBA-drift utgjorde om lag 83 mill. kroner. Merk at EBAinvesteringer (kap. 1761, post 47) til kampflybasen på Ørland regnskapsføres i Forsvarsbygg. Personell Forsvarsmateriell hadde ved opprettelsen årsverk. Per mai 2017 var det årsverk i Forsvarsmateriell. Den største økningen i årsverk i Forsvarsmateriell har vært i Luftkapasiteter hvor antallet årsverk har økt med 36 siden opprettelsen i Totalt er det 70 flere årsverk i Forsvarsmateriell per juli 2017 sett i forhold til da etaten ble opprettet. Materiell Materiellutgiftene i Forsvarsmateriell var rett i overkant av 1,1 mrd. kroner i Om lag 780 mill. kroner av materiellutgiftene gikk til kjøp av andre tjenester og om lag 370 mill. kroner gikk til innkjøp til lager. EBA Forsvarsmateriell hadde utgifter til EBA på om lag 83 mill. kroner. Hovedandelen av dette består i leie av lokaler, etterfulgt av renholds- og vaktutgifter. Investeringer De største og mest omfangsrike materiellprosjekter i Forsvaret, med en kostnadsramme på over 500 mill. kroner kalles Kategori 1-prosjekter. Slike prosjekter krever Stortingets godkjennelse både ved opprettelse eller ved endring av kostnadsrammen. Prosjekter med en kostnadsramme under 500 mill. kroner godkjennes av FD. Nedenfor er en oversikt over utbetalinger som ble gjort til kategori 1-materiellprosjekter i 2016: 27

28 Tabell 9 Oversikt over utbetalinger til KAT-1 prosjekter under kap. 1760, post 45. Utbetalinger til kampvogner til Hæren utgjorde 62 pst. av de totale kategori 1-prosjektene i Kostnadsreduksjonen på prosjekt P7806 skyldes en justering av prosjektregnskapet på FMS-caset for erstatningen av C-130J transportfly. Grunnet reduksjoner i de reelle utbetalingene til erstatningsflyet har det blitt overført midler til andre case innenfor samme formål. Forsvarsmateriell har i 2016 foretatt en regnskapsmessig korreksjon på P7806 slik at det nå viser den korrekte avsetningen til dette caset. Inntekter Forsvarsmateriell hadde i 2016 om lag 225 mill. kroner i inntekter. Forsvaret og Forsvarsmateriell I de foregående delene har forsvaret og Forsvarsmateriell blitt omtalt separat. I denne delen gis et aggregert innblikk i utviklingen fra 2012 til 2016 slik den ville sett ut uavhengig av opprettelsen av Forsvarsmateriell. Utgifter Kapittel Totalsum Tabell 10 Utgifter Forsvaret og Forsvarsmateriell , tall i 1000-kroner Totalt har Forsvarets og Forsvarsmateriells utgifter samlet sett økt med om lag 900 mill. kroner. Den største økningen har funnet sted på kap nye kampfly med baseløsning. 28

29 Inntekter Kapittel ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) 4721 (12) 4725 (78 727) (89 419) (95 025) (63 556) (61 615) 4731 ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) 4732 (88 734) (91 008) (93 731) (69 715) ( ) 4733 ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) 4734 (15 736) (16 398) (19 021) (10 269) (7 512) 4740 ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) 4760 ( ) ( ) (95 037) ( ) ( ) 4761 (440) (64) (83) 4790 (13 448) (15 520) (17 629) (5 774) (3 971) 4791 ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) 4792 (97 967) (56 300) (24 826) (30 780) (64 253) 4795 (26 387) (18 315) (23 709) (13 098) (16 736) 4799 (1 039) (855) (1 073) (820) (693) Totalsum ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) Tabell 11 Forsvaret og Forsvarsmateriell inntekter , tall i 1000-kroner Inntektene i 2016 er relativt likt sammenliknet med tidligere år. Innsatsfaktor Innsatsfaktor EBA Investering Materiell Personell Totalsum Tabell 12 Forsvaret og Forsvarsmateriell innsatsfaktor , tall i 1000-kroner. Totalt har utgiftene i Forsvaret og Forsvarsmateriell økt med om lag 900 mill. kroner totalt fra 2015 til Samlet sett har utgifter til personell- og EBA-drift gått ned med om lag 670 mill. kroner og 270 mill. kroner fra 2015 til 2016, samtidig som materiellutgiftene og investeringsutgiftene har økt med henholdsvis mill. kroner og 800 mill. kroner. 29

30 Figur 17 Regnskap fordelt på innsatsfaktor, Forsvaret og Forsvarsmateriell, Del 3 Forsvarets forskningsinstitutt Frem til og med 2015 førte Forsvarets forskningsinstitutt sine regnskaper i henhold til Norsk regnskapslovgivning og god regnskapsskikk. Fra og med 2016 føres instituttets regnskap etter Statlige regnskapsstandarder (SRS). Dette medførte endringer blant annet i inntektsføringen og i aktivering av anleggsmidler i balansen regnskapet er derfor ikke direkte sammenliknbart med tidligere års regnskaper. Tallene i denne delen av analysen er hentet både fra Forsvarets forskningsinstitutts resultat- og balanseregnskap. Dette bemerkes at dette ikke er direkte sammenliknbart med det avlagte kontantregnskapet som inngår i statsregnskapet for Inntekter Inntekter Sum bevilgning Sum transaksjonsbaserte inntekter Sum inntekter

31 Tabell 13 Inntekter Forsvarets forskningsinstitutt , tall i 1000-kroner. Inntektene til Forsvarets forskningsinstitutt genereres av bevilgninger, påløpte timepriser og direkte utgifter i prosjekter og oppdrag. Fra 2015 til 2016 var det en økning i leveransen av antall timer, mens direkte utgifter hadde en reduksjon. Reduksjonen i direkte utgifter er en fortsettelse av en utvikling som startet i Forsvarets forskningsinstitutt rapporterer at denne variasjonen er en del av de normale svingningene de siste årene. Reduksjonen skyldes også en nedgang i indirekte utgifter som er en del av timeprisene. Kostnader Prisjusterte tall Kostnader Bygg, eiendom og miljø (BEM) Driftsrelaterte kostnader Personellrelaterte kostnader Investeringer Programvare og lignende Bygninger og annet fast inventar Driftsløsøre, inventar og verktøy Maskiner og transportmidler Totalsum Tabell 14 Kostnader Forsvarets forskningsinstitutt, , tall i 1000-kroner. Avviket mellom inntekter og utgifter i Forsvarets forskningsinstitutt varierer det enkelte år. I 2014 var utgiftene 12,4 mill. kroner høyere enn inntektene, mens både i 2013 og 2014 var inntektene høyere enn utgiftene. Totalt sett for hele perioden fra har inntektene vært 17,3 mill. kroner høyere enn utgiftene. Reduksjonen innen kostnader Bygg, eiendom og miljø (BEM) skyldes delvis at kapitalelementet på husleien de siste årene er redusert, i tillegg har det vært en systematisk gjennomgang av dette område med tanke på effektivisering og kontinuerlig forbedring. Nedgangen innen driftsrelaterte utgifter skyldes naturlige svingninger samt effektiviseringer av støttevirksomheten. Lønnsutgiftene har hatt lav økning, dette tilsvarer de siste års lønnsoppgjør. Innenfor investeringer fremkommer det en økning. Økningen skyldes tekniske endringer som følge av overgang til statlige regnskapsstandardene. Personell Oversikten viser at det har vært en stabil bemanning i Forsvarets forskningsinstitutt de siste årene. Per 31/ Antall ansatte Utgjør i årsverk Tabell 15 Årsverksoversikt Forsvarets forskningsinstitutt EBA EBA-massen for Forsvarets forskningsinstitutt på Kjeller er stabil i hele perioden. 31

32 Del 4 Nasjonal sikkerhetsmyndighet Kontantregnskap Totalsum 2016-kroner Tabell 16 Kontantregnskap Nasjonal sikkerhetsmyndighet. Nasjonal sikkerhetsmyndighet er styrket ut over det som var planlagt i langtidsplanen for forsvarssektoren for perioden Målet med budsjettøkningen har vært en styrking av NorCERT-funksjonen, objektsikkerhetsarbeidet, tilsynskapasiteten og kapasiteten for inntrengningstesting og tekniske sikkerhetsundersøkelser hos Nasjonal sikkerhetsmyndighet. Hensikten har vært å forbedre evnen til å avdekke, analysere og koordinere håndteringen av alvorlige digitale angrep, og bidra til å redusere sårbarheter i virksomhetene. I tillegg har det vært et mål å styrke kompetansemiljøene innenfor forebyggende sikkerhet både internt i Nasjonal sikkerhetsmyndighet og i samfunnet for øvrig. Som følge av satsingsforslag fra Justis- og beredskapsdepartementet (JD) ble etaten i 2013 styrket utover forutsetningene i langtidsplanen for å forbedre evnen til å oppdage og håndtere alvorlige dataangrep. Etaten ble ytterligere styrket gjennom satsningsforslag fra JD for å videreutvikles som det nasjonale fagmiljøet for IKT-sikkerhet i 2014 og for å styrke kapasiteten til å detektere falske basestasjoner i Samlet tildeling Kap Kap Totalsum 2016-kroner Tabell 17 Samlet tildeling Nasjonal sikkerhetsmyndighet, , tall i 1000-kroner. Utviklingen gjenspeiler styrkingen av Nasjonal sikkerhetsmyndighet i tråd med langtidsplanen for forsvarssektoren og ytterligere styrkinger utover langtidsplanen som følge av satsinger fremmet av Justis- og beredskapsdepartementet, jf. omtale under tabell for kontantregnskap. Merk at tabell 17 viser tildeling mens tabell 16 viser regnskapstall. Tabell 16 viser det som faktisk har blitt forbrukt på de respektive kapitler, og tabell 17 viser disponible midler på de respektive kapitler. Årsverk Sivile Militære Totalt årsverk Tabell 18 Årsverksoversikt Nasjonal sikkerhetsmyndighet Utviklingen gjenspeiler styrkingen av Nasjonal sikkerhetsmyndighet i tråd med langtidsplanen for forsvarssektoren og ytterligere styrkinger utover langtidsplanen som følge av satsinger fremmet av Justis- og beredskapsdepartementet, jf. omtale under tabell for kontantregnskap. Antall militært ansatte har vært relativt stabilt, mens økningen i årsverk har skjedd med sivilt ansatte. 32

33 Innsatsfaktorer EBA Materiellrelatert Personellrelatert Totalsum 2016-kroner Tabell 19 Innsatsfaktorer Nasjonal sikkerhetsmyndighet, , tall i 1000-kroner. Det gjøres oppmerksom på at for 2012 er utgifter ført på kap. 1760, post 45, i sin helhet lagt til «materiellrelatert» i denne oversikten. Nasjonal sikkerhetsmyndighets utgifter er i hovedsak knyttet til årsverk, og utviklingen knyttet til personellrelaterte utgifter gjenspeiler styrkingen av Nasjonal sikkerhetsmyndighet i tråd med langtidsplanen for forsvarssektoren , og satsinger jf. omtale under tabell for kontantregnskap. Fra 2012 til 2016 har antall årsverk i Nasjonal sikkerhetsmyndighet økt fra 144 til 232. Utgiftene til EBA har økt noe i perioden. Dette skyldes blant annet at NorCERT flyttet til nye lokaler i Nasjonal sikkerhetsmyndighet opprettet i 2014 kurssenter for forebyggende sikkerhet sammen med Forsvaret. Dette har imidlertid ikke medført økte EBA-kostnader, da kursvirksomheten er brukerfinansiert. Utgiftene knyttet til materiell har holdt seg stabil i perioden. Materiell & investering Drift Teknisk materiell Vedlikehold Kjøp av tjenester Totalsum 2016-kroner Tabell 20 Materiell og investering Nasjonal sikkerhetsmyndighet, , tall i 1000-kroner. Nasjonal sikkerhetsmyndighets utgifter knyttes i mindre grad til variable driftskostnader. Driftskostnadene varierer både noe i omfang og innhold fra år til år, og inkluderer blant annet reisevirksomhet, kompetanseutvikling og deltakelse på kurs og konferanser. Tallene i tabellen over inkluderer utgifter til Nasjonal sikkerhetsmyndighets FoU-virksomhet, blant annet kjøp av tjenester til dette formål. Tallene inkluderer også anskaffelser av nytt materiell, som blant annet omfatter satsinger som har variert fra år til år. Det gjøres oppmerksom på at for 2012 er utgifter ført på kap. 1760, post 45, i sin helhet lagt til «teknisk materiell» i denne oversikten. Kontorlokaler Kolsås - Bygg Kolsås - Bygg Sandvika Bryn Total kvadratmeter Tabell 21 EBA-oversikt Nasjonal sikkerhetsmyndighet Som nevnt under utgifter til EBA, opprettet Nasjonal sikkerhetsmyndighet sammen med Forsvaret et kurssenter for forebyggende sikkerhet i For øvrig har antall kvadratmeter vært uendret i perioden. 33

34 Del 5 Forsvarsbygg Regnskap og bevilgning for Kapittel Post Post Post Post Post Post Post Post Post Post Sum Tabell 22 Regnskap og bevilgning Forsvarsbygg, , tall i 1000-kroner Fra 2015 til 2016 har utgiftene økt med 965 mill. kroner. Dette er hovedsakelig knyttet til investeringer i kampflybaseprosjektet. Regnskap for fordelt på innsatsfaktor Innsatsfaktor EBA(drift) Investering Sum Tabell 23 Regnskap fordelt på innsatsfaktor Forsvarsbygg, , tall i 1000-kroner Personell Ved utgangen av 2016 var det totalt ansatte i Forsvarsbygg, dette utgjorde årsverk. Dette er en betydelig reduksjon fra 2015, noe som i hovedsak skyldes avviklingen av renholdstjenester i Forsvarsbygg. Til tross for reduksjonen i antall årsverk har ikke det ikke medført en reduksjon i lønnsutgifter per årsverk. Lønnsutgiftene per årsverk økte med 6 pst. i 2016 sammenliknet med 2015, dette er en økning langt utover det som forventes som normal lønnsvekst. En mulig forklaring kan være at renholdere som har sluttet har vært på nedre del av lønnsandelen i Forsvarsbygg og dette har medført at gjennomsnittslønnen per ansatt har økt i Forsvarsbygg. I 2016 ble 233 renholdsansatte virksomhetsoverdratt til ISS Facility Services, og 84 ble overført til Forsvaret. I overkant av 20 renholdsansatte reserverte seg mot virksomhetsoverdragelse, og ble sagt opp fra sine stillinger i Forsvarsbygg. Ved utgangen av 2016 var disse fortsatt ansatt i Forsvarsbygg. For øvrig har Forsvarsbygg økt årsverksforbruket innenfor fagområdet sikkerhet og beredskap, hvor det er tilsatt flere nye medarbeidere. Av de fast ansatte er 99 pst. sivilt ansatt, og 1 pst. er militære. Av den totale arbeidsstokken er 7,4 pst. midlertidige stillinger mot 12 pst. i Nedgangen skyldes at bruken av midlertidige stillinger var noe høy i 2015 på grunn av avviklingen av renholdstjenester. Midlertidige ansatte (uten pensjonister og timelønnede) er på 3,8 pst. i Totalt antall årsverk Ansatte Tabell 24 Antall årsverk og ansatte i Forsvarsbygg,