DIS-Østfold. Digitalt medlemsblad nr. 2 - april 2014

Transkript

1 Østfolddis DIS-Østfold Digitalt medlemsblad nr. 2 - april 2014 Nyvalgt styre DIS-Østfolds nyvalgte styre. Foran f.v. Jan Moen, Laila Synnøve Storli, Cathrine Apelseth-Aanensen. Bak f.v. Henning Pytterud, Kari Markrud Schiøtz, Liv Berger og Odd Marthinsen. Innfelt Jorunn Thoresen.

2 Leder Vårt nyvalgte styre er nå igang med arbeidet. Det første styremøte er holdt og mange arbeidsoppgaver er fordelt. Det største prosjektet nå er oppstart av slektsgruppe for Indre Østfold - DIS-Mysen. To møter er allerede holdt med 45 deltakere på første møte og 21 deltagere på det andre. Det må sies å være over all forventning. Henning Pytterud fra Askim, nyvalgt styremedlem i DIS- Østfold, påtok seg oppgaven å være kontaktperson. Henning har jobbet med databehandling gjennom hele sitt arbeidsliv, med dette pluss sin slektsforskning har han grunnlaget i orden. Mange idéer om driften videre har han lagt fram - med foredrag og slektskurs. Etter vel ett år uten Østfolddis er vi nå igang igjen, - dette er andre nummer i år. Vi satser på fire årlige nummer. Vi har nå øket antall styremedlemmer med en, - i håp om å styrke redaksjonen i Østfolddis. Vi merker allerede at styremedlemmer er villige til å skrive. Våre nesten 600 medlemmer har 2 Odd Marthinsen, leder av DIS-Østfold og redaktør av ØstfoldDIS også mulighet for å få sin gode slektshistorie på trykk, så bare ta kontakt med meg. DIS-Norge har nylig vært gjennom en runde med purring på medlemskontingenten. Det var en god del som ikke hadde betalt etter 2. gangs purring. Vi i styret delte disse mellom oss og ringte rundt, og vi fikk da en hyggelig prat med medlemmene. Noen hadde gode forklaringer på hvorfor de ikke betalte, noen hadde glemt og andre igjen hadde ikke hørt noe fra DIS- Norge. Noen ganger var årsaken så enkel som at de hadde skiftet epost-adresse. Derfor vil jeg oppfordre dere om å besøke «Min medlemsside» på DIS-Østfolds hjemmeside. Der kan dere rette opplysninger som er feil. DIS- Norge er helt avhengig av at opplysningene er riktig. Der finner dere også «Kontingent» i en undermappe, hvor du finner ut om du skylder kontingent, du kan også betale derfra med kort. Nå går det mot vår og sommer, da går forskertrangen over til å besøke steder hvor familie har hatt tilhold. Reis rundt å besøk disse stedene og husk fotoapparatet. Bilder av mennesker, bosteder og gravsteder er helt nødvendig i en slektshistorie. I slutten av august arrangerer DIS- Norge felles tur til Karlstad for å besøke Svenske slektsforskerdagene. Se annonse i siste Slekt og Data. DIS-Norge skal bemanne egen stand hvor vi hjelper svensker med å finne slekt i Norge. For oss Østfoldinger er det gode muligheter for å søke sine svenske aner. «Alle» østfoldinger har jo aner i Sverige. Det er et stort arrangement som blir besøkt av flere tusen slektsforskere. INNHOLD: Trangt om plassen i Mysen 3 Mormon-pionerene fra Sandsvær 4 Årsberetning for Guri Tollefsdatter gikk på sine ben fra Gol til Fredrikstad 8 Kirkebøkene 10 Medlemsmøte 9. april 11 Hvem er vi 12 Intervju med Anne Marie Sandhaug 14 Mange stands og mange gode foredrag. Tilbudet fra DIS-Norge inneholder buss t/r, to overnattinger, t-skjorte og pin, middag på lørdag kveld, to lunsjbilletter på messen og mat og drikke på bussen. For oss fra Østfold er det mulig å gå på bussen langs E18 i Østfold. Les om hele utstillingen her: Til slutt ønsker vi alle velkommen på medlemsmøter 9. april (se side 11) og 14. mai på RAM. DIS-Mysen har møter 30. april og 21. mai. På høsten forbereder vi slektskurs både på RAM og i Mysen. ØstfoldDIS - 2 / 2014

3 Trangt om plassen i Mysen DIS-Mysen startet som en lokal gruppe Som dere ser var frammøte stort, vi satt som sild i tønne. Interessen å starte lokal gruppe var stor og mange hadde meninger om driften framover. 8. februar ble det arrangert møte i DIS-Østfold i Mysen. Dette møte var beregnet på våre ca. 100 medlemmer i Indre Østfold. Vi ville starte en egen lokal gruppe. Vi var spent på oppslutningen av interesserte ble. Vi leide møterom i Kulturtorget, Gamle Mysen skole, et møterom som hadde plass til 28 deltagere. Vi hadde på forhånd bestilt kaffe og kake til 15 deltagere, inklusive fire styremedlemmer fra DIS- Østfold. De første som kom tok vi høytidelig i handa og ønsket velkommen, men så ble trykket større og vi måtte hente mange flere stoler. Da møtet kom i gang var vi tilsammen 45 deltakere. Fantastisk! Vi satt som sild i tønne når DIS-Østfolds leder Anne Marie Sandhaug dro igang møtet. Hun holdt et meget engasjerende foredrag om slektsforskning for nybegynnere. Det var nok ikke bare nybegynnere i Indre Østfold som ble inspirert til å finne sine røtter. Etter kaffepausen fortalte nestleder Odd Marthinsen om styrets tanker om driften videre. Vi må få på plassen kontaktperson som holder i tommene og styrer denne lokale gruppa videre. Flere meldte seg som interesserte, og vi fikk Henning Pytterud fra Askim som kontaktperson. Han ble senere også valgt inn i styret i DIS-Østfold. Neste møte ble holdt 19. mars, da med 21 deltagere. Henning Pytterud holdt foredrag om «Mysteriet Martinius» og Kari Markrud Schiøtz snakket om «Søking i Digitalarkivet». Videre ble det snakket om driften videre. ØstfoldDIS - 2 /

4 Mormon-pionerene fra Sandsvær På oktober-møtet i DIS-Østfold fortalte jeg historien om mormonpionerene fra Sandsvær. Vi fulgte dem fra dåp i Numedalslågen til Christiania, København, Hamburg og Liverpool, på dramatiske reiser over Atlanteren til New York og med elvedampere og godstog via Canada til Omaha. Fra Missourielven fulgte de The Mormon Trail; mer enn 160 mil til fots og med prærievogner trukket av okser gjennom indianerland til Salt Lake City. Det er utvandringshistorie som aldri har vært godt kjent her i landet. I dag er den både gjemt og glemt. Dette er lite spesifikt omtalt i norske kilder. Men i USA er The Mormon Trail godt dokumentert og mye omtalt. For medlemmer av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige framstår The Mormon Trail som et av de mest heroiske kapitler i hele mormon-historien. Det var ingen sjarmøretappe! Etter foredraget på Roald Amundsens Minne ble jeg spurt om hvordan jeg hadde nøstet opp historien om mormonene fra Sandsvær, som faktisk var av min egen familie. Det vil føre unødig langt å beskrive dette i detalj, men jeg skal forsøksvis gi et lite riss av dette som nok har vært mitt svennestykke som slektsforsker. Lette etter en tipptippoldefar Det begynte med letingen etter en tipptippoldefar, som var blitt borte for meg i Amerika. I utgangspunktet tenkte jeg at han vel kanskje som så mange andre hadde slått seg ned et eller annet sted i Midtvesten. Men der tok jeg grundig feil. Da jeg fikk napp gjennom flere søk på FamilySearch, framkom opplysninger om at han 4 Av Tor Gervin, DIS- Vestfold var død og begravet «somewhere Wyoming, Nebraska wrapped in a sheet». Etter hvert forsto jeg at Wyoming ikke bare er en stat i USA, men at det i Nebraska stat også har vært en by med dette navnet en by med over 800 innbyggere, som nå er borte vekk og bare grønt åkerland. Jeg henvendte meg i første omgang til Nebraska State Historical Society og deretter til Otoe County Genealogical Society, som satte meg i kontakt med The Mormon Trail Center at Historic Winter Quarters. Derfra fikk jeg et for meg ganske gåtefullt svar om at de hadde søkt og funnet hvilket «Wagon company» noen av mine folk hadde vært med i. Fram til dette tidspunkt kunne jeg ikke noe som helst om mormonenes spennende historie. Jeg var mildt sagt ganske forvirret, men prøvde en søkelenke jeg fikk fra en hyggelig og svært hjelpsom bibliotekar ved Historic Winter Quarters; Sister Terry Latey. Mormon Pioneer Overland Travel Det ga meg den første forståelse av hva dette skulle komme til å dreie seg om, og ikke minst hvilket omfang dette hadde og hvor velorganisert det var. På =eng fikk jeg ikke bare tilgang til informasjon om deltakere i ulike vognkompanier, men også flere skipslister, personlige erindringer og mye annen informasjon. Mormonene har verdens største slektsdatabase FamilySearch, men de har også vært utrolig flinke til å ta vare på sin egen historie. Deretter gikk det slag i slag, med utallige nettsøk, mye historielesning, kontakt med Utvandrermuseet, henvendelser til Jesu Kristi Kirke både i USA og i Norge, Brigham Young University, dypdykk i ulike arkiver, eposter til nær og fjern m.v. Jeg, som selv ikke er noen mormon, ble så oppriktig grepet at jeg kom til å jobbe med denne historien nær sagt hver eneste dag fra jul til påske i fjor. Det har nok gått med adskillige timer i ettertid også. For ikke å miste grepet om hovedtrekkene i historien, og primært med tanke for å fortelle den til mine egne, begynte jeg å lage en PowerPoint-presentasjon. Så ble det et foredrag, som jeg har holdt for mer enn 1000 tilhørere rundt om en rekke steder på Østlandet. Etter hvert har jeg skrevet historien også, og arbeider nå med bilder og rettigheter med henblikk på å publisere den. Akkurat hvor og hvordan vet jeg ikke riktig. Kanskje kan det bli noe i Slekt og Data, hvis ikke det blir for langt. Muligens blir det noe mellom to permer i et lite hefte, som jeg selv får trykt. Poenget er uansett at dette er historie som ikke påny skal bli gjemt og glemt. ØstfoldDIS - 2 / 2014

5 Mormoner-følge ved South Pass km igjen til Salt Lake. (Foto utlånt av Ron Anderson) Jeg skal ikke her ramse opp alle kilder og lenker, med presise angivelser. Jeg gir bare nedenstående oppsummering, og så får heller de som er mer detaljert interessert ta kontakt med meg på epost så skal jeg forsøke å hjelpe litt der og da. Kilder Mormon Trail Center at Historic Winter Quarters, Brigham Young University, Nebraska State Historical Society, Otoe County Genealogical Society, Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, Norsk Utvandrermuseum m.fl. Google- og Wikipedia-søk, familysearch.org, lds.org/overlandtravels, mormontrails.org, archives.com, ancestry.com, findagrave.com m.fl.. Kirkebøker og folketellinger (Digitalarkivet) Diverse bøker, blant disse: Vår Arv (Jesu Kristi Kirke), Under Nordlysets Himmel (Hilmar Freidel), Farvel Norge og Drømmen om Amerika (Sverre Mørkhagen), Sandsværs historie (Olav Såtvedt), History of Bear Lake Pioneers (Edith Parker Haddock/Dorothy Handy Matthews) og Daughters of Utah Pioneers, Bear Lake County. Diverse artikler, blant disse: The gathering to Zion Mormon emigration from Norway og Latter-day Saint Scandinavian Migration through Hull (Nicholas J. Evans/Fred E. Wood), Discovering Mormon Trails (Stanley B. Kimball), A Brief History of the Scandinavian Misson (Andrew Jenson), The Mormon Settlement at Wyoming, NE (Sherri L. Sklenar), Norwegian Forerunners Among the Early Mormons (William Mulder), Hans Olsen Magleby (Hans Olson Memorial Foundation) og Den tidlege utvandringa frå Aust- Telemark til USA (Leif Skoje). Kontakt med enkeltpersoner, blant disse mange etterkommere i flere amerikanske stater med tilgang til familiearkiv ØstfoldDIS - 2 /

6 Årsberetning for året 2013 Årsberetningen er noe redigert, komplett årsberetning kan du lese på DIS-Østfolds hjemmeside under «Årsmøter». DIS- Østfold er et regionslag av DIS-Norge, og ble stiftet 21. november STYRET: Styret har etter årsmøtet 16. mars 2013 bestått av: Leder Anne Marie Sandhaug, Gamle Fredrikstad Nestleder Odd Marthinsen, Vesten i Borge Sekretær Peter Sæter, Gamle Fredrikstad Kasserer Jan Moen. Halden Styremedlem Kari Markrud Schiøtz, Sarpsborg Varamedlem Liv Berger, Moss Varamedlem Kjell Lisland, Moss Revisor Ellen Larsen, Sarpsborg Valgkomité: Helge N. Solie, Sarpsborg Torild Lund Karlsvik, Gml.Fredrikstad Marit Gladsø, Halden. Medlemstallet har i perioden variert en del, men var ved årets slutt 632. Styremøter Styret har vært samlet til møter regelmessig, til sammen 10 ganger, og arbeidet har dreiet seg om tilrettelegging av medlemsmøter, generell drift og administrasjon av foreningen. Styremøtene avholdes vanligvis på Solli kro. Dette stilles gratis til disposisjon. I tillegg til styremøtene er det daglig mail- og telefonkontakt mellom styrets medlemmer. Medlemsmøter Det har vært avholdt 9 medlemsmøter og 1 SlektsCafé Dessuten har det i oktober vært arrangert Slektsforskerdag på Roald Amundsens Minne i Borge. Her er en oversikt: 6 SlektsCafé DIS-Østfold har et tilbud til alle som trenger hjelp til slektsforskning, som vi kaller SlektsCafé. Her kan medlemmene møte opp uanmeldt og få hjelp til sin slektsforsking. Interessen har vært stor, og vi har måttet innkalle forsterkninger i form av tidligere styremedlemmer, som stiller sin kunskap til disposisjon for nye slektsforskere. Slektsforskerdagen DIS-Østfold arrangerte Slektsforskerdag 2013 for 11. gang. Tema var: Urbefolkning - Minoriteter. Tema og arrangementdato var felles for alle regionslagene i Norge. Arrangementet i gikk av stabelen på Roald Amundsens Minne i Borge, lørdag 26. oktober, hvor vi bl.a. hadde tre foredrag: 1. Rickhard Hartmann: «Folket som ikke vil glemmes». Foredrag om Romanifolket 2. Anette Holt Bratsberg: «En dag er det for sent de som sitter inne med historiene kan ikke lenger spørres» Om det å skrive slektsbok 3. Anne Marie Sandhaug: «Slektsforskning for nybegynnere» Foredragene var godt besøkt. På «Slektstorget» var det presentasjon av forskjellige slektsprogrammer på PC, slektsgranskning på internett osv. Informasjon om registrering av gravminner i Norge, og registrering av kirkebøker. Deltakere på slektstorget var: Mormonkirken (I-etasje) Svein Skahjem (I-etasje) Østf.historielag (I-etasje) Vita Veritas (I-etasje) DIS-Østfold (I- og II-etasje) DIS ble presentert på en fin måte, samtidig som en fikk vist at slektsforskning er en interessant og morsom hobby. Slektsforskerdagen hadde god publikumsoppslutning og må betegnes som vellykket. Slektsforskerdagene i Sverige To styremedlemmer, Odd og Jan, deltok på Slektsforkerdagene i Köping. DIS-Norges ledersamling november 2012 Her møtes ledere for alle distriktslagene i Norge. Fra vår forening møtte nestleder Odd Marthinsen. Blant temaene i år var tilbud fra Telenor, medlemsstatistikk og utvikling, motivering og ivaretaking av frivillige, hvordan skaffe økonomiske midler lokalt, strategi. Dette er samtidig en unik mulighet til å utveksle erfaringer med hverandre, få ideer og bli inspirert til nye aktiviteter i distriktslagene. Medlemsinformasjon Informasjon til medlemmene skjer via og på våre hjemmesider: Dessuten legger vi ut informasjon i vårt digitale blad Østfolddis. Her finnes også nyttig og interessant stoff for slektsgranskere. Slektskurs Det er holdt to kurs i «grunnleggende slektsforskning». Begge kurs gikk over tre kvelder a 2,5 time. Medlemmer av styret ledet det hele og hadde innlegg om forskjellige temaer. Ca deltagere på hvert kurs. Brukergrupper Det er holdt et tre kvelders kurs i slektsprogrammet Legacy med 35 deltagere. Peter Sæter organiserte og ledet kurset. Det er også holdt ØstfoldDIS - 2 / 2014

7 en Legacy brukergruppesamling med god oppslutning. Hjelp å få De enkelte styremedlemmer stiller opp på henvendelser vi får fra medlemmer om bistand, det være seg installering av et program, eller innføring i bruken av f. eks. et slektsprogram. Kilderegistrering Kirkebokregistrering i regi av DIS- Østfold har vært stabilt lavt i året som har gått. Det er få registratorer og korrekturlesere, men disse arbeider til gjengjeld jevnt og trutt. Digitalarkivet har etter lang tid med omlegging, igjen startet med utlegging av kirkebokdata, og flere filer fra Østfold har kommet ut. Gravminner i Norge Det er aktivitet når det gjelder både registrering og fotografering av gravplasser. Det er bare et fåtall av kirkegårdene i Østfold som nå ikke ligger på DIS-Norges nettsted Gravminner i Norge. Bibliotek- support Vår leder, Anne Marie Sandhaug, stiller opp på Fredrikstad bibliotek sammen med Fredrikstad Historielag hver tirsdag. Her får slektsgranskere på alle nivåer hjelp til å komme videre i sin hobby. Sosiale medier Websidene våre fungerer som informasjonskanal til medlemmene våre. Adressen er: Facebook DIS-Østfold har en egen side på Facebook. Her legger vi ut arrangementer, tips om nyheter/hendelser innen slektsforskning osv. Her mottar vi også etterlysinger og henvendelser fra personer som trenger hjelp til slektsforskning. Disse blir løpende besvart. Økonomi Veksten i medlemstall har i 2013 vært meget god. Iflg. vår database er vi per medlemmer. Den økonomiske situasjonen i DIS-Østfold er fortsatt god. Regnskapet for 2013 gir et pent overskudd. Det er også rom for å anskaffe nye hjelpemidler innen slektsforskning, og å delta i seminarer innen temaet. DIS-treff Alle medlemmer kan nå laste ned nødvendig programvare og selv ferdigstille og sende inn sine bidrag til DIS-treff databasen. Dermed har vi ikke lenger kontroll på antallet bidrag eller kvaliteten på bidragene fra Østfold. Brosjyre Vår brosjyre er oppdatert og revidert. Kan lastes ned fra vår hjemmeside Fremtiden Interessen for slektsforskning blant folk flest i Østfold er stadig voksende. Den rammer alle samfunnslag like hardt, og resulterer i at slektsforskere er en gruppe mennesker med fantastisk mye verdifull erfaring og kompetanse på alle områder. Disse menneskene har meldt seg inn i, og utgjør DIS-Østfold. TV-programmene om slektsforskning i Norge og Sverige, som DIS- Norge har hjulpet til med, har også vært med på å øke interessen for slektsforskning. Samtidig ser vi at utviklingen innen data og kommunikasjon stadig gjør nye sprang fremover. Det gjør at stadig flere slektsforskere kan kommunisere og samarbeide, og dele kunnskap og ikke minst vennskap. Når så mange positive mennesker deler en så interessant hobby i samme forening, borger det for en fortsatt positiv utvikling i DIS-Østfold. Vi ser også at sosiale medier vil bli mer og mer aktuelt for fremtidens slektsforskere. Østfolddis vårt digitale medlemsblad. Medlemmene gir oss mange positive tilbakemeldinger, men tilgangen av stoff er i perioder begrenset og Østfolddis her derfor ikke kommet ut i 2013 Målet er å komme med 4-5 nummer i året. Vi oppfordrer medlemmene til å bruke Østfolddis aktivt til etterlysninger, kommentarer, meldinger og artikler. Det kommer et nytt nummer i begynnelsen av Avslutning Styret vil takke eksterne og interne foredragsholdere, medlemmer og andre frivillige som har stilt opp. Som denne årsberetningen viser har det vært nok et aktivt år for DIS-Østfold, vi har en stadig økende medlemsmasse, mange aktiviteter på gang og flere ligger i vannskorpa. Foreningens økonomi er betryggende, hvilket også regnskapene viser og gir dermed muligheter til å engasjere attraktive foredragsholdere og på alle måter drive foreningen til beste for medlemmene. Fredrikstad, 20. januar 2014 for styret i DIS-Østfold Peter Sæter sekretær ØstfoldDIS - 2 /

8 Guri Tollefsdatter gikk på sine ben fra Gol til Fredrikstad... så sier familiesoga Dette var noe av det første jeg fikk vite da det spredte seg i familien at jeg var interessert i slektsgransking. Den gang var jeg ung og dum. Så dum var jeg at jeg ikke tilla disse opplysningene særlig vekt. Dette er bare noe de gamle i slekta tror på tenkte jeg. Hvor dum går det an å bli?!?! Hvorfor spurte jeg ikke mer om dette? Ganske sikkert var det noen i slekta som satt inne med tilleggsopplysinger som kunne kastet lys over denne driftige og modige damen fra Gol, som er mine barns tipp-tipp-oldemor. Jeg lot damen hvile i fred i mange, mange år og jeg fikk mange gode og viktige slektsgranskerefaringer å bygge videre på. Erfaring nr 1 er udiskutabel: Snakk med de gamle i slekta, spør og grav og skriv ned hva de har å fortelle. Plutselig en dag er de borte, og et helt arkiv er lukket for evig og alltid. Det jeg fikk overlevert av opplysninger om Guri Tollefsdatter var ikke stort; hun var gift med Mathis Gundersen fra Borge og de hadde døtrene Lene, Maren og Grethe sammen. Det var alt. Og at hun gikk på sine ben fra Gol til Fredrikstad, da, men trodde jeg egentlig ikke på. Med dette som utgangspunkt gikk jeg i gang med å nøste opp livet hennes, det vil si det livet hun levde etter at hun kom fra Gol til Fredrikstad. Hun ble viet til Mathias Gundersen fra Borge, i Fredrikstad 29. oktober Begge var 30 år gamle, og begge var i tjeneste hos kjøbmand Gullichsen «i byen». Det sto ingenting i vielsesinnførselen som kunne sette meg på sporet om hvor Guri var fra, men siden historien gikk ut på at hun var fra Gol, sjekket jeg innfllyttingslistene til Fredrikstad; var det noe å hente der? Javisst! I tilgangslisten for Fredrikstad for 1817 (!?) står hun oppført på side 626; Guri Tollefsdatter, 30 aar. Haandtering: Tjenestepige hos kjøbmand Gullichsen. Hvorfra ankommet: Fra gaarden Rust i Næs prestegjeld med attest af 6. Februarj Gol skysstasjon og Eidsgaard hotel. Kanskje det var herfra Guri Tollefsdatter fikk skyss sørover til Fredrikstad? (Foto: Gol bygdearkiv, Gol kommune). 8 ØstfoldDIS - 2 / 2014

9 Så var det altså sant, hun kom virkelig fra Gol-traktene (Gol ble skilt ut fra Næs prestegjeld i 1836). I utflyttingslistene fra Næs prestegjeld for 1817 leser jeg at tjenestepige Guri Tollefsdatter Rust, 29 år gammel melder flytting til Fredrikstad den 22. september Nå var det HELT sant! Mange spørsmål reiste seg; hvorfor flyttet Guri til Fredrikstad? Gikk hun virkelig på sine ben hit? Hadde ektemannen Mathis vært på Gol og blitt kjent med henne der, og hadde de avtalt at hun skulle komme sydover? Eller reiste hun bare på lykke og fromme? Det siste tror jeg egentlig ikke. Når jeg ser på hvor de andre i samme flyttingsliste reiste, så var det ingen som reiste til Fredrikstad, de fleste reiste ikke veldig langt, noen reiste så langt som til Kristiania og Drammen, men ingen andre dro til Fredrikstad. Derfor tror jeg at hun hadde en hensikt med å dra akkurat til Fredrikstad. Kanskje hadde virkelig Mathis vært der, og «søt musikk oppsto», eller kanskje andre i hennes familie tidligere var reist til Fredrikstad og ba henne nå om å komme etter? Foto: Odd Marthinsen Av Anne Marie Sandhaug, DIS-Østfold Siden jeg nå visste alderen til Guri og at hun kom fra gården Rust i Næs prestegjeld, skulle det være en smal sak å spore opp foreldrene hennes. Selv om hun står nevnt som Guri Tollefsdatter Rust i utflyttingslista fra Næs prestegjeld, er jeg fremdeles ikke helt sikker på om hun er fra Rust, eller om hun var tjenestejente på Rust da hun flyttet fra Næs. Min erfaring fra for eksempel kirkebøkene i Skjeberg, er at presten ofte skrev gårdsnavnet jenta bodde på ved konfirmasjonen etter hennes patronymikon. (Eks. I konfirmasjonslista for 1796 i Skjeberg står en av mine tipper som Christiana Jensdatter Stordal, mens dåpsinnførselen hennes forteller at hun er fra Talberg, hvor hennes mor bodde). Men presten i Skjeberg og presten i Næs hadde kanskje forskjellig praksis på dette området, hvem vet.) I alle fall, jeg er fremdeles ikke sikker på hvem Guri Tollevsdatter er. Jeg finner en Guri døbt i 1789 i Næs, med foreldre Tollef og Birgit Rust. Men Guri er et veldig vanlig navn i Gol og der omkring, på enkelte gårder har jeg sett at det kan være opptil tre Gurier i samme familie samtidig, så her må man trå varsomt. Folketellingen for 1801 Næs gir meg heller ikke svar, da bor det ingen Guri på Rust. Jeg har lagt inn en etterlysing i DIS-Norges sitt slektsforum ( ), men i skrivende stund er jeg fremdeles uten svar. Bygdeboka er bestilt, og nå venter jeg i spenning på om den kan forsikre meg om at jeg er på rett spor. Men gikk hun virkelig på sine ben til Fredrikstad? Tja, det får jeg aldri vite. Hun tok i hvert fall ikke toget, Norges første jernbane kom først i Skyss kostet sikkert penger, men det er kanskje mulig at en tjenestejente kunne klare å spare opp litt midler til å betale reiseutgifter med. Mat trengtes også på reisen. Utflyttingslisten fra Næs prestegjeld og innflyttingslisten i Fredrikstad gir meg heller ikke svaret på NÅR på året hun kom til Fredrikstad. Hvis hun GIKK, så antar jeg at det må ha vært på våren/sommeren. I utflyttingslista fra Næs står det at flytteattesten hennes var datert 22. september I Fredrikstad har derimot presten notert i innflyttingslista at attesten er datert 6. Februar Jeg tror derfor at flyttingen var godt planlagt og at hun dro når det begynte å våres i Gol Hvorom allting er, Mathis og Guri sitt første barn, Lena, ble født i Fredrikstad 29. januar Familien flyttet til Borge i 1822, og neste barn Maren, ble født i 1823 på Østre Moum, hvor faren var gaardmand. Siste barn Grethe, ble født 1826, da var far Mathis husmann på Gnolden. Knappe 10 år etter at hun foretok sin (antatt) strabasiøse reise fra Gol, dør Guri Tollefsdatter av tæring, i 1827, og tok med seg hele fortellingen om reisen fra Gol i graven, og nok et arkiv var lukket for alltid. PS: Guri har mange etterkommere - kanskje noen av dem leser dette og har opplysninger som jeg ikke kjenner til. Ta mer enn gjerne kontakt med undertegnede. Anne Marie Sandhaug Tlf epost: jsandhau@online.no ØstfoldDIS - 2 /

10 Kirkebøkene... Hvilke handlinger og hendelser finner vi der Tidlig på 1800-tallet ble det innført standardiserte kirkebøker hvor innførslene ble gjort i bestemte rubrikker. Standardversjonen som ble innført i 1812, besto av fortrykte skjemaer med forklarende tekst over rubrikkene. De forskjellige kirkehandlinger hadde sitt eget skjema som «fødte og døpte» - 10 «døde og begravede» - «viede» - «konfirmerte» - «utflyttede» - «innflyttede» og til sist et alfabetisk register over innførslene, hvor man kunne finne en referanse til hvor den aktuelle innførsel var gjort. Ved innførselen av fødte, konfirmerte og døde, benyttet man separate seksjoner for kvinner og menn enten ved at man benyttet den ene side til kvinner og motstående side til menn. Alternativt deltes kirkeboksiden horisontalt, slik at mannlige innførsler ble gjort på den øvre halvdel og kvinnelige på den nedre. Allerede i 1820 ble plikten til å benytte skjemaet fra 1812 opphevet, og innførslene skulle nå gjøres etter et spesielt mønster dog ikke på fortrykt skjema. Ettersom det ikke var noe forbud mot å bruke det, fortsatte mange prester og klokkere imidlertid å bruke 1812-skjemaet i mange år. Endringene som ble gjort i forordningen var at det alfabetiske registeret ble sløyfet, og i stedet fikk man nye avdelinger for innføring av vaksinerte, dødfødte i tillegg til et dagsregister, hvor presten noterte de kirkelige handlinger i kronologisk rekkefølge. Foto: Odd Marthinsen Av Jan Moen, kassserer i DIS-Østfold Det skulle gå ytterligere drøyt 50 år før man, i 1877, igjen innførte fortrykte skjemaer. Behovet for utvidede opplysninger medførte at man benyttet egne skjemaer for levende fødte/døpte, dødfødte, konfirmerte, begravelser, viede, inn- og utflyttede, inn- og utmeldte av statskirken og prestens kronologiske dagsregister. Igjen ble innførslene gjort separat for hvert kjønn, og fra 1887 ble disse skjemaene gjort obligatoriske. Gjennom 1800-tallet ble som oftest de kirkelige handlinger ført i en felles bok for hele prestegjeldet av og til med angivelse av i hvilket sogn, eller kirke, den aktuelle handling var utført. Fra omkring 1880 begynte man etter hvert å føre egne bøker for hvert sogn. Dissentere og andre utmeldte av statskirken hadde også plikt til å meddele fødsler og død til prestekontoret, slik at disse hendelser også kunne innføres i kirkeboka. Slike innførsler ble som regel gjort i egen seksjon bakerst i kirkeboka. Alle norske kirkebøker er mikrofilmet og senere scannet og lagt ut på Internett i Digitalarkivet. Mange lokale historielag og interesserte privatpersoner driver kontinuerlig med digitalisering av det scannede materiale, slik at en stadig voksende del av kirkebøkene blir gjort søkbare. Andebu er en kommune med tradisjoner. Og Andebu er den kommunen i Norge hvor du lengst tilbake i tid kan følge dine røtter. Årsaken til det er at sogneprest Peder Jensøn Skabo i 1638 begynte å føre kirkebok. Den er i dag Norges eldste kirkebok. Og fra 1638 og fram til i dag kan du søke etter dine aner i kirkebøker og folketellinger. ØstfoldDIS - 2 / 2014

11 Medlemsmøte 9. april handler om blogging BARNAS HJERTER TIL FEDRENE SLEKTSFORSKERBLOGG Hjem Om meg Skatter Nyttige tips Familiehistorier Intervjuer Velkommen til medlemsmøte i DIS-Østfold onsdag 9. april 2014 kl.18:30 på Roald Amundsens Minne, Vesten i Borge. Foredrag ved vår nye nestleder Cathrine Apelseth- Aanensen: Slik deler du din slektsforskning gjennom blogging. Dette er spennende! Det blir tips om søking i Digitalarkivet også, og selvfølgelig vaffel og kaffe og loddsalg som vanlig! Inngang kr 50,-. Vel møtt! Bildebaser Hvem? Bøker Slik deler du din slektsforskning gjennom blogging Slektsblogger og nestleder i DIS-Østfold Cathrine Apelseth-Aanensen holder foredrag onsdag 9. april kl på DIS Østfolds medlemsmøte. Hun vil fortelle om sitt arbeid med bloggen sin: Litt om min blogg og hva du kan finne der Hva må du bestemme deg for før du begynner å blogge? Hvorfor ønsker du å blogge? Hva ønsker du å formidle? Hvem ønsker du å nå? Hvordan skal bloggen se ut? Hvilke bloggplattformer kan du velge mellom? Blogspot/Blogger (gratis) Wordpress (gratis) Tips om blogging Fortell hvem du er vær deg selv Bruk alltid illustrasjoner Bygg nettverk Inviter Virkemiddel Søkeord (tags) Glede og takknemlighet sett pris på leseren dine Fortsett og lære Spør om hjelp Bruk av sosiale medier ved slektsforskning (FaceBook, Twitter, Pinterest, Google+) Linker til informasjon og hjelp for opprettelse av blogg Vi vet det er mange slektsforskere som ønsker å starte sin egen blogg, så her er det mulig å lære mer om dette. Velkommen til Roald Amundsens Minne, Vesten i Borge onsdag 9. april kl på DIS Østfolds medlemsmøte. SELECT LANGUAGE NOT PERFECT BUT READABLE Velg språk PÅ DENNE SLEKTSFORSKERBLOGGEN slektsforsker. Bl.a.: Slektsforskning Slektshistorie(r) Ukens slektsskatt Intervjuer Slektsforskertips...vil jeg skrive litt om det jeg holder på med, det som opptar meg og alt jeg finner (på) som Slektsbilder Men mest av alt om gleden ved slektsforskning. Jeg heter Cathrine, bor i Moss og har drevet med slektsforskning siden jeg var 12 år. Jeg er for tiden også nestleder i DIS-Østfold. Hvis du vil vite litt mer om meg så les under fliken "Om meg" øverst på siden. LEGG GJERNE IGJEN EN KOMMENTAR KOPIRETTIGHETER Det er ikke alt du fritt kan kopiere som blir lagt ut å nett. Sjekk denne linken når det gjelder kopirett og min blogg FØLG BLOGGEN MIN RSS - Innlegg ØstfoldDIS - 2 /

12 Hvem er vi STYRET Leder Odd Marthinsen, Skonnertveien 4, 1659 Torp Tlf E-post: Nestleder Cathrine Apelseth-Aanensen, Marcus Thranes vei 6, 1523 Moss Tlf E-post: Sekretær Kari Markrud Schiøtz, Lindesnes gate 28 C, 1707 Sarpsborg Tlf E-post: Kasserer Jan Moen, Billebakken terrasse 71, 1783 Halden Tlf E-post: Styremedlem Henning Pytterud, Kalfaret 19, 1832 Askim Tlf Epost: Styremedlem Laila Synnøve Storli, Trollvegen 27 d, 1535 Moss Tlf Epost: Varamedlem Jorunn Thoresen, Næridsrødv. 2, 1785 Halden Tlf E-post: Varamedlem Liv Berger, Svinndalveien 27, 1593 Svinndal Tlf E-post: Odd Marthinsen 66 år og bor i Borge (Fredrikstad kommune). Pensjonert typograf, jobbet 35 år i Demokraten og Sarpsborg Arbeiderblad. Var fire år formann i Østfold Historielag på 90-tallet, også leder i Borge Historielag og mange år redaktør av Åbygge. Begynte med slektsforskning i 1985 og startet da med DISGEN som da ble mye utbredt i Østfold. Siste to årene bruker jeg også TNG, da som et hjemmesideprogram som nå ligger ute på nettet. Synes det er viktig å vise sin slektsforskning til andre, da får vi nye opplysninger tilbake. Kom med i DIS-Norge helt fra starten. Innvalgt i DIS-Østfolds styre for noen år siden og er nå nyvalgt leder. Ser fram til å samarbeide med det nyvalgte styret med fire nye styremedlemmer. Cathrine Apelseth- Aanensen, 47 år og bor i Moss. Jobber i Råde kommune som sekretær og saksbehandler i Virksomhet Teknisk. Alltid vært interessert i slekt og satt som 12-åring på Riksarkivet i sommerferiene for å driver med slektsforskning. Brenner like mye for slektsforskning nå ved å blogge om det, egen forskning og å hjelpe andre. Har brukt Legacy i flere år. Gleder seg til å være med i styre i DIS- Østfold for å fremme mer glede og kunnskap om slektsforskning. Kari Markrud Schiøtz 54, Bor i Sarpsborg, jobber i Fredrikstad som rådgiver i Skatteetaten (på skattejakt hver dag). Interesse for slekta kom inn med morsarven, så den har jeg hatt bestandig, men aktiv slektsgransker de siste årene. Ny som bruker av Legacy (tidligere TMG). På 2. året i styret i DIS- Østfold. Gleder meg til to nye år i styret! Jan Moen Halden, 69, pensjonist. Autorisert regnskapsfører, økonomisjef i mellomstore industribedrifter i 10 år, eget regnskapsbyrå i mer enn 30 år, bystyremedlem og aktiv i flere historielag. Har bedrevet slektsgransking i mer enn 20 år. Bruker Legacy. 3. år som kasserer i DIS-Østfold. Henning Pytterud 67 år og bor vest i Askim. Er nå pensjonist etter 45 år i databransjen. Jobbet med data-drift, integrering og brukerstøtte. Siste ti år i Telenor der jeg jobbet med bredbåndstelefoni, fakturagrunnlag og statistikk. Slektsforskning har jeg arvet fra min far som etterlot seg nesten hundre kilo notater. Fra en onkel har jeg også fått noen kilo som jeg også har gått løs på. Har prøvd Embla og TMG, men bruker nå Legacy. Forventningene er kanskje å 12 ØstfoldDIS - 2 / 2014

13 Bli med på DIS-tur til Karlstad trekke tyngdepunktet i DIS-Østfold noen meter nordover. Laila Synnøve Storli 36 år og bor i Moss. Jobber i praktisk bistand i Moss og Råde kommune. I niende klasse fikk vi elever en lekse, å lage en liten bok som skulle hete «Om meg selv». Den skulle inneholde om meg og min nærmeste slekt, det tok noen år før jeg begynte og forske på min slekt, Jeg startet med slektsprogrammet Paf og bruker nå Legacy. Jeg forventer å lære styre å kjenne og få bedre kontakt med medlemmene. Jorunn Thoresen 72, bor i Halden, pensjonist, pendlet 20 år til Sarpsborg hvor jeg jobbet på KDØ/NIT. Vært nysgjerrig på slekta i flere år. Tok et kurs i 1984, men fikk ny start med innføring i Legacy. Har brukt HERITAGE. Gleder meg til å bli bedre kjent med DIS-Østfold. Liv Berger bor i Svinndal, snart pensjonist. Har barnebarn og oldebarn. Hobbyer i tillegg til slektsforskning: På turer med dame håndball landslaget - glad i å lese, er med i flere organisasjoner. Har ikke holdt med slekter mer en noen få år - sånn ca 6 år - men var heldig at jeg arvet en del ferdig forsket materiell som bare trengte kontroll. Fikk derfor en flying start. Jobber med offentlig regnskap i fylkeskommunen. Har vært hos samme arbeidsgiver siden Se annonse i siste «Slekt og Data». Påmelding til Mette Gunnari, tlf eller mette.gunnari@disnorge.no Benytt GRASROTANDELEN i Norsk Tipping 5 prosent av tippeinnsatsen din går da til DIS-Østfold - DIS-Østfold er registrert i Brønnøysundregisteret og i Frivillighetsregisteret for organisasjoner og er derfor med i ordning med Grasrotmidler fra Norsk Tipping. Nå kan alle være med på å støtte vårt arbeid ved å registrere sitt spillekort på DIS-Østfold. Det er viktig at vi som forening benytter denne muligheten. Neste gang du spiller er det bare å koble kortet ditt til DIS-Østfold eller til organisasjonsnummer Dette ordner kommisjonærene raskt for deg. ØstfoldDIS - 2 /

14 Anne Marie Sandhaug - Slektsforsker og inspirator, gikk av som DIS-leder Første gang jeg var på DIS sine møter, møtte jeg Anne Marie Sandhaug. Hennes energi og begeistring som DIS-Østfolds leder vitnet om en engasjert og kunnskapsrik leder. Anne gikk av som leder i DIS-Østfold på årsmøte 8. mars. I dette intervju får vi ta del i Annes historier, innsikt, kunnskap og råd om slektsforskning. Anne Marie Sandhaug begynte med slektsforskning for alvor for 20 år siden, og siden da har det gått slag i slag. Først var det bare hennes egen slekt hun forsket på, men etter hvert som ble hun ble medlem i flere historielag, og var med å starte DIS-Østfold i 1998, så har det blitt slektsforskning for veldig mange andre enn seg selv. Anne har holdt utallige kurs og foredrag, både i historielag og i DIS, samt i rotaryklubber, idrettslag, husmorlag, m.m. Det siste foredraget holdt hun i går 6. mars i Sarpsborg Soroptimistforening, noe hun gledet seg veldig over. Hva var det som opprinnelig inspirerte deg til å bli interessert i slektsforskning? Tja, si det!? Det var vel ønsket om å finne ut hvem jeg egentlig var, tror jeg. Jeg startet allerede da jeg hadde små barn, men fant ut at det var for tidkrevende, og utsatte slektsgranskingen til ungene var «store». Da støtte jeg på en ny bøyg, nemlig at min far ville ikke at jeg skulle forske. Jeg forsto ikke hvorfor, og da jeg ikke ga meg, måtte han fortelle meg at han var et såkalt uekte barn. Løsunge kalte han det selv, og han hadde lidd mye av det i sin egen oppvekst. Han var født i Slektsforskning er så mye mer enn bare datoer og navn. Hva mener 14 Anne Marie Sandhaug elsker arkiver og gamle kirkebøker, her i Statsarkivet i Trondheim. (Foto: Odd Marthinsen) du er den beste måten å grave dypere i en families fortid? For det første må vi snakke med de eldste i slekta, og få fram hverdagshistoriene. Se på gamle bilder sammen, bla i album og sette navn på personene som er avbildet. Skal vi enda lenger tilbake enn våre besteforeldre, så kan lokalhistoriske bøker og hefter være til nytte for å sette personene inn i de rette tidsrammene. Biblioteker har ofte avisutklippsarkiver, og her kan det være mye spennende stoff å hente. Som et eksempel kan jeg fortelle at jeg helt tilfeldig bladde i en utklippsbok og fant mine oldeforeldre avbildet i forbindelse med deres gullbryllup i Der fortalte de om det harde hverdagslivet de hadde levd, både i Rakkestad hvor de kom fra, og i Fredrikstad hvor de bosatte seg. Dessuten fortalte de om hvor de forskjellige barna hadde flyttet, hva de jobbet med osv. ØstfoldDIS - 2 / 2014

15 Hvem er den eldste slektningen du husker, og for hva/hvorfor husker du denne personen? Den eldste slektningen min er min egen mor, som går i sitt 93. år og bor på eldresenter. Ingen av mine besteforeldre eller tanter og onkler har blitt så gammel som mor er. Hun og jeg snakker ofte om gamledager, og når jeg tror hun ikke husker noe mer, så kommer det plutselig helt nye historier. Hun sier selv hun har levd et helt vanlig liv og mener hun ikke har noe å fortelle men hun har tross alt levd i snart 93 år, opplevd store tekniske endringer, mistet sin første ektemann i sykdom under 2.verdenskrig, da de nettopp hadde fått sitt første barn og alt var veldig dramatisk. Ikke tro på de som sier at de har levd et «kjedelig» liv. Et levd liv kan aldri bli kjedelig. Det genealogiske landskap forandrer seg raskt. Hva er din favoritt nye teknisk-basert genealogiske resurs? Uten tvil Digitalarkivet. Det er en gullgruve for slektsgranskere. Dessuten begynner jeg å like Facebook mer og mer, her er det lett å komme i kontakt med «fjerne» slektninger som kanskje har noe å bidra med til å gjøre familiehistorien enda mer komplett, både med bilder og informasjon. Dessuten er bygdebøker på nett en fantastisk ting. Og ancestry.com hvor man kan søke etter bl.a. emigranter, og så den svenske tjenesten AD online svenske husforhørslengder på nett en fantastisk kilde for alle som har svenske aner. Tror du slektsforskning kan gi noe til ungdom? Hvorfor? Jeg håper og tror det. Nå som man har dataene så lett tilgjengelig har Foto: Odd Marthinsen Av Cathrine Apelseth- Aanensen, nestleder i DIS-Østfold jeg merket større interesse fra de unge. Det er bare det at de unge tror at de kan finne alle men-nesker på nett, men kirkebøker og folketellinger har 80 og 100 år sperregrense, det har de litt vanskelig for å skjønne poenget med. Hva er ditt favoritt slektsforskningsøyeblikk i din egen forskning? Jeg har store øyeblikk hele tiden hver gang jeg finner en ane som jeg har brukt litt tid på å finne, er det 17.mai og julaften og alt på en gang, enten det er min egen ane eller andres. Det er så utrolig moro, og det er det som inspirerer meg hele tiden, jeg føler selv en stor glede ved å finne andres aner. Men jeg tror ingenting kan måle seg med den gangen jeg fant min egen fars dåpsinnførsel. Der sto det svart på hvitt hvem som var faren hans. Det rare var at jeg hadde hatt dåpsattesten hans i mitt eie i mange år uten å vite det. Far var sjømann, og da han døde overtok jeg alle hans sjømannspapirer, og ikke visste jeg at det var vanlig å bruke baksiden av dåpsattesten til å skrive ned hvilke båter man hadde vært på osv. Så plutselig en dag snudde jeg dette slitte, gode sammenbrettede papiret, og der var dåpsattesten. Hvis du kunne reise til bare ett sted i fortiden, når og hvor ville det vært og hvorfor akkurat da? Fordi jeg aldri fikk spurt min far om hans oppvekst, så ville jeg gjerne sett hvordan han hadde det da han var barn. Han hadde mange søsken, hans mor fødte 13 barn, men bare 8 vokste opp. Jeg vet at det var arbeidsomt både for barn og voksne å vokse opp i Fredrikstad i begynnelsen av 1900-tallet, og jeg skulle veldig gjerne ha visst mer om min fars barndom og ungdom. Det er ingen igjen til å fortelle far og alle hans søsken er døde, og jeg var ikke flink nok til å spørre da jeg virkelig hadde anledning til det. Hva er ditt beste tips for: Være organisert og ta vare på opplysninger? Gå på slektsforskningkurs. Vær helt sikker på at du har funnet rett ane! Sjekk alltid primærkilden! Stol aldri på noen andre enn deg selv. Ta vare på dine egne data. Kjøp deg et slektsregistreringsprogram det holder orden for deg. Få familiemedlemmer til å dele historier? Arranger et «kaffeslabberas» med gamle tanter, besteforeldre og kusiner/fettere. Be dem ta med gamle bilder og album. F eks så sa min mor alltid at hun ikke husket noe særlig fra barndom og ungdomstiden. Jeg inviterte mor og hennes søster på kaffe samtidige, og skravla gikk og historier som de begge trodde de hadde glemt, dukket opp. Det var gull verdt! For å starte med slektsforskning? Snakke med de gamle i slekta aller først. Plutselig er de borte. Et gammelt kinesisk ordtak sier: «Når det menneske dør forsvinner et helt bibliotek». ØstfoldDIS - 2 /

16 Gamle familiebibler er gull verdt Dette er en side fra en familiebibel jeg arvet etter min farmor. Det er tippoldefar Johannes Karlsen i Sannesund, Borge, som kjøpte denne bibelen i Da var Johannes 40 år gammel. Han var født 8. januar 1843 på gården Tingval i Ed sogn i Sverige og døde i 1901 her i Borge. Han var gift med Mari Andersdatter fra Grøvet i Enningdalen. Hun var født 1847 og døde i Johannes var altså min farmors farfar. (Odd Marthinsen) 16 ØstfoldDIS - 2 / 2014