LOKALHISTORIEN VIKTIG KORT INNFØRING I SLEKTSFORSKNING HVA BØR JEG HA AV UTSTYR? HVOR LANGT TILBAKE KAN VI KOMME?

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "LOKALHISTORIEN VIKTIG KORT INNFØRING I SLEKTSFORSKNING HVA BØR JEG HA AV UTSTYR? 25.10.2014 HVOR LANGT TILBAKE KAN VI KOMME?"

Roar Johansen
8 år siden
Visninger:

1 KORT INNFØRING I SLEKTSFORSKNING DIS-Buskerud LOKALHISTORIEN VIKTIG Det er lett å bli oppslukt i arbeidet med å lete etter opptegnelser og fakta Men Det å virkelig forske i sin slekt er ikke bare å samle inn tørre fakta. Det er viktig å kjenne til hvor dine forfedre levde og tiden de levde i, og vite noe om hvilket samfunn de levde i og hverdagslivet de hadde. Lokalhistorien vil kunne gi opplysninger om uår, epidemier, eiendomsforhold, soldater, levevilkår mm HVOR LANGT TILBAKE KAN VI KOMME? Stammer du fra Harald Hårfagre??? Er dette et poeng? Det gjør sannsynligvis ganske mange av oss, men kildesituasjonen gjør det umulig å påvise dette. Hvor langt tilbake vi kan komme, er et spørsmål om hvor langt vi kan følge et spor i kildene, og kildene blir færre jo lengre tilbake vi kommer. Kirkebøkene går tilbake til siste halvdel av 1600-tallet. HVA BØR JEG HA AV UTSTYR? Blyant og papir Kartotekkort-system, anekart, familieark Datamaskin, slektsforskningsprogram, internett Lydbåndopptaker Fotoapparat Videokamera 1

2 HVOR STARTER JEG? Start med de nålevende! Skriv ned det du vet om dine foreldre, besteforeldre, oldeforeldre og andre slektninger Få dine nålevende slektninger til å fortelle om alt de vet om familien. Gjør det nå før det er for sent! Skriv ned alle opplysninger du får. Du tror du husker det som blir sagt, men det gjør du ikke! Bruk gjerne lydbånd eller video. Skriv også ned hvem/hvor du har fått informasjonen. Dette er kjempeviktig!!! Du husker ikke dette heller etter noe tid! HVA BØR DU FÅ VITE? Fullt navn, daglignavn, etternavn Fødselsdato, i hvertfall fødselsår Hvor er de født, så nøyaktig som mulig Få de til å fortelle om både seg selv, og om sine foreldre, besteforeldre og slektninger de kan huske - når den enkelte er født, døpt, konfirmert, død, - hvor og når er de begravet, - hvem giftet de seg med, hvor og når, - hvem var forlovere, faddere, - hvor mange barn fikk de - utdannelse, yrke, hvor og hvordan bodde de KILDER I HJEMMET Album: Få de eldste til å identifisere gamle bilder, hvem er fotografert, når er bildene tatt. Få de til å skrive navn i gamle album. Alt er av interesse malerier, ansettelsespapirer, brev, bibel, pass, dagbøker mm 2

3 Ansettelsespapirer: hvor, når, type jobb, ferdigheter Antikviteter: Spesiell historie, arvegods, inskripsjoner Avisutklipp: Omhandler ofte slektninger Bankkort: Foto, personopplysninger, underskrift Begravelsespapirer: Når og hvor Bibel: Familieopptegnelser, lagt inn andre papirer av verdi. Gamle familiebibler var gjerne store, tykke, med sterk ombinding der husfaderen ofte førte inn alle begivenheter av viktighet, så som ekteskap, fødsler, dåp og begravelser. Brev: Se etter navn, begivenheter i familien Bygdebøker Bøker, spes gamle: se etter påskrifter Dagbøker Deltakelsesdiplom: Hobbyer, interesser Dåpsattester: Navn, sted, foreldre Eiendomspapirer Eksamenspapirer Ekteskapsannonse: Navn, dato og sted Fakturaer Film/video: Familiebegivenheter, slekt, venner. Kan lages bilder av. Fødselsannonse: Navn, dato og sted Førerkort: Foto, personopplysn, underskrift Håndskrevne papirer Invitasjoner: Viktige begivenheter Karakterkort: Personopplysninger, hvilken skole, evt underskrift fra foreldre Kirkepapirer: Religiøs tilhørighet, navn og data for viktige begivenheter Klær (gamle): Arvestykke? Sjekk foto Loft/kjeller: Gamle dokumenter, bøker, klær og andre gamle skatter Medisinske papirer: Sykdommer, arvelige? Medlemskort: Hobbyer, foreninger Militærpapirer: Tid, navn og rang Pass: Foto, fysisk beskrivelse, underskrift, reiseaktivitet Pokal/premie Selvangivelse: Personopplysn, adresse, arbeid/yrke, inntekt, formue, eiendommer Skiftedokumenter: Navn på arvinger, alder, sted, formue/gjeld, eiendeler Skjøter: Navn på slektninger, steder Skrevne historier Slektsbøker/slektspapirer Smykker: Arvestykker? Inskripsjoner? Vaksinasjonspapirer: Navn, dato Vielsesattest: Navn, sted, datoer Årbøker: Mange foreninger gir ut årbøker som kan gi opplysninger om en slektning.og sikkert mye, mye mer BIBLIOTEKET Når de muntlige kildene begynner å gå tomme, kan det være på tide å søke i skriftlige kilder, og biblioteket bør være første stopp i letingen. Her finner vi oversikt over lokalhistorie, slektshistorie og bygdebøker. BIBSYS: Landsomfattende database over utgitte bøker, som også ligger på internett. 3

4 BYGDEBØKER SLEKTSBØKER Inneholder gårds- og slektshistorie. Dessverre er det ikke skrevet gårds- og slektshistorie for alle bygder. Det er ikke bestemte retningslinjer for hvordan en bygdebok skal være, og enkelte av dem som finnes er så ufullstendige at du får dårlig hjelp. Alle datoer og koblinger i slike bøker må sjekkes mot primære kilder. Slektsbøker som andre slektsforskere har satt opp. Hvis forskeren har jobbet seriøst, kan man bruke dette som et skjelett for videre jobbing. Men også her bør man sjekke mot primærkilder. Norske slektsbøker av Morten Hansen, omfatter slektsbøker fram til ca NOSLEBIB (Norsk Slektshistorisk Bibliografi) av Jon Fredrik Anker Solem NAVNESKIKK I ELDRE TID På landsbygda var tre slags navn i bruk: 1. Døpenavn: Fornavnet var viktigst. 2. Patronymikon: Identifikasjon med farsnavn + -søn/son/sen eller datter/dotter 3. Det tredje navnet fortalte hvor personen bodde, og dette endret seg når han flyttet. I byene ble det tredje navnet ofte sløyfet. For adels- og embetsmenn var det skikk allerede på 1600-tallet og ta et fast familienavn. Prestene gjorde i flere tilfeller om sitt navn til gresk eller latin. Innvandrede håndverkere kunne beholde sin yrkesbetegnelse på morsmålet som familienavn når de slo seg ned i Norge, f.eks Müller (møller), Schreiner (snekker) og Smidt (smed) OPPKALLING Det var vanlig at barna ble oppkalt etter nære slektninger. Regelbunden oppkalling: Sønn: Farfar Datter: Farmor eller mormor, avhengig av hvilken side eiendommen kom fra Sønn: Morfar Datter: Den andre bestemoren 5. Deretter var det vanlig å kalle opp etter andre slektninger eller fadderne. Døde et barn, gikk navnet i arv til neste barn av samme kjønn Dersom en enkemann eller enke giftet seg på nytt og fikk barn, skulle første barnet i det nye ekteskapet oppkalles etter avdød ektefelle. Døde moren i barselseng og det levende barnet var ei jente, fikk datteren samme navn som sin mor. Det var heller ikke uvanlig å kalle opp barna etter kjente personer i lokalsamfunnet, f.eks presten, og det kunne da like gjerne være familienavn som døpenavn. 4

5 GÅRDSNAVN I NORGE Norske Gaardenavne av Oluf Rygh inneholder alle gårdsnavn i hele Norge. Gir opplysning om hvilket fylke og prestesogn gården ligger i. Finnes også på internett. Det har gjennom tidene vært flyttet på grensene mellom herred, prestegjeld og sogn. Det er laget en oversikt: Herred, prestegjeld og sogn i Norge av Norunn Klettum, oppdatert KIRKEBØKER Grunndata om hver enkelt person: fødsel/dåp, konfirmasjon, vigsel og dødsfall/begravelse 1700-ca1750: Ført kronologisk Ca1750: Inndeling i forskjellige avsnitt 1800-tallet: Skjemabøker Kirkebøkene er klausulert i 80 år, regnet fra siste innførsel i boken. Overført Statsarkivet etter 80 år. Kirkeboken for Andebu Kampen kirkebok 1913 Døpte SLEKTSFORSKNING PÅ INTERNETT Digitalarkivet DIS-Norge sine Genealogiske ressurser Skannede kirkebøker FamilySearch DIS-Norges DISTreff-database (kun for medlemmer) Fora ved behov for hjelp KILDER Vi skal alltid notere hvor vi finner de enkelte opplysningene vi samler. Dette kalles kildehenvisning. Kravet om kildehenvisning gjelder: 1. Muntlige kilder: Navn, alder og dato 2. Litteratur: Forfatter, bokens tittel, bindnummer og sidetall 3. Arkivmateriale: Hvor, f.eks Statsarkivet i Kongsberg, Hva; f.eks Kirkebok for Kongsberg , side eller filmnummer på mikrofilm 5

6 IKKE STOL PÅ ALLE KILDER Kilder må brukes kritisk, dvs kritisk vurdering av troverdighet og pålitelighet av kilden og opplysningene den gir. Primærkilde: Kirkebøker, folketellinger, skifter, rettsprotokoller, muntlig fortalt av personen selv osv. Sekundærkilder: Trykt litteratur som f.eks bygdebøker, slektshistorier, osv. Alle opplysninger bør om mulig sjekkes mot primærkildene. Ikke stol på andre! På mange nettsteder kan vi laste ned person- og slektsopplysninger, og legge dem rett inn i vårt eget slektsprogram. Dette er lettvint og praktisk, men vær klar over at andre kan ha gjort feil. Vi skal derfor i størst mulig utstrekning gå til primærkildene og kontrollere det vi finner, både i trykt litteratur og på internett. Vi må stole på primærkilden dersom ikke andre kilder sannsynliggjør eller beviser at det som står der er feil. Det skal svært gode argumenter til for å trekke en kirkeboks opplysninger i tvil. En innførsel i kirkeboken må som regel betraktes som avgjørende dokumentasjon. VÆR SYSTEMATISK OG ÆRLIG Som slektsforsker kommer du til å samle haugevis med informasjon. System og orden er derfor viktig. Ikke skryt på deg kongelige og adelige eller gjør historien finere enn den er. Og gjem heller ikke bort fakta om kriminalitet, personlige tragedier eller kritikkverdige forhold. Det er den sanne historien som er målet. SPØRSMÅL? Noe dere lurer på? 6

Like dokumenter

LOKALHISTORIEN VIKTIG HVA BØR JEG HA AV UTSTYR? HVOR STARTER JEG? HVOR LANGT TILBAKE KAN VI KOMME?

LOKALHISTORIEN VIKTIG HVA BØR JEG HA AV UTSTYR? HVOR STARTER JEG? HVOR LANGT TILBAKE KAN VI KOMME? LOKALHISTORIEN VIKTIG Det er lett å bli oppslukt i arbeidet med å lete etter opptegnelser og fakta Men Det å virkelig forske i sin slekt er ikke bare å samle inn tørre fakta. Det er viktig å kjenne til