Verdikjeda i treteknikkfaga. Moderne skogsdrift med maskinar. Foto: Skogeieren

Transkript

1 5 Treteknikk Foto: Treteknisk Treteknikk omfattar trelastfaget, limtrefaget og trevare- og bygginnreiingsfaget. Dette er fag der vi tilarbeider tre. Dei tek for seg det å kunne byggje og innreie bygningar på ulike måtar. God kunnskap om tre som materiale er viktig for å kunne ta val om overflater, styrke og motstandsevne. Kundane må kjenne seg trygge for at desse vala er tekne av ein person med nok kunnskap. Gjennom opplæring i desse faga kan vi tileigne oss kunnskap der vi blir i stand til å ta viktige og rette val. Samtidig blir det stilt kvalitetskrav til tilarbeidinga av tre og til sjølve sluttproduktet. Denne seksjonen tek til med ein fellesdel om skogen som råstoff, materialkunnskap, måleverktøy, handverktøy, maskinar og festemiddel. Deretter presenterer vi kvart enkelt fag.

2 Tre fag med mykje felles Mange bedrifter i Noreg baserer produksjonen sin på tre som råstoff, og til saman har dei ca tilsette. I tillegg er mange sysselsette i bedrifter som produserer andre materiale og produkt som blir nytta i bransjen. Ein god del har også arbeidet sitt i samband med transport og sal knytt til treteknikkbransjen. Nokre bedrifter er små, kanskje berre med éin tilsett, medan andre er store med fleire hundre tilsette. Først skal vi presentere noko fellesstoff som materialkunnskap, måleverktøy, maskinar og handverktøy. Trevirke er råvare i alle trefag, og tilarbeidinga byggjer på felles prinsipp med sagblad, fresarar og kuttarar. Ein del av dei generelle tilhøva er alt omtala i den innleiande delen av boka. Det som er spesielt for treteknikk, blir presentert i dette kapitlet ved sida av eit innblikk i særpreg for kvart fag. Faga er elles omtala i den rekkjefølgja dei har i verdikjeda. Verdikjeda i treteknikkfaga Skogen som råstoff Noreg er i ein gunstig situasjon når det gjeld tømmerråstoff frå skogen. Det har skapt ein kultur og tradisjon for tilarbeiding av tømmer til plank og skurlast, og ikkje minst vidareforedling til komponentar og varer som blir nytta i norske bygningar og heime hjå oss alle. Alt trevirke kjem frå skogen, og du lærer i dei neste delkapitla meir om ulike tilarbeidingssteg frå tømmer og fram til ferdige produkt. Moderne skogsdrift med maskinar. Foto: Skogeieren Visste du at 39 % av Noreg er dekt med skog? Då blir det mykje tømmer! Tilveksten per år er 20 millionar kubikkmeter. Gran er mest utbreidd og står for heile 55 % av tilveksten, medan lauvtrea står for 20 %. Furu utgjer 25 %. 267

3 Moderne, miljøvenlege bedrifter Produksjon av skurlast, limtre og trevarer er miljøvenleg og lite belastande for det ytre miljøet. Det kan finnast noko utslepp av støv, gass og restar frå liming og lakkering, men i dag er det svært strenge reglar for behandling og deponering av avfall. Som i all annan industri krev også bedriftene i treteknikk at vi tek nok omsyn til personleg tryggleik for at det indre miljøet skal bli godt og triveleg. Mot støy bruker vi høyrselsvern, og der det er mykje støv, blir det nytta støvmaske. Rett arbeidsteknikk er også viktig for å motverke belastningsskadar. Bransjen arbeider i ein konkurranseutsett marknad, og for å kunne greie seg og vekse har bedriftene teke i bruk moderne produksjonsmetodar. Mykje av produksjonen er i dag automatisert. Utviklinga i informasjonsteknologien gjer det mogeleg med automatisk omstilling av verktøy og styring av heile produksjonslinjer. På den måten kan verktøyet raskt stillast om slik at små seriar, ja endåtil produksjonen av éi og éi eining, kan gjerast lønsam. HMS Ansvar for tryggleiken på arbeidsplassen omfattar både arbeidsgivar og arbeidstakar. Høyrselsvern og støvmaske er viktig når du arbeider med trevirke. Og rette arbeidsteknikkar gjer arbeidet lettare og skaper ein triveleg arbeidsplass. Materialkunnskap Skogen har alltid vore ein viktig ressurs for menneska. Han har gjennom tidene gitt oss både mat og viktige råstoff. Arkeologiske utgravingar viser at trevirket vart brukt til våpen, møblar, hus bygging, reiskapar og båtar. Trevirket er enkelt å få tak i og lett å arbeide med. Sagbruka lagar plank og bord av tømmeret, som er råstoffet for høvellast-, limtre-, trevare- og innreiingsproduksjonen. Difor ønskjer bransjen å verne skogen og sikre framtidig tilgang på tømmer, både frå våre eigne skogar og frå resten av verda som gir oss andre tresortar. Treet og fotosyntese Eit tre har rot, stamme og krone. Rota sørgjer for vasstilgang og er festet for treet til jorda. Stamma er sambandet mellom rota og krona og den delen av treet vi nyttar til materiale. Krona med greiner, blad eller nåler tek opp karbondioksid (CO 2 ) og produserer byggjestoff til treet og rota. Fotosyntesen Vatn og mineral Solenergi Trevirke + CO 2 med bunde karbon + Vatn + O 2 Å ta vare på skogen er viktig for å ta vare på miljøet. Fotosyntesen gjer at trea tek opp CO 2 frå lufta når dei veks. Karbonet (C) blir brukt som byggjestoff i trea og bind seg dermed i trevirket. Oksygenet (O 2 ) blir sleppt ut i lufta igjen. Når treet har bunde eitt kilo karbon, har det teke opp 3,7 kg CO 2 frå lufta. Produksjon av éin kubikkmeter tømmer (m/greiner osv.) svarer til CO 2 -utsleppet med bruk av ca. 640 liter bensin i ein bilmotor. Treet som veks, blir dermed ei viktig kjelde til fornying av atmosfæren. I tillegg hindrar det erosjon. 268

4 Alle tre har rot, stamme og krone. Storleiken og fasongen på treet tilpassar seg staden det veks på. Trestamma Dei vanlegaste treslaga i våre fag, nåletrea gran og furu, utgjer omtrent 80 % av skogarealet i Noreg. Det blir også nytta ein del lauvtresortar som bjørk, bøk, eik og lønn. Trevirket er bygd opp av langstrekte celler eller fibrar. Celleveggene inneheld tynne og sterke cellulosefibrar og lignin. Cellulose er sjølve trestoffet, medan lignin limar dette saman. Vårcellene har tynne cellevegger, medan det er dei cellene som blir laga utover sommaren, som får tjukkare cellevegger. Det gjer at vi får tydelege årringar, med ein lys og laus ring av celler som blir laga om våren, og ein mørkare og fastare ring som blir laga utover sommaren. Årringane lagar mønster i trevirket. 269

5 Dersom nåletre veks raskt, blir det mykje laus vårved. Trevirket blir då lettare og får mindre styrke. Dersom det veks saktare, får virket ein større del av celler med tjukke vegger. Ei årringsbreidd på 2 2,5 mm gir gode materiale. Årringane lagar mønster i trevirket, og mønsteret varierer alt etter snittet vi skjer i treoverflata. I tillegg gir kvister og andre forstyrringar i veden endring i årringsmønsteret. Dersom materiala blir skorne slik at årringane er mest mogeleg parallelle med overflata, har vi flaskved. Det gir breie årringar i overflata, ofte med eit pyramidemønster. Dersom årringane står tilnærma vinkel rett på overflata, har vi kantved. Det gir smale årringar i overflata og eit stripete mønster. Overflata på kantved gir større slitestyrke, for det er dei lause vårvedcellene som først blir slitne vekk. Det ser vi spesielt godt på gamle trekvite golv. I overflata er laus ved sliten vekk, og hardare delar av veden står igjen som små toppar. Flaskved og kantved Når vi har flaskved i materiala, er det vanlegvis mergsida (den sida som vender inn mot mergen) som blir brukt som synleg side i ferdige produkt, til dømes panel og golvbord med heile materialbreidder. Det blir gjort fordi denne sida er mindre utsett for sprekkar og liknande. I trelastbransjen kallar ein mergsida ofte framsida, medan ho i snikkarfaga blir kalla rettsida. Kantved er bord som er skore slik at årringane står på høgkant. I flaskved ligg årringane når vi ser bordet i tverrsnitt. Kantskoren ved er sterkare enn flaskskoren og mindre utsett for formendring ved krymping og svelling når fukta endrar seg. Rett og vrangt Trelastfolk og snikkarar har litt ulike namn på flatsidene av bord og plankar. Trelastfolk bruker gjerne framside og bakside om det snikkarar kallar rettside og vrangside. Så lenge begge partar held fast ved at det er mergsida som skal ha nemninga framside eller rettside, er det greitt. På dette gamle golvet ser vi tydeleg årringane og kva som er hard og mjuk ved. Foto: Treteknisk Kva er kva i ei stamme Midt i stamma har vi ei mørk stripe, mergen, som er restar etter det som ein gong var toppskotet på treet. Det synlege ytste laget på treet er borken (ytterborken). Han skal verne dei levande cellene innanfor som utgjer basten, ofte kalla innerbork. Basten har levande celler som transporterer byggjestoffa frå krona. Mellom basten og veden har vi eit vekstlag med meir eller mindre tjuktflytande veske, sevja, også kalla kambiet. Her blir det laga nye vedceller innover og bastceller utover. Vedcellene legg seg som nye lag utanpå stamma, og dette gjer at treet veks. 270

6 Sjølve veden er fast og er det vi nyttar til materiale. Den inste delen av veden er døde celler som ikkje lenger har evne til å transportere vatn. Det blir kalla kjerneved eller malmved. Han får ein mørkare farge hjå furu fordi furuveden har store mengder harpiks, noko som også gjer kjerneveden motstandsdyktig mot rotesopp og insekt. Dei ytste årringane blir kalla yteved eller splint. Kjerne Yte Kambium Bast Bork Sukkerløysning I yteveden blir vatn transportert frå rota og opp til krona og fotosyntesen, deretter siv sevja nedover i bastlaget og fordelar seg rundt veden. Frå dette sevjelaget veks treet i tjukn. Lengdetilveksten både i stamme og greiner skjer frå ende- og sideknoppane som blir laga ved avslutninga av kvar vekstsesong. Mergstråle Vatn Krymping, svelling og trefukt Alle bedrifter som nyttar trevirke i produksjonen, treng kunnskap om ulike materialkvalitetar. Spesielt må ein vite korleis fukt påverkar trevirket. Kjem trefukta under fibermettingspunktet, som er ca. 30 %, krympar trevirket når materiala tørkar og utvidar seg når det trekkjer til seg fukt. Trevirket tilpassar seg heile tida til den relative luftfukta. Vi seier at det er hygroskopisk. I vanleg norsk inneklima varierer trefukta med ca. 5 %, tørrast i februar og fuktigast om hausten. Trevirke til innebruk bør innehalde ca. 8 % trefukt, og til ytterdører og vindauge bør fukta vere ca. 12 %. I friluft ute er trefukta som regel rundt 15 %. Tverrsnitt av ei stamme Korleis trevirket endrar form Trevirket krympar omtrent dobbelt så mykje langs årringane som på tvers av dei. Det gjer at materiala endrar form. Materiale med flaskved, til dømes panel, kuvar når dei tørkar, medan materiale med kantved er meir stabile. Materialkvaliteten er avhengig av kva produkt materiala skal brukast i. Somme stader er det viktig med styrke, andre stader er utsjånaden avgjerande. I somme tilfelle vel vi eit materiale som er mest mogeleg stabilt når fukta endrar seg. ca. 8 % ca. 4 % ca. 0,3 % Krymping og svelling av trevirke. Som vi ser av figuren, krympar treet mest langs omkrinsen. Fibermettingpunktet når treet når trevirket er så fuktig at det ikkje kan ta opp meir bunde vatn i fiberveggene. Ved 20 C er fibermettingspunktet for gran og furu ca. 28 %. Vatn i fiberveggen (celleveggen) blir kalla bunde vatn. Vatn i celleholrommet kallar vi fritt vatn. Når vi seier at eit stoff er hygroskopisk, viser det evna til å gi frå seg fukt og til å trekkje fukta til seg frå omgivnadene, slik at fukta i stoffet er i balanse med fukta i lufta omkring. At trevirke kuvar seg, vil seie at det kvelver eller bøyer seg. Figuren viser korleis materiala endrar form når dei blir tørka. 271

7 Å ta vare på materiale og utstyr For å få mest mogeleg ut av materiala vi kjøper, må vi ta vare på dei, og vi bør kappe og forbruke dei på ein økonomisk måte. Noko av det vi kjøper inn, har avgrensa haldevne, eller det må lagrast i bestemte omgivnader. Lim har ofte avgrensa haldevne, og herdar kan til dømes leverast i pulverform. Vi må lese bruksrettleiinga slik at vi lagrar materiale utan å forkorte haldevna, til dømes ved for høg temperatur. Herdar i pulverform kan bli øydelagd dersom han blir lagra fuktig. Når vi talar om å ta vare på utstyr, må vi vite å bruke det og korleis førebyggjande og dagleg vedlikehald skal gjerast. Det å ta vare på materiale og utstyr er i stor grad avhengig av holdningane våre til det vi har rundt oss, til arbeidsplassen og til miljøet. Dersom vi forbruker meir ressursar enn nødvendig, er det ei ekstra belastning for miljøet, samtidig som det gir arbeidsplassen større kostnader. Nyhogd tømmer inneheld mykje fukt. Når vi lagrar det, må vi halde det fuktig, så det ikkje tørkar ut og sprekk eller blir utsett for insektog soppskadar. Etter at plankar og bord er oppskorne, skal materiala stablast med strø (lister) mellom kvart lag for å få lufting. Slik kan materiala tørke til under 20 % trefukt, og vi unngår til dømes sopp som kan gi blåved. Har vi nådd den fukta vi ønskjer, må vi sørgje for å halde ho ved like når trevirket blir lagra ute under tak. I friluft held materialfukta seg oftast på %, men materiala må ha god lufting under for å lufte vekk fukta frå bakken. Utan omsyn til lagringsmåte må vi ha eit stabilt og jamt underlag for å hindre at materiala vrir seg. Saget eller høvla trevirke med ei viss fukt krympar og kuvar seg dersom det tørkar ytterlegare når det blir lagra. Materiala svell og kuvar seg motsett veg dersom dei blir lagra i for fuktig luft. Fukta i virket innstiller seg med ei likevekstfukt i forhold til lufta omkring. På ein verkstad bør vi kontrollere og styre klima, temperatur og luftfukt slik at materiala held på den fukta vi ønskjer dei skal ha, gjennom heile produksjonsprosessen. For at materiala og produkta skal halde på rett fukt når dei blir lagra og transporterte, kan det vere nødvendig å pakke dei inn i plast. Truck med strølagd pakke. Foto: Treteknisk 272

8 Ferdige produkt kan vere pakka i plast for å halde på rett trefukt. Foto: Olav Sunde Måleverktøy Utan måleverktøy, ingen treteknikk! Når vi arbeider med trevirke, har vi heile tida å gjere med breidder og tjukner, lengder og vinklar, og dei må alltid stemme, alltid vere heilt nøyaktige! Ei skeiv vindaugsramme, ei dør som er for brei, ein bjelke som ikkje er lang nok, og lamellen som er for tynn, slik kan ingen arbeide. Vi skal sjå på måleverktøy ein treng i den moderne treteknikkbransjen, frå enkle meterstokkar til digitale skyvelære, vinklar og måle- og risseverktøy. Ulike måleiningar Enkelt måleverktøy har vore kjent og brukt lenge. Vi måler tinga rundt oss og samanliknar med kjende, fastlagde storleikar. Måleiningar som fot og tomme er brukte i USA og England, medan famn og alen vart brukte i Noreg tidlegare. I dag bruker vi meter som måleining, men fot og tomme blir også brukte fordi vi kjøper og sel varer til dømes til USA og England. Difor bør vi også kunne bruke desse måla: Den gamle norske tommen var lengre enn den engelske. Det blir sagt at det var fordi vi eksporterte mykje trevirke til England og Europa. På den lange transporten med båt tørka trevirket. Dermed krympa det også. Men når vi målte med ein tomme som var litt større enn den kjøparen brukte, hadde materiala likevel rett dimensjon når dei kom fram. Nokså smart, ikkje sant? Gamle norske mål: 1 famn = 3 alen = 188,25 cm 1 alen = 2 norske fot = 62,75 cm 1 norsk fot = 12 norske tommar = 31,37 cm 1 norsk tomme = 26,2 mm 1 fot ( ) = 12 tommar( ) 1 tomme (engelsk) = 25,4 mm Alenmål 273

9 Faste og avlesbare måleverktøy I treteknikkfaga blir det i somme tilfelle brukt faste måleverktøy. Dei har berre éi lengd. Men som oftast bruker vi verktøy som har ei inndeling i måleiningar. Dei må vi lese av, og for at målinga skal ha nokon verdi, må avlesinga også vere heilt nøyaktig. For å kunne gjere rette målingar må vi kjenne måleutstyret og kva avgrensingar det har. Vi må også kjenne til kor tidkrevjande nøyaktig målearbeid er, og kor viktig målgrannsemda er i produksjonen der vi arbeider. Toleransegrense er det avviket frå eit gitt mål eller ei gitt mengd som kan godtakast utan at det går ut over produktkvaliteten. Toleransegrensa er oppgitt i anten direkte mål eller i prosent. Toleransegrenser om grannsemd Industrien arbeider i dag med toleransegrenser, og då er det heilt avgjerande at vi har måleverktøy og kunnskap som set oss i stand til å finne ut om produktet tilfredsstiller dei fastsette toleransekrava. Vi kan tenkje oss ein produksjon av dører. Delane blir produserte i ulike avdelingar og monterte saman i ei eiga avdeling. Då må alle mål passe saman slik at du kan montere utan å få problem. Alle boringar og utfresingar for beslag skal passe, samtidig som dei også skal vere djupe nok, dørblada skal passe inn i karmen utan ekstra pussing eller høvling, osv. Krav til måleverktøy er at det skal 8,2 7,9 Gå Gå 8 mm tappsamband 8,1 8,4 Gå-ikkje-gå-lære Ikkjegå Ikkjegå vere nøyaktig nok vere lettvint å bruke vere sikkert mot avlesingsfeil ha likt måletrykk vere enkelt å lese av trenge færrast mogeleg tilleggsmåleverktøy vere robust Målelist og gå-ikkje-gå-lære Faste måleverktøy er dei enklaste, til dømes målelista, som har alle horisontale mål på éi side og alle vertikale mål på den andre. Ho blir brukt i produksjonen for å kontrollere at måla stemmer. Eit anna fast måleverktøy blir ofte kalla tolk eller gå-ikkje-gå-lære. Dette verktøyet eignar seg godt der vi har særskilde toleransekrav som må følgjast, og som vi svært ofte må kontrollmåle. Verktøyet har eitt mål som er eit minimumsmål, og eitt mål som er eit maksimumsmål, og dei kan vi prøve på arbeidsstykket. Det eine målet skal gå og det andre skal ikkje gå. 274

10 Døme på toleransekrav Her kan vi tenkje på eit tappsamband der vi ønskjer at tappen skal ha ei viss klaring (0,0 0,3 mm). Då må vi finne ut kor brei slissa skal vere, minimumsmål og maksimumsmål. Det same må vi finne for tappen for å få det resultat vi ønskjer. Vi må også vite kor nøyaktig maskinane våre er i stand til å arbeide i tre, slik at vi ikkje set for strenge toleransekrav. Ein 8 mm tapp kan ha toleranse som tillèt minimumsmål på 7,9 mm og maksimumsmål på 8,2 mm, (8 +0,2/ 0,1 mm) tappholet har då til svarande mål på 8,1 mm og 8,4 mm (8 +0,4/+0,1 mm). Det gir dei fleste samansetjingane litt klaring, ca. 0,2 mm, men i verste fall kan vi få ei presspassing på 0,1 mm eller ei klaringspassing på 0,5 mm trass i at kvalitetskrava her er sette nokså høgt. Presspassing er når slissa er litt trongare enn tappen som skal inn. Klaringspassing er når slissa er litt breiare enn tappen som skal inn, og vi har ei lita klaring. Meterstokk, stålmåleband og talmeter Meterstokken tok over etter tommestokken, som før det hadde følgt etter alenmålet. Meterstokken og målebandet har vi skrive om før (sjå side 112), den første bruker vi berre der det ikkje er krav om så stor grannsemd. Vi må også passe på så meterstokken ikkje blir sliten i ledda, for då kan han fort bli for unøyaktig. For at meterstokken skal halde seg nøyaktig, bør vi alltid halde han tørr og av og til smørje ledda. Stålmåleband er å få i fleire lengder og kvalitetar. I treteknikkfaga bruker vi oftast band på to eller tre meter for mindre produkt, og opptil 50 meter for store limtrekonstruksjonar. Vi tilrår å bruke eit talmeter, eit sjølvopprullande måleband av stål som låser seg automatisk i den stillinga vi ønskjer, med ei låsekraft på 50 N. Det har ei 100 mm måletunge. Måletunga og målespissane gjer det mogeleg å måle nøyaktig både utvendig og innvendig samtidig som vi kan setje av merke med risseeggen. N (newton) er ei måleining for kraft. 50 N er den krafta vi treng for å halde fem kilo oppe. Måletunge kallar vi det utfelte stålbandet vi nyttar for å gjere innvendige målingar. Skalaens måle- og risseegg Engelsk tomme Røde sifre for utfelt måletunge Pi-skala Kapselens måle- og risseegg Ansatslist for Utfellbar 90 vinkel måletunge Måletungens måle- og risseegg Rissehull ved 10 cm streken Svarte sifre for innfelt måletunge Cm-skala Avlesnings- viser Slagfast plastkapsel Frikoplingsknapp Måletungens måle- og risseegg (innfelt) Talmeter 275

11 Skyvelære, innvendige og utvendige målingar Skyvelære er eit mykje brukt måleinstrument i treteknikkfaga. Skyvelærene er robuste. Du kan bruke dei til innvendige og utvendige målingar, djupnemåling og høgdemåling. Målegrannsemda er svært god. Vi kan velje avlesingsgrannsemd frå 1/10 til 1/100 mm, alt etter om vi vel skyvelære med noniusskala, måleur eller digital avlesing. Ein noniusskala er ein hjelpeskala for å lese av brøkdelar av måleininga, til dømes tidels eller tjuedels millimeter. Du bør øve deg på å lese av noniusskalaen. Først les du av heile millimeter, og deretter finn du streken på skalaen som står rett ovanfor ein millimeterstreken. Er noniusskalaen delt i 20 delar, som på figuren under, viser denne streken talet på tjuedels millimeter over avlesen heil millimeter. Vi kan også erstatte noniusskalaen med eit måleur (sjå figur). Måleflater for innvendig måling Skyvar Nonius Djupnemål Måleflater for utvendig måling Skyvelære med noniusskala 1/20 mm ,4 = 18,4 Skyvelære med måleur 1/10 mm. Måleuret viser 8,4 mm, millimeterskalaen viser 10,0 mm, og målet blir 18,4 mm. Skyvelære med digital avlesing Skyvelære med utstyr for holmåling Skyvelære med spesialutstyr og digital avlesing Skyvelæra finst i fleire storleikar og kan også ha spesialutstyr til ulike formål. Figuren over viser ei skyvelære med digital avlesing og minne. Målet kan lesast direkte av på digitaluret og lagrast i minnet. Læra har eit batteri som held ca. eitt år. 276

12 Vinklar og ulike måleverktøy Vi kan kontrollere om eit dørblad har 90 o vinklar ved å måle at diagonalane er nøyaktig like. Vinkelen kan også kontrollerast ved å måle avstandar frå hjørnet og nytte den pytagoreiske læresetninga. Vi kan måle og merkje 600 mm langs den eine kanten og 800 mm langs den andre. Mellom desse punkta er det 1000 mm dersom vinkelen er 90 o. For å måle og kontrollere vinklar under produksjon er det praktisk med eit verktøy. Det mest vanlege er den faste vinkelen på 90 o (rett vinkel). Men vi har også ein fast vinkel på 45 o (gjæringsvinkel) og ein vinkel som vi kan stille, også kalla lausvinkel eller smygvinkel, som vi bruker for å kontrollere at fleire vinklar er like. Med ein kombinasjonsvinkel kan vi stille og låse vinkelen i det gradtalet vi ønskjer. Ofte har han også ein sentrumsvinkel, som hjelper oss å finne midten i runde gjenstandar eller ei linje på 45 o frå eit hjørne. Den pytagoreiske læresetninga: (hypotenus) 2 = (katet) 2 + (katet) 2 Rissesyl (rissespiss) Strekmål Måle- og risseverktøy Vi treng også verktøy for å måle fleire like mål, samtidig som vi ønskjer å merkje dei. Då kan vi bruke strekmål eller passar. Eit strekmål bruker vi når vi skal ha ein strek som er parallell med ein kant. Ein passar bruker vi for å merkje fleire like avstandar eller for å merkje sirklar og bogar. Stongpassar bruker vi når ein vanleg passar ikkje er stor nok. Passaren kan ha merkjespiss eller blyant for merkinga. Eit alternativ til å bruke skyvelære for å kontrollere utvendige og innvendige mål er krumpassar og fotpassar. Stikkpassar Krumpassar Fotpassar Handverktøy Dei klassiske handverktøya er stemjern, sag, kniv og høvel, og utstyr for slag, skruing, boring og pussing med dei greier snikkaren det meste. Sjølv om mykje av produksjonen i dag skjer med store, moderne maskinar, er handverktøy enno viktig, spesielt til montering og reparasjonsarbeid. For ein dyktig snikkar er det sjølvsagt viktig at verktøyet er skarpt, blir godt teke vare på og blir brukt rett. Men også desse verktøya har utvikla seg, moderne handverktøy har ofte maskinkraft og er utruleg effektive. Noko handverktøy er alt nemnt i kapittel 3 (sjå frå side 111 og side 184). Her skal vi gå vidare med det som er spesifikt for treteknikkfaga. 277

13 Eggvinkelen er den vinkelen vi lagar når vi sliper verktøyeggen. Verktøy og arbeidsoppgåver avgjer eggvinkelen: treskjerarverktøy handverktøy maskinverktøy hardmetallverktøy Stemjern Stemjern eller hoggjern blir brukt til all slags stikkingsarbeid når vi skal tilpasse samanføyingar. Det kan ha ulik utforming. Handtaket er av tre eller plast og skal vere montert slik at det lagar ei rett linje i forlenginga av senterlinja til stålet. Eggvinkelen er ca. 30 grader. Han kan justerast litt etter stålkvaliteten og arbeidet vi driv med. Mindre eggvinkel gir spissare og svakare egg og eignar seg best til handstikking. Skal vi slå med klubbe, bør eggvinkelen vere større. For stemming av hol eignar lokbeitelen seg best. Han har ei tjukk stamme som toler kraftige slag. Til utholing av eit emne bruker vi ulike holjern. Dei omfattar også treskjerarjern. Holjern Lokbeitel Sager Vi har mange slag sager. Sag brukt for å kappe på tvers av fiberretninga har tannform som ein likebeina trekant med vigga og kryssfilte tenner. Sag for å kløyve langs fiberretninga har tannform som ein ulikebeina trekant, med vigga og tverrfilte tenner. Universalsaga har ei tannform som er ei mellomløysing. Ho blir brukt både til å skjere på tvers og på langs av fiberretninga. Ofte har vi her små tenner for finskjering (bakksag) eller smale blad for å skjere bøygde linjer (sveifing). Ulike typar stemjern Øvst ser du sagtenner eigna til kapping, nedst sagtenner som høver til kløyving. Skjerande verktøy I Bibelen kan vi lese at Kanaans folk brukte eit slags bryne for å slipe og polere skjerande verktøy. Frå 1500-tallet har vi Leonardo da Vincis skisser av runde sandsteiner med påmontert sveiv, brukt til sliping. Om skjerande verktøy vert halde skarpt og reint, gjer det godt arbeid, og vi oppnår ei glatt og fint utarbeidd treoverflate. Med uskarpt verktøy blir arbeidet tungt og resultatet dårleg, og det blir ofte ekstraarbeid før produktet er ferdig. Høvlar Høvlar er laga av tre eller støypejern. Mest brukte er høvlar av støype jern, men trehøvlar er framleis i bruk og er eit ypparleg verktøy. Trehøvlane krev noko meir stell enn jernhøvlar. Høvlar bruker vi til planhøvling, noting, falsing, grading, semsing, profilhøvling osv. Til å forma bøygde flater bruker vi skavhøvelen eller skipshøvelen. Til planhøvling, for å rette opp skeive og ujamne flater, bruker vi langhøvel (rubank). Pusshøvelen som er kortare, bruker vi til å pusshøvle (finhøvle) plane flater. Handverktøy og sliping Handverktøy sliper vi vanlegvis sjølv, mens det nå er vanleg at maskinverktøy vert slipt av spesialistar. Men ein må sjølv halde verktøyet reint og vurdere når det treng sliping. For sliping av handverktøy treng vi slipeskive og bryne. Først sliper vi riktig eggvinkel, deretter tek vi bort slipegraden og polerer eggen med eit bryne. Sliping av verktøy krev røynsle og grannsemd. Ei anna viktig side ved verktøyhald er handtering og oppbevaring. Eggen blir fort øydelagd om han får støt eller slag, eller vert lagt inntil metall. 278

14 Pusshøvel Kombinert sems- og falshøvel Grunthøvel Langhøvel (rubank) Gradhøvel 1 Siden av høvelsålen. 2 Såle. 3 Tå. 4 Hæl. 5 Håndtak. 6 Knott. 7 Sidestillingspak. 8 Høveljern. 0 Låseklemme for spennklaff. 10 Spennklaff. 11 Skrue for spennklaff. 12 Sete (stol). 13 Stillarm. 14 Stillmutter. 15 Skrue for stillmutter. 16 Sponåpning. 17 Sponpassasje Ulike høveltypar Stell og bruk av høvelen Høvlar må heile tida stellast omhyggeleg. Solen må haldast glatt, og nye høvlar må pussast på kantane for ikkje å ripe i veden. Flata framom høveltanna skal pussast litt ned i forhold til flata bak tanna for at vi skal få godt inngrep når vi høvlar. Tanna skal liggje godt mot for ikkje å vibrere eller vippe opp og ned når vi høvlar. For å justere det flyttar vi stolen fram eller tilbake. Klaffen har til oppgåve å bryte høvelsponen som høveljernet skjer laus, og det er viktig å justere han så han ligg svært nær eggen. Likeins må klaffen liggje godt mot høveltanna slik at sponen ikkje kan kome inn mellom tanna og klaffen og bli fastkilt der, sjå figuren. ca. 110 Riktig Klaff Fastkiling Høveljern Maskinelt handverktøy Utstyret på ein mindre snikkarverkstad omfattar også mange slags maskindrivne handverktøy. Kraftkjelda kan vere ein elektrisk driven, batteri- eller luftdriven motor. Utvalet av maskinelt verktøy og utstyr er stort. Riktig avstand 0,5 1,0 mm Høveljern med klaff 279

15 Stikksag, handsirkelsag og handstyrt bandsag Av handsager er det to typar som er mykje brukte. Stikksag nyttar vi til å sage krumme konturar og til å skjere ut hol. Handsirkelsaga blir brukt både til kapping og kløyving. Vi kan kløyve for frihand etter strek eller med motlag som vi festar til sida av plata. Det finst også små handstyrte bandsager. Handhøvel og handoverfres Handhøvelen er mykje brukt til retting av kantar i samband med monteringsarbeid. Dersom vi høvlar etter strek eller med hyppig bruk av linjal, får vi gode resultat. Høvelen blir også brukt til å høvle runde og firkanta stolpar. Handhøvelen har eit roterande kuttarhovud, så tilarbeidingsprinsippa for ein elektrisk handhøvel er dei same som for ein avrettar. Unntaket er at her er det vanleg at materiala ligg fast og at høvelen flyttar seg. Handoverfres er mest brukt til profilere kantar og frese ut spor, til dømes gradspor. Verktøyet kan enkelt festast i ein lås på akseltappen. Det er eit stort utval av verktøy. Stikksag og handsirkelsag Pussemaskinar planslipar og bandslipar Pussemaskinar blir laga som planslipar og bandslipar. Plansliparen flyttar plata i ei sirkelrørsle, oscillerande rørsle eller lineær rørsle. Pusseplata kan ha ulik form, rund firkanta eller trekanta. Den trekanta eignar seg til pussing i hjørne, der det elles er vanskeleg å kome til. Desse maskinane er enkle å bruke, medan bandsliparen krev mykje trening for å gi eit bra resultat. Han sliper hardt og må haldast plant mot underlaget for å få ei jamn overflate. Elektrisk handhøvel Bandslipar Foto: Bosch Handoverfres 280

16 Boremaskinar Boremaskinen er vanlegvis laga for å bore i tre og metall. Men vi kan kombinere han med ein slagmekanisme, og då kan vi i tillegg bruke han til å bore i stein og mur. Boremaskinen kan også brukast som skrutrekkjar, i så fall må vi kunne regulere farten, og maskinen bør også ha moment som kan stillast. Mest praktisk til skrutrekkjar er batteri- eller luftdriven drill fordi fart og styrke då kan regulerast med ein brytar eller avtrekkjar. Ein vanleg boremaskin kan leverast med chuck (kjoks) for til å feste boret med ved hjelp av nøkkel eller som låsechuck med handvriding. Batteridriven drill er eit praktisk hjelpemiddel. Lamellofres Lamellofres er ein spesialmaskin for å frese spor for lamellokjeks for saman føying eller lamellospuns for spunsing. Sjølve fresearbeidet blir gjort av eit freseverktøy eller sagblad som blir skyvd fram og fresar passe spor til lamellokjeks eller lamellospuns. Lamellokjeksen gir ei enkel samanføying som er brukt i mindre bedrifter. Fresearbeidet er enkelt, raskt og gir ei presis og rimeleg samanføying. Lamellofres Stiftepistolar Dei fleste snikkarbedriftene som bruker stiftar, spikrar eller krampar, har stiftepistolar, vanlegvis trykkluftdrivne (elektrisk drivne finst også). Stiftepistolar er tilpassa stiftar eller krampar, og storleiken på pistolen er tilpassa bruksområdet og kor kraftige spikrar eller krampar vi treng. Magasinet er tilpassa stift- eller spikartypen. Når vi skal feste rygger på 4 mm, nyttar vi ein liten stifte pistol, men dersom vi slår inn lange krampar, til dømes om vi skal setje saman ein karm, treng vi ein stor og kraftig stiftepistol. For at stiftane skal bli slått passe langt inn, må vi stille inn rett trykk. Stiftepistol 281

17 Maskinar Avanserte maskinar er kjernen i all moderne produksjon. Slik er det også i treteknikkbransjen der bedriftene jobbar i ein marknad med stor konkurranse. For å kunne hevde seg er tre ting viktige, moderne maskinar, produkt med høg kvalitet og ikkje minst flinke medarbeidarar som trivst i jobben sin og er motiverte til å gjere sitt beste. Maskinane vi omtalar her, er forholdsvis enkle. I dag er mange meir avanserte og samansette, til dømes i ein moulding. Dessutan blir ofte fleire maskinar oppstilte etter kvarandre til ei produksjonslinje. Kunnskap om desse grunnmaskinane gir deg grunnlag for å forstå dei store avanserte maskinane og maskinlinjene i treteknikkindustrien. Dei enkle maskinane må stillast inn manuelt, medan dei meir avanserte som regel har digital innstilling, dvs. at du først tastar inn verdiane, og at maskinane deretter justerer seg sjølv. Maskinane i treteknikkbransjen skal arbeide med trevirket på same måte som handverktøyet. Det gjeld både saging, høvling, fresing, boring og pussing. Prinsippa for arbeid med treet er dei same anten det blir gjort med handverktøy, enkle maskinar eller store avanserte maskinstrenger. Kva du må vite om maskinbruk Før du startar ein maskin, må du kjenne til bruken og innstillingane av maskinen. Du må kunne vurdere om verktøyet er skarpt nok eller om det bør slipast. Sløvt verktøy gir dårlegare resultat og fører til større risiko for ulukker. Du må også lære om din eigen tryggleik i omgang med moderne produksjonsmaskinar. Regel nummer éin er alltid å halde hender og fingrar godt unna alt skjerande verktøy, samtidig som du vernar deg mot støv-, støy- og belastningsskadar. Du skal også sjå til at det ikkje er noko som kan losne eller kome borti verktøyet når det er i bruk. Bruk av verneutstyr høyrselsvern og støvmaske 282

18 God og dårleg arbeidsstilling merk deg skilnaden. HMS dei viktigaste verne- og tryggingsreglane Dette er dei viktigaste retningslinjene for korleis vi førebyggjer ulukker og skaper eit godt og trygt arbeidsmiljø: Du skal ha hår og klede som tilfredsstiller tryggingskrava (ikkje laust hengande hår, lause klede eller snorer). Du skal kunne ha ei forsvarleg arbeidsstilling. Du skal ha nødvendig kunnskap om maskinen og arbeidsoperasjonen. Alle reimar, reimskiver og akslingar skal vere tildekte. Verktøyet skal vere tildekt så godt som mogeleg, men ikkje slik at det hindrar arbeidet. Tilgjengeleg og påbode verneutstyr skal vere på plass, og du skal bruke det. Hjelpestikke eller framføringslist skal finnast ved maskinar der slike hjelpemiddel må brukast. Maskinane skal vere utstyrt med avsug. Arbeidsplassen skal haldast ryddig. Du skal kontrollere at verktøyet er skarpt, i orden og rett montert. Du skal stå støtt utan fare for å skli, snåve eller falle. Der det kan kome sprut frå maskinen, må du verne auga (vernebriller). Der det er høgt støynivå, må du verne øyra (høyrselsvern). Maskinen skal vere rett innstilt før du startar motoren. Du skal sjølv starte maskinen når du skal bruke han. Bryt straumen, vent til maskinen stoppar og gjer rein maskinen etter deg. Dersom maskinen går i meir enn ti sekund etter at du har slått av straumen, skal han ha brems. Du må ikkje ta i bruk maskinar utan at det er gitt opplæring. 283