E16 rehabilitering av Nestunnelen. Redegjørelse vedrørende tunnelvann. Utslipp i anleggs- og driftsfase. Statens Vegvesen Region Sør

Transkript

1 R a p p o r t Oppdrag: Emne: Rapport: Oppdragsgiver: E16 rehabilitering av Nestunnelen Redegjørelse vedrørende tunnelvann Utslipp i anleggs- og driftsfase Statens Vegvesen Region Sør Dato: 29. mars 2012 Oppdrag / Rapportnr. / R I M - R A P Tilgjengelighet Begrenset Utarbeidet av: Therese Bodding Fag/Fagområde: Miljø Kontrollert av: Marianne Ness Ansvarlig enhet: Godkjent av: Espen Frodahl Larsen Emneord: Sammendrag: 2011, Geoteknikk og bygg, Drammen Tunnel, anleggsvann, overvann I denne rapporten er det laget en redegjørelse for hvordan drensvann, overvann og anleggsvann fra Nestunnelen skal håndteres både i anleggsfasen og driftsfasen. Det er også gjort en kort redegjørelse av resipienter samt en vurdering av eventuelle miljøkonsekvenser påslipp av drensvann vil medføre. Det er ønskelig at fylkesmannen på bakgrunn av denne rapporten skal avgjøre hvorvidt en søknad om utslipp vil være nødvendig Redegjørelse 12 Thb MaN EFL Utg. Dato Tekst Ant.sider Utarb.av Kontr.av Godkj.av Innholdsfortegnelse MULTICONSULT AS Nedre Skøyen vei 2 P.b. 265 Skøyen 0213 Oslo Tel.: Fax: document2

2 1. Innledning Lokalitetsbeskrivelse og beskrivelse av dagens situasjon Drenering og resipienter Utslipp i anleggsfasen Vann i anleggsfasen Vannkvalitet i anleggsfasen Vannmengder i anleggsfasen Utslipp og rensing i anleggsfasen Vannovervåkning i anleggsfasen Overvåking av anleggsvann Overvåking av resipient (elv) oppstrøms og nedstrøms utslippspunktet Overvåking av grunnvann Utslipp i driftsfasen Vannkvalitet i driftsfasen Vannmengder i driftsfasen Nytt overvanns- og drenssystem Vurdering av mulig miljøkonflikt I anleggsfasen I driftsfasen Vedlegg 1 Oversiktskart med prøvepunkter /thb Side 2 av 11

3 1. Innledning Statens vegvesen Region Sør skal oppgradere Nestunnelen på E16 i Hole kommune. Mars 2011 ble Nes tunnelen stengt som følge av nedfall av sprøytebetong fra tunnelhvelvet. Det er satt i gang planlegging av ny 4-felt veg på strekningen, dette vil ikke bli realisert før i 2019, men tiltak i eksisterende tunnel skal likevel ses i sammenheng med dette. Nestunnelen skal rehabiliteres til å dekke behovene for en tunnel med kjørefelt i begge retninger frem til et nytt 2. løp kan ferdigstilles. Planen er å anvende eksisterende tunnel-løp som sørgående tunnel-løp i en fremtidig to-løps tunnel. Foreliggende rapport er en redegjørelse vedrørende utslipp av vann fra tunnelen i anleggs- og driftsfasen. Det er ønskelig at Fylkesmann tar standpunkt til hvorvidt utslippet vil være søknadspliktig. Denne redegjørelsen dekker ikke anleggsfasen for driving av løp nr. 2 til Nestunnelen. Dette vil bli håndtert i forbindelse med prosjektering av det nye tunnel-løpet. 2. Lokalitetsbeskrivelse og beskrivelse av dagens situasjon Nes-tunnelen ligger ved Tyrifjorden i Hole kommune i Buskerud. Veien er hovedferdselsåre til/fra Oslo. Det går mye tungtrafikk på denne strekningen. Det er bebyggelse nedstrøms tunnelen, men ikke i umiddelbar nærhet. Kart under viser beliggenhet til tunnelen.. Figur 1: Geografisk plassering av Nestunnelen langs E16 i Buskerud. Tunnelen ble åpnet for trafikk i Den er bygget som en kl C-tunnel med T9-tverrsnitt /thb Side 3 av 11

4 Fakta Lengde: 1276 meter Stigning: 2% fra nordre ende. Kurvatur: R=800 m i søndre ende. Deretter tilnærmet rett Profil: T9 ÅDT 2011: kjt/døgn Fartsgrense: 80 km/t gjennom tunnelen. Det er ikke foretatt noen målinger av reelt fartsnivå 2.1 Drenering og resipienter Nåværende dreneringsløsning i tunnelen består av separat drens- og overvannssystem. Drensvannet (lekkasjevannet) fra fjellet ledes utenom tunnelen og i drenssystem som ledes til lokal bekk nedstrøms tunnelens nordgående utløp. Vedlegg 1 viser utslippspunkt for eksisterende drenssystem. Overvannsledninger skal i tillegg til overvann fange opp vann fra rengjøring av tunnelen og eventuelle utslipp inne i tunnelene. I sandfangskummer sedimenteres en stor del av de groveste partiklene, slik at disse ikke skaper problemer med sedimentering i overvannsledningen. Overvannet fra tunnelen blandes med drensvannet og ledes til samme utslippspunkt. Dagens overvannssystem består av sandfang. Det er ikke påkoblet oljeutskiller eller lagringstanker for nedbryting av såpeprodukter. I praksis er overvannet fra tunnel kun avrenning i forbindelse med vasking av tunnelen. Det er derimot kontinuerlig avrenning fra drensvann fra fjellet utenfor tunnelen, og dette er ikke i kontakt med selve trafikktunnelen. Vannføringen i bekken hvor drens- og overvann slippes til er antatt å være liten basert på observasjoner i felt. Bekken er trolig tørrlagt perioder av året. Denne bekken renner via stikkrenne under veg videre inn i en elv (større bekk) ca 200 m sørvest nedstrøms utslippspunktet. Vannføringen her er større enn påslippsbekken. Vannet renner videre ut i Tyrifjorden (ved campingplassen). Det er enda ikke fastsatt om påslippspunktet til resipient vil være lokal bekk like nedstrøms tunellen eller om vannet skal drenere s via et rørsystem som leder direkte til samme elv som bekken også drenerer til. Vannet vil i så fall bli ledet utenom bebyggelse. Rørinspeksjoner vil avgjøre om kvaliteten av røret er tilfredsstillende for dette formålet. I denne redegjørelsen er det videre forutsatt at påslippspunktet blir bekken like nedstrøms tunellen. Da denne bekken har en mindre vannføring enn selve elven og ledes gjennom bebyggelse, vil det således representere et worst case. I perioder der vannføringen i bekken ved det antatte utslippspunktet er liten, er det sannsynlig at drensvann (og overvann) fra tunnelen drenerer grunnen og blandes med grunnvannet som går mot vest. I forbindelse med bygging av omkjøringsvei i 2011 for Nes-tunnelen på E16 i Hole kommune fikk Multiconsult i oppdrag å kartlegge tilstanden til private grunnvannsbrønner i influensområdet langs strekningen. Resultatene ble presentert i Multiconsult rapport av 5.sept Registreringen omfattet intervju med eierne, befaring av stedene, vannprøvetaking med analyse av råvannsdata og vurdering av brønnkapasitet. Hovedformålet var å dokumentere tilstanden for hver av brønnene før anleggsarbeidene ble gjennomført. Til sammen ble det registrert 11 gravde og borede brønner i det aktuelle influensområdet /thb Side 4 av 11

5 3. Utslipp i anleggsfasen Planlagt byggestart er sensommer/høst 2012 med ferdigstillelse vinter Utslipp av tunnelvann i anleggsfasen omfatter produksjonsvann fra boring og sprengning av tverrforbindelser og nisjer, og vann som lekker inn i tunnelene fra det omliggende berget (lekkasjevann). Lekkasjevannet antas å utgjøre kun mindre mengder, da tunnelen med dreneringssystem allerede er etablert. Mengden vann vil være avhengig av lengde og størrelse på tunnelen samt berggrunnens permeabilitet, bergoverdekning, størrelsen på nedbørsfeltet og nedbørsintensiteten. Under er det gitt en beskrivelse av sannsynlige forurensinger i anleggsfasen. Planlagt vannbehandling er beskrevet. Det er planlagt å bruke samme utslippssted som dagens dreneringssystem. Miljø- og resipientforhold og mulige miljøkonflikter i forbindelse med utslippene er vurdert i kap Vann i anleggsfasen I forbindelse med rehabiliteringsarbeidene brukes det blant annet vann til boring av salve og bolter. Det kan også være aktuelt med spyling av sprengsteinen før utlasting. Det er ikke planlagt å spyle berget i forbindelse med påføring av sprøytebetong, men det vil bli benyttet vann i anleggsarbeidet i forbindelse med dette, blant annet til spyling av utstyr. Følgende anleggsarbeider vil i hovedsak forbruke vann: Bolteboring Salveboring Generell spyling/vasking I tillegg til vannforbruket under boring og spyling/utlasting vil det være mindre mengder innlekkasje av grunnvann og overflatevann fra omliggende berg. Denne innlekkasjen vil i hovedsak være den samme som i den permanente situasjonen. 3.2 Vannkvalitet i anleggsfasen Lekkasjevann er rent vann, og dette vil blandes med anleggsvannet før utslipp. Kvaliteten på anleggs- og lekkasjevann fra tunnelbygging vil variere noe i den perioden anleggsarbeidene pågår på grunn av varierende mengde innlekkasjevann som vil blande seg med anleggsvannet. Det ventes ikke at utlekking av ioner fra selve bergartene vil være noe problem, men steinstøvet som dannes fra sprengningen vil gi tunnelvann som inneholder suspendert stoff (fine partikler). Disse partiklene er ofte tynne og spisse, og har dermed en struktur som kan være mer skadelig for organismer enn avrundede partikler. Typisk for tunnelvannet er at det i perioder vil ha høyt innhold av suspendert stoff som følge av stor aktivitet knyttet til bl.a. boring og sprenging, nedmaling av steinmasser ved bruk av anleggsmaskiner, slitasje av dekket på transportveier etc. Tunnelvannet kan være forurenset av drifts- og vedlikeholdsmidler som olje, diesel og rensemidler fra spill fra anleggsmaskiner. I tillegg kan tunnelvannet også inneholde rester av uomsatt sprengstoff som medfører utslipp av nitrogen, selv om dette ikke skal forekomme så lenge rutinene for sprengning følges. I tunnelanlegg generelt forbrukes også store mengder sementprodukter til sprøytebetong. Dette fører til at drensvannet i perioder kan få høy ph. Sprengningsarbeidene i forbindelse med rehabilitering av Nestunnelen er av lite omfang ( ca faste m 3 I forbindelse med sprengingen skal det brukes både patronert sprengstoff og slurry. Slurry, som er et emulsjonssprengstoff av ammoniumnitrat og inneholder ca. 25% nitrogenforbindelser (NH 4 NO 3 ). Forsøk fra bruk av slurry viser avrenning av total nitrogen på gjennomsnittlig % av nitrogenet i det anvendte sprengstoffet. Denne nitrogenmengden føres ut av tunnelen delvis sammen med sprengsteinen og delvis renner den /thb Side 5 av 11

6 av med tunnelvannet. Det er planlagt at sprengsteinen skal transporteres bort fra tunnelen umiddelbart etter sprengning, og den vil derfor ikke kunne gi avrenning. Tilførsler av nitrogen kan generelt gi eutrofieringseffekter i vassdrag, selv om det vanligvis er fosforkonsentrasjonen som er begrensende i ferskvann. Konsentrasjonen av nitrogenforbindelser i utslippsvannet vil være avhengig av flere faktorer, bl.a. mengden innlekkasjevann, vannforbruket til anleggsmaskinene og utvaskingsgraden under spyling av røysa. Vannets surhetsgrad og temperatur er også avgjørende faktorer. Bruk av alkalisk sprøytebetong for sikring fører til at tunnelvann ofte har høy ph og andelen ammoniakk (NH 3 ) av total nitrogen (NH 4 og NO 3 ) blir høy. Ammoniakk er giftig i lave konsentrasjoner men gir ingen langtidseffekt i resipienten. Giftigheten av utslipp fra anleggsfasen vil være avhengig av totalt nitrogenutslipp, ph i vannet og i resipienten, fortynning i resipienten og temperatur i vannfasen. I tillegg kan det forekomme noe aluminium fra emulsjonssprengstoff. Aluminiumsforbindelser kan ved lav ph være giftig for fisk. Det antas at det ikke vil være et problem i dette tilfellet siden tunnelvann har relativt høy ph. Det er usikkert hvor store mengder aluminium som blir tilført tunnelvannet, men tas omfanget av sprengingsarbeidene i betrakting, kan mengden anses som liten i forhold til rene tunnelbyggingsprosjekter. Nye moderne boremaskiner bruker større mengder vann enn tidligere anleggsmaskiner. Dette fører til større utslippsmengder, men konsentrasjonene av suspendert stoff og nitrogenforbindelser er desto lavere på grunn av økt fortynning. Sprengningsrutiner, anleggsutstyr og håndtering av sprengstoff har blitt bedre og mer nøyaktig og det medfører mindre spill og utslipp av sprengstoff. 3.3 Vannmengder i anleggsfasen Det maksimale utslipp fra tunnelen er summen av innlekkasje fra omliggende berg og maksimalt vannforbruk under salveboring/bolteboring og -spyling. Salveboring vil pågå i totalt 7 arbeidsuker, dog ikke kontinuerlig. Det er stipulert med 300 liter produksjonsvann pr. minutt i 2-3 timer under boring av én salve. Det regnes med max 2 salver i døgnet. Bolteboring vil til sammenligning pågå jevnt over en 2 mnd periode, og forbruket her settes til 150 liter pr minutt. 1 bolt tar ca 1 min å bore, og det antas at det bores max 100 bolter pr dag. I tillegg vil det forbrukes noe vann til spyling og vasking i anleggsfasen. I tilegg til teoretiske vannmengder fra anleggsfasen, vil dette vannet ved utslippspunktet blandes med drensvann fra omkringliggende berg og lignende. Denne strømmen av vann er kontinuerlig gjennom døgnet og året. Dette vannet antas å utgjøre 7,2-18 m 3 /time. Tunnelvann som slippes ut fortynnes ved utslippspunktet. 3.4 Utslipp og rensing i anleggsfasen I anleggsfasen skal alt tunnelvann ledes via et renseanlegg med sandfang, og slam- og oljeutskiller før utslipp til sedimentasjonsbassenget. Renseanlegget skal dimensjoneres etter de beregnede maksimale vannmengder, og med minimum oppholdstid på to timer. Renseanlegget skal utformes slik at vannet fordeler seg jevnt over hele bredden og med lavest mulig vannhastighet. Det skal være sikret mot frost og tilrenning og søl fra anleggsdriften, men ha god adkomst og mulighet for kontroll og drift av anlegget. Renseanlegget kan eventuelt dekkes til eller overbygges. Kontrollrutiner for anlegget og måling av slamnivå skal innarbeides i entreprenørens kontrollplaner /thb Side 6 av 11

7 For å unngå for stor belastning på sandfang og oljeavskillere skal det jevnlig kontrolleres at sand-/slamnivået ikke er for høyt ut fra beregnede vannmengder og dimensjonering av renseanlegget. For høye slamnivåer fører til redusert effekt avrenseanlegget. Kummer må tømmes og rengjøres ved behov. I olje-/slamutskilleren skal det visuelt sjekkes om det er skilt ut olje. Dersom det er tilfelle, tømmes den for oljen som behandles som farlig avfall. Slam fra renseanlegget skal leveres godkjent mottak. Sedimentasjonsbassenget blir utformet slik at det er mulig å etablere for eksempel sandfilter i avgrensede deler av sedimentasjonsbassenget. Vann fra sedimentasjonsbassenget skal slippes ut i bekk, ved samme utslippspunkt som planlegges for permanent løsning og som allerede benyttes i eksisterende tunell. 3.5 Vannovervåkning i anleggsfasen Overvåking av anleggsvann Innholdet av partikler i anleggsvannet skal overvåkes og det skal i oppstartsfasen tas daglige prøver for analyse av suspendert stoff. Prøvene og målingene skal s ved utslippspunktet til sedimentasjonscontainer. I oppstartsfasen av prosjektet, samt ved oppstart av perioder for salveboring eller bolteboring skal det tas daglige prøver av vannet. På sikt kan dette reduseres til ukentlige målinger og blandprøver. Prøvene fra anleggsvannet skal analyseres for følgende komponenter Olje ph Suspendert stoff (partikler) I oppstartsperioden tas daglige prøver Ved etablerte rutiner tas ukentlig blandprøver av anleggsvannet Viser vannprøvene at innholdet av disse parameterne er høyere enn fastsatte grenseverdier skal det gjøres en vurdering av utslippsvolum og vannføring i bekken, samt risikoen for at påslippet kan ha negative konsekvenser for bekken. Samtlige analyser skal utføres av et akkreditert laboratorium. Grenseverdiene gjelder for vannprøver tatt i utløpet fra sedimentasjonsbassenget. Tabell 1: Forslag til grenseverdier for renset anleggsvann Suspendert stoff Olje 100 mg/l 5 mg/l ph < Overvåking av resipient (elv) oppstrøms og nedstrøms utslippspunktet Under anleggsperioden skal det tas ukentlig blandprøver av elven. Det er viktig at det tas prøver både oppstrøms og nedstrøms punktet der bekken som håndterer drensvann fra tunell renner inn på elven. På denne måten får man oversikt over hvorvidt avrenningen fra tunell virker inn på vannkvaliteten i elven. Tegning i vedlegg 1 viser prøvetakingspunktene. Punkt 2 er nedstrøms og punkt 1 er oppstrøms påslippet /thb Side 7 av 11

8 Prøvene analyseres for følgende parametre: Olje ph Suspendert stoff (partikler) NH 3 Total-N Det er valgt noen flere analyseparametre for denne overvåkningen i forhold til analysene av anleggsvannet. Årsaken til dette er at disse prøvene er sammenlignbare og vil kunne si noe om hvorvidt anleggsvannet medfører dårligere miljøkvalitet i elven. Prøven oppstrøms utslippspunktene fungerer således som en referanseverdi for området. Viser vannprøvene at innholdet av parametre nedstrøms bekken er høyere enn prøven oppstrøms bekken skal det gjøres en vurdering av utslippsvolum og vannføring i bekken, samt risikoen for at påslippet kan ha negative konsekvenser for resipient. Og også hvorvidt avbøtende tiltak skal iverksettes, slik som siltgardin for å begrense partikler og lignende Overvåking av grunnvann Statens Vegvesen vil i forbindelse med rehabiliteringen av tunellen også overvåke grunnvannsbrønnene i influensområdet. Det skal jevnlig tas prøver av grunnvannet i brønnene for å påse at kvaliteten av grunnvannet ikke påvirkes negativt. 4. Utslipp i driftsfasen Det vil benyttes samme utslippspunkt for drensvann og overvann som tidligere. Utslippet av overvann i driftsfasen omfatter i hovedsak vann fra tunnelvask og eventuelt vann som lekker inn i tunnelene fra det omliggende berget. En liten del av vannet som lekker inn i tunnelene fra omliggende berg dreneres via tunnelenes ferdige overflate til tunnelsålen som overvann. Det meste av det innlekkende vannet (drensvannet) vil drenere direkte til utslippspunkt uten å komme i kontakt med noen deler av overflatene, tak, vegger og vegbane i tunnelen. Innlekkasjen vil variere i forhold til årstider og nedbørsmengder. 4.1 Vannkvalitet i driftsfasen I driftsfasen vil vegtrafikk gi grunnlag for ulike typer forurensninger. Forurensningen er først og fremst bundet til partikler, og blir i hovedsak vasket ut ved tunnelvask. Konsentrasjoner av miljøgifter kan dermed være høyere i vegstøv i tunneler enn i dagsoner der forurensningen blir vasket vekk med nedbør. Miljøgifter fra vegtrafikk avsettes i vegstøvet langs vegbanen, tunnelveggene og kabelbroene, og hoveddelen av de finnes bundet til støvpartikler i tunnelen. Miljøgifter som er påvist er PAH og tungmetaller som for eksempel sink, kadmium og bly. Konsentrasjonen av bly er blitt redusert etter en økning av andelen biler som benytter blyfri bensin. Miljøgifter kommer fra avgasser, slitasje på bildekk og vegbane og utslipp og lekkasjer fra kjøretøy. I tillegg kommer ulike forurensninger fra uhellsutslipp. Konsentrasjonen av tungmetaller og PAH-forbindelser i utslippsvannet vil være avhengig av flere faktorer, bl.a. om det er luftrenseutstyr, vifter eller andre utluftingsinstallasjoner i tunnelen, tunnellengde, såpebruk, hvor stor trafikkbelastningen er, vaskefrekvens, type vegdekke m.m. Overvannet fra /thb Side 8 av 11

9 tunnelene kan også være forurenset av drifts- og vedlikeholdsmidler som olje, bensin, diesel og rensemidler fra spill fra biltrafikk. I forbindelse med tunnelvask er det ofte komponenter i såpen som utgjør størst risiko for vannlevende organismer. Det vil bli satt krav til at såper benyttet i vaskeprosessen skal være biologisk nedbrytbare og ikke danne giftige forbindelser. Vaskevannet ledes videre til lagringstanker som sikrer tilstrekkelig oppholdstid til at såperester brytes ned. Tunneler som i størst grad akkumulerer forurensningskomponenter er flate tunneler (uten stigning) uten luftrenseutstyr/vifter og med tovegstrafikk. Nestunnelen skal oppgraderes med nye vifter og på sikt gjøres om til to-løps tunnel. Potensialet for lagring av støv er dermed redusert. 4.2 Vannmengder i driftsfasen Tunnelen er planlagt med separate drens- og overvannssystem som blandes ved utslippspunktet. Det vil si at vaskevann og lekkasjevann ikke blandes før etter renseprosessen av vaskevann. Det er planlagt én helvask av tunnelen i året, i tillegg er det fire halvvasker i året. Vannmengder for helvask er opplyst til 110 liter pr. meter tunnel. Det vil si at det vil bli benyttet 140 m 3 vann i løpet av en helvask. Vannmengder for halvvask er opplyst til 40 liter pr. meter tunnel. Det vil si at det vil bli benyttet 51 m 3 vann i løpet av en halvvask. I følge tidligere mottatte opplysninger fra SVV vil erfaringsmessig ikke alt vaskevannet renne av til overvannssystemet. Det er anslått at % av det forbrukte vannet ikke når fram til oljeutskilleren. Dette vannet blir bl.a. bundet til slam i kummer, der innholdet blir tømt og levert til godkjent mottak. Den teoretisk maksimale mengden vaskevann som slippes ut fra tunnelanlegget i løpet av en time i driftsfasen vil være vannforbruk ved den årlige helvasken. Det utgjør ca. 17,5 m 3 /t og antas å pågå i 8 timer i løpet av ett år. Dersom det legges til grunn at kun 90 % av vaskevannet når frem til oljeutskilleren, vil det i løpet av vasketiden for helvasken genereres ca. 126 m 3. I tilegg til teoretiske vannmengder fra anleggsfasen, vil dette vannet ved utslippspunktet blandes med drensvann fra omkringliggende berg og lignende. Denne strømmen av vann er kontinuerlig gjennom døgnet og året, og antas å utgjøre 7,2-18 m 3 /time, derav et maksimum på 144m 3 i løpet av en 8 timers periode. Således skjer en forholdsvis 50/50 fortynning ved utslippspunktet. 4.3 Nytt overvanns- og drenssystem Tunnelen er planlagt med separat drens- og overvannssystem. Overvannsledninger skal i tillegg til overvann fange opp vann fra rengjøring av tunnelen og eventuelle utslipp inne i tunnelene. I sandfangskummer sedimenteres en stor del av de groveste partiklene, slik at disse ikke skaper problemer med sedimentering i overvannsledningen. Overvannet blir ledet via en slam- og oljeutskiller til lagringstanker. Ved tunnelvask skal vaskevann fra tunnelen ledes til et eget rensesystem der det får en tilstrekkelig oppholdstid (ca. 14 dager) som sikrer nedbryting av eventuelle rengjøringskomponenter. Vannet ledes videre herfra til resipient (bekk). Overvannsledninger og drenssystemer må dimensjoneres ut fra gjeldende vegnormaler. Sandfang og slam- / oljeutskillere skal dimensjoneres etter de beregnede maksimale vannmengder, og med minimum oppholdstid på to timer /thb Side 9 av 11

10 Det anbefales at sandfang og slam- og oljeavskillere kontrolleres og eventuelt tømmes før vasking. Utforming av sedimentasjonsbassenget vil være i hht. Statens vegvesens Håndbok 261. Det vil bli utarbeidet rutiner og kontrollplaner for drift av renseanlegget. 5. Vurdering av mulig miljøkonflikt Den beskrevne vannbehandling og rensetiltak vil ta hånd om forurensning av olje og partikler, i tillegg til eventuell organisk eller uorganisk forurensning bundet til partikler i tunnelvannet. Forurensningsstoffer som er løst i vannet, ioner, vil derimot i liten grad bli fanget opp i renseprosessen. Dette gjelder først og fremst nitrogen/ammonium fra det anvendte sprengstoffet. 5.1 I anleggsfasen Miljøkonflikter i forbindelse med utslipp av tunnelvann til resipienter har sammenheng med tunnelvannets innhold av suspendert stoff (partikler), nitrogenforbindelser og virkningen av disse og høye ph-verdier. Som ved all anleggsvirksomhet kan det også forekomme avrenning av olje eller partikler. Renseanlegget vil ta hånd om de tyngste partiklene og ha funksjon som oljeutskiller, før vannet ledes til sedimentasjonsbassenget for ytterligere rensing av mindre partikler. Tunnelvann med høye konsentrasjoner av nitrogenforbindelser og høyt innhold av partikler er særlig uønsket. I høye nok konsentrasjoner er ammoniakk akutt giftig for dyre- og planteliv, men har ingen langtidsvirkninger. Andelen av ammoniakk vil være høyere ved basiske forhold. Ved det aktuelle anlegget planlegges det bruk av sprøytebetong som kan gi høy ph og basiske forhold i tunnelvannet, men siden det ikke forventes at vann er i mye kontakt med sprøytebetongen, anses ikke dette for å være en trussel i dette tilfellet. Utslippsvannet vil etter renseanlegget bli ført til sedimentasjonsbasseng før det slippes ut i resipienten. Sedimentasjonsbassenget vil være åpent og dermed gi mulighet for utlufting av ammoniakk. Den beskrevne vannbehandlingen vil ta hånd om forurensning av olje og det vesentligste av partikler, selv om de aller fineste partiklene likevel ikke vil fanges opp. Dersom konsentrasjonen av suspendert stoff i utløpsvannet er høyere enn fastsatte krav vil det bli i verksatt ytterlige tiltak for å redusere konsentrasjonen. Den beskrevne vannbehandlingen vil også ha en positiv effekt i forhold til eventuell organisk eller uorganisk forurensning bundet til partikler i tunnelvannet. Forurensningsstoffer som er løst i vannet, ioner, vil derimot i liten grad bli fanget opp i renseprosessen. Dette gjelder først og fremst nitrogen/ammonium fra det anvendte sprengstoffet. Rensemetodikk for fjerning av nitrogen har ikke vært i bruk når det gjelder tunnelvann. I dette tilfellet vil driveperioden være relativt kort og eventuelle tilførsler vil være midlertidige. Dersom vannføringen i bekken er så liten at anleggsvannet drenerer grunnen, vil anleggsvann spres til grunnvann. Det er etablert flere løsmassebrønner nedstrøms utslippspunktet, men ingen i umiddelbar nærhet. Nedbørsfeltet oppstrøms er forholdsvis stort grunnvanngjennomstrømningen i løsmassene antas å være høy. Ses vannmengden anleggsvannet utgjør opp mot den totale grunnvannstrømmen i området, antas fortynningseffekten å være så stor at en overvåking av grunnvannsbrønnene ikke vurderes som nødvendig /thb Side 10 av 11

11 5.2 I driftsfasen Sedimentasjonsbassenget skal utformes i hht. Statens vegvesens Håndbok 261. Vaskevann skal gjennom et eget rensesystem før utslipp til eller resipient. Behandling av overvann og tunnelvann gjennom sedimentasjonsbassenget vil fange opp eventuelle forurensninger knyttet til partikler. Det meste av miljøgifter som spres med overvannet, spres i partikkelbundet form, dvs. i suspensjon i vaskevannet. Det planlagte rensetiltaket, med sandfang og slam-/ oljeavskiller og lagringstanker vurderes å fange opp hoveddelen av forurensningsstoffene i vaskevannet. Det beskrevne renseanlegget vil ta hånd om forurensning av olje og partikler, i tillegg til eventuell organisk eller uorganisk forurensning bundet til partikler i tunnelvannet. Tungmetaller i løst form i vannet og organiske og uorganiske stoffer knyttet til fine partikler, samt salt fra veisalting vil i mindre grad bli fanget opp av det planlagte rensesystemet, og utslippsvannet kan ha forhøyede verdier av tungmetaller løst i vann, ioner som i noen grad er knyttet til partikler. Det vil bli satt krav til å benytte miljøvennlige rengjøringsmidler. Vann fra tunnelvask skal likevel gå til et eget rensesystem der det får en tilstrekkelig oppholdstid (ca. 14 dager) som sikrer nedbryting av eventuelle rengjøringskomponenter, før eventuelt utslipp til resipient. Det skal utarbeides beredskapsplan og kontrollrutiner for driftsavdelingen. Det gjøres oppmerksom på at nye renserutiner er en sterk forbedring av tidligere løsning og vil føre til en forbedring av vannkvaliteten som slippes fra tunnelen /thb Side 11 av 11

12 Eksisterende stikkrenne som kun håndterer OV/DR fra tunnel Eksisterende OV/DRkum Eksisterende OV/DRledninger fra tunnel Eksisterende stikkrenne for oppstrøms bekk Eksisterende stikkrenne for oppstrøms elv Eksisterende bekk som håndterer bl.a. OV/DR fra tunnel Eksisterende stikkrenne/ov-ledning under veg (mistenker at denne ledninger samler opp kloakk fra bebyggelse rundt om også. Prøvepunkt 1 Eksisterende elv som håndterer bl.a. OV/DR fra tunnel Campingplass Prøvepunkt 2