MULTICONSULT. Innholdsfortegnelse. Tegninger

Transkript

1

2 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Lokalitetsbeskrivelse Beskrivelse av tunnel og vegprosjektet Utslippsted Miljø og resipientforhold Vannkvalitet Utslipp i anleggsfasen Produksjonsvann. Mengder i anleggsfasen Lekkasjevann Totale vannmengder Vannkvalitet i anleggsfasen Utslipp i driftsfasen Lekkasjevann Vaskevann og prosedyre ved vasking Totale vannmengder Vannkvalitet i driftsfasen Beskrivelse av planlagte tiltak. Vannbehandling Anleggsfasen Driftsfasen Vurdering av mulig miljøkonflikt I anleggsfasen Resipienter Masser og deponi Øvrig miljøforhold I driftsfasen Kontroll og overvåking I anleggsfasen I driftsfasen Tiltak ved avvik Utfylling i Langavatnet Referanser Tegninger G01 Oversiktskart /adw 16. mai 2011 Side 2 av 22

3 Vedlegg Vedlegg A Oversiktstegning /adw 16. mai 2011 Side 3 av 22

4 1. Innledning Statens vegvesen Region vest (SvRv) skal oppgradere E39 mellom Vågsbotn og Nordre Brurås i nordre deler av Bergen kommune. I den forbindelse skal det bygges tunnel gjennom Eikåsen. Foreliggende rapport er en søknad om tillatelse til utslipp av vann fra tunnelen i anleggs- og driftsfasen, samt overvann fra dagsonen i driftsfasen. Rapporten inneholder også søknad om tillatelse til en mindre utfylling i Langavatnet. Formell søker er Statens vegvesen Region vest. Multiconsult AS er engasjert som rådgivende ingeniører i miljøgeologi. Multiconsult er også engasjert til å prosjektere og utarbeide en byggeplan for parsellen, inkludert tunnelen. Grunnlagsdata er hovedsakelig mottatt fra SvRv. I tillegg er ulike rapporter benyttet, se referanseliste. Det har også vært dialog med kommunen og fylkesmannen i Hordaland vedrørende resipientene. I tillegg er det utført befaring på lokaliteten og relevante databaser er gjennomgått. Det foreligger en godkjent reguleringsplan for området der tunnelen er planlagt med ett tunnelløp. På grunn av endring til to tunnelløp er en ny reguleringsplan nå på høring. 2. Lokalitetsbeskrivelse Eikåstunnelen skal gå gjennom Eikåsen som ligger mellom Vågsbotn og Haukås i Åsane, i nordre deler av Bergen kommune, se oversiktskart på tegning G0. Landskapet består av koller med blandingsskog og landbruksområder. På nordsiden av planlagt tunnel, ligger Haukåsvassdraget med flere vatn omkranset av myrområder. Hylkjeelva har sitt utspring i Kråvatnet. Vest for søndre tunnelpåhugg ligger Langavatnet. ± Indre Kipevatnet Kråvatnet Haukåsvassdraget Hylkjeelva Langavatnet Nordre påhugg Eikåsen Ovnen Motorsports senteret Vågsbotn Søndre påhugg Figur 1. Flyfoto over området /adw 16. mai 2011 Side 4 av 22

5 Det er noe bebyggelse ved Vågsbotn og på nordvestsiden av Eikåsen (Vikaleitet). Ved nordre påhugg er det ulike virksomheter, som steinknuseverk, massedeponi ( Ovnen ), og Motorsportssenter på østsiden av dagens E 39. Steinknuseverket ligger mellom Ovnen og Motorsportssenteret, se flyfoto over området i figur 1. Berggrunnen i området består av diorittisk til granittisk gneis og migmatitt. Løsmassedekket over berggrunnen er relativt tynt (1-5 m). 3. Beskrivelse av tunnel og vegprosjektet Prosjekteringen av tunnelen og prosessen med reguleringsplanen pågår. I pågående prosjektering og byggeplan vil Eikåstunnelen ha to parallelle løp. Det skal bygges ny veg fra nordre påhugg og til Nordre Brurås. Vegen skal til en viss grad følge dagens vegtrasé og i tillegg skal det komme to lokalveger som vil ligge tilnærmet parallelt med E39, se oversiktstegning i vedlegg A. På Vågsbotnsiden skal E39 utbedres, lokalvegene legges noe om, og det vil bli behov for litt utfylling helt sørøst i Langavatnet i forbindelse med ny rundkjøring. En grov oversikt over vegprosjektet er vist på figur 2. ± Figur 2. Skisse over vegprosjektet. Nye vegstrekninger er merket med rødt. På grunn av mye organisk materiale i løsmassene i det berørte området, er det planlagt en god del masseutskifting for fundamentering av veg. Det er planlagt å benytte tunnelstein fra drivingen av Eikåstunnelen til vegfylling. Til utfylling i Langavatnet er det planlagt å benytte sprengstein fra skjæringer og eventuelt tunnelstein. Byggestart er planlagt våren 2012 og antatt byggetid er 2 år. Tunnelen vil bli drevet på stigning fra nord til sør. Begge tunnelløpene skal bygges samtidig. Antatt drivetid er 20 uker. Det er planlagt å bruke Slurry til sprengningsarbeidet /adw 16. mai 2011 Side 5 av 22

6 Det skal være ett tunnelløp i hver kjøreretning. Tunnelprofilene er opplyst å være T 9,5. Tunnelen skal være ca. 600 m lang. Tunneloverdekningen varierer og maksimal overdekning er ca. 85 m. Geologiske rapporter tyder på at tunnelen vil krysse 5 svakhetssoner. Det er planlagt riggplass ved det nordlige påhugget. Tunnelvann planlegges sluppet ut i Indre Kipevatnet som ligger i øvre deler av Haukåsvassdraget. Nærmere beskrivelser av vassdraget er gitt i kapittel 5. Det er planlagt sonderboring i den sørligste delen av tunnelen i forbindelse med drivingen. Det skal forinjiseres dersom innlekkasjen er over definerte grenseverdier. Det skal benyttes alkaliefri sprøytebetong der det er nødvendig med sikring. 4. Utslippsted Utslipp av vann fra tunneldrivingen skal foregå ved tunnelpåhugget i nord. Vannet skal ledes gjennom ulike renseprosesser før utslipp i Indre Kipevatnet som ligger i øvre deler av Haukåsvassdraget. Utslippspunktet er avmerket i figur 4 på side 14. Utslipp av tunnelvann i driftsfasen, samt overvann fra vegstrekningen mellom nordre tunnelmunning og Nordre Brurås, skal også slippes ut i Indre Kipevatnet etter renseprosesser som er beskrevet nærmere i senere kapitler. Overvann fra vegstrekning ved Vågsbotn skal etter rensing slippes ut i Langavatnet. 5. Miljø og resipientforhold Haukåsvassdraget ligger i et område som er påvirket av flere ulike aktiviteter og virksomheter i nedslagsfeltet. Området er utsatt for utbygging og det foreligger planer for næringsvirksomhet flere steder langs vassdraget. Øvre deler av vassdraget består av Haukåsvatnet, Kipevatnet og Kråvatnet som er forbundet med korte elvestrekninger. Kipevatnet har en avsnørt del i sør, Indre Kipevatnet. Vatnene ligger på ca. kote 68 og det er liten høydeforskjell mellom dem. Fra Kråvatnet renner Hylkjelva som har utløp i Sørfjorden ved Hylkje. Nedslagsfeltet til Haukåsvassdraget er på 7,4 km 2. Oppstrøms broen der E39 krysser Hylkjeleva er nedslagsfeltet ca. 2,2 km 2, der ca. halvparten av feltet drenerer fra nord til Haukåsvatnet, Kipevatnet og Kråvatnet. Fra sør dreneres feltet i hovedsak av grunnvann og ulike bekker som alle har utløp i Indre Kipevatnet. Det er her regnet med et nedbørfelt på ca. 1 km 2 som drenerer til Indre Kipevatnet. Middelvannføringen i det berørte området er ca. 70 l/s pr. km 2 (NVE-atlas). Dette gir en gjennomsnittlig avrenning på 252 m 3 /t. Det antas at vanndybden i Indre Kipevatnet er ca. 8 m (NIVA ). Haukåsvassdraget er relativt godt undersøkt. Elvemusling er påvist i vassdraget et stykke nedstrøms området som blir berørt av vegutbyggingen. Elvemusling er rødlistet som sårbar (VU) og har status som prioritert art. Våtmarksområdet rundt Hauksåvatnet, Kipevatnet og Kråvatnet er i Naturbasen registrert som et viktig yngleområde for andefugler. I Haukåsvassdraget er det røye, ørret og ål. Ål er på rødlista som kritisk truet (CR). Sjøørret går opp Hylkjeelva frem til fossen under Hylkjestemma. Haukåsvassdraget er næringsrikt. I følge opplysninger fra Bergen kommune er økologisk status moderat i øvre deler av vassdraget og dårlig i nedre deler av vassdraget (2004). Haukåsvassdraget nedstrøms Haukåsvatnet er karakterisert som liten, kalkfattig og humøs vannforekomst i lavlandet. Selve Haukåsvatnet er karakterisert som liten, kalkfattig og klar. Miljøtilstanden i Haukåsvassdraget ble undersøkt i 1999 i forbindelse med konsesjonssøknad for anlegget i Ovnen (NIVA ). Undersøkelsene viste at store mengder med partikler blir transportert med bekker som drenerer Ovnenområdet. Det ble i samme undersøkelse tatt /adw 16. mai 2011 Side 6 av 22

7 sedimentprøver fra Indre Kipevatnet, der det nå planlegges utslipp av tunnelvann. Det øverste sedimentlaget hadde et markert høyere innhold av mineralske partikler enn dypereliggende sedimenter som i større grad bestod av organisk materiale. Sedimentprøvene ble analysert for innhold av miljøgifter, og uorganiske miljøgifter ble påvist i tilstandsklasse I (bakgrunn) i dypereliggende sedimenter og i tilstandsklasse II (god) i overflatesedimenter i hht. SFTs veileder 97:04. Av organiske miljøgifter ble PAH og benzo(a)pyren påvist i tilstandsklasse III (moderat), etter SFTs veileder TA-2229/2007). Denne veilederen gjelder for sjøsedimenter, men blir her brukt siden det fortsatt ikke finnes tilstandsklasser for organiske miljøgifter i ferskvann og ferskvannssedimenter. Vannprøvene ble ikke analysert for miljøgifter, men analyser av partikler, ph, konduktivitet, turbiditet, jern og kalsium viser tydelig påvirkning på bekkene som drenerer området. Det er utført analyser av fisk for enkelte miljøgifter uten at det er påvist forhøyede konsentrasjoner. I forbindelse med vegutbyggingen er det utført miljøtekniske grunnundersøkelser som har påvist forurensning i området ved Ovnen og nedenfor Motorsportssenteret. Konsentrasjoner av miljøgifter er i hovedsak innenfor det som er akseptabelt for arealer til trafikkformål. Det er ingen registreringer i Klifs database for lokaliteter med grunnforurensning i det berørte området. En av hovedproblemstillingene for Haukåsvassdraget synes å være tilførsel av suspendert stoff og partikler. Det er ut fra det vi kjenner til ikke iverksatt tiltak for overvannshåndtering på de ulike aktivitetene som i dag foregår i området ved nordre påhugg (bilverksted, massedeponi, steinknuseverk og motorsportssenter). 5.1 Vannkvalitet Det er i verksatt et overvåkingsprogram for vannkvaliteten i de deler av Haukåsvassdraget som vil bli berørt av vegprosjektet. Haukåsvatnet vil fungere som en referansestasjon når det gjelder miljøgifter, da det ikke er kjennskap til lokaliteter med avrenning av miljøgifter til dette vatnet. I forbindelse med overvåkingsprogrammet er det utført én runde med vannprøvetaking i Haukåsvatnet, Indre Kipevatnet, Kipevatnet, Kråvatnet, Hylkjeelva og i tilførselsbekker til Indre Kipevatnet, i totalt 12 prøvepunkt, se plassering av prøvepunkt i figur 3. Det er planlagt flere prøvetakingsrunder med vannprøvetaking i de samme punktene. Prøvene skal tas ved ulike nedbørssituasjoner for å fange opp naturlige variasjoner knyttet til nedbør og årstider. Vannprøvene er analysert for ulike parametre, blant annet miljøgifter. I selve vassdraget er det analysert for parametre gitt i tabell 1 i klassifiseringsveilederen 01:2009 (Direktoratsgruppa for gjennomføring av vanndirektivet) /adw 16. mai 2011 Side 7 av 22

8 ± Figur 3. Kartskisse som viser punkt for vannprøvetaking. Resultatene av vannprøvene er sammenstilt med tilstandsklasser i SFT-veileder 97:04, Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann. Med unntak av i Bekk 3 og Bekk 10 er bly, kadmium, krom, kvikksølv, nikkel og sink påvist i tilstandsklasse I-II (ubetydelig til moderat forurenset) i vatnene, elva og i de fleste bekkene. Bekk 3 er moderat forurenset (tilstandsklasse II) av kadmium, markert forurenset (tilstandsklasse III) av krom og sink, sterkt forurenset (tilstandsklasse IV) av kvikksølv og nikkel, og meget sterkt forurenset (tilstandsklasse V) av bly og kobber. Bekk 10 er moderat forurenset (tilstandsklasse II) av krom, markert forurenset (tilstandsklasse III) av kadmium, sterkt forurenset (tilstandsklasse IV) av kvikksølv, og meget sterkt forurenset (tilstandsklasse V) av bly, nikkel, sink og kobber. I de undersøkte prøvene er kobber påvist i alle tilstandsklasser, fra I (ubetydelig) til V (meget sterkt forurenset). Den laveste verdien er påvist i Haukåsvatnet, mens det er påvist høye kobberkonsentrasjoner i Bekk 1 (tilstandsklasse IV) og Bekk 2 (tilstandsklasse V), som i utgangspunktet er prøvepunkt som ikke skal være særlig berørt av aktiviteter i området. Det er også påvist høye verdier av kobber i Indre Kipevatnet og i prøvepunktene i elva. Generelt er de klart høyeste konsentrasjonene av tungmetaller påvist i Bekk 3 og Bekk 10, der flere tungmetaller er påvist i tilstandsklasse V. Det er ikke påvist PCB i noen av de analyserte prøvene. Det er påvist PAH-forbindelser i prøver fra elva, i begge bekkene som har utslipp i indre Kipevatnet (Bekk 3 og Bekk 4), og i Bekk 11. Den høyeste verdien av ΣPAH 16 (0,39 mg/l) er påvist i Bekk 3. Her er benzo(a)pyren påvist i tilstandsklasse II /adw 16. mai 2011 Side 8 av 22

9 I Bekk 10 er det påvist høye konsentrasjoner av olje (160 mg/l). Med unntak av i Bekk 3 er det ikke påvist særlig høye verdier av olje, og konsentrasjonene er under deteksjonsgrensen i de fleste prøvene. I Bekk 3 ble det påvist 0,56 mg/l olje. Resultatene av undersøkelsen viser at det er tilførsel av tungmetaller og olje fra kilder i nærområdet, særlig fra sør og sørvest (Bekk 3 og Bekk 10). Det er vannprøver som inneholder en del partikler som har de høyeste konsentrasjonene, noe som kan tyde på at mye av forurensningen er partikkelbundet. Bekk 11, som kommer ut fra fyllingen i Ovnen, inneholder svært høye verdier av jern og mangan. Dette er tydelig i bekken nedstrøms fyllingen, der disse oksideres og felles ut i bekkeløpet. Høye verdier av mangan og jern tyder på anaerobiske forhold som kan skyldes anaerobisk nedbryting av organisk materiale i fyllingen, men det kan ikke utelukkes at verdiene også kan skyldes jernskrot i fyllingen. Tilstandsparametre som blant annet nitrogen, fosfor, nitrat, fargetall og TOC viser varierende tilstand, men med enkelte unntak for blant annet turbiditet, er det ikke påvist verdier i tilstandsklasse V etter SFT-veileder 97:04. Enkelte parametre er sammenstilt med tilstandsklasser etter klassifiseringsveilederen 01:2009. Det må understrekes at det foreløpig kun er utført én vannprøvetakingsrunde. Denne ble utført i februar etter en kort periode med mildvær, men med frost i tiden før. For total fosfor er målte konsentrasjoner fra svært god tilstand i Indre Kipevatnet, Bekk 1 og Bekk 4, til svært dårlig tilstand i Bekk 3. For total nitrogen er målte konsentrasjoner fra svært god tilstand i Bekk 1, til dårlig tilstand i Bekk 3. I de fleste prøver tilsvarer total nitrogen moderat tilstand. Generelt er verdiene for de ulike parametrene høyest i Bekk 3 som har utløp i vestre del av indre Kipevatnet. Ulike bekker som drenerer søndre deler av området samles i denne bekken. Vurderingene er basert på kun én prøverunde og er dermed noe usikre. Det er likevel mulig å fange opp eventuelle kilder til potensiell forurensning samt variasjoner mellom de ulike delene av vassdraget. Det kan bli små endringer av plassering av prøvepunkter i videre prøvetaking dersom det anses som hensiktsmessig. Kilder til den påviste forurensningen antas å være aktiviteter i området som for eksempel bilverksted, deponi- og anleggsvirksomhet, motorsportsaktivitet og til dels vegtrafikk. 6. Utslipp i anleggsfasen Utslipp av tunnelvann i anleggsfasen omfatter produksjonsvann fra boring og sprengning av tunnelene, og vann som lekker inn i tunnelene fra det omliggende berget (lekkasjevann). Mengden vann vil være avhengig av lengde og størrelse på tunnelen samt berggrunnens permeabilitet, bergoverdekning, størrelsen på nedbørsfeltet og nedbørsintensiteten. Under er det gitt en kvantitativ beskrivelse av vannmengdene og forurensingene i anleggsfasen. Utslippssteder og planlagt vannbehandling er beskrevet og mulige miljøkonflikter i forbindelse med utslippene er vurdert. 6.1 Produksjonsvann. Mengder i anleggsfasen Ved tunneldrivingen brukes det vann til boring av salve. Det kan også være aktuelt med spyling av røysa før utlasting. Det er ikke planlagt å spyle berget i forbindelse med påføring av sprøytebetong, men det vil bli benyttet vann i anleggsarbeidet i forbindelse med dette, blant annet til spyling av utstyr. Når det er behov for sikring med sprøytebetong foregår det ofte direkte etter hver salve, eller om kvelden umiddelbart etter utlasting av siste salve /adw 16. mai 2011 Side 9 av 22

10 I følge SvRv er nødvendig vannforbruk til driving av tunnelen på m 3 pr. døgn. Det er stipulert med 100 liter produksjonsvann pr. minutt i 2 timer under boring av én salve. Det regnes med 4-5 salver i døgnet. Videre utregninger vil baseres på mengde produksjonsvann lik 60 m 3 pr. døgn eller et gjennomsnitt på 2,5 m 3 /t. Det er under boring at mengden produksjonsvann vil være størst, og det regnes da med et forbruk på 6 m 3 /t. Vannmengdene gjelder samlet for begge tunnelløpene. 6.2 Lekkasjevann I tillegg til vannforbruket under boring og spyling/utlasting vil det være innlekkasje av grunnvann og overflatevann fra omliggende berg. Denne innlekkasjen vil være den samme som i den permanente situasjonen, siden tunnelene vil bli forinjisert etter de krav som stilles til innlekkasje. Det er fra oppdragsgiver gitt innlekkasjekrav på 10 l/min pr. 100 m tunnel fra søndre påhugg og 150 m inn i tunnelen. De resterende 450 m vil ha tettekrav på 25 l/min pr. 100 m tunnel. Tallene gjelder samlet for begge tunnelløpene. Mengden innlekkende vann i de to tunnelløpene vil da maksimalt være ca. 7,65 m 3 /time, når tunnelen er ferdig utsprengt. For hvert tunnelløp antas det en vannmengde på 3,83 m 3 /t. Innlekkasjemengden etter første salvesprengning på tunnelen vil være minimal og deretter øke i takt med antall tunnelmeter som blir utsprengt. 6.3 Totale vannmengder Det maksimale utslipp fra tunnelen er summen av innlekkasje fra omliggende berg og maksimalt vannforbruk under salveboring og -spyling. Teoretisk maksimal mengde vann som vil slippe ut fra tunnelen vil derfor bli fra 6 m 3 /time ved anleggsstart til 13,7 m 3 /time ved siste salvesprengning. Dette gjelder samlet for begge tunnelløpene. I løpet av et døgn vil vannmengden være ca. 60 m 3 ved anleggstart og ca. 244 m 3 ved siste salvesprengning, med et døgngjennomsnitt som øker fra 2,5 m 3 /t til 10,2 m 3 /t. Overvann i området ved påhugget skal ledes vekk og forhindres i å blande seg med driftsvann fra tunnelen. På grunn av driving på stigning vil ikke overvann renne inn i tunnelen. 6.4 Vannkvalitet i anleggsfasen Lekkasjevann er rent vann, og dette vil blandes med produksjonsvannet før utslipp. Mengden lekkasjevann i tunnelvannet vil øke etter hvert som tunnelen drives, og kan også være større i svakhetssoner. Kvaliteten på produksjons- og lekkasjevann fra tunnelbygging vil variere noe i den perioden anleggsarbeidene pågår på grunn av varierende mengde innlekkasjevann som vil blande seg med produksjonsvannet. Det ventes ikke at utlekking av ioner fra selve bergartene vil være noe problem, men steinstøvet som dannes fra sprengningen vil gi tunnelvann som inneholder suspendert stoff (fine partikler), og som kan medføre tilslemming av resipienten. Disse partiklene er ofte tynne og spisse, og har dermed en struktur som kan være mer skadelig for organismer enn avrundede partikler. Typisk for tunnelvannet er at det i perioder vil ha høyt innhold av suspendert stoff som følge av stor aktivitet knyttet til bl.a. boring og sprenging, nedmaling av steinmasser ved bruk av anleggsmaskiner, slitasje av dekket på transportveger etc. Tunnelvannet kan være forurenset av drifts- og vedlikeholdsmidler som olje, diesel og rensemidler fra spill fra anleggsmaskiner. I tillegg vil tunnelvannet også inneholde rester av uomsatt sprengstoff som medfører utslipp av nitrogen. I tunnelanlegg forbrukes store mengder sementprodukter både til injeksjon og til sprøytebetong. Dette fører til at drensvannet i perioder kan få høy ph. I dette tilfellet skal det benyttes alkaliefri betong /adw 16. mai 2011 Side 10 av 22

11 Forurensning i tunnelvann i anleggsfasen er til en viss grad knyttet til uomsatt sprengstoff som fører til høye nitrogenverdier i vannet. Under utsprengning av tunnelen skal det brukes slurry, som er et emulsjonssprengstoff av ammoniumnitrat og inneholder ca. 25% nitrogenforbindelser (NH 4 NO 3 ). Forsøk viser avrenning av total nitrogen på gjennomsnittlig % av nitrogenet i det anvendte sprengstoffet. Denne nitrogenmengden føres ut av tunnelen delvis sammen med sprengsteinen og delvis renner den av med tunnelvannet. Nitrogenmengden på sprengstein reduseres ved vasking av tunnelmassen eller eventuelt som utvasking med nedbør fra deponier. Tilførsler av nitrogen kan gi eutrofieringseffekter i vassdrag, selv om det vanligvis er fosforkonsentrasjonen som er begrensende i ferskvann. Konsentrasjonen av nitrogenforbindelser i utslippsvannet vil være avhengig av flere faktorer, bl.a. mengden innlekkasjevann, vannforbruket til anleggsmaskinene og utvaskingsgraden under spyling av røysa. Vannets surhetsgrad og temperatur er også avgjørende faktorer. Bruk av alkalisk sprøytebetong for sikring fører til at tunnelvann ofte har høy ph og andelen ammoniakk (NH 3 ) av total nitrogen (NH 4 og NO 3 ) blir høy. Ammoniakk er giftig i lave konsentrasjoner men gir ingen langtidseffekt i resipienten. Giftigheten av utslipp fra anleggsfasen vil være avhengig av totalt nitrogenutslipp, ph i vannet og i resipienten, fortynning i resipienten og temperatur i vannfasen. I tillegg kan det forekomme noe aluminium fra emulsjonssprengstoff. Aluminiumsforbindelser kan ved lav ph være giftig for fisk. Det antas at det ikke vil være et problem i dette tilfellet siden tunnelvann har relativt høy ph. Det er usikkert hvor store mengder aluminium som blir tilført tunnelvannet. Nye moderne boremaskiner bruker større mengder vann enn tidligere anleggsmaskiner. Dette fører til større utslippsmengder, men konsentrasjonene av suspendert stoff og nitrogenforbindelser er desto lavere på grunn av økt fortynning. Sprengningsrutiner, anleggsutstyr og håndtering av sprengstoff har blitt bedre og mer nøyaktig og det medfører mindre spill og utslipp av sprengstoff. 7. Utslipp i driftsfasen Utslippet av tunnelvann i driftsfasen omfatter vann fra tunnelvask og vann som lekker inn i tunnelene fra det omliggende berget. 7.1 Lekkasjevann En liten del av vannet som lekker inn i tunnelene fra omliggende berg dreneres via tunnelenes ferdige overflate til tunnelsålen som overvann. Det meste av det innlekkende vannet (drensvannet) vil drenere direkte til vegoverbygningen uten å komme i kontakt med noen deler av overflatene, tak, vegger og vegbane i tunnelen. Innlekkasjen vil variere i forhold til årstider og nedbørsmengder. Det er satt innlekkasjekrav for tunnelen. Mengden innlekkasje av grunnvann og overflatevann fra omkringliggende berg skal være den samme i driftsfasen som i anleggsfasen. Mengden innlekkende vann for de to tunnelløpene på strekningen er estimert til ca.7,65 m 3 /time. Vannmengden tilsvarer ca m 3 /år. 7.2 Vaskevann og prosedyre ved vasking Det er planlagt én helvask av tunnelen i året. Denne skal utføres i april etter piggdekksesongen. I tillegg skal det være seks halvvasker i året. Det antas å bruke 4 timer for en helvask av ett tunnelløp /adw 16. mai 2011 Side 11 av 22

12 Vannmengder for helvask er opplyst til 110 liter pr. løpemeter tunnel. Det vil si at det vil bli benyttet 132 m 3 vann i løpet av en helvask. Det vil si 16,5 m 3 /t. Vannmengder for halvvask er opplyst til 40 liter pr. løpemeter tunnel. Det vil si at det vil bli benyttet 48 m 3 vann i løpet av en halvvask. Det vil si 6 m 3 /t dersom man bruker samme tid på en halvvask som helvask. I følge SvRv vil erfaringsmessig ikke alt vaskevannet renne av til overvannssystemet. Det er anslått at % av det forbrukte vannet ikke når fram til oljeutskilleren. Dette vannet blir bl.a. bundet til slam i kummer, der innholdet blir tømt og levert til godkjent mottak. Vaskeprosedyren er som følger: Etter vasking/spyling eller samtidig med vasking av tunnelen foretas slamsuging av alle kummer, bankett og vegbanekant. Dette gjentas én gang, slik at det er to runder med vasking og slamsuging. Dessuten koster en kostebil opp under selve spylingen og etterpå, både på banketten og vegbanen. Oppsamlet støv og slam skal håndteres forskriftsmessig og levers til godkjent mottak. Det skal ikke brukes såpe i tunnelvasken, men ved vask av installasjoner i tunnelen vil det bli benyttet avfettingsmidler. Vask av installasjoner skal utføres samtidig med vask av tunnel. Det vil bli satt krav til at rengjøringsmidler skal være biologisk nedbrytbare. 7.3 Totale vannmengder Tunnelen er planlagt med separate drens- og overvannssystem. Det vil si at vaskevann og lekkasjevann ikke blandes. Den teoretisk maksimale mengden vaskevann som slippes ut fra tunnelanlegget i løpet av en time i driftsfasen vil være vannforbruk ved den årlige helvasken. Det utgjør ca. 16,5 m 3 /t og vil pågå i 8 timer i løpet av ett år. Dersom det legges til grunn at kun 90 % av vaskevannet når frem til oljeutskilleren, vil det i løpet av vasketiden for helvasken bli sluppet ca. 119 m Vannkvalitet i driftsfasen I driftsfasen vil vegtrafikk gi grunnlag for ulike typer forurensning. Forurensningen er først og fremst bundet til partikler, og blir i hovedsak vasket ut ved tunnelvask. Konsentrasjoner av miljøgifter kan dermed være høyere i vegstøv i tunneler enn i dagsoner der forurensningen blir vasket vekk med nedbør. Miljøgifter fra vegtrafikk avsettes i vegstøvet langs vegbanen, tunnelveggene og kabelbroene, og hoveddelen av de finnes bundet til støvpartikler i tunnelen. Miljøgifter som er påvist er PAH og tungmetaller som for eksempel sink, kadmium og bly. Konsentrasjonen av bly er blitt redusert etter en økning av andelen biler som benytter blyfri bensin. Miljøgifter kommer fra avgasser, slitasje på bildekk og vegbane, og utslipp og lekkasjer fra kjøretøy. I tillegg kommer ulike forurensninger fra uhellsutslipp. Konsentrasjonen av tungmetaller og PAH-forbindelser i utslippsvannet vil være avhengig av flere faktorer, bl.a. om det er luftrenseutstyr, vifter eller andre utluftingsinstallasjoner i tunnelen, tunnellengde, såpebruk, hvor stor trafikkbelastningen er, vaskefrekvens, type vegdekke m.m. Overvannet fra tunnelene kan også være forurenset av drifts- og vedlikeholdsmidler som olje, bensin, diesel og rensemidler fra spill fra biltrafikk. I forbindelse med tunnelvask er det ofte komponenter i såpen som utgjør størst risiko for vannlevende organismer. I dette prosjektet skal det ikke benyttes såpe til tunnelvask, men det vil bli brukt rengjøringsmidler på installasjoner i tunnelen og rester av disse vil følge med vaskevannet. Det vil bli satt krav til bruk av miljøvennlige rengjøringsmidler /adw 16. mai 2011 Side 12 av 22

13 Tunneler som i størst grad akkumulerer forurensningskomponenter er flate tunneler (uten stigning), uten luftrenseutstyr/vifter og med tovegstrafikk. Eikåstunnelen har liten stigning. Det er planlagt å installere vifter i tunnelene. Siden det skal være to tunnelløp, vil det bli envegstrafikk i tunnelløpene. Det skal brukes asfalt til vegdekke. Salt fra vegsalting blir i hovedsak oppløst i vannet og kan føre til endringer i vannkvaliteten i nærliggende resipienter. Noe av saltet vil renne av på overflaten og samles i overvannssystemet som blir ledet til sedimentasjonsbassenget. Økt saltinnhold fører til tyngre vann som kan synke til bunns i vatn og tjern og føre til reduserte miljøforhold i nedre deler av vatnet. Dagsonene i dette prosjektet er relativt korte og det ventes ikke store konsekvenser av salting, men saltmengden bør likevel være så lav som mulig. 8. Beskrivelse av planlagte tiltak. Vannbehandling Det skal før tunneldriving og anleggstart etableres et sedimentasjonsbasseng i nærheten av nordre påhugg. Sedimentasjonsbassenget skal benyttes til rensing av tunnelvann i anleggs- og driftsfasen. I tillegg skal det i driftsfasen ledes overvann fra veganlegget, på strekningen fra nordre tunnelpåhugg til krysset ved Nordre Brurås, til sedimentasjonsbassenget. Sedimentasjonsbassenget prosjekteres med et areal på ca m 2 og dybde 1-1,5 m. Nærmere beskrivelser av vannbehandling i de ulike fasene er vist under. I videre vurderinger skilles det mellom sedimentasjonsbassenget som anlegges permanent og renseanlegget som vil være midlertidig (i anleggsfasen). Renseanlegget i anleggsfasen kan være av containertypen, men det vil til en viss grad være opp til utførende entreprenør å velge selve utformingen. Renseanlegget skal kobles på sedimentasjonsbassenget slik at vann fra renseanlegget blir ledet til sedimentasjonsbassenget før utslipp til resipient. Sedimentasjonsbassenget vil ha funksjon som etterpoleringsenhet. Bergen kommune planlegger bygging av ny avløpsledning i området. Avløpsledningen vil sannsynligvis bli etablert samtidig med bygging av vegen og det vil sannsynligvis ikke være mulig å føre tunnelvann på ledningen i anleggsfasen. Tilførsel av tunnelvann til avløpsledning i driftsfasen må eventuelt avklares med Bergen kommune. Vannkvaliteten må være innenfor de krav som settes for påslipp av vann. 8.1 Anleggsfasen I anleggsfasen skal alt tunnelvann ledes via et renseanlegg med sandfang, og slam- og oljeutskiller før utslipp til sedimentasjonsbassenget. Renseanlegget skal dimensjoneres etter de beregnede maksimale vannmengder, og med minimum oppholdstid på to timer. Overflatebelastningen skal holdes under 0,5 m 3 /m 2 t. Renseanlegget skal utformes slik at vannet fordeler seg jevnt over hele bredden og med lavest mulig vannhastighet. Det skal være sikret mot frost og tilrenning og søl fra anleggsdriften, men ha god adkomst og mulighet for kontroll og drift av anlegget. Renseanlegget kan eventuelt dekkes til eller overbygges. Kontrollrutiner for anlegget samt måling av slamnivå og vannmengder skal innarbeides i entreprenørens kontrollplaner. For å unngå for stor belastning på sandfang og oljeavskillere skal det jevnlig kontrolleres at sand-/slamnivået ikke er for høyt ut fra beregnede vannmengder og dimensjonering av renseanlegget. For høye slamnivåer fører til redusert effekt av renseanlegget. Kummer må tømmes og rengjøres ved behov. I olje-/slamutskilleren skal det visuelt sjekkes om det er skilt ut olje. Dersom det er tilfelle, tømmes den for oljen som behandles som farlig avfall. Slam fra renseanlegget skal leveres godkjent mottak. Slammet skal analyseres for miljøgifter som dokumentasjon /adw 16. mai 2011 Side 13 av 22

14 Sedimentasjonsbassenget blir utformet slik at det er mulig å etablere for eksempel sandfilter (sandvoll) i avgrensede deler av sedimentasjonsbassenget. Utstyr for regulering av ph skal være tilgjengelig. Det vil bli etablert en siltgardin i Indre Kipevatnet. Vann fra sedimentasjonsbassenget skal slippes ut i bekk, eller eventuelt egen grøft eller rør, som har utløp på innsiden av siltgardinen. I tillegg kan det bli aktuelt å sette opp en ekstra siltgardin som fanger opp eventuelle partikler som kommer med en bekk (Bekk 4) som har utløp litt lenger øst i Indre Kipevatnet. Plassering av siltgardiner kan bli noe endret, men det er et krav at utslippspunktet skal være på innsiden av siltgardinen. Plassering av siltgardiner er vist i figur 4. Direkte avrenning fra anleggsområdet til vassdraget skal unngås. Aktuelle tiltak kan for eksempel være bruk av avskjærende grøfter og opprettholdelse av vegetasjonssoner, eventuelt steinfyllinger som drenerer vannet, voller som hindrer vannstrømmer, bruk av siltgardiner og lignende. Graving direkte i vassdraget skal unngås. Det er planlagt bygging av broer over Hylkjeelva og fundament for broene skal plasseres slik at det er en buffersone mellom inngrepet og elvebredden. Dette er i samsvar med reguleringsplanen. Det er under utarbeidelse en overordnet plan for ytre miljø (YM-plan) og rigg- og marksikringsplaner som gir føringer og foreslår tiltak for entreprenøren for å redusere avrenning fra anleggsområdet. Entreprenør kan i tillegg finne egne praktiske løsninger på dette, men målet for tiltakene skal være tydelig angitt. Det skal være mulighet for etablering av fordrøyningsbassenger inne i tunnelen i tilfeller av større mengder innlekkasjevann enn forutsatt. Det vil bli utarbeidet beredskapsplaner og avfallsplaner for håndtering av avfall. I tillegg vil det være behov for supplerende tiltak dersom renseanlegget som beskrevet ikke oppfyller de krav som blir satt av forurensningsmyndighetene. Eksempler på aktuelle tiltak er gitt i kap. 11. ± Forslag til plassering av siltgardiner Mulig utslippspunkt Plassering av sedimentasjonsbasseng Figur 4. Kartskisse som viser utslippspunkt og forslag til plassering av siltgardiner i Indre Kipevatnet /adw 16. mai 2011 Side 14 av 22

15 8.2 Driftsfasen Tunnelen er planlagt med separat drens- og overvannssystem. Overvannsledninger skal i tillegg til overvann fange opp vann fra rengjøring av tunnelen og eventuelle utslipp inne i tunnelene. I sandfangskummer sedimenteres en stor del av de groveste partiklene, slik at disse ikke skaper problemer med sedimentering i overvannsledningen. Overvannet blir ledet via en slam- og oljeutskiller til sedimentasjonsbassenget. Ved tunnelvask skal vaskevann fra tunnelen ikke føres til sedimentasjonsbassenget, men ledes til et eget rensesystem der det får en tilstrekkelig oppholdstid (ca. 14 dager) som sikrer nedbryting av eventuelle rengjøringskomponenter. Vannet ledes videre herfra direkte til resipient, Indre Kipevatnet, via en rensegrøft. Drenssystemet er for det rene lekkasjevannet fra omliggende berg. Lekkasjevann fra tunnelen skal ledes til sedimentasjonsbassenget for rensning før utslipp i resipient. Overvannsledninger og drenssystemer må dimensjoneres ut fra gjeldende vegnormaler. Sandfang og slam- / oljeutskillere skal dimensjoneres etter de beregnede maksimale vannmengder, og med minimum oppholdstid på to timer. Det anbefales at sandfang og slam- og oljeavskillere kontrolleres og eventuelt tømmes før vasking. Utforming av sedimentasjonsbassenget vil være i hht. Statens vegvesens Håndbok 261. Overvann fra veganlegget, som strekker seg fra nordre tunnelportal til krysset ved Nordre Brurås, skal i driftsfasen samles og ledes til sedimentasjonsbassenget før utslipp til resipienten. Det vil bli utarbeidet rutiner og kontrollplaner for drift av renseanleggene. På Vågsbotnsiden skal overvann ledes til en rensebekk som har utløp i indre sørøstre deler av Langavatnet. 9. Vurdering av mulig miljøkonflikt Den beskrevne vannbehandling og rensetiltak vil ta hånd om forurensning av olje og partikler, i tillegg til eventuell organisk eller uorganisk forurensning bundet til partikler i tunnelvannet. Forurensningsstoffer som er løst i vannet, ioner, vil derimot i liten grad bli fanget opp i renseprosessen. Dette gjelder først og fremst nitrogen/ammonium fra det anvendte sprengstoffet i anleggsfasen, og vegsalt i driftsfasen. 9.1 I anleggsfasen Resipienter Miljøkonflikter i forbindelse med utslipp av tunnelvann til resipienter har sammenheng med tunnelvannets innhold av suspendert stoff (partikler), nitrogenforbindelser og virkningen av disse, og høye ph-verdier. Som ved all anleggsvirksomhet kan det også forekomme avrenning av olje eller partikler. Renseanlegget vil ta hånd om de tyngste partiklene og ha funksjon som oljeutskiller, før vannet ledes til sedimentasjonsbassenget for ytterligere rensing av mindre partikler. Tunnelvann med høye konsentrasjoner av nitrogenforbindelser og høyt innhold av partikler er særlig uønsket. I høye nok konsentrasjoner er ammoniakk akutt giftig for dyre- og planteliv, men har ingen langtidsvirkninger. Andelen av ammoniakk vil være høyere ved basiske /adw 16. mai 2011 Side 15 av 22

16 forhold. Ved det aktuelle anlegget planlegges det bruk av sprøytebetong som kan gi høy ph og basiske forhold i tunnelvannet, men siden det skal stilles krav til alkaliefri sprøytebetong i dette prosjektet forventes det ikke svært høye ph-verdier. Utslippsvannet vil etter renseanlegget bli ført til sedimentasjonsbasseng før det slippes ut i resipienten. Sedimentasjonsbassenget vil være åpent og dermed gi mulighet for utlufting av ammoniakk. Den beskrevne vannbehandlingen vil ta hånd om forurensning av olje og det vesentligste av partikler, selv om de aller fineste partiklene likevel ikke vil fanges opp. Dersom konsentrasjonen av suspendert stoff i utløpsvannet er høyere enn gitte krav, vil det bli i verksatt ytterlige tiltak for å redusere konsentrasjonen. Den beskrevne vannbehandlingen vil også ha en positiv effekt i forhold til eventuell organisk eller uorganisk forurensning bundet til partikler i tunnelvannet. Forurensningsstoffer som er løst i vannet, ioner, vil derimot i liten grad bli fanget opp i renseprosessen. Dette gjelder først og fremst nitrogen/ammonium fra det anvendte sprengstoffet. Rensemetodikk for fjerning av nitrogen har ikke vært i bruk når det gjelder tunnelvann. I dette tilfellet vil driveperioden være relativt kort og eventuelle tilførsler vil være midlertidige. Det vurderes som akseptabelt med utslipp av nitrogen, selv om Haukåsvassdraget er næringsrikt, men nitrogen bør i minst mulig grad foreligge som ammoniakk. Det er planlagt å slippe ut tunnelvann, etter rensing, til Indre Kipevatnet i Haukåsvassdraget. Dette tjernet fungerer i dag i praksis som et sedimentasjonsbasseng på grunn av redusert vannutskifting med resten av vassdraget. Siltgardiner i tjernet vil føre til at en mindre del av tjernet vil bli berørt av tilførte partikler. Vannprøvetaking har vist at Haukåsvassdraget får tilførsler av partikler og miljøgifter fra andre aktiviteter i området ved planlagt sedimentasjonsbasseng. Uavhengig av veganlegget bør forurensning fra disse aktivitetene håndteres. Bekker i området ved påhugget skal ledes vekk fra anleggsområdet og eventuelt legges i rør. Avrenning fra andre virksomheter enn veganlegget og eksisterende bekker skal ledes utenom sedimentasjonsbassenget. Det kan i perioder bli høye verdier av for eksempel ph og nitrogen lokalt i Indre Kipevatnet på grunn av dårlig vannutskifting i Indre Kipevatnet for eksempel i nedbørfattige perioder. Indre Kipevatnet vil til en grad fungere som buffer for øvrige deler av vassdraget. Målinger av ph bør ikke overstige 9 i Indre Kipevatnet. Ved en normal driftssituasjon, og ved rett vedlikehold av renseanlegget, vil ikke uakseptable mengder med olje bli tilført vassdraget. Ukontrollerte uhellsutslipp eller en situasjon der oljeutskilleren ikke er vedlikeholdt på foreskrevet måte kan medføre utslipp av olje til vatnet. Maksimalt teoretisk utslipp av tunnelvann vil være ca. 2,4 % av midlere årlig tilrenning til Indre Kipevatnet. Videre vil vannet bli fortynnet i vassdraget, og tilførsler av tunnelvann vil dermed være relativt små i forhold til vannmengden i resipienten Masser og deponi Tunnelmasser skal benyttes til vegfylling i prosjektet. Tunnelmassene skal i utgangspunktet transporteres direkte fra tunnelen til byggegropen, men det kan ikke utelukkes behov for mellomlagring. Det ventes ikke forurensningsspredning til vassdraget fra vegfyllingen da vann fra dette området vil filtreres i omkringliggende torvmasser. Det er i utgangspunktet ikke regnet med overskuddsmasser, men det kan bli behov for mellomlagring av tunnelmasser eller gravemasser fra prosjektet. Det arbeides med avtaler om mellomlagring i nærområdet. Det er påvist forurensning i fyllmasser i områder som blir berørt. Konsentrasjonene av miljøgifter er generelt ikke høyere enn at masser kan benyttes i veganlegget dersom det er hensiktsmessig. Det er utarbeidet en tiltaksplan som beskriver håndtering av forurenset grunn i området. I /adw 16. mai 2011 Side 16 av 22

17 denne, og i YM-planen som byggherren utarbeider, er det lagt føringer og beskrevet tiltak for å redusere avrenning og partikkelspredning under gravearbeidet Øvrig miljøforhold Vegprosjektet medfører at det skal bygges broer over Hylkjeelva. Brofundamentene skal ikke plasseres helt inntil elva og anleggsarbeidet skal utføres på en måte som berører elva minst mulig. Det skal utarbeides en rigg- og marksikringsplan som gir føringer for entreprenøren i det berørte området. I planen skal arealbruken i anleggsområdet beskrives og konkretiseres, og områder med spesielle miljøhensyn skal stedfestes og synliggjøres på kart. Utslipp av avløpsvann fra verksted og lignende på riggområdet skal gå gjennom oljeutskillere og så til egne tanker. Innholdet i tankene skal leveres mottaksanlegg. Det skal utarbeides avfallsplaner for håndtering av avfall. Entreprenøren skal i samarbeid med byggherren utarbeide beredskapsplan for ytre miljø. 9.2 I driftsfasen Sedimentasjonsbassenget skal utformes i hht. Statens vegvesens Håndbok 261 og Bergen kommunes plan for helhetlig overvannshåndtering i Haukåsvassdraget. Vaskevann skal gjennom et eget rensesystem før utslipp til resipient. Overvann fra vegen skal ledes til sedimentasjonsbassenget. Behandling av overvann og tunnelvann gjennom sedimentasjonsbassenget vil fange opp eventuelle forurensninger knyttet til partikler. Den planlagte vaskeprosedyren med støv- og slamsuging vil gjøre at mye av støvet i tunnelene blir samlet opp på bil uten at det går i overvannssystemet og følger dette ut av tunnelene. Det meste av det som likevel spres av miljøgifter med overvannet, spres i partikkelbunden form, dvs. i suspensjon i vaskevannet. Det planlagte rensetiltaket, med sandfang og slam- og oljeavskiller vurderes å fange opp hoveddelen av forurensningsstoffene i vaskevannet. Det beskrevne renseanlegget vil ta hånd om forurensning av olje og partikler, i tillegg til eventuell organisk eller uorganisk forurensning bundet til partikler i tunnelvannet. Tungmetaller i løst form i vannet og organiske og uorganiske stoffer knyttet til fine partikler, samt salt fra vegsalting vil i mindre grad bli fanget opp av det planlagte rensesystemet, og utslippsvannet kan ha forhøyede verdier av tungmetaller løst i vann, ioner som i noen grad er knyttet til partikler. Det skal ikke benyttes såpe i vask av tunnelvegger, men det kan være aktuelt med avfettingsmidler for rengjøring av tekniske installasjoner. Det vil bli satt krav til å benytte miljøvennlige rengjøringsmidler. Vann fra tunnelvask skal gå til et eget rensesystem der det får en tilstrekkelig oppholdstid (ca. 14 dager) som sikrer nedbryting av eventuelle rengjøringskomponenter, før utslipp til resipient via rensegrøft. Rensegrøften skal inneholde filtermateriale og spredt vegetasjon. Vaskevannet skal ikke ledes til sedimentasjonsbassenget. Det skal utarbeides beredskapsplan og kontrollrutiner for entreprenør som har funksjonskontrakt i driftsfasen /adw 16. mai 2011 Side 17 av 22

18 10. Kontroll og overvåking 10.1 I anleggsfasen For å minimere avrenningen av nitrogen, og da først og fremst ammoniakk, fra tunnelanlegget skal det være gode arbeidsrutiner, der søl av sprengstoff under håndtering og lading reduseres mest mulig. Vannet fra tunneldrivingen skal gå via sandfang og slam-/oljeutskiller før utslipp til sedimentasjonsbasseng og videre til resipient. For å sikre at renseanlegget fungerer etter intensjonene, skal de to trinnene i renseprosessen kontrolleres jevnlig slik det er beskrevet i kapitel 8. Det skal være beredskap for olje- og slamsuging, og effektiv håndtering av sedimentert materiale. Det skal utføres overvåking av resipienten. Det er utarbeidet et overvåkingsprogram og det skal tas flere runder med vannprøver før anleggsstart. Aktuelle målestasjoner er i Haukåsvatnet (referansepunkt), i bekker som drenerer til Indre Kipevatnet, i Indre Kipevatnet på utsiden av siltgardinene, Kipevatnet /Kråvatnet og et par punkt i Hylkjeleva, se plassering av prøvepunkt i figur 3 på side 8. Det skal også tas prøver av vann fra sedimentasjonsbassenget før utslipp til resipienten. I tillegg skal entreprenør utarbeide kontrollplan hvor overvåking og kontroll av tiltak er inkludert. Under anleggsfasen skal det som et minimum måles på ph, suspendert stoff, ammoniakk (evt. total nitrogen) og olje på utvalgte steder i vassdraget. I vatnene skal det måles siktedyp. Frekvensen på målerundene bør tilpasses aktiviteter i anlegget og vurderes ut fra måleresultatene. Under nedbørfattige perioder bør overvåkingen intensiveres. Det antas at prøvetakingen vil være hyppigere i starten av anleggsperioden for å vurdere behov og virkning av tiltak. Plassering av prøvepunktene kan bli noe endret dersom det er hensiktsmessig. Det skal gjennomføres flere runder med vannprøvetaking før anleggsarbeidet starter for å gi en indikasjon av tilstanden til vassdraget og for å kunne vurdere naturlige bakgrunnsverdier. Overvåking av resipienten vil pågå undervegs og etter at anleggsperioden er ferdig. Det bør settes grenseverdier på parametrene ph, olje, suspendert stoff og eventuelt ammoniakk. I tillegg til konkrete grenseverdier skal det tas prøver i referansepunkt oppstrøms berørt resipient. Prøvemålinger og grenseverdier må ses i sammenheng med disse. I andre utslippsøknader til sårbare ferskvannresipienter er det vist til anbefalte grenseverdier på 100 mg/l suspendert stoff, 5 mg/l olje og 0,3 mg/l ammoniakk i utslippsvannet. Grenseverdien for suspendert stoff kan eventuelt reduseres til 20 mg/l og gjelde for prøver tatt på utsiden av siltgardinen i Indre Kipevatnet, men det er da viktig å ha kontroll på andre tilførsler enn fra veganlegget. Målinger av ph bør ikke overstige 9 i Indre Kipevatnet. ph i vassdraget ligger i utgangspunktet på 6-7,5. Funksjonen av siltgardinen(e) skal sikres ved daglig visuell kontroll så lenge anleggsarbeidet pågår. I tillegg skal det med jevne mellomrom utføres siktedyps- eller turbiditetsmålinger på utsiden av siltgardinen for å dokumentere at siltgardinen fungerer som forutsatt. Entreprenøren skal ha kontrollrutiner innarbeidet i kontrollplanen. Denne skal blant annet inneholde målinger av vannføring og eventuelt vannkjemi. Renseanlegget skal kontrolleres daglig, og skal være i drift så lenge anleggsperioden pågår /adw 16. mai 2011 Side 18 av 22

19 10.2 I driftsfasen Det skal utføres overvåking ved vannprøvetaking i tiden etter at anlegget er satt i drift og i forbindelse med tunnelvask. Det vil da bli tatt prøver av vann som kommer fra sedimentasjonsbassenget, vann som kommer fra renseanlegget for vaskevann og eventuelt i Indre Kipevatnet. Resultater og vurderinger av disse vil kunne gi en indikasjon på om sedimentasjonsbassenget og rensetiltakene fungerer etter hensikten, eller om det er behov for ytterligere tiltak. Det vil bli analysert for innhold av tungmetaller, PAH og olje. Aktuelle tiltak kan være etablering av sandvoll som filter i deler av sedimentasjonsbassenget. Det vurderes i utgangspunktet som tilstrekkelig med rensning av overvann fra vegen i sedimentasjonsbasseng og oljeutskiller. Vaskevannet skal etter eget renseanlegg med sedimentasjon og slam- og oljeutskiller, gå via en rensebekk til utslipp i resipient (Indre Kipevatnet). Det skal etableres beredskap og kontrollrutiner for driften av sedimentasjonsbassenget og renseanlegget, blant annet med regelmessig fjerning av slam. 11. Tiltak ved avvik Dersom siltgardinen er skadet, skal den repareres, eller eventuelt skiftes ut med en ny. Som regel er det nok å sjekke gardinen visuelt uten at det er nødvendig med dykker. Dersom siltgardinen går tett på grunn av begroing eller partikler skal den byttes. Siltgardinen skal stå i hele anleggsfasen og skal ikke tas ned før undersøkelser viser at det ikke er fare for spredning av partikler. Dersom det blir påvist olje skal denne fjernes umiddelbart og kilden til lekkasjen må identifiseres for å hindre ytterligere spredning. Oljen leveres godkjent mottak. Dersom det måles høye ph-verdier skal tiltak vurderes. Aktuelle tiltak kan være å tilsette svak syre i utslippsvannet. Mulighet for tilsetting av syre skal være tilstede. Dersom det måles høye verdier av ammoniakk skal mulig årsak identifiseres. Aktuelle tiltak kan være reduksjon av ph, eventuell fortynning av vannet og innskjerpede rutiner. Dersom partikkelnivået i vannet ikke er akseptabelt kan tunnelvannet ledes gjennom et sandfilter før utslipp til resipient. Bruk av flokkulerende midler kan også være et alternativ. Dersom det er behov for å fortynne tunnelvannet kan vann fra sedimentasjonsbassenget slippes ut ca. midt i vannsøylen i Indre Kipevatnet for å tilstrebe en best mulig omrøring og dermed fortynning av utslippsvannet. Det ventes at de beskrevne vannbehandlingsprosessene og tiltakene ikke vil føre til større påvirkninger av vassdraget og de delene av vassdraget der det er påvist elvemusling. Det antas at Indre Kipevatnet vil bli påvirket, men det ventes også her at påvirkningen vil være midlertidig. Siltgardiner vil bli satt opp før anleggsperioden starter og vil dermed også fange opp avrenning fra andre vannveier. Siltgardinene vil bli stående i hele anleggsfasen, også etter at driving av tunnelene er utført. Før anleggsstart skal eksisterende bekker som blir berørt av gravearbeidene legges om eller legges i rør. Entreprenøren skal utarbeide en beredskapsplan for uhell knyttet til ytre miljø /adw 16. mai 2011 Side 19 av 22

20 12. Utfylling i Langavatnet I forbindelse med utbedringen av E39 skal det bygges ny rundkjøring ved Vågsbotn. Dette medfører behov for en begrenset utfylling av sprengstein / tunnelstein i sørenden av Langavatnet. Utfyllingen er i samsvar med forslag til ny reguleringsplan som nå er ute på høring. Utfyllingen vil berøre et svært lite område (ca. 450 m 2 bunnareal), se flyfoto og kartutsnitt under (figur 5 og 6). Dalelva har utløp innerst i denne delen av Langavatnet. I dag går elva i 1400 mm betongrør under vegen, og før utfylling vil dette røret bli forlenget slik at utløpet av elva blir på utsiden av utfyllingen. Figur 5: Berørt område i Langavatnet er merket med rødt. Området som blir fylt ut er vist i figur /adw 16. mai 2011 Side 20 av 22

21 N Ca. plassering av siltgardin Figur 6: Utsnitt fra reguleringsplanen som er på høring og som viser utfylling og ny rundkjøring i sørenden av Langavatnet. Ca. plassering av siltgardinen er angitt. Det foreligger også en tidligere reguleringsplan for området fra 2001 i forbindelse med at det ble planlagt et fylkesanlegg for kajakksport ved Langavatnet. Denne tidligere reguleringsplanen er det et bystyrevedtak på. De to reguleringsplanene samsvarer ikke helt med hensyn på grad av utfylling i Langavatnet. Planen for kajakksport viser ytterligere utfylling i vannet ut over det planen for veganlegget viser. Det er ikke utført miljøtekniske grunnundersøkelser av sedimentene i det berørte området. På grunn av beliggenheten og arealbruken i området (motorveg, boliger, forretninger) kan det ikke utelukkes at sedimentene er forurenset av miljøgifter. For å redusere anleggsarbeidets påvirkning på vannet, er det planlagt å sette opp en siltgardin til avskjerming av utfyllingsområdet, for ca. plassering av siltgardinen se figur 6. Dette vil redusere partikkelspredningen og dermed eventuell spredning av partikkelbundet forurensning utover i Langavatnet. Det er ikke planlagt et eget program for overvåking av vannkvaliteten, men kontroll og oppfølging av siltgardinen vil inkluderes i kontrollplan for ytre miljø. 13. Referanser Aquateam. Tunneldrift og ytremiljø. Utslipp til luft, vann og grunn. Foredrag Kursdagene ved NTNU. NFF Artsdatabanken. Bergen kommune, Fremtidig utbygging i Haukåsvassdraget. Helhetlig tiltak for overvannshåndtering 12/ /adw 16. mai 2011 Side 21 av 22

22 Direktoratet for naturforvaltning. Naturbase. Direktoratsgruppa for gjennomføring av vanndirektivet, Veileder 01:2009. Klassifisering av miljøtilstand i vann. Jordforsk, Rapport nr. 31/95 Miljøkjemisk undersøkelse av tunnelvask. Klif (SFT ), Veiledning 97:04 "Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann. Klif (SFT ), Veiledning TA 2229/2007 "Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann Revisjon av klassifisering av metaller og organiske miljøgifter i vann og sedimenter. Klif (SFT ), Veiledning TA 2553/2009 "Tilstandsklasser for forurenset grunn. Klif (SFT ), Eiendommer med forurenset grunn. Multiconsult, Rapport nr E39 Eikåstunnelen. Tiltaksplan for forurenset grunn. Norsk Forening for Fjellsprengningsteknikk, NFF Teknisk rapport 09. Behandling og utslipp av driftsvann fra tunnelanlegg. NIVA, Rådgivende Biologer og Unifob, Rapport LNR Elvemusling i Haukåselva. NIVA, Rapport LNR Avrenning av nitrogen fra tunnelmasser. NIVA, Rapport LNR Avrenning av nitrogen fra tunnelmasser. NIVA, 1999: Rapport LNR En orienterende kartlegging av miljøgifter i vassdrag ved anleggsområdet Ovnen, Haukåsvassdraget i Bergen. NIVA, Rapport LNR Miljøgifter i Haukåsvassdraget Norges Geologiske Undersøkelse (NGU) Berggrunnskart. NVE. NVE atlas. Rådgivende Biologer, Rapport nr Overvåking av ferskvannsresipienter i Bergen kommune i Rådgivende Biologer, Rapport nr Karakterisering av vassdragene i Bergen. Rådgivende Biologer, Brev til Bergen kommune v/ Håvard Bjordal. Analyser av fisk fra Haukåsvatnet. Statens vegvesen, Geologi. E39 Vågsbotn-Brurås. Eikåstunnelen. Geologisk rapport nr /460. Statens vegvesen Region vest / Multiconsult, YM-plan for E39 Vågsbotn Brurås. Statens vegvesen, Håndbok 261. Vannbeskyttelse i vegplanlegging og vegbygging /adw 16. mai 2011 Side 22 av 22

23

24 E39 Vågsbotn-Nordre Brurås. Eikåstunnelen Søknad om utfylling i Langavatnet VEDLEGG A Til rapport nr Vedlegg A Til Multiconsult rapport nr Oversiktstegning /adw 10. mai 2011 Side 1 av 1 AS

25