Notat nr. N 22/13 6. august 2013

Transkript

1 NOTAT Notat nr. N 22/13 6. august 2013 Til: Fra: Jernbaneverket, Utbygging John Arthur Berge, NIVA Sak: Follobanen Resipientvurdering marine primærresipienter, delområdene Påhugg Mosseveien og Innføring Oslo S Niva har tidligere gjennomført en resipientvurdering for blant annet utslipp til sjø fra driften knyttet til anleggelse av Follobanene (Aanes og Berge 2012). Rapporten vurderte utslipp direkte til sjø fra følgende riggområder: Mosseveien, Sjursøytunnelen, Bekkelaget, Furubråtveien (se Figur 1). I rapporten ble det anbefalt at utslippene fra disse riggområdene slippes ut på dypt vann (ca. 20 m eller dypere), i alle fall i sommerhalvåret. Vurderingene tilsier også at det ved utslipp på dypt vann (20 m eller dypere) ikke er kritisk at mengden suspendert materiale reduseres til et minimum og at et partikkelinnhold på 400 mg/l anses som akseptabelt. Vi fastholder at disse utslippene i hovedsak ikke bør gå ut i sjøen på dyp mindre enn ca. 20 m. Det er imidlertid ikke kritisk akkurat hvor utslippspunktet ligger rent lokalt så lenge dypet er > ca. 20 m. Utslipp påhugg Mosseveien Fra påhugg Mosseveien er det mulighet for at Follobanen og inngående Østfoldbane vil bli drevet ved boring/sprengning. Dersom arbeidet utføres fra Mosseveien planlegges det at anleggsvann fra denne driften skal slippes ut i sjøen utenfor Kongshavn (dvs. i samme område som for munningen av Alna). I dette området er det i dag relativt brådypt slik at det trengs kort utslippsledning for å nå et dyp på ca. 20 m. Så lenge utslippene er av den størrelsesorden som oppgis i notat fra NGI (dokument nr TN dvs. totalt 700 kg Tot N og 20 kg Tot N/uke) anser vi at utslippene fra påhugg Mosseveien ikke vil skape vesentlige miljøproblemer lokalt utover det en allerede har i området. Dette gjelder selv om en skulle velge å slippe ut tunnelvannet grunnere enn på 20 m. Hovedårsaken til at vi har vurdert dette slik er at området allerede tilføres mye materiale via Alna og at utslippene av tunnelvann i forhold til dette er små. Utslipp fra byggegrop Nærmest Oslo S skal Follobanen gå i en betongtunell. Ved utgraving til denne tunellen lages først en byggegrop. Regnvann og innlekket vann til byggegropa må pumpes ut. Utslipp av dette anleggsvannet er ikke vurdert spesifikt i NIVAs tidligere rapport (Aanes og Berge 2012). I forbindelse med utslippene fra byggegropa er det foreslått 2 alternative utslipps steder: (1) Utpumping til Bispevika og (2) utpumping til Alna (se Figur 2) som igjen vil føre vannet til sjø. N 22/13 1/8

2 Bispevika er et relativt grunt område (innerste del 5-8 m, se Figur 3) og en må relativt langt ut (ca. 800 m) før en når et dyp på 20 m. Alna går i det planlagte tilknytningspunktet i en kulvert som kommer ut i overflaten ved Kongshavn. Maksimaldyp i dette området er på m mellom Bleikøya og Hovedøya (Figur 3) I denne delen av notatet gjøres en egen resipientvurdering av utslippet fra byggegropa. Som underlag for vurderingene brukes informasjon gitt i et notat fra NGI (dokument nr TN). Gjennomsnittlig er det beregnet at det må pumpes ut 194 m 3 /døgn hvorav 100 m 3 kommer fra nedbør (Tabell 1). Det er også gjort et anslag over den maksimale vannmengden som kan tilføres ved ekstremnedbør. Dette er beregnet til å være 987 m 3 i løpet av en 6 timers periode. Byggegropa fungerer imidlertid også som et fordrøyingsbasseng/buffer. I praksis vil det derfor selv ved ekstremnedbør ikke være behov for å pumpe ut så mye som 987 m 3 /6 timer. Ved ekstremnedbør vil pumpekapasiteten være dimensjonerende. I toppmassene innenfor store deler av anleggsområdet (tidligere jernbaneområde?) er det påvist forurenset grunn. Store deler av disse massene vil tas ut tidlig i anleggsperioden (over ca. x måneder). Hele anleggsperioden er estimert til ca. 36 måneder. Det er gjort estimater over antatte konsentrasjoner av miljøgifter i utpumpet vann (etter sedimentering) i den første perioden når de forurensede massene håndteres (Tabell 2). PCB er ikke nevnt blant de forbindelser som kan transporteres ut med vannet fra byggegropa (Tabell 2,). Fra andre eldre jernbaneområder (verkstedsområder) er det påvist PCB i grunnene (Kjellberg, 2003). PCB er en av de forbindelsens som en absolutt ikke ønsker ut i fjorden. Det er derfor viktig at en forsikrer seg om at PCB ikke utgjør noe problem i de forurensede massene som håndteres. Etter perioden med håndtering av forurensede masser vil det utpumpede vannet inneholde svært lite miljøgifter. Maksimalkonsentrasjonene som er beregnet for den første delen av anleggstiden er relativt høye i forhold til de konsentrasjoner en forventer i fjorder og kystvann (TA 2229). Konsentrasjonene av metaller i Alna og Akerselva er også betydelig lavere enn maksimalkonsentrasjonene i vannet fra byggegropa antyder (Tabell 3), mens det egentlig ikke er så store konsentrasjonsforskjeller mellom Alna og Akerselva når det gjelder metaller. Ut fra klassifiseringen (Tabell 2) er kvikksølv i det utpumpede vannet uproblematisk, mens bly, nikkel og kadmium er de miljøgiftene som potensielt utgjør den største utfordringen. En fortynning på 50 ganger vil imidlertid føre til at alle de beregnede maksimalkonsentrasjoner oppnår et konsentrasjonsnivå tilsvarende klasse II (God) eller bedre. Skjønnsmessig vil vi anta at dette oppnås innen for en avstand av ca m fra utslippspunktet. Vurdering Bispevika er et område som har og er i endring rent bruksmessig. Fra å være et typisk havneområde har det utviklet seg til å bli et område som blant annet rommer opplevelse (Operaene) og boliger (Sørengautstikkeren). I tillegg foreligger langt fremskredne planer om å etablere badestrand og sjøbad ytterst på Sørengautstikkeren, samt å gjøre tiltak for å stimulere fauna og flora i området med tanke på å gjøre området attraktivt for fremtidige beboere i området. Oppbyggingen av slike organismesamfunn er blant annet styrt av de N 22/13 2/8

3 fysisk/kjemiske forholdene. Eksempelvis vil makroalger kun opptre i de dyp der lysforholdene og vannkvaliteten er tilstrekkelig god. Lysforholdene påvirkes av partikkelmengen i vannet og nedslamming hindrer også fremvekst av ønskede bunnorganismer. Øket partikkelbelastning går også ut over badevannskvalitet. Alle disse forhold tilsier at en bør unngå øket partikkelbelastning i Bjørvikaområdet. Bruksmessig er ikke området ved Alnas munning endret rent bruksmessig på samme måte som området i Bispevika. Vannkvaliteten i nærområdet er også preget av tilførslene fra Alna. Totalt sett vil partikkelutslippene fra byggegropa være langt mindre enn tilførslene av partikler både fra Akerselva og Alna, dette har imidlertid først og fremst med at vannvolumet fra byggegropa på gjennomsnittsbasis er ca. 3 størrelsesordener lavere enn vannføringen i Akerselva og Alna (Tabell 4). Partikkelmengden i vannet i Alna ligger imidlertid innenfor det som er forventet i det utpumpede vannet, mens partikkelmengden i Akerselva ligger noe under det som er forventet i vannet fra byggegropa (Tabell 4). Også nitrogenutslippene fra byggegropa er relativt små i forhold til øvrige tilførsler (Tabell 4). Fra et naturfaglig synspunkt og for fjorden er det små forskjeller i om utslippet fra byggegropa tilføres fjorden i eller nær overflaten i Bispevika eller med Alna. Ved utslipp til Bispevika har en imidlertid i muligheter for å føre utslippet ut på dypere vann. Velges dette alternativet bør en ta sikte på at vannet ikke når overflaten. Dette begrunnes først og fremst av estetiske grunner, men bevirker også at nitrogenet i utslippet (som riktignok er lite) blir mindre tilgjengelig for primærprodusentene i overflatevannet. Vannet bør derfor ikke slippes ut grunnere enn ca. 20 m og en må da relativt langt ut i Bispevika (ca. 800 m). Dersom en velger å føre vannet fra byggegropa til Alna vil dette påvirke vannføringen i Alna relativt lite (vannføringen i Alna er på gjennomsnittsbasis ca ganger større enn tilførslene fra byggegropa). En unngår også direkte påvirkning av vannkvaliteten i Bispevika og ved Sørengautstikkeren. En kan imidlertid innvende at nitrogenet fra utslippet (0,14-1,4 t/år) vil tilføres overflatevannet, men sammenlignet med de øvrige nitrogentilførslene som kommer via Alna (ca. 57 tonn/år) er disse tilførslene små og vil knapt gi målbar økning i konsentrasjonen av nitrogen i vannet som tilføres fjorden. I lys av dette bør en ikke belaste overflatevannet i Bispevika med nye utslipp selv om de vil være av midlertidig karakter og at partikkelutslippene fra byggegropa er relativt små. En kan oppnå dette ved å benytte et dykket utslipp (ca. 20 m) i Bispevika eller ved å pumpe vannet til Alna. Fra et bredt definert miljøsynspunkt er det marginale forskjeller mellom disse to løsninger og det er naturlig at det er andre forhold enn de miljømessige som avgjør. N 22/13 3/8

4 Figur 1. Primærresipienter med antydet utslippsområde N 22/13 4/8

5 B A Figur 2. To foreslåtte utpumpingssteder for vann fra byggegropa A=Bispevika, B=Alna Overvåking i sjø Det er antatt at tilførslene til sjø i liten grad vil kunne spores annet enn eventuelt helt lokalt nær utslippspunktet og da i første rekke i form av høyere turbiditet forårsaket av partiklene i utslippet. Sjøområdet nær Oslo er også preget av andre påvirkninger (eksempelvis oppvirvling fra skipsanløp, tilførsler fra elver) og episodiske hendelser (eksempelvis uhellsutslipp av kloakk, lokale algeoppblomstringer). Det er derfor problematisk å sette opp et fast overvåkingsprogram som vil gi meningsfulle resultater i forhold til utslippene tunellarbeidene innenfor en ressursbruk som er forsvarlig ut i fra problemets antatte begrensede størrelse. En foreslår likevel at det i startfasen av et utslipp og over en kortere periode (en dag) foretas en rekke turbiditetsmålinger med et profilerende instrument (som også måler saltholdighet og temperatur) i ulik avstand fra utslippet for om mulig å avklare omfanget av en eventuell partikkel påvirkning i sjø. Når omfanget er kartlagt avgjøres det om en skal følge opp med flere turbiditetsmålinger eller andre typer undersøkelser. N 22/13 5/8

6 Figur 3. Kart som viser vanndyp i deler av Oslo Havn Tabell 1. Antatt utslippsmengde i byggegrop, Innføring Oslo S. Areal m 2 Vannmengde Vannkilde Mengde pr. p døgn Enhet Q n gjenn nomsnitt Vann fra nedbør 100 m 3 /døgn Q i forven ntet Innlekkasje langs peler og stag 94 m 3 /døgn Q sum gj jennomsnitt Sum 194 m 3 /døgn Q høy Q = C x I x A (2 år, 360 minutter) 987 m 3 i løpet av 6 timer Tabell 2. Forventedee konsentrasjoner av miljøgifter i vann og suspendert materiale i byggegropa etter sedimentasjon (kilde: dokument nr TN). N 22/ /13 6/8

7 Tabell 3. Forventede maksimalkonsentrasjoner av miljøgifter i vann og suspendert materiale i byggegropa etter sedimentasjon (kilde: dokument nr TN). Maksimalkonsentrasjonene er klassifisert i forhold til grenseverdier for ulike klasser av miljøkvalitet. Sissel Ranneklev, NIVA er kilden til de oppgitte miljøgiftkonsentrasjonene i Akerselva og Alna. Element/forbindelse Forventet maksimalkonsentrasjon (mg/l) Klassifisring i henhold til TA2229/2007 Konsentrasjoner i Akerselva Konsentrasjoner i Alna Suspendert stoff ,5 56,8 Arsen 0,02 Dårlig Bly 0,011 Dårlig 0,0007 0,00043 Kadmium 0,001 Moderat 0, ,00002 Kobber 0,016 Svært dårlig 0,005 0,006 Krom 0,015 Moderat 0, ,001 Kvikksølv 0,00003 God 0, , Nikkel 0,02 Dårlig 0, ,00112 Sink 0,06 Dårlig 0,01 0,01 Mineralolje 5 Ingen data Ingen data PAH16 0,15 Ingen data Ingen data N 22/13 7/8

8 Tabell 4. Tilførsler fra Bekkelaget renseanlegg, Alna, Akerselva og fra byggegropa. Parameter Tilførsel fra Bekkelaget RA Tilførsel via Alna Tilførsel via Akerselva Tilførsel fra Byggegrop Vannmengde (m 3 /s) Tot P (t/år) 8,33 (2009) 1,59 (2011) Tot N (t/år) 376 (2009) ca. 57 Suspendert stoff (t/år) Suspendert stoff (mg/l) 3,069 (2011) 0,0022 7(2009) 1,2 (2008) Ingen data 40,8 (2008) 0,14 1,4 260 (2009) , ,8 7, Referanser Aanes, K. J. og J. A. Berge Follobanen Resipientvurdering. Nytt dobbeltspor Oslo Ski, Follobanen, parsell tunnelstrekning. Oppdragsgiver: Jernbaneverket, Utbygging. NIVA rapport s. Kjellberg,G, PCB-konsentrasjoner i sedimenter fra NSBs båthavn i Åkersvika og i nærliggende område i Åkersvika Naturreservat etter at de mest PCB-belastede sedimenter er fjernet. NIVA rapport nr. 4529, 30s. Klif, Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystvann. Revidering av klassifisering av metaller og organiske miljøgifter i vann og sedimeter, TA , 12s. NGI, Underlag for utslippssøknad for delområde Innføring Oslo S. Teknisk notat dokument nr TN. N 22/13 8/8