Nedleggelse av Midt-Østerdal videregående skole

Transkript

1 Saknr. 18/ Saksbehandler: Arild Lishagen Myhre Nedleggelse av Midt-Østerdal videregående skole Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkestinget støtter at kommunal drift av Midt-Østerdal videregående skole, avdeling Koppang, ikke er gjennomførbart. 2. Elevtallsgrunnlaget for Midt-Østerdal videregående skole har vært utfordrende over tid. Dagens elevgrunnlag og prognosene for elevtall fremover er for lave til å opprettholde forsvarlig kvalitativ drift, uavhengig av om det er fylkeskommunal eller kommunal skoleeier. Midt-Østerdal videregående skole legges ned fra og med skoleåret 2019/ Tilbudet ved skolested Nordstumoen videreføres som en avdeling under Storsteigen videregående skole. 4. Fylkestinget ber fylkesrådet sørge for at de berørte ansatte ivaretas på en god måte i tråd med gjeldende lov- og avtaleverk. Medvirkning i gjennomføringen av nødvendige prosesser må ivaretas gjennom tett samhandling med tillitsvalgte. 5. Fylkesrådet bes ut i fra lokale forhold sikre at alle videregående skoler i Hedmark tilbyr oppfølging av hybelboere. 6. Nedleggelse av Midt-Østerdal videregående skole innebærer bortfall av viktige kompetansearbeidsplasser i Stor-Elvdal kommune. Fylkestinget ser behov for å bidra til at kommunen i en overgangsperiode gis økt handlingsrom til å iverksette kompensatoriske tiltak. Det bevilges på denne bakgrunn en omstillingspakke til Stor-Elvdal kommune på 7,0 mill. kroner, inkludert indeksregulert husleie ut avtaleperioden. Beløpet utbetales i 2018 og dekkes av fylkeskommunens omstillingsfond. Budsjettmessige konsekvenser for fylkeskommunens leieutgifter vil bli hensyntatt i forbindelse med Økonomiplan /Årsbudsjett 2019.

2 Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

3 ::: Sett inn innstillingen over denne linja... Sett inn saksutredningen under denne linja Saksutredning Nedleggelse av Midt-Østerdal videregående skole Innledning og bakgrunn Fylkestinget vedtok 4. og 5. april 2017 i sak 22/17 fremtidig skole- og tilbudsstruktur for videregående opplæring i Hedmark fylkeskommune. Befolkningsframskrivinger viser markant nedgang for aldersgruppen år i Hedmark i årene fremover. Befolkningsutviklingen viser størst nedgang i denne aldersgruppa i Fjellregionen og Glåmdalen. En vesentlig del av Hedmark fylkeskommunes overføringer fra staten er basert på antall åringer i fylket. En så markant nedgang i antall elever som er forventet fører til reduserte overføringer. I FT-sak 22/17 ble det utredet ulike løsninger for nedjustering av rammer for skole- og tilbudsstrukturen. Det tredje vedtakspunktet i saken danner bakgrunnen for denne utredningen: «Fylkestinget slutter seg til at Hedmark fylkeskommune, i samarbeid med Stor-Elvdal kommune, søker avklaring fra Kunnskapsdepartementet om muligheten for sentral godkjenning for iverksetting av samordning av 13-årig skoleløp gjennom kommunal drift av Midt-Østerdal videregående skole.» Det lå som en forutsetning for dette vedtaket at Midt-Østerdal videregående skole avdeling Nordstumoen ikke berøres av vedtakspunkt 3, og altså ikke inngår i vurderingen av samordning av 13- årig skoleløp. Saksopplysninger fakta På bakgrunn av fylkestingets vedtak i april 2017 ble det igangsatt et utredningsarbeid for å avklare mulighetene for å søke Kunnskapsdepartementet om muligheten for kommunal drift av studiested Koppang. Lovhjemmel for en eventuelt kommunal skoleeier av videregående skole finnes i Opplæringsloven 13-3, Plikt for fylkeskommunen til å sørgje for vidaregåande opplæring, sjette ledd: Offentlege vidaregåande skolar skal vere fylkeskommunale. I særlege tilfelle kan staten eller ein kommune drive vidaregåande skolar. Kommunen må ha godkjenning frå departementet. Vurderinger Prosess med utredning av 13-årig skoleløp

4 Det ble innledningsvis i arbeidet gjennomført et møte mellom Kommunal og moderniseringsdepartementet, Kunnskapsdepartementet (KD), Hedmark fylkeskommune og Stor- Elvdal kommune. I møtet fremkom at Kunnskapsdepartementet var positive til å behandle en eventuell søknad om kommunal overtagelse av studiested Koppang, og at en eventuell søknad måtte baseres på en permanent løsning og ikke som en forsøksordning. Det har i etterkant av dette vært gjennomført en grundig prosess hvor fylkeskommunen og kommunen sammen har fått de nødvendige avklaringer fra KD, og drøftet mulig ansvars- og oppgavefordeling. Kunnskapsdepartementet er tydelig på at elevens rettigheter må være godt ivaretatt gjennom en klar enighet om ansvarsfordeling mellom fylkeskommune og kommune i Opplæringsloven, som gir hjemmel for kommunalt skoleeierskap av videregående skoler, gir ikke uten videre føringer for at alt ansvar hva vedgår videregående opplæring må legges over på kommunalt nivå ved en overtakelse av skoleeieransvaret. Det er grunnleggende forskjeller i drift av grunnskole og videregående skole. Fagbredde i undervisningen er en betydelig forskjell. I tillegg tilkommer det fag- og ansvarsområder i videregående opplæring som ikke er en del av grunnskolens oppgaveportefølje. Dette gjelder fagopplæring, inntak, lokal inntaksforskrift, oppfølgingstjenesten, eksamen og privatistordning. Det er fra KD sin side presisert at fylkeskommunen, uavhengig av kommunalt skoleeierskap, uansett vil måtte ha ansvaret for disse oppgavene. Dette skyldes fylkeskommunens kompetanse og verktøy når det gjelder ivaretagelsen av disse områdene for alle elever i fylket, kommunens kapasitet og kompetanse og sikring av elevenes rettigheter. Det forhold at ansvar og oppgaver vil måtte deles på to ulike forvaltningsledd skaper en grad av uklarhet, også med tanke på ivaretagelsen av elevenes rettigheter. KD kan ikke behandle en kommunal skoleeier av videregående skole som en fylkeskommune. Det betyr at en kommunal skoleeier må få tilført midler til skoledrift gjennom Hedmark fylkeskommune, og fylkeskommunen fortsatt vil ha ansvar for oppgaver knyttet til skolestedet. Fylkeskommunen og kommunen har også drøftet de økonomiske sidene ved et eventuelt kommunalt skoleeierskap. Utgangspunktet for disse drøftingene har vært kompleksiteten av fagbredden og drift av videregående opplæring, i tillegg til oppdaterte elevtall og søkerprognoser for skolested Koppang. Utvikling i elevtall Tabellen under viser antall elever på skolested Koppang (med ungdomsrett og totalt) pr. 1.10, fordelt på elevens hjemkommune. For 2018 vises det foreløpige elevtallet pr Ung. Ung. Ung. Ung. Ung. Ung. Ung. Ung. Ung. Ung. Ung. rett Totalt rett Totalt rett Totalt rett Totalt rett Totalt rett Totalt rett Totalt rett Totalt rett Totalt rett Totalt rett Totalt RENDALEN STOR-ELVDAL ÅMOT ANDRE SUM Tilbudene ved skolen har gradvis blitt redusert pga. synkende søkning.

5 Utredning av ansvarsområder Tilbudsstruktur og inntak I Hedmark er det fylkesrådet som i henhold til delegert myndighet vedtar tilbudsstrukturen for de offentlige videregående skolene. Med elevtallsprognoser som viser en kraftig nedgang i elevtallet de neste årene vil det være en utfordring for skolene å fylle opp kapasiteten. Dette medfører at det blir ekstra viktig å ha en helhetlig tilnærming til tilbudsstrukturen totalt sett i fylket, siden bredden av utdanningsprogram og antall klasser vil måtte reduseres flere steder. Åmot, Rendalen og Stor-Elvdal kommune er nedslagsfeltet til Midt-Østerdal videregående skole. I dagens inntaksforskrift kan elever fra Åmot kommune søke enten til Midt-Østerdal eller Elverum videregående skole. Elever fra Rendalen kommune kan søke enten til Midt-Østerdal eller Nord- Østerdal videregående skole. Elever fra Stor-Elvdal kommune kan søke til Midt-Østerdal videregående skole. Stor-Elvdal kommune og studiested Koppang vil med bakgrunn i Kunnskapsdepartementets avklaringer være en del av tilbudsstrukturen i Hedmark fylkeskommune. Lokal inntaksforskrift for Hedmark fylkeskommune vil være gjeldende for skolested Koppang uavhengig av om skoleeier er fylkeskommune eller kommune. Dette innebærer at Hedmark fylkeskommune må ta ansvar for innsøkingen, utlysningen av tilbudet ved skolen og elevinntaket. Det vil likevel være Stor-Elvdal kommune som står ansvarlig for skolens tilbud, gjennomføring av tilbudet og å fatte vedtak om skoleplass for den enkelte elev. Fagopplæring Den enkelte videregående skole i Hedmark fylkeskommune har et særlig ansvar for oppfølging av elever som går yrkesfaglige utdanningsretninger og som skal ut i lære. Det er skolen som bistår elevene i søking til læreplass og som opprettholder et bredt kontaktnettverk ut mot lærebedrifter. Når det gjelder oppfølging og godkjenning av de enkelte lærebedrifter, oppfølging av lærekontrakter og opplæringskontrakter samt internkontroll i lærebedrifter, ligger ansvaret til avdeling for fag- og yrkesopplæring ved videregående opplæring i Hedmark fylkeskommune. Det samme gjelder oppfølging av yrkesopplæringsnemnda og utstedelse av fagbrev, svennebrev og praksisbrev for kandidater som melder seg til fagprøver uten læretid. Dette er en oppgave Kunnskapsdepartementet mener fylkeskommunen fortsatt må ivareta for elever ved skolested Koppang for å sikre elevens rettigheter etter Opplæringsloven. Den enkelte videregående skole er også ansvarlig for å tilby faget yrkesfaglig fordypning (YFF). YFF brukes til opplæring i kompetansemål hentet fra læreplaner for opplæring i bedrift og Vg3 i skole. Det skal utarbeides lokale læreplaner basert på de nasjonale kompetansemålene og det skal framgå av den lokale læreplanen hvilke nasjonale kompetansemål som ligger til grunn for opplæringen. Skoleeier, i dette tilfellet Stor-Elvdal kommune, har ansvaret for at det blir utarbeidet lokale læreplaner i YFF, at opplæringen blir gjennomført i samsvar med disse læreplanene og at elevene blir vurdert opp mot kompetansemålene i de lokale læreplanene. Skolen må legge til rette for at elevene får et reelt valg mellom flere lokale læreplaner i YFF. Oppfølgingstjenesten Fylkeskommunen er gjennom Opplæringsloven 3-6 ansvarlig for Oppfølgingstjenesten. Oppfølgingstjenesten gjelder for all ungdom som har rett til videregående opplæring og som ikke

6 er i opplæring eller arbeid. Tjenesten gjelder til og med det året de fyller 21 år. Formålet med Oppfølgingstjenesten er å sørge for at all ungdom som hører til målgruppa får tilbud om opplæring, arbeid, andre kompetansefremmende tiltak eller en kombinasjon av disse. Fylkeskommunen er ansvarlig for å holde oversikt over alle i målgruppa og aktuelle tilbud for dem. I tillegg skal Oppfølgingstjenesten sikre tverretatlig samarbeid. Med bakgrunn i Kunnskapsdepartementets avklaringer ligger ansvaret for oppfølgingstjenesten på fylkeskommunen uavhengig av hvem som er skoleeier. Eksamen og privatistordning Skoleeier har et stort ansvar når det gjelder eksamen i videregående opplæring. Det er et stort apparat som håndterer flere ulike oppgaver for skolene, som for eksempel sensorlegging, veiledning ovenfor skoler på ulike eksamenssystemer og klagebehandling. I tillegg er det nødvendig at skoleeier har brukerkompetanse, tolkningskompetanse og veiledningskompetanse innenfor relevant regelverk som opplæringslov, forskrift til opplæringslov og generell informasjon fra Utdanningsdirektoratet. Skoleeier planlegger også den overordnede eksamensavviklingen for alle elever i fylket. Dette gjelder også privatisteksamen, herunder oppmelding og veiledning av skoler og privatister, behandling av søknader, sensorlegging og dokumentasjon. I tillegg må skoleeier samarbeide med andre skoleeiere i fag som fylket selv ikke kan arrangere eksamen i. Dette vil typisk gjelde muntlige fremmedspråk det ikke undervises i. Skoleeier må også følge det fylkeskommunale landssamarbeidet for lokalt gitt skriftlig eksamen og opprette oppgavenemnder for eksamensproduksjon på vegne av dette samarbeidet. I dette ligger også organisering av sensur, klagesensur og honorering for landssamarbeidet. Eksamensavvikling er en sentral og stor oppgave hvor Kunnskapsdepartementet mener det er naturlig at fylkeskommunen er ansvarlig. En kommunal skoleeier vil være ansvarlig for oppmelding av egne elever, gjennomføring av eksamen i henhold til lov og forskrift og håndtering av systemene som Utdanningsdirektoratet pålegger skoleeier å bruke i forbindelse med eksamensgjennomføring. Ansvarsfordeling mellom skoleeiere etter avklaringer med Kunnskapsdepartementet Ved en eventuell overtagelse av skolested Koppang vil Stor-Elvdal kommune være ansvarlig for all daglig drift av undervisning i henhold til lov og forskrift. Dette innebærer å sørge for at elevene får alle sine rettigheter oppfylt hva angår timetall og fag i henhold til studieretning, herunder den nødvendige dokumentasjon opp mot vitnemål, jf. Opplæringslovens kapittel 3, 4A, 5, 6, 9, 9A, 10, 11, 13-3, 13-3b, 13-3d og og tilhørende forskrifter. Stor-Elvdal kommune må også ta ansvaret for å oppfylle retten til nødvendig rådgiving etter kapittel 22 i forskrift til Opplæringsloven. Ansvarsområder som fortsatt vil ligge til fylkeskommunen vil være: Fagopplæring Inntak Lokal inntaksforskrift Oppfølgingstjenesten Eksamen (unntatt praktisk gjennomføring og oppmelding)

7 Privatistordning Skoleskyss Stor-Elvdal kommune vil ha ansvar for korrekt gjennomføring og dokumentasjon av både sentralt gitt og lokalt gitt eksamen for alle elever. Dette innebærer oppfølging av de administrative systemer for eksamensgjennomføring og oppmelding av elever i disse. En kommunal skoleeier vil også være ansvarlig for å anskaffe skoleadministrative systemer som håndterer ansatte og elever i videregående opplæring, og den kompleksitet fagsammensetninger, programvalg, timeplanlegging og vitnemålsdokumentasjon krever. Med bakgrunn i Kunnskapsdepartementets avklaringer fremkommer det tydelig at det i en eventuell fremtidig ordning med kommunal skoleeier av skolested Koppang vil ligge ansvar hos både kommune og fylkeskommune. Kompleksiteten i videregående opplæring kan være krevende for en kommune, og det vil uansett stilles krav om at fylkeskommunen tar ansvar for enkelte av oppgavene for å ivareta elevenes rettigheter i Opplæringsloven sett opp mot at det er fellesløsninger for alle elevene i fylket. En oppgavefordeling hvor noe ligger på kommune og noe på fylkeskommune kan skape uklarheter og forvirring for brukeren. Det kan f.eks. skape vansker for elever og foresatte å måtte forholde seg til to forvaltningsledd når det gjelder klage på undervisning eller karakterer. En ansvarsfordeling mellom forvaltningsorganene vil også kunne skape usikkerhet internt hos disse organene. Tidligere vurderinger knyttet til kommunal drift av videregående skole Opplæringsloven 9-1 fastslår at hver skole skal ha en forsvarlig faglig og administrativ ledelse og at opplæring skal ledes av rektor. Utdanningsdirektoratet har i en tolkningsuttalelse til denne bestemmelsen uttalt at det er grunn til å tro at en felles rektor for en ungdomsskole og en videregående skole vanskelig vil kunne drive begge skolene forsvarlig, og samtidig videreutvikle virksomhetene. Utdanningsdirektoratet mener det er så vidt stor faglig forskjell på virksomhetene at en felles rektor og samdrift ikke vil gi særlige stordriftsfordeler og at det er vanskelig å nyttiggjøre seg erfaringer fra den ene skolen, i den andre skolen. I 2002 foretok Utdanningsforbundet en utredning om «Ivaretakelse av videregående opplæring - framtidig ansvar og drift». Utredningen ble gjort på bakgrunn av St.meld. nr. 31 ( ): Kommune, fylke, stat - en bedre oppgavefordeling og St.meld. nr. 19 ( ): Nye oppgaver for lokaldemokratiet - regionalt og lokalt nivå. I denne utredningen legges det til grunn at elevgrunnlaget for en kommunal eier av videregående opplæring bør være om lag 3000 elever pr. årskull. Videre viser utredningen til at det ofte argumenteres med at en av fordelene med å overføre videregående opplæring til kommunalt nivå, er at hele opplæringsløpet da samles på samme forvaltningsnivå, og at det vil være i tråd med intensjonene i opplæringsloven. Utredningen trekker dette i tvil i da det er grunn til å tro at det vil oppstå en økt konkurranse med grunnskolen om knappe økonomiske ressurser. Etablering av en politisk og administrativ enhet for videregående opplæring på kommunalt nivå vil kunne føre til en dobbeltforvaltning. Utredningen peker også på at kommunenivået i utgangspunktet ikke har kompetanse innenfor videregående opplæring, siden ansvaret ligger hos annet forvaltningsnivå, og at de fleste kommuner vil få problemer med å imøtekomme de ønsker og behov kommunens

8 egne elever, lærlinger og bedrifter har. Kommunene vil få problemer med å ivareta et allsidig og kvalitativt godt tilbud samtidig som kravene til rasjonell drift blir ivaretatt. Skolemiljø og skolekvalitet Skoleforskning sier i dag lite om sammenhengen mellom skolestørrelse og kvalitet. En vet imidlertid at det er stor sammenheng mellom lærers kvalitet og kompetanse og elevenes læringsutbytte. Små skoler vil generelt sett kunne ha større utfordringer knyttet til å holde på lærere med høy kompetanse sammenlignet med store skoler ut fra at de siste kan tilby et større fagmiljø, noe som anses som viktig i rekrutteringssammenheng. En annen viktig faktor når det gjelder skolestørrelsen er hvordan skolene utvikler lærerkompetansen og skolens samlede kollektive kompetanse. Teamorganisering og utstrakt lærersamarbeid gjennom skolebasert kompetanseutvikling bidrar til å øke kompetansen i skolen. Dette krever imidlertid felles avsatt tid, og det er lettere gjennomførbart på skoler av en viss størrelse. Det blir vanskelig å kreve felles tilstedeværelse utover undervisningstid når det er flere med reduserte stillinger for å få nok fagbredde til å dekke elevenes fagbehov. Fagmiljøer blir derved sårbare ved en slik skolestørrelse. Sårbarheten ved en liten skole vil også raskt komme til uttrykk ved manglende tilgang til vikarer, både interne og eksterne, ved kortvarig og langvarig sykefravær og annet fravær. På en så liten skole som skolested Koppang, vil det være svært få lærere som dekker samme fag. Dette medfører blant annet at det blir krevende for lærere å kunne delta på ulik faglig etterutdanning i form av fagdager, kurs, seminar etc. fordi vikardekning blir problematisk. Det er fra Kunnskapsdepartementet også lagt opp til etter- og videreutdanning for lærere. Deltakelse i videreutdanning betinger at skolen har et robust nok personale i størrelse til å takle at fagpersoner får redusert arbeidstid for å delta i videreutdanning. Lærerkompetanse er ikke ferdig utviklet gjennom utdanningen. Den videreutvikles gjennom den yrkesfaglige utøvelsen, og det er viktig å være del av et kollegium slik at man tar del i et profesjonelt lærende fellesskap. Kollegialt samarbeid blir dermed en vesentlig faktor når det gjelder elevenes læringsutbytte. Skoleeier har her stor betydning, særlig med tanke på utviklingsarbeid og nettverksbygging med andre skoler. For alle fag i den videregående skolen, bortsett fra faget yrkesfaglig fordypning, kreves det relevant kompetanse for å undervise i faget. Dette kravet kommer i tillegg til tilsettingskravene. Relevant kompetanse i videregående skole består som hovedregel av 60 studiepoeng (grunnfag) som er relevante for det aktuelle faget. Elever på Vg2 og Vg3 på studiespesialiserende utdanningsprogram skal ha seks til syv programfag over to skoleår, dersom det tilbys både realfag og språk, samfunnsfag og økonomi. To av programfagene fra Vg2 må kunne videreføres i Vg3. Skolen må som minimum derfor kunne tilby syv, men helst flere, programfag for å sikre at elevene får videreført programfag fra Vg2. Dette krever at elevgrunnlaget er betydelig høyere enn dagens elevtall ved skolestedet. Det vil ellers bli komplisert å dekke opp alle fag elevene skal ha grunnet begrensning på antall lærerstillinger og den enkelte lærers mulighet til fagbredde grunnet timeplantekniske muligheter og kapasitet. Felles for forskning og studier på skolestørrelse og skolemiljø er at det er vanskelig å fastslå hvorvidt eventuelle sammenhenger mellom skolestørrelse og kvalitet er såkalt kausale eller ikke, det vil si hvorvidt forholdene man finner skyldes størrelsen på skolen eller om det er andre

9 bakenforliggende forhold som forårsaker sammenhengene. Kort sagt er det lite forskningsmessig belegg for å si at det er sammenheng mellom skolestørrelse og kvalitet på skolen. Likevel vil det ved store skoler, hvor det finnes flere sosiale grupper, være en større sjanse for at elevene finner en gruppe hvor de hører hjemme og føler seg komfortable i. Sosialt samspill med jevnaldrende er særdeles viktig for barn og unge, og det sosiale miljøet på en skole er for elevene dermed av stor betydning. På grunnlag av skolens elevtall blir den sosiale gruppa begrenset i størrelse, noe som gir mindre spillerom med tanke på elevenes totale skolemiljø og den sosiale arena skolen skaper. Hedmark fylke er geografisk stort. Dette medfører at det er flere elever som er avhengig av å bo på hybel. Oppfølging av elever som bor på hybel er et viktig grep for å sikre at denne elevgruppen får best mulig trivsel og skolegang i ny tilværelse. De videregående skolene i Hedmark har en aktiv elevtjeneste som bistår elever i deres livssituasjon i og utenfor undervisningstid. Hybelboere har behov for ulike typer tiltak og det er viktig at de skolene i Hedmark som har hybelboere aktivt ivaretar denne elevgruppen. Omstillingspakken til kommunen kan også benyttes til oppfølging av Stor-Elvdal kommune sine ungdommer som eventuelt flytter til hybel. Konklusjon vedrørende samordning av 13-årig skoleløp Dialogen som har foregått i utredningsperioden omkring sakskomplekset i sin helhet har munnet ut i en omforent forståelse mellom fylkeskommunen og kommunen om at kommunal drift av skolested Koppang ikke er gjennomførbart. Det er derfor ikke grunnlag for noen søknad til Kunnskapsdepartementet om samordning av 13-årig skoledrift. Vurderinger knyttet til videre fylkeskommunal drift av skolen For skoleåret 2018/2019 var det potensielt et forholdsvis stort søkergrunnlag til studiested Koppang. De fleste elevene i denne søkergruppen har imidlertid valgt andre skoler som sine førsteønsker. Dette indikerer at fagbredde og valgmuligheter ved studiested Koppang ikke samsvarer med hva dagens ungdommer ønsker og til slutt velger. Det kan heller ikke utelukkes at usikkerhet omkring skolen over tid har medført at enkelte søkere har valgt å søke andre tilbud enn de som har vært tilgjengelige på Koppang. Skolens elevtall har vært synkende over tid, og antall elever inneværende år er svært lavt. Elevtallsprognoser for årene fremover tilsier at denne utviklingen ikke vil snu. Det lave elevtallet vil påvirke skolekvalitet og skolemiljøet i så stor grad at det ikke vil være forsvarlig å opprettholde tilbudet. Elevenes rettigheter knyttet til både faglig kvalitet, fagbredde og valgmuligheter, samt et godt skolemiljø, lar seg ikke ivareta fremover med det elevtallsgrunnlaget som foreligger. Små fagmiljøer er sårbare og skolens kapasitetsnivå i utviklingsarbeid vil påvirkes sterkt med tanke på antall ansatte. Likeledes vil det være vanskelig å skaffe til veie nødvendig fagkompetanse i alle fag elever skal ha. Fylkesrådet anser at dagens elevgrunnlag og prognosene for elevtall fremover er for lave til å opprettholde forsvarlig kvalitativ drift. Konsekvensen av dette blir at Midt-Østerdal videregående skole legges ned fra og med neste skoleår. Tilbudet ved avdeling Nordstumoen Utredningen om samordning av 13-årig skoleløp har kun vært relatert til skolens avdeling på Koppang. På avdeling Nordstumoen tilbys tilrettelagt opplæring og heldøgns bo- og aktivitetstilbud

10 for inntil 27 elever. Ungdommer fra hele fylket kan søke seg til dette tilbudet, og det har de senere årene vært tilbudt inntil 3 plasser til elever fra andre fylker mot refusjon fra hjemfylket. Søkningen til Nordstumoen varierer noe fra år til år, men det er hvert år full oppfylling eller tilnærmet full oppfylling. Det ble redegjort mer detaljert for tilbudet og søkningen i FT-sak 22/17. Fylkesrådet ser det som riktig å videreføre tilbudet på Nordstumoen, selv om skolen legges ned. Avdelingen er for liten til å opprettholdes som en egen virksomhet, og det har derfor vært vurdert hvilken annen skole det er mest naturlig og hensiktsmessig å plassere tilbudet inn under. Skolene som har vært vurdert er Elverum, Nord-Østerdal og Storsteigen. Den skolen som ligger nærmest Nordstumoen er Storsteigen videregående skole. Storsteigen har, på grunn av programområdene som tilbys innenfor naturbruk, også læringsarenaer som elevgruppen på Nordstumoen vil kunne ha nytte og glede av. Faglig sett vil en slik løsning bety en styrking av begge skolestedenes kompetansemiljø, og mulighet for å videreutvikle profesjonelle læringsfellesskap. Storsteigen videregående skole har også utfordringer relatert til elevgrunnlag, og tilføring av avdelingen på Nordstumoen vil bidra til å gjøre skolen mer robust. Personalmessige konsekvenser En nedleggelse av Midt-Østerdal videregående skole får personalmessige konsekvenser. Fylkesrådet er opptatt av at prosessene som skal gjennomføres som følge av vedtaket blir ivaretatt på en god måte i tråd med gjeldende lov- og regelverk og i tett samhandling med tillitsvalgte. For Hedmark fylkeskommune som arbeidsgiver er det avgjørende å ivareta ansatte på en profesjonell og ryddig måte, og dette gjelder særlig i en så krevende situasjon som den foreliggende. Konsekvenser av skolenedleggelsen for Stor-Elvdal kommune Nedleggelse av Midt-Østerdal videregående skole innebærer et betydelig tap av kompetansearbeidsplasser for Stor-Elvdal kommune. Nedleggelsen skjer fra høsten 2019, og fylkesrådet mener det er behov for å bidra til at kommunen gis muligheter for å arbeide med kompensatoriske tiltak. Fylkesrådet ber fylkestinget slutte seg til at det bevilges en omstillingspakke til Stor-Elvdal kommune på 7 mill. kroner. I dette inngår indeksregulert husleie til kommunen for gjenstående leieperiode på ca. 4,6 mill. kroner. Hedmark fylkeskommune leier skolelokalene på Koppang av Stor-Elvdal kommune. Det er to separate kontrakter, som utløper henholdsvis og Omstillingspakken dekkes av midler fra fylkeskommunens omstillingsfond. I forutsetningene for disponering av fondet inngår bla. omstillinger knyttet til synkende elevtall i fylket, jf. FT-sak 22/17 vedtakspunkt 8 c: «I arbeidet med Økonomiplan /Årsbudsjett 2018 legges følgende forutsetninger til grunn:.. c) Midler som fylkeskommunen har avsatt til omstillingsfond forutsettes benyttet i det omstillingsarbeidet som må skje som følge av redusert elevtall.». Omstillingspakken på 7 mill. kroner, inkludert gjenstående husleie, foreslås utbetalt i sin helhet i 2018.

11 Fylkesrådet vil bidra til at kommunen gis et økt handlingsrom i en periode, slik at det gis mulighet for å f.eks. iverksette tiltak overfor berørte ungdommer eller tiltak for å skaffe nye kompetansearbeidsplasser til kommunen. Konklusjon Dialogen som har foregått i utredningsperioden omkring sakskomplekset i sin helhet har munnet ut i at kommunal drift av skolested Koppang ikke er gjennomførbart. Det er derfor ikke grunnlag for noen søknad til Kunnskapsdepartementet om samordning av 1 3-årig skoledrift. Fylkesrådet anser at dagens elevgrunnlag og prognosene for elevtall fremover er for lave til å opprettholde forsvarlig kvalitativ drift. Konsekvensen av dette blir at Midt-Østerdal videregående skole legges ned fra og med neste skoleår. Tilbudet ved skolested Nordstumoen videreføres som en avdeling under Storsteigen videregående skole. Fylkesrådet vil bidra til at kommunen gis et økt handlingsrom i en periode for å iverksette tiltak overfor berørte ungdommer eller tiltak for å skaffe nye kompetansearbeidsplasser til kommunen. Omstillingspakken på 7 mill. kroner, inkludert gjenstående husleie, foreslås utbetalt i sin helhet i Sett inn saksutredningen over denne linja