I samsvar med Instruks for byombudet i Bergen kommune 7, gir byombudet med dette melding om sin virksomhet i 2017

Transkript

1 1

2 2

3 Til Bystyret I samsvar med Instruks for byombudet i Bergen kommune 7, gir byombudet med dette melding om sin virksomhet i 2017 Byombudets instruks følger som vedlegg. Bergen, mai 2018 Erik Dahl byombud Vedlegg Instruks for byombudet i Bergen kommune 3

4 Organisering Byombudet er opprettet som en permanent ordning av Bergen bystyre og skal påse at det i den kommunale forvaltning ikke blir gjort feil eller urett mot den enkelte innbygger. Byombudet holder til i 7. etasje i Bergen Rådhus og mottar administrative og tekniske støttetjenester fra bystyrets kontor. Byombudet bestod i 2017 av: Byombud: Rådgiver: Rådgiver: Erik Dahl Benedicte Gram-Knutsen Janicke Kilian Instruks Hovedinnholdet er følgende: Byombudet er bystyrets uavhengige kontrollorgan for den kommunale forvaltning Byombudet skal arbeide for at det i den kommunale forvaltning ikke blir gjort urett mot byens innbyggere Byombudet skal ha spesielt fokus rettet mot eldre og særlig pleietrengende og barn og unge Byombudet skal se til at kommunalt ansatte ikke gjør feil eller forsømmer sine plikter Byombudet skal informere publikum om regler for kommunal saksbehandling og bistå ved klager Byombudet kan ta opp faglige og administrative forhold direkte med den instans det gjelder Det forvaltningsorganet saken gjelder skal alltid høres 4

5 Arbeidsform Byombudet er etablert som et uavhengig kontrollorgan og skal arbeide for at det i den kommunale forvaltning ikke blir gjort urett mot den enkelte innbygger. Det fremgår av instruks for byombudet at i tillegg til den generelle funksjonen overfor hele den kommunale forvaltning skal byombudet ha spesiell fokus rettet mot kommunens eldre og særlig pleietrengende, barn og unge. En viktig oppgave ved ombudskontoret er å gi informasjon, råd og veiledning til kommunens innbyggere. Henvendelsene gjelder både klager på kommunens behandling av enkeltsaker og forespørsler av mer generell karakter. Det er et mål at saker løses på lavest mulig nivå med minst mulig brevveksling. Det er en akseptert arbeidsform at byombudet tar direkte kontakt med saksbehandler på den aktuelle avdeling. I praksis løses de langt fleste saker på denne måten. Slik tilnærmingsmåte forutsetter at man har tillit og respekt for hverandres arbeidsoppgaver. Byombudet har som sin primære oppgave å ivareta innbyggernes interesser, påse at spillereglene blir fulgt. Det er samtidig viktig å presisere at byombudet ikke er en partsrepresentant for de som tar kontakt. I en del konfliktsaker har det vist seg formåltjenlig at byombudet deltar på møte med klager og involvert avdeling med sikte på å løse saken. Byombudets deltakelse i slike møter har medført at saken har fått en løsning som partene kan akseptere. Dersom det i forbindelse med enkeltsaker oppdages feil/mangler ved rutiner tas dette opp med den avdeling det gjelder. Slike tilbakemeldinger til avdelingene vil være nyttig i forbindelse med kvalitetssikring og arbeid med gjennomgang av rutiner, og vil på den måten få betydning utover løsning av den enkelte sak. Informasjonsmøter, utadrettet virksomhet Byombudet er avhengig av en konstruktiv og god dialog med kommunens ulike avdelinger. Et satsingsområde har derfor vært å delta på avdelingsmøter for å orientere om byombudsordningen. Ved å delta på denne type informasjonsmøter har det vist seg å være lettere å få en god dialog i forbindelse med henvendelser i enkeltsaker. Det er utarbeidet brosjyre som gir nærmere opplysninger om hva byombudet kan hjelpe med. Brosjyren skal være tilgjengelig i alle kommunens ekspedisjoner som har publikumskontakt. Informasjon om ombudsordningen er også tilgjengelig på kommunens internettsider. Byombudet har fast spalte i Bergenseren hvor aktuelle tema settes på dagsordenen. Byombudet har møter/dialog med Pasientombudet i Hordaland hvor aktuelle problemstillinger diskuteres. Byombudet har godt samarbeid med Eldrerådet i Bergen og følger deres behandling av aktuelle saker. 5

6 Henvendelser De fleste henvendelser til byombudet er på telefon. Det er derfor av stor betydning at ekspedisjon- og sentralbordtjenester fungerer på en god måte. Det har i de senere år vært en jevn økning i henvendelser på e-post. Dersom det er behov for en nærmere gjennomgang av saken avsettes det tid til timeavtale. En stor del av dette arbeidet består i å håndtere klager samt gi informasjon, råd og veiledning til enkeltpersoner. Det er viktig ombudsoppgave å være tilgjengelige for kommunens innbyggere og vi har som målsetting å kunne gi tilbud om timeavtale Byombudet mottok i 2017 ca henvendelser. Det er kun saker som krever en nærmere oppfølging som inngår i det statistiske materialet. Av disse resulterte 579 i konkrete saker. Vi registrerer en økning i henvendelser fra personer med sammensatte behov. Dette er personer som trenger mer omfattende bistand fra vår side. Økt oppmerksomhet innen barnevern i det offentlige rom har medført en økning av henvendelser innen dette feltet. Oversikt over saker Fordeling av behandlede saker mellom byrådsavdelingene Byrådsavdeling for finans, eiendom og eierskap Byrådsavdeling for helse og omsorg Byrådsavdeling for barnehage og skole Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø Byrådsavdeling for kultur, næring, idrett og kirke Byrådsavdeling for sosial, bolig og områdesats Fordeling av behandlede saker mellom byrådsavdelingene Byrådsavdeling for finans, innovasjon og eiendom Byrådsavdeling for helse og omsorg Byrådsavdeling for barnehage, skole og idrett Byrådsavdeling for byutvikling Byrådsavdeling for klima, kultur og næring 3 2 Byrådsavdeling for sosial, bolig og inkludering Tallmateriale inkluderer tilsynsordning for personer med utviklingshemning og nedsatt funksjonsevne. 6

7 Kommentarer Innledning Bergen kommune har i sin virksomhet som sitt viktigste formål å holde seg til lover, forskrifter og vedtak fattet av politiske organ. Det er i denne forbindelse viktig at kvaliteten på saksbehandlingen prioriteres. Gode kunnskaper om kravene blant annet i forvaltningsloven, er viktig for å sikre riktige avgjørelser. Kommunens avdelinger skal gjennom sin saksbehandling ivareta hensynet til god forvaltningsskikk, likebehandling og rettsikkerhet. Byens innbyggere skal ha tillitt til at kommunens styring og inngrep er begrunnet, rettferdig og forutberegnelig. Når det gjelder saker som anses som enkeltvedtak er byombudets oppgave først og fremst å orientere om de rettigheter man har som part i saken. De avgjørelser som fattes skal tilfredsstille visse kvalitetskrav som er nedfelt i lovverket. Særlig gjelder dette krav til begrunnelse, rett til å påklage vedtaket, men også det å gjøre seg kjent med sakens dokumenter kan være viktig for å få innsikt i grunnlaget for avgjørelsen. Realitetene i saken er det klageinstansen som skal ta stilling til. For at innbyggerne skal kunne ivareta sine rettigheter kreves det kunnskap om gjeldende regelverk. Lover og forskrifter som har stor betydning for den enkelte innbygger er økende. Formålet med denne type lovgivningen er i stor utstrekning å fordele goder på en mest mulig rettferdig måte. Samtidig er det en kjensgjerning at en økning i antall rettigheter medfører behov for bistand for å oppnå det man har krav på. Det bør være en offentlig oppgave å sørge for at den enkelte får kunnskap om sine rettigheter uavhengig av om vedkommende har ressurser til dette selv. I denne forbindelse er det positivt at Bergen kommune har ordning med byombud hvor en kan få nødvendig råd og veiledning, og samtidig hjelp til å følge opp sin sak. Det kan være vanskelig å trekke generelle konklusjoner om kommunens saksbehandling basert på de sakene som har vært gjenstand for behandling. Med utgangspunkt i mottatte henvendelser kommenteres noen aktuelle problemstillinger. Saksbehandlingstid /tilgjengelighet Særlig fokus på saksbehandlingstid og tilgjengelighet vil alltid være en viktig ombudsoppgave. Som tidligere år mottar byombudet henvendelser som gjelder saksbehandlingstid og dårlig tilgjengelighet. Disse sakene fordeler seg på alle avdelinger med mye publikumskontakt. Innen helse- og sosialtjenesten er det spesielt viktig med god tilgjengelighet. Videre er det viktig at de som søker hjelp blir møtt med respekt og ellers behandlet på en skikkelig måte. 7

8 Klagesaker Det er et viktig prinsipp innen offentlig forvaltning at vedtak kan påklages. I forhold til det totale antall vedtak er det relativt få som benytter klageretten. I de tilfeller det foreligger gode grunner til å påklage vedtaket er byombudet behjelpelig med utforming av klage. Skal klageadgangen være reell, er det viktig at disse sakene undergis en rask og korrekt behandling. Prosessrettferdighet Det har vært en oppfatning i forvaltningen at måloppnåelse og effektivitet er rådende idealer. Man har ikke i tilstrekkelig grad sett verdien av konstruktiv kommunikasjon som virkemiddel i saksprosesser. Det er av stor betydning for hvordan en person opplever utfallet av et vedtak at de blir hørt og tatt på alvor. Forskning viser at prosessen - måten avgjørelser skjer på og kommunikasjonen mellom partene påvirker en persons subjektive opplevelse av om utfallet er rettferdig. Dette uavhengig av om vedkommende får medhold eller ikke. Innenfor forvaltningsrett kalles dette prosessrettferdighet (Lin Adrian i Juristen nr ). Måten ansatte i kommunen møter innbyggerne på vil i følge forskning få betydning for om de føler seg rettferdig behandlet. Sentralt her er at personen opplever å bli hørt og forstått og at saken er behandlet med nøytralitet. Konstruktiv kommunikasjon med bekreftelser, empati og løsningsfokus vil inngi tillit og respekt. Slik vil en unngå mange unødvendige henvendelser og klagesaker. Byombudet understreker at de fleste ansatte i kommunen utfører jobben sin på en god måte, men at vi får henvendelsene der brukerne opplever kommunikasjonen som mangelfull eller dårlig. Parkeringstillatelse for forflytningshemmede Byombudet skrev i årsmelding for 2015 om parkeringstillatelse for forflytningshemmede og konsekvensene av en mer restriktiv praksis. Byombudet mottar fortsatt mange henvendelser innen dette saksfeltet. Slike parkeringstillatelser er ment som hjelpemiddel for personer som på grunn av vesentlig nedsatt forflytningsevne har et særlig behov for parkeringslette.. Det er viktig at tilbudet er reelt for de som har aller størst behov. Vi registrerer at Trafikketaten i 2017 fortsatt har en streng praksis. Endel, særlig eldre, opplever det direkte støtende når de får avslag på søknad om fornyelse, til tross for at de ikke har hatt noen forbedring i sin situasjon. Det kan også synes som gjøremål som legebesøk, handling og sosiale aktiviteter tillegges liten vekt. I disse tilfellene anbefaler vi at klageretten benyttes og har bistått med utforming av klage. 8

9 Tjenester til eldre Det fremgår av instruks at byombudet skal ha fokus spesielt rettet mot kommunens eldre og særlig pleietrengende. Det er imidlertid få eldre som klager på kommunens tjenester. Dette kan sikkert ha flere årsaker, men det er vår erfaring at for mange eldre ligger terskelen forholdsvis høyt for å sette i gang en klageprosess. I helse og omsorgstjenesteloven heter det at enhver som oppholder seg i kommunen har krav på nødvendige helse og omsorgstjenester. Det vil si at enhver som ikke selv er i stand til å ivareta sin helsetilstand har rett på helsehjelp. Tilbudet til eldre med sviktende helse kan blant annet være bistand i hjemmet, støttekontakt, hjemmesykepleie, avlastningstiltak eller sykehjemsplass. Det er en helsefaglig vurdering som skal legges til grunn når kommunen fatter vedtak. I vurderingen skal det legges vekt på hva som er forsvarlig opp mot den enkeltes hjelpebehov. Dagsenter For at eldre skal kunne bo hjemme så lenge som mulig, er det viktig å ha fokus på deres fysiske og psykiske helse. Mye kan avhjelpes med smart omsorg, men de eldre trenger også stimulering som kan vedlikeholde deres kognitive funksjonsnivå. Isolasjon og ensomhet fører til svekket almenntilstand både fysisk og psykisk og gir et større hjelpebehov. Bergen kommune har dagsenter som ett av sine tilbud til eldre. Dagsenter blir ikke bare gitt som aktivitetstilbud til den enkelte, men også som et avlastningstilbud til pårørende slik at den eldre kan bli boende hjemme så lenge som mulig. Det er imidlertid for få dagsenterplasser i Bergen kommune og lang ventetid på plass. Dersom man har behov for mer enn en dag i uken, er dette vanskelig å få. Det er også uforholdsmessig lang tid å vente fra positivt vedtak og til tildeling av plass. Grunnet mangel på plasser er det i dag strenge krav for tildeling. Konsekvensen er at eldre som hadde trengt en plass for å få en mer meningsfylt hverdag og således opprettholdt sin kognitive funksjon, ikke nødvendigvis får et slikt tilbud. Digitalisering og bruk av nettbaserte løsninger Som et ledd i den pågående effektivisering av offentlig sektor er digitalisering og nettbaserte løsninger en del av utviklingen. Dette er en ønsket forbedring. For de fleste gjør det tilgang til informasjon og kommunikasjon med kommunens tjenester både enklere og raskere. Det er imidlertid en kjensgjerning at ikke alle mestrer de nye digitale løsningene. Det følger av forvaltningslovens 11 at forvaltningen har en veiledningsplikt. Hensynet bak den generelle veiledningsplikten er å sørge for at partene får mulighet til å ivareta sine interesser på best mulig måte. Bergen kommune må i sitt videre arbeid ta høyde for at enkelte grupper mangler nødvendig digital kompetanse. Det er viktig at kommunens avdelinger faktisk gir nødvendig råd og veiledning for dem som har behov for det. 9

10 Barnevern Det forvaltningsrettslige grunnprinsipp skal ivareta to hensyn: sikre riktig vedtak og ivareta innbyggernes rettssikkerhet. Barnevernet er derfor pålagt å følge de prosessuelle regler i forvaltningsloven og særlov. Saksbehandlingsreglene skal sikre likebehandling, rettssikkerhet, forutsigbarhet og effektivitet. En ryddig prosess er en forutsetning for kvalitet i tjenesten og et middel til å oppnå riktig vedtak. De prosessuelle reglene er en forsikring mot vilkårlig saksbehandling og myndighetsmisbruk. Når forvaltningsorganets inngrep er stort og tyngende, må det stilles skjerpende krav til at lovverket følges. Byombudet har i en del barnevernssaker sett at forvaltnings- og barnevernslovens saksbehandlingsregler ikke følges. Prosessuelle feil og mangler er funnet i alle ledd, fra den tidlige utredningsfasen og til oppfølging av barn i fosterhjem. Dette er en svakhet i systemet og kan i verste fall føre til uriktig vedtak, der barn og foreldre ikke får riktig hjelp til rett tid. Alvorlig feil ved et vedtaks tilblivelse kan føre til at vedtaket blir ugyldig. Utfordringen er at fylkesnemnd og domstol i liten grad legger vekt på prosessuelle feil i utredningsfasen. Man kan derfor ikke utelukke at saksbehandlingsfeil i barnevernstjenesten kan få stor betydning for avgjørelser tatt i domstolsapparatet. Prosessen frem mot en avgjørelse er viktig og må derfor tillegges større selvstendig betydning. Prosessuelle feil gjort av myndighetsorgan er egnet til å svekke foreldres forståelse og tillit til forvaltningsapparatet. Deres opplevelse av at deres rettigheter blir respektert, at tjenestene er objektive og nøytrale i utredningsfasen og at man blir hørt og behandlet med respekt, er svært viktig. Barnevernet er avhengig av tillit fra foreldre og samfunn for å kunne sikre barn og unge trygge oppvekstvilkår. Foreldre som opplever at tjenestene ikke følger de prosessuelle reglene føler seg dårlig behandlet. Deres subjektive opplevelse av manglende prosessrettferdighet vil prege deres tillit, relasjon og samarbeidsvilje med barnevernet. Skolevegring Høyt fravær i grunnskolen blant barn og unge er et økende og svært alvorlig samfunnsproblem. Barn isolerer seg hjemme og vegrer seg for å gå på skolen. Resultatet blir svært høyt fravær og i de mest alvorlige tilfellene har elever mistet hele skoleåret. Skolevegring er en utfordring for skolene i Bergen og deres samarbeidspartnere. Forskning viser at tidlig og rask igangsetting av tiltak bedrer prognosene for denne elevgruppen. Foreldre som har tatt kontakt med Byombudet opplever at det er vanskelig å få hjelp. Problemstillingen er ny for skole og hjelpeapparatet og man har i liten grad felles rutiner på hvordan man skal håndtere dette. Mange av skolene og PPT-kontorene har ikke tilstrekkelig kunnskap og ressurser til å håndtere barn med bekymringsfullt skolefravær. Hvilken hjelp som blir gitt er avhengig av hvem man møter i hjelpeapparatet og hvilken kompetanse disse har. Konsekvensen er at mange barn ikke blir fanget opp og får tilbud om hjelp i tide. 10

11 Byggesak - ulovlighetsoppfølging Juss- og tilsynsavdelingen i Bergen kommune skal forfølge overtredelser av bestemmelser gitt i medhold av plan- og bygningsloven Byombudet har de senere årene jevnlig blitt kontaktet av innbyggere som har varslet kommunen om ulovligheter. Problemstillingen er gjerne at den som varsler ikke får svar på sine henvendelser. Etter gjentatte purringer får klager et brev der det fremgår at bruddet er av mindre betydning og at kommunen velger å ikke følge opp ulovligheten. Beslutningen er ikke et enkeltvedtak og kan således ikke påklages. Klager vil i mange tilfeller mene at dette er en feil vurdering da det for den enkelte oppleves som urettferdig og i strid med den alminnelige rettsoppfatning. Problemet er at vurderingen er basert på skjønn og at avdelingens kapasitet og ressurser kan ha innvirkning på beslutningen. Byombudet påpeker at for at kommunen skal ha tilstrekkelig legitimitet og tillit er det viktig at saker av denne karakter er forsvarlig utredet før beslutning fattes, jfr. forvaltningslovens 17. Tilsynsordning for personer med utviklingshemning og nedsatt funksjonsevne Bergen kommune har etablert en tilsynsordning rettet mot personer med utviklingshemning og nedsatt funksjonsevne. Ordningen er en integrert del av byombudets virksomhet og har en egen rådgiver i 100% stilling. Rådgiver mottar mange henvendelser fra brukere, pårørende og verger. Det kommer også enkelte bekymringsmeldinger fra ansatte i kommunen og fra politikere. Med utgangspunkt i henvendelsene blir det gitt råd, veiledning og bistand til søknadsskriving eller eventuell klage. Rådgiver bistår også i møter med tjenestene. Deltakelse på møter kan dempe konfliktnivå og bidra til at saker finner sin løsning. Brukerorganisasjonene er viktige samarbeidspartnere og premissleverandører til ordningen. Gjennom faste møter kan organisasjonene ta opp tema som angår deres medlemmer. Utfordringer som avdekkes rapporteres til etatsledere og til Bystyret. Behandlete saker i tilsynsordningen inngår i byombudets tallmateriale for I 2017 har der vært en økning i henvendelser som ligger til Avdeling psykisk helse og Fagavdeling barnehage og skole. Det var størst fokus på følgende tema gjennom enkelthenvendelser fra publikum, fagpersoner og interesseorganisasjonene: 11

12 Omstillingen i Etat for tjenester til utviklingshemmede Byombudet har mottatt en rekke henvendelser fra pårørende og organisasjonene med bekymring om at omstillingen i Etat for tjenester til utviklingshemmede har hatt en negativ effekt for mange brukere av tjenestene. Særlig gjelder dette dem som bor i bofellesskap. Tema som går igjen går mye på bemanningssituasjonen: Lederne får et for stort ansvar og for mange å ha personalansvar for Bare vikarer på jobb - som ikke kan svare på spørsmål fordi de ikke kjenner beboerne Stor turn-over av ansatte. Stadig skifte av ansatte og særlig primærkontakter gir usikkerhet og utrygghet både for pårørende og beboere. Flere melder at det ikke informeres om skiftet Overlappingstid ved vaktskifter er for kort til å formidle nødvendig informasjon, slik at viktige beskjeder går tapt Post på avveie legetimer og frister for betaling av faktura av forskjellig art glipper fordi de pårørende ikke får posten i tide Økonomisk rot - rutiner for økonomi blir ikke fulgt Større grad av inaktivitet på ettermiddag/kveld og i helger. Beboerne blir i større grad enn før sittende alene og passive i boligen. Særlig fortvilende er dette i sommerferiene når de heller ikke har dagsenter eller jobb å gå til. Ikke alle har pårørende som kan ta dem ut. Kommunikasjon Nesten alle som henvender seg til tilsynsordningen har opplevd kommunikasjon med ansatte i kommunen som vanskelig. Ved negative erfaringer ber etaten bruker/pårørende å sende skriftlig klage til forvaltningen med navn på den ansatte, tidspunkt for episoden og innhold i kommunikasjonen. Flere har gitt tilbakemelding om at de er redd for at de skal få stempel som «vanskelige», og at det skal gå ut over tjenestene som gis. Byombudet har forståelse for at det kan være en ekstra belastning for personen å klage på denne måten. Det blir videre meldt om bruk av «maktspråk». Blant annet klages det over at kommunen gjemmer seg bak begrepet «faglig forsvarlig». Dette har vært et gjennomgangstema i møter med brukerorganisasjonene og i enkelthenvendelser. Personer med diagnose innenfor autismespekteret, utviklingsforstyrrelser og Asperger-syndrom I juni 2009 ble Rapport fra arbeidsgruppe for tjenestetilbud til personer med Aspergersyndrom lagt frem for kommunen. Rapporten var laget av en arbeidsgruppe med bred representasjon fra ulike etater og instanser både fra kommunen, spesialisthelsetjenesten og Autismeforeningen. Rapporten er også relevant for andre diagnoser innen autismespekteret/utviklingsforstyrrelser. Det kan synes som om lite har skjedd siden Også i 2017 ble det rapportert om manglende kompetanse og forståelse for hva som er autisters behov i ansvarlige etater. Dette gjelder både for barn i avlastning, på skole og 12

13 voksne i bofellesskap eller egen bolig. Særlig klages det på at tjenestene ikke legger til rette for stabilitet og trygghet, slik som det å ha få og faste personer å forholde seg til. Voksne med diagnoser uten utviklingshemming, som kommer inn under ansvaret til Etat for psykisk helse og rustjenester, ser fremdeles ut til å komme dårlig ut. Blant annet skal Avdeling psykisk helse i bydelene fungere som koordinator for ansvarsgrupper og ha ansvar for Individuell Plan for personer innen målgruppen, dersom ikke annet er mer hensiktsmessig. Byombudet har erfart at det virker som om dette er et uklart mandat. Byombudet har fått tilbakemeldinger om at det blant annet ikke er botilbud tilpasset denne gruppen. Det er «bare personer med psykoser, schizofreni eller rusproblemer som har rett på tilrettelagt bolig» i regi av psykisk helse, er vi blitt fortalt. Derfor har flere foreldre gått sammen om å lage egne borettslag for sine barn der kommunen må stille med tjenester. Dette har ikke gått uten problemer, da forventningene til foreldre om tjenester er langt utenfor det som Avdeling psykisk helse gir. Dette gjelder blant annet tjenester på kveld og natt. Mange med Asperger-syndrom kan bo alene med noe oppfølging. Andre med utviklingsforstyrrelser som ikke har fått diagnosen utviklingshemming, kan ha langt lavere boevne og forståelse av sosiale koder og hvordan samfunnet fungerer enn personer som har utviklingshemming. Disse må ha tett oppfølging og tilrettelegging i de fleste livssituasjoner. Dessverre er tilbakemeldingen fra Avdeling psykisk helse at «vi har ikke tjenester som passer denne gruppen» når personer ikke får dekket sine behov. Det uheldige er at mange som ikke får den hjelpen de trenger, da utvikler tilleggsproblematikk som angst, depresjon og tvangshandlinger. Enkelte kan bli så frustrert og fortvilet at de også blir sinte. Byombudet mener det ikke må være avhengig av en diagnose om en person får de tjenestene vedkommende trenger, men at det er behovene til personen som styrer tiltakene. Utfordringen er at manglende samhandling mellom de involverte byrådsavdelinger og tilhørende etater. Når voksne med diagnoser innen autisme/utviklingsforstyrrelse/aspergersyndrom er lagt til Etat for psykisk helse og rustjenester, må tjenesten gis rammer og mulighet til å gi adekvate tilbud til målgruppen. Det er også viktig at personale som jobber med denne gruppen har kunnskap og kompetanse nok til å håndtere de utfordringer som diagnosen ofte medfører. Tilbakemeldinger fra pårørende og brukerorganisasjoner vitner om at det er for mange ufaglærte assistenter som jobber i feltet. Brukermedvirkning og individuell plan De siste årene har det vært et økt fokus på brukermedvirkning i tjenesteyting, særlig innenfor helse- og sosialvesenet. Brukermedvirkning er nedfelt i pasient- og brukerrettighetsloven, helse- og omsorgsloven, sosialtjenesteloven og barnevernloven. Dersom bruker ikke har samtykkekompetanse eller av andre grunner ikke kan medvirke, har nærmeste pårørende rett til å delta sammen med bruker. 13

14 Alle som har behov for langvarige og koordinerte tjenester har etter lovverket rett til å få utarbeidet en individuell plan. Koordinator skal sikre at bruker/pårørendes rett til å medvirke i utarbeiding og utvikling av planen, blir ivaretatt. Planen skal være et aktivt verktøy og skal utvikles i samarbeid med bruker/pårørende underveis. Erfaring viser at måten ansatte møter bruker på, både kan bidra til og hindre medvirkning. Byombudet har fått tilbakemeldinger om at det er ulik oppfatning om hva som er brukermedvirkning både innenfor helse- og skolesektoren. Det er usikkerhet om bruker har rett på individuell plan, hvordan planene skal lages og hvordan planene skal brukes. Byombudet er derfor positive til at koordinatorer nå skal kurses både om individuell plan og brukermedvirkning. Møter Tilsynsordningen organiserer møter med representanter for følgende interesseorganisasjoner fire ganger i året: Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner (SAFO), Funksjonshemmedes Fellesforbund (FFO), Norges Handikapforbund (NHF), Handikappede barns foreldreforening (HBF), Autismeforeningen, Norsk forbund for utviklingshemmede (NFU), Foreningen Norges Døvblinde (FNDB) og Cerebral Pareseforeningen. I tillegg har rådgiver deltatt på flere møter og samlinger der NHF og HBF har invitert. Andre møter: Etat for tjenester til utviklingshemmede og interesseorganisasjonene 4 ganger i året Kommunalt råd for funksjonshemmede Helse- og omsorgskomiteen der det har vært relevante saker Rådgiver har også deltatt på Stiftelsen SOR sine konferanser om utfordringer for mennesker med utviklingshemming. 14

15 Vedlegg: INSTRUKS FOR BYOMBUDET I BERGEN KOMMUNE Vedtatt av Bergen bystyre 16. desember Formål Byombudet skal, som uavhengig kontrollorgan på vegne av bystyret, arbeide for at det i den kommunale forvaltning ikke blir gjort urett mot den enkelte borger og at kommunens ansatte og andre som virker i kommunens tjeneste, ikke gjør feil eller forsømmer sine plikter overfor kommunens innbyggere. 2 Arbeidsområde Byombudets arbeidsområde omfatter den kommunale forvaltning og alle som virker i dens tjeneste med unntak av avgjørelser som treffes av bystyret. Byombudet har hele byens befolkning som målgruppe og skal ha fokus spesielt rettet mot kommunens eldre og særlig pleietrengende og barn og unge. Bystyret fastsetter instruks for byombudets virksomhet. For øvrig utfører Byombudet sitt arbeid selvstendig og uavhengig av kommunen. 3 Arbeidsoppgaver Byombudet skal informere publikum om regler for kommunal saksbehandling, herunder klageordninger. I den utstrekning det er ressurser til det, skal Byombudet bistå ved utforming og ekspedisjon av klager. Publikum kan klage til Byombudet over så vel saksbehandlingen som vedtak i en sak. Gjelder klagen vedtak i en sak, skal den administrative klageadgangen være utprøvd før Byombudet kan behandle klagen. Byombudet kan ikke behandle saker som er eller har vært til behandling hos Sivilombudsmannen eller som står for eller har vært behandlet av domstolene. Byombudet kan etter henvendelse eller av eget initiativ ta opp faglige og administrative forhold som ombudet mener kan forbedres direkte med den instans forholdet gjelder. I den utstrekning det er ressurser til det, skal Byombudet drive oppsøkende virksomhet for å kartlegge problemer prioriterte brukergrupper møter i den kommunale forvaltningen. 4 Rett til opplysninger Forvaltningen har rett og plikt til å legge frem alle dokumenter for Byombudet, innenfor de rammer Forvaltningsloven og Offentlighetsloven setter. Byombudet kan ikke informere klageren om andre dokumenter enn de klageren har adgang til etter Forvaltningsloven eller Offentlighetsloven. 15

16 5 Uttalelser fra Byombudet Det forvaltningsorgan eller vedkommende saken gjelder, skal alltid gis anledning til å uttale seg før Byombudet gir uttalelse. Byombudet kan påpeke at det er gjort feil eller utvist forsømmelige forhold i den kommunale forvaltning. Byombudets uttalelse er av rådgivende karakter. Byombudet skal underrette dem saken gjelder om resultatet av byombudets behandling. Byombudet kan også gi overordnet forvaltningsorgan slik underretning. Byombudet avgjør selv om, og hvilke form, offentligheten skal meddeles behandlingen av en sak. 6 Taushetsplikt Byombudet har taushetsplikt i samsvar med Offentlighetsloven og Forvaltningslovens bestemmelser. Taushetsplikten varer også ved etter byombudets fratreden. 7 Årsmelding Byombudet skal avgi årlig rapport om sin virksomhet til bystyret innen utgangen av mars hvert år. Dersom det er oppdaget mangler ved klageordninger, saksbehandlingsrutiner eller annen kommunal praksis, bør Byombudet peke på dette i meldingen. Meldingen bør videre inneholde en oversikt over behandlingen av de enkelte saker som Byombudet mener har alminnelig interesse. 16

17 17