Naturfare. Rv70, naturfarevurdering av Gråura. Ressursavdelingen GEOL-R1. RV 70, Sunndal kommune

Transkript

1 Region midt Ressursavdelingen Berg- og geoteknikkseksjonen Naturfare Rv70, naturfarevurdering av Gråura RV 70, Sunndal kommune Ressursavdelingen GEOL-R1 Foto: Bent Ovesen

2 Oppdragsrapport Nr GEOL-R1 Naturfare Labsysnr. Region midt Ressursavdelingen Rv70, naturfarevurdering av Gråura Berg- og geoteknikkseksjonen Postadr. Telefon Postboks MOLDE Vurdering av naturfarer i Gråura. UTM-sone Euref89 Ø-N Oppdragsgiver: Kamilla Holo, Drift Møre og Romsdal 42 Antall sider: Kommune nr. Kommune 1563 Sunndal Dato: Utarbeidet av (navn, sign.) Halgeir Dahle og Gunne Håland Antall vedlegg: 4 Antall tegninger: Prosjektnummer Oppdragsnummer Seksjonsleder (navn, sign.) Per Olav Berg Kontrollert Stig Lillevik Sammendrag Gråura er naturfarevurdert på strekningen (HP1 km 1,2 til HP3 km 6,2). Vurderingen omfatter følgende naturfarer: steinsprang, jordskred, snøskred, isnedfall og nedfall fra bergskjæringer. Kartleggingen viser at sikkerheten mot naturfarer er i dag ikke tilfredsstillende. Det er flere ustabile berghammere og løse blokker i terrenget over skjæring som kan havne på vegen. Risikoen for nedfall på veg er her høyere enn hva man kan akseptere, og her anbefales sikringstiltak. Alle bergskjæringene på strekningen har behov for manuell rensk og kontroll. Sikringsomfanget utover manuell rensk og vegetasjonsrensk er beskrevet og summert opp. Rapporten beskriver tiltak for å sikre ustabile områder. Tiltakene er sortert i ulike tiltaksklasser. Emneord Naturfare, skred, bergskjæring, fanggjerde

3 Geologisk rapport nr GEOL-R1 GEOTEKNISK KATEGORI/KONSEKVENS-/PÅLITELIGHETSKLASSE Geoteknisk kategori Konsekvens-/ pålitelighetsklasse Konsekvensklasse Geoteknisk kategori 1 CC1/RC1 CC1 Geoteknisk kategori 2 CC2/RC2 CC2 Geoteknisk kategori 3 CC3/RC3 ev RC4 CC3 Beskrivelse Iiten konsekvens i form av tap av menneskeliv, og små eller uvesentlige økonomiske, sosiale eller miljømessige konsekvenser Middels stor konsekvens i form av tap av menneskeliv, betydelige økonomiske, sosiale eller miljømessige konsekvenser Stor konsekvens i form av tap av menneskeliv, eller svært store økonomiske, sosiale eller miljømessige konsekvenser Geoteknisk prosjekterende Kategori/konsekvensklasse er fastsatt av Enhet/navn Signatur Dato Berg- og geoteknikkseksjonen v/ Halgeir Dahle Halgeir Dahle Digitalt signert av Halgeir Dahle Dato: :44: '00' Oppdragsgiver Vegseksjonen v/kamilla Mordal Holo Kamilla Mordal Holo Digitalt signert av Kamilla Mordal Holo Dato: :43:11 +02'00' Kommentarer til valg av geoteknisk kategori/konsekvensklasse/pålitelighetsklasse Vurdering av naturfare på strekningen omfatter kvantifisering av hendelser som kan medføre skade. Sikringstiltak er skissert. Tiltakene omfatter mindre anleggsarbeid hvor utførelsen bestemmes i samråd med entreprenør. PROSJEKTERINGSKONTROLL Grunnleggende kontroll (B) Kollegakontroll (N) Utvidet kollegakontroll (U) Uavhengig kontroll (U) Enhet/Navn Signatur Dato Berg- og geoteknikkseksjonen v/ Gunne Håland Berg- og geoteknikkseksjonen v/ Stig Lillevik Gunne Håland Stig Lillevik Digitalt signert av Gunne Håland Dato: :54:59 +02'00' Digitalt signert av Stig Lillevik Dato: :43:43 +02'00' Kontrollform Prosjektering Utførelse Kontrollklasse Grunnleggende utvidet systematisk Uavh. eller Intern Kollegakontroll Basis Uavhengig kontroll kontroll kontroll kontroll kontroll B (begrenset) kreves kreves ikke kreves ikke kreves kreves ikke kreves ikke N (normal) kreves kreves kreves ikke kreves kreves kreves ikke U (utvidet) kreves kreves kreves kreves kreves kreves Region midt - Ressursavdelingen - Berg- og geoteknikkseksjonen Side 2

4 Innhold 1. Innledning Akseptabel skredrisiko Terrengbeskrivelse/geologi Skredhistorikk Skredfarevurdering med forslag til tiltak Ustabile områder i fjell/dalside Ustabile bergskjæringer Konklusjon Referanser Vedlegg 1. Løsmassekart (1:250000) Vedlegg 2. Berggrunnskart (1:250000) Vedlegg 3. Registrerte skredhendelser (NVDB) Vedlegg 4. Detaljkart Side 3 av 44

5 1. Innledning Gråura er en relativt bratt vegstrekning ved fylkesgrensa mellom Møre og Romsdal og Sør- Trøndelag. Sideterrenget er også bratt og det forekommer skred i området. Vegen skjærer gjennom terrenget med høye bergskjæringer og fyllinger. Høsten 2016 ble en bestilling av naturfarevurdering for denne strekningen bestilt av vegavdelinga på grunn av at man ikke visste omfanget av naturfarene på strekningen. Mars 2017 ble vegen stengt på grunn av at en berghammer/vegskjæring falt ut i vegen. Vegen var stengt i tre dager som følge av skredet. Denne hendelsen aktualiserte naturfarevurderingen som er foretatt i mai/juni Gråura er naturfarevurdert på strekningen (HP1 km 1,2 til HP3 km 6.2), se figur 1. Naturfarevurderingen omfatter vurderinger av følgende naturfarer: Steinsprang Jordskred Snøskred Isnedfall Nedfall fra bergskjæringer o Stein o Is Stabilitet av vegkropp omfattes ikke av dette arbeidet. Funnene på strekningen har ført til anbefalinger og prioriteringer av sikringstiltak. Kostnader for sikringstiltak er vurdert for fanggjerdene, men ikke for tiltak i bergskjæringer og ustabile berghammere i terrenget over skjæring der kun mengder er beskrevet. Figur 1. Rød ring angir vegstrekningen for skredfarevurdering. Side 4 av 44

6 Grunnlagsdata benyttet i dette prosjektet er: Topografiske laserdata fra Statens kartverk Berggrunnskart, 1: fra Norges geologiske undersøkelse, NGU Løsmassekart, 1: fra Norges geologiske undersøkelse, NGU Skredhendelser fra Nasjonal vegdatabank, NVDB Aktsomhetskart for skred, NVE Informasjon fra lokalkjent og entreprenør Arbeidet har vært utført av Gunne Håland og Halgeir Dahle i tre feltdager. Alle dagene i terrenget ble det fotografert og tatt videoopptak med drone. Det er gjennomført kartstudie (hellingskart, løsmassekart, flybilder) før og etter feltarbeidet. Terrenget er laserscannet fra fly og digital terrengmodell med oppløsning 0,5x0,5m er benyttet. Side 5 av 44

7 2. Akseptabel skredrisiko Vegen har en gjennomsnittlig trafikkmengde på 1110 kjøretøyer i døgnet, med en lang omkjøring. Det finnes ingen krav til maksimal skredrisiko på eksisterende veg, men for nybygging av veg gjelder NA-rundskriv 2014/08: Akseptkriterier for skred på veg (Statens vegvesen, 2014). En oppsummerende figur av akseptkriteriene er vist i figur 2. Her kommer det frem at man for nybygd veg med tilsvarende trafikkmengde som i Gråura kan akseptere skred på veg hvert 50. år og tolerere skred på veg hvert 10. år, for hver km veg. Strekninga i Gråura er ca 4 km lang og man kan dermed akseptere skred på veg nesten hvert tiende år, og tolerere skred på veg nesten annethvert år. Figur 2. Akseptmatrise for skred mot veg. Akseptabel og tolererbar skredrisiko for denne vegstrekningen er vist med stiplet firkant. Side 6 av 44

8 3. Terrengbeskrivelse/geologi Terrenget i analyseområdet går fra kote 225 i bunnen av Gråura til 1590 moh ved Roksdalskammen. Øverst i Gråura er vegen på kote 500. Terrengoverflaten ovenfor vegen består hovedsakelig av tynt løsmassedekke i form av morene, humus og ur. Ned mot vegen er det i mange områder bratte berghammere hvor det nedenfor noen av dem finnes skredmasser etter steinsprang og steinskred. Øverst i fjellsiden er terrenget for det meste slakere enn 30⁰, med større områder slakere enn 20⁰. Bebyggelsen ovenfor vegen er på ca kote 600. Nedenfor bebyggelsen blir terrenget brattere med enkelte skrenter (berghammere) på noen titalls meter høyde. Dette gjelder spesielt i vestlige del av analyseområdet, se vedlegg 4 for detaljkart og terrenghelling. Berget i området består stort sett av foliert øyengneis, glimmerskifer og amfibolrik skifer. Det er stor oppsprekking av bergmassen i deler av området i hovedsak av to hovedsprekkeretninger, en vertikal og en horisontal som er øst-vest orientert. En slik oppsprekking fører til blokkdannelse og steinsprangaktivitet. Det er mest oppsprekking i de vestre delene av Gråura, hvor de skifrige bergartene er mest fremtredende. I tillegg er berget sterkt foldet og kan observeres med steil lagdeling lengst vest i Gråura, og blir mer horisontal østover mot fylkesgrensen. Den steile lagdelingen fører til skred som et resultat av utvelting av bergblokker. Hendelsen i mars er et eksempel på et slikt skred. Lenger øst der lagdelingen er mer horisontal er utglidningen mer plan. De strukturgeologiske forholdene i området medfører at de mest ustabile partiene finnes lengst vest i Gråura. Trær fører til ustabilitet i berghammerne i form av rotsprenging og at røttene kommer i bevegelse når det blåser kraftig. Dette kan i mange tilfeller være utløsende årsak for de mindre steinsprangene. 4. Skredhistorikk Det er registrert totalt 15 skredhendelser på strekningen i NVDB og ytterligere 5 nye skred som kun fines i Elrapp. 13 av hendelsene er steinsprang hvor 9 har løsnet i fjellsida, mens de resterende 6 har løsnet i vegskjæringa. De resterende to skredene bestod av is, hvorav ett av dem løsnet i vegskjæring. 7 av skredene løsnet i Møre og Romsdal. Det største skredet var på ca 30 m 3 og bestod av is og stein. Oversikt over skredhendelsene er vist i vedlegg 3. Registrering av skredhendelser i NVDB gjøres av entreprenør og kan være mangelfull og helt fraværende i lengre perioder. På denne strekningen er det ikke registreringer eldre enn fra år I NVEs skredatlas er det registrert flere større skredhendelser på og 1800-tallet, inkludert Norges største snøskredkatastrofe hvor 32 personer døde (Kleivgardane). Det er ikke registrert snøskred på vegen i senere tid. Det er ikke registrert såkalte «skredpunkt» på strekningen. Dette er punkter hvor det gjentatte ganger går skred. Side 7 av 44

9 5. Skredfarevurdering med forslag til tiltak 5.1. Ustabile områder i fjell/dalside Ved bruk av begrepet «fjellside/dalside» menes alle områder i terrenget som ligger over skjæring. Steinsprang fra ustabile berghammere er den mest fremtredende skredtypen over skjæring som skaper problemer for vegen. De mest ustabile områdene befinner seg på strekningen HP1 km 1,0 til HP2 km 5,7 og kote Dette er et relativt stort og omfattende området å kartlegge. Det ble derfor brukt to dager til fots i terrenget og drone for å få oversikt over de mest ustabile områdene. Det meste av terreng over skjæring skal være kartlagt, men det kan finnes mindre områder/blokker som ikke er oppdaget på grunn av begrenset tilkomst. Nedenfor følger en beskrivelse av de ulike områdene med forslag til sikring. Foreslått skredsikring er delt inn i tre tiltaksklasser: Høy o Tiltak gjennomføres innen 1 år Moderat o Tiltak gjennomføres innen 3 år Lav o Tiltak gjennomføres innen 5 år HP1, km 10,09 (ca 25 meter ovenfor vegen), GPS punkt 9 Like vest for skredet i mars er det et avgrenset fremstikkende fjellparti på ca 50 m 3 som er ustabilt. Partiet er oppsprukket og har en steil baksprekk som har utvidet seg flere cm, se figur 3 og 4. Det ustabile området er avløst fra berget og sprukket mye opp. Foten er oppknust, som er et tydelig tegn på at hele partiet har beveget seg, se figur 4. Terrenget ned mot vegen er bratt og blokker fra dette partiet vil kunne havne på vegen hvis de får en roterende bevegelse. Dette partiet er ett av de mest utsatte områdene i Gråura, og det forventes at hele partiet kan gli ut innen noen få år. Side 8 av 44

10 Figur 3. Berghammer ved GPS-punkt 9, ca 25 meter ovenfor vegen. Stiplet linje markerer baksprekken. Figur 4. Berghammer ved GPS punkt 9. Foten er preget av oppknusing. Side 9 av 44

11 Sikringstiltak Partiet kan sikres ved å feste partiet, eller ved manuell overvåking med bruk av målebolter eller totalstasjon. Overvåking vil kreve avlesning på stedet minst to ganger årlig, hvor tiltak settes inn dersom bevegelsen øker. En ulempe med overvåking er at det ikke vil hindre et eventuelt nedfall på vegen. I tillegg hefter det usikkerheter om bevegelsesmønster til partiet. Ved plutselig kollaps og utrasing vil overvåking være til liten nytte. Det anbefales derfor å feste hele partiet med wirenett av samme type som ble brukt i skredområdet ved HP1 km 9,75 etter utglidningen i mars, se figur 16. Det er antatt et behov på ca m 2 med nett for å kle inn hele partiet. Nettet festes med fjellbolter/stag og wire. Det er viktig at nettet blir så stramt som mulig slik at det vil ta opp krefter før deformasjonen blir for stor. Nettes trekkes godt over det ustabile partiet slik at endene blir festet i stabilt fjell. Figur 5 viser ca plassering av nettet, sett fra den ene siden. Plasseringen er bare retningsgivende og det må trolig gjøres lokale justeringer under monteringen i samråd med geolog. Tiltaksklasse: HØY. Figur 5. Rød strek markerer det ustabile partiet og gul strek indikerer ca plassering av wirenett. Side 10 av 44

12 HP1, km 9,4-7,9 (ca meter over vegen), GPS punkt Like øst for GPS punkt 9 er det et større området bestående av flere berghammere i ulike nivåer over vegen. Lagdelingen er mindre steil, men berghammerne er bratte og til dels svært oppsprukket av to gjennomgående sprekkeretninger; en horisontal og en vertikal, se figur 6. Terrenget under berghammerne er bratt (35-45⁰) med spredt furuskog slik at rullende steiner fort vil havne på vegen. Det har gått flere steinsprang i området og sannsynligheten for nye steinsprang er vurdert til å være årlig på den 140 meter lange strekningen. Maksimal størrelse på blokkene er vurdert til å være ca 1m 3. Det meste av strekningen ligger i en sving i en 80 km/h - sone, noe som kan øke konsekvens og dermed risiko for trafikantene. Flere skredregistreringer i NVDB er fra dette området. Figur 6. Mellom GPS punkt er det en ca 140 lang strekning bestående av flere berghammere som til dels er svært oppsprukket. Berghammerne ligger i ulike høydenivåer, ca meter over vegen. Side 11 av 44

13 Figur 7. Rød sirkel markerer et fersk løsneområde. Det er bratt terreng og tynn skog ned mot vegen under berghammerne. Sikringstiltak Det anbefales å sette opp et ca 150 meter lang fanggjerde på strekningen Hp 01 meter Gjerdet bør være dimensjonert for en energiklasse på minimum 2000 kj og ha en effektiv høyde (normalt på bakken) på minimum 4 meter. Fanggjerdet plasseres ca 5-10 meter innenfor skjæringskant. Figur 8 og vedlegg 4 viser en grov inntegning med forslag til plassering av fanggjerdet. Endelig plassering må vurderes på stedet sammen med entreprenør. Forankringsforholdene skal være relativt gunstig på grunn av intakt fjell i området. Det ligger et 0,2-1 meter tynt løsmassedekke over fjelloverflaten. Gjerdene må være undertettet for å hindre at småstein/jord glir ut under gjerdene. Videre må gjerdene har innernett for å hindre at små blokker spretter gjennom gjerdet ved et treff. Gjerdestolpene må ikke plasseres i lokale forsenkinger som leder vann. Fanggjerdet av foreslått type bør være testet med tilsvarende laster og oppnådd tilfredsstillende resultater for alle enkelt komponenter i gjerdene. Videre skal materialene være korrosjonsbestandig. Det anbefales at gjerdet er godkjent etter de europeiske retningslinjene for energiklasse 5 i ETAG 027(EOTA, 2013). Side 12 av 44

14 Estimert kostnad er ca. 2,5 mill. Prisen er inkludert rigg, trafikkavvikling, skogsrydding, og dokumentasjon. Det vurderes at det anbefalte fanggjerdet vil kunne stoppe de fleste blokkene som løsner fra de overliggende berghammerne. Det antas at årlig skredfrekvens på vegen vil kunne reduseres til 1 steinsprang pr år etter sikring. Tiltaket vi derfor gi en vesentlig forbedring av sikkerheten på strekningen, men det vil fortsatt være restrisiko etter uført sikring. Tiltaksklasse: HØY. Figur 8. Grov inntegning av senterlinjen for gjerdestolpene til foreslått fanggjerde HP1, km 7,95 (ca 5 meter over vegen, like ovenfor skjæringskant), GPS punkt 13 Her ligger det en blokk på ca 0,5 m 3 på kanten av skjæringen som kan gli ut og ned i vegbanen ved ytre påkjenninger som for eksempel is og snø. Sikringstiltak Det anbefales at blokken boltes med 2 stk full innstøpte bolter, dimensjon ø20mm, 3 meter lange. Eventuelt kan blokken renskes ned. Tiltaksklasse: LAV. Side 13 av 44

15 Figur 9. Ustabil blokk like over skjæringskant ved HP 1 km 7,95. Blokken renskes ned eller boltes med 2 stk. fullt innstøpte bolter. HP1, km 7,2 (ca meter over vegen), GPS punkt 14 Berghammer med flere løse blokker/partier. Oppsprekkingen er mindre her enn lenger vest i Gråura, og frekvensen av nedfall er også betydelig mindre. Blokkene har potensialet til å nå vegen, men på grunn relativ tett skog og lav frekvens er sannsynligheten trolig innenfor kravene til akseptabel risiko. Det har derfor ikke blitt foreslått sikring av dette partiet. HP1, km 6,7 (ca 30 meter over vegen), GPS punkt 15 Ved dette punktet går det en bekk over et bratt svaberg som ligger ovenfor vegen. Bekken går over skjæringskanten og ned i en smal veggrøft. Om vinteren danner det seg is i bekkeløpet som kan havne på vegen ved omslag til mildvær. I tillegg løsner det også mindre blokker fra et bratt parti i bekkeløpet, ca 30 meter ovenfor vegen. Det ligger flere blokker som har løsnet fra dette partiet i bekken, se figur 10. Side 14 av 44

16 Figur 10. Stiplet rød linje markerer det bratte partiet der det løsner mindre blokker. Røde sirkler viser eksempler på blokker som har løsnet. Sikringstiltak Det anbefales å sette opp et minimum 25 meter langt fanggjerde i bekkeløpet like over skjæringskanten Gjerdet må være dimensjonert for en energiklasse på minimum 1000 kj og ha en effektiv høyde (normalt på bakken) på minimum 3 meter. Figur 11 viser en grov inntegning med forslag til plassering av fanggjerdet. Det må trolig gjøres lokale justeringer under selve monteringen. Endelig plassering må vurderes på stedet sammen med entreprenør. Gjerdene må være undertettet for å hindre at småstein/jord glir ut under gjerdene. Videre må gjerdene har innernett for å hindre at små blokker spretter gjennom gjerdet ved et treff. Gjerdestolpene må ikke plasseres i bekkeløpet. Fanggjerdet av foreslått type bør være testet med tilsvarende laster og oppnådd tilfredsstillende resultater for alle enkelt komponenter i gjerdene. Videre skal materialene være korrosjonsbestandig. Det anbefales at gjerdet er godkjent etter de europeiske retningslinjene for energiklasse 3 i ETAG 027(EOTA, 2013). Side 15 av 44

17 Estimert kostnad er ca. 0,4 mill. Prisen er inkludert rigg, trafikkavvikling, skogsrydding, og dokumentasjon. Det vurderes at det anbefalte fanggjerdet vil kunne stoppe nesten alle blokkene og isen som løsner i bekkeløpet. Tiltaksklasse: MODERAT. Figur 11. Rød strek markerer ca plassering av senterlinjen for gjerdestolpene HP1, km 6,3 (ca 50 meter over vegen), GPS punkt 16 Berghammer med flere løse blokker/partier. Det ligger noen mindre blokker i foten av hammeren som har løsnet, men frekvensen ser ut til å være relativt lav. Blokkene har potensialet til å nå vegen, men på grunn relativ tett skog og lav frekvens er sannsynligheten trolig innenfor kravene til akseptabel risiko. Det har derfor ikke blitt foreslått sikring av dette partiet. Side 16 av 44

18 HP1, km 5,7 (ca 70 meter over vegen), GPS punkt 7 Det ligger en stor stein på ca 50 kubikk like på nedsiden av en populær tursti. Steinen ligger ca 70 meter ovenfor riksvegen på kanten av bratt en skrent og er omtalt i avisa Opdalingen, se figur 12. Figur 12. Steinen ligger ca 70 meter ovenfor vegen. Bilde er tatt med drone. Ved å studere steinen fra østsiden ser den ut til å ha dårlig stabilitet, noe som har medført i en rekke bekymringer fra lokal avis. Ser man steinen fra vestsiden ser man imidlertid at den har god støtte mot underlaget og ligger på stabilt berg. Steinen kan ha stått støtt på stedet i flere hundre/tusen år. For at steinen skal kunne løsne må det oppstå en kraftig vriding til den ene siden. Det skal mye til at en slik bevegelse alene kan oppstå kun av isdannelse i sprekker og snøsig. Dersom steinen likevel skulle løsne vil den kunne gjøre stor skade på vegen, og vil trolig ikke stoppe før den når elva. Side 17 av 44

19 Figur 13. Steinen sett fra østsiden. Figur 14. Steinen sett fra vestsiden. Her har den god støtte mot underlaget som er markert med rød sirkel Side 18 av 44

20 Sikringstiltak Steinen står trolig støtt, men på grunn av at det har blitt en del medieblest om steinen, anbefales det likevel at den sikres med to wirer som trekkes rundt steinen og boltes fast i bakken på 4 forskjellige punkt med limte eller gyste bolter, se figur 15. Dette vil være et billig og effektiv tiltak som også tar bort bekymringen hos lokale. Tiltaksklasse: MODERAT. Figur 15. Steinen sikres ved å trekke to wirer rundt steinen som forankres i bakken på 4 steder. Side 19 av 44

21 5.2. Ustabile bergskjæringer Generelt er det stor andel av nedfall av stein på veg som har løsneområde i vegskjæring. Dette er et skredproblem som er skapt på grunn av vegbyggingen og man bør derfor ha en større sikkerhet mot skred fra vegskjæring enn fra naturlig terreng. Bergskjæringene på strekningen fra HP1 km 0,99 til HP3 km 6,2 er befart fra veg for å avdekke sikringsbehov. Det er bergskjæring på nesten hele strekninga, noen med høyder over 30 m. I alle skjæringene er det behov for vegetasjonsrensk, også i overkant av skjæringstopp (ca 2 m innenfor skjæringskant). Noen steder er det utført spettrensk i skjæringene, men dette er mangelfullt. Alle bergskjæringer bør spettrenskes løpet av en 5 år. Nedenfor følger anbefalte tiltak for stabilitetssikring av skjæringene på strekningen. Foreslått skredsikring er delt inn i tre tiltaksklasser: Høy o Tiltak gjennomføres innen 1 år Moderat o Tiltak gjennomføres innen 3 år Lav o Tiltak gjennomføres innen 5 år Mengdene er grovt estimert og større avvik på boltemengder kan forekomme. Alle boltene skal i utgangspunktet gyses. Side 20 av 44

22 HP1 km 0,95 0,99 Her gikk det skred i mars 2017 og stengte vegen i 3 dager. Tiltaksklasse: LAV. Tiltak: Kontroll av bergsikring. Manuell rensk. Figur 16. Område hvor det gikk skred i mars Side 21 av 44

23 HP1 km 0,82 0,87 Bergskjæringen er svært oppsprukket og noe deformert i vestre del (se rødt område i figur 17). Området må boltes der det er mulig slik at deformasjonen ikke får utvikle seg. Det er viktig å få festet foten siden det er denne som holder skjæringen på plass. Enkeltblokker i området boltes også, der det er mulig. Wirenett monteres klemt inntil berget. Alternativ sikringsmetode kan være å renske ned alt løst eller påføre sprøytebetong. Øst for det mest ustabile området er berget også tett oppsprukket. Området må sikres med steinsprangnett. Skjæringen er ca 20 m høy. Tiltaksklasse: HØY. Tiltak: Lett manuell rensk. Bolting av fot og enkeltblokker (hvor dette er mulig), ca 50 stk. (3-6 m lange), eventuelt stag. Dekke området med wirenett (ca 400 m 2 ) ned til 5 m over grøft og klemme dette godt inntil berget. Vanlig steinsprangnett øst for wirenett til km 0,82, ca 500 m 2 Figur 17. Område som må sikres med bolter i foten og wirenett over hele området i rødt. Gult angir øvre og nedre begrensning til vanlig steinsprangnett. Dette plasseres helt til km 0,82. Side 22 av 44

24 HP1 km 0,65-0,82 Bergskjæringen har bratt overhengende fall på lagdelingen/sprekker og har ført til at nedfall har veltet fra berget og ned mot vegen. I forkant av dette dannes åpne sprekker. Denne deformasjonen vil fortsette helt til man sikrer godt nok med bolter for å «stramme opp» berget. Flere titalls bolter er tidligere montert i området, se figur 18. I følge entreprenør er det flere av disse som har løsnet og ikke har funksjon i dag. Alle boltene må etterstrammes og minimum 1/3 av boltene må prøvetrekkes. Dersom boltene ikke har funksjon må de erstattes med nye fullt innstøpte bolter ved samme lokasjon. Ved km 0,65 har en større blokk falt ut og noen bolter er løse. Dette området må sikres på nytt, se figur 19. Tiltaksklasse: HØY. Tiltak: Lett manuell rensk. Kontroll og sikring av små blokker på skjæringskant. Bolting av ustabile blokker, ca 40 stk (3-5 m lange). Etterstramming og prøvetrekking av bolter. Defekte bolter erstattes, ukjent antall. Figur 18. Mange bolter som må kontrolleres og suppleres. Figur 19. Her henger det bolter etter et nedfall (i rødt). Dette området må sikres på nytt, km 0,650. Side 23 av 44

25 HP1 km 0,59 0,65 Bergskjæring med ca 10 m høyde som har en del bolter, se figur 20. Boltene etterstrammes og noen av dem kontrolleres ved prøvetrekking. Nedre del av skjæringen boltesikres. Tiltaksklasse: LAV. Tiltak: Manuell rensk. Bolting av nedre del av skjæring for å forhindre deformasjon, ca 10 stk (3-5 m lange). Figur 20. Bergskjæring som trenger vedlikehold i form av kontroll av eksisterende sikring og nye bolter. Side 24 av 44

26 HP3 km 9,03 9,07 En m høy berghammer rett ovenfor vegen som delvis er dekt av skogen under befaring fra veg. Her må man inspisere området fra kran/lift. Dette kan gjøres samtidig som det utføres annet vedlikehold av bergskjæringer i området. Området ligger ca 40 m ovenfor vegbanen. Tiltaksklasse: HØY. Figur 21. Høy bergskjæring/berghammer som er vanskelig å inspisere fra veg på grunn av trær og stor høyde. Må inspiseres fra kran/lift. Side 25 av 44

27 HP3 km 8,97 9,03 Bergmassen i denne skjæringa har mindre oppsprekking enn skjæringene mot vest. Sprekkene er tydelige plane og til dels glatte. Dette avløser områder som må sikres med bolter eller renskes ned, se figur 22. Vegetasjonen i skjæringa gjør det vanskelig å kontrollere hele skjæringa, og sikringsomfanget må derfor gjøres etter at rensk av løse blokker og vegetasjon er foretatt. Tiltaksklasse: MODERAT. Tiltak: Lett manuell rensk. Bolting av løse blokker, ca stk. (3-5 m lange). Figur 22. Bergskjæring med ustabile parti som må boltes fast. To ustabile områder er markert. Side 26 av 44

28 HP3 km 8,82-8,89 Vertikal 20 m høy bergskjæring med påmontert isnett (ca 1000 m 2 ), se figur 23. Isnettet trenger vedlikehold for å redusere faren for videre ødeleggelse. Innfestingen er litt mangelfull i form av for få festebolter, og nedkanten må festes med bånd. Vestsiden av bergskjæringen danner et hjørne og kan ha liten innspenning. Dette området og skrenten vest for hjørnet må inspiseres. Tiltaksklasse: MODERAT. Tiltak: Reparasjon av isnett o Nye festebolter, ca 50 stk. o Reparasjon av hull og skader. o Feste nettet i nedkant med bånd, ca 60 m. Inspeksjon av vestlig «hjørne» og skrent vest for dette. Figur 23. Isnett med en del skader på grunn av mangelfull innfesting og mye is. Side 27 av 44

29 HP3 km 8,79-8,82 Stort bergparti avløst av en glatt sleppe, se figur 24. Sleppa har delvis utgående i foten. Bergpartiet har ikke innspenning mot øst og kan utvikle seg til et større problem på sikt. Sikres med bolter i foten for å unngå at dette blir et problem i fremtiden. Bergpartiet er 30 m høyt. Nedre østre hjørne sikres med lange bolter. Tiltaksklasse: HØY. Tiltak: Meget lett manuell rensk. Låseblokker bør heller boltes fast. Bolting av området vist på figur 24, ca 20 stk. (6 m lange). Figur 24. Stort bergparti delvis avløst av glatt sleppe med vann og mulighet for is og frostsprenging. Området som boltes er markert i gult. Side 28 av 44

30 HP3 km 8,72-8,78 Dette er et område med nedfall av is om vinteren. Skjæringa er ca 40 m høy og det er ikke mulig å renske ned løs is fra vegen. Ovenfor skjæringa er det to avskjæringsgrøfter på til sammen ca 70 m av eldre årgang, (se figur 25). Kjentmann antyder at disse grøftene er mellom 50 og 100 år gamle. Avskjæringsgrøftene er laget for å lede vann bort fra områder hvor det er fare for at det legger seg is i bergskjæringa. Grøftene er ikke vedlikeholdt på mange tiår og effekten av dem er redusert. Driftsentreprenør opplyser at det hver vinter er nedfall av is på veg i dette området og ønsker seg isnett i øvre del av skjæringa. Tiltaksklasse: HØY. Tiltak: Rensk av avskjæringsgrøfter, ca 70 m. Grøftene er sprengt ned i berg og er grodd igjen med trær, humus og stein. Adkomst: langs gjengrodd traktorveg og i terrenget. Montering av isnett fra toppen av bergskjæring og minimum 15 meter nedover skjæringa, 30 m bredde, m 2. Figur 25. Avledningsgrøfter sprengt inn i fjellet i gult og i bildet til høyre (dronefoto). Isnettbehov i rødt. Side 29 av 44

31 HP3 km 8,64 8,65 Bergskjæring som nylig har hatt nedfall av stein. Lagdelingen i berget fører til at blokker «velter» sakte ut mot vegen, se figur 26. Åpne sprekker er observert og denne deformasjonen må stanses for å unngå nye nedfall. Dette gjøres ved å bolte horisontalt inn i bergmassen for å stabilisere området. Tiltaksklasse: HØY. Tiltak: Manuell rensk av løse blokker. Montering av ca stk. (3 m lange) bolter som settes inn horisontalt. Figur 26. Bergskjæring med nylig nedfall. Skjæringen må sikres for å unngå nye nedfall i fremtiden. Området som må sikres er vist i rødt. Side 30 av 44

32 HP3 km 8,62 8,64 Isnett som dekker en ca 10 m høy bergskjæring trenger vedlikehold, se figur 27. Det mangler festebolter og det er flere hull i nettet som må repareres. På østsiden er siste panel med isnett i dårlig tilstand. Dette må muligens skiftes. Tiltaksklasse: MODERAT. Tiltak: Supplere med nye festebolter, ca 20 stk. Tette hull i isnettet. Feste nedkant av nettet med bånd. Mulig nytt isnettpanel mot øst. Figur 27. Isnett som trenger vedlikehold. Side 31 av 44

33 HP3 km 8,49 8,50 Bergskjæring med en tydelig sleppe som det kommer vann ut av, se figur 28. Området ser stabilt ut i dag, men dette kan utvikle seg til å bli et problem i fremtiden. Ønsker derfor å montere 5-10 bolter i overkant av sleppa for å forhindre deformasjon. Tiltaksklasse: LAV. Tiltak: Manuell rensk. Montere 5-10 stk. bolter (3 m lange). Figur 28. Sleppe som avgrenser et bergparti som kan føre til et større nedfall i fremtiden. Side 32 av 44

34 HP3 km 8,27 Ca 5 m høy bergskjæring hvor en sleppe avgrenser et avløst og oppsprukket parti, se figur 29. Det er ca 2 m bred grøft i området, men et større nedfall herfra vil komme ut i vegbanen. Blokkene bør sikres med bolter eller renskes ned. Avgjøres i samråd med entreprenør. Tiltaksklasse: MODERAT. Tiltak: Renske ned ustabile blokker. Sikre med bolter etter rensk, ca 5 stk. (3 m lange) Figur 29. Bergparti som er avgrenset av en sleppe. Sikres med bolter eller renskes ned. Side 33 av 44

35 HP3 km 8,21 8,22 Bergskjæring med en sleppe som er bratt og utgående mot veg, se figur 30. I vestre del av området har dette ført til en avløst bergblokk som er svært ustabil. Det er mulig at denne blokken kan renskes ned, mens resterende må sikres med bolter. Tiltaksklasse: MODERAT. Tiltak: Manuell rensk. Mulig maskinell rensk i vestre ende. Bolting av ustabilt område, ca 10 bolter (3 m lange) Figur 30. Bergskjæring med utgående sleppe. I vestre ende er området avløst. Område som bør boltes er vist i rødt. Side 34 av 44

36 HP3 km 8,13 8,16 Ovenfor bergskjæringstopp er det en løsmasseskråning hvor det faller steiner ned til grøft og mot vegbane. Dette kan forhindres ved å bygge en ca 30 m lang Sognemur som tilbakefylles av pukk. Tiltaket vil støtte opp løsmassene, se figur 31. Tiltaksklasse: LAV. Tiltak: 30 m lang Sognemur. Figur 31. Løsmasseskråning ovenfor bergskjæringstopp som stadig fører til at steiner faller ned og ned i grøft/veg. Sikres med Sognemur. Side 35 av 44

37 HP3 km 7,53 7,54 I foten av en høy bergskjæring er det to avløste blokker med åpne og tydelige sprekker i bakkant, se figur 32. Nylig falt det ut en blokk inntil de to gjenværende blokkene. Blokkene bør festes med bolter eller renskes ned, avgjøres i samarbeid med entreprenør. Det kan også bli aktuelt med bolter selv om man rensker ned blokkene. Tiltaksklasse: MODERAT. Tiltak: Maskinell rensk av to blokker. Bolting kan også bli aktuelt, inntil 5 stk. (5 m lange) Figur 32. To blokker som er løse fra berget bak. I forkant av blokkene falt det ut en blokk nylig. Side 36 av 44

38 HP3 km 7,40 7,41 Ca 6 m høy bergskjæring med tydelig oppsprukket berg. Dette har ført til at flere blokker er løse. Grøfta er svært smal og de fleste nedfall vil komme inn i vegbanen. Området kan sikres med å renske berget med påfølgende bolting. Tiltaksklasse: MODERAT. Tiltak: Rensk av bergskjæring Bolting av løse blokker, ca 10 bolter (3 m lange) Figur 33. Oppsprukket bergskjæring som behøver rensk og bolting. Side 37 av 44

39 HP3 km 7,23 7,24 Øvre del av bergskjæring er avløst fra berget og mye oppsprukket, se figur 34. Her vil det sannsynligvis være enklest å renske ned de løse blokkene, for eksempel med en gravemaskin. Det kan bli noe bolting i etterkant. Tiltaksklasse: MODERAT. Tiltak: Maskinrensk av løse blokker. Eventuelt bolting av løse blokker etter rensk, ca 5 stk. (3 m lange) Figur 34. Avløst del av bergskjæring. Bør renskes ned. Side 38 av 44

40 HP3 km 7,00 7,02 Ca 5 m høy bergskjæring med tydelig oppsprekking i flere orienteringer, se figur 35. Dette har ført til flere løse blokker. Grøfta er smal og nedfall kan havne i vegbanen. Bergskjæringa bør renskes manuelt og sikres med bolter. Tiltaksklasse: MODERAT. Tiltak: Manuell rensk av løse blokker. Bolting av løse blokker, bolter (3 m lange). Figur 35. Bergskjæring med flere løse blokker som kan falle ut i vegbanen. Side 39 av 44

41 6. Konklusjon Fjellside/dalside (terreng ovenfor skjæring) Det er flere ustabile berghammere og løse blokker i terrenget over skjæring som kan havne på vegen. Risikoen for nedfall på veg er her høyere enn hva man kan akseptere, og her anbefales sikringstiltak. I noen potensielle fareområder mener vi risikoen er lavere enn kriteriene for akseptabel risiko, og her har vi derfor ikke vurdert sikring. Kartlagt området er stort og omfattende, og det kan være det finnes ustabile partier/blokker som ikke har blitt oppdaget under befaringen. Sikringsomfanget er summert opp i tabell 1 med tilhørende anbefalte tiltaksklasser. Mengdene er basert på befaring i terrenget og bilder fra drone. Det vil fortsatt være restrisiko etter fullført sikring, men vi mener at sikringsnivået vil være innenfor kravene for akseptabel risiko. Det er ikke registrert snøskred på vegen de siste tiårene. Det er derfor vurdert at snøskred ikke er aktuelt naturfare å vurdere på denne strekningen. Tabell 1. Oppsummering av sikringsbehov i fjellside/dalside med tiltaksklasse. Vegreferanse Sikringstiltak Bergbolter Is-/steinsprang- /wirenett Tiltaksklasse HP1 km 10,09 (GPS 9) Wirenett og bolting/stag m 2 Høy HP1 km 9,4 7,9 (GPS 10-13) Fanggjerdet (2000 kj, 150 meter langt, 4 meter høyt) Estimert kostnad: 2,5 mill. HP1 km 7,95 (GPS 13) Bolting, eventuelt rensk 2 Lav Hp1, km 6,7 (GPS 15) Fanggjerdet (1000 kj, 25 meter langt, 4 meter høyt) Moderat Estimert kostnad: 0,4 mill. Hp 1, km 5,7 (GPS 7) Wire og bolting 4 Moderat Sum 26 - Høy Ustabile bergskjæringer Bergskjæringer finns langs vegen i store deler av Gråura. Der det har vært større nedfall på veg er det i stor grad blitt sikret i etterkant. I områder hvor det ikke har vært nylige nedfall har vi inntrykk av at det ikke har vært utført vedlikehold (systematisk rensk) de siste 5 årene. Alle bergskjæringene på strekningen har derfor behov for manuell rensk og kontroll. Side 40 av 44

42 Vegetasjonen i og i overkant av skjæringene har i liten grad vært rensket, og denne vegetasjonen vil i fremtiden kunne føre til nedfall og ustabile blokker. Vi anbefaler at alle trær og busker fjernes fra bergskjæring og ca 2 m innenfor skjæringstopp. Sikringsomfanget utover manuell rensk og vegetasjonsrensk er summert opp i tabell 2 med tilhørende anbefalte tiltaksklasser. Mengdene er basert på befaring fra veg. Mengdene vil endres etter hvert som rensk gjennomføres. Det vil fortsatt være restrisiko etter fullført sikring. Tabell 2. Oppsummering av sikringsbehov i bergskjæringer med tiltaksklasse. Vegreferanse Sikringstiltak Bergbolter HP1 km 0,99 Kontroll av bergsikring 0,95 HP1 km 0,87 Rensk, bolting/stag, wirenett, 0,82 steinsprangnett 50 Is-/steinsprang-/wirenett Steinsprangnett 500 m 2 Wirenett 400 m 2, +festebolter og bånd Tiltaksklasse HP1 km 0,82 Rensk, prøvetrekking, bolting 0,65 40 HØY HP1 km 0,60 Rensk, prøvetrekking, bolting 0,65 10 LAV HP3 km 9,03 Inspeksjon fra kran/lift 9,07 HØY HP3 km 8,97 Rensk, bolting 9,03 30 MODERAT HP3 km 8,82-8,89 Reparere isnett Ca 50 festebolter, 60 m bånd MODERAT HP3 km 8,79-8,82 Rensk, bolting 20 HØY HP3 km 8,72-8,78 Isnett, rensk av 900 m 2 isnett, festebolter og avskjæringsgrøfter bånd HØY HP3 km 8,64 Rensk, bolting 8,65 20 HØY HP3 km 8,62 Reparere isnett Ca 20 festebolter, 20 m bånd, et 8,63 felt med nytt nett MODERAT HP3 km 8,49 Rensk, bolting 8,50 10 LAV HP3 km 8,27 Rensk, bolting 5 MODERAT HP3 km 8,21 Rensk, bolting 8,22 10 MODERAT HP3 km 8,13 Sognemur, 30 m 8,16 LAV HP3 km 7,53 Rensk, bolting 7,54 5 MODERAT HP3 km 7,40 Rensk, bolting 7,41 10 MODERAT HP3 km 7,23 Rensk, bolting 7,24 5 MODERAT HP3 km 7,00 Rensk, bolting 7,02 20 MODERAT SUM LAV HØY Side 41 av 44

43 Referanser NA-rundskriv 2014/08: Retningslinjer for risikoakseptkriterier for skred på veg. 9 sider. Side 42 av 44

44 Vedlegg 1. Løsmassekart (1:250000) Side 43 av 44

45 Vedlegg 2. Berggrunnskart (1:250000) Side 44 av 44

46 Vedlegg 3. Registrerte skredhendelser (NVDB) Side 45 av 44

47 Vedlegg 4. Detaljkart Side 46 av 44

48

49

50

51

52

53 Statens vegvesen Region midt Ressursavdelingen Postboks 2525, 6404 MOLDE Tlf: vegvesen.no Trygt fram sammen