Møteinnkalling. Forfall meldes på skjema. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling.

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Kulturutvalget Møtested: Åsly skole Marja Møtedato: Tid: 08:00 Forfall meldes på skjema. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer Barbro Hølaas Vang LEDER IF-AP Vegard Heide NESTL IF-MDG Arvid Penna Steen MEDL IF-HØ Jon Normann Tviberg MEDL IF-KRF Jomar Tømmerdal MEDL IF-AP Viggo Lian MEDL IF-AP Erling Kristian Pedersen MEDL IF-SP Jan Stølen MEDL IF-PP Møtested: Møterommet Marja, Åsly skole. Tid Type sak Tema Medvirkende Merknad 08:00-08:20 DR Regjeringens minnemedalje - heder til glemte helter Evt. videre til FSK 08:20-08:30 DR Åpen post Alle inviteres til å ta opp tema. 08:30-09:00 OS Brukerundersøkelse bibliotek Signe Woldseth 09:00-09:15 PS Prioritering av spillemidler Rissa for søknadsåret :15-09:30 PS Prioritering av spillemidler Leksvik for søknadsåret :30-09:50 PS Rullering av kulturplan Rissa og kommunedelplan for anlegg og områder til idrett og friluftsliv i Leksvik med handlingsprogram 10:00-10:30 OS Fordeling av kulturmidler 2017 Rissa OS Fordeling av kommunale midler 2017 Leksvik Ingunn Rokseth Ingunn Rokseth Ingunn Rokseth Ingunn Rokseth Ingunn Rokseth Legges fram i møte 1

2 10:30-10:50 DR Drøfting omkring avtaler, fotballbaner og lysløypeanlegg. 10:50-12:00 OS Omvisning kulturdelen på Åsly + en liten overraskelse 12:00-12:30 Lunsj 12:30-13:30 PS Budsjett 2018 og økonomi og handlingsplan Ingunn Rokseth Ørjan Dahl 13:30-14:00 OS Presentasjon ungdomsrådet Siri Størseth + ungdomsrådet 14:00-14:30 PS Rapport 2017 for fritidsklubber i Leksvik Rune Sandø RS Idrettsrådet RS Ungdomsrådet x 2 PS = politisk sak, DR = drøftingssak, OS = orienteringssak, RS = referatsak Notater til drøftingssakene Drøftingssaker: DR: Avtaler, fotballbaner og lysløypeanlegg: Viser til tidligere drøftingssak om avtaler i Kulturutvalgets møte Utvalget konkluderte med å gi administrasjonen mandat til å utarbeide mer likelydende og oversiktlige avtaler i samspill med lagene og aktuelle kommunale sektorer. Administrasjonen jobber med saken og ønsker innspill fra Kulturutvalget på følgende: Bakgrunn Fotballbaner: Rissa kommune og Rissa IL Åsly kunstgrasbane. Tilskudd: ,- Leksvik kommune og Leksvik IL Trøa stadion. Leie: ,- Rissa kommune og Stadsbygd IL Stadsbygd stadion/fotballbane. Tilskudd: 0,- (Hadde avtale fram til 2008). Administrasjonen vil foreslå at fotballbaner som eies eller drives av idrettslagene og brukes av skolen i skoletida har en lik leie-/tilskuddssum. I dag er tilskuddsnivået svært ulikt. Det tilrådes at de lagene som har egne tilskudd direkte til sitt anlegg ikke kan søke om midler til drift og vedlikehold i tillegg. Det er det samlede tilskuddet som er tilgjengelig å bruke per dags dato, altså en totalsum på ,-. En fordeling av dette tilskuddet på 3 baner vil si kr i tilskudd til hver. Lysløyper: Leksvik kommune og Leksvik IL leie av lysløypa Leksvik skianlegg (skoleleie). Leksvik kommune og Leksvik IL leie av løypeprepareringsutstyr Dette er det eneste lysløypeanlegget som har egen leieavtale med kommunen. I følge vedtak i Leksvik kommune (i sak 28/13, Leksvik formannskap, og 16/13 Leksvik kommunestyre) skal leie av løypa motregnes den årlige tildelingen av kulturmidlene. Når det gjelder leie av løypeprepareringsutstyr ble det vedtatt at det årlige vederlaget var på mva. De 3 første 2

3 årene (2013 til og med 2015) skulle tilskuddet motregnes kulturmidlene. De resterende 7 årene forutsatte «friske» midler i fra Leksvik kommune. 3

4 Saksnr Sakstittel Lukket PS 17/17 Budsjett 2018 og økonomi- og handlingsplan PS 18/17 Prioritering av spillemidler i Leksvik for søknadsåret 2018 PS 19/17 Rullering av Rissa kommunes kulturplan inkl. handlingsprogram PS 20/17 PS 21/17 Rapport 2017 for fritidsklubber i Leksvik Prioritering av spillemiddelsøknader i Rissa for søknadsåret 2018 RS 17/17 Referat ungdomsrådsmøte RS 18/17 Referat Rissa Idrettsråd RS 19/17 Referat ungdomsrådsmøte DR 3/17 Regjeringens minnemedalje - heder til glemte helter 4

5 5

6 Indre Fosen kommune Arkiv: Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 8/17 Arealutvalget /17 Helse- og omsorgsutvalget /17 Oppvekstutvalget /17 Kulturutvalget Formannskap Indre Fosen Fellesnemnd Saksbehandler: Ørjan Dahl BUDSJETT 2018 OG ØKONOMI- OG HANDLINGSPLAN Vedlegg 1 Budsjett 2018 og økonomi- og handlingsplan for Indre Fosen kommune 2 Avgiftshefte 2018 for Indre Fosen kommune Sakens bakgrunn og innhold: Det vises til rådmannens forslag til budsjett 2018 og økonomi- og handlingsplan Vurdering: Skatt og rammetilskudd for Indre Fosen kommune i 2018 er vesentlig lavere enn forventet. Rammene for sektorene i 2018 er derfor ikke økt i henhold til lønnsveksten. Ny leieavtale med Unicare Helsefort veier opp for høyere minimumsavdrag, for å unngå ytterligere kutt legger rådmannen derfor frem et budsjett med svært liten margin (0,07%) i Grunnet forsinkelser til Evry, har Indre Fosen databasen ikke kommet på plass i Unit 4. Det fører til at vi ikke vil ha regnskapsskjema 1A, 1B, økonomisk drift og 2A samt økonomisk oversikt investering klar før tidligst Dette vil ettersendes så fort vi har tilgang til dem. Det legges likevel inn et midlertidig regnskapsskjema 1A og 1B. Rådmannens innstilling: 1. Rådmannens forslag til budsjett 2018 og økonomi- og handlingsplan vedtas som fremlagt. 2. Låneopptak til investeringer i 2018 i henhold til regnskapsskjema 2 A med inntil kr 304,5 mill. delegeres til rådmannen. 3. Låneopptak til startlån i 2018 i henhold til regnskapsskjema 2 A med kr 15 mill. delegeres til rådmannen. 4. Prisliste for kommunale avgifter og gebyrer i 2018 vedtas som framlagt. 6

7 BUDSJETT 2018 OG ØKONOMI- OG HANDLINGSPLAN Rådmannens forslag

8 1 Innholdsfortegnelse 2 Innledning Drift Investeringer / gjeld Aksjer og fond Kommunestruktur Kommunens planstruktur Generelt om økonomiplanen Balansekravet Rammebetingelser Skatt på inntekt og formue og rammetilskudd Eiendomsskatt Andre inntekter og overføringer Konsesjonskraft Renteinntekter og utbytte Rente- og avdragsutgifter Kostnadsføring premieavvik KLP og SPK Disponible midler Fordeling av disponible midler Sammenlignet med andre kommuner (Kostra) Utgifter per innbygger Kostnader per bruker Budsjett Økonomiske oversikter Regnskapsskjema 1A Driftsregnskapet Regnskapsskjema 1B Driftsregnskapet Økonomisk oversikt drift Regnskapsskjema 2A Investeringsregnskapet Økonomisk oversikt Investering Sammendrag av nye tiltak i planperioden Målsettinger i Administrasjon og politisk Personal og kommunikasjon Oppvekst Kultur Helse og omsorg, NAV- kommunal del Arealsektoren

9 9.7 Fosen IKT

10 2 Innledning Indre Fosen kommune vil være etablert. Det har vært krevende å få oversikt over inntektsrammen når ny kommune etableres, og det er politisk og administrativt lagt inn ekstra innsats for å sikre rammen ut fra signaler gitt fra myndighetene tidligere. Den nye kommunen har i utgangspunktet en relativt sunn og bærekraftig økonomi. Det er likevel utfordringsbilder som er viktig å være klar over, og som den nye kommunen må forberede seg på. Eldreomsorgen vil kreve mer av kommunen framover, helsefremmende og forebyggende tiltak er viktig for innbyggere og ansatte. Med hensyn på tjenesteproduksjonen i kommunen, er innovasjon og nyutvikling nødvendig for å nå de faglige målsettingene samtidig som budsjettmålene må nås. Organisasjonen utfordres stadig på å jobbe på nye måter for å klare den effektiviseringen som de økonomiske begrensningene krever. Det er i 2018 nødvendig at trepartssamarbeidet har et dedikert fokus på økonomistyring i den nye kommunen. Signalene fra nasjonale myndigheter har i flere år vært at de frie inntektene reduseres framover. Inntektsrammen for 2018 viser at dette gjennomføres. Situasjonen i Indre Fosen er i tillegg at befolkningsutviklingen er negativ og mindre enn gjennomsnittet i landets kommuner. Det medfører at Indre Fosen får overført en mindre andel av den nasjonale potten. Store investeringer har stått på dagsorden i Indre Fosen de siste årene, og større investeringer er også nødvendig i den nye kommunen. I økonomi- og handlingsplanen er det lagt en prioritering blant de viktigste investeringene. Indre Fosen kommune sin gjeld vil øke med investeringene, og renter og avdrag vil ta en større andel av driftsbudsjettet. Resultatet skal likevel bli positivt med moderne bygg som reduserer driftskostnadene i form av energiforbruk m.m. Denne satsingen gir også en stor forbedring av omgivelser og arbeidsforhold for brukere og ansatte. Kommuneplanens samfunnsdel i Leksvik og Rissa har befolkningsvekst som overordnet mål. I samfunnsdelen beskrives erkjennelsen av at befolkningsvekst skjer i takt med utvikling av arbeids- og næringsliv, mangfoldig kulturtilbud, varierte og attraktive botilbud, sjarmerende og karakteristiske bygder. Broprosjektene og Omstillingsprogrammet for arbeids- og næringsliv i Indre Fosen er usedvanlig viktig i så måte. Planene beskriver også viktigheten av at kommunene, som organisasjoner, inviterer til samarbeid med innbyggere og aktuelle samarbeidspartnere for å nå målene i planen. Målene og strategiene krever endringsprosesser og innovasjon. Sykefraværet i Indre Fosen er redusert i 2017 sammenliknet med Dette er av stor betydning, og det må kontinuerlig fokuseres på det gode arbeidsmiljøet for å holde sykefraværet lavt. Indre Fosen kommune har gode forutsetninger for å klare utfordringene som kommer i framtida, men noen valg må tas. For å klare framtidige økonomiske utfordringer, er det flere muligheter: - Tilrettelegging for økt befolkningsvekst som øker inntektsrammen. - Strukturendringer i Indre Fosen kommune innen oppvekst og helse og omsorg. Strukturelle grep har de siste årene vært varslet som nødvendig, fra nasjonale og regionale myndigheter, for å forberede kommunen på utfordringer framover. - Inntektsøkning gjennom eiendomsskatt. - Ostehøvelprinsippet som har vært brukt i flere år og i flere perioder, har svært begrensede muligheter framover. Gjennomføring av Økonomi- og handlingsplan blir interessant og krevende. Med gode strategiske valg samt effektiv og endringsvillig innsats fra alle i organisasjonen, så er mulighetene gode for å nå målsettingene i planperioden. Gjennom endringsprosesser, kreativitet og samhandling, vil folkevalgte og ansatte bli en del av en utviklende organisasjon samtidig som at innbyggerne og næringsliv til enhver tid mottar tjenester med god kvalitet. Budsjett 2018 og økonomi- og handlingsplan sikrer at innbyggerne og næringslivet i neste fireårsperiode vil oppleve at Indre Fosen kommune er en god kommune å bo, leve og etablere seg i, med ytelser fra kommunen ut over det som er lovpålagt , Vigdis Bolås, rådmann 4 10

11 2.1 Drift Det har i budsjettprosessen for 2018 vært krevende å få til et budsjett i balanse. Dette begrunnes i at Indre Fosen kun får en økt ramme og skatteinngang på 1,4% (kr ) i forhold til Sammenslåingen til en kommune viser at Indre Fosen har fått til en god del besparelser i administrasjonen og politisk, men siden Leksvik og Rissa kommune benyttet seg av over kr. 5 mill. i disp.fond for å komme i land med budsjettene i 2017, vil alle besparelser gå til å dekke dette. Vann, avløp og renovasjon (VAR) skal også være en enhet som går i balanse, men med de tilnærmingene som har skjedd, så tas det for 2018 inn over 0,9 mill. mindre i gebyr enn hva kostnadene er. Budsjettet får en stor positiv inntekt av utleie av anleggene på Hysnes til Unicare Helsefort, det er også lagt inn vesentlig besparelser på rentebetalingen pga. lånefinansiering i sertifikatmarkedet. En optimal låneportefølje vil prioriteres meget høyt, da besparelsene her er meget store. Tar man alle disse postene og legger til en forventet lønnsvekst på 2,4% vil det si at kommunen må ha kutt i de fleste enheter for å komme i mål med budsjettet for I følge balansekravet ønsker kommunen at netto driftsmargin ikke legges under 1,5%, dette vil kreve ytterligere kutt, som ikke er ønskelig i For 2018 legges netto driftsmargin til 0,07%. Det legges likevel opp en økonomi- og handlingsplan hvor budsjettene fra legges opp med en tilnærming til denne marginen. Nye store investeringer i den kommende perioden vil også medføre at mer av driftskostnadene vil gå til å dekke renter og avdrag. Frem til 2021 vil planlagte investeringer øke rente- og avdragskostnadene med ca. 11 mill. Det vil også være betydelige driftskostnader i enkelte av prosjektene som fører til ytterligere kostnader. Totalt vil kommunen ha ca. 15,5 mill. mindre å benytte i budsjettet i Det må derfor skje store effektiviseringstiltak i kommunen, og strukturendringer er et meget viktig tema. 2.2 Investeringer / gjeld I 2018 vil Indre Fosen ha flere store investeringer. Byggingen av Mælan skole ble startet i 2017, men vil få størsteparten av kostnadene i Stadsbygd omsorgssenter vil ifølge planene ha byggestart våren 2018, og det vil bli byggestart av flerbrukshus i Leksvik i løpet av Planlegging om en ny barnehage i Vanvikan blir også påbegynt i Dette fører til at Indre Fosens gjeld øker betraktelig i årene som kommer. Det ligger også andre store investeringsplaner senere i planperioden. Både Stadsbygd omsorgssenter og flerbrukshus i Leksvik vil motta mye tilskudd, slik at gjelden vil reduseres med nesten 160 mill. når de to prosjektene er ferdigstilte. I 2018 er det blant annet lagt inn følgende investeringer: PS. Påpeker at alle tall er inkludert mva. Dette får kommunen refundert. - Stadsbygd omsorgssenter: 80 mill. (70 mill. i 2019) - Leksvik flerbrukshus: 80 mill. (80 mill. i 2019) - Mælan skole: 50 mill. (30 mill. i 2019) 5 11

12 - Vanvikan barnehage: 18 mill. (17 mill. i 2019) Når man i tillegg tar med alle mindre investeringer er man oppe i et samlet brutto investeringsbehov (eks etableringslån) på 303,8 mill. inkl. mva. i 2017, netto utgjør dette 276,4 mill. Viser til egen oversikt bak i heftet. Vedlagt følger antatt utvikling i låneporteføljen frem til 2021, forutsatt at man følger foreslåtte avdragsbetaling. Mva. og tilskudd er her trukket i fra. Gjeldsfordeling Budsjett 2017 Budsjett 2018 ØH-plan 2019 ØH-plan 2020 ØH-plan 2021 Sum fast Sum flytende Grønn pt Sertifikat Sum Lånegjeld og gjennomsnitlig rente ,95% 1,90% 1,85% 1,80% 1,75% 1,70% 1,65% 1,60% 1,55% 1,50% 1,45% Lån Gjennomsnitlig rente Dette betyr at man i dag har brutto gjeld pr innbygger på kr ,-, og at man i 2021 vil ha brutto gjeld pr innbygger (gitt samme innbyggertall) pålydende kr ,-. Dette gjør at man pr i dag ligger rundt gjennomsnittet i landet, mens man med ,- pr innbygger ville ligget godt over gjennomsnittet. 2.3 Aksjer og fond For at kommunen på best mulig måte skal få gjennomført nødvendige investeringer, har kommunestyret vedtatt at halvparten av aksjene i TrønderEnergi AS skal selges. Salgsprosessen pågår, men det har blitt en noe lengre prosess enn først antatt. Dette spesielt knyttet til aktuell kjøpegruppe, deriblant TrønderEnergi selv som kan eie opptil 10 % ev eget selskap. Indre Fosen kommune har en muntlig avtale med TrønderEnergi om mulig gjenkjøp av aksjer tilsvarende de opprinnelige B-aksjene. 6 12

13 Indre Fosen kommune har betydelige midler plassert i pengemarkedet, totalt ca. 131,8 mill. pr dags dato. Fordel med ca. 52,9 mill. i SpareBank 1 Kapitalforvaltning (tidligere Allegro Kapitalforvaltning) og ca. 78,9 mill. i Grieg Investor. Fremtidig forventet avkastning på midlene avgjør om det skal benyttes en del av det til nedbetaling av gjeld. I tillegg kan det etter hvert bli aktuelt å ta ut noe av den avkastningen som er opparbeidet, grunnet likviditetsbehov. 2.4 Kommunestruktur I 2018 slås Leksvik og Rissa kommune seg sammen til Indre Fosen. Intensjonsavtalen legges til grunn for det videre arbeidet med etablering av den nye kommunen. Kommunereformen gir følgende økonomiske effekter for den nye kommunen: - Kr 22 mill. for å dekke engangskostnader (> innbyggere). - Kr 5 mill. i reformstøtte. Reformstøtten settes av i sin helhet til Omstillingsprogrammet for arbeids- og næringsliv i Indre Fosen. Indre Fosen må årlig fra bidra med kr 1,5 mill. i egenandel for å oppnå en sum på kr 6 mill. pr år til programmet. Kommunal- og moderniseringsdepartementet og fylkeskommune bidrar årlig med kr 4,5 mill. i perioden. - Dagens ordning med inndelingstilskuddet videreføres. Den nye sammenslåtte kommunen beholder tilskudd, som om den fortsatt var to kommuner, i 15 år etter sammenslåingen, før inndelingstilskuddet trappes ned over fem år. Dette er estimert til tilsvare ca. kr 21 mill. for hele perioden for Indre Fosen kommune. - Kr 3,8 mill. i regionsentertilskudd, som går til kommuner som blir over 9000 innbyggere ved en sammenslåing. Tallene fra KS modellen viser at denne summen blir spist opp av nedgangen i inntektsgarantiordningen som kommer fra de frie inntektene. Det jobbes p.t. mot Stortinget for at regionsentertilskuddet ikke skal inn i inntektsgarantien. Overordnet mål i intensjonsavtalen er: Den nye kommunen skal utvikles gjennom en innovativ prosess i trepartssamarbeidet mellom politikere, administrasjon og tillitsvalgte. Målet i prosessen er nyvinning gjennom medvirkning internt og eksternt. Hovedmålene: - Etablere en livskraftig og attraktiv kommune i indre del av Fosen. - Sikre og videreutvikle kvalitet i tjenestene til innbyggerne. - Styrke politisk deltagelse med et aktivt lokaldemokrati. - Være en utviklende og attraktiv arbeidsplass for de ansatte. - Ivareta og videreutvikle samarbeidet med nåværende og fremtidige partnere, særlig med tanke på Fosen, Trondheim og Trondheimsregion for øvrig. 7 13

14 3 Kommunens planstruktur I flg plan- og bygningsloven 10 og 11-1 og kommuneloven 44 skal alle kommuner utarbeide en kommuneplan med 12 års perspektiv og et handlingsprogram med 4 års perspektiv. Figuren nedenfor illustrerer sammenhengen mellom disse planene og hvordan visjonen og de overordnede målene brytes ned til brukeren via plandokumentene. Kommuneplan 4 12 års perspektiv Inneholder kommunens visjon, verdigrunnlag, fokusområder, og strategier for satsningsområdene i kommunen. Økonomi- og handlingsplan 1-4 års perspektiv Inneholder overordnede målsettinger for hver sektor, samt økonomiske tiltak og rammebetingelser. Budsjettdokument 1 år Inneholder mål som er målbare, inndelt i brukerfokus, internfokus og økonomifokus. Økonomisk ramme for hver sektor/enhet vedtas. 8 14

15 3.1 Generelt om økonomiplanen Lovbestemmelser og kommunalt reglement Kommunelovens 44 sier følgende: 1. Kommunestyret og fylkestinget skal en gang i året vedta en rullerende økonomiplan. 2. Økonomiplanen skal omfatte minst de fire neste budsjettår. 3. Økonomiplanen skal omfatte hele kommunens eller fylkeskommunens virksomhet og gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden. Planen skal være satt opp på en oversiktlig måte. 4. I økonomiplanen skal det for hvert enkelt år økonomiplanen omfatter anvises dekning for de utgifter og oppgaver som er ført opp, jf. 46 nr Planer som omfatter avgrensede deler av kommunens eller fylkeskommunens virksomhet, skal integreres i økonomiplanleggingen og bruken av midler innarbeides i planen. 6. Kommunestyret og fylkestinget vedtar selv økonomiplanen og endringer i denne. Vedtaket treffes på grunnlag av innstilling fra formannskapet eller fylkesutvalget. Ved parlamentarisk styreform skal rådet avgi innstilling som nevnt. 7. Innstillingen til økonomiplan, med de forslag til vedtak som foreligger, skal legges ut til alminnelig ettersyn minst 14 dager før den behandles i kommunestyret eller fylkestinget. Dette gjelder likevel ikke ved innstilling som gjelder endringer i økonomiplanen. 8. Økonomiplanen og endringer i denne oversendes departementet til orientering. Behandling av handlingsprogrammet skal skje i henhold til kommunelovens 44, og med følgende behandlingsprosedyre: 1. Rådmannen utarbeider et helhetlig og balansert forslag til handlingsprogram gjennom en administrativ prosess som hun har ansvaret for å organisere og gjennomføre. 2. Rådmannens forslag presenteres for utvalgene og formannskapet i særskilte møter. 3. Utvalgene tar saken opp til behandling som en uttalelsessak til formannskapet. 4. Formannskapet behandler saken og vedtar en innstilling til kommunestyret. Innstillingen sammen med beslutningsgrunnlaget (rådmannens forslag) legges ut til offentlig gjennomsyn i henhold til lovens minstekrav 14 dager. Formannskapet har et særlig ansvar for å påse at innstillingen som legges ut samsvarer best mulig med de politiske intensjoner for det fremtidige vedtaket i kommunestyret. 5. Kommunestyret behandler saken og fatter vedtak. 9 15

16 4 Balansekravet Budsjett og økonomiplan skal være i balanse. Utgifter og inntekter innenfor drift og investering skal være like store, både for det enkelte år og for planperioden. Det er også krav til finansiell balanse som blant annet innebærer at kortsiktig underbalanse kan finansieres opp ved bruk av fond. I tillegg kommer hensynet til balanse i form av langsiktig økonomisk bærekraft. En bærekraftig økonomi på lang sikt krever en viss margin mellom eksterne driftsinntekter og eksterne driftsutgifter for å kunne avsette til investeringsfond. Dette fordi en del av investeringsbudsjettet bør finansieres med egenkapital for å unngå, i mest mulig grad, at årlige låneopptak ikke er høyere enn årlige avdrag på gjeld. Netto driftsmargin (netto driftsresultat i prosent av driftsinntekter) bør være 1,5-2,0 %. Dermed har man to balansekrav som skal være tilfredsstilt: Det skal være finansiell balanse for hvert enkelt år i planperioden; summen av det eksterne og interne inntektene skal være like store som summen av de eksterne og interne utgiftene. Man skal forsøke å få en netto driftsmargin som ikke kommer under 1,5 %

17 5 Rammebetingelser 5.1 Skatt på inntekt og formue og rammetilskudd Utvikling i skatteinntekt, rammetilskudd og inntektsutjevning for Indre Fosen kommune. For årene 2016 og 2017 slås Rissa og Leksviks tall sammen. Tallene baserer seg på 2018 tall, dvs. pris og lønnsvekst er ikke inkludert i perioden Tall i 1000 kr Budsjett 2016 Skatt og rammetilskudd Budsjett 2017 Budsjett 2018 Prognose 2019 Prognose 2020 Prognose 2021 Skatt Ramme Inntektsutjevning Totalt Skatt Ramme Inntektsutjevning Totalt Størrelsen på skatt og rammetilskuddet for er hentet fra beregningsmodellen utarbeidet av KS. På grunn av lav/negativ befolkningsutvikling vil inntektene fra staten bli mindre i årene som kommer. Det gjør at Indre Fosen kommune ikke vil kunne opprettholde drift lik i dag, også hvis man også ser bort i fra investeringene som kommer fremover

18 5.2 Eiendomsskatt Eiendomsskatten ble vedtatt fjernet fom 2. halvår 2015 i Rissa. Leksvik vedtok for 2017 to promille eiendomsskatt på «verk og bruk og annan næringseigedom i heile kommunen» ( 3d i eigedomsskattelova). Administrasjonen overlater vurderingen av endring av eiendomsskatt for 2018 til politisk behandling. I budsjettforslaget er det derfor lagt inn en videreføring av samme eiendomsskatt som i 2017 for Leksvik kommune-delen av Indre Fosen kommune. Formannskap og fellesnemnd vil få en egen sak om eiendomsskatt til politisk behandling i forkant av budsjettbehandlingen. Eiendomsskatt i ny kommune må harmoniseres i hele Indre Fosen kommune i løpet av to år. Hvert år i forbindelse med budsjettbehandlingen må vedtak om eventuelle utskriving av eiendomsskatt gjentas for det kommende skatteåret. I den forbindelse stiller loven krav til innholdet i vedtaket. Slik som: hjemmel for utskrivingen, velge utskrivingsalternativ, evt. avgrensing av område, skattesatser, eventuelle differensierte satser, bunnfradrag, skattevedtekter og terminer. Vedlagt følger en tabell som viser mulighetene som eiendomsskatt gir. Det poengteres at grunnlaget (verditakst og skattegrunnlag) ikke er vurdert siden 2011 når det gjelder bolig- og fritidseiendommer og næring i Rissa og tallene for Leksvik er kun estimert. For verker og bruk er det justert i hovedsak med tall fra I tallene ligger det inn et bunnfradrag på kr pr boenhet. Skal Indre Fosen innføre eiendomsskatt i hele kommunen, må det en vesentlig takstering på plass, og eiendomsskatt i hele kommunen kan derfor ikke tas i bruk før tidligst Maksimalt potensial er med utgangspunkt i de takster og estimat som foreligger, og en skattesats på 6 promille, er kr 39,7 mill. Maks skattesats er 7 promille. 5.3 Andre inntekter og overføringer Posten består av fire ordninger: Kompensasjon for kapitalutgifter til skolebygg knyttet til 6-årsreformen innebærer at Indre Fosen kommune fikk en overføring som tilsvarer rente- og avdragsutgifter til en normert investeringssum på 8,9 mill kr. Denne kompensasjonen løp kun frem til Renten ble fastsatt årlig i forbindelse med statsbudsjettet. Det årlige beløpet var derfor avhenge av utviklingen på rentenivået Kompensasjon for kapitalutgifter til eldreomsorg innebærer at Indre Fosen kommune får kompensasjon for beregnede rente- og avdragsutgifter for låneopptak på følgende seks prosjekt: Råkvåg aldershjem, Strømmen oms. boliger, Hasselvika bo- og servicesenter, to prosjekt Rissa 12 18

19 sykehjem og omsorgsboliger. Ordningen legger til grunn 30 års serielån med årlig fastsettelse av renten i forbindelse med statsbudsjettet. Det forutsettes en rente på 6 % for resten av planperioden. Rentekompensasjon for kirkebygg gjelder utbedringer av Stadsbygd kirke utført i 2009 og for Rissa kirke som ble utført i Rentekompensasjon for skolebygg var en ordning som ble innført i forbindelse med statsbudsjettet for 2002 og med en videreføring i Indre Fosen kommune kan låne inntil 40 millioner kr i rentefrie lån fra staten. Det kompenseres etter et tenkt lån med 5 års avdragsfrihet, og deretter 15 års nedbetaling. Indre Fosen kommune har brukt opp lånemuligheten. Vertskommunetillegg, etter HVPU reformen i 1993 overtok Leksvik kommune ansvaret for flere beboere hjemmehørende andre kommuner. Kommunen ble da tildelt et tilskudd per bruker. Ordningen er faset ut, men tilskuddet gis så lenge berørte brukere er i live. Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 ØH-plan 2019 ØH-plan 2020 ØH-plan 2021 Investeringskomp. 6-årsreform Investeringskomp. eldreomsorg Rentekompensasjon kirkebygg Rentekompensasjon skoleanlegg Vertskommunetillegg Sum Konsesjonskraft Indre Fosen kommune vil selge konsesjonskraft til TrønderEnergi etter avtale. Lave kraftpriser har gjort det nødvendig å redusere denne inntektsposten med halvparten i forhold til tidligere år. Deler av salget var bundet til fastpris fram til utgangen av Med dagens lave kraftpriser er det ikke gunstig å inngå ny bindingsavtale foreløpig. Situasjonen følges opp fortløpende. I perioden legges det inn en inntekt pålydende kr 450`pr år

20 5.5 Renteinntekter og utbytte De ulike komponentene er forklart i tabellen nedenfor. Tall i 1000 kr kroneverdi Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 ØH-plan 2019 ØH-plan 2020 ØH-plan 2021 Forsinkelsesrenter Renter på bankinnskudd Avkastning pengeplasseringer Minus kostnad rådgiver Renteinntekt lån Vanvikanhallen Konsesjonskraft Eierlån FosenKraft Utbytte FosenKraft Eierlån TrønderEnergi Utbytte TrønderEnergi Utbytte NTE Sum Forsinkelsesrenter og renter av bankinnskudd budsjetteres skjønnsmessig basert på erfaringstall. I planperioden budsjetteres avkastning fra pengeplasseringer i henhold til målsettingene i finansreglementet som er 3,5 % (ca. 3,0 % over bankrente). Markedsverdi på disse midlene er 131,9 mill. ved utgangen av oktober måned Av kommunens eierlån i FosenKraft på 14 mill. er det budsjettert med en renteinntekt på 7 %, ca. kr Budsjettert utbytte og renter fra TrønderEnergi AS er for planperioden basert på dagens eierandel på 8,87 %. Indre Fosen kommune har et obligasjonslån (eierlån) pålydende kr 66 mill. til avtalt rente på 7,1 %. Dette utgjør kr 4.686` i renteinntekter (renteinntektene på eierlånet er sikret i 10 år fra 2013). Utbytte i 2018 er hentet utfra erfaringstall fra 2017 der Rissa kommune fikk kr 3,5 mill. i utbytte. I Økonomi- og handlingsplan justeres denne noe ned, da det er gitt klare signaler fra TrønderEnergi om at fremtidig utbytte vil bli noe redusert, da selskapet har store investeringsplaner de nærmeste årene. Det jobbes fortsatt med å selge deler av vår aksjeportefølje i TrønderEnergi, Indre Fosen kommune har en muntlig avtale med TrønderEnergi om mulig gjenkjøp av aksjer tilsvarende de opprinnelige B- aksjene

21 5.6 Rente- og avdragsutgifter Brutto lånegjeld i Indre Fosen kommune vil pr være på ca. kr mill. Gjelda er fordelt med 29,4 % på flytende rentevilkår, 36,6% fast rentevilkår og 34% i sertifikatmarkedet. Med dagens rentenivå er dette en gunstig fordeling. Renteutviklingen følges nøye, og det vil gjøres løpende vurderinger for hvordan denne fordelingen vil bli fremover. LÅNEPORTEFØLJE Sertifikat; ; 34 % Fastrente; ; 37 % Grønn rente; ; 8 % Flytende rente; ; 21 % Tall i 1000 kr Rentenivået i økonomiplanperioden er beregnet med utgangspunkt i dagens effektive gjennomsnittsrente for hele låneporteføljen. Renteutviklingen er basert på markedets antagelser, som igjen gir en effektiv rente på 1,60 % i 2018, 1,70 % i 2019, 1,80 % i 2020 og 1,90 % i For å få denne renteutviklingen må kommunen fortsette med å ha en stor del av gjelden i sertifikatmarkedet. For langsiktig sikkerhet er det likevel viktig å beholde en fastandel som er større enn 25% av porteføljen. Rentekostnader knyttet til bygging er en del av byggelånskostnaden, m.a.o. så vil driften først bli belastet når de nye byggene tas i bruk. Det vil si at for 2018 vil ingen nye store bygg gå inn som nye renteutgifter. Kommunen vil i planperioden kun betale ned minimumsavdraget. For å ikke få alt for store rente og avdragsutgifter i årene som kommer, bør kommunen ha som mål om å ha en totalt lånemengde som ikke er høyere enn dobbelt skatte og rammetilskudd. Det vil for 2018 være Siden det er planlagt store investeringer i planperioden, vil kommunen overskrive dette beløpet. Hvis investeringstakten ikke reduseres, må det komme en lang periode etter 2021 hvor det investeres langt under minimumsavdraget

22 Tall i 1000 kr Renter og avdrag Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 ØH-plan 2019 ØH-plan 2020 ØH-plan 2021 Renteutgifter Avdragsutgifter Sum Renteutgifter Avdragsutgifter Sum I Kommunelovens 50.7 a) er det fastsatt en nedre ramme for størrelsen på de årlige avdragene: Kommunens og fylkeskommunens samlede lånegjeld etter nr 1 og nr 2, skal avdras med like årlige avdrag. Gjenstående løpetid for kommunens eller fylkeskommunens samlede gjeldsbyrde kan ikke overstige den veide levetiden for kommunens eller fylkeskommunens anleggsmidler ved siste årsskifte. Avdragstiden på kommunens lån skal som minimum reflektere levetiden for anleggsmidlene. 5.7 Kostnadsføring premieavvik KLP og SPK Pensjonspremiene har steget de siste åra og utgjør nå en større andel av driftsutgiftene enn det gjorde for få år siden. Kommunene står selv ansvarlig for sine pensjonskostnader innenfor de gitte økonomiske rammer selv om dette medfører redusert aktivitetsnivå. Indre Fosen kommune har per inntektsført premieavvik på kr 49,9 mill. I tillegg er kr. 5,8 mill. avsatt på disposisjonsfond. I Rissa kommune ble det i 2015 og 2016 budsjettert med at premieavviket i sin helhet avsettes til disposisjonsfond, mens det for 2017 ble benyttet 3 mill. I Leksvik har premieavviket blitt benyttet i sin helhet. For å få budsjettet på plass i 2018, benyttes 3 mill. av premieavviket. Nedbetaling av premieavviket er innlagt i planperioden. Inntektsførte premieavvik t.o.m. år 2011 skal nedbetaling over 15 år. Fra år 2012 ble dette endret til 10 år, og i 2014 ble dette ytterligere redusert til 7 år

23 Tall i 1000 kr 5.8 Disponible midler Indre Fosen kommune Budsjett Budsjett Budsjett Prognose Prognose Prognose Skatt på inntekt og formue Rammetilskudd Inntektsutjevning Skatt på eiendom Totalt rammetilskudd Konsesjonskraft (netto) Andre generelle statstilskudd VAR sektoren renter og avskrivning Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Avdrag på lån Premieavvik KLP - SPK Netto finansinntekter/ - utgifter Til disposisjonsfond Til bundne avsetninger Bruk av disposisjonsfond 2100 Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Disponible driftsmidler Med en forventet lav/negativ utvikling av befolkningen vil skatt og rammetilskudd forventes å bli negativ i årene som kommer. Skal vi få vekst i disse inntektene, må kommunen ha en vekst som er større enn gjennomsnittet i landet

24 Tall i 1000 kr 5.9 Fordeling av disponible midler Indre Fosen kommune Budsjett 2017 Budsjett 2018 ØH-plan 2019 ØH-plan 2020 ØH-plan 2021 Felleskostnader Skoler Barnehager PPT Integrering og Opplæring Sum Oppvekst Omsorgstjenesten Nav Helse Barnevern Sum Omsorg Kultur Areal Personal og kommunikasjon Administrasjon og politikere Kirka Totalt Til gode % av driftsbudsjett 0,35 % 0,09 % 0,70 % 0,89 % 1,27 % Organisasjonen i Indre Fosen kommune er annerledes bygd opp enn Leksvik og Rissa kommuner. Gjennom budsjettprosessen har det derfor skjedd en del sidevegs forflytninger av budsjett-tall mellom sektorer og enheter. Dette gjør at tallene fra 2017 til 2018 ikke er direkte sammenliknbare. Som en del av kultur i tabellen over, er KulturCompagniet Indre Fosen KF lagt inn med kr i Bygg og eiendom vil få en økning fra 2019 på kr 4,5 mill. som knyttes mot økte kostnader ved nytt omsorgssenter på Stadsbygd og nye driftskostnader i flerbrukshuset i Leksvik. Ellers så legges det inn en jevn nedgang på alle enheter i årene som kommer. Dette er nødvendig for å dekke investeringene som ligger i handlingsplanen

25 6 Sammenlignet med andre kommuner (Kostra) 6.1 Utgifter per innbygger ,0 Netto driftsutgifter til barnehager, per innbygger 1-5 år , , , ,0 Netto driftsutgifter til grunnskole, per innbygger 6-15 år , , , ,

26 Netto driftsutgifter til kommunehelse, pr. innbygger 6 000, , , , , ,0 - Netto driftsutgifter til omsorgstjenesten, pr. innbygger , , , , ,0 - Netto driftsutgifter til sosialtjenesten, pr. innbygger år 5 000, , , , , , , ,

27 16 000,0 Netto driftsutgifter til barneverntjenesten, per innbygger 0-17 år , , ,0 - Netto driftsutgifter til administrasjon og styring, per innbygger , , , ,0 Totale driftsutgifter, per innbygger , , , , ,0 Samlet sett så ligger Indre Fosen noe høyere enn hva våre sammenlignbare kommuner (kostragruppe 11) ligger. I forhold til de andre Fosenkommunene så ligger vi vesentlig høyere enn Ørland og Bjugn, 21 27

28 mens vi ligger vesentlig lavere enn Åfjord, Roan og Osen. Det er en stor sammenheng mellom areal og kostnader, slik at arealsmå kommuner vil alltid ha mulighet til å drive billigere tjenester. Det er likevel en vesentlig forskjell mellom Bjugn ( ) og Leksvik ( ), som er noenlunde lik i areal, innbyggerantall og struktur

29 6.2 Kostnader per bruker , , , , , , ,0 Korrigerte brutto driftsutgifter i kommunal barnehage, per barn , , , , , , ,0 Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss, per elev Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester , , , , ,

30 , , , , , ,0 Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass Kroner Indre Fosen har et vesentlig større andel brukere (19% mot 10%) over 80 som er på institusjon enn sammenlignet med kostragruppe 11. Institusjonsplasser koster nesten kr mer enn å ha de på hjemmetjenesten. Her vil det ligge store besparelser hvis kommunen får flere over på hjemmetjenesten , , , , , ,0 VAR gebyr Årsgebyr for vannforsyning - ekskl. mva. Kroner Årsgebyr for avfallstjenesten - ekskl. mva. Kroner Årsgebyr for avløpstjenesten - ekskl. mva. Kroner , , , , , , ,0 Totale brutto driftskostnader, per bruker 24 30

31 Brutto driftskostnadene per bruker for Indre Fosen ligger meget lavt, det er kun barnehagene i Leksvik som drives vesentlig over kostragruppe 11. Sammenlignet med resten av Fosenkommunene og landet, ligger de totale bruttodriftskostnadene godt under gjennomsnittet. Det er likevel enkelte tjenester som drives meget billig i andre kommuner, som det bør utveksles ideer med

32 7 Budsjett Økonomiske oversikter På grunn av konvertering til ny kommune, vil ikke disse oversiktene være klar før Skjema under er midlertidige og vil bli erstattet så fort vi har de klare. 7.1 Regnskapsskjema 1A Driftsregnskapet Midlertidig skjema Budsjett Budsjett Budsjett Prognose Prognose Prognose Skatt på inntekt og formue Rammetilskudd Inntektsutjevning Skatt på eiendom Totalt rammetilskudd Konsesjonskraft (netto) Andre generelle statstilskudd VAR sektoren renter og avskrivning Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Avdrag på lån Premieavvik KLP - SPK Netto finansinntekter/ - utgifter Til disposisjonsfond Til bundne avsetninger Bruk av disposisjonsfond 2100 Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Disponible driftsmidler

33 Midlertidig skjema 7.2 Regnskapsskjema 1B Driftsregnskapet Enhet/ sektor Budsjett 2018 Budsjett 2017 Til disposisjon Oppvekstsjef Testmann Minne Skole Vanvikan Skole Åsly skole Stadsbygd skole Mælan skole Fevåg/Hasselvika skole Sum skoler Fellesutgifter oppvekst Leksvik Barnehage Vanvikan Barnehage Høgåsmyra barnehage Skogly barnehage Fevøg barnehage Fembøringen barnehage Fagerbakken barnehage Sum barnehager PPT Integrering og opplæring SUM sektor Oppvekst Komm.sjef helse/omsorg Koordinerende enhet Hjemmetjenester Leksvik Hjemmetjenester Stjørna Hjemmetjenester Vanvikan/Stadsbygd Hjemmetjenester Rissa Rissa sykehjem Leksvik sykehjem Sum Omsorgstjenesten Sosialtjenesten Sum NAV Helse og familie Bo og aktivitetstjeneste - Rissa Bo og aktivitetstjeneste - Leksvik

34 Sum Helse Barneverntjenesten SUM sektor Omsorg Kultur Arealsjef Plan-kart-miljø Kommunalteknikk VAR Brann/redning/feiertjeneste Eiendomsforvaltning Hysnes Helsefort Utvikling Sum sektor Areal Personal og kommunikasjon Politikere Politikere - diverse Rådmann Lærlinger Økonomi Sum administrasjon Frivillighetssentral Rissa 0 0 Kirka SUM TOTALT Renteinntekter og utbytte Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Avdrag på lån Premieavvik KLP - SPK SUM Finanseringer Disponibel ramme KS modell Manglende inndekning/til gode

35 7.3 Økonomisk oversikt drift Kommer senere 7.4 Regnskapsskjema 2A Investeringsregnskapet Kommer senere 7.5 Økonomisk oversikt Investering Kommer senere 29 35

36 8 Sammendrag av nye tiltak i planperioden Tall i 1000 kr FORSLAG INVESTERINGSBUDSJETT INVESTERINGER ØH-plan 2018 ØH-plan 2019 ØH-plan 2020 ØH-plan 2021 INDRE FOSEN IKKE selvfinansierende investeringer RÅDMANN KLP, egenkapitalinnskudd Informasjon og personal Døgnåpen forvaltning på Fosen (bla ny hjemmeside) IKT skolene - elever IKT Infrastruktur skole, servere og nettverk IKT felles Digitalisering eiendomsarkiv, overført fra Leksviks ØHP (dig. Planarkiv) Digitalisering av arkiv Fosen IKT Rissas andel i Fosensamarbeidet Rissa kirkelige fellesråd Kirken investeringstiltak Stadsbygd kirkegård OPPVEKST Telefoni og PC-er barnehagene Leksvik barnehage uteområde, overført fra Leksviks ØHP Oppgradering av Pcer, Smartboard og digitale hjelpemidler fra Rissas ØHP Oppgradering av IKT- infrastruktur, PC-er, Smartboard og digitale hjelpemidler for Leksvik-skolene Fevåg/Hasselvika skole, garderobe, pulter, stoler og skap elever, kontormøbler ansatte Stadsbygd skole, pulter/stoler elever, kontorstoler ansatte, 120' overført fra Rissas ØHP Stadsbygd skole, lekeapparater, overført fra Rissas ØHP HELSE Senger helsetunet Helsetjenesten, legekontor og aktivitetsrom ph BYGG OG EIENDOM Kommunale Bygg Tilrettelegging vidergående skole Vanvikan Kjøp av eiendom Vinnahaugen Stamfibernett Stadsbygd omsorgssenter

37 Svømmehall og flerbrukshus Leksvik TBRT Tilsyn/lovpålagt Tillegg Leikvang) Stjørna brannstasjon, gulv og påbygg Årlig rehabilitering ENØK-tiltak Vanvikan barnehage, nybygg, overført fra Leksviks ØHP Vanvikan skole, nybygg, overført fra Leksviks ØHP Fevåg/Hasselvika skole, utskifting av vinduer Stadsbygd skole, renovering/nybygg, uteområde, renovasjon Mælan skole, renovering/nybygg (uteområde, buss) Høgåsmyra tilleggstomt Planlagt vedlikehold barnehager Helse, sykeheim Stadsbygd svømmehall Oppgradering Sentral Driftskontroll Oppgradering kommunale boliger Oppgradering toalett Rådhus Urnelund Leksvik Kirke STADSBYGD KIRKEGÅRD, RESTERENDE NAV "Apotek"-areal Kortlås Vanvikan skole Møneband spyling Utbedring Varmeanlegg Strandheim Utbedring Brannvarsling Lundeng Nytt ventilasjonsanlegg Lundeng Pasientsignalanlegg Helsetun Ventilering stue Helsetun Brannvarsling Sjølyst Kjøkkenhette Helsetun SD-anlegg Leksvik barnehage Skolekjøkkenbygg TMS Låssystem TMS Tak Vanvikan skole admbygg Havna omsorgsboliger, Nordvegg og altaner Utvendig vegg og vindu ungdomsskolefløy Sprinkelanlegg helstetunet Hjemmetjeneste oppvaskmaskiner Ventilasjon Idrettshall Sparekontrakter ENØK Renholdsmaskin Leksvikhallen KOMMUNALTEKNIKK Veier Kommunale veier Kommunal kai Kvithyll Havn Vanvikan - Forprosjekt Asfaltering kommunale veger

38 Asfaltering kommunale veger og gangfelt, overført fra Leksviks ØHP Asfaltering kommunale veger og gangfelt Skiltplan kommunale veier Tiltak TS-plan PLAN, KART OG MILJØ Kart og geodata Nykartlegging. GeoVekstprosjekt AR5. Indre Fosens andel Skiltplan kommunale veger, overført fra Leksviks ØHP Stedsutvikling planlegging GSV fv 201 Haltveien Planlegging GSV fv 717 Reinsallen-Sund Planlegging GSV fv 718/720 Leira - Rissa krk Planlegging GSV fv 717 Nyveien - Rørvikveien (Stbygd) Stadsbygd områderegulering Regulering Fevåg båthavn Sum IKKE selvfinansierende investeringer Selvfinansierende investeringer: ØKONOMI Startlån BYGG OG EIENDOM Tilpasninger NAV-areal Rissa rådhus utredes og tilleggsbevilges Enøk tiltak komm bygg KOMMUNALTEKNIKK Vannverk Råkvåg/Fevåg/Hasselvika, renovering ledningsnett Øyan Vannbeh anlegg, renovering Forprosjekt kommunalt vann Markabygda Avløp/kloakk Renovering ledningsnett Offentlige avløpsanlegg i sentrumsområder Kloakksanering Føll - Rokseth Grunnlagsinv. feltutbygging kloakk Vanvikan kloakkrenseanlegg Renseanlegg Stadsbygd (Grønning) Grunnlagsinvesteringer (Plan, kart og miljø/kommunalteknikk): Feltutbygginger, infrastruktur, utbyggings/næringsareal Malenaaunet (iverksetting) Malenaaunet grunnkjøp Vinnajordet Utvidelse Fevåg havn Rissa sentrum, tiltak Sum selvfinansierende investeringer Sum samlede investeringer Indre Fosen

39 9 Målsettinger i Administrasjon og politisk Målsettinger for Indre Fosen kommune har et tjenestetilbud som møter innbyggernes og næringslivets behov. Indre Fosen kommune er en attraktiv arbeidsgiver, og den interne organisasjonen tilpasser seg de utfordringer samfunnsutviklingen gir. Kommuneplanens samfunnsdel er retningsgivende. I samarbeid med innbyggere og aktuelle samarbeidspartnere skapes et helhetlig, langsiktig og konkret innhold for samfunnet i Indre Fosen kommune. Folkevalgte og administrasjonen sørger for at Indre Fosen kommune har: tilfredsstillende rammebetingelser, en sunn økonomi og høy kompetanse slik at samfunnets behov dekkes. et godt og attraktivt arbeidsmiljø. gode styringsverktøy. god standard på interne tjenester og informasjon. en effektiv, endringsvillig og ressursutnyttende organisasjonsstruktur. en mangfoldig, kompetent og utviklingsorientert ledelse. en personalpolitikk som setter fokus på å rekruttere, beholde og utvikle medarbeidere. er en aktiv deltaker i interkommunalt og regionalt samarbeid. 9.2 Personal og kommunikasjon Målsettinger for Høyt fokus på arbeidsmiljø og et aktivt IA-samarbeid skal i perioden gi oss et sykefravær på 6 %. Støtte og veilede ledere og ansatte i personalspørsmål slik at Indre Fosen kommune oppleves som en solid og stødig arbeidsgiver. Videreutvikling av tjenesteyting med digital støtte med utgangspunkt i digital døgnåpen forvaltning og digitalisering av arkiv. Opprettholde og videreutvikle kommunens bruk av digitale kommunikasjonsplattformer som for eksempel hjemmeside, sosiale medier og telefoniløsning 33 39

40 9.3 Oppvekst Målsettinger for Oppvekstsektoren bidrar til at alle som vokser opp og bosettes i Indre Fosen kommune opplever at de mestrer sine liv ut fra sine forutsetninger. For å lykkes med dette har Indre Fosen kommune utviklet et helhetlig utdanningsløp, kjennetegnet av inkludering og tverrfaglighet. Helhetlig utdanningsløp: God gjennomføring for alle sikres gjennom gode overganger mellom hjem, barnehage, grunnskole og videregående skole/jobb. Inkludering: Alle deltar i læringsfellesskapet og det sosiale livet sammen med de andre. Det innebærer at den enkelte opplever sosial tilhørighet og sosialt fellesskap med jevnaldrende, og at opplæringen er tilpasset evner og behov slik at barn og elever lærer og utvikler seg både menneskelig og faglig. Tverrfaglighet: God tverrfaglig samhandling sikres gjennom utvikling av felles forståelse, tillit og respekt på tvers av roller, fag og sektorer. Dette er en bevissthet om at tverrfaglighet er et utviklingsarbeid som over tid bidrar til systematisk, tverrfaglig kompetansebygging. Til hjelp i det tverrfaglige samarbeidet benyttes sjekklista for «Det gode samarbeidet». Barnehagene i Indre Fosen ivaretar barnehagens verdigrunnlag gjennom det pedagogiske arbeidet, og har en helhetlig tilnærming til barnas utvikling ivaretar samfunnsmandatet hvor barnas behov for omsorg og leik, og det å fremme læring og danning er grunnlag for allsidig utvikling møter barnets behov for omsorg, trygghet og tilhørighet og anerkjennelse og sikrer at barnet får delta i og medvirke i fellesskapet fremmer demokrati, mangfold og gjensidig respekt, likestilling, bærekraftig utvikling, livsmestring og helse gir et barnehagetilbud til alle som har rett på plass, tilpasset det enkelte barns behov. sikrer god sammenheng mellom barnehage og skole/sfo har et sunt og variert kosthold hvor frukt og grønt er en del av måltidet fremmer god psykisk og fysisk helse bl.a. gjennom gleden av fysisk aktivitet og bevegelse har medarbeidere med god kompetanse, og en bemanningsnorm som sikrer et likeverdig tilbud for alle har et foreldresamarbeid som tjener til barnets beste. Foreldre som ønsker det, kan få tilbud om foreldreveiledning deltar i Realfagskommunesatsingen, i BAKOM (BArnehagebasert KOMpetanseutvikling) og «Inkludering på alvor» Skolene i Indre Fosen har ansatte som arbeider på en slik måte at alle elever føler seg inkludert i læringsfellesskapet og skolens sosiale fellesskap arbeider for å skape et samarbeidsklima mellom skole og heim som er preget av gjensidig respekt, og som har barnas beste i fokus har elever som er like motiverte for å lære når de går ut av grunnskolen som når de kommer inn har et tett og godt tverrfaglig samarbeid med alle nødvendige sektorer innenfor oppvekst og helse og sikrer gode overganger og helheten i barnas utdanningsløp har lærere som leder klasser og undervisning på en slik måte at det fremmer o mestringsfølelse 34 40

41 o læring o trivsel har ansatte som utvikler positive og støttende relasjoner med hver enkelt elev og mellom elevene har ansatte som deltar positivt i et lærende og utviklende nettverk med de andre skolene i kommunen Indre Fosen voksenopplæring og innvandringstjeneste (VI) møter flyktninger og andre innvandrere med respekt og er tydelige på plikter og rettigheter i vårt samfunn jobber for at alle elever skal ha et mål for norsknivå i sin IP, og har lærere som leder klasser og undervisningsforløp på en slik måte at elevene kan oppnå målet sitt legger til rette for at elever som starter på grunnskole, klarer å gjennomføre det med vitnemål samarbeider med næringslivet og kommunen for å lykkes med bosetting og integrering av våre nye landsmenn skaper flere arenaer for nettverksbygging slik at våre nye innbyggere kan bli kjent med lokalbefolkningen Indre Fosen pedagogisk-psykologiske tjeneste (PPT) er tilgjengelig og bidrar til helhet og sammenheng samarbeider med barnehagene og skolene om tidlig innsats og forebygging bidrar med råd og veiledning til barnehagene og skolene om pedagogisk ledelse, gruppeledelse, læringsmiljø og spesialpedagogiske og didaktiske spørsmål støtter barnehagene og skolene med kompetanse- og organisasjonsutvikling for å legge opplæringen bedre til rette for barn og elever med særlige behov gir individrettet støtte i form av konsultasjoner før en eventuell henvisning, og utarbeiding av sakkyndig vurdering etter henvisning bidrar ved sin sakkyndige vurdering til at alle barn og elever opplever at de er inkludert i gruppa si/klassen sin har et system for samarbeid med barnehager, skoler og VI bidrar til å skape et samarbeidsklima mellom skole og heim som preges av gjensidig respekt, der elevenes læring og utvikling kommer i fokus 35 41

42 9.4 Kultur Målsettinger for Kultursektoren Være berikende, inkluderende, inspirerende og skapende. Bruke lokalmiljøet aktivt samt videreutvikle kultursektoren som ressurstilbyder til lokale kulturaktører. Fortsatt fokus på arbeidsmiljø, omdømme og folkehelse. Iverksette planer for flerbrukssalen ved nye Åsly skole. Iverksette planer for flerbrukshus og svømmeanlegg i Leksvik. Kulturskolen Jobbe mot å skape en kulturskole for alle ved kontinuerlig pedagogisk utviklingsarbeid og kulturskoleutvikling. Være et kompetansesenter innen kulturelle ytringer. Ha kvalifisert personell ved nyansettelser og vikariat. Biblioteket Jobbe med omstrukturering i organisasjonen. Fokus på å styrke fagkompetansen i samarbeid med fylket og Fosen-regionen. Være en møteplass og uavhengig arena for offentlig samtale og debatt. Skal i form av ordinær bibliotekfaglig kunnskap og oppmuntring/tilrettelegging være gode støttespillere for frivillig engasjement innen lokalhistorie. Kultur og Fritid Fortsette satsingen på KULMIN og «På rett Spor!». Legge til rette for barn og unges medvirkning gjennom et tett samarbeide med og bred involvering av ungdomsrådet. Være støttespillere/rådgivere for frivillige lag og foreninger samt stimulere økonomisk gjennom fondsmidler etc

43 9.5 Helse og omsorg, NAV- kommunal del Målsettinger for Helse- og omsorgssektoren skal: Sørge for at alle innbyggerne i Indre Fosen kommune opplever at de har et godt og individuelt tilpasset helse- og omsorgstilbud, uavhengig av alder, funksjonsnivå og bosted. Bygge opp og utvikle ny «Koordinerende enhet», med ansvar for forvaltning og saksbehandling, samt god og effektiv bruk av merkantile tjenester. Bygge opp og utvikle egenkontrollsystem som gir mulighet til å måle tjenesteutøvelse, blant annet via jevnlige brukerundersøkelser. Sektoren skal i større grad enn tidligere ta i bruk risikovurderinger og i tillegg ha fokus på at avvik meldes og følges opp. Ta i bruk digital kommunikasjon for å effektivisere tjenester og gjøre ledere tilgjengelige. Hjelpe brukerne av tjenestene til å bli mer digitale. Kartlegge nåværende kompetanse og ressurser og lage en kompetanseplan for sektoren. Bidra til at ansatte har mulighet for utvikling og påfyll. Gjennomføre jevnlige arbeidsmiljøundersøkelser og medarbeidersamtaler. Bidra aktivt på alle områder der sektoren forventes å delta, både internt og eksternt. Fosen barneverntjeneste Sikre politisk og administrativ forankring i den enkelte kommune i fht tjenestens ansvar og myndighet gjennom internkontroll Fosen barneverntjeneste skal i tett samhandling med deltaker kommunene sikre trygge og utviklende oppvekstvilkår for barn og unge på Fosen. Sikre at barn og unge på Fosen som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid Holde høyt faglig nivå med nødvendig teoretisk, juridisk og utøvende kompetanse Være en åpen og tilgjengelig tjeneste for brukere og samarbeidspartnere Utvikle det forebyggende arbeidet i fht utsatte barn og unge på Fosen 37 43

44 9.6 Arealsektoren Målsettinger for Kommunalteknikk, VAR og TBRT IKS Konkurranseutsetting av sommer- og vintervedlikehold veger Indre Fosen. Utarbeide og vedta vedlikeholdsplan og asfalteringsprogram for kommunale veger. Fullføre/vedta tiltaksplan for sikring av kvikkleire i samråd med Norges vassdrags og energidirektorat (NVE). Vannforsyning til Hermstad planlegges ferdig for mulig utbygging fra Stadsbygd vassverk SA sitt anlegg. Utbygging av infrastruktur i sentrumsområder. Fiberutbygging. Bidra for TBRT IKS med innføring av ny feieordning for fritidsbebyggelse. Fokus på arbeidsmiljø, nærvær og omdømme og folkehelseperspektivet. Etablere felles driftskultur i den nye kommunen. Plan, Kart og miljø Bidra til å oppfylle vedtatt planstrategi. Utvikle felles forvaltningskultur i den nye kommunen. Revisjon av kommuneplanens arealdel. Gjennomføre og ferdigstille sentrumsplaner. Gjennomføre vedtatte investeringsprosjekter. Planlegge for å tilrettelegge et variert botilbud i vår kommune. Aktiv rolle ved gjennomføring av kommunedel-/reguleringsplaner iht Fosenpakken. Sørge for at folkehelse, miljø og estetikk implementeres i alt planarbeid. Fortsatt fokus på miljø og tilsyn i forurensningssaker. Koordinere interkommunalt samarbeid Forvaltningsplan vann og prosjekt Spredt avløp (Nordre Fosen vannområde). Gjennomføre tiltak i kommuneplanens samfunnsdel, samt bistå etter behov ved gjennomføring av tiltak andre enheter har ansvar for. Planlegging og tilrettelegging av videregående skole i Vanvikan, i samarbeid med Trøndelag fylkeskommune. Bygg og Eiendom Opprettholde drift og løpende/akutt vedlikehold, samt tilby effektive tjenester på renhold/vaktmester. Forutsetter økning på drift av basseng på samme i Arbeid for reduksjon i energiforbruk, samt bedring av inneklima. Gjennomføre rehabilitering/nybygg Stadsbygd og Mælan skoler. Gjennomføre rehabilitering/nybygg Vanvikan skole. Nye Stadsbygd omsorgssenter. Gjennomføre nybygg av barnehage i Vanvikan. Opprettholde god kontroll på energiforbruk

45 9.7 Fosen IKT Målsettinger for Fosen IKT skal fortsatt være et kompetent tjeneste-senter innenfor dagens roller og ansvarsområder. Fosen IKT skal i samspill med felles e-fagråd innenfor hvert fagområde være kompetente til enhver tid å kunne vurdere tilgjengelig og velprøvd teknologi opp mot de teknologiske utfordringer som kommunene ser behov for å forbedre eller erstatte med ny tilgjengelig teknologi. Fosen IKT skal kunne bistå alle samarbeidskommunene med komplette løsninger av serverog klientdrift som er i tråd med den teknologiske utviklingen og ihht gjeldende lover, regler og forskrifter. Fosen IKT skal ha kompetanse innenfor de til enhver tid relevante kompetanseområder, eller knytte nære bånd med eksterne aktører med relevant kompetanse slik at Fosen IKT også skal fungere som en rådgivende part innenfor faget IKT gjennom deltakelse i e-fagrådet

46 Prisliste for kommunale avgifter og gebyrer

47 Innholdsfortegnelse 1. Gebyrregulativ for vann- og avløp i Indre Fosen kommune Engangsgebyr for tilknytning Årsgebyr Abonnementsgebyr Forbruksgebyr Målt forbruk Stipulert forbruk (forventet forbruk) Stipulert forbruk - Driftsbygning i landbruket Midlertidig bruk av vann og avløp Årlig vannmålerleie Øvrige gebyrer RENOVASJON FOSEN RENOVASJON RENOVASJON INNHERRED RENOVASJON SLAM FEIING KAI- OG HAVNEAVGIFTER UTLEIE AV ADMINISTRASJONBYGG (SKOLE) FORELDREBETALING I BARNEHAGER SKOLEFRITIDSORDNINGEN KULTURSKOLEN KIRKESEKTOREN OMSORGSTJENESTEN SATSER FOR EGENBETALING HUSLEIE ORDINÆRE KOMMUNALE BOLIGER GEBYR FOR ARBEID OG TJENESTER ETTER MATRIKKELLOVEN ( 32) Oppretting av grunneiendom og festegrunn Oppretting av eiendom over 100 daa jf matrikkelforskriften Landbrukeiendommer/grunn til allmennyttig formål Matrikulering av eksisterende umatrikulert grunn Seksjonering av eksisterende eiendom u/kartforretning Oppmåling av uteareal på eierseksjon Oppretting av anleggseiendom Registrering av jordsameie Oppmåling av matrikkelenhet uten fullført oppmålingsforretning Grensejustering Punktfeste

48 12.12 Arealoverføring Grunneiendom, festegrunn og jordsameie Anleggseiendom Klarlegging av eksisterende grense der grensen tidligere er koordinatbestemt ved oppmålingsforretning Klarlegging av eksisterende grense der grensen ikke tidligere er koordinatbestemt/eller klarlegging av rettigheter Privat grenseavtale Timepris for oppmåling Betalingstidspunkt Avbrudd i oppmålingsforretning eller matrikulering Urimelig gebyr Forandringer i grunnlaget for matrikkelføring av saken Utstedelse av matrikkelbrev GEBYR FOR ARBEID ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN ( 33-1) Bygge- og tiltakssaker etter Søknad om oppføring av småhusbebyggelse (enebolig og fritidshus/hytter) Søknad om tillatelse til oppføring av tomannsbolig/rekkehus/lelighetskompleks For andre kategorier nybygg, herunder tilbygg, påbygg og søknadspliktige ombygginger Bruksendring Terrenginngrep Bygge- og tiltakssaker, to-trinns behandling Utslippstillatelse Søknad om endring av tillatelse Tillegg for merarbeid i saksbehandlingen Dispensasjon Delingssaker Generelle bestemmelser Planbehandlling Gebyr ved oppstartmøte plan, Merarbeid ved gjentatte justeringer / endringer Grunngebyr etter planområdets areal: Tilleggsgebyr for bebyggelse Endret gebyrberegning Avvisning av planforslaget Tekniske planer (veg, vann og kloakk)

49 Gebyr for større planer

50 1. Gebyrregulativ for vann- og avløp i Indre Fosen kommune Rammer for gebyrberegning Gebyrene skal ikke overstige kommunens kostnader, men kan avregnes over en 4 års periode. Overslag over forventede kostnader (drifts- og kapitalkostnader) for de nærmeste 4 årene skal foreligge før gebyrenes størrelse fastsettes. Gebyrberegning baseres på Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter av 31. mai 1974 samt nasjonale og kommunale forskrifter om vann- og avløpsgebyrer. Alle priser tillegges den til enhver tid gjeldende mva. 1.1 Engangsgebyr for tilknytning Engangsgebyr betales ved tilknytning til offentlig vann- og/eller avløpsledningsnett pr. selvstendig enhet, med enhet menes gbnr, feste- og seksjonsnummer. Ved seksjonering/fradeling i etterkant vil tilknytningsavgift bli belastet den enkelte enhet. Engangsgebyr pr enhet for tilknytning: Vann Avløp - hytte og fritidsboliger andre bygg; boliger, næringsbygg, off. bygg Årsgebyr Abonnementsgebyr Årsgebyrets faste del, som skal dekke en prosentandel av kommunens totale kostnader for vann- og/eller avløpstjenester. Dette reflekterer kommunens faste kostnader for disse tjenestene. Prosentandelen er: Vann: Ca. 50% Avløp: Ca. 50 %. Abonnementsgebyret differensieres etter brukerkategori: Abonnementsgebyr for næring betales av næringseiendommer, driftsbygninger og offentlige virksomheter Abonnementsgebyr for hytter/fritidsboliger Abonnementsgebyr for bolig, inndelt i 2 kategorier. Alle abonnenter i én brukerkategori betaler likt abonnementsgebyr. Kategori: Vann Avløp Hytter og fritidsboliger Boliger/leiligheter inntil 90 m 2 BRA Boliger/leiligheter over 90 m 2 BRA Næringsbygg, driftsbygning, off. virksomhet

51 1.2.2 Forbruksgebyr Årsgebyrets forbruksavhengige del, som beregnes på grunnlag av målt eller stipulert forbruk, begge basert på nedenstående enhetspris: Enhetspris for vann kr/m3: Enhetspris for avløp kr/m3: År Målt forbruk Forbruksgebyret baseres på faktisk vannforbruk (vannmåler) og pris pr. m 3. Avløpsmengde regnes lik vannmengde. Unntak fra dette må dokumenteres av abonnenten. Forbruksgebyr ved bruk av vannmåler: Vann Avløp : Enhetspris [kr/m 3 ] x Målt forbruk [m 3 ] : Enhetspris [kr/m 3 ] x Målt forbruk [m 3 ] Stipulert forbruk (forventet forbruk) Forbruksgebyret baseres på stipulert forbruk og pris pr. m3 der måler ikke er montert. Stipulert forbruk [m 3 ] regnes pr enhet og beregnes slik: Arealet beregnet som bruksareal BRA [m 2 ] etter NS 3940 Spesifikt forbruk er fastsatt til 1,5 m 3 /m 2 Stipulert forbruk er fastsatt til antall m 3 pr kategori Gebyret beregnes ut i fra: Enhetspris [kr/m 3 ] x stipulert forbruk Stipulert forbruk (forventet forbruk) Utregning av stipulert forbruk Stipulert forbruk = Bruksareal BRA (m 2 ) x 1,5 m 3 /m2 Utregning av forbruksgebyr ved stipulert forbruk Vann : Enhetspris (kr/m 3 ) x Stipulert forbruk (m 3 ) Avløp : Enhetspris (kr/m 3 ) x Stipulert forbruk (m 3 ) Hytte/fritidsbolig med vannpost betaler 1/2 abonnement- og forbruksgebyr ift hytte/fritidsbolig med innlagt vann Forbruksgebyr svømmebasseng 51

52 Kategori Stipulert forbruk vann Stipulert forbruk avløp Tillegg svømmebasseng 60 m3 60 m Stipulert forbruk - Driftsbygning i landbruket Kategori Stipulert forbruk vann - Uten husdyrhold 130 m 3 - < 10 GDE 200 m GDE 300 m 3 Stipulert forbruk avløp GDE 400 m 3 150m GDE 500 m GDE 600 m GDE 700 m 3 - > 60 GDE 800 m Midlertidig bruk av vann og avløp Eier/fester av eiendom som midlertidig knyttes til kommunens vann- og avløpsanlegg skal betale abonnementsgebyr og forbruksgebyr etter gjeldende regler for næringsvirksomhet, se pkt. 2.1 og Kommunal del av private anlegg (kommunal kloakk m/tank) som er tilknyttet det kommunale ledningsnettet. Kommunen bekoster tømming der abonnent har slamavskiller Påslag på kloakkslam (tilsyn) kr 110,00 pr abonnent, og påslag renovasjon (rensing av sigevann) kr 58,00 pr abonnent overføres fra Fosen Renovasjon. 1.5 Årlig vannmålerleie Vannmåleren er kommunens eiendom og abonnenten betaler et årlig gebyr for leie av vannmåler til kommunen. Gebyret skal dekke anskaffelse, kontroll, vedlikehold, utskifting og administrasjon. Gebyret varierer med målerens størrelse og type etter følgende modell: Størrelse på vannmåler Pris pr. måler Inntil 25 mm mm mm og større (flensemålere) 1297 Spesielle målere (kombimålere) Øvrige gebyrer 52

53 Nettgebyr kr/m3 2 Avlesningsgebyr-/kontrollgebyr kr (pr.avlesning og avlest måler) 350 Gebyr for midlertidig tilknytning 1) Vann kr Avløp kr (Med vannmåler installert gjelder ordinære priser) ) Ref. vedtatt forskrift tillates midlertidig tilknytning for en periode inntil 1 år. I tillegg påløper abonnementsgebyr jfr. kategori næringsvirksomhet. Gebyr for levering av vann fra tankvogn Vann kr Avløp kr (Med brann-/tankbil, ca liter) Utkjøring av vann pr. time på bil Utkjøring av vann pr. time på sjåfør RENOVASJON FOSEN RENOVASJON Renovasjon årlig gebyr Varenavn Pris inklusiv merverdiavgift og kommunal andel på kr 50 Pris inklusiv merverdiavgift og kommunal andel på kr 50 Renovasjon 80 l Renovasjon 140 l Renovasjon 240 l Renovasjon 360 l Fosen Renovasjon vedtar satser for 2018 i rep.skapsmøte 13. november. Forslag 10% økning. Hytterenovasjon container Hytterenovasjon 80 l

54 Hytterenovasjon 140 l Hytterenovasjon 240 l Reduksjon nabodeling 15 % rabatt Reduksjon hjemmekompostering 15 % rabatt Bytting av renovasjonsdunk 311 Tillegg for henteavstand Kr 308 pr år pr 10 meter For andre abonnement, kontakt Fosen Renovasjon. 2.1 RENOVASJON INNHERRED RENOVASJON Renovasjon årlig gebyr Varenavn Kr inkl. mva Kr inkl. mva 70 l restavfall/mini rest 2351,41 Innherred Renovasjon vedtar satser for 2018 i rep.skapsmøte. Forslag ingen økning ift l restavfall/liten rest 3421, l restavfall/medium rest 4286, l resavfall/stor rest 5767,16 For andre abonnement, kontakt Innherred Renovasjon. Mulighet for rabatt ved samarbeid med unntak for hytte/fritidsrenovasjon. 54

55 2.2 SLAM Slam årlig gebyr 2017 Type Tank-størrelse Tømmehyppighet Pris inkl. merverdiavgift Privat 4 m3 Årlig m3 Hvert 2. år m3 Årlig m3 Hvert 2. år Fritid 2 m3 Hvert 2. år m3 Hvert 4. år 375 Ekstra og nødtømming i henhold til forskrift. For andre abonnement, kontakt Fosen Renovasjon. 3. FEIING Prisene er oppgitt eks mva.. For 1 pipe pr. hus og 1. gangs feiing av pipe ved sentralvarmeanlegg For hver pipe ut over 1 på samme hus for 2. og 3.gangs feiing av pipe ved sentralvarmeanlegg Feiing på forespørsel hytter, ekstra feiing osv Gebyr på ekstra tur pga. manglende takstige osv i henhold til HMS Feiing av fritidsbolig (årlig avgift) Dersom feiing ikke kan gjennomføres pga at huseier ikke har lagt til rette for det, selv om forutgående varsel er mottatt, betales full avgift. 4. KAI- OG HAVNEAVGIFTER Prisene er oppgitt eks mva. Av varer som ankommer eller sendes med skip over kommunale kaier skal det beregnes en avgift på varer som skal beregnes etter forsendelsens Bruttovekt på vektvarer, eller forsendelsens bruttovolum for kubikkvarer. Den beregningsmåte som gir størst avgift skal benyttes Bruttovekt på vektvarer Brutto volum for kubikkvarer

56 5. UTLEIE AV ADMINISTRASJONBYGG (SKOLE) Utleie av skolebygg til organiserte voksenaktiviteter både for ansatte i kommunen og andre voksne innbyggere: Klasserom Avtales Avtales Gymnastikksal inkl. dusj og garderober Avtales Avtales Dusj og garderobeanlegg Avtales Avtales Svømmebasseng inkl. dusj og garderobeanlegg Avtales Avtales Åsly kunstgressbane - for å dekke variable utgifter Avtales Avtales Gressbaner inkl. dusj og garderobeanlegg Avtales Avtales Grusbaner inkludert dusj og garderobeanlegg Avtales Avtales Håndballbaner inkludert dusj og garderobeanlegg Avtales Avtales Utskrift av vitnemålskopi Barn og unge i Indre Fosen kommune betaler ingen leie for bruk av skolens lokaler. Voksne ansatte i Indre Fosen kommune betaler ingen leie når skolelokaler brukes i tilknytning til jobben eller umiddelbart etter. 6. FORELDREBETALING I BARNEHAGER Kontingenten betales for 11 mnd. Prisene for barnehage blir muligens endret i Statsbudsjettet for 2016 Oppholdsbetaling: dagers plass (42,5 timer per uke) - makspris 2910 per måned 4 dagers plass (34 timer per uke) - makspris * 80 % 2328 per måned 3 dagers plass (25,5 timer per uke) - makspris * 60 % 1746 per månd Betaling for levering/henting av barn utenfor åpningstidene 205 per påbegynt time Kjøp av ekstradager: 308 per dag Matpenger barnehage: Matpenger vil variere noe mellom barnehagene alt etter hvilket mattilbud som gis. Matpengene beregnes av den enkelte barnehage i samråd med SU. Moderasjon ved lav inntekt: Se vedtekter for barnehagene i Indre Fosen, 10.7, kulepunkt 1-3: Reduksjon i foreldrebetaling i familier med lav inntekt. Gratis kjernetid (20 timer per uke) for 5- og 6-åringer, og barn med utsatt skolestart, som bor i husholdninger med lav inntekt. Ingen husholdninger skal betale mer enn 6 prosent av inntekten sin for en barnhageplass. Foreldrebetalingen skal beregnes etter husholdningens samlede skattepliktige kapital- og personinntekt. Det gjelder både for 56

57 ordningen med reduksjon i foreldrebetaling og ordningen med gratis kjernetid. Vedtak om redusert foreldrebetaing gjelder for ett barnehageår om gangen. Søknadsfristen er 1. juni. Søskenmoderasjon: Se vedtekter for barnehagene i Indre Fosen, kapittel 10.7, kulepunkt 4: Når flere barn fra samme husstand går i barnehage i kommunen, gis det 30 prosent søskenmoderasjon for barn nummer to og 50 prosent for barn nummer tre og evt flere. 7. SKOLEFRITIDSORDNINGEN Priser Per måned Per år 2018 Man kan velge mellom tre ulike plass-størrelser i SFO: Mindre enn 8 timer per uke: timer per uke: timer per uke eller mer: Kjøp av ekstradager: 308 kr per dag Moderasjon ved lav inntekt: Se vedtekter for skolefritidsordningen i Indre Fosen kommune, punkt 4.1.4: Foresatte/samboere med samlet bruttoinntekt under tre ganger folketrygdens grunnbeløp (3G*) kan søke om redusert betaling i SFO. Inntektene må dokumenteres. Det innvilges 25 % moderasjon til foresatte/samboere som oppfyller betingelsene. Søskenmoderasjon: Se vedtekter for skolefritidsordningen i Indre Fosen kommune, punkt 4.1.4: Når flere barn fra samme husstand er i SFO, betales 75 prosent sats for hvert barn. 8. KULTURSKOLEN Musikk individuell undervisning og instrumentalgrupper, visuelle kunstfag og teater Prosjektundervisning, pr. prosjekt Avtales Avtales Dans Søskenmoderasjon gis bare ved Instrumentalundervisning: For barn nr. 2 betales 75 % av kontingenten, for resten av søsknene betales 50 %. Salg av tjenester til skolekorps: Korpsene betaler 100% av lønnsutgifter til opplæring av aspiranter. Voksenkorps/voksenkor (medl. over 18 år) betaler 100 % av reelle lønnskostnader. 57

58 9. KIRKESEKTOREN Festeavgift (10 år) Gravsettingsavgift (for personer ikke bosatt i Indre Fosen kommune): Urne Kistegrav Inntekt innen sektoren tilfaller Fellesrådet Andre satser innen kirkesektoren er behandlet i Fellesrådet 58

59 10. OMSORGSTJENESTEN SATSER FOR EGENBETALING Indre Fosen kommune følger vedtatte lover og forskrifter ihht Egenandeler for kommunale helse- og omsorgstjenester i og utenfor institusjon. Som hovedregel betales egenandel for praktisk bistand som abonnementspris iht. satser fra Helse- og omsorgsdepartementet. I denne ordningen legges husstandens inntekt til grunn ved beregning av egenbetaling Ingen skal betale mer enn gjennomsnittlig kostnad for tjenesten, pr.time for praktisk bistand i Indre Fosen er fastsatt til: Abonnementspriser praktisk bistand pr. mnd: < 2 G Statlige bestemmelser G G G > 5 G Betaling for korttidsopphold (statlige bestemmelser, jfr. rundskriv av ca hvert år) pr.døgn. Dag- eller nattopphold (statlige bestemmelser, jfr. rundskriv av ca hvert år). Ovenstående beløp endres når rundskriv m/vedtak fra Helse-og omsorgsdep. foreligger Førstegangsbesøk Gratis Gratis Gratis Middag levert hjemme, pr. porsjon Middag på institusjon pr porsjon Frokost, pr. måltid Kveldsmat, pr. måltid Trygghetsalarm pr. mnd: < 2 G G G G > 5 G Full kost, pr. døgn Dagsentertilbud pr oppmøtedag: Oppmøtedag inkludert middag og frokost eller ettermiddagskaffe Oppmøtedag u/middag Tillegg for transport ved behov Oppdrag på vegne av legekontoret uten hjemmesykepleievedtak - iht. gjeldende satser på legekontoret Unntak fra betalingsbestemmelsene: 59

60 Det kan etter søknad gjøres unntak fra bestemmelsene dersom brukeren kan dokumentere manglende økonomisk evne til å betale avgiftssatsen helt eller delvis. 11. HUSLEIE ORDINÆRE KOMMUNALE BOLIGER Kommunale omsorgsboliger ORDINÆRE KOMMUNALE BOLIGER Ytre Ringvei 37a gnr. 122/ m² Ytre Ringvei 37b - gnr 122/173 60m² Ytre Ringvei 35b gnr. 122/174-60m² Ytre Ringvei 35a - gnr 122/ m² Indre Ringvei 20a gnr. 122/ m² Indre Ringvei 20b gnr. 122/175 60m² Ytre Ringvei 29a - gnr. 122/165-60m² Ytre Ringvei 29b - gnr. 122/165-60m² Ytre Ringvei 29c - gnr. 122/165-60m² Ytre Ringvei 19a - gnr 122/167-65m² Ytre Ringvei 19b - gnr 122/167-65m² Ytre Ringvei 19c - gnr 122/165-65m² Stadsbygd Valsåmyra 8 - gnr m² Valsåmyra terrasse 2 gnr 13/117-45m² Valsåmyra terasse 3- gnr 13/117-45m² Valsåmyra terasse 4 - gnr m² Rådhusveien 7a - gbnr 122/10-54m Rådhusveien 7b - gbnr 122/10-35m2 - hybel Rådhusveien 7c - gbnr 122/10-51m Rådhusveien 9a - gbnr 122/10-54m Rådhusveien 9b - gbnr 122/10-54m Rådhusveien 9c - gbnr 122/10-54m Nedre Fallet 2a - gbnr 122/10-77m Bregneveien 2a - gbnr 122/362-56,5m Bregneveien 2b - gbnr 122/362-65,5m Bregneveien 2c - gbnr 122/362-70,5m Bregneveien 2d - gbnr 122/362-56,5m Bregneveien 4a - gbnr 122/362-65,5m Bregneveien 4b - gbnr 122/362-56,5m

61 Bregneveien 4c - gbnr 122/362-70,5m Bregneveien 4d - gbnr 122/362-56,5m Kløvertun, Stadsbygd 9stk Leilighet 1 - gbnr 13/60-45m Leilighet 2 - gbnr 13/60-55m Leilighet 3 - gbnr 13/60-45m Leilighet 4 - gbnr 13/60-45m Leilighet 5 - gbnr 13/60-45m Leilighet 6 - gbnr 13/60-45m Leilighet 7 - gbnr 13/60-45m Leilighet 8 - gbnr 13/60-45m Leilighet 9 - gbnr 13/60-55m OMSORGSBOLIGER Lindegaard 8stk Leilighet gbnr 122/318-55m Leilighet gbnr 122/318-55m Leilighet gbnr 122/318-39m Leilighet gbnr 122/318-39m Leilighet gbnr 122/318-39m Leilighet gbnr 122/318-39m Leilighet gbnr 122/318-39m Leilighet gbnr 122/318-39m Leikvang, Husbysjøen 8 stk Leilighet 1 - gbnr 155/9/10-61m Leilighet 2 - gbnr 155/9/10-53m Leilighet 3 - gbnr 155/9/10-51m Leilighet 4 - gbnr 155/9/10-47m Leilighet 5 - gbnr 155/9/10-50m Leilighet 6 - gbnr 155/9/10-54m Leilighet 7 - gbnr 155/9/10-61m Leilighet 8 - gbnr 155/9/10-61m Strømmen borrettslag Rissa, 7stk 0 0 Leilighet 8 - gbnr 124/320-55m Leilighet 9 - gbnr 124/320-55m Leilighet 10 - gbnr 124/320-45m Leilighet 11 - gbnr 124/320-45m Leilighet 12 - gbnr 124/320-45m Leilighet 13 - gbnr 124/320-45m Leilighet 14 - gbnr 124/320-45m

62 Kommunale boliger til utleie Leksvik ORDINÆRE KOMMUNALE BOLIGER/ Ytre Ringvei 37a gnr. 122/ m² Ytre Ringvei 37b - gnr 122/173 60m² Ytre Ringvei 35b gnr. 122/174-60m² Ytre Ringvei 35a - gnr 122/ m² Indre Ringvei 20a gnr. 122/ m² Indre Ringvei 20b gnr. 122/175 60m² Ytre Ringvei 29a - gnr. 122/165-60m² Ytre Ringvei 29b - gnr. 122/165-60m² Ytre Ringvei 29c - gnr. 122/165-60m² Ytre Ringvei 19a - gnr 122/167-65m² Ytre Ringvei 19b - gnr 122/167-65m² Ytre Ringvei 19c - gnr 122/165-65m² Stadsbygd Valsåmyra 8 - gnr m² Valsåmyra terrasse 2 gnr 13/117-45m² Valsåmyra terasse 3- gnr 13/117-45m² Valsåmyra terasse 4 - gnr m² Rådhusveien 7a - gbnr 122/10-54m Rådhusveien 7b - gbnr 122/10-35m2 - hybel Rådhusveien 7c - gbnr 122/10-51m Rådhusveien 9a - gbnr 122/10-54m Rådhusveien 9b - gbnr 122/10-54m Rådhusveien 9c - gbnr 122/10-54m Nedre Fallet 2a - gbnr 122/10-77m

63 Bregneveien 2a - gbnr 122/362-56,5m Bregneveien 2b - gbnr 122/362-65,5m Bregneveien 2c - gbnr 122/362-70,5m Bregneveien 2d - gbnr 122/362-56,5m Bregneveien 4a - gbnr 122/362-65,5m Bregneveien 4b - gbnr 122/362-56,5m Bregneveien 4c - gbnr 122/362-70,5m Bregneveien 4d - gbnr 122/362-56,5m Kløvertun, Stadsbygd 9stk Leilighet 1 - gbnr 13/60-45m Leilighet 2 - gbnr 13/60-55m Leilighet 3 - gbnr 13/60-45m Leilighet 4 - gbnr 13/60-45m Leilighet 5 - gbnr 13/60-45m Leilighet 6 - gbnr 13/60-45m Leilighet 7 - gbnr 13/60-45m Leilighet 8 - gbnr 13/60-45m Leilighet 9 - gbnr 13/60-55m Vanvikan Åsaveien 4A Åsaveien 4C Åsaveien 4E Åsaveien 4F Åsaveien 4G Åsaveien 4H Åsaveien 4I Vanvikveien 18, sokkel Vanvikveien

64 Vanvikveien 12 Vanvikveien 14 Vanvikveien 16 Storekra Vanvikveien 8F Storekra Vanvikveien 8E Storekra Vanvikveien 8D Storekra Vanvikveien 8C Storekra Vanvikveien 8B Storekra Vanvikveien 8A Storekra 201 Bjørganveien 6A Storekra 202 Bjørganveien 6B Storekra 203 Bjørganveien 6C Storekra 204 Bjørganveien 6D Storekra 205 Bjørganveien 6E Trygdeheim - Vanvikveien 11 -sokkel Trygdeheim - Vanvikveien Trygdeheim - Vanvikveien Leksvik Damveien Damveien 2 - sokkel Kalvtrøa, Kalvtrøveien 8 - sokkel Kalvtrøa, Kalvtrøveien 8 hovedleilighet Garasje Kalvtrøa etc Sagveien Sagveien 5 sokkel Klokkergården Yttermyran OMSORGSBOLIGER/HELSE OG OMSORGSFORMÅL Lindegaard 8stk 64

65 Leilighet gbnr 122/318-55m Leilighet gbnr 122/318-55m Leilighet gbnr 122/318-39m Leilighet gbnr 122/318-39m Leilighet gbnr 122/318-39m Leilighet gbnr 122/318-39m Leilighet gbnr 122/318-39m Leilighet gbnr 122/318-39m Leikvang, Husbysjøen 8 stk Leilighet 1 - gbnr 155/9/10-61m Leilighet 2 - gbnr 155/9/10-53m Leilighet 3 - gbnr 155/9/10-51m Leilighet 4 - gbnr 155/9/10-47m Leilighet 5 - gbnr 155/9/10-50m Leilighet 6 - gbnr 155/9/10-54m Leilighet 7 - gbnr 155/9/10-61m Leilighet 8 - gbnr 155/9/10-61m Strømmen borrettslag Rissa, 7stk 0 0 Leilighet 8 - gbnr 124/320-55m Leilighet 9 - gbnr 124/320-55m Leilighet 10 - gbnr 124/320-45m Leilighet 11 - gbnr 124/320-45m Leilighet 12 - gbnr 124/320-45m Leilighet 13 - gbnr 124/320-45m Leilighet 14 - gbnr 124/320-45m Vanvikan Havna Omsorgsboliger, Havnegata ink strøm

66 Havna Omsorgsboliger, Havnegata dobbel, ink strøm Sjølyst Bo og Serv., Sjølystveien 8 ink strøm Sjølyst Bo og Serv., Sjølystveien10 dobbel, ink strøm Leksvik Brynjarheim, Framnesveien Brynjarheim, Framnesveien Brynjarheim, Framnesveien19 (underetg.) Elvebakken, Framnesveien Elvebakken, Framnesveien Elvebakken, Framnesveien Elvebakken, Framnesveien Elvebakken, Framnesveien Elvebakken, Framnesveien Lundeng, Framnesveien 2 ink strøm Lundeng, Framnesveien 2 dobbel, ink strøm Strandheim, Framnesveien 22 ink strøm Yttermyran hus A og B - ink strøm Yttermyran hus C - ink strøm Rønningstad Utleie Framnes 1. etg 150/t 155/t 12. GEBYR FOR ARBEID OG TJENESTER ETTER MATRIKKELLOVEN ( 32) 12.1 Oppretting av grunneiendom og festegrunn m² m² m² m² økning pr dekar m² økning pr dekar

67 For arealer over m² betales et tillegg pr. påbegynt m² Ved fradeling av festetomt hvor det tidligere er holdt kartforreting og oppmåling ikke er nødvendig, reduseres oppmålingsgebyret med 50 % Oppretting av eiendom over 100 daa jf matrikkelforskriften Uten kartforretning Med kartforretning faktureres arbeidet etter medgått tid. Minstepris: Landbrukeiendommer/grunn til allmennyttig formål Landbrukeiendommer og grunn til allmennyttig formål faktureres etter medgått tid. Minstepris: Ved fradeling av gårdstun kreves gebyr som for oppretting av boligtomt inntil 2000 m Matrikulering av eksisterende umatrikulert grunn Må det foretas oppmålingsforretning, betales gebyr etter pkt Ved bare matrikkel-arbeide faktureres etter medgått tid Seksjonering av eksisterende eiendom u/kartforretning Seksjonering/reseksjonering Oppmåling av uteareal på eierseksjon m² m² m² m² økning pr dekar m² økning pr dekar For arealer over m² betales et tillegg pr. påbegynt m² Oppretting av anleggseiendom m m 3 og større. Økning pr påbegynt 1000 m

68 12.8 Registrering av jordsameie Gebyr for registrering av eksisterende jordsameie faktureres etter medgått tid. Minstepris kr Oppmåling av matrikkelenhet uten fullført oppmålingsforretning For registrering og kontorarbeider I tillegg kommer gebyr for å utføre oppmålingsforretning som i pkt Grensejustering m² m² Ved gebyr for grensejustering kan arealet for involverte eiendommer justeres med inntil 5% av eiendommens areal. (max. grense er satt til 500m²). En eiendom kan imidlertid ikke avgi areal som i sum overstiger 20% av eiendommens areal før justeringen. For grensejustering til veg- eller jernbaneformål kan andre arealklasser gjelde. Dersom et tillegg består av flere parseller, f.eks makeskifte, er det totalt areal som regnes Punktfeste Punktfeste uten oppmåling Punktfeste med oppmåling Arealoverføring Grunneiendom, festegrunn og jordsameie m² m² Arealoverføring pr. nytt påbegynt 500m² medfører en økning av gebyret på: Arealoverføring utløser dokumentavgift. Dette gjelder ikke arealoverføring til veg- og jernbaneformål Anleggseiendom For anleggseiendom kan volum som skal overføres fra en matrikkelenhet til en annen, - ikke være registrert på en tredje matrikkelenhet. Volum kan kun overføres til en matrikkelenhet dersom vilkårene for sammenføyning er til stede. Matrikkelenheten skal utgjøre et sammenhengende volum. 68

69 m m Deretter økning pr 500 m Klarlegging av eksisterende grense der grensen tidligere er koordinatbestemt ved oppmålingsforretning Faktureres etter medgått tid. I tillegg beregnes refusjon av merkemateriell. Minstegebyr kr Klarlegging av eksisterende grense der grensen ikke tidligere er koordinatbestemt/eller klarlegging av rettigheter I de tilfeller hvor kommunen anser det formålstjenlig å få fastlagt grensene mellom eierndommer blir hele utgiften å dekke av kommunen. Dersom grunneierne ønsker å få fastlagt grenser, blir gebyr for arbeidet å beregne etter medgått tid.minstegebyr kr Privat grenseavtale Gebyr fastsettes etter medgått tid: minimum Timepris for oppmåling Pr påbegynt time Betalingstidspunkt Gebyr kreves inn forskuddsvis Avbrudd i oppmålingsforretning eller matrikulering Gebyr for arbeid når saken blir trukket før den er fullført, må betales. Hvis saken ikke lar seg matrikkelføre pga endrede hjemmelsforhold eller av andre grunner ikke kan fullføres, settes gebyret til 1/3 av gebyrsatsene etter og Urimelig gebyr Dersom gebyret åpenbart er urimelig i forhold til de prinsipper som er lagt til grunn, og det arbeidet og de kostnadene kommunen har hatt, kan administrasjonssjefen eller den han/hun har gitt fullmakt, av eget tiltak fastsette et passende gebyr. Fullmaktshaver kan under samme forutsetninger og med bakgrunn i grunngitt søknad fra den som har fått krav om betaling av gebyr, fastsette et redusert gebyr. 69

70 Forandringer i grunnlaget for matrikkelføring av saken Gjør rekvirenten under sakens gang forandringer i grunnlaget for matrikkelføring av saken, opprettholdes likevel gebyret Utstedelse av matrikkelbrev Utskrift på papir 70 Elektronisk kopi (pdf-fil) 0 Endring i maksimalsatsene reguleres av Statens kartverk i takt med den årlige kostnadsutviklingen 70

71 13. GEBYR FOR ARBEID ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN ( 33-1) 13.1 Bygge- og tiltakssaker etter Søknad om oppføring av småhusbebyggelse (enebolig og fritidshus/hytter) a. Tiltaksklasse 1 u/sekundærbolig Tiltaksklasse 1 m/sekundærbolig b. Tiltaksklasse 2 u/sekundærbolig Tiltaksklasse 2 m/sekundærbolig c. Tiltaksklasse 3 u/sekundærbolig Tiltaksklasse 3 m/sekundærbolig Søknad om tillatelse til oppføring av tomannsbolig/rekkehus/lelighetskompleks a) Tiltaksklasse 1 (per boenhet) b) Tiltaksklasse 2 (per boenhet) c) Tiltaksklasse 3 (per boenhet) For andre kategorier nybygg, herunder tilbygg, påbygg og søknadspliktige ombygginger a) Bruksareal inntil25 m m m m m m m m Over 1000 m2 pr 100 m b) Rene lagerbygg - halvt gebyr etter pkt 13.3 a) c) For behandling av søknadspliktige tiltak etter pbl. som ikke kan måles i grunnflate, herunder forstøtningsmur, etablering av vei, innhegning, fasadeendring, skilt, skorstein etc

72 d) søknad om mindre tiltak på bebygd eiendom, jfr. pbl. 31-2, driftsbygninger i landbruket jfr. pbl og midlertidig/ transportable bygninger eller anlegg, jfr. pbl Minimum 25% av satsene etter punkt 13.3 a) Bruksendring Bruksendring Riving Riving av tiltak som ikke krever avfallsplan Riving av tiltak som krever avfallsplan iht TEK10/TEK Terrenginngrep a) Terrenginngrep tiltaksklasse b) Terrenginngrep tiltaksklasse c) Terrenginngrep tiltaksklasse Bygge- og tiltakssaker, to-trinns behandling a. Søknad om rammetillatelse -70% av pkt b. Søknad om igangsettingstillatelse - 50% av pkt Utslippstillatelse a. Utslippssøknad, små anlegg inntil 15 pe. Hvis utslippstillatelse gis samtidig med behandling av byggesøknad, betales 50% av overnevnte gebyr. Det samme gjelder for rehabilitering av små avløpsanlegg b. Større anlegg som omfattes av forurensningsforskriftens 12- (15-50 pe) c. Større anlegg som omfattes av forurensningsforskriftens 13- (15-50 pe) Søknad om endring av tillatelse a) 25 % av opprinnelig gebyr ved mindre vesentlig endring b) 50 % av opprinnelig gebyr ved vesentlig endring 72

73 13.5 Tillegg for merarbeid i saksbehandlingen Gebyr kan utstedes til tiltakshaver og/ eller et eller flere ansvarlige foretak i saken a. Tillegg for åpenbart mangelfull søknad b. Ved igangsatt arbeid før søknad er innsendt/behandlet/godkjent, beregnet etter anvendt tid /pr.time c. Ved igangsatt arbeid som er i strid med pbl., beregnet etter anvendt tid /pr.time Dispensasjon a. Tiltak som ikke krever høring b. Tiltak som krever ekstern høring Delingssaker Opprettelse av grunneiendom (fradeling) Grunngebyr og godkjenning i samsvar med reguleringsplan Saksbehandlingsgebyr (Utvikling) jfr. Jordloven/Skogbruksloven (Deling/omdisponering/veiplanlegging)

74 14. Generelle bestemmelser a) Gebyr iht punkt skal innbetales innen 14 dager etter at vedtak er fattet og regning er utstedt. Ved avslag skal det betales fullt gebyr. Dersom saken trekkes før vedtak er fattet, skal det betales 50% av beregnet gebyr. Betaling skjer etter det regulativ og de satser som gjelder på søknadstidspunktet. b) Behandlingsfristene framgår av byggesaksforskriften (SAK) kapittel 7. Blir fristene blir det reduksjon i gebyret iht SAK 7-6. c) Dersom gebyret åpenbart er urimelig i forhold til de prinsipper som er lagt til grunn, og det arbeidet og de kostnadene kommunen har hatt, kan rådmannen eller den hun/han gir fullmakt, av eget tiltak fastsette et passende gebyr. Fullmaktshaveren kan under samme forutsetning og med bakgrunn i et grunngitt søknad fra den som ha fått krav om betaling av gebyr, fastsette et redusert gebyr. d) Indre Fosen kommune krever ikke byggesaksgebyr eller dispensasjonsgebyr for behandling av søknader om mindre tiltak som tilrettelegger for allmennhetens friluftslivutøvelse. 15. Planbehandlling Kvalitetskrav: For at et privat planforslag skal bli tatt opp til behandling skal dokumentene være av en slik kvalitet at det kan legges ut til offentlig ettersyn uten videre bearbeiding av kommunen, pbl 2-1 Fritak for gebyr / reduksjon av gebyr Følgende planområder er fritatt for gebyr: - LNF-områder, grønnstruktur herunder friområder som ikke inngår i utbyggingsområde, arealer som unntas fra byggemulighet som følge av regulering til bevaring eller vern, samt områder som kommunen pålegger innsender å ta med i planforslaget og som ikke er en nødvendig del av de utbyggingsområder forslagsstiller ønsker å regulere. Reduksjon av gebyr ved sein saksbehandling: Behandlingsfrister iht. PBL skal overholdes for å innkreve fullt behandlingsgebyr. 1.gangs behandling av privat reguleringsforslag skal være behandlet innen 12 uker etter at forslaget er kommet inn. Kommunestyret skal behandle planforslag innen 12 uker etter siste behandling i det faste utvalg for plansaker. Dersom nevnte behandlingsfrister oversittes skal regulanten tilbakebetales 10% av det totale gebyrkravet pr. oversittet uke. Andre frister kan avtales i den enkelte sak Gebyr ved oppstartmøte plan, (betales ved konferansen)

75 Merarbeid ved gjentatte justeringer / endringer - Gebyret skal beregnes etter medgått tid, dersom forslagsstiller under forberedelsen av en sak, foreslår gjentatte justeringer eller endringer, slik at dette fører til merarbeid i saksbehandlingen. Timepris. + mva Grunngebyr etter planområdets areal: For areal under 5000 m² For areal fra m² For arealer over m², økes gebyret for hvert påbegynt daa med Tilleggsgebyr for bebyggelse Hvor ny bebyggelse inngår i planen skal følgende tilleggsgebyr beregnes: For hver 100 m² tillatt utnytting (iht. planens beregningsmåte) betales Maks. tilleggsgebyr for bebyggelse settes til Endret gebyrberegning Innenfor regulert område Mindre endring av reguleringsplan (pbl 12-14, 2. ledd (uten annonsering): 50% av Endring av reguleringsbestemmelser Endring av reguleringsplan, pbl 12-14, 1. ledd (med annonsering): 75% av Avvisning av planforslaget Dersom planforslaget avvises i løpet av planprosessen, vil forslagsstiller etter søknad få redusert gebyret med inntil 50%. Gebyret kan likevel ikke reduseres mer enn at det dekker kommunens annonsekostnader Tekniske planer (veg, vann og kloakk) Gebyr for behandling og godkjenning av tekniske planer (veg, vann og kloakk) inntil 1000 PE over 1000 PE Gebyr for større planer For planer hvor eksterne veg-, vann- og avløpsanlegg fram til tomteområdet inngår, betales et tilleggsgebyr på: For rene veg-, vann- og avløpsanlegg betales etter medgått tid Timepris + mva Tekniske planer som er fremmet sammen med tilhørende regulerings- eller bebyggelsesplan gis avslag i gebyr som følge av reduserte annonsekostnader ved høring

76 Indre Fosen kommune Arkiv: Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 18/17 Kulturutvalget Saksbehandler: Ingunn Rokseth PRIORITERING AV SPILLEMIDLER I LEKSVIK FOR SØKNADSÅRET 2018 Sakens bakgrunn og innhold: Hvert år fordeles midler fra overskuddet til Norsk Tipping til anlegg for idrett og fysisk aktivitet. Med midlene ønsker staten å oppnå blant annet følgende sentrale mål: - Staten har et særlig ansvar for å nå målgruppen barn og unge, 6-19 år, personer med nedsatt funksjonsevne og inaktive - Anleggsutbyggingen skal gi flest mulig anledning til å drive idrett og fysisk aktivitet - Anleggstyper som harmonerer med aktivitetsprofilen til barn og ungdom prioriteres spesielt. Videre satses det på anleggstyper som kan brukes av mange og som gir mulighet for egenorganisert aktivitet. Kulturplanens handlingsprogram er en prioritert liste over innkomne søknader. Anlegg det søkes om spillemidler til innarbeides der. Det er 2 kategorier: Ordinære anlegg (større anlegg og rehabiliteringer) og nærmiljøanlegg (mindre anlegg for egenorganisert aktivitet). For søknadsåret 2018 har det kommet inn 7 søknader i fra Leksvik i kategorien ordinære anlegg. Disse er: Prioritet Ordinære anlegg Søker Status Totalkostnad Søknadssum 1 Myrmo skistadion tilbygg klubbhus Berg-Ugla Grendalag Fornyet Trøa stadion rehab. og tilbygg klubbhus 3 Trøa stadion 7`er kunstgrasbane Leksvik IL Fornyet Leksvik IL Fornyet Flerbrukshus Leksvik svømmebasseng 25m 5 Flerbrukshus Leksvik - Opplæringsbasseng Leksvik kommune Leksvik kommune Fornyet Fornyet

77 6 Flerbrukshus Leksvik - aktivitetssal 7 Trøa stadion bygging av lager på klubbhus Leksvik kommune Leksvik kommune Fornyet Ny Vurdering: I Leksvik kommune har prioritering gått etter «kø-prinsippet». Administrasjonen vil følge dette prinsippet også i år, og frem til det må foretas en felles prioritering i ny kommune. Leksvik Idrettsråd er en høringspart når det gjelder prioritering av spillemidler og står fritt til å gjøre sine prioriteringer. Leksvik Idrettsråds innstilling legges fram i møtet. For å synliggjøre aktiviteten til lagene som søker viser vi til lagenes aktivitetstall (hentet fra LAMregistreringen), medlemstall og hvilke anlegg lagene eier og driver. Når det gjelder søknadene knyttet til det planlagte flerbrukshuset i Leksvik tas det forbehold om at det gjøres politisk vedtak om videre realisering i kommunestyrets/fellesnemdas møte i desember. Berg-Ugla Grendalag Berg-Ugla Grendalag har 169 registrerte aktive i alderen 6-19 år. Antall medlemmer under 19 år er 226. Berg- Ugla Grendalag eier Myrmo lysløype, klubbhus samt lager/garasjebygg. Leksvik IL Leksvik IL har 473 registrerte aktive i alderen 6-19 år. Antall medlemmer under 19 år er 541. Leksvik IL eier Leksvik lysløype og hoppbakker med tilhørende klubbhus og garasje/lager, samt Trøa grasbane, friidrettsanlegg og klubbhus. Rådmannens innstilling: Prioritering av spillemidler vedtas i hht. fremlagte liste. Søknadene (4, 5 og 6) knyttet til Leksvik Flerbrukshus forutsetter vedtak om realisering av prosjektet i kommunestyret/fellesnemd i desember

78 Indre Fosen kommune Arkiv: C00 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 19/17 Kulturutvalget Saksbehandler: Ingunn Rokseth RULLERING AV KULTURPLAN FOR RISSA OG LEKSVIK Vedlegg 1 Kulturplan inkl. handlingsprogram 2 Kommunedelplan for anlegg og områder til idrett og friluftsliv Leksvik Sakens bakgrunn og innhold: For å kunne søke om spillemidler må anlegget det søkes om midler til være en del av en kommunal plan. Arbeidet med en ny kulturplan for Indre Fosen kommune er utsatt til slutten av 2018/start Inntil ny plan er på plass rulleres kulturplanene for hhv. Rissa og Leksvik hver for seg. Det er ikke gjort større endringer i selve dokumentet, men kulturplanenes handlingsprogram er oppdatert. Rådmannens innstilling: 1. Kulturplan for Rissa med handlingsprogram for 2018 vedtas. 2. Kulturplan for Leksvik med handlingsprogram for 2018 vedtas. Det tas forbehold om at det gjøres vedtak på realisering av Flerbrukshus Leksvik og tilhørende anleggsenheter i kommunestyre/fellesnemd i desember

79 KOMMUNEDELPLAN FOR KULTUR [Skriv inn dokumentsammendrag her. Sammendraget kan være en kort oppsummering av innholdet i dokumentet. Skriv inn dokumentsammendrag her. Sammendraget kan være en kort oppsummering av innholdet i dokumentet.] 79

80 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE Forord Lovverk og andre planer Visjon og verdigrunnlag Planprosess og medvirkning Arenaer for kultur Frivillig kulturaktivitet Kultur og fritid Kulturminner og kulturlandskap Kulturskolen Biblioteket Kultur og helse Kultur og næring Idrett og fysisk aktivitet Generelle tendenser Anleggspolitikk Organisert idrett Ordinære anlegg Fotballanlegg Svømmeanlegg Flerbrukshaller Friidrett Skyteanlegg Skianlegg Motorsportanlegg Nærmiljøanlegg Åsly skole Fevåg/Hasselvika skole Mælan skole Skaugdalen Montessoriskole Stadsbygd skole Friluftsliv Aktivitet Sikring og tilrettelegging av friluftsområder

81 13.9 Turstier Kjentmannsmerket Kulturstier Turløyper (ski) Handlingsprogram prioritering av spillemidler

82 1 Forord Kulturopplevelser gir bedre livskvalitet og bedre helse. Kunst og kultur utvikler, utfordrer og stimulerer både kommunen og menneskene som bor her, og i konkurransen om arbeidskraft, arbeidsplasser og innbyggere blir gode kulturtilbud stadig viktigere faktorer. Samspillet mellom kultur- og næringsliv bidrar til bærekraftig utvikling og vekst, og det finnes mange eksempler på at kulturlivet kan bidra til økonomisk omstilling og innovasjon. I fremtiden får vi nok se enda flere eksempler på dette. Kultur skaper også identitet og utvikling. Derfor er kultur et viktig satsingsområde for Rissa kommune og et viktig element for å nå vår visjon: Jordnær lykke. Denne planen peker på en del sentrale veivalg og viser hvilke prioriteringer som bør gjøres på kulturområdet. Den skal også skape en felles plattform og forståelse for kommunens kultursatsing. Planen krever samspill på tvers av enheter og enkeltmennesker, og åpner også for samarbeid med kulturaktører andre steder i regionen. Planen omfatter kommunens mål for feltet kultur, idrett og fysisk aktivitet og skal være et styringsredskap for fremtidig utvikling og vise kommunens satsningsområder. Første del av planen handler om kultur, mens del 2 handler om idrett og fysisk aktivitet. Planen gjennomgår en syklus der den rulleres årlig og revideres hvert fjerde år. Rullering innebærer mindre vesentlige endringer utgaven er en revidering. Det vil si at planen gjennomgår en fullstendig saksbehandling etter Plan og bygningslover med sluttbehandling i kommunestyret. Planen hadde i 2012 et annet utseende. Planens innhold er nå ført inn i den nye malen til Rissa kommune. HOK gjorde mindre endringer i planen ved siste rullering i

83 2 Lovverk og andre planer Kulturloven som Stortinget vedtok i 2007 har som formål å fastlegge det offentliges ansvar for å fremme og legge til rette for et bredt spekter av kulturvirksomhet, slik at alle kan få anledning til å delta i kulturaktiviteter og oppleve et mangfold av kulturuttrykk. Med begrepet kulturvirksomhet mener loven å: a. skape, produsere, utøve, formidle og distribuere kunst- og andre kulturuttrykk b. verne om, fremme innsikt i og videreføre kulturarv c. delta i kulturaktivitet d. utvikle kulturfaglig kunnskap og kompetanse. Staten, fylkeskommunen og kommunen skal sørge for a. at kulturlivet har forutsigbare utviklingskår, b. å fremme profesjonalitet og kvalitet i kulturtilbudet og legge til rette for deltakelse i kulturaktiviteter, c. at personer, organisasjoner og institusjoner har tilgang til informasjon om ordninger med økonomisk støtte og om andre virkemidler og tiltak. Stortingsmelding nr. 48 ( ) -Kulturpolitikk fram mot 2014 danner en viktig bakgrunn for kommuneplanen innen kulturområdet. Planen erstatter Kommunedelplan for kultur og Kommunedelplan for idrett Planen bygger på kommuneplanens strategiske mål om at: Rissa skal være et levende lokalsamfunn i stadig utvikling, preget av entusiasme og pågangsmot i møte med en framtid vi ikke kjenner 5 83

84 3 Visjon og verdigrunnlag Rissa kommunes samfunnsdel for perioden har følgende visjon og mål: Visjon: Med verdiene engasjert, frodig og gjestfri. Fritid for barn, unge, voksne og eldre innbyggere Mål: Kulturaktivitet (inklusive idrett) skal binde befolkningen sammen på tvers av alder, kjønn, funksjonsnivå og bakgrunn. Alle skal ha anledning til å oppleve en grenseløs og meningsfull fritid. Strategi: Ildsjeler, organisasjoner og offentlig forvaltere inngår i et sterkt og nært samarbeid. Tiltak: Dette er tiltak som fremmer kulturaktivitetens betydning for mellommenneskelige forhold. 1. Tilrettelegge for frivilligheten. 2. Lage en lokalt forankret kulturminneplan med vekt på kartlegging og utvikling av kulturminner som grunnlag for satsing og bevaring. 3. Ha en lik, forutsigbar og behovsstyrt kommune i behandling av anlegg ift. utvikling av stedlig idrett og aktivitet. 4. Vurdere bygdenes fritidstilbud for alle aldersgrupper, og finne ut om hvilke tilbud som kan gjelde for hele kommunen. 5. Tilrettelegge for filmfremvisning/kino i kommunen. 6. Finne ut om det er grunnlag for felleskjøring til fritidsaktiviteter. 7. Ivareta og utvikle grøntområder og sosiale møteplasser 8. Sørge for at det fins sentrumsnære og universelt utformede turveier. 9. Etablere flere båtplasser i hele kommunen, for å øke allmennhetens tilgang til strandlinjen, og opprettholde kystkulturen. 10. Etablere motorcrossbane og trase for snøscooterkjøring. Tiltak som berører kulturområdet nevnt i kapittel om Stedsutvikling og kulturell bevaring. 8. Ivareta og utvikle historiske og kulturelle miljøer. (Husk at klimautfordringer også påvirker kulturminner). 9. Tilpasse ny bebyggelse til historiske miljøer og elementer, samt til øvrig eksisterende bebyggelse. 6 84

85 4 Planprosess og medvirkning Planarbeid i kommunen skal skje etter Plan- og bygningsloven (Lov nr.71). Planlegging og vedtak skal sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter. I utarbeidelse av planforslag skal kommunen legge til rette for medvirkning. Kommunen har et særlig ansvar for å sikre aktiv medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging, herunder barn og unge. Kulturavdelinga har vært ansvarlig for utarbeidelsen av planen og har hatt en koordinerende rolle ved å innhente relevant informasjon og tatt kontakt med aktører som har vært deltakere i prosessen. Det har vært orientert om bakgrunn for revideringen av planen i Hovedutvalget for oppvekst og kultur (HOK) og de har videre godkjent oppstart av arbeidet. På vegne av den organiserte idrett er Rissa Idrettsråd et sentralt organ som fungerer som et talerør for den organiserte idretten. Rissa Idrettsråd er en felles paraply for all idrett i Rissa kommune og forholder seg rapportmessig til lagene, Rissa kommune og Sør-Trøndelag Idrettskrets. Idrettsrådet setter sine prioriteringer av anlegg i handlingsprogrammet og fordeler kommunens aktivitetsmidler til idretten etter kriterier vedtatt av Rissa Idrettsråds årsmøte. Skolene er inkludert i planen ved at det er foretatt befaring av utearealene ved skolene sammen med en representant fra skolen. Befaringen er gjort med bakgrunn i at barn og unge bruker mye av sin tid i skolen, og utearelene er derfor av betydning for muligheten til å være i fysisk aktivitet. Ungdomsrådet har gjennomgått utkastet til planen og har spesielt gitt tilbakemelding til det som handler om aktivitet og anlegg, samt kommet med konkrete endringsforslag. Lokale planer Planen må sees i sammenheng med kommunens øvrige planer. Arealbehov til idrettsformål og friluftsformål må innarbeides i kommuneplanens arealdel for å få rettsvirkning Stortingsmelding nr. 14 ( ), Idrettslivet i endring Den overordnede visjonen for statlig idrettspolitikk er idrett og fysisk aktivitet for alle. Befolkningen som helhet skal gis mulighet til å drive idrett og fysisk aktivitet. Dette betyr at statlige midler til idrettsformål må fordeles slik at de både kommer den frivillige, medlemsbaserte idretten til gode, og at de stimulerer og styrker muligheten for utøvelse av egenorganisert fysisk aktivitet. Stortingsmelding nr. 39 ( ) Friluftsliv - Ein veg til høgare livskvalitet. I stortingsmeldingen er det understreket at det er et nasjonalt politisk mål at alle skal ha mulighet til å drive friluftsliv som helsefremmende, trivselsskapende og miljøvennlig aktivitet i nærmiljøet og i naturen for øvrig. 7 85

86 5 Arenaer for kultur Våre mål er: å ha ulike typer kommunale kulturbygg som gir tilgang til alle å sikre avtaler som kan videreføre etablert virksomhet i utendørsamfiene i kommunen å videreføre bruken av kirkene som kulturarenaer i kommunen å bidra til å videreutvikle våre museer som arenaer for bevaring og formidling av vår kulturarv og lokal historie å etablere gode kulturlokaliteter i nye Åsly skole. Bibliotek, kultursal og øvingsrom vil inngå her. Åsly skole kulturlokaliteter er kulturbygg under planlegging i avtalen mellom Rissa og Leksvik kommune (vedtak Rissa Formannskap ). Vi skal utvikle et godt samarbeid mellom lokale aktører/instanser og den kommunale kulturadministrasjonen for å initiere arrangementer. 6 Frivillig kulturaktivitet Lag og foreninger Det frivillige kulturlivet skal prioriteres høyt og lag og foreninger må gis gode utviklingsmuligheter. Kommunen vil samarbeide med lag og foreninger for å tilby innbyggerne gode og allsidige kulturarrangementer Lag og foreninger sin betydning som sosiale miljøfaktorer understøttes. Aktiviteter og tiltak for barn og unge gis høy prioritet. Samarbeids- og utviklingstiltak prioriteres også. Kommunen bidrar med råd, veiledning og praktisk hjelp til lag og foreninger. Stille lokaler til rådighet for lag og foreninger der det er praktisk mulig. Gi utviklingsmuligheter for lokale aktører Tiltak: Kommunens hjemmeside brukes til markedsføring gjennom artikler og kulturkalenderen Benytte kommunens kulturfond til prosjektutvikling Kommunen må opprettholde sin økonomiske støtte til arbeidet i lag og foreninger. 8 86

87 Våre mål er: Musikk og scene Støtte det arbeidet som foregår i lag og foreninger innen musikk- og teatersektoren Bruke musikk- og teaterrådet som organ for samarbeid og utvikling Bruke kulturskolens fagkompetanse som pådriver og inspirator i musikk- og teaterlivet Gi rom for kunstneriske ytringer som ikke fanges opp av de etablerte lag og foreningene, f.eks. UKM Visuell kunst Bryggeutstillinga i Råkvåg skal fortsette som fyrtårn innen billedkunst Legge til rette for arbeide med lokale handverkstradisjoner, formidling av kulturarv og tradisjonelle arbeidsmåter Legge til rette for felles utstillinger mellom lokale kunstforeninger og kulturskolen Barn og unge Kulturavdelingen skal samarbeide med skoler, lag og foreninger om aktiviteter innenfor Den kulturelle Skolesekken Satse på videreutvikling av UKM ungdommens kulturmønstring. Lage egne produksjoner innenfor skole- og barnehageprogrammet. 9 87

88 7 Kultur og fritid Våre mål er: Lokalhistorie ta vare på og sikre ikke bare bildemateriale, men også skriftlige og elektroniske dokumenter av historisk verdi fra bl.a lag og foreninger videreutvikle lokalhistorisk arkiv som fast tilbud for hele kommunen å støtte produksjon av gårds- og slektshistorie arkivere og publisere lokalhistorisk materiale på kommunens hjemmeside bidra til fremstilling av trykte publikasjoner med lokalt tekst- og bildemateriale sikre lokalhistorisk materiale gjennom opptak av lyd og bilde digitalisere kommunens historiske bildearkiv støtte opp om arbeidet til historie- og museumslagene i kommunen Museer Vi vil bidra til å videreutvikle våre museer som arenaer for bevaring og formidling av vår kulturarv og lokale historie. Bidra med årlig driftsstøtte til Museet Kystens Arv. Støtte opp under MKA som et fyrtårn innenfor kulturkompetanse og museumsdrift. Utvikle samarbeidet mellom museene i kommunen. Markedsføre museene ved hjelp av kommunens hjemmeside. Bidra til å sette lokalhistorisk arkiv i sammenheng med museumsvirksomheten. Vise fram Bojerrommet som en del av kommunens museumstilbud. Utvikle samarbeidet mellom grunnskolene og museene i kommunen. 8 Kulturminner og kulturlandskap Kulturminner og kulturlandskap Kulturminner og kulturmiljøer er ikke-fornybare ressurser. Det forplikter oss til å forvalte dem med respekt for dem som har levd før oss, og med omtanke for dagens og morgendagens mennesker. Så lenge mennesket har eksistert, har det satt materielle og immaterielle spor etter seg i omgivelsene. Disse sporene kan være gravhauger og gjenstander, bygninger og anlegg, miljøer og landskapstrekk, samt tro og tradisjoner knyttet til landskapet

89 Kulturminnelovens 2 har disse definisjonene: Med kulturminner menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Våre mål er: bidra til at historiske bygg og kulturminner blir ivaretatt bidra til å sikre de tre verneverdige veteranbåtene vi har i kommunen samarbeide med historielagene om registrering av kulturminner ta vare på fredede kultur- og gravminner motivere til rydding og skilting av turstier og veier motivere til tverrfaglige tiltak mellom kultur, landbruk og skole (biologisk mangfold, verdiskaping i landbruket) støtte opp om landbrukets eget arbeid med kulturlandskapet utvikle Rissa som økoløftkommune kulturlandskapet skal være i fokus som en viktig del av vårt kulturminnevern Tiltak: Utarbeide kulturminneplan for Rissa som bl.a. skal inneholde plan for merking, presentasjon og skjøtsel av kulturminner produsere nytt kulturminnekart og utarbeide kulturminneplan for Rissa 11 89

90 9 Kulturskolen Våre mål er: Kulturskolen skal utvikle et fullverdig ressurs-/kompetansesenter innen kulturelle ytringer som musikk, dans, teater og visuelle kunstfag For å få et fullt utviklet kompetansesenter må kulturskolen bemannes slik at den til enhver tid har nok personell Det må arbeides med å få mer av kulturskolens undervisning i tilknytning til skoletiden Videreutvikle samarbeidet med oppvekst, helsesektoren og det frivillige kulturlivet 10 Biblioteket Våre mål er: skal ligge i forkant av utviklinga når det gjelder medietilbud, teknologi og formidling. skal ha en viktig formidlerrolle og være en sentral kunnskapsbase skal ha god kontakt med bibliotekfaglige miljøet nasjonalt og regionalt gjennom deltakelse i felles prosjekter og på faglige møter og konferanser skal bidra til utvikling av ABM-samarbeid (Arkiv, bibliotek og museer), i første rekke gjennom kontakt med lokale museer og historielag skal vedlikeholde og videreutvikle spesialbaser som Lokalhistorisk arkiv og Bojersamling. skal opprette samlinger av materiale av og om andre lokale forfattere og kunstnere skal fortsette oppbygginga av ei samling som omfatter alle typer medier skal bidra til aktiv litteraturformidling overfor barn og unge gjennom barnehage og skole skal bidra til å heve litteraturkunnskapen blant egne ansatte og lærere gjennom muntlig informasjon, leseringer, kurs og lokale forfatterbesøk kan inngå i et flerbruks kulturhus 12 90

91 11 Kultur og helse Hittil har ingen kunnet si med sikkerhet at kultur er godt for helsa.. Nå har forskere ved HUNT (Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag) funnet flere overraskende sammenhenger mellom helse og deltagelse i kulturlivet. Ved å sammenligne opplysninger om deltagelse i kulturelle aktiviteter med helseopplysninger, har nemlig forskere funnet at alle som konsumerer kultur i en eller annen form opplever bedre helse, er mer tilfreds med livet sitt og har mindre forekomster av angst og depresjon, sammenlignet med folk som ikke er så opptatt av kultur. Våre mål er: Kulturavdelingen skal samarbeide med oppvekst, helsesektor og det frivillige kulturliv ved å motivere til kulturell aktivitet gjennom rådgivning og informasjon knytte kontakter mellom de kommunale tjenester og det frivillige kulturliv jobbe for å øke bevisstheten rundt sammenhengen mellom kultur og helse opp mot Folkehelsearbeidet 12 Kultur og næring Kultur er en del av næringsutviklingen i kommunen. Våre mål er: knytte kontakter mellom lokalt kultur- og næringsliv kulturbasert reiseliv må gis utviklingsmuligheter friluftsteatret Den siste viking utvikles som merkevare etablere samarbeid med profesjonelle kunstmiljøer 13 91

92 13 Idrett og fysisk aktivitet Rissa kommunes idretts- og friluftspolitikk Våre mål er: Rissa skal legge til rette for et attraktivt og allsidig friluftsliv for alle jobbe for at anlegg for idrett og fysisk aktivitet på sikt tilpasses universell utforming bidra til at anlegg for idrett og fysisk aktivitet vedlikeholdes og oppgraderes Sikre tilgang til oppkjørte og merkede løyper Idrett forstås som aktivitet i form av trening, eller konkurranse i den organiserte idretten. Fysisk aktivitet forstås som egenorganisert trenings- og mosjonsaktiviteter, herunder friluftsliv og aktiviteter preget av lek Generelle tendenser Vi beveger oss for lite i hverdagen. Dette betyr at man må rette innsats i mot arenaer som skole, arbeidsplasser og fritidstiltak som øker vår fysiske aktivitet. Den organiserte idretten aktiviserer en stor del barn og unge på fritiden, mens voksne foretrekker andre former for fysisk aktivitet slik som raske gåturer, jogging og skigåing. Sammen med ulike aktivitetstilbud i regi av frivillige organisasjoner vil tilrettelegging i form av turveier, gangveier, og andre lavterskeltilbud være med på å fremme fysisk aktivitet Anleggspolitikk Anleggspolitikken for Rissa kommune i perioden ble vedtatt av Hovedutvalget for oppvekst og kultur etter forslag fra Rissa Idrettsråd. Våre mål er: Kommunen skal i samarbeid med Idrettsrådet peke ut hovedanlegg innen for hver idrettsgren som kan prioriteres, men befolkningsgrunnlag kombinert med det relative aktivitetsnivå innen hver idrett skal danne grunnlag for å sikre en trygg anleggsbasis innen alle hoveddeler av kommunen. Vedlikehold av eksisterende anlegg prioriteres foran utbygging av nye anlegg under forutsetning av at aktivitetsnivå og utviklingspotensialet innen den aktuelle idrett på stedet tilsier dette. Rissa Idrettsråd råder Rissa kommune til å yte betydelig støtte til nyetablering av idrettsanlegg. Det forutsettes at anlegget er forhåndsgodkjent og prioritert av Rissa Idrettsråd og kommunen. Rissa kommune skal stimulere til at idretten i kommunen har gode levekår i et mangfoldig spekter av idrettsaktiviteter både innenfor konkurranserelaterte og mer friluftsrelaterte områder, samt dans, turn og allidrett

93 Anlegg for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv som det søkes spillemidler til må være innarbeidet i denne planen. Dette er et virkemiddel for å sikre en sterkere kommunal styring av anleggsutbyggingen og en klarere prioritering i kommunen 13.3 Organisert idrett I Rissa er det 15 idrettslag- og klubber som er tilknyttet Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komitè (NIF). Det er omtrent 2 500* registrerte medlemmer samlet sett i kommunen der gutter/menn utgjør 56.7 % av andelen og jenter/damer 43.3%. Frivillig innsats er lagenes bærebjelke, og i gjennomsnitt blir det lagt ned 45 timer med frivillig arbeid per lag per uke. Skytterlagene i Rissa melder om relativ stor aktivitet der det samlede medlemstallet av aktive medlemmer i Rissa-, Stjørnfjorden-, og Stadsbygd skytterlag er 440 medlemmer. Størsteparten av medlemsmassen er over 26 år, og det er god rekruttering i de yngre klasser. Audun Boysen var mellomdistanseløper, og blant verdens fremste 800 m løpere. Boysen var født på Bjarkøy, men vokste opp i Rissa og representerte Rissa IL. Boysen satte i 1955 norgesrekord på 800 m på tiden Rekorden stod i 37 år! Andre bragder i hans karriere var: Bronse i sommer OL i Melbourne, 1956 Sølv i EM 1958 og bronse i EM 1954 På 1000 m satte han verdensrekord hele 3 ganger. Sist i 1955 med tiden Ordinære anlegg Oversikten over anleggene er hentet fra Statusoversikten er gjennomgått sammen med Rissa Idretttsråd, og sett i forhold til de anleggspolitiske mål for Rissa Enkelte idrettslag har meldt inn status på sine anlegg via skjema. Ut i fra tilbakemeldingen tyder det på at det er behov for å vedlikeholde og rehabilitere eksisterende anlegg fremover. Dette er også i tråd med de anleggspolitiske og kommuneplanens mål. Nybygg prioriteres ut fra anleggspolitiske mål og aktivitetsnivå. Idrettslag er primære eiere og drivere av idrettsanleggene i kommunen. Kommunen bidrar med tilskudd til aktivitet og drift/vedlikehold Fotballanlegg Status Langsand stadion er kommunens hovedarena for fotball Med bakgrunn i befolkning og aktivitetsnivå skal det være tilfredsstillende anlegg i Råkvåg, Husbysjøen, Fevåg, Hasselvika, Skaugdalen, Åsly og Stadsbygd Det er to fullskala kunstgrasbaner med lysanlegg i kommunen. Disse er å finne ved Stadsbygd stadion og Åsly stadion 15 93

94 Det er grasbaner i Fevåg, Hasselvika, Rissa, Skaugdalen og Stjørna Tiltak Lagene skal opprettholde og vedlikeholde de eksisterende anleggene Hasselvika IL ønsker å bygge om grusbanen på Hysnes til 7`er kunstgressbane Svømmeanlegg Status Svømmebassengene ved Mælan, Stadsbygd og Åsly eies og drives av kommunen Rissa Sanitetsforening eier og driver terapibadet Skolebassengene har åpnet til sammen 16 uker i vinterhalvåret Tiltak Lage langsiktig plan for bassengene samt en vurdering av om 16 uker åpningstid er tilfredsstillende i forhold til elevenes svømmedyktighet Svømmebassengene skal ha tilfredsstillende vannkvalitet Følge opp at bassengsituasjonen blir tatt med i Framtidas skole Gøran Sørloth startet sin karriere i Rissa før han deretter spilte for en rekke store klubber. Deriblant Strindheim, Rosenborg, Bursaspor og Viking. Sørloth var en av norsk fotballs mest målfarlige spisser og går for å være verdens beste møtende spiss. I eliteserien scoret han 74 mål på 174 kamper. Han har også 55 landskamper bak seg, og 15 landslagsmål. Bente Kvitland vokste opp i Skaugdalen, Rissa. I løpet av karrieren spilte hun for Skauga, Rissa, Stadsbygd, Trondheims-Ørn og Asker. Hun vant 5 Norgesmesterskap og 3 seriemesterskap med Trondheims-Ørn. Kvitland har spilt 37 landslagskamper og var med på laget som ble OL mestere i Sydney Flerbrukshaller Status Rissa kommune har 2 haller, Rissahallen og Stadsbygd Sparebankhallen. Hallene blir leid ut til lag og foreninger, og til de nærliggende skolene på dagtid Det er vedtatt bygging av basishall som utvidelse av Rissahallen. Tiltak Opprettholde støtten til lag og foreninger til leie av hall, samt driftsstøtte

95 Friidrett Status Det er per i dag ingen tilfredsstillende anlegg for friidrett i kommunen Hovedanlegg for friidrett ligger på Stadsbygd Stadsbygd IL har planer for et friidrettsanlegg ved Stadsbygd stadion og anlegget er prioritert i årets handlingsprogram Åsly skole ønsker løpebane rundt kunstgressbanen på Åsly stadion Tiltak Friidrettsanlegget på Stadsbygd stadion prioriteres som kommunes hovedanlegg Området for grunnen der friidrettsanlegget planlegges utredes og avklares av kommunen i samarbeid med idrettslaget Ferdigstillelse av Åslybanen med tilrettelegging for en løpebane til skolens formål Skyteanlegg Status: Det er skytebaner ved: Skyteanlegg Bane Skytterhus Eier Breimyra 100m, 300m x Stadsbygd Skytterlag Følldalen 100m, 300m x Rissa Skytterlag Rissahallen Innendørs Rissa Skytterlag leier av Rissahallen Haugamyra 200m elektronisk skive, x Sørfjorden Skytterlag miniatyrskytterbane Tjønnbakken Pistolbane Rissa Pistolklubb Hermstad 50m pistolbane, miniatyrbane x Fjell-liv Miniatyrskytterlag Rissa Skytterlag fikk i 2012 utdelt 2 priser på Hederskveld for kultur og frivillighet. Magnar Alseth mottok Frivilligprisen for sitt mangeårige arbeid i Skytterlaget mens ungdommen mottok Ungdommens kulturpris for lagets arbeid og prestasjoner

96 Skianlegg Følgende skianlegg er å finne i kommunen: Lysløyper km Sanitæranlegg Hoppanlegg Eier Fevågskaret 3 km x Hasselvika IL Granlund 3 km, 5 km x K11, k25, k38 Stadsbygd IL Haugamyra 2,5 km Stjørna IL Skalmerås 2,5 km IL Skauga Tjønnbakken 1 km, 2, km, 2 x IL Fjellørnen km, 5 km Årnset 5 km Rissa IL Lysløypa i Årnseth er ikke operativ per i dag. Anleggets fremtid må vurderes i samråd med Rissa IL, og andre nærliggende brukere. Tiltak Prioritere å oppgradere lysanleggene i lysløypene slik at de oppfyller dagens krav Opprettholde økonomisk støtte til oppkjøring og vedlikehold av eksisterende løyper Espen Rian kombinertløper fra Stadsbygd som har flere gode plasseringer i internasjonale konkurranser. Debuterte i 1996 i verdenscupen i Oberwiesenthal. I løpet av denne sesongen oppnådde han to plasseringer blant de 10 første. Under VM i Sapporo 2007 var han en del av kombinertlaget som tok bronse i lagkonkurransen, Rian deltok senere i OL i Vancouver 2010 der han konkurrerte i stor bakke og lagkonkurransen. Haugsdalen Skisenter Status Alpinanlegg Er regionanlegg for Fosen Drevet som et AS der IL Skauga er hovedaksjonær Fall: 200m, Lengde: 885m Tiltak primært behov for avklaring og plan for fremtidig drift. Saken om anlegg som regionanlegg tas opp i Fosen Regionråd. Presisering av ansvar og framtidsutsikter for hva det vil si å ha et regionanlegg Motorsportanlegg Status Rissa kommune har kjøpt Gurulia skytebane i Hasselvika 18 96

97 Området er tenkt disponert til motorcrossbane i regi av Fosen Motor klubb Det skrives en forpliktende leieavtale med klubben samt opsjon om kjøp (i hht. vedtak FSK ). Motorcrossbane supplerer den samlede anleggsmassen i Rissa kommune og på Fosen. Det tas sikte på at dette blir et interkommunalt/regionalt anlegg 13.5 Nærmiljøanlegg Skolene i kommunen sett under ett, er relativt godt dekket av anlegg i forhold til antall elever. Det største behovet når det gjelder utearealene og anlegg er vedlikehold. Deretter er det etterspørsel av utstyr som kan være utløsende for ulike aktiviteter. Skolene er også berettiget til å søke om tilskudd fra spillemidlene der nærmiljøanlegg kan få støtte med inntil 50 % av godkjent kostnad Åsly skole Status trinn, 400 elever Stort uteareal der store deler av området er i bruk til ulike aktiviteter Har faste anlegg som ballbinge, sandvolleyballbane, kunstgrasbane, skatepark/skøytebane, mindre grusbane med mål Akebakke med tilrettelegging som trapp og gjerde Sjakk- og bordtennisbord Benker og henge ut steder Lekeapparater Kunstinnretninger Tiltak Skolen ønsker en rulleskibane rundt skolen som også kan brukes som skiløype vinterstid Fevåg/Hasselvika skole Status trinn, 40 elever Naturlige omgivelser til lek og aktivitet. Berget utgjør skolens klatrevegg Noe slitt asfaltbane primært til bruk for fotball, men også til å ta sykkelprøven Grasbanen ved samfunnshuset benyttes også av skolens elever Lekeapparater som svingstativ, husker, tau og sandkasse Det er generell slitasje av anleggene 19 97

98 Tiltak Primært behov for vedlikehold av anleggene Ønske om investering i løst utstyr til egenorganisert aktivitet Mælan skole Status trinn, 130 elever Har av større nærmiljøanlegg asfaltbane, grusbane og ballbinge Det er stor aktivitet i ballbingen slik at de må fordele bruken mellom de ulike klassetrinnene Grusbanen anvendes til slåball og asfaltbanen til basketball Gymsalen holdes åpen i friminuttene Lekeapparater som husker, rutsje, sandkasse og klatrestativ To gapahuker som ligger i gangavstand til skolen. Brukes til undervisning. Generell slitasje på anleggene og gapahukene Tiltak Primært behov for vedlikehold av anlegg Ønske om investering i løst utstyr til egenorganisert aktivitet Skaugdalen Montessoriskole Status trinn, 54 elever Relativt stort uteareal sett i forhold til antall elever Har sykkelbane, ballbinge, basketballbane og asfaltbane Ulike lekeapparater Akebakke på andre siden av veien og ned mot grasbanen Tiltak Fortsette påbegynt klatrevegg Ønske om vippe Stadsbygd skole Status trinn, 270 elever Stort asfaltdekke i front av skolen Volleyballbane Ulike lekeapparater Få aktivitetsmuligheter og generelt anlegg for ungdom Tiltak Oppgradere utearealet Skape bedre sammenheng og helhet i område 20 98

99 13.6 Friluftsliv Våre mål er: Kommunen skal legge til rette for et attraktivt og allsidig friluftsliv for alle. Vi skal sikre tilgang til oppkjørte løyper og merkede turstier Ivareta og sikre friluftsliv/båtliv ved kysten Tiltak: Videreføre og utbedre ordningen med kjentmannsmerket Kartlegge tur- og kulturstiene i kommunen som grunnlag for videre arbeid Sørge for bedre merking av dagens turstier og parkeringsplasser Opparbeide/rydde nye stier og utbedre parkeringsmulighetene i tilknytning til stier, turveier og friluftsområder Tilskudd til oppkjøring av skiløyper opprettholdes Støtte opp om lag og foreninger som driver med organisert friluftsliv Følge opp prosessen om dannelsen av Fosen friluftsråd 13.7 Aktivitet Alle skal ha mulighet til å drive friluftsliv som en helsefremmende, trivselsskapende og miljøvennlig aktivitet i nærmiljøet og naturen ellers. Barn og unge skal ha mulighet til å utvikle dyktighet i friluftsliv. Kommunen er rik på muligheter for å dyrke friluftsliv i ulike former. Dette kan være elvefiske, toppturer, skiturer, sjøfiske, tur- og kulturstier. Å sikre et attraktivt og allsidig friluftsliv for alle innebærer for kommunen i best mulig grad å legge til rette for at mulighetene er attraktive og tilgjengelige for innbyggerne. Av organisert friluftsliv i kommunen er det lag og foreninger som Fosen Turlag, Stjørna Jeger- og fiskerforening, og Stadsbygd Jeger- og fiskerforening som arrangerer turer og andre friluftsorienterte aktiviteter. I tillegg er det speideren og 4H som bruker naturen aktivt. Allemannsretten gir alle rett til å ferdes og oppholde seg i naturen. Retten gjelder uavhengig av hvem som er grunneier. Retten gir de fleste mennesker mulighet til å utøve friluftsliv 21 99

100 13.8 Sikring og tilrettelegging av friluftsområder Status: Områdene er gjennomgått og vurdert i Eierstrategien for Rissa kommune (vedtatt i KST ). Kunesset, Beita og Pevika ble foreslått avviklet. Pevika ble beholdt pga. innspill fra Miljødirektoratet. Videre planer for de resterende områdene kan leses i Eierstrategien. Kunesset og Beita avvikles når kontrakten går ut. Statlig sikrede friluftsområder Beita Brettingen Fagerlia Hysnes Kunesset Pevika Reinshaugen Tjønnbakken Voknøya - Våpenøya Beskrivelse Ligger i utløpet ved Skauga og oppover elva. Langsand badestrand er mye brukt om sommeren. Området har p-plass. Tidligere forsvarseiendom. Området består av en kystlinje og kupert landskap. Velegnet til tur, opphold, fiske og bading. Fagerli er p-plass og utgangspunktet for fjellturer i Alsetmarka. Herfra kan man gå til Vollaskurven, innover Agnetlidalen til Holvatnet. Egnet til turer både sommer og vinter. Tidligere forsvarseiendom. Muligheter for bading og strandbaserte aktiviteter, turer og fiske. Halvøy i Vatngårdsvatnet. Området brukes til p-plass og er utgangspunkt for turer til Høgskjæret, og badeplass. Ligger inne i Stjørnfjorden. Badestrand med p- plass og turvei til området. Utsiktspunkt fra Bergkallen. Parkanlegg som omkranser Reins kloster. Parken i Reinsskogen er åpen for publikum hele året. Informasjonstavler, natursti, p- plass og toalett. P-plass og utgangspunkt for lysløypa, og skiløype innover Storhavet. Kommunens største øy. Område for bading, båtfart, turer. Husmannsplass Tobakksvika ligger på øya. Tiltak: Kartlegge og verdisette friluftsområdene i kommunen som grunnlag for videre tiltak i områdene i samarbeid med fylkeskommunen Statlig sikrede friluftsområder er områder som det offentlige skaffer seg rådighet over ved eiendomsrett. Dette gjøres for å sikre området til allmennhetens bruk av området. Tilskuddsordninger Via spillemiddelordningen kan det søkes om tilskudd til turveier, turstier og turløyper. Det gis tilskudd på inntil kr , og 50% av godkjent kostnad. Det kan utover spillemidler søkes om statlige midler til: Statlig sikring av friluftsområder Tiltak i statlige sikrede friluftsområder Tilskudd til friluftstiltak Fremme av friluftsliv som helsefremmende, trivselsskapende og miljøvennlig fritidsaktivitet. Mer info:

101 13.9 Turstier Status I Kommunedelplanen for Rissa (arealdelen) skal det innenfor planområdet opparbeides turstier i tråd med flerbruksplan for Botn kalt Botn i sentrum. Tiltak Kartlegge tur- og kulturstiene i samarbeid med lag og organisasjoner. Ut i fra dette lages en prioritert liste over tiltak/prosjekt som ønskes iverksatt Investeringer vil forutsette at tiltakene er klare til å iverksettes Tilrettelegging av turstier for rullestolbrukere og andrefunksjonshemmede Kjentmannsmerket Status Det er 25 kjentmannsposter som består av toppturer, kulturminner og naturperler Postene settes ut av frivillige Ved besøk av over 20 kjentmannsposter utdeles kjentmannsmerket Enkelte poster er for dårlig merket og beskrivelsene av postene er ikke forklarende nok Tiltak Forbedre kjentmannspostene ved å sørge for bedre merking og beskrivelse av postene Informasjon om kjentmannspostene holdes oppdatert på kommunens hjemmeside for å opprettholde tiltakets attraktivitet Turveier er flerfunksjonelle traseer med høy utnyttelsesgrad for ferdsel til fots, med sykkel, barnevogn eller rullestol. De har stor grad av opparbeiding, gir god fremkommelighet, må tåle kjøring med vedlikeholdsmaskiner og skal ha et fast og jevnt toppdekke. Turstier er traseer primært for ferdsel til fots. Traseen er ryddet, merket og har en begrenset grad av opparbeiding. Turstien er som oftest knytte til natur- og friluftsområder og fremkommeligheten, i forhold til en vanlig sti, forbedret ved å lede bort overvann, bygge klopper/mindre bruer og kavler

102 Kulturstier Status: Sti Stadsbygd Leinslia naturreservat Bliksåsmarka og Skeismarka natursti Reins Kloster kultur- og natursti Buåsen kulturminnesti Fevåg kulturminnesti Øvre Skaudalen Beskrivelse Starter ved parkeringsplassen ved Stadsbygd kirke og går via Museet Kystens Arv til hellerestningene ved Stykket. Helleristningene ble i 2011 et digitalt kulturminne. Ligger i Stadsbygd med mange botaniske sjeldenheter og spennende fugleliv Stiene har to ulike løyper som henger sammen og gir en lang tur i vekslende natur. Her ligger også det fredete området Velta der man finner en stor forekomst av vår kommuneblomst, kusymre. Stien starter ved Rein Kirke og går via klosterruinene og det gamle gårdsanlegget og ut i den store naturparken. I Hasselvika. Starter på toppen av Vargskaret og følger merket sti langs Buåsen og går til kraftlinja i Ramskaret. Løypa er ca. 2km. Ligger på Fevågneset. Stien går gjennom et gammelt kulturlandskap. Der finner du også stor boplass-område fra eldre steinalder. Opparbeidet parkeringsplass ved Skolaveien. Stien er ca.4,5km lang og fører til et området der det for omtrent 60 år siden lå 5 setre. Stien går forbi utsiktsplasser og trolsk gammelskog. Tiltak Opparbeides og vedlikeholdes med utgangspunkt i avsatte midler i økonomi- og handlingsplanen Turløyper (ski) Status Turløyper Km Beskrivelse Åsly skole/høgåsmyra barnehage 4,5 km Løypa prepareres fra Åsly skole og Høgåsmyra barnehage til Sunde gård/kvammen Solem Svarthøttbekken Malitjønna Roksetkrokvatnet 15 km Rundtur med utgangspunkt fra Solem. Her er det gode muligheter til parkering. - Solem Hogsdalen - Solem 17 km Utgangspunkt ved Haugsdal skisenter. P-plass. Alsetmarka - Hogsdalen Løypa går fra Fagerlia, via Tverrlia, Saubekkvatnet, Vollavatnet og Skjellevatnet til Stubbteigen Storhavet 8 km, 11 km Barnevennlig, parkering ved skihytta Hasselvold - Tømmerlia Nordsetra - Litjseterdalen Svanavatnet - Lysvatnet 4 km Nordsetra - Svanavatnet 5-6km Nordsetra - Lysvatnet

103 Lia - Holvatnet Fessdalen Storårevatnet/Fessdalsvatnet 16km 6 km 4,5km til hvert av vannene fra parkeringsplassen Utgangspunkt fra brøytet parkeringsplass i Fiksdalen.Parkering kan benyttes mot avgift. To løyper til hver av vannene fra parkeringsplassen. Det er ikke lagt videre vekt på arbeid med disse stiene. Det er ønskelig at de inngår som en del av det øvrige sti-prosjektet På rett spor! og/eller kulturminneplanen. Det bør likevel tas tak i reservatene og hvordan skjøtselen foregår Tiltak: Sørge for at de øverste traseene i tabellen blir preparert i vintersesongen Opprettholde tilskudd til oppkjøring av løypene Turløyper (ski) er traseer for turgåere på ski som er ryddet, merket og gjort godt fremkommelig for skiløpere og for løypemaskiner og nødvendig vedlikeholdsutstyr

104 14 Handlingsprogram prioritering av spillemidler Handlingsprogrammet er et skjematisk oppsett over prioriterte anlegg som ønskes iverksatt. Skjemaet er basert på en kombinasjon av spillemiddelsøknader og en vurdering av nye behov for anlegg og områder prioritert etter kommunens mål og strategier. Vi viser her handlingsprogrammene for KT= Kommunalt tilskudd SM= Spillemidler EK= Egenkaptial Søknadsåret Ordinære anlegg. Pri. Tiltak Eier Status Investeringer KT SM EK 1 Haugamyra Stjørna IL Fornyet skianlegg- garasje 2 Breimyra skyteanlegg 300 m Stadsbygd skytterlag Fornyet Basishall inkl. sosiale rom og garderobe 4 Basishallen skyteanlegg 5 Båthus Nedre Fallet 6 Breimyra skyteanlegg innendørsbane 15m Rissahallen SA Rissahallen SA Rissa Seilforening Stadsbygd Skytterlag Fornyet Fornyet Ny Ny Nærmiljøanlegg Pri. Tiltak Eier Status Investeringer KT SM EK 1 Tursti Marna bru - Fosen Turlag Ny Føll Søknadsåret 2017 Pri. Tiltak Eier Status Investeringer KT SM EK 1 Stadsbygd Stadion - Stadsbygd IL Fornyet friidrett 2 Rissahallen Rissahallen Ny basishall SA 3 Rissahallen- Rissahallen Ny skytebane SA 4 Rissahallen ekstra Rissahallen Ny garderobesett SA 5 Rissahallen sosiale Rissahallen Ny rom SA 3 Haugamyra Stjørna IL Fornyet skianlegg- garasje 4 Breimyra skyteanlegg Stadsbygd Fornyet

105 300 m skytterlag Søknadsåret 2016 Pri. Tiltak Eier Status Investeringer KT SM EK 1 Gurulia - Fosen Motor Ny Motorsportanlegg Klubb 2 Stadsbygd Stadion - Stadsbygd IL Fornyet friidrett 3 Haugamyra Stjørna IL Fornyet skianlegg- garasje 4 Breimyra skyteanlegg 300 m Stadsbygd skytterlag Fornyet Søknadsåret 2015 Pri. Tiltak Eier Status Investeringer KT SM EK 1 Stadsbygd Idrettshall Stadsbygd IL Fornyet Råkvåg stadion - Stjørna IL Ny Klubbhus 3 Stadsbygd Stadion - Stadsbygd IL Fornyet friidrett 4 Breimyra Stadsbygd Fornyet skyteanlegg 300 m skytterlag 5 Haugamyra skianlegg - garasje Stjørna IL Ny Nærmiljøanlegg Pri. Tiltak Eier Status Investeringer KT SM EK 1 Stadsbygd skole - flerbruksområde Risas kommune Ny Søknadsåret 2014 ORDINÆRE ANLEGG Pri. Tiltak Eier Status Investeringer KT SM EK 1 Stadsbygd Idrettshall Stadsbygd IL Gjentatt

106 2 Råkvåg stadion - Klubbhus 3 Stadsbygd Stadion - friidrett 4 Breimyra skyteanlegg 300 m 5 Haugamyra skianlegg - garasje NÆRMILJØANLEGG Stjørna IL Ny Stadsbygd IL Fornyet Stadsbygd Fornyet skytterlag Stjørna IL Ny Anleggsnr Stadsbygd skole flerbruksområde Ny Planlagt Søknadsåret 2013 Pri. Tiltak Eier Status Investeringer KT SM EK 1 Stadsbygd Idrettshall Stadsbygd IL Fornyet Haugamyra Stjørna Jeger- Fornyet leirduebane og fiskerforening 3 Stadsbygd Stadion - Stadsbygd IL Fornyet friidrett 4 Breimyra skyteanlegg - leirduebane 5 Råkvåg stadion - Klubbhus 6 Breimyra skyteanlegg 300 m 7 Haugamyra skianlegg - garasje Stadsbygd Skytterlag Fornyet Stjørna IL Ny Stadsbygd Fornyet skytterlag Stjørna IL Ny Søknadsåret 2012 Pri. Tiltak Eier Status Investeringer KT SM EK 1 Stadsbygd Idrettshall Stadsbygd IL Fornyet Haugamyra Stjørna Jeger- Fornyet leirduebane og fiskerforening 3 Stadsbygd Stadion - Stadsbygd IL Fornyet friidrett 4 Breimyra skyteanlegg - leirduebane 5 Råkvåg stadion - Klubbhus 6 Breimyra skyteanlegg 300 m 7 Haugamyra skianlegg - garasje Stadsbygd Skytterlag Fornyet Stjørna IL Ny Stadsbygd Fornyet skytterlag Stjørna IL Ny

107 107 29

108 Feil! Ukjent bryterargument. Kommunedelplan for anlegg og områder for idrett og friluftsliv Leksvik kommune Vedtatt av Leksvik kommunestyre 18. des Rullert av Leksvik kommunestyre 15. des

109 Feil! Ukjent bryterargument. FORORD Kulturdepartementet krever at kommunene har kommunedelplan for virksomhetsområdet idrettsanlegg og anlegg/områder for friluftsliv. Dette er en utvidelse av det plankravet som ble gitt i I tillegg til at planen nå skal ha status som kommunedelplan skal den i tillegg til tidligere omfatte rehabilitering av anlegg, nærmiljøanlegg og anlegg og områder for friluftsliv. Det er videre et mål å få en god samordning med den øvrige kommuneplanleggingen. Plankravet tok til å gjelde fra Skal nye søknader om spillemidler (tidl. tippemidler) til anlegg/prosjekt komme i betraktning må de være med i planens handlingsprogram. Kommunestyret vedtok i okt at planarbeidet skulle igangsettes, og nedsatte ei styringsgruppe. Den har hatt følgende medlemmer: Leif Berg, leder, Jarle Grande, Jorun Fjeldahl, Johan Bremset og Peter Hovstein. De to sistnevnte har representert Leksvik Idrettsråd. Som saksordfører har Knut Kruken også deltatt i styringsgruppas møter. Kulturkonsulent Asbjørn Steen har vært prosjektleder. Styringsgruppa har hatt 6 møter. Til to av disse møtene har representanter for idrettslag og andre som kan være aktuelle som søkere av spillemidler blitt innkalt. De aller fleste har møtt. Kontakten med lagene og organisasjonene har under arbeidet med planen vært god, og en har mottatt skriftlig tilbakemelding om behov for nye anlegg, statistikk m.v. fra noen. Teknisk kontor har hatt ansvaret for utarbeidelsen av kartene til planen. En takker alle som har vært behjelpelig i arbeidet med planen. Leksvik, november 1996 Asbjørn Steen Kulturkonsulent 109

110 Feil! Ukjent bryterargument. Innholdsfortegnelse 1 Forord 2 Kap.1 Innledning Plankrav Minstekrav til planen Definisjoner 5 Kap.2 Situasjonsbeskrivelse Folketall, aldersfordeling m. v Idrettslag, aktivitet, medlemmer Situasjonsvurdering Problemer i idrettslagenes arbeid Anleggsbehov Spillemidler og kommunalt tilskudd Oversikt over bygg og anlegg 18 Kap.3 Målsetting Overordnet målsetting Delmål 31 Kap.4 Friluftsliv Nåsituasjonen Områder spesielt tilrettelagt for friluftsaktiviteter Andre tiltak for stimulering av friluftsliv og naturopplevelser Utfordringer Jakt og fiske. Situasjon og utfordringer Aktuelle nærmiljøtiltak 35 Kap.5 Virkemidler Målstyrt anleggsutbygging Sikring av arealer Kommunale tilskudd Samordning av utbygging Informasjon og rådgivning Rehabilitering av idrettsanlegg 37 Kap.6 Handlingsprogram Handlingsprogram for utbygging av områder/anlegg for idrett og friluftsliv Framskriving og rullering av planen 42 Kart 110

111 Feil! Ukjent bryterargument. KAP.1 INNLEDNING 1.1 Plankrav Plankravet av Plan for utbygging av idrettsanlegg innen Leksvik kommune ble utarbeidet i 1989 og vedtatt av Formannskapet 10. januar Hensikten med planen skulle være å integrere utbygging av anlegg for idrett i det ordinære kommuneplanarbeidet både av areal-, budsjett-, og anleggsmessige hensyn. Kultur- og Vitenskapsdepartementet hadde i 1988 innført plankrav for tildeling av tippemidler til utbygging av idrettsanlegg. Skulle et anlegg kunne motta tippemidler måtte anlegget inngå i en kommunal vedtatt plan. Minimumskravet til planen var at den måtte inneholde en oversikt over aktuelle utbyggingsoppgaver, et prioritert utbyggingsprogram for 4 år og at planen ble rullert for å få inn nye prosjekt. Planen måtte være vedtatt av formannskapet eller kommunestyret. Anlegg for friluftsliv var unntatt fra dette plankravet. Anleggsplanen for Leksvik hadde som hovedmålsetting å medvirke til en helhetlig, planmessig og styrt utbygging av idrettsanlegg. Planen ble rullert i 1993, og inneholdt da utbyggingsprogram for årene til og med Anleggsplanen har siden den ble vedtatt vært et grunnlag for kommunen og idretten i arbeidet med planlegging og utbygging av anlegg, prioritering av søknader om tilskudd av tippemidlene og kommunalt tilskudd til anleggsutbygging. Krav om kommunedelplan for anlegg og områder for idrett og friluftsliv. Kulturdepartementet krever i rundskriv V-35/93 av at kommunene utarbeider «- - en tematisk kommunedelplan for dette virksomhetsområde - -». Dette er en skjerping av det tidligere plankravet. Departementet begrunner sitt nye plankrav bl. a. med varierende kvalitet på eksisterende planer, og ønske om: - Bedre innarbeiding i det øvrige plansystemet i kommunen - Innarbeide nærmiljøanlegg, anlegg og områder for friluftsliv og rehabilitering av anlegg - Behovet for et bedre styringsredskap - Grunnlag for kommunens engasjement på området idrett og friluftsliv - Bedre behovsanalyser, realisme og kvalitet i planarbeidet Det kreves at kommunestyret godkjenner planen. Departementet satte som frist for innsending av plan, og den skulle ta til å gjelde fra 1995 for behandling av nye søknader. Plankravet hadde altså en overgangsordning for søknader som var «inne i systemet» da plankravet tok til å gjelde. 111

112 Feil! Ukjent bryterargument. Det anvendes nå midler fra flere spill enn fotballtipping, og begrepet tippemidler er erstattet av betegnelsen spillemidler. 1.2 Minstekrav til planen Kulturdep./NIF har utarbeidet en egen veileder til bruk under planarbeidet, «Kommunal planlegging av anlegg og områder for idrett og friluftsliv». Den beskriver og utdyper de krav som stilles til planen, planarbeidet m.v. Følgende minstekrav til innhold er satt: - Målsetting for anleggsutbyggingen i kommunen - Registrering av anlegg og aktivitet - En analyse av kortsiktige og langsiktige behov - Arealbehovene tas inn i kommuneplanens arealdel - Liste over aktuelle utbyggingsoppgaver - Prioritert handlingsprogram for de nærmeste 4 år - Oversikt over konsekvenser m.h.t. drift og vedlikehold Departementet understreker dessuten at planen skal omfatte følgende: - Anlegg og områder for friluftsliv som er relevant i spillemiddelsammenheng - Planer for rehabilitering av eksisterende anlegg - Nærmiljøanlegg -En kartdel som viser plassering av anlegg og områder for idrett og friluftsliv Planlegging og bygging av anlegg og områder for idrett og friluftsliv omfattes av plan- og bygningslovens bestemmelser. Når «kommunene skal utføre en løpende kommuneplanlegging med sikte på å samordne den fysiske, økonomiske, sosiale og kulturelle utvikling innenfor sine områder» så medfører dette at idrett og friluftsliv må inngå som en del av kommuneplanen. Kommunedelplanen for idrett og friluftsliv skal medvirke til en slik samordning, og være et plan- og styringsverktøy for virksomhetsområdet. 1.3 Definisjoner I plan- og saksbehandlingssammenheng for anlegg og områder for idrett og friluftsliv vil en støte på bl.a. noen begreper som en her vil gi en kort forklaring til. 112

113 Feil! Ukjent bryterargument. Anleggstype Betegnelse på anlegg som forteller hvilke aktiviteter og idretter anlegget er beregnet for; eks. svømmehall, fotballbane, tursti, etc. Anleggskategori Betegnelse som forteller hvilket geografisk område anlegget skal betjene, beliggenhet i forhold til brukere og hvilken funksjon anlegget skal ha. Anlegg inndeles i følgende kategorier: - Nærmiljøanlegg - Kommuneanlegg - Fylkesanlegg - Riksanlegg Fylkesanlegg Dette er anlegg som lokaliseres, dimensjoneres og utformes slik at de tilfredsstiller kravene for å arrangere norske mesterskap og/eller dekker spesielle konkurranse-/treningsbehov for hele fylket eller en større region. Det er ingen fylkesanlegg lokalisert til Leksvik. Større kommuneanlegg Dette er anlegg som dekker behovet for en eller flere idretter for hele eller større deler av kommunen. Eks. idrettshall,svømmehall, hoppbakkeanlegg etc. Kommuneanlegg Betegnelsen omfatter lokalanlegg og større kommuneanlegg (se nedenfor). Lokalanlegg Dette er anlegg som dekker behovet for konkurranser etter gjeldende regler på lags og kretsplan. Eks. fotball- og friidrettsanlegg som dekker behovet for skolekretsen o.l. Nærmiljøanlegg Dette er enkle anlegg for fysisk aktivitet som ligger i tilknytning til boligområder eller grender, og bare er beregnet på befolkningen i anleggets nærområde. Slike anlegg må for å oppnå tilskudd av spillemidler være beregnet for idrettslig aktivitet, men utforming og størrelse skal ikke dekke konkurranseformål. Eks. balløkke, trimløype etc. Ved søknad om spillemidler kan enkelt utstyr tas med i de tilskuddsberettigede kostnadene. Det gjelder f. eks. målbur, nettstativ, bordtennisbord etc. Områder som er rene lekeområder for barn er ikke stønadsberettiget. Rehabilitering Med rehabilitering av anlegg forstås en istandsetting som skal gi en vesentlig funksjonell og bruksmessig standardheving. Rehabilitering kan slik innebære en tilpasning av anlegget til nye bruksområder, men også en oppgradering av anlegget som sådan. En forutsetning for tilskudd av spillemidler er at rehabiliteringen gir bedre /større forhold for idrettsutøvelse. Ombygging/reparasjon som blir nødvendiggjort på grunn av dårlig vedlikehold eller drift er ikke tilskuddsberettiget. 113

114 Feil! Ukjent bryterargument. KAP. 2 SITUASJONSBESKRIVELSE 2.1 Folketall Tabell mangler Aldersfordeling pr Tabell mangler NB! Alle over 80 år er tegnet i intervallet år. 114

115 Feil! Ukjent bryterargument. 2.2 Idrettslag, aktivitet, medlemmer I Leksvik kommune er det 4 idrettslag som er tilsluttet Norges Idrettsforbund. Disse er: Leksvik Idrettslag, Leksvik Berg-Ugla Grendelag, Leksvik Vanvik Idrettslag, Vanvikan Hindrum Skilag, Vanvikan Det er disse lagene som står for den aller største delen av organisert idrettsaktivitet i kommunen, og eier og driver de fleste idrettsanlegg og -bygg. I tillegg er det mange andre lag som også er aktive, og både organiserer aktiviteter innen idrett/mosjon og har egne anlegg og bygg. Hovedidrettslagene (medl. av Norges Idr.forbund): ( Medlemstallene ( for 1995) som er oppgitt er hvor mange som betaler kontingent, og må ikke forveksles med antall aktive). Leksvik Idrettslag Medlemmer: 815. Ca halvparten er under 17 år. Underavdelinger: - Allidrettsavdeling - Fotballavdeling Avdelinga har også PU-lag - Friidrettsavdeling - Håndballavdeling - Orienteringsavdeling - Skiavdeling - Svømmeavdeling - Volleyballavdeling Leksvik Idrettslag eier og driver følgende anlegg: - Trøa idrettsanlegg - Leksvik Skisenter Laget har trim-/treningsløyper,- både sommer- og vinterløyper. Berg- Ugla Grendelag Medlemmer: 178, hvorav 48 er under 17 år. Laget er ikke inndelt i underavdelinger, men forskjellige komiter tar seg av de ulike aktivitetene som drives. Det er bl.a. forskjellige renn (også terminfestede), konkurranser, trimaktiviteter, trivselstiltak m.v. Laget eier/driver følgende anlegg: - Idretts-/klubbhus på Myrmo - Tronvik grendehus (tidl. grendeskole) Berg-Ugla grendelag har flere trenings-/trimløyper for både sommer- og vinterbruk. 115

116 Feil! Ukjent bryterargument. Hindrum Skilag Medlemmer: 128, hvorav 45 er under 17 år. Laget har ikke underavdelinger, men forskjellige grupper/komiteer som organiserer marsjer, renn,allidrett, friidrett m.m. Hindrum Skilag eier klubbhuset Revelltun. Laget har trimløyper til både vinter- og sommerbruk. Vanvik Idrettslag Medlemmer: 217, hvorav 126 er under 17 år. Underavdelinger: - Fotballavdeling - Friidrettsavdeling - Skiavdeling - Handballavdeling Vanvik Idrettslag eier og driver følgende anlegg: - Skavelmyra idrettsanlegg (m. idrettshus). Laget har trim- og treningsløyper både for sommer- og vinterbruk. Andre idrettslag/- grupper: Fjellhei Idrettslag Medlemmer: 69, hvorav 16 under 18 år. Aktiviteter: Div. marsjer og renn. Oppkjøring av turløyper om vinteren. Miniatyrskyting. Sosiale tilstelninger i Kråkmogrenda. Anlegg: Lysløype Roten Fritidshus Styret for den gamle Roten grendeskole arrangerer skirenn og terrengløp m.v. Har ansvaret for drifta av Roten lysløype. Fosen Taekwon-do klubb Medlemmer: 45, hvorav 28 er under 18 år. Har trening i gym.salen ved Vanvikan skole. Egen barnegruppe for deltakere under 12 år. Klubben deltar i stevner/konkurranser, - med gode resultater. Kjerkmarsjen Styret for Kjerkmarsjen har utspring i Hindrum Skilag og Fjellhei Idrettslag. Turmarsj etter den gamle ferdselsleia mellom Strandmarkabygda og Hindrem (nå Revelltun). Leksvik badmintonklubb Medlemmer: 25, herav 14 under 18 år. Klubben har sine treninger i Leksvikhallen. Deltar i konkurranser utenbygds. Aunbua Friluftslag Medlemmer: 148 familier. 116

117 Driver ski-/turhytta Aunbua, som er åpen for alle. Oppkjøring av skiløype Grandehagen-Aunbua. Også merket sommerløype. Feil! Ukjent bryterargument. Idrettslaget Hårfjellet Medlemmer: 95, hvorav 4 under 18 år. Aktiviteter: Skirenn og sosiale aktiviteter. Laget kjører opp skiløype (trim-/tur-). Eier og driver samlingslokalet Fjelltun. Helsedans Medlemmer: 22, alle over 18 år. Fritidsaktivitet for funksjonshemmede der funksjonsfriske deltar (omvendt integrering). Kurstilbud og sosialt samvær. Leksvik Dykkerklubb Medlemmer:13, hvorav 1 under 18 år. Opplæring i dykking og sosiale aktiviteter. Eier dykkefartøy. Leksvik Jeger-og Fiskerforening Medlemmer: 117, hvorav 5 under 18 år. Aktiviteter: Kultivering fiskevann, fiskekonkurranser, elgbaneskyting og leirdueskyting m.m. Anlegg: Medeier/-driver av Meskogen skytterhus. Leirduebane, og bane for viltmål. Miniatyr-elgbane i sokkeletg. i Leksvikhallen. Foreninga har følgende arbeidsgrupper: - elgbaneutvalg - leirdueutvalg - fiskestellutvalg Skytterlag: Leksvik Skytterlag Medlemmer: 53, hvorav 20 under 18 år. Aktiviteter: Instruksjon og trening. Arr. innendørsskyting, felt- og baneskyting. Anlegg: Meskogen skytterhus og skyteanlegg. I sameie/-bruk med Leksvik Jeger- og Fiskerforening. Miniatyrskytebane i sokkeletg. i Leksvikhallen. Vanvik Skytterlag Medlemmer: 106, hvorav 16 under 18 år. Aktiviteter: Instruksjon og trening. Arr. innendørsskyting, baneskyting, jaktprøve m. v. Anlegg: Miniatyrskytebane i sokkeletg. i Vanvikan samfunnshus. Utendørsbanen laget eier er under avvikling, og ny under planlegging på Gabrielmyra. Bedriftsidrettslag: Innen kommunen er det følgende bedriftsidrettslag: - Bedr. idrettslaget ved Lyng Industrier/Mabo, Vanvikan - Bedr. idrettslaget ved Lycro/Oras armatur, Leksvik - Bedr. idrettslaget ved Industriverktøy, Leksvik 117

118 Feil! Ukjent bryterargument. - Bedr. idrettslaget for kommunalt og statlige ansatte, Leksvik 2.3 Situasjonsvurdering Hovedidrettslagene Disse 4 lagene har tilsammen medlemmer. Det er ca. 38 % av alle innbyggerne i kommunen. Når det gjelder antall aktive i forhold til medlemsmassen er dette noe vanskelig å slutte seg til på grunnlag av det tallmateriale en rår over. Det blir benyttet noe ulike registreringssystem fra lag til lag. Antall aktive blir ofte høyere enn samlet medlemstall. Dette på grunn av at de som deltar i flere aktiviteter/avdelinger blir registrert flere ganger. Selve medlemstallet i laget kan også variere fra år til år grunnet variasjoner i praksis for oppkreving av kontingent. Familiemedlemsskap vanskeliggjør også eksakt registrering av medlemstall. Hvor stor andel av befolkningen som er medlem av idrettslagene påvirkes også av at ikke så få er medlem i flere lag. En vil samarbeide med lagene om registreringsrutiner som gir et statistikkmateriale som er bedre enn dagens. Dette vil bli tatt inn i planen ved senere rullering. Hovedidrettslagene gir et bredt og godt tilbud i form av: - aktivitet innen mange ulike idrettsdisipliner - både sommer- og vintergrener - innen- og utendørsaktiviteter - tilbud til de forskjellige aldersgrupper - tilbud til ulike ferdighetsnivå (inkl. funksjonshemmede) - konkurranseidrett og mosjons-/lekepreget aktivitet - sosiale og trivselsorienterte tiltak m.v. Det må også nevnes den funksjon som idretten har i forebyggende barne- og ungdomsarbeid. Andre lag og grupperinger En har registrert 16 andre lag og organiserte grupperinger som har idrett og mosjon som den viktigste eller en betydelig del av sin virksomhet. Disse 16 lagene har tilsammen godt over 700 medlemmer, og gir tilbud til langt flere. Disse lagene er å regne som et supplement til de store fleridrettslagene, og kan grovt inndeles i følgende kategorier: - lag som dekker et mindre geografisk område (grend,krets). - lag som har aktiviteter som tradisjonelt ikke dekkes av de «vanlige» idrettslagene. - skytterlag - bedriftsidrettslag For å nå intensjonen om «idrett for alle» er disse lagene og grupperingene et viktig ledd. De gir tilbud som de andre idrettslagene ikke er organisert for å ivareta, eller ikke har ressurser til å organisere rundt om i de mange nærmiljøene. 118

119 Feil! Ukjent bryterargument. 2.4 Problemer i idrettslagenes arbeid Vansker som mange lag har i sitt arbeid med å opprettholde og utvide sitt tilbud til sine medlemmer oppgis å være: - Økonomi - Vansker med å rekruttere nye til tillitsverv - Vedlikehold av anlegg Det er ofte et gap mellom de ønsker og behov som medlemmene har til aktivitetsnivået i lagene, og de økonomiske ressurser lagene har til disposisjon. På tross av meget stor dugnadsinnsats i forbindelse med anleggsutbygging har utbyggingsprosjekt i mange tilfeller vært anstrengende for økonomien i lagene. Dette særlig der det har vært nødvendig med låneopptak for å finansiere egenandel til anleggskostnad. Flere lag har også erfart at det er vanskelig å møte de driftsutgifter som kommer ved at nye anlegg utløser større aktivitet - samtidig som drifts- og vedlikeholdsutgiftene knyttet til anleggene øker. Det er fare for at økende krav til egenandeler fra de aktive (foreldre) til drift vil ekskludere en god del barn og unge fra å delta i aktiviteter de er interessert i. Det stilles store krav til idrettsledere. Innsatsen er alt overveiende uten vederlag, og tar mye av den enkeltes fritid. For å holde det gående både på det organisatoriske og aktivitsmessige plan er lagene avhengige av de såkalte «ildsjelene». Uten disse som bærebjelke ville idrettslagene få meget store problemer. I takt med en alminnelig utvikling i samfunnet som går i retning av at folk i økende grad prioriterer seg selv og sitt i sin fritid, blir det vanskeligere å rekruttere frivillige til tidkrevende og ansvarsfulle oppgaver i bl. a. idrettsbevegelsen. Enkelte synes også at det blir for mye «pengeinnsamling» i forhold til idrettsarbeid. De fleste idrettsdisipliner er i stadig økende grad avhengig av tilpassede og tidsmessige anlegg. Konkurranseidrettene har ofte strenge krav til størrelse, utforming, kvalitet, tilleggsfunksjoner m.v. Trimog mosjonsaktiviterene krever også stadig mer tilrettelegging med stier, merking, oppkjøring av løyper vinterstid m. v. Dette representerer store utfordringer for idrettslagene, og samfunnet som helhet. At det nå gis tilskudd av spillemidlene til rehabilitering av eldre anlegg har stor betydning for mange lag som etter hvert sitter med umoderne og nedslitte anlegg. Idretten er avhengig av at både det offentlige og det private næringsliv støtter opp i årene som kommer i minst like stor grad som hittil. 119

120 2.5 Anleggsbehov Feil! Ukjent bryterargument. Selv om det i Leksvik de siste par ti-årene har vært en relativt aktiv utbyggingsperiode for idrettsanlegg, er det såvidt mange uløste utbyggingsoppgaver at kapasitet og økonomi setter klare grenser for hvor mye av dette anleggsbehovet som kan dekkes på kort sikt. Etter hvert som anleggsmassen øker går også behovet for ressurser til aktiviteter, drift og vedlikehold opp. Utbyggingstakten for idrettsanlegg må bl. a. derfor vurderes ut fra behov og de antatte driftsmessige konsekvenser. Idrettslagene og de andre utbyggerne av anlegg i Leksvik har stått for en nøktern og godt planlagt utbygging. De planer som foreligger for årene som kommer gir bilde av samme ansvarlige holdning. Gjennom planprosessen har det kommet fram et betydelig behov for nye anlegg. De oppføres her uten noen som helst innbyrdes prioritering, men de som etter alt å dømme ligger nokså langt fram i tid er utskilt. Anlegg: Utbygger: Merknad: - Idrettshus, Myrmo Berg-Ugla Grendelag I ferd med å bli realisert. - Skytebane, Gabrielmyra Vanvik Skytterlag Planer under utarbeidelse. - Nytt golv, Leksvikhallen Leksvik kommune Med i kommunens økonomiplan. Rehabilitering. - Utbygging av Leksvik Idrettslag I ferd med å bli realisert. Trøa Idrettsanlegg Nyanlegg og rehabilitering. Omfatter bl. a. 3 baner og klubbhus. - Skytebane, Meskogen Leksvik Skytterlag Planer under utarbeidelse. Ombygging - Skavelmyra Idrettsanlegg Vanvik Idrettslag I ferd med å bli realisert. Opprusting Rehabilitering - Lysløype, ombygging Vanvik Idrettslag Planer ikke utarbeidet Rehabilitering. - Lysløype, ombygging Hindrum Skilag Planer under utarbeidelse Rehabilitering - Nærmiljøanlegg, Talmo Leksv. komm./grendel. Under bygging. - Nærmiljøanlegg Leksvik kommune Under planlegging. Testmann Minne skole - Opprusting tidtakerbu Leksvik Idrettslag Under bygging. Leksvik Skisenter - Lysløype, forlenging Leksvik Idrettslag Planer ikke utarbeidet. Leksvik Skisenter - Startbu/varmestue Fjellhei Idrettslag Under planlegging. 120

121 Feil! Ukjent bryterargument. Registrerte anleggsbehov hvor planlegging/gjennomføring vurderes å ligge noe fram i tid ( 5-10 år eller mer ): - Ombygging/utbygging av Leksvikhallen Leksvik kommune - Svømmehall i Vanvikan Leksvik kommune - Skøytebane Leksvik Idrettslag - Motorcross/trial Leksvik kommune/private - Orienteringskart for Vanvikan Leksvik kommune/vanvik Idr.lag 2.6 Spillemidler og kommunalt tilskudd Spillemidler Spillemidler (tidl. tippemidler) er i denne sammenheng det overskudd av statlige pengespill som etter Lov av 28. aug nr. 103 skal gå til idretts- og friluftsformål. I loven heter det i 10: Etter at det er foretatt fondsavsetninger, skal selskapets (Norsk Tipping AS) overskudd fordeles med 1/3 til idrettsformål, 1/3 til kulturformål og 1/3 til vitenskapelige formål. Midlene til idrettsformål fordeles av Kongen. Midlene til kulturformål og vitenskapelige formål fordeles av Stortinget. Forskrifter er gitt ved kongelig resolusjon av 11. desember Det gis tilskudd av spillemidler til: - Anlegg og områder til idrett og friluftsliv - Nærmiljøanlegg - Rehabilitering av eldre idrettsanlegg - Ombygging til handicapriktige anlegg - Helsesportsanlegg Tilskuddsordningen forvaltes av Kulturdepartementet som fastsetter krav til søknad, søknadsprosedyre, regnskap m.v. Fylkeskommunen godkjenner søknader, og innvilger tilskudd etter behandling og prioritering av søknadene i kommunene. Planer som legges til grunn for søknad om tilskudd av spillemidlene skal være forhåndsgodkjent. For de fleste typer anlegg er denne godkjenningen delegert til kommunen. Prosjekt som det søkes tilskudd til skal være med i en vedtatt kommunedelplan for anlegg og områder for idrett og friluftsliv. Planer for rehabilitering skal bygge på tilstandsrapport utført av person(-er) med relevant fagkompetanse. 121

122 Feil! Ukjent bryterargument. Spillemidler og kommunalt tilskudd, forts. Alle søknader må tilfredsstille de kostnads- og finansieringsmessige krav som stilles. De må også være i samsvar med idrettspolitiske, idrettstekniske og bygningstekniske krav. I tillegg til de formelle krav til søknader og søknadsprosedyre er det et mål å tilpasse anlegg til miljømessige, kulturlandskapsmessige og estetiske hensyn. Spillemidler er det viktigste virkemiddel for lag og organisasjoner til utbygging av anlegg og områder for idrett og friluftsliv. Tilskuddet gis for Leksviks vedkommende med 1/ % av godkjent søknadssum. Til nærmiljøanlegg er tilskuddet på inntil 50 %. Så å si alle anlegg som er bygd ut innen Leksvik kommune de siste åra er finansiert ved hjelp av spillemidler (tippemidler). I perioden er det gitt ca. 7 mill. kr i spillemiddelstøtte til 23 anleggsprosjekt. Det samlede kostnadsoverslag for disse anleggene var ca. 20 mill. kr. Ved siden av spillemiddeltilskudd er den andre hovedfinansieringsposten frivillig innsats i form av dugnad. Kommunale tilskudd gis både til anleggsutbygging og drift av lag med idrettsaktivitet. Anleggstilskuddet har til nå vært på kr ,- pr. år. Hvilket prosjekt som det enkelte år skal få dette tilskuddet bestemmes gjennom denne planen. De kommunale driftstilskuddene er fordelt over flere tilskudds-/søknadsordninger: - Kulturmidler - Lysløypetilskudd - Tilskudd til idrett/aktiviteter for funksjons-/utviklingshemmede - Andre tilskudd/sponsing Kulturmidlene gis med en samlet bevilgning til de 4 hovedidrettslagene innen kommunen. I 1996 var dette beløpet kr Leksvik Idrettsråd fremmer forslag til intern fordeling av midlene mellom lagene. Andre lag og organisasjoner med aktivitets-/idrettstilbud får tilskudd av budsjettposten «Ymse kulturmidler». Lysløypetilskuddet har de siste årene være kr ,- og blir forholdsvis fordelt mellom de 6 lysløypene innen kommunen. Det er i budsjettet midler øremerket til fritidstilbud for utviklingshemmede. 1996: kr ,- Fra og med 1996 er det avsatt kr ,- til tilskudd for innkjøp av idrettsutstyr. Bakgrunnen for at denne søknadsordninga ble etablert er søknader om kommunalt tilskudd til lag som er avhengig av å anskaffe snøscooter for oppkjøring av turløyper. 122

123 Feil! Ukjent bryterargument. 2.7 Oversikt over bygg og anlegg Anleggene som er oppført forsøkt beskrevet slik som situasjonen var medio Oppdatering desember Oversikten inneholder: - 12 baneanlegg (ball- og friidr.anl.) - 7 skyteanlegg - 9 skianlegg - 5 innendørsanlegg - 3 svømmeanlegg - 5 vinterløyper (trim-/turløyper) - 8 klubbhus (inkl. skihytte) - 2 orienteringskart - 2 nærmiljøanlegg - 10 stier/trimløyper (sommerbruk) - 4 badeplasser Tilsammen 67 anlegg. ANLEGG STED EIER STØRRELSE MERKNAD Baneanlegg: Fotball, gress Trøa idrettspark Leksvik Idrettslag 105 x 64 m Banene i Trøa er under opprustning og ombygging Fotball, grus Trøa idrettspark Leksvik Idrettslag 105 x 64 m Banene i Trøa er under opprustning og ombygging Fotball, kunstgress Trøa idrettspark Leksvik Idrettslag max 40x60m 7`er kunstgressbane med undervarme -planlagt Friidrettsanlegg Trøa idrettspark Leksvik Idrettslag 400 m, 4 baner + 6 sprintbaner Fotball, gress Skavelmyra id.anlegg Vanvik Idrettslag 105 x 64 m Opprustet

124 Friidrettsanlegg Skavelmyra id.anlegg Vanvik Idrettslag 400 m, 4 baner + 6 sprintbaner á 125 m Feil! Ukjent bryterargument. Rundt fotballbane og felt for tekn. Øvelser. Skavelmyra idr. Anl. Har overbygd tribune med 200 sitteplasser Handball Testm. Minne skole Leksvik kommune 40 x 20 m Asfaltdekke Ball-løkker Testm. Minne skole Leksvik kommune 2 stk. 50 x 30 og 2 stk. 12 x 6 m 4 løkker for bl.a fotball, volleyball og kanonball. To har asfalt - og to grusdekke Fotball, grus Vanvikan skole Leksvik kommune 98 x 55 m Skolebruk og treningsbane for VIL Handball Vanvikan skole Leksvik kommune 40 x 20 m Asfalt (dårlig forfatning) Ball-løkker Vanvikan skole Leksvik kommune 12 x 6 m Asfaltdekke. Kanonballfelt Handball Hindrem skole Leksvik kommune 40 x 20 m Asfaltdekke Skytteranlegg: Minitatyrbane, innendørs Minitatyrbane, innendørs Vanvikan samfunnshus Leksvikhallen Leksvik kommune/vanvik Skytterlag Leksvik kommune/ Leksvik Skytterlag 15m 15m 6 plasser/skiver 5plasser Skiskytteranlegg Leksvik skistenter Leksvik Idrettslag 10 skiver Tilknyttet lysløype. Skytebane Meskogen (Kragbaner) skytteranlegg Elgbane/løpende viltmål Leirduebane Skytebane (Kragbaner) Meskogen skytteranlegg Meskogen skytteranlegg Leksvik Skytterlag 100m med 10 plasser og 300m med 12 plasser Overbygd standplass som er felles med elgbane Leksvik JFF 100m med 1 plass Felles standplass med 300m Kragbane Leksvik JFF 5 plasser Kasterhus 3x3m og skytterhus på 12 m2. Overbygd tilskuerplass. Vanvikan Vanvik Skytterlag 100m med 8 plasser Overbygd standplass (300m Kragbane nedlagt 1983). Skianlegg: Langrennsanlegg Leksvik skisenter Leksvik Idrettslag 2km, 3km, 5km, (konkurranseanlegg) 7,5km og 10km 10km er uten lys. 2km og 3km er samme traseene som lysløypa. Lysløype Leksvik skisenter Leksvik Idrettslag 5km Oppdelt i sløyfer på 2km og 3km. Brukes også som konkurranseløype. Lysløype Myrmo Berg-Ugla Grendelag 6,2 km Tur/retur-løype Lysløype Vanvikan Vanvik Idrettslag 1,8km Rundløype tilknyttet Skavelmyra idrettsanlegg 124

125 Lysløype Roten Vanvik Idrettslag/Roten fritidshus 2km Feil! Ukjent bryterargument. I området Damåsen ved Storvatnet Lysløype Hindrem Hindrum Skilag 1,8km I området Borgåsen/Setermyrene. Utgangspunkt: Revelltun idrettshus. Rundløype. Lysløype Kråkmo Fjellhei Idrettslag 2,5km I området vest for Kråkmokrysset. Rundløype. Hoppbakker Leksvik skisenter Leksvik Idrettslag 4 bakker med K- punkt 40,5, 26, 14 og 7,5m Alpinbakke Ved Grandehagen boligfelt Grandehagen Alpinanlegg BA Lysanlegg, dommertribuner, varmestue og redskapshus Innendørsanlegg: Idrettshall Leksvik Leksvik kommune Hallgulv: 24 x 45 m I tilkn. Til hallen bl.a 6 garderober, badstu, trimrom og kiosk. Tribuneplasser på langsidene. Hallgulvet har dårlig standard. Gymnastikksal Testm. Minne skole Leksvik kommune 200 m2 Takhøyde: 5 m. Salen er tilknyttet idrettsgarderober Flerbrukshall Vanvikan Vanvik IL 60x40m + 40x20m Kunstgressbane 60x40m, flerbrukshall 40x20m, squashbane, treningsrom, klatrevegg, 4 garderober, sosialt rom Gymnastikksal Vanvikan skole Leksvik kommune 241,5 m2 Takhøyde: 5 m. Salen er tilknyttet idrettsgarderober Gymnastikksal Hindrem skole Leksvik kommune 127 m2 Svømmeanlegg: Svømmehall Leksvik Leksvik kommune 25x12,5m + 12,5x8,5m Treningsbasseng, opplæringsbasseng med hev-og senkbare bunner, stup, sikkerhets-/overvåkingsutstyr. Nødvendige garderober og tilleggsrom. Planlagt; skal erstatte svømmehall ved Testm.Minne skole. Svømmehall Testm. Minne skole Leksvik kommune 12,5 x 8,5 m Tilkn. Idr.garderober og badstue. 125

126 Svømmebasseng Sjølyst Bo- og Servicesenter Egen stiftelse/leksvik kommune Feil! Ukjent bryterargument. Idretts-/klubbhus: Klubbhus Trøa idrettspark Leksvik Idrettslag 66 m2 Møterom, kjøkken, omkl.rom og dusjer. Ikke tilfredsstillende standard. Rehabilitering planlagt. Idretts-/klubbhus Revelltun (Idretts- /klubbhus) Skavelmyra id.anlegg Vanvik Idrettslag 270 m2 Sokkeletg.: Garderober m. dusjer, toalett, kiosk, lager/garasje. 1.etg.: Sal, kjøkken, garderobe, toalett. 2.etg.: kontor, speakerrom. God standard. Uteanlegg med scene. Rehabilitering av garderober planlagt. Setermyrene Hindrem skilag 280 m2 Sokkeletg.: kontor/møterom, boder, garderober m. dusjer, toaletter,trim-/smørerom. 1.etg.: Sal m. scene/garderober, kjøkken, garderobe, toaletter. God standard. Klubbhus Leksvik skisenter Leksvik Idrettslag ca. 60 m2 Sokkeletg.: tidtakerrom, møterom, lagerrom. 1.etg.: varmestue, kjøkken,wc, speakerrom. God standard. Både rehabilitering og tilbygg planlagt. Garasje-/lagerbygg Leksvik skisenter Leksvik Idrettslag Garasje-/lagerbygg for løypemaskin mv. Klubbhus Myrmo Berg-Ugla Grendelag 38,5 m2 Varmestue, tidtakerbu, garasje. God standard. Tilbygg planlagt. Sklubbhus/skytterhu s Meskogen Leksvik skytterlag 152 m2 Sokkeletg.: stevnekontor, lager, garderober, wc, våpen- /amm.lager. 1.etg.: sal, kjøkken, wc, garderobe. God standard. Skihytte v/ Aunbuvatnet v/ Aunbua Friluftslag 43,5 m2 Oppholdsrom, kjøkken, bod. O-kart: Instruksjonskart Langåskammen N.Trlag O-krets Dekker 5 km2. Målestokk 1: Ikke oppdatert Konkurransekart Langåskammen/ Bantjønna N.Trlag O-krets Dekker 7 km2. Målestokk 1: Ikke oppdatert 126

127 Feil! Ukjent bryterargument. Nærmiljøanlegg: Nærmiljøanlegg Ved Talmotun Grendelag/Leksvik kommune Fotball-løkke Grandehagen boligomr. Ca 1 da. Grandeh. og omegn velforening Lekeområde med grusdekke. Trimløyper, vinter Trim-/turløype Grandehagen - Skjelbreia - Aunbua Aunbua Friluftslag Ca 10km Permanent oppkjørt P-plass i Skjelbreitrøa Trim-/turløype Myrmo - Elvvatnet Berg-Ugla Grendelag Ca 10km Oppkjøres i perioder. Tilkn. P- plasser Trim-/turløype Rota - Flintheia Hårfjellet Idrettslag Ca 8 km Oppkjøres i perioder. P-plass ved Rota. Trim-/turløype Skavelmyra - Hemmeldalsheia Vanvik Idrettslag Ca 10 km Oppkjøres i perioder. P-plass på Korsmyra eller ved klubbhuset. Trim-/turløype Bjørsetåsen - Seterheia Fjellhei Idrettslag Ca 5 km Oppkjøres i perioder. P-plass på Bjørsetåsen. Stier/trimløyper (sommer) Florasti Ved Hoven grendehus Leksvik Naturforum/ Leksvik kommune Ca 600 m Følger gammel bygdeveg. Leieavtale m. grunneier. Tursti Fellessetran - Aunbus Merket med namneskilt Tursti Rørvasslia - Fjellvatna Merket Tursti Hølåssetran - fjellvatna Tursti Off. veg - Våttåhaugen 2 løyper til Våttån. P-plass v/veg. Merket. Tursti Kråkmo - Hindrem/Seter Merket. Trace for Kjerkmarsjen. Trimløype Korsmyra - Hemmeldalsheia Trimløype Borgåsen Trace for "Borgåsen rundt" Natursti Akbjørga - Bjørgan 127

128 Feil! Ukjent bryterargument. Tursti Ramdslavatnet - Bakkabua Merket. Går til den restaurerte utmarksløa Bakkabua Badeplasser: Grandefjæra Ved Grande, yttre Staten Opparbeidet og tilrettelagt for funksjonshemmede. P-plass. Toaletter. Kiosk. Omundvågen Ved Storvatnet Staten Under opparbeiding. Spesielt tilrettelagt for funksjonshemmede. Breilisand Ved Storvatnet Privat Parkering mot avgift "Bonesfjæra" Ved Rønningen Privat 128

129 Feil! Ukjent bryterargument. KAP. 3 MÅLSETTING 3.1 Overordnet målsetting Den overordnede målsettingen er: IDRETT OG FRILUFTSLIV FOR ALLE For Leksvik kommune er det et mål å arbeide for at befolkningen kan ta del i leik, idrett, mosjon og friluftsliv ved å tilrettelegge områder og anlegg i samarbeid med frivillige lag og organisasjoner innen kommunen. Leksvik kommune vil ha som mål å følge opp og dra nytte av de nasjonale føringer som gis for tilskudd av spillemidler, og bidra til at frivillige lag og organisasjoner kan dra nytte av de søknadsordninger som finnes for utbygging av anlegg og områder for idrett og friluftsliv. 3.2 Delmål Leksvik kommune vil prioritere disse delmål: A. Ved utarbeidelse av kommunale planer innarbeides arealer for anlegg og områder for leik, idrett og friluftsliv. Det søkes å anlegge trafikksikre adkomster til disse arealene. B. Yte årlige tilskudd til lag og organisasjoner som har det økonomiske ansvar for drift av anlegg og områder til idrett og friluftsliv. C. Medvirke til en samordnet utbygging av anlegg og områder (idrett, friluftsliv, skole, helsesport m. v.). D. Rådgivning til lag og organisasjoner angående utbygging av anlegg og områder. E. Tilrettelegge forholdene for leik og friluftsliv i nærområder. F. Medvirke til rehabilitering av eldre anlegg. G. Idrettsaktiviteter som mangler anlegg prioriteres ved søknad om spillemidler. 129

130 Feil! Ukjent bryterargument. KAP. 4 FRILUFTSLIV 4.1 Nåsituasjonen Leksvik kommune er 431 km2, og arealet fordeler seg slik: km2 skog 50,8 % km2 myr, jorddekt fastmark og fjell 35,5 % - 28 km2 ferskvann 6,5 % - 22 km2 jordbruksareal 5,1 % - 9 km2 veger og bebyggelse 2,1 % Som det går fram av denne fordelingen er ca. 90 % av kommunens areal utmark. Leksvik kommunes kystlinje er ca. 50 km. Ca. 56 % av kommunens areal ligger over vernskoggrensa. Leksvik Bygdeallmenning er 115 km2 ( daa). Eiendommen utgjør 26,7 % av kommunens areal. Innen Leksvik kommune finner en variert natur med mange områder som er attraktive i frilufts-/rekreasjonssammenheng. Frodige sydhellinger langs fjorden, og forblåste snaufjell opp mot 600 moh representerer de vegetasjonsmessige ytterpunktene. Kommunen har mye nedbør vinters tid (spesielt i de høyreliggende områdene), og skisesongen er derfor lang med jevnt over gode føreforhold. Det kjøres opp skiløyper i de mest attraktive utfartsområdene. I tillegg er det 6 lysløyper innen kommunen. Oppkjøring og drift av vinterløypene er det frivillige lag som står for. Scootertransport av eldre/funksjonshemmede tilbys også i enkelte deler av kommunen. Utmarka brukes også mye sommers tid. I de senere årene er det i de mest brukte områdene blitt merkede løyper. Mye av sommerutfarten går til eldre seterplasser der husa er holdt i stand, og til de mange fiskevatna innen kommunen. Funksjonshemmede har få utfartsmuligheter på barmark. På tross av at det er mange seterveier, skogsbilveier og traktorveier som går gjennom/til de mest brukte friluftsområdene er det til nå ikke gjort mye for å tilrettelegge for funksjonshemmede brukere. Det kan i dag ikke sies å være store konflikter knyttet til bruken av utmarksområdene. Framtida kan by på større utfordringer i denne sammenheng. Ved dialog, planarbeid og samhandling kan kollisjoner mellom f. eks. næringsinteressene og allmennhetens interesser ofte løses i minnelighet slik at det blir «plass til» alle parter. Det er i Leksvik ikke store avstander inn til frilufts- og fjellområdene, og dette er nok noe av forklaringen på at det ikke er tilrettelagt med overnattingshytter o.l. inne i utmarksområdene. Mange nedlagte setrer kompanserer også delvis for dette behovet. Badeplasser i kommunen I sjøen: Grandefjæra friluftsområde er utbygd med sanitærbygg, kiosk, asfaltert p-plass og adkomst tilrettelagt for funksjonshemmede. Andre badeplasser som benyttes i en viss utstrekning av allmennheten er: «Bonesfjæra» ved Rønningen, Seterfjæra og Arnfjæra i Vanvikan. 130

131 Feil! Ukjent bryterargument. I ferskvann: Breilisand, Omundvågen m. fl. i Storvatnet. Flere steder i Grønsjøen, Langen og ellers i mange mindre vann og tjern. Både i sjøen og ferskvann er det svært lite sandstrand innen kommunen. Friluftsaktiviteter langs sjøen Det er småbåthavn både i Leksvik og Vanvikan. Begge er tilrettelagt med gjestebrygge. Bosteder og hytter langs sjøen har som oftest eget naust/båtplass. Innbyggere uten eiendom ved sjøen har få steder hvor det er anledning til å ha båt liggende utenom småbåthavnene. Det samme gjelder båtutsettingsplasser. Det er flere steder langs sjøen at det er gode forhold for stangfiske fra land, og disse benyttes nokså mye. Det er ikke tilrettelagt for funksjonshemmede for stangfiske i sjøen. Det utøves en del hobbydykking, særlig i området mellom Hindrem og Hoven. 4.2 Områder spesielt tilrettelagt for friluftsaktiviteter Rasteplasser: Det er ikke ferdigbygde rasteplasser ved vegnettet i kommunen som er anlagt med sikte på fiske og/eller andre friluftsaktiviteter. I Omundvågen ved Storvatnet er en slik under bygging. Den blir spesielt tilrettelagt for funksjonshemmede. Ved Ramdalsvatnet er kommunen i startfasen når det gjelder bygging av fiskebrygge tilrettelagt for rullestolbrukere. Parkeringsplasser: Ved innfarten til de mest brukte friluftsområdene er det opparbeidet P-plasser. Vinters tid blir de fleste av disse brøytet. Turveger/-stier: Det er bygd lite turveger innen kommunen, men noen nedlagte gamle bygdeveger er de siste årene istandsatt og ryddet med henblikk først og fremst på turgåing og friluftsliv. Som eksempel kan nevnes gammelvegen på vestsida av Elvvatnet (som går forbi minnesteinen over Anders Solli som ble drept av ulver i året 1612). Florastien ved Hoven er et annet eksempel. Den går langs sjøen etter den gamle grendevegen. Her og flere andre steder er det tilrettelagt med bord/benker. Den lengste merkede turstien er den gamle ferdselsleia over fjellet mellom Kråkmo og Hindrem. Den var forbindelseslinje mellom disse grendene helt til kirkestedet på Stranda ble flyttet fra Hindrem til Vanvikan (1897). Mange steder rundt om i kommunen er det merkede trimløyper, som benyttes både av turgåere og aktive idrettsutøvere. Det må også nevnes at Aunbua Friluftslag har opparbeidet trivelig tursti fram til Aunbua. Kommunen har de siste årene bidratt til at det ved mange turstier har blitt satt opp navneskilt. 4.3 Andre tiltak for stimulering av friluftsliv og naturopplevelser Kulturminner som utfartsmål: I større og større grad drar folk ut på tur i naturen med siktemål å oppsøke steder med kulturminner. Det kan være nedlagte boplasser/setrer, fangstplasser, fornminner osv. En viss tilrettelegging i denne sammenheng kan også være aktuelt, f. eks. med info-tavler, tilrettelegging for funksjonshemmede m.v. Et slikt prosjekt er under arbeid i tilknytning til bygdeborgruinene på Amborneset. Kurs og annen informasjonsvirksomhet om naturen, det biologiske mangfold m.v.drives av flere lag og foreninger. Dette er med på å skape positive holdninger til de verdier som ligger i naturens mangfold. Det stimulerer også til friluftsliv og naturopplevelser. 131

132 4.4 Utfordringer Feil! Ukjent bryterargument. Leksvik kommune vil arbeide for, og bidra til: - Vedlikehold av eksisterende anlegg - Opparbeidelse av badeplasser ved fjorden og i ferskvann - Gi informasjon om natur og friluftsliv, særlig til barn og unge - Flere naturstier og løyper. Sentrumsnære stier bør også prioriteres - Bedre tilrettelegging for funksjonshemmede brukere - Bidra til at løypetilbudet vinters tid sikres for allmennhetens behov - Flere småbåtplasser ved sjøen - Holde et fortsatt restriktivt nivå for motorferdsel i utmark og vassdrag - Ferdigstillelse av de påbegynte anleggene i Omundvågen og ved Ramdalsvatnet 4.5 Jakt og fiske. Situasjon og utfordringer. Nåsituasjonen: Det drives jakt på både storvilt og småvilt. Storviltjakta har størst betydning. Elgstammen har tatt seg kraftig opp. Dette antas å ha sammenheng med forvaltninga av stammen og driftsmønsteret i skogbruket. Den årlige avskytinga er ca. 100 dyr. Rådyrjakta gir årlig ca. 65 felte dyr. Trafikkskader p.g.a. storvilt i veibanen er ikke uvanlig. Årlig er det 5-6 elgpåkjørsler og rådyrpåkjørsler. Forebyggingstiltak minsker risikoen, og må vies stor oppmerksomhet. Småviltjakta har mindre betydning enn tidligere. Bestandene av f.eks. rype og storfugl er p.t. nede i en bølgedal, og så fåtallige at de knapt er jaktbare. Ulike tiltak innrettet på bedring av situasjonen må fokuseres. Fiske er en viktig del av fritids- og friluftslivsaktivitetene i kommunen. Sjøfiske drives aktivt av svært mange. Seigrunnene utenfor Bjønnåa er den mest oppsøkte fiskeplassen. Ellers drives fritidsfiske langs land på så å si hele kommunens kystlinje. Stangfiske fra land drives også av mange. Tilretteleggingstiltak i tilknytning til sjøfiske vil i større og større grad bli etterspurt. Det gjelder bl.a. båtoppsettingsplasser og tilretteleggingstiltak for funksjonshemmede. Det er ikke lakseelver innen kommunen, men sjøaure går opp i noen av de største elvene. Elvefiske betyr relativt lite i forhold til fiske i de mange vatna i kommunen. Aure er det desidert viktigste fiskeslaget. Røye finnes også i de største vatna, og ellers i noen få av de litt mindre. Ål finnes i de fleste av vatna. Størstedelen av kommunen omfattes av fiskekortsalg. Grunneierlag/allmenning organiserer dette. Mange av vatna er «overbefolket» med små og parasittinfisert fisk, men et systematisk kultiveringsarbeid som i første rekke LJFF har drevet en god del år har gitt meget gode resultater. Situasjonen er derfor langt bedre nå enn for f. eks. 20 år siden. Gode fiskevann har stor betydning for friluftslivet. Utfordringer: - Tiltak for å øke småviltbestandene - Forebygging av viltpåkjørsler - Fortsatt kultiveringsarbeid i fiskevatna - Båtoppsettingsplasser ved sjøen - Fiskekortordning også for de deler av kommunen som i dag ikke har slikt tilbud - Tilrettelagte fiskeplasser for funksjonshemmede både ved sjø og ferskvann 4.6 Aktuelle nærmiljøtiltak - Strandpromenade i Leksvik sentrum - Uteområder/lekeområder/løkker i tilknytning til skoler, barnehager, boligområder, friluftsområder m. v. - Merking og namning av turstier m. m. - Fornminner/kulturminner i friluftslivssammenheng 132

133 Feil! Ukjent bryterargument. KAP. 5 VIRKEMIDLER 5.1 Målstyrt anleggsutbygging En stor utfordring på anleggssektoren er å få en målstyrt anleggsutbygging som er i samsvar med befolkningens behov, aktivitetsutvikling og målsettinger på virksomhetsområdet. Kommunedelplanen er i så måte et virkemiddel i seg selv, og et styringsredskap for å målrette arbeidet med utbygging av anlegg og områder for idrett og friluftsliv i samsvar med uttalte og dokumenterte behov. 5.2 Sikring av arealer Delmål: «Ved utarbeidelse av kommunale planer innarbeides arealer for anlegg og områder for leik, idrett og friluftsliv. Det søkes å anlegge trafikksikre adkomster til disse arealene.» Arealdelen av kommuneplanen er bindende for arealbruken i kommunen. Arealbehov som kommer fram gjennom planer må derfor innarbeides i kommuneplanens arealdel og i aktuelle reguleringsplaner. Komite for miljø og næring skal gi uttalelse til slike planer. Sikring av barns interesser Plan- og bygningsloven inneholder bestemmelser om å styrke barns og unges interesser i planleggingen. Barn og unge utgjør en stor gruppe innenfor idretten. Fysisk aktivitet og leik er for barn og unge viktig for deres vekst og utvikling. 5.3 Kommunale tilskudd Delmål: «Yte årlige tilskudd til lag og organisasjoner som har det økonomiske ansvar for drift av anlegg og områder til idrett og friluftsliv.» Anleggsplanens handlingsprogram innpasses i økonomiplanen ved den årlige rullering og i årsbudsjettene. Handlingsprogrammet danner grunnlaget for oppføring av investeringer til anlegg og områder for idrett og friluftsliv. Leksvik kommune vil i planperioden opprettholde de tilskudd som gis til drift og vedlikehold av anlegg til idrett og friluftsliv som eies og drives av lag og organisasjoner. Det er av avgjørende betydning at bevilgningene til de ulike kommunale tilskuddsordningene til dette aktivitetsområdet ikke blir redusert, men søkt øket når den økonomiske situasjon kan tillate det. Ved søknad om spillemidler må utbygger prioritere utarbeidelse av driftsplan som viser kostnaden og finansieringen av drift og vedlikehold for planlagt anlegg. 5.4 Samordning av utbygging Delmål: «Medvirke til en samordnet utbygging av anlegg og områder(idrett, friluftsliv, skole,helsesport m.v.)» Ved planlegging og prosjektering av anlegg for idrett, leik og friluftsliv skal en søke å samordne behov gjennom løsninger for sambruk og flerbruk. Det gjelder særlig anlegg i nærmiljøet, sambruksløsninger med skolens behov, barnehager m. fl. Alle anlegg og områder skal tilpasses funksjonshemmede brukere. 5.5 Informasjon og rådgivning Delmål: «Rådgivning til lag og organisasjoner angående utbygging av anlegg og områder.» 133

134 Feil! Ukjent bryterargument. For tildeling av spillemidler kreves at det ved søknad foreligger godkjente planer og tegninger. Kommunen ved kulturkontoret og teknisk kontor yter bistand til lag og foreninger i spørsmål som gjelder krav/bestemmelser om anlegg, godkjenning m. v. For de aller fleste bygg og anlegg er kommunen godkjenningsinstans. Dette stiller krav til anleggs- og idrettsfaglig kompetanse på bygg og anlegg. Planer sendes Fylkesidrettskonsulenten til uttalelse før godkjenning. Formell godkjenningsinstans er Formannskapet. For å følge opp arbeidet med veiledning, godkjenning og kontroll oppnevnes administrativt et godkjenningsutvalg for idrettsanlegg. Utvalget vil ha følgende mandat: - Bistand ved utarbeidelse av planer for idrettsanlegg - Kontrollere at anlegg blir bygd i samsvar med godkjente planer/tegninger og beskrivelse - Utstede ferdigattest for bl. a. utbetaling av sluttstønad - Gi anleggsfaglig rådgivning Det foreslås at utvalget har 3 medlemmer med teknisk kontor, kulturkontoret og Leksvik Idrettsråd representert. Sekretærfunksjonen legges til kulturkontoret. 5.6 Rehabilitering av idrettsanlegg Delmål: «Medvirke til rehabilitering av eldre anlegg» Det er viktig at det i kommende år blir prioritert å rehabilitere eldre anlegg. Leksvik kommune vil bidra til at den muligheten som nå foreligger for tilskudd til å sette istand og oppgradere anlegg som har behov for det blir benyttet. 134

135 Feil! Ukjent bryterargument. KAP. 6 HANDLINGSPROGRAM 6.1 Handlingsprogram for utbygging av områder/anlegg for idrett og friluftsliv Handlingsprogrammet er basert på: - Nåværende søknader om spillemidler som har fått deltilskudd og står til rest med et beløp. - Anlegg som det foreligger godkjente planer for, og det er søkt om spillemidler - Konkrete prosjekter som det foreligger planer for - Innmeldte behov fra idrettslag m. v. Prosjektene må vurderes etter behovsmessige kriterier og mulighet for gjennomføring. Handlingsprogrammet for perioden bærer preg av at det er relativt høg utbyggingsaktivitet på idretts- og friluftssektoren i kommunen. Anleggene som er oppført har i høg grad preg av realisme og nøkternhet. De springer alle ut fra reelle behov. Fra statlig hold heter det at rehabilitering av eksisterende anlegg og nærmiljøanlegg vil bli prioritert med hensyn til spillemidler. Det må derfor legges vekt på å få realisert behov på disse to områdene i planperioden. Det er en klar forutsetning at søkere har godkjente planer, og at foreskrevne vedlegg følger søknaden slik som Kulturdepartementet stiller krav om. Kommunen vil som tidligere yte bistand ved planlegging av anlegg og utfylling av søknader. I handlingsprogrammet er prosjektene inndelt i tre grupper: A. Idretts og friluftsanlegg (nyanlegg) B. Rehabilitering av eksisterende anlegg C. Nærmiljøanlegg Innen hver gruppe er prosjektene oppført i prioritert rekkefølge. For noen anlegg er det nå vanskelig å stipulere eller beregne total anleggskostnad. Tallmateriale for kostnad, finansiering og drift må derfor oppdateres ved framtidige rulleringer av plan/handlingsprogram. I kap. 4 Friluftsliv er det nemnt flere tiltak som ikke inngår i handlingsprogrammet. Dette er tiltak som kommer i tillegg til de som det vil bli søkt om spillemidler til. Handlingsprogram for tildelingsåret 2018: Pri Tiltak Søker Status 1. Myrmo skistadion - tilbygg av klubbhus Berg-Ugla Grendelag Fornyet 2. Trøa stadion - rehabilitering av klubbhus Leksvik IL Fornyet 3. Trøa stadion - 7`er kunstgressbane med undervarme Leksvik IL Fornyet 4. Leksvikhallen - svømmehall Leksvik kommune Fornyet 5. Leksvikhallen - Opplæringsbasseng Leksvik kommune Fornyet 6. Leksvikhallen - Aktivitetssal Leksvik kommune Fornyet 7. Trøa stadion bygging av lager på klubbhus Leksvik IL Ny 135

136 Feil! Ukjent bryterargument. Handlingsprogram for tildelingsåret 2017: Pri Tiltak Søker Status 1. Vanvikan flerbrukshall - flerbruks- og fotballhall Vanvik IL Gjentatt 2. Leksvik skisenter - utbygging klubbhus Leksvik IL Fornyet 3. Leksvik skisenter - rehabilitering klubbhus Leksvik IL Fornyet 4. Vanvikan flerbrukshall - rehabilitering garderober Skavelmyra klubbhus Vanvik IL Fornyet 5. Myrmo skistadion - tilbygg av klubbhus Berg-Ugla Grendelag Fornyet 6. Trøa stadion - rehabilitering av klubbhus Leksvik IL Ny Trøa stadion - 7`er kunstgressbane med 7. undervarme Leksvik IL Ny 8. Leksvikhallen - svømmehall Leksvik IL Ny Handlingsprogram for tildelingsåret 2016: Pri Tiltak Søker Status 1. Vanvikan flerbrukshall - flerbruks- og fotballhall Vanvik IL Gjentatt 2. Leksvik skisenter - bygging av garasje og lagerbygg Leksvik IL Fornyet 3. Leksvik skisenter - tilbygg av klubbhus Leksvik IL Fornyet 4. Leksvik skisenter - rehabilitering klubbhus Leksvik IL Fornyet Vanvikan flerbrukshall - rehabilitering garderober 5. Skavelmyra klubbhus Vanvik IL Fornyet 6. Myrmo skistadion - tilbygg av klubbhus Berg-Ugla Grendelag Ny Handlingsprogram for tildelingsåret 2015: Pri Tiltak Søker Status 1. Vanvikan flerbrukshall - flerbruks- og fotballhall Vanvik IL Gjentatt 2. Leksvik skisenter - bygging av garasje og lagerbygg Leksvik IL Fornyet 3. Leksvik skisenter - tilbygg av klubbhus Leksvik IL Fornyet 4. Leksvik skisenter - rehabilitering klubbhus Leksvik IL Ny 5. Vanvikan flerbrukshall - rehabilitering garderober Skavelmyra klubbhus Vanvik IL Fornyet Handlingsprogram for tildelingsåret 2014: Pri Tiltak Søker Status 1. Vanvikan flerbrukshall - flerbruks- og fotballhall Vanvik IL Fornyet 2. Leksvikhallen - elektroniske skiver i Minitayrskytebanen Leksvik Skytterlag, fornyet 3. Leksvik skisenter - bygging av garasje og lagerbygg Leksvik IL Ny 4. Leksvik skisenter - tilbygg av klubbhus Leksvik IL Ny 5. Vanvikan flerbrukshall - rehabilitering garderober Skavelmyra klubbhus Vanvik IL Ny Handlingsprogram for tildelingsåret 2013: Pri Tiltak Søker Status 136

137 1. Trøa Stadion - kunstgressbane Leksvik Idrettslag Gjentatt 2. Vanvikan flerbrukshall - flerbruks- og fotballhall Vanvik IL Fornyet 3. Leksvikhallen - elektroniske skiver i Minitayrskytebanen Leksvik Skytterlag, Fornyet Feil! Ukjent bryterargument. 6.2 Framskriving og rullering av planen Utbyggingsoppgaver og handlingsprogram vil årlig bli justert i samsvar med framdrifta for de enkelte anlegg, og ut fra endrede forutsetninger og nye aktuelle behov. Planen revideres hver høst. Det politiske ansvar for dette har planutvalget (formannskapet) / kommunestyret. Kulturkontoret tar seg av saksbehandlingen. Arbeidet skjer i samarbeid med Leksvik Idrettsråd, som har et spesielt ansvar for å dokumentere behov, endringer m. v. Rådet skal uttale seg til prioriteringen av søknader om spillemidler. 137

138 Indre Fosen kommune Arkiv: Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 20/17 Kulturutvalget Saksbehandler: Kine Larsen Kimo RAPPORT 2017 FOR FRITIDSKLUBBER I LEKSVIK Vedlegg 1 Rapport 2017 for fritidsklubber i Leksvik Sakens bakgrunn og innhold: Rådmannen velger fra og med å legge de kommunale fritidsklubbene i Leksvik inn under kultursektoren i Indre Fosen kommune. Dette er en naturlig konsekvens sett ut fra tanken om å kunne jobbe helhetlig, langsiktig og utviklingsorientert også når det gjelder ungdomskultur. Kultursektoren vurderer det derfor som viktig å rapportere på dagens fritidsklubber i Leksvik. Rissa har pr. i dag ingen kommunale fritidsklubber av denne art. Vurdering: Jobben med å opparbeide den møteplassen som en fritidsklubb er tar tid og er på mange måter svært krevende. Målet med rapporten er at den skal beskrive dagens klubbaktivitet i Leksvik, og er basert på ungdomskonsulentens egne erfaringer og tall. Rådmannens innstilling: 1. Rapporten gir et godt bilde av fritidsklubbene i Leksvik. 2. Kulturutvalget i Indre Fosen tar Rapport 2017 for fritidsklubbene i Leksvik til etterretning. 3. Rapport 2018 for fritidsklubbene skal inneholde en evaluering av dagens praksis og munne ut i en felles plan for organisering av fritidsklubbene i Indre Fosen. 138

139 RAPPORT FRITIDSKLUBB I LEKSVIK 2017 Kultursektoren Fritidsklubber er åpne møteplasser som benyttes av ungdom fra alle sosioøkonomiske grupper. Tilbudet er enten gratis eller svært billig, og flere forskningsrapporter (Øia 2009, Gjertsen & Olsen 2011) peker på at klubbene rekrutterer alle typer ungdommer. Til forskjell fra mer organiserte fritidstilbud, benyttes fritidsklubbene også i stor grad av utsatt ungdom. Klubbene bidrar til å utjevne sosiale forskjeller, og mange jobber aktivt med å motvirke marginalisering av barn og unge som er berørt av fattigdomsproblemer. Fritidsklubbene er ulike i organisering og innhold. Noen består av et klubblokale med biljardbord, noen har et musikkverksted, diskotek og andre aktivitetsrom, noen er skateparker, noen er kulturhus og kaféer. De ulike klubbene appellerer til sammen til bredden av norske ungdommer. Innspill fra Ungdom & Fritid Landsforening for fritidsklubber og ungdomshus. Kulturaktivitet (inklusive idrett) skal binde befolkningen sammen på tvers av alder, kjønn, funksjonsnivå og bakgrunn. Alle skal ha anledning til å oppleve grenseløs og meningsfull fritid. Kommunen vil organisere kultur- og fritidsfeltet på en offensiv måte, hvor både bevaring og utvikling blir prioritert. Innbyggere med bistandsbehov skal innlemmes i aktivitetene. 139

140 1 Innhold 2 Innledning Bakgrunn Satsingsområder Satsingsområder for 2018 inn i Indre Fosen kommune Sammendrag Organisering Klubbkveld Profilering Nettverk vår trygghet Økonomi Framtiden Konklusjon Rådmannens innstilling Kulturutvalgets behandling i møte

141 2 Innledning Fritidsklubb eller ungdomsklubb er et tilbud rettet imot barn og ungdom som tilbyr en sosialarena i fritiden. Fritidsklubber er gjerne kommunalt eid, og i noen grad brukerstyrt. Det er viktig med stabilitet, barn og unge liker og se samme personer samme sted hver gang, altfor mange ungdommer har ikke alt dette på plass. Rammer kan endres av og til, kanskje til og med bør, men da alltid til fordel for barn og unge. Et av fritidsklubbenes hovedmål er å være holdningsskapende og motvirke rus, rasisme og vold blant ungdom. Klubbene tilbyr organiserte fritidsaktiviteter så vel som leksehjelp og kurs innen for forskjellige områder som for eksempel matlaging. 2.1 Bakgrunn Leksvik har i dag to kommunale fritidsklubbtilbud som begge deler sine lokaler med flere aktiviteter og enheter. BOMBA fritidsklubb er lokalisert i tilfluktsrommet under samfunnshuset i Vanvikan. Her deles lokalene med barnehagen. I tillegg blir lokalene brukt av lokale og profesjonelle artister og andre i forbindelse med kulturarrangementer i storsalen som teaterforestillinger og konserter (garderobe, oppvarming og lignende). Lokalene blir også leid ut til bruk i barneselskaper. KÅKEN er lokalisert i flerbrukshuset Framnes (vis a vis helsestasjonen i Leksvika). Her deles lokalene med helsestasjon, barnevern, språk-kafe, LHL strikkekafe, husflidslag og psykisk helse (treffsted på torsdager). Lokalene blir også leid ut til bruk i barneselskaper og til andre som trenger et sted og være «innimellom». 2.2 Satsingsområder - Musikk og teknikk - Spill og aktiviteter - Oppdatering på sosiale media - Kiosksalg - Kjøkken, matlaging og salg - Bidra med trivsel og gode holdninger - Generell orden inne og ute - Alle er opplært og har kunnskap om evakuering ved brann - Alle har ansvar for å kontakte voksen ansvarlig om noe «ugreit» skulle oppstå 2 141

142 2.3 Satsingsområder for 2018 inn i Indre Fosen kommune 1. Bli kjent på kryss og tvers av gamle kommunegrenser: Kultursektoren skal legge til rette for at ungdommene våre gjør seg best mulig kjent med den nye kommunen. 2. Informasjon: Kultursektoren skal sørge for at ungdommene gis god informasjon via sosiale media hva foregår hvor og når viktig med samhørighet skape et fellesskap. Jevnlige «drypp» med realistisk informasjon via kulturkalender, plakater, finn aktuelle møteplasser for informasjon, flygeblad med oversikt over aktiviteter og hvor melder og finner man aktiviteter. 3. Harmonisering av to kommuner: Kultursektoren skal påse at det ytes en mest mulig lik praksis for tjenesteytingen. I dag organiseres dette arbeidet svært forskjellig da vi i Rissa ikke har noen kommunal fritidsklubb. 4. Tilstedeværelse: Ungdomskonsulentene skal være synlig i alle deler av kommunen. 3 Sammendrag Rapporten for fritidsklubbene i Leksvik baserer seg på erfaringer og statistikk fra ungdomskonsulenten. Rapporten viser følgende: Fritidsklubbene har et snitt på 100 ungdommer som benytter seg av tilbudet de ukene det er åpent. Sosiale medier er en viktig informasjonskanal for fritidsklubbene. Vi har hatt et stort fokus på mat, trivsel og gode holdninger. I et folkehelseperspektiv er fritidsklubben i seg selv en forebyggende arena. Rådmannen velger fra og med å legge de kommunale fritidsklubbene i Leksvik inn under kultursektoren i Indre Fosen kommune. Dette er en naturlig konsekvens sett ut fra tanken om å kunne jobbe helhetlig, langsiktig og utviklingsorientert også når det gjelder ungdomskultur. Jobben med å opparbeide den møteplassen som en fritidsklubb er tar tid og er på mange måter svært krevende. Det generelle utfordringsbildet for fritidsklubbene viser: For lite samsvar mellom behovet for tjenester og tildelte økonomiske ressurser. Med unntak av stillingsressurs er all økonomi knyttet til sponsorer og inngangspenger

143 4 Organisering 4.1 Klubbkveld Kultur & Fritid Ungdomskonsulent Bomba Kåken Fritidsklubbene har et snitt på 100 ungdommer som benytter seg av tilbudet de ukene det er åpent. Med så mange brukere av klubbene er vi avhengig av at mange deltar i organiseringen av kveldene, oppgavene er mange. Her er ungdommenes eget «klubb crew» viktig. Klubb crew endres delvis hvert skoleår. Eksempel: - Musikk og teknikk - Spill og aktiviteter - Oppdatering på sosiale media - Kiosksalg - Kjøkken, matlaging og salg - Bidra med trivsel og gode holdninger - Generell orden inne og ute - Alle er opplært og har kunnskap om evakuering ved brann - Alle har ansvar for å kontakte voksen ansvarlig om noe «ugreit» skulle oppstå Crew belønnes for sitt bidrag med en gratis ting, mat drikk en ting fra kiosken (og masse skryt!) Ungdommens egen innflytelse. Ungdom kan og ungdom vil

144 4.2 Profilering Vi er aktive på sosiale medier og bruker dette aktivt for å dele info om åpning og aktiviteter. Vi har t-skjorter og gensere med navn på, populært, de blir brukt ikke bare på fritidsklubbkvelder men ellers også, fin reklame. Egen facebook-side bare for medlemmer av crew, fremmer eierskap! Rask og god kommunikasjon med våre brukere er svært viktig for oss, både for å kunne gi god informasjon om aktiviteter og arrangement, men også og i enkelte situasjoner er dette også helt avgjørende (for eksempel ved avlysninger, uforutsette hendelser før og underveis, ulykker og lignende). En beskjed på vår facebook-side kan nå ca. 500 ungdommer og deres foreldre innen få minutter. 4.3 Nettverk vår trygghet - En kommunalt ansatt fast hver gang - Helsesøster/helsestasjon - Psykisk helsepersonell - Rektorer og lærere - Barnevern - Legevakt - Brann - Politi - Foreldre Som ansvarlig er det mitt ansvar og vite hvem som kan/skal kontaktes om noe skulle skje, vi har heldigvis ikke vært oppe i situasjoner som krevde masse innsats fra overnevnte liste, selv små innslag har vært. Denne tryggheten smitter over på ungdommene slik at de også føler trygghet, selv med fulle hus og «bare» en voksen til stede, gjensidig respekt og klare regler kommer vi langt med! Da er det godt å være sjefen 4.4 Økonomi Alle som kommer innom på klubbkveld betaler en «klubb 10er». Dette gjør det da mulig for alle å få for eksempel pannekake eller suppe når de kommer «etter skoletid». «Klubb 10eren» bidrar også til at vi kan selge et varmt måltid fra kl til råvarekost (eksempel taco, pizza, supper, smoothies, vaffel med mere) For de ungdommene som ikke har så mye lommepenger, står det alltid saft/kaffe/te, noen ganger frukt (Bunnpris sponser) som er gratis for alle. Vi har også en veldig enkel kiosk med litt drikke og noe smågodt - dette også til butikkpriser. Blir mindre løping på butikken

145 Klubbkassa vår er fast på disse pengene kjøper vi råvarer/kioskvarer for slik at den rullerer og vi kan ha det enkle tilbudet vi har. Fritidsklubbene har ingen rik onkel eller andre bidragsytere økonomisk. Men ved å handle smart og at vi er «frempå» i butikkene så klarer vi oss ganske bra. Det samme gjelder når vi lager arrangementer utenfor fritidsklubblokalene, da er alt til selvkost. Et eksempel på dette er buss til Åre for å stå på ski i vinterferien; vi fyller lett opp 2 busser når vi reiser dit Vi har også tatt på oss arrangementer som har gitt oss litt inntekt slik at vi har kunnet kjøpe air-hockeyspill og playstation på begge fritidsklubbene. Som kommunal fritidsklubb betaler vi ikke husleie eller sådant. Den kommunale kostnaden utover det å stille lokalene og strømutgifter til rådighet er at deler av stillingen som ungdomskonsulent er dedikert til dette. Ungdomskonsulenten er ALLTID på klubbkvelden. 5 Framtiden I begynnelsen av tenårene får ungdom større behov for treffsteder og mindre voksenstyrte aktiviteter. Mange søker seg bort fra prestasjonspress og mot det uformelle samværet med jevnaldrende. Ungdom ønsker i denne perioden av livet ofte aktiviteter som er uforpliktende, uformelle og som har kortsiktige mål. De åpne fritidsklubbene kan være nettopp slike møteplasser hvor det legges til rette for samvær med jevnaldrende i trygge omgivelser. Disse trygge/rusfrie/holdningsskapende møteplassene er også viktig med tanke på å bidra til gode oppvekstvillkår. I dag er mange fritidstilbud veldig spesialiserte. Interesse og ferdigheter innenfor en bestemt aktivitet er ofte avgjørende for deltakelse. Fritidsklubben derimot, fungerer motsatt. Her vil fritidsklubben være et alternativ og et supplement til det frivillige foreningsliv og til kommersielle aktører. Det kreves verken spesielle ferdigheter eller kunnskaper for å delta, og det kreves heller ikke god økonomi. I klubben møtes ungdom med ulik kulturell og sosial bakgrunn, og ulike verdisyn og interesser møtes. Dette er fritidsklubbens styrke og fortrinn. Det å lede en fritidsklubb krever dedikasjon ved å; være tilgjengelig både på telefon og på kontoret. være synlig på sosiale medier for barn og unge være en samtalepartner som ser barn og unge på ulike arenaer som skole idrett fritid, og da spesielt på skolene der barn tilbringer mest tid utenom hjemmet. Det å skape tillit være i forkant av ting som skjer ha innvirkning på barn og unges hverdag. Vi bor fortsatt i en kommune med tettsteder der hvor «alle kjenner alle». Små og store mer eller mindre alvorlige eller uheldige situasjoner/hendelser kan avverges eller ordnes opp i uten den store involveringen av alle mulige etater, sånt er viktig! 6 145

146 Å gå i fritidsklubb er like naturlig i en tenårings liv som å spille håndball, være med i teatergruppe eller synge i kor. Klubben eksisterer for å være et av mange fritidsalternativer for ungdom, og mangfoldet gir mulighet til å velge aktivitet og utfolde seg der man til enhver tid føler seg «hjemme». Fritidsklubben kan som kommunal aktør tilby ungdom opplevelse og kompetanse innen ulike kulturuttrykk på trygge arenaer, sammen med kompetente voksne. Kulturenhetens Manifest for Fritidsklubber Trondheim kommune 6 Konklusjon 6.1 Rådmannens innstilling 1. Rapporten gir et godt bilde av fritidsklubbene i Leksvik. 2. Kulturutvalget i Indre Fosen tar Rapport 2017 for fritidsklubbene i Leksvik til etterretning. 3. Rapport 2018 for fritidsklubbene skal inneholde en evaluering av dagens praksis og munne ut i en felles plan for organisering av fritidsklubbene i Indre Fosen. 6.2 Kulturutvalgets behandling i møte Kulturutvalget i Indre Fosen drøftet Rapport 2017 for fritidsklubbene i Leksvik i møte 16. november

147 Indre Fosen kommune Arkiv: Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 21/17 Kulturutvalget Saksbehandler: Ingunn Rokseth PRIORITERING AV SPILLEMIDDELSØKNADER I RISSA FOR SØKNADSÅRET 2018 Sakens bakgrunn og innhold: Hvert år fordeles midler fra overskuddet til Norsk Tipping til anlegg for idrett og fysisk aktivitet. Med midlene ønsker staten å oppnå blant annet følgende sentrale mål: - Staten har et særlig ansvar for å nå målgruppen barn og unge, 6-19 år, personer med nedsatt funksjonsevne og inaktive - Anleggsutbyggingen skal gi flest mulig anledning til å drive idrett og fysisk aktivitet - Anleggstyper som harmonerer med aktivitetsprofilen til barn og ungdom prioriteres spesielt. Videre satses det på anleggstyper som kan brukes av mange og som gir mulighet for egenorganisert aktivitet. Rissa kommune har vedtatt retningslinjer for anleggspolitikken i kommunen i samråd med Rissa Idrettsråd. Disse fremgår av kommunens kulturplan Her ligger blant annet mål om hovedanlegg innenfor hver idrettsgren, men anlegg skal også utvikles med bakgrunn i befolkningsgrunnlag og det relative aktivitetsnivå. Kulturplanens handlingsprogram er en prioritert liste over innkomne søknader. Anlegg det søkes om spillemidler til innarbeides der. Det er 2 kategorier: Ordinære anlegg (større anlegg og rehabiliteringer) og nærmiljøanlegg (mindre anlegg for egenorganisert aktivitet). For søknadsåret 2018 har det kommet inn 6 søknader fra Rissa i kategorien ordinære anlegg. Disse er: Haugamyra skianlegg garasje/lager fornyet søknad. Søker: Stjørna IL Garasjen/lageret brukes til løypemaskina og diverse utstyr til lysløypa. Garasjen er ferdigbygd, men søknaden har stått lenge i kø for å få spillemidler. Stjørna IL arrangerte i 2017 barn i løypa 7 kvelder med 72 deltakere. I følge idrettsregistreringen har de 64 medlemmer som deltar på lagets skiaktiviteter. Totalkostnad: ,- Søknadssum: ,- Breimyra skyteanlegg rehab. 300m fornyet søknad. Søker: Stadsbygd Skytterlag Stadsbygd Skytterlag er registrert med 22 medlemmer under 19 år. Rehabilitering er ferdig, men denne søknaden har også stått lenge i kø for å få spillemidler. Totalkostnad: ,- Søknadssum: ,- Basishall inkl. sosiale rom og ekstra garderobesett. Fornyet søknad. Søker: Rissahallen SA En basishall er en hall med fastmontert utstyr for turn. Rissa Turn er naturlig nok største bruker av basishallen. Rissa Turn er registrert med 163 medlemmer fra 6-19 år. Basishallen inkl. garderober leies av Åsly skole. Totalkostnad: ,- Søknadssum: ,- Basishall skyteanlegg, innendørsbane 15m. Fornyet søknad. Søker: Rissahallen SA Innendørsbanen ligger i 2 etg. i basishallen. Rissa Skytterlag er primære brukere/leietakere av anlegget. Rissa Skytterlag har 62 medlemmer under 19 år. Skytterlagets ungdom deltar både på egne og andres 147

148 arrangementer. I tillegg legger skytterlaget til rette blant annet til skyting for elever på Åsly skole og i aktiv ferie i regi av Frivilligsentralen. Fallet båthus. Ny søknad. Søker: Rissa Seilforening Rissa Seilforening har lenge ønsket et båthus og klubbhus i nærheten av Botn i forbindelse med sin aktivitet. Det er behov for å lagre båtene innomhus for å ivareta dem best mulig. I dag ligger de ute og det er stor slitasje og upraktiske forhold for aktiviteten. I tillegg har medlemmene behov for en varmestue og omkledningsrom. Rissa Seilforening er registrert med 14 medlemmer under 19 år. Anlegget utfyller den samlende anleggsmassen i kommunen. I tillegg legges det til rette for enklere tilgang til Botn for allmennheten. Totalkostnad: ,- Søknadssum: ,- Breimyra skyteanlegg innendørsbane 15m. Ny søknad. Søker: Stadsbygd Skytterlag. Info om laget er allerede beskrevet i punkt 2. Søknaden er foreløpig avslått på grunn av at prosjektet er igangsatt uten idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning. Søker har levert klage til departementet som nå er under behandling. Søknaden kan tas med under forutsetning av at deres klage blir tatt til følge. Det har kommet inn 1 søknad i kategorien nærmiljøanlegg: Tursti Marna bru Føll. Ny søknad. Søker: Fosen Turlag Fosen turlag søker om midler til sti i fra Marna bru ved Skauga og videre til Føll. Turstien har god tilgang i fra Årnset byggefelt. Stien blir på ca. 1,3 km. Stien vil ha enkel oppbygging med grus og duk, men også større grep med bruer og klopper. Stien skiltes etter nasjonal standard. Totalkostnad: ,- Søknadssum: ,- Vurdering: Etter en vurdering ut i fra anleggspolitiske mål og aktivitetsnivå legger administrasjonen frem følgende forslag til prioritering: Rissa Ordinære anlegg Søker Søknadsbeløp 1 Haugamyra skianlegg - garasje/lager Stjørna IL Fornyet kr ,00 2 Breimyra skyteanlegg - rehab. 300m Stadsbygd Skytterlag Fornyet kr ,00 3 Basishallen inkl. sosiale rom og garderobesett Rissahallen SA Fornyet kr ,00 4 Basishallen - skyteanlegg Rissahallen SA Fornyet kr ,00 5 Rissa Seilforening - båthus Rissa Seilforening Ny kr ,00 6 Stadsbygd Skytterlag - innendørsbane 15 m Stadsbygd Skytterlag Ny kr ,00 Nærmiljøanlegg 1 Tursti Marna bru - Føll Fosen Turlag Ny kr ,00 Haugamyra garasje/lager og Breimyra skyteanlegg rehab. 300m er flyttet til topps med forhåpninger om å få utløst disse tilskuddene og ferdigstille prosjektene økonomisk. Disse prosjektene har støtt lenge i kø og det hadde vært fint å få de ut av «systemet». Deretter venter basishallen og skyteanlegget i basishallen, samt båthuset til seilforeninga. Når det gjelder basishallen er det helt klart en sammenheng mellom behov, aktivitetsnivå og anlegg. Rissa seilforeninga har en mindre medlemsmasse, men anlegget dekker lagets behov samt at den utfyller den eksisterende anleggsmassen i kommunen. Det tas forbehold om skytterlagets innendørsbane på grunn av klagen som er under behandling. Det stilles likevel spørsmål til behovet for en innendørsbane når ny innendørsbane i basishallen er ferdig hvor det også er ledig kapasitet. Når det gjelder nærmiljøanlegget tursti Marna bru Føll er det et positivt tiltak som legger til rette for egenorganisert aktivitet i nærheten av der folk bor. Rissa Idrettsråd prioriterte i sitt møte spillemidlene likelydende med administrasjonens forslag. Se for øvrig referatsak i fra Idrettsrådet. Rådmannens innstilling: Spillemiddelsøknadene i Rissa prioriteres i henhold til framlagte liste. Stadsbygd Skytterlags søknad om innendørsbane 15m tas med under forutsetning av at deres klage tas til følge. 148

149 149

150 INDRE FOSEN UNGDOMSRÅD MØTEREFERAT Sted: Rissa rådhus (møterom Blåheia) Dato: Tirsdag Tid: KL Merknad: Send vara hvis forhindret oppmøte Sendt til: Hanne Aune Jarle Christian Lagaard Dahlberg Linda Lillemo Maiken Sunde Ane Bakken Jenny Konstanse Schei Daniel Raudberget Emil Engelsås Rønning Helmer Ertsås Nikolai Killingberg Andreas Hollås Asphaug Magnus Ramdal Julie Rian Gustav Brovold Miriam Hoel 150 1

151 Kopi sendt til: Anne Hovstein Furunes Arild Ofstad Daniel Fenstad Finn Yngvar Benestad Ina Marie Kvithyll Kine Larsen Kimo Kjersti Lerstad Liv Darell Marit Jansen Ola Andreas Stavne Ove Vollan Rune Sandø Sigrun Overland Stefan Hansen Tor Langsæter Vigdis Bolås Rune Tveiten Greta Dyrendalsli Rine Sorlie Randi Dahl Baard Skaarstad Sigve Bach Moholt Roger Fredheim Asbjørn gaaso OBS: Manglende kontaktinformasjon eller feil? Send rettelse og/eller supplering til SAKSLISTE SAK NR. 09 Godkjenning av referat, innkalling og saksliste - Vedtak: Godkjent SAK NR. 10 Gjennomgang av elevrådene - Er det ellers andre aktuelle aktiviteter i Rissa og Leksvik? SAK NR. 11 Fritt skolevalg Vi har invitert Finn Yngvar Benestad, oppvekstsjef i Indre Fosen kommune, for å informere oss om denne saken. Vi diskuterer rundt temaet

152 - Oppvekstutvalget vedtok 31.8 å sende ut på høring kapittel 3-5 i forslag til lokal forskrift om skolekretsgrenser for Indre Fosen kommune. Oppvekstutvalget ønsker å få avklart hvilke regler som skal gjelde i Indre Fosen for dem som vil gå på en annen skole enn nærskolen. Det er spesielt viktig å få svar på om det skal være fritt skolevalg i den nye kommunen. - Representantene i rådet mener så langt at vi ikke burde ha et fritt skolevalg, men at elever kan bytte ved spesielle årsaker. Vi ønsker at nærskolene er attraktive, og blir brukt. Vi velger å ikke konkludere med noe enda, da vi mener dette er en sak vi bør ta med videre til elevrådene. Dette er en viktig sak der ungdom bør få uttalt seg. - Høringsfristen er den 27. Oktober. Oppvekstutvalget behandler saken i sitt møte 16. november. Deres innstilling går til fellesnemnda, som fatter vedtak 7. desember. - Alle representantene fra ungdomsrådet tar dette opp med elevrådet ved sin skole ved neste møte. Vedtak: Hanne sender et skriv om meningene rundt dette temaet. SAK NR. 12 Skolestruktur Finn Yngvar informerer også om denne saken. - Fellesnemnda har i møte 5. oktober vedtatt at det skal settes i gang et utredningsarbeid som skal se på alternative ungdomsskolestrukturer i Indre Fosen kommune. Utredningsarbeidet skal prøve å finne ut hvilke av grunnskolene i Indre Fosen som skal være 1-10 skoler. Arbeidet med utredningen skal avsluttes innen 1. februar, og utredningen legges ut på høring sammen med forslag til lokal forskrift om skolekretsgrenser fram til fredag 23. mars Etter planen skal endelig vedtak om ungdomsskolestrukturen fattes i kommunestyret i løpet av april Denne saken tar vi med oss inn i de neste møtene, da det er en stund til det skal fattes vedtak enda. Alle ungdomsrådsrepresentantene tar med denne saken i elevrådsmøter, slik at elever kan sette seg inn i, og komme med sin mening i god tid før vedtaket fattes. SAK NR. 13 Videregående skole - Vi ønsker å bli tatt seriøst når det kommer til vår mening om sammenslåing av videregående skoler. Ungdom bør bli hørt i større grad. - Ungdomsrådsrepresentant Julie Rian sitter i overordnet brukergruppe, og forteller at det kun er hun som er representant for elevene i møtene, altså både for Leksvik VGS og Rissa VGS. Hun føler det er vanskelig å representere begge skolene, da det ikke blir tilrettelagt for at de kan møtes fysisk. Burde det ikke vært en representant fra hver skole? Fosna-Folket hadde nylig en spørreundersøkelse som ble gjort blant alle ungdomsskoleelever i Indre Fosen. Det klare flertallet av Leksvik-elevene vil ha VGS 152 3

153 i Vanvikan og det klare flertallet av Rissa-elevene vil ha VGS i Rissa. Det sier vel seg selv at begge skolene skulle hatt en representant hver tilstede i møtene. Vedtak: Julie og resten av styret tar ansvar for denne saken. SAK NR. 14 Elevrådssamling I forrige møte var det et stort flertall for elevrådssamling. Når passer det best å arrangere? Hva ønsker vi at en slik samling skal inneholde? - Vi bestemmer oss nå for å ha ei elevrådssamling etter jul, for å kunne veksle erfaringer mellom elevrådene om hvilke saker de har jobbet med, og hva rådene ser for seg resten av året. - Vi ønsker også å ha foredrag, og det kommer forslag om å invitere elev- og lærlingeombudet eller elevorganisasjonen. - Det bør være ei samling som inneholder både jobbing og bli-kjent leker. Viktig at vi fyller hele dagen med et rikt og variert opplegg. SAK NR. 15 Hettegensere Vi ønsker å være synlige, og derfor ønsker vi å kjøpe hettegensere/t-skjorte til hele rådet. Dette passer fint til ulike arrangementer vi deltar på, og som promotering av rådet. Hvor kjøper vi slike gensere, hvem tar ansvar? - Det kommer tydelig fram at dette er noe vi ønsker, for å bli mer synlige. - Vi mener dette er en fin mulighet til å bruke den lokale bedriften, «Kroa produkter» i Leksvik. SAK NR. 16 Swingkurs Vedtak: Julie tar ansvar for å kontakte dem. Et stort flertall viste interesse på forrige møte. Er det også interesse blant elevene rundt om på skolene? Vi diksuterer videre og fordeler ansvar dersom vi fortsatt ønsker å gjennomføre dette. - Det viser seg at de fleste elevene rundt om på skolene ønsker swingkurs. - Vi ønsker å gjennomføre dette før jul i Vanvikan samfunnshus. Vedtak: Hanne kontakter danseinstruktører Jens Ola og Monica Nyheim

154 SAK NR. 17 Eventuelt - Styret informer fra skypemøtet. - Ungdommens fylkesting: Vi velger å sende to delegater og to observatører til Ungdommens fylkesting på Stjørdal. Det kommer også forslag om at Ina Marie Kvithyll, tidligere leder av Rissa ungdomsråd, kan komme å holde et foredrag om Ungdommens fylkesutvalg, da hun sitter som leder der. Sigve Bach kan eventuelt kontaktes dersom Ina ikke har mulighet. - Ungdomsråd-turnè: Dette ønsker vi å gjennomføre før jul, gjerne i november. Vi tar med denne saken i neste møte for nærmere planlegging. Vi hører også med skolene når det eventuelt passer, så det ikke kolliderer med utplasseringer, tentamener osv

155 Møtereferat Møte i Rissa Idrettsråd Møte nr Referent: Ingunn Rokseth Sted: Rissa rådhus, møterom Blåheia Tid: Navn Funksjon Innkalt Møtt Referat til Egil Hammer Leder X X Magni Rabben St.medlem/nestleder X X Torun Bakken St.medlem X x Tove Berge St.medlem X X Tore Skånøy St.medlem/kasserer X - Morten Lillemo St.medlem X X Arnt Harald Aaslund Varamedlem X X Geir Ole Gjølgali Varamedlem X - Sak Tekst Ansvar Frist Sak 1 Gjennomgang av siste møtereferat Egil Sak 2 Presentasjon av nytt idrettsanlegg Rissa Seilforening Ivar Rostad orienterte om seilforeninga bakgrunn og historie. Har lenge hatt planer om et anlegg ved Botn. Årnsetlunden var først aktuelt, men nå er det mer realistisk med Fallet. Grei økonomi og vi eier eget utstyr, men rehabilitering står for tur. Sikkerhet i fokus. Klubbhus vi må ha en plass å være. Stallingsplass og kaianlegg. Kaianlegget som ligger utover i dag er for kort. Et område for å vaske båtene. Uten vasking ødelegges båtene. De minste båtene tas ned og lagres i naustet. De største båtene må stå ute fordi det er for mye arbeid å ta ned mastene. Varmestue, garderobe og forsamlingsrom. 2 etasjer. I tillegg inntegnet gapahuk, som et tillegg til allmennheten. Toalett som er åpent for alle. Alle skal ha tilgang, ikke bare seilforeninga. Fått forespørsel om kajakklagring. 3 hovedgrunner til å bygge anlegget: 1. Behov for lagring av båter og utstyr 2. Praktiske en grei måte å komme ut og inn av land, rengjøring. 3. Utendørsidrett mulighet til å skifte og varme seg Prosessen - Søkt om byggetillatelse - Intensjonsavtale som er bekreftet i Formannskapet - Søkt om midler til Gjensidigestiftelsen, halvparten av totalkostnaden - Budsjett på 2,4 mill. Arnar Utseth og Ivar Rostad 155

156 Sak Tekst Ansvar Frist - Spillemidler ,- - Ber kommunen om , i egenkapital - Pluss noen mindre beløp hos andre - Godt mulig vi må ha et kortsiktig lån i drift. Sak 3 Sak 4 Spillemidler prioritering Ordinære anlegg 1. Haugamyra skianlegg garasje/lager 2. Stadsbygd skytterlag rehab. 300m 3. Basishall inkl. sosiale rom og garderobesett 4. Basishallen skyteanlegg 5. Rissa Seilforening båthus 6. Stadsbygd skytterlag innendørsbane 15m* *Forutsatt medhold i klage. Behandling hos dep. Nærmiljøanlegg 1. Tursti Marna bru - Føll Fordeling LAM-midler for 2017 endelig fordeling Fevåg registrerer bare medlemstall. Hil/Fil registrerer aktivitet. Medlemstallene anbefales brukt av NIF. For Hasselvika og Fevåg tar vi medlemstallene. Idrettsrådet kan fritt definere hvordan de skal fordeles. Ingunn Egil Sak 5 Sak 6 Fordeling av kommunale midler Aktivitetsmidler ,- Hall-refusjon ,- + fylket ,- Strøm-refusjon ,- Vedlikeholdsmidler ,- Se vedlegg. Magni og Morten har satt opp forslag til fordeling. Søknaden fra Visionlan er avslått fordi de ikke fyller kravene til kriteriene som er satt. Se vedlegg. Sammenslåing av idrettsrådene innkalling til ekstraordinært årsmøte Har vært i kontakt med Arvid P. Steen. De skal ha sitt neste møte 14. november. Først ett ekstraordinært årsmøte hver for seg, deretter Ingunn Egil 156

157 Sak Tekst Ansvar Frist et konstituerende årsmøte i det nye idrettsrådet. Samme kveld. Ekstraordinært årsmøte kalles inn med 14 dagers varsel. Forholdsvis lik agenda: Formaliteter, innkalling og saksliste, behandle sammenslåingen, bestemme det nye navnet, endre lovverket? Antall styremedlemmer. Egil sjekker med kretsen om det er noen begrensninger på antall medlemmer. Forvaltning av midlene i de 2 rådene. Ta en prat med valgkomiteen, de må legge fram forslag til det nye styret. Leder og nestleder i det nye rådet, velges av årsmøte. Samt revisor. Årsmøte i Indre Fosen Idrettsråd. Endring av loven? En lovmal er gitt i fra idrettsforbundet. Skal vi opp med et budsjett? Det må gis fullmakt til å utnevne medlemmer til kretstinget. Styret må få fullmakt til å arbeide med sammensetning innad i styret, men også opp imot kommunen. Det nye rådet må behandle større saker som anleggsutvikling, fordeling av midler og lignende. Ny valgkomite må velges. Fortløpende kontakt mellom rådene. Sak 7 Eventuelt Kretstinget, ekstraordinært representanter til kretstinget. Leder og nestleder stiller. Vara: Tove og Morten. Idrettsbingoen AS er solgt og det er fondsmidler her. Fordelt til idrettsrådene og idrettskretsene. Rissa Idrettsrådet har fått av disse. Hvilket tilskudd idrettsrådene får i den nye kretsordningen er ikke avklart. Hvordan skal disse disponeres? Bruke poengtilldelingen som er gjort via aktivitetsmidlene? Legges fram på årsmøte og vedtas. 157

158 INDRE FOSEN UNGDOMSRÅD MØTEREFERAT Sted: Vanvikan skole Dato: Onsdag Tid: Kl Merknad: Send vara hvis forhindret oppmøte 1 158

159 Sendt til: Hanne Aune Jarle Christian Lagaard Dahlberg Linda Lillemo Maiken Sunde Ane Bakken Jenny Konstanse Schei Daniel Raudberget Emil Engelsås Rønning Helmer Ertsås Nikolai Killingberg Andreas Hollås Asphaug Magnus Ramdal Julie Rian Gustav Brovold Miriam Hoel Kopi sendt til: Anne Hovstein Furunes Arild Ofstad Daniel Fenstad Finn Yngvar Benestad Ina Marie Kvithyll Kine Larsen Kimo Kjersti Lerstad Liv Darell Marit Jansen Ola Andreas Stavne Steinar Saghaug Rune Sandø Sigrun Overland Stefan Hansen Tor Langsæter Vigdis Bolås Rune Tveiten Greta Dyrendalsli Rine Sorlie Randi Dahl Baard Skaarstad Roger Fredheim Asbjørn Gaaso OBS: Manglende kontaktinformasjon eller feil? Send rettelse og/eller supplering til 2 159

160 SAKSLISTE SAK NR. 18 Godkjenning av referat, innkalling og saksliste Vedtak: Godkjent SAK NR. 19 Gjennomgang av elevrådene Er det ellers andre aktuelle aktiviteter i Indre Fosen? LEKSVIK VGS: Valg av ny vara til ungdomsrådet Gjennomføring av OD-dagen. 5 elever deltok ikke. RISSA VGS: Internasjonal dag. Gjennomføring av OD-dagen. 6 elever deltok ikke. ÅSLY: Internasjonal dag, de lagde mat fra Nigeria til alle elevene på ungdomstrinnet. Gjennomføring av OD-dagen. Elevene ønsker å ta i bruk vrimleareal som oppholdsrom, da de per dags dato ikke får tillatelse til det. Elevrådet ønsker vannkoker Utlånsbank- føler ikke dette fungerer, da ingen benytter seg av tilbudet. MÆLAN: Representanter fra elevrådet har vært i Trondheim og testet møbler, til den nye skolen. Arkitekter og lærere var også tilstede. Felles smoothiedag for hele skolen. Kinodag for hele skolen. Trivselsledere og innedager, siden det er knapt med plass på utearealet på skolen under byggeperioden. Begynt å planlegge olweuscafe. De ønsker bedre kildesortering i brakkene

161 TESTMANN MINNE: Magnus og Andreas har informert om fritt skolevalg i klassene. Elevene kom med innspill. Gjennomføring av elevundersøkelse om trivsel, trygghet, elevmedvirkning og motivasjon Fotballturnering i friminuttene. STADSBYGD: Ingen representanter tilstede. VANVIKAN: Ingen representanter tilstede. SAK NR. 20 Informasjon om Ungdommens Fylkesting/fylkesutvalg Vi har invitert lederen av Ungdommens fylkesutvalg, Ina Marie Kvithyll. Noen i ungdomsrådet skal delta på ungdommens fylkesting november, og vi ønsker derfor mer informasjon om hva dette innebærer. Lederen av ungdommensfylkesutvalg, Ina, informerer om ungdommens fylkesting og ungdommens fylkesutvalg. Hun legger fram saker de har jobbet med bl.a. sammenslåingen mellom utvalgene i Sør og Nord-Trøndelag og statlig finansiering av vaksine mot hjernehinnebetennelse. Da vi skal være representert på ungdommens fylkesting November, fikk vi informasjon angående dette. SAK NR. 21 Skoleturnè Vi kommer til enighet om at denne skoleturneen gjennomføres den 20. November

162 Siri kontakter Jon Normann i Arctic buss angående transport, samt formulerer et skriv om dette som sendes ut til rektorer og elevrådskontakter ved skolene i Indre Fosen. Vi vil med denne skoleturneen synliggjøre arbeidet vårt, saker vi ønsker å jobbe med, og hva elevene kan bruke ungdomsrådet til. SAK NR. 22 Swingkurs Hanne har vært i kontakt med kursholdere, Jens Ola og Monica. Vi blir informert om dette. Vi har kommet til enighet om en dato, og den settes til 2. og 3. Desember. Hanne har også vært i kontakt med Silje Svarholt angående leie av lokalet. Swingkurset blir holdt på Heimtun, i Rissa. Vi blir enige, etter samtale med kursholdere, at vi setter et maximalt antall på 60 deltakere. Tidspunktet vi ønsker å holde det på er fra Viktig at vi informerer om dette på skolene, for å få et best mulig arrangement. SAK NR. 23 Behandling av innkommende kultursøknader Kultursjef, Kine Larsen Kimo kommer for å informere om dette. Vi har tre søknader som må behandles. Vi innvilger søknad til både Pikeforeningen Nyskudd og Guttelaget Gnisten på 3000,- til hver. Enstemmig vedtatt at vi også bevilger 24000,- til Vanvikan speidergruppe. Ved innvilging av søknadene stiller vi krav til rapport. Det skal alltid foreligge dokumentasjon om hva midlene blir brukt til. Vi i rådet blir enige om at vi må ha klare retningslinjer når det kommer til bevilgning av søknader

163 SAK NR. 24 Eventuelt Bli-kjent tur: Vi blir enige om å utsette turen vi hadde planlagt, da vi ikke har mulighet til å få med en ansvarlig over 18 år. Det ble også veldig få som kunne delta. Helse og omsorgsutvalget: Hanne og Siri var på møte med helse og omsorgsutvalget den 24. oktober. Politikerne ba oss tenke ut hvordan de kan inkludere oss på best mulig måte i saker som angår oss En sak som taes opp er: Helsesøsterordningen. Vi mener vi både ser og hører alt for lite til helsesøster på skolen. Helsesøster bør være mer synlig i hverdagen. De bør appelere til ungdom. Ta med dette temaet inn i elevråd. Kulturutvalget: 16. November er vi blitt spurt om å stille i kulturutvalget- Siri informerer om dette. Vi møter opp på Åsly skole etter lunsj. Mer detaljer plan kommer nærmere. - Hettegensere: Helmer tar ansvar - Facebooksiden til IFU legges ned. Vi slår oss sammen med Facebook-siden, «Ungdom i Indre Fosen». - Vi ønsker å bli mer aktive på Instagram-kontoen vår. - Siri minner om at alle må ta med referat og innkalling til elevråd. Dette for å diskutere temaene vi tar opp i rådet. Husk vi er valgt som representanter for hele skolen vår

164 164 7

165 Kommuner v/ ordfører Deres ref.: Vår ref.: Dato: 2015/ /FD V 2/THE Regjeringens minnemedalje heder til glemte helter. Regjeringen innførte i anledning frigjøringsjubileet i 2015 en minnemedalje «Takk for din innsats ». Minnemedaljen kan tildeles norske og utenlandske militære og sivile som anerkjennelse for innsats under andre verdenskrig. Bakgrunnen for innføringen av minnemedaljen er at mange som gjorde en innsats i kampen mot aksemaktene eller til støtte for sivilsamfunnet under andre verdenskrig, ikke har fått den oppmerksomhet, anerkjennelse og heder de fortjener. Minnemedaljen kan for eksempel tildeles for innsats i motstandsbevegelsen, holdningskampen eller under farefullt og belastende redningsarbeid i forbindelse med krigshandlinger. Siden innføringen er det tildelt over 1000 medaljer i inn- og utland. Regjeringens minnemedalje videreføres. I våre oversikter er det imidlertid ikke tildelt noen minnemedalje i din kommune. Vi oppfordrer derfor kommunen til å bidra med å identifisere innbyggere som i henhold til kriteriene for minnemedaljen bør tildeles regjeringens minnemedalje for innsats under andre verdenskrig. Innsatsen bekreftes ved dokumentasjon, tidsvitner eller lokalkunnskap. Kommunens innstilling oversendes til fylkesmannen som på vegne av staten beslutter tildeling. Kriterier/retningslinjer for tildeling og overrekkelse av regjeringens minnemedalje for innsats under andre verdenskrig , følger vedlagt. Med hilsen Kjersti C. Klæboe (e.f.) ekspedisjonssjef Victoria A. Furuhovde avdelingsdirektør Dokumentet er elektronisk godkjent og signert, og har derfor ikke håndskrevne signaturer. Postadresse: Kontoradresse: Telefon: Saksbehandler: Postboks 8126 Dep. Glacisgata seniorrådgiver Tor Hernes 0032 Oslo Oslo E-postadresse: postmottak@fd.dep.no Webside: Org.nr.: Seksj for iverksetting og styring av personell- og kompetansepolitikk