BUDSJETT 2016 OG ØKONOMI- OG HANDLINGSPLAN

Transkript

1 BUDSJETT 2016 OG ØKONOMI- OG HANDLINGSPLAN Rådmannens forslag

2 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning Drift Investeringer / gjeld Aksjer og fond Kommunestruktur Kommunens planstruktur Generelt om økonomiplanen Balansekravet Rammebetingelser Skatt på inntekt og formue og rammetilskudd Eiendomsskatt Andre inntekter og overføringer Konsesjonskraft Renteinntekter og utbytte Rente- og avdragsutgifter Kostnadsføring premieavvik KLP og SPK Disponible midler Fordeling av disponible midler Budsjett Økonomiske overskrifter Regnskapsskjema 1A Driftsregnskapet Regnskapsskjema 1B Driftsregnskapet Økonomisk oversikt drift Regnskapsskjema 2A Investeringsregnskapet Økonomisk oversikt Investering Sammendrag av nye tiltak i planperioden Investering Målsettinger i Administrasjon og politisk Informasjon og personal Oppvekst Kultur Helse og omsorg, NAV- kommunal del Fosen barneverntjeneste

3 8.7 Kommunalteknikk, VAR og TBRT IKS Plan, Kart og miljø Bygg og Eiendom Fosen IKT

4 1 Innledning Rissa kommune har en relativt sunn og bærekraftig økonomi og har kontroll på økonomien. Det er likevel utfordringsbilder som er viktig å være klar over, og som kommunen må forberede seg på. Inntektsrammene til Rissa kommune øker lite for hvert år. Eldreomsorgen vil kreve mer av kommunen framover, flyktningsituasjonen i landet må alle ta inn over seg, helsefremmende og forebyggende tiltak er viktig for innbyggere og ansatte, og Rissa kommune har en hjørnesteinsbedrift som gir sårbarhet for arbeidsplasser i næringslivet. Med hensyn på tjenesteproduksjonen i kommunen, er innovasjon og nyutvikling nødvendig for å nå de faglige målsettingene samtidig som de økonomiske målene skal nås. Organisasjonen utfordres stadig på å jobbe på nye måter for å klare den effektiviseringen som de økonomiske begrensningene krever. Rissa kommune har besluttet at Leksvik kommune og Rissa kommune skal slås sammen. Leksvik kommune har pr dato ikke fattet tilsvarende beslutning. Ny kommune er derfor ikke tatt inn i tallgrunnlaget i økonomi- og handlingsplanen. Intensjonsavtalen sier at det tas sikte på at kommunene slår seg sammen innen , og det jobbes i begge kommunene for å nå dette målet. Kommuneplanens samfunnsdel har befolkningsvekst som overordnet mål. I samfunnsdelen beskrives erkjennelsen av at befolkningsvekst skjer i takt med utvikling av arbeids- og næringsliv, mangfoldig kulturtilbud, varierte og attraktive botilbud, sjarmerende og karakteristiske bygder. Planen beskriver også viktigheten av at Rissa kommune, som organisasjon, inviterer til samarbeid med innbyggere og aktuelle samarbeidspartnere for å nå målene i planen. Målene og strategiene krever endringsprosesser og innovasjon. Signalene fra nasjonale myndigheter er at de frie inntektene reduseres framover. Befolkningsveksten i Rissa kommune er mindre enn gjennomsnittet i landets kommuner, og dermed får Rissa kommune overført en mindre andel av den nasjonale potten. Store investeringer har stått på dagsorden i kommunen de siste årene og vil også gjøre det i økonomi- og handlingsplanperioden. Rissa kommune sin gjeld øker med investeringene, og renter og avdrag tar større andel av driftsbudsjettet. Resultatet blir likevel positivt med moderne bygg som reduserer driftskostnadene i form av energiforbruk m.m. Denne satsingen gir også en stor forbedring av omgivelser og arbeidsforhold for brukere og ansatte. Sykefraværet i organisasjonen er redusert i 2015 sammenliknet med 2014, men sykefraværet er høyt i noen enheter. Det knyttes i så måte forventninger til satsingen på konkrete tiltak for varig forbedring av arbeidsmiljøet i enhetene. Rissa kommune har gode forutsetninger for å klare utfordringene som kommer i framtida, men noen valg må tas. For å klare framtidige økonomiske utfordringer, er det flere muligheter: - Tilrettelegging for økt befolkningsvekst som øker inntektsrammen. - Strukturendringer innen oppvekst og helse og omsorg. Strukturelle grep har de siste årene vært varslet som nødvendig, fra nasjonale og regionale myndigheter, for å forberede kommunen på utfordringer framover. - Inntektsøkning gjennom eiendomsskatt. - Ostehøvelprinsippet som har vært brukt i flere år og i flere perioder, har svært begrensede muligheter framover. Gjennomføring av Økonomi- og handlingsplan blir interessant og krevende, bl.a. med tanke på sammenslåingsprosessen med Leksvik kommune. Med gode strategiske valg samt effektiv og endringsvillig innsats fra alle i organisasjonen, så er mulighetene gode for å nå målsettingene i planperioden. Gjennom endringsprosesser, kreativitet og samhandling, vil folkevalgte og ansatte bli en del av en utviklende organisasjon samtidig som at innbyggerne og næringsliv til enhver tid mottar tjenester med god kvalitet. Denne økonomi- og handlingsplanen sikrer at innbyggerne og næringslivet i neste fireårsperiode vil oppleve at Rissa kommune er en særdeles god kommune å bo, leve og utvikle næringsliv i, med ytelser fra kommunen ut over det som er lovpålagt , Vigdis Bolås, rådmann 4

5 1.1 Drift Det har i budsjettet for 2016 vært krevende å få til et budsjett i balanse. Dette begrunnes spesielt med usikkerheten på Hysnes, konkursen på Noryards Fosen AS, fjerning av eiendomsskatt og antatt overforbruk i 2015 på enhetene grunnet allerede stramme rammer. Dette har medført at det behovet som enhetene har meldt inn, ikke er blitt innvilget fullt ut. Ideelt sett burde rammene vært styrket med 6-7 mill.. Dette medfører igjen at man i 2016 vil måtte redusere oppbyggingen av fond samt at det budsjetteres med 0 i margin. Ser man videre inn i Økonomi- og handlingsplanperioden , vil også den kreve at enhetene finner nye måter for å drive mere effektivt. I tillegg tar man i bruk en del nye bygg, hvor det da forventes at man får en mere effektiv drift. Nye store investeringer i den kommende perioden vil også medføre at mere av driftskostnadene vil gå til å dekke renter og avdrag. Omsorgsboliger på Stadsbygd er derimot vedtatt å bygges som et OPS (Offentlig-privat samarbeid), der Rissa kommune sannsynligvis vil bli leietaker. Antatt ferdigstillelse vil være 2018, og man må da forvente full leiekostnad fom Det er pr i dag ikke stipulert en leiekostnad for dette OPS prosjektet. En antatt investering pål kr 100 mill vil med dagens «offentlige» rente gi en årlig rente- og avdragskostnad på ca kr 6,0 mill.. Man må også forvente at en privat utbygger sannsynligvis har en litt høyere pris på finansieringen, samt at denne sannsynligvis vil legge inn en ønsket avkastning. I tillegg vil Rissa kommune spare kostnader ift drift av egne lokaler. Det er derfor vanskelig å legge inn en eksakt sum pr i dag, men det er valgt å legge inn kr 6,0 mill i økt driftskostnad på Bygg & Eiendom fom 2019, bygget ansees da å stå ferdig i slutten av Investeringer / gjeld Investeringsbehov i planperioden er gjennomgått nøye og prioritert hardt. Målet er nå at alle investeringer som blir satt opp i det kommende året, skal man ha kapasitet til å gjennomføre. Dette medfører også at flere ønskede investeringer må utsettes. Nye Åsly skole er ferdig finansiert tidligere år. Det er derfor ingen «større» investeringer i 2016, men flere i økonomi og handlingsplanperioden. Til tross for at det ikke er noen større investeringer i 2016, er samlet låneopptak mer enn hva som betales ned i avdrag. Dette er en uheldig utvikling. I 2016 er det bla lagt inn følgende investeringer: PS. Påpeker at alle tall er inkludert mva. Dette får vi som kommune refundert. - Innskudd båthall Museet 5,5 mill. - «Må tiltak» Mælan og Stadsbygd skole 5,0 mill. - Asfaltering kommunale veger, Trafikkområde St bygd skole, TS Plan, totalt 8,4 mill.. - Årlig rehabilitering og tiltak etter TBRT tilsyn, 3,0 mill.. - Prosjektering nye bygg, 2 mill.. - Sentrumsplan Rissa 2,2 mill.. - Uddu renseanlegg, 5,0 mill. - Malenaaunet, 3 mill 5

6 Dette utgjør samlet 34,1 mill.. Når man i tillegg tar med alle mindre investeringer er man oppe i et samlet brutto investeringsbehov (eks etableringslån) på 54 mill inkl. mva i 2016, netto utgjør dette 38 mill.. Viser til egen oversikt bak i heftet. Nye omsorgsboliger på Stadsbygd finansieres som OPS, og belaster derfor driftsregnskapet. Det er derimot lagt inn totalrenovering/nybygg på Stadsbygd og Mælan skoler. Stadsbygd i (100 mill i 2018 og 100 mill i 2019) og Mælan i (50 mill i 2019, og 75 mill i 2020). Det er i 2018 lagt opp til å bruke 50 mill fra midlene som pr i dag er plassert hos Grieg Investor. Det legges opp til at det betales mer enn minimumsavdraget, grunnet de kommende investeringene i skolesektoren. Vedlagt følger antatt utvikling i brutto og netto gjeld frem til 2019, forutsatt at man følger foreslåtte avdragsbetaling. I netto gjeld er all gjeld som er selvfinansierende utelatt, det er gjeld som er knyttet opp mot VAR sektoren samt etableringslån. Dette betyr at man i dag har netto gjeld pr innbygger på kr ,-, og at man i 2019 vil ha netto gjeld pr innbygger (gitt samme innbyggertall) pålydende kr ,-. Dette gjør at man pr i dag ligger under gjennomsnittet i landet, mens man med pr innbygger ville ligget litt over gjennomsnittet pr i dag. Brutto lånegjeld Netto lånegjeld

7 1.3 Aksjer og fond For at kommunen på best mulig måte skal få gjennomført nødvendige investeringer, har kommunestyret vedtatt at halvparten av aksjene i TrønderEnergi AS skal selges. Salgsprosessen pågår, men det har blitt en noe lengre prosess enn først antatt. Dette spesielt knyttet til aktuell kjøpegruppe, deriblant TrønderEnergi selv som kan eie opptil 10 % ev eget selskap. Det er løpende dialog med TrønderEnergi, men med utgangspunkt i de investeringsplanene som ligger i TrønderEnergi pr i dag, er det på nåværende tidspunkt lite aktuelt å bruke egne midler på å kjøpe aksjer i eget selskap. Prosessen vil derimot gå videre og det jobbes mot å finne en løsning så raskt som mulig. Rissa kommune har betydelige midler plassert i pengemarkedet, totalt ca 120 mill pr dd. Det anbefales å benytte 50 mill av disse som egenkapital i nye investeringer i I tillegg kan det etter hvert bli aktuelt å ta ut noe av den avkastningen som er opparbeidet, grunnet likviditetsbehov. 1.4 Kommunestruktur Rissa kommune har vedtatt at Leksvik kommune og Rissa kommune slås sammen til en kommune, og intensjonsavtalen legges til grunn for det videre arbeidet med etablering av den nye kommunen. Leksvik kommune har i skrivende stund ikke fattet tilsvarende vedtak. Hvis Rissa og Leksvik kommuner slår seg sammen, så gir kommunereformen følgende økonomiske effekter for den nye kommunen: - Kr 20 mill for å dekke engangskostnader (> innbyggere). - Kr 5 mill i reformstøtte. - Dagens ordning med inndelingstilskuddet videreføres. Den nye sammenslåtte kommunen beholder tilskudd, som om den fortsatt var to kommuner, i 15 år etter sammenslåingen, før inndelingstilskuddet trappes ned over fem år. Dette er estimert til ca kr 21 mill for Rissa og Leksvik. Overordnet mål i intensjonsavtalen er: Den nye kommunen skal utvikles gjennom en innovativ prosess i trepartssamarbeidet mellom politikere, administrasjon og tillitsvalgte. Målet i prosessen er nyvinning gjennom medvirkning internt og eksternt. Hovedmålene: - Etablere en livskraftig og attraktiv kommune i indre del av Fosen. - Sikre og videreutvikle kvalitet i tjenestene til innbyggerne. - Styrke politisk deltagelse med et aktivt lokaldemokrati. - Være en utviklende og attraktiv arbeidsplass for de ansatte. - Ivareta og videreutvikle samarbeidet med nåværende og fremtidige partnere, særlig med tanke på Fosen, Trondheim og Trondheimsregion for øvrig. 7

8 2 Kommunens planstruktur I flg plan- og bygningsloven 10 og 11-1 og kommuneloven 44 skal alle kommuner utarbeide en kommuneplan med 12 års perspektiv og et handlingsprogram med 4 års perspektiv. Figuren nedenfor illustrerer sammenhengen mellom disse planene og hvordan visjonen og de overordnede målene brytes ned til brukeren via plandokumentene. Kommuneplan 4 12 års perspektiv Inneholder kommunens visjon, verdigrunnlag, fokusområder, og strategier for satsningsområdene i kommunen. Økonomi- og handlingsplan 1-4 års perspektiv Inneholder overordnede målsettinger for hver sektor, samt økonomiske tiltak og rammebetingelser. Budsjettdokument 1 år Inneholder mål som er målbare, inndelt i brukerfokus, internfokus og økonomifokus. Økonomisk ramme for hver sektor/enhet vedtas. 8

9 2.1 Generelt om økonomiplanen Lovbestemmelser og kommunalt reglement Kommunelovens 44 sier følgende: 1. Kommunestyret og fylkestinget skal en gang i året vedta en rullerende økonomiplan. 2. Økonomiplanen skal omfatte minst de fire neste budsjettår. 3. Økonomiplanen skal omfatte hele kommunens eller fylkeskommunens virksomhet og gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden. Planen skal være satt opp på en oversiktlig måte. 4. I økonomiplanen skal det for hvert enkelt år økonomiplanen omfatter anvises dekning for de utgifter og oppgaver som er ført opp, jf. 46 nr Planer som omfatter avgrensede deler av kommunens eller fylkeskommunens virksomhet, skal integreres i økonomiplanleggingen og bruken av midler innarbeides i planen. 6. Kommunestyret og fylkestinget vedtar selv økonomiplanen og endringer i denne. Vedtaket treffes på grunnlag av innstilling fra formannskapet eller fylkesutvalget. Ved parlamentarisk styreform skal rådet avgi innstilling som nevnt. 7. Innstillingen til økonomiplan, med de forslag til vedtak som foreligger, skal legges ut til alminnelig ettersyn minst 14 dager før den behandles i kommunestyret eller fylkestinget. Dette gjelder likevel ikke ved innstilling som gjelder endringer i økonomiplanen. 8. Økonomiplanen og endringer i denne oversendes departementet til orientering. Behandling av handlingsprogrammet skal skje i henhold til kommunelovens 44, og med følgende behandlingsprosedyre: 1. Rådmannen utarbeider et helhetlig og balansert forslag til handlingsprogram gjennom en administrativ prosess som hun har ansvaret for å organisere og gjennomføre. 2. Rådmannens forslag presenteres for utvalgene og formannskapet i særskilte møter. 3. Utvalgene tar saken opp til behandling som en uttalelsessak til formannskapet. 4. Formannskapet behandler saken og vedtar en innstilling til kommunestyret. Innstillingen sammen med beslutningsgrunnlaget (rådmannens forslag) legges ut til offentlig gjennomsyn i henhold til lovens minstekrav 14 dager. Formannskapet har et særlig ansvar for å påse at innstillingen som legges ut samsvarer best mulig med de politiske intensjoner for det fremtidige vedtaket i kommunestyret. 5. Kommunestyret behandler saken og fatter vedtak. 9

10 3 Balansekravet Budsjett og økonomiplan skal være i balanse. Utgifter og inntekter innenfor drift og investering skal være like store, både for det enkelte år og for planperioden. Det er også krav til finansiell balanse som blant annet innebærer at kortsiktig underbalanse kan finansieres opp ved bruk av fond. I tillegg kommer hensynet til balanse i form av langsiktig økonomisk bærekraft. En bærekraftig økonomi på lang sikt krever en viss margin mellom eksterne driftsinntekter og eksterne driftsutgifter for å kunne avsette til investeringsfond. Dette fordi en del av investeringsbudsjettet bør finansieres med egenkapital for å unngå, i mest mulig grad, at årlige låneopptak ikke er høyere enn årlige avdrag på gjeld. Netto driftsmargin (netto driftsresultat i prosent av driftsinntekter) bør være 1,5-2,0 %. Dermed har man to balansekrav som skal være tilfredsstilt: Det skal være finansiell balanse for hvert enkelt år i planperioden; summen av det eksterne og interne inntektene skal være like store som summen av de eksterne og interne utgiftene. Man skal forsøke å få en netto driftsmargin som ikke kommer under 1,5 %. 10

11 4 Rammebetingelser 4.1 Skatt på inntekt og formue og rammetilskudd Utvikling i skatteinntekt, rammetilskudd og inntektsutjevning for Rissa kommune. Tall i 1000 kr Skatt Ramme Inntektsutjevning Totalt Regnskap Budsjett Budsjett Prognose Prognose Prognose SAMLET RAMMETILSKUDD Skatt Ramme Inntektsutjevning Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Prognose 2017 Prognose 2018 Prognose 2019 Størrelsen på skatt og rammetilskuddet for 2016 er hentet fra beregningsmodellen utarbeidet av KS. I tillegg er det lagt inn en økning på 5 mill hvert år fom 2017, dette utgjør mellom 1,3-1,4 % økning. Økning for lønns- og prisstigning er da ikke beregnet inn, dette gjelder også for utgiftssiden for perioden

12 4.2 Eiendomsskatt Eiendomsskatten på verker og bruk ble som kjent vedtatt fjernet fom 2 halvår Uavhengig av det, er det valgt å legge frem muligheten en eventuell eiendomsskatt kan gi. Hvert år i forbindelse med budsjettbehandlingen må vedtak om eventuelle utskriving av eiendomsskatt gjentas for det kommende skatteåret. I den forbindelse stiller loven krav til innholdet i vedtaket. Slik som: hjemmel for utskrivingen, velge utskrivingsalternativ, evt. avgrensing av område, skattesatser, eventuelle differensierte satser, bunnfradrag, skattevedtekter og terminer. Vedlagt følger en tabell som viser mulighetene som eiendomsskatt gir. Det poengteres at grunnlaget (verditakst og skattegrunnlag) ikke er vurdert siden 2011 når det gjelder bolig- og fritidseiendommer og næring. For verker og bruk er det justert i hovedsak med tall fra I tallene ligger det inn et bunnfradrag på kr pr boenhet. Maksimalt potensial er med utgangspunkt i de takster som foreligger, og en skattesats på 6 promille, er kr 25,9 mill. Maks skattesats er 7 promille (ca 30 mill) 4.3 Andre inntekter og overføringer Posten består av fire ordninger: Kompensasjon for kapitalutgifter til skolebygg knyttet til 6-årsreformen innebærer at Rissa kommune får en overføring som tilsvarer rente- og avdragsutgifter til en normert investeringssum på 8,9 mill kr. Kommunen vil få en årlig kompensasjon fram til Renten fastsettes årlig i forbindelse med statsbudsjettet. Det årlige beløpet vil avhenge av utviklingen på rentenivået, men ved konstant rente vil beløpet bli gradvis lavere som en følge av at lånet betales ned. Kompensasjon for kapitalutgifter til eldreomsorg innebærer at Rissa kommune får kompensasjon for beregnede rente- og avdragsutgifter for låneopptak på følgende seks prosjekt: Råkvåg aldershjem, Strømmen oms. boliger, Hasselvika bo- og servicesenter, to prosjekt Rissa sykehjem og omsorgsboliger. Ordningen legger til grunn 30 års serielån med årlig fastsettelse av renten i forbindelse med statsbudsjettet. Det forutsettes en rente på 6 % for resten av planperioden. Rentekompensasjon for kirkebygg gjelder utbedringer av Stadsbygd kirke utført i 2009 og for Rissa kirke som ble utført i

13 Rentekompensasjon for skolebygg var en ordning som ble innført i forbindelse med statsbudsjettet for 2002 og med en videreføring i Rissa kommune kan låne inntil 40 millioner kr i rentefrie lån fra staten. Det kompenseres etter et tenkt lån med 5 års avdragsfrihet, og deretter 15 års nedbetaling. Rissa kommune har brukt opp lånemuligheten. Øvrige generelle statstilskudd Tall i 1000 kr Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 ØH-plan 2017 ØH-plan 2018 ØH-plan 2019 Investeringskomp. 6-årsreform Investeringskomp. eldreomsorg Rentekompensasjon kirkebygg Rentekompensasjon skolebygg Sum Konsesjonskraft Rissa kommune selger konsesjonskraft til TrønderEnergi etter avtale. Lave kraftpriser har gjort det nødvendig å redusere denne inntektsposten med halvparten i forhold til tidligere år. Deler av salget var bundet til fastpris fram til utgangen av Med dagens lave kraftpriser er det ikke gunstig å inngå ny bindingsavtale foreløpig. Situasjonen følges opp fortløpende. I perioden legges det inn en inntekt pålydende kr 450`pr år. 4.5 Renteinntekter og utbytte De ulike komponentene er forklart i tabellen nedenfor. Tall i 1000 kr kroneverdi Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 ØH-plan 2017 ØH-plan 2018 ØH-plan 2019 Forsinkelsesrenter Renter på bankinnskudd Avkastning pengeplasseringer Minus kostnad rådgiver Renteinntekt lån Vanvikanhallen Eierlån FosenKraft

14 Utbytte FosenKraft Eierlån TrønderEnergi Utbytte TrønderEnergi Sum Forsinkelsesrenter og renter av bankinnskudd budsjetteres skjønnsmessig basert på erfaringstall. I planperioden budsjetteres avkastning fra pengeplasseringer i henhold til målsettingene i finansreglementet som er 5 % (ca 3,0 % over bankrente). Markedsverdi på disse midlene er 120 mill. ved utgangen av september måned I budsjettet er det lagt inn at man bruker 50 mill av pengeplasseringene som i dag forvaltes av Grieg Investor, som egenkapital i totalrenovering/nybygg av Stadsbygd skole i Av kommunens eierlån i FosenKraft på 14 mill er det budsjettert med en renteinntekt på 7 %, ca kr Budsjettert utbytte og renter fra TrønderEnergi AS er for planperioden basert på dagens eierandel på 8,87 %. Rissa kommune har et obligasjonslån (eierlån) pål kr 66 mill til avtalt rente på 7,1 %. Dette utgjør kr 4.686` i renteinntekter (renteinntektene på eierlånet er sikret i 10 år fra 2013). Utbytte i 2016 er hentet utfra erfaringstall fra 2014 der Rissa kommune fikk kr 4.225` i utbytte. I Økonomi- og handlingsplan justeres denne noe ned, da det er gitt klare signaler fra TrønderEnergi om at fremtidig utbytte vil bli noe redusert, da selskapet har store investeringsplaner de nærmeste årene. Det jobbes fortsatt med å selge deler av vår aksjeportefølje i TrønderEnergi, men slik situasjonen er i dag, er det stor usikkerhet når dette eventuelt kan bli realisert. 4.6 Rente- og avdragsutgifter Kommunens brutto lånegjeld vil pr være på ca kr 745 mill., netto kr 560 mill.. Dette er da inkludert lån på Kvithyll havn (ca 4,0 mill) og Hysnes Helsefort (ca 66 mill). Gjelda er fordelt med 50 % på flytende rentevilkår og 50 % på fast rentevilkår. Vi har det siste året bundet nye avtaler på rundt 2 %. Vi føler at med dagens rentenivå er dette en gunstig fordeling. Renteutviklingen følges nøye, og binding av en enda større andel til fast rente vurderes løpende. Rentenivået i økonomiplanperioden er beregnet med utgangspunkt i dagens effektive gjennomsnittsrente for hele låneporteføljen. Renteutviklingen er basert på markedets antagelser, som igjen gir en effektiv rente på 2,0 % i 2016, 2,25 % i 2017, 2,25 % i 2018 og 2,50 % i Det er da viktig å påpeke at det kun er 50 % av låneporteføljen som vil få en konsekvens av en renteøkning. Rentekostnader knyttet til bygging er en del av byggelånskostnaden, mao så vil driften i Rissa kommune først bli belastet når de nye byggene tas i bruk. I 2018 er det forutsatt realisering av 50 mill av pengeplasseringer som forvaltes av Grieg Investor. Målet i 2016 var å betale ned med kr 40 mill. for å forberede større kommende investeringer. På grunn av stramme rammer i enhetene, når vi ikke dette målet i 2016, men vi betaler fortsatt ned noe mer enn minimumsavdraget. 14

15 Tall i 1000 kr Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 ØH-plan 2017 ØH-plan 2018 ØH-plan 2019 Renteutgifter Avdragsutgifter Sum Renter og Avdrag Regnskap Budsjett Budsjett ØH-plan ØH-plan ØH-plan Renteutgifter Avdragsutgifter Sum Renteutgifter Avdragsutgifter Sum I Kommunelovens 50.7 a) er det fastsatt en nedre ramme for størrelsen på de årlige avdragene: Kommunens og fylkeskommunens samlede lånegjeld etter nr 1 og nr 2, skal avdras med like årlige avdrag. Gjenstående løpetid for kommunens eller fylkeskommunens samlede gjeldsbyrde kan ikke overstige den veide levetiden for kommunens eller fylkeskommunens anleggsmidler ved siste årsskifte. Avdragstiden på kommunens lån skal som minimum reflektere levetiden for anleggsmidlene. 4.7 Kostnadsføring premieavvik KLP og SPK Pensjonspremiene har steget de siste åra og utgjør nå en større andel av driftsutgiftene enn det gjorde for få år siden. Kommunene står selv ansvarlig for sine pensjonskostnader innenfor de gitte økonomiske rammer selv om dette medfører redusert aktivitetsnivå. Rissa kommune har inntektsført premieavvik på kr 28,2 mill per I tillegg er kr 2,9 mill avsatt på disposisjonsfond. I 2015 og 2016 budsjetterer det med at premieavviket i sin helhet avsettes til disposisjonsfond. 15

16 Amortisering er innlagt i planperioden. Inntektsførte premieavvik t.o.m. år 2011 skal amortiseres over 15 år. Fra år 2012 ble dette endret til 10 år, og nå i 2014 ble dette ytterligere redusert til 7 år. 4.8 Disponible midler Tall i 1000 kr Regnskap Budsjett Budsjett ØH-plan ØH-plan ØH-plan Skatt på inntekt og formue Rammetilskudd Inntektsutjevning Skatt på eiendom Konsesjonskraft (netto) Andre generelle statstilskudd VAR sektoren renter og avskrivning Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Avdrag på lån Premieavvik KLP - SPK Netto finansinntekter/ - utgifter Til disposisjonsfond Til bundne avsetninger 89 Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Disponible driftsmidler

17 4.9 Fordeling av disponible midler Tall i 1000 kr Regnskap Budsjett Budsjett ØH-plan ØH-plan ØH-plan Sum Oppvekst Sum Helse og Omsorg Sum Barnevern Sum Kultur * Bygg og Eiendom inkl Hysnes * Kommunalteknikk, VAR og Brann * Plan, kart og miljø * Rådmann inkl øvrig stab A. Kommunikasjon og Personal B. Lærlinger C. Kirken D. Økonomi E. Felleskostnader F. Rådmann G. Oppvekstsjef H. Omsorgssjef Sum Rådmann inkl stab Politisk Disponible driftsmidler På Bygg & Eiendom er det lagt inn store reduksjoner grunnet reduserte driftskostnader på nye bygg, men det er i tillegg lagt inn leieinntekt på Hysnes som kun dekker de løpende driftskostnadene. I 2019 er det derimot lagt inn en økning på kr 6,0 mill som knyttes mot leie av omsorgsboliger på Stadsbygd. Det er også lagt inn en jevn økning på Helse knyttet til den kommende eldrebølgen, dette forventes dekt opp av økte rammetilskudd. 17

18 5 Budsjett Økonomiske overskrifter 5.1 Regnskapsskjema 1A Driftsregnskapet BUDSJETT Just budsj Budsjett Regnskap Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Avdrag på lån Netto finansinntekter/ - utgifter Til dekning av tidligere års regnskapsm. merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere års regnskapsm. mindreforbruk Bruk av bundne avsetninger Bruk av ubundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsregnskapet Til fordeling drift Fordelt til drift (fra skjema 1B) Regnskapsmessig mindreforbruk

19 5.2 Regnskapsskjema 1B Driftsregnskapet Netto driftsramme pr ansvar Budsjett Just budsj Budsjett Regnsk Ansvarsområde Politikere Politikere - diverse Rådmann Lærlinger Økonomi Servicetorg Oppvekst Helse- og omsorgssjef PPT Kirken og andre trossamfunn Felleskostnad oppvekst Åsly skole Stadsbygd skole Mælan skole Fevåg/Hasselvika skole Høgåsmyra barnehage Skogly barnehage Fevåg barnehage Fembøringen barnehage Fagerbakken barnehage Kulturavdelingen Merkantilt/adm personell Rissa omsorg - kjøkken Rissa omsorgssone - hjemmet Rissa omsorgssone Stjørna omsorgssone Stadsbygd omsorgssone Helse og familie Oppfølgingstjenesten NAV - Sosialtjenesten NAV avdeling integrering og opplæring Barneverntjenesten Plan-kart-miljø Kommunalteknikk VAR-sektor Brann/redning og feiervesen Eiendomsforvaltning Hysnes Helsefort Netto driftsramme tjenesteområdene

20 Andre sentrale inntekter og utgifter Pensjonsinnskudd KLP/SPK Arbeidsgiveravgift Premieavvik Arbeidsgiveravgift av premieavvik Gebyrer Div avgiftspliktig salg Tap på fordringer Meglerprovisjon Div andre utgifter/overføringer private Overføringer til staten Avskrivninger Kalkulatoriske renter Motpost avskrivninger Gebyrer Sum fordelt til drift Økonomisk oversikt drift Budsjett Just budsj Budsjett Regnskap Driftsinntekter: Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføring med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige tilskudd Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter SUM DRIFTSINNTEKTER Driftsutgifter: Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i tjenesteprod Kjøp av tjenester som erstatter kom. tjenesteprod Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter SUM DRIFTSUTGIFTER BRUTTO DRIFTSRESULTAT

21 Finansinntekter: Renteinntekter, utbytte og eieruttak Mottatte avdrag på utlån SUM EKSTERNE FINANSINNTEKTER Finansutgifter: Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Avdragsutgifter Utlån SUM EKSTERNE FINANSUTGIFTER RESULTAT EKSTERNE FINANSTRANSAKSJONER Motpost avskrivninger NETTO DRIFTSRESULTAT Interne finanstransaksjoner: Bruk av tidligere års regnskapsmessig overskudd Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne driftsfond SUM BRUK AV AVSETNINGER Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidligere års regnskapsmessig underskudd Avsetninger til disposisjonsfond Avsetninger til bundne driftsfond Avsetninger til likviditetsreserven SUM AVSETNINGER Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk

22 5.4 Regnskapsskjema 2A Investeringsregnskapet Budsjett Justert Budsjett Regnskap 2016 budsj Investering i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Kjøp av aksjer og andeler Avdrag på lån Dekning av tidligere års udekket Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Kompensasjon for merverdiavgift Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av avsetninger Sum finansiering

23 5.5 Økonomisk oversikt Investering Budsjett Just budsj Budsj Regnskap Inntekter: Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter, utbytte og eieruttak SUM INNTEKTER Utgifter: Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i tjenesteprod Kjøp av tjenester som erstatter kom. tjenesteprod Overføringer Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Fordelte utgifter SUM UTGIFTER Finanstransaksjoner: Avdragsutgifter Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidligere års udekket (regnskapsmessig underskudd) Avsetninger til ubundne investeringsfond Avsetninger til bundne investeringsfond Avsetninger til likviditetsreserve FINANS- OG FINANSIERINGSTRANSAKSJONER: FINANSIERINGSBEHOV Dekket slik: Bruk av lån Mottatte avdrag på utlån Salg av aksjer og andeler Bruk av tidligere års udisponert (regnskapsmessig mindreforbruk.) Overføring fra driftsregnskapet Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne investeringsfond Bruk av likviditetsreserven SUM FINANSIERING Udisponert ( regnskapsmessig mindreforbruk) Udekket (regnskapsmessig merforbruk)

24 6 Sammendrag av nye tiltak i planperioden 6.1 Investering Tall i 1000 kr INVESTERINGER IKKE selvfinansierende investeringer RÅDMANN Budsjett 2016 Kommentarer ØH-plan 2017 ØH-plan ØH-plan 2019 Båthall museum Stadsbygd ,5 bevilget før, totalt 11. KLP, egenkapitalinnskudd Ihht budsjett KLP Økonomiavdelingen Oppdatering Agresso - Rissa's andel Fosensamarbeidet 152 Vedtatt rådmannsforum Informasjon og personal Døgnåpen forvaltning på Fosen. (bla nye hjemmeside) 300 Rissa kommunes andel IKT skolene - elever IKT Infrastruktur skole, servere og nettverk IKT felles Fra servicetorg til møteplass 250 Fysisk utforming 250 Nettbasert løsning for rekruttering 100 nettbasert rekrutteringsprogram Nye valgavlukker som tilfredsstiller universell utforming Samarbeidsprosjekt med Rissa VGS 100 Digitalisering av eiendomsarkiv Samarbeid med Plan, kart og miljø Fosen IKT Rissas andel i Fosensamarbeidet 450 Rissa kirkelige fellesråd Kirken investeringstiltak Servicebygg Rein Stadsbygd kirke Utvidelse kirkegård Kjøp areal Rein kirke 350 Nytt servicebygg OPPVEKST Ansvar 211 Stadsbygd skole, elevpulter/stoler Brukes i evt ny skole Ansvar 211 Stadsbygd skole, møbler personalrom 140 Brukes i evt ny skole Ansvar 211 Stadsbygd skole, lekeapparater 150 Påkrevd utskifting 150 HELSE Helsetjenesten, legekontor og aktivitetsrom ph 170 Generell utskifting OMSORG Ansvar 313 nytt sykesignalanlegg Råkvåg aldershjem 100 BYGG OG EIENDOM Kommunale Bygg TBRT Tilsyn/lovpålagt Generelt kommunale bygg Årlig rehabilitering

25 ENØK-tiltak TBRT stasjoner 300 HMS tiltak stasjoner Stadsbygd/Stjørna Helse og omsorg Renovering, ombygging Tunet, Oppfølgingstjenesten Ifm utflytning til nye lokaler Helsetunet: Vannbehandling 250 Rissa helsetun Carport, eluttak 300 Helsetunet Rekkverk 150 Helsetunet ut/innvendig malearbeider 250 Rissa Helsetun, utredning plassmangel (kjøkken, legefløy, hjemmetj., garder. kontor fellesløsninger HO) Oppvekst Stadsbygd, Mælan og F/H skoler "Må-tiltak" Prosjektering/utredning Stadsbygd og Mælan skoler Stadsbygd skole, renovering/nybygg Under utredning Mælan skole, renovering/nybygg Under utredning Lekeboder, Uteområder Barnehager 150 søppelskur KOMMUNALTEKNIKK Veier Kommunale veier Kommunale bruer 700 Tiltak etter inspeksjon Asfaltering kommunale veger Asfalteringsprogram Tiltak TS-plan Jf. vedtak TS-plan Trafikkområde trinn 2, Stadsbygd skole Restfinansiering Sikringstiltak Prestelva Distriktsandel. NVE PLAN, KART OG MILJØ Kart og geodata Nykonstruksjon kartverk Adressering 100 Sluttføring av prosj. Stedsutvikling 300 Leke- og møteplasser Kommuneplanens arealdel 100 Ny bevilgning Planlegging GSV fv 201 Haltveien Vedtak KST TS Plan Planlegging GSV fv 717 Reinsallen-Sund Vedtak KST TS Plan Planlegging GSV fv 718/720 Leira - Rissa kirke Vedtak KST TS Plan Planlegging GSV fv 717 Nyveien - Rørvikveien (Stadsbygd) Korrigert strekning. Sentrumsplan Rissa Faglige utredninger Råkvåg områderegulering 500 prosjekt 7416 Stadsbygd områderegulering Avventer vedtak fv Regulering Fevåg båthavn Ny bevilgning Sum IKKE selvfinansierende investeringer, brutto Selvfinansierende investeringer: Startlån BYGG OG EIENDOM Bygninger 25

26 Enøk tiltak kommunale bygg Kjøp av leilighet Strømmen BL 450 KOMMUNALTEKNIKK Vannverk Råkvåg/Fevåg/Hasselvika, renovering ledningsnett 500 Oppgradering Øyan Vannbehandlingsanlegg, renovering Pålegg mattilsynet Grunnlagsinvestering. feltutbygging vann 300 Avløp/kloakk Renovering ledningsnett 500 Oppgradering Kloakk Rissa, Fevåg, Stadsbygd, Råkvåg sentrum 400 Nyanlegg kloakk Grunnlagsinvestering. feltutbygging kloakk Oppgradering Uddu renseanlegg Renseanlegg Stadsbygd (Grønning) Utslippsledning Junkerbukta (Hysnes) 300 Grunnlagsinvesteringer (Plan, kart og miljø/kommunalteknikk): Regulering Gurulia motorsportanlegg 150 Området skal selges Feltutbygginger, infrastruktur, utbyggings/næringsareal Hasselvika sentrum (infrastruktur iht vedtatt plan) "Malenaaunet" (planlegging) Ny bevilgning Malenaaunet (iverksetting) Utbygging div infrastruktur Utvidelse Fevåg havn Rissa sentrum, tiltak Utbygging div. infrastruktur Sum selvfinansierende investeringer Sum samlede investeringer Målsettinger i Administrasjon og politisk Målsettinger for Rissa kommune har et tjenestetilbud som møter innbyggernes og næringslivets behov. Rissa kommune er en attraktiv arbeidsgiver, og den interne organisasjonen tilpasser seg de utfordringer samfunnsutviklingen gir. Kommuneplanens samfunnsdel er retningsgivende. I samarbeid med innbyggere og aktuelle samarbeidspartnere skapes et helhetlig, langsiktig og konkret innhold for samfunnet i Rissa kommune. Folkevalgte og administrasjonen sørger for at Rissa kommune har: tilfredsstillende rammebetingelser, en sunn økonomi og høg kompetanse slik at samfunnets behov dekkes. et godt og attraktivt arbeidsmiljø. gode styringsverktøy. god standard på interne tjenester og informasjon. en effektiv, endringsvillig og ressursutnyttende organisasjonsstruktur. en mangfoldig, kompetent og utviklingsorientert ledelse. en personalpolitikk som setter fokus på å rekruttere, beholde og utvikle medarbeidere. 26

27 er en aktiv deltaker i interkommunalt og regionalt samarbeid. 7.2 Informasjon og personal Målsettinger for Høyt fokus på arbeidsmiljø og et aktivt IA-samarbeid skal i perioden gi oss et sykefravær på 6 %. Støtte og veilede ledere og ansatte i personalspørsmål slik at Rissa kommune oppleves som en solid og stødig arbeidsgiver. Videreutvikling av tjenesteyting med digital støtte med utgangspunkt i digital døgnåpen forvaltning og digitalisering av arkiv. Opprettholde og videreutvikle kommunens bruk av digitale kommunikasjonsplattformer som for eksempel hjemmeside, sosiale medier og telefoniløsning 7.3 Oppvekst Målsettinger for Oppvekstsektoren bidrar aktivt i kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid. bidrar til god folkehelse gjennom fysisk aktivitet, gode læringsmiljø og sunt kosthold. har fokus på lokalt og globalt miljøengasjement og jobber fram mot miljøsertifisering av enhetene. sørger for at estetikk innarbeides som et sentralt begrep. legger til rette for barn og unges medvirkning gjennom hele utdanningsløpet. Barnehagene gir barnehagetilbud til alle som har rett på plass, tilpasset det enkelte barns behov. har voksne med god kompetanse og stor nok bemanning til at alle barn får et likeverdig tilbud. har et foreldresamarbeid som tjener til barnets beste. Foreldre som ønsker det, tilbys foreldreveiledning gjennom programmet ICDP, og det legges opp til et godt tverrfaglig samarbeid med hjelpetjenestene. sikrer god sammenheng mellom barnehage og skole. bruker lokalsamfunnet aktivt. Barnehagene har en tydelig plass og barna blir godt kjent i nærmiljøet. deltar i realfagskommuneprosjektet og RissaMat-prosjektet. Skolene har elever som er like motiverte for å lære når de går ut av grunnskolen, som når de kommer inn. har lærere som leder klasser og undervisningsforløp på en slik måte at det fremmer læring. Skolehverdagen er variert med mye praktisk læring, fysisk aktivitet og kulturaktiviteter. har lærere som gir hver enkelt elev en tilbakemelding og veiledning som fremmer læring og utvikling. Elevenes egenvurdering og medelevvurdering er også viktige verktøy i en god underveisvurdering. 27

28 har ansatte som utvikler positive og støttende relasjoner med hver enkelt elev og mellom elevene. skaper et samarbeidsklima mellom skole og heim som preges av gjensidig respekt, der elevenes læring og utvikling kommer i fokus. Skolens evne til å utvikle et godt samarbeid med nærmiljø og næringsliv har også betydning for elevenes læring og utvikling. 7.4 Kultur Målsettinger for Kultursektoren Ferdigstille revidert kulturplan og kulturminneplan ila Være berikende, inkluderende, inspirerende og skapende. Bruke lokalmiljøet aktivt samt videreutvikle kultursektoren som ressurstilbyder til lokale kulturaktører. Fortsatt fokus på arbeidsmiljø, omdømme og folkehelse. Iverksette planer for flerbrukssalen ved nye Åsly skole. Kulturskolen Jobbe mot å skape en kulturskole for alle ved kontinuerlig pedagogisk utviklingsarbeid og kulturskoleutvikling. Være et kompetansesenter innen kulturelle ytringer. Ha kvalifisert personell ved nyansettelser og vikariat. Biblioteket Jobbe med omstrukturering i organisasjonen. Fokus på å styrke fagkompetansen i samarbeid med fylket og Fosen-regionen. Være en møteplass og uavhengig arena for offentlig samtale og debatt. Skal i form av ordinær bibliotekfaglig kunnskap og oppmuntring/tilrettelegging være gode støttespillere for frivillig engasjement innen lokalhistorie. Kultur og Fritid Fortsette satsingen på KULMIN og «På rett Spor!». Legge til rette for barn og unges medvirkning gjennom et tett samarbeide med og bred involvering av ungdomsrådet. Være støttespillere/rådgivere for frivillige lag og foreninger samt stimulere økonomisk gjennom fondsmidler etc. 28

29 7.5 Helse og omsorg, NAV- kommunal del Målsettinger for Enhet Helse og enhet Omsorg: Alle innbyggerne i Rissa kommune skal oppleve å ha et godt helse- og omsorgstilbud, uavhengig av alder, funksjonsnivå og bosted. For å nå dette målet, vil man i 2016 fokusere på følgende: Videreutvikle forvaltningskontor for tjenester knyttet til Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. Videreutvikle tjenester knyttet til oppfølging og behandling av mennesker med rusavhengighet/rusproblematikk. Øke samhandlingen mellom enhetene i sektoren, spesielt i forhold til merkantile tjenester. Fortsette satsingen for å øke antall etablerte Individuell Plan. Tilstandsrapport for sektoren legges frem for politikerne årlig. Jobbe aktivt mot frivillige og pårørende i sektoren, via etablerte ordninger og kanaler. Samarbeide med personalavdelingen, samt andre enheter i organisasjonen for å redusere sykefraværet i sektoren. Fokus på velferdsteknologiske løsninger, blant annet via innføring av GPS Jobbe aktivt med helsefremmende og forebyggende arbeid. Jobbe aktivt med demensproblematikk, ved oppstart demensteam fra NAV: Alle innbyggerne i Rissa kommune skal være sikret økonomisk trygghet og skal få tilpasset tilbud i forhold til egne forutsetninger og behov. For å nå dette målet, vil man i 2016 fokusere på følgende: Individuell vurdering av hver enkelt bruker, slik at den enkeltes egne forutsetninger og behov ligger til grunn for bistand til arbeid og aktivitet, og for å sikre økonomisk trygghet for hver enkelt bruker. Forebygge sosiale problemer som følge av økonomiske utfordringer ved hjelp av økonomisk rådgivning og oppfølging av brukere. Bruke Startlån for å bidra til at husstander med boligetableringsproblemer skal få mulighet til å etablere seg og bli boende i nøkterne og gode boliger. Jobbe for å redusere skadevirkninger av rusmisbruk både individuelt og samfunnsmessig. Målet er å opprettholde/komme tilbake til jobb/aktivitet. Fortsette arbeidet med flyktninger, slik at de blir godt mottatt og integrert i lokalsamfunnet. 7.6 Fosen barneverntjeneste Målsettinger for Sikre politisk og administrativ forankring i den enkelte kommune i fht tjenestens ansvar og myndighet gjennom internkontroll Fosen barneverntjeneste skal i tett samhandling med deltaker kommunene sikre trygge og utviklende oppvekstvilkår for barn og unge på Fosen. Sikre at barn og unge på Fosen som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid Holde høyt faglig nivå med nødvendig teoretisk, juridisk og utøvende kompetanse Være en åpen og tilgjengelig tjeneste for brukere og samarbeidspartnere Utvikle det forebyggende arbeidet i fht utsatte barn og unge på Fosen 29