PROSJEKTRAPPORT Aktiv omsorg Velvære for beboere/pasienter ved Løvåsen sykehjem

Transkript

1 PROSJEKTRAPPORT 2012 Aktiv omsorg Velvære for beboere/pasienter ved Løvåsen sykehjem

2 Introduksjon Prosjektet Aktiv omsorg Velvære for beboere/pasienter ved Løvåsen sykehjem er et samarbeidsprosjekt mellom Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Hordaland (USHT), Løvåsen sykehjem og Fyllingsdalen videregående skole. Forfatter Kari Sunnevåg, Prosjektleder, Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Hordaland, kari.sunnevag@bergen.kommune.no 2

3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning/bakgrunn Mål med prosjektet Presentasjon av sykehjemmet Prosjektorganisering Metode for prosjektet Målgruppen for prosjektet Utvalget Spørreundersøkelse/kartlegging Organisering og gjennomføring av prosjektet Funn fra spørreundersøkelse/kartlegging Førundersøkelse Kartlegging av bruk av utstyr på velværevognen Spørreundersøkelse utført av elever fra Fyllingsdalen vg skole Etterundersøkelse Resultat og anbefalinger Formidling og veien videre Referanser Vedlegg Vedlegg 1A: Invitasjon til fagdag Vedlegg 1B: Program for fagdag 24. og 25. januar 2012 Vedlegg 2: Spørreundersøkelse før oppstart Vedlegg 3: Kontrakt for trivselskontakt Vedlegg 4: Sjekkliste for utstyr til velværevognen Vedlegg 5: Kartlegging av bruk av velvære oppskrifter Vedlegg 6: Fokusgruppeintervju med av trivselskontaktene 3

4 1. Innledning/bakgrunn Aktiv Omsorg er en av hovedstrategiene i Omsorgsplan 2015 (1). Prosjektet fokuserer på individuell velvære og aktivitet tilpasset den enkelte pasient. Målet er å gi beboere opplevelser som er meningsfulle for den enkelte. Langtidsbeboere skal få kartlagt interesser og aktivitetsbehov, og det skal innarbeides i skriftlig plan for oppfølging. Prosjektet er gjennomført på Løvåsen sykehjem i Bergen kommune våren Løvåsen sykehjem er et kommunalt sykehjem i Bergen med 128 beboere. Sykehjemmet har avdelinger med fastboende pasienter og avdelinger for korttidsopphold. Alle avdelingene har deltatt i prosjektet som er et samarbeid mellom Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) i Hordaland, Løvåsen sykehjem og Fyllingsdalen videregående skole. USHT i Hordaland skal være pådriver for kompetanseutvikling hos ansatte og være pådrivere for videreutvikling av praksistilbudet til elever og studenter (2). Fyllingsdalen videregående skole har i mange år hatt et godt samarbeid med USHT i Hordaland og Løvåsen sykehjem. Fokus i samarbeidet har vært på utvikling av praksisplasser for Vg1 og Vg2 elever for å bidra til rekruttering inn i omsorgsyrket (3). Det er som kjent stort avvik mellom antall helsefagarbeidere utdannet og fremtidens behov for arbeidskraft (3). Elevene som har deltatt i prosjektperioden har tilbakemeldt at prosjektet har stimulert til engasjement og trivsel i praksis. Bergen kommune har styringskort for Aldersinstitusjonene i kommune. Strategisk mål 3 i styringskortet for 2012 er Høy grad av brukermedvirkning ved tilrettelegging av individuelle tilbud. Indikator tilknyttet målet er skriftlig plan for aktiviteter tilpasset den enkelte langtidsbeboer. Indikator viser om institusjonen har kartlagt alle langtidsbeboernes interesser og aktivitetsbehov, og at dette er innarbeidet i skriftlig plan. Hensikten er å sikre ivaretakelse av den enkeltes interesser og behov for tilpassede aktiviteter. Prosjektinnhold har dermed vært nyttig for sykehjemmet for å lykkes med måloppnåelse i styringskortet. 4

5 2. Mål med prosjektet Fokus i prosjektet er "Hvordan kan vi endre hverdagens gjøremål slik at pasientene får en mer meningsfull hverdag? Forutsetningen for prosjektet er motivasjon og engasjement på utvalgt sykehjem. Institusjonssjef og nøkkelpersoner på sykehjemmet ble invitert til et formøte før Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Hordaland søkte midler til prosjektet. Interessen for prosjektet var tilstede og institusjonssjef og nøkkelpersoner må være involvert og engasjert for å lykkes. Virkemidler i prosjektet er musikk og velvære/berøring og delvis en videreføring fra et utviklingsprosjekt ledet av høgskolelektor Jeanne Boge - Sov Godt fra Delmål Styrke ansattes kompetanse i å tilby beboere i sykehjemmet meningsfylte hverdagsog velværeaktiviteter Opprette trivselskontakter på avdelingene Trivselskontakter vil bidra til at frivillige, Vg1 og VG2 elever og ansatte har en kontaktperson på bogruppen som har ansvar for miljø og trivsel hos pasientene Trivselskontaktene er pådrivere til at individuelle aktivitetsplaner blir utarbeidet i elektronisk pasient journal Utvikle verktøy til en idébank for aktiv omsorg som skal utvikles på nettstedet i Presentasjon av sykehjemmet Løvåsen sykehjem er et nytt kommunalt sykehjem i Bergen kommune med 128 korttids- og faste plasser fordelt på 15 enheter med 8 eller beboere. Der er anlagt sansehage med direkte utgang fra noen av boenhetene, men også utgang fra hver etasje. Sykehjemmet har et stille rom/kapell til ettertanke, gudstjenester og andakter. Sykehjemmet har også frisørsalong, tannlegekontor og fotpleier. 5

6 De fleste pasientene har kognitiv svikt i tillegg til andre somatiske sykdommer som fører til sammensatte hjelpebehov. En avdeling med 26 korttids og rehabiliteringsplasser drives i tillegg av sykehjemmet i midlertidige lokaler på B-sykehuset, Laksevåg. Sykehjemmet har til sammen 40 korttidsplasser og 12 rehabiliteringsplasser. Løvåsen sykehjem (ikke inkludert B-sykehuset) har 119,55 årsverk. 122, 3 årsverk er pasientrettet i turnus (dag og natt) 17,2 årsverk (renhold, lab. adm., merkantil, frisør) ( + 0,75 prest og + 0,40musikkterapeut ) 2.2 Prosjektorganisering Prosjektgruppen bestod av et tverrfaglig team med ansvar for kunnskapsoverføring, modell utarbeidelse og implementering/forankring i sykehjemmet. Fyllingsdalen videregående skole deltok med en representant for involvering og engasjering av VG1 og VG2 elever i praksis på sykehjemmet. Trivselskontakter ble opprettet på samtlige avdelinger for oppfølging, erfaringsutveksling og gjennomføring. Fagutviklingsprosjekter er finansiert med statlige midler i perioden januar juni Prosjektgruppen og trivselskontakter presenteres under: Prosjektgruppen: Prosjektleder Kari Sunnevåg Institusjonssjef Hilde Heggelien Ledende aktivitør Birte Eliassen Musikkterapeut Kathrine Dahle Beate Brandtun Fyllingsdalen videregående skole Avd. sykepleier / sekretær Hege Huseklepp Trivselskontakt Jannet Langeland Trivselskontakt Ranveig Bomo Trivselskontakt Lillian Smaadal Hjelpepleier Siv Eliassen 6

7 Trivelskontakter: 2 AB Lillian Smaadal 2CD Sissel Hellevik 3AB Johanne Axe 3CD Ester Gatland 4AB Jannet Langeland 4CD Turid Stockman 5ABC Ranveig Bomo Prosjektgruppen gjennomførte jevnlige møter og arrangerte fagdager for målgruppen i prosjektet. I tillegg har prosjektleder, aktivitør og musikkterapeut gjennomført jevnlige møter med trivselskontaktene. I begge møteforaene har vi utvekslet erfaringer, utviklet verktøy til velværevognen og reflektert over status og veien videre. 3. Metode for prosjektet Metoden kan beskrives som en tilnærmet intervensjonsstudie. Det ble gjennomført en før- og etterundersøkelse tilknyttet intervensjonen med undervisning og modellen for måloppnåelsen (se pkt 5). Institusjonssjef orienterte samarbeidsutvalget på Løvåsen sykehjem om prosjektet og prosjektperioden. I tillegg ble det informert om prosjektet i ledergruppen og informasjonsbrev med invitasjon til fagdag som Kick off ble distribuert til ansatte på avdelingene, til lærere og elever ved Fyllingsdalen videregående skole og til frivillige tilknyttet Løvåsen sykehjem. 3.1 Målgruppen for prosjektet Ansatte i 50 % stilling eller mer, trivselskontakter, VG1 og VG2 elever, lærlinger, langtidssykemeldte og frivillige. 7

8 3.2 Utvalget Alle avdelingene på Løvåsen sykehjem i Løvåsveien 26. B-sykehuset ble ikke inkludert. Begrunnelsen for ekskludering var at B-sykehuset har korttidsbeboere, samt geografisk beliggenhet. 3.3 Spørreundersøkelse/kartlegging Spørreundersøkelse av ansatte før oppstart (Vedlegg 2) 68 svar av 76 deltagere Kartlegging av bruk (Vedlegg 5) Fokusgruppeintervju av trivselskontakter på slutten av prosjektet (Vedlegg 6) Spørreundersøkelse av elever Det ble gjennomført spørreundersøkelse av de ansatte som deltok på fagdagene i januar før oppstart. I tillegg ønsket prosjektgruppen kartlegging av bruk av velværevognen med utstyr på avdelingene. Kartleggingsskjema ble samlet inn av trivselskontakter og oppsummert i møter. Resultater fra kartleggingsskjemaene, samt tilbakemelding fra trivselskontaktene og videregående skole dannet grunnlag for valg av laminerte oppskrifter på velvære og aktiviteter tilknyttet trivselsvognene på avdelingene. Kartleggingsperioden fulgte prosjektperioden. Prosjektet avsluttes i juni Data er bearbeidet og grafer er vedlagt rapporten. 3.4 Organisering og gjennomføring av prosjektet Prosjektgruppen har utviklet en modell med verktøy som kan anvendes som en del av den daglige omsorgen tilpasset den enkelte pasient. Målet med fagutviklingsprosjektet har vært å utvikle en enkel, praksisnær modell som bidrar til at pleiepersonalet fokuserer på kontinuitet i aktiv omsorg og livskvalitet for pasientene. Vi har fokusert på tverrfaglig kompetanseoverføring for å kunne tilby pasientene individuell og målrettet tilbud til tråd med Regjeringen mål om sterkere fokus på aktivisering, trivsel og sosiale tiltak (1, 2). Musikkterapeut og aktivitør har derfor hatt en sentral rolle i prosjektet. 8

9 Trivselskontakter ble opprettet som bindeledd mellom musikkterapeut, aktivitør og avdelingen. Trivselskontaktene har en viktig pådriverrolle for elever og frivillige tilknyttet aktiv omsorg og bruk av velværevogn i hverdagen til pasientene. Prosjektgruppe ble etablert i desember 2011 og Fyllingsdalen videregående skole ble invitert inn i et samarbeid. I tillegg ble det opprettet trivselskontakter på alle avdelingene. Prosjektleder og aktivitør har hatt jevnlige møter med trivselskontaktene. Kick off i prosjektet ble arrangert med 4 halve fagdager fordelt på to dager i januar Fokus på fagdagene var presentasjon av prosjektet, opplæring i taktil stimulering (spesielt håndmassasje), kommunikasjon, berøring/velvære og musikkterapi. Invitasjon (vedlegg 1) ble sendt ut og deltagerne var ansatte i 50 % eller mer, lærere og elever fra Fyllingsdalen videregående skole og frivillige tilknyttet Løvåsen sykehjem. May Britt Storjord fra geriatrisk avdeling ved Molde sykehus gjennomførte praktisk undervisning i taktil stimulering (berøringsmetode). Hun ble brukt som ressurs i et utviklingsprosjekt Sov godt i 2011 tilknyttet Høgskolen i Bergen v/jeanne Helene Boge. På fagdagene fokuserte hun mye på at kunnskaper, ferdigheter og holdninger er forutsetninger for å endre praksis og for å gi velvære. Det å gi velvære utfordrer en selv. Håndmassasje sitter i kroppen i lang tid. Det tar ca 3 minutter å gjennomføre og ansees i følge Storjord som behandling. Trivselskontaktene fikk delta på Gamut-seminar med fokus på Musikkterapi i mai Målet med tilbudet var å gi kompetanseheving til trivselskontaktene og motivasjon til å være pådriver for aktiv bruk at sang og musikk i praksis. Førundersøkelse er gjennomført. Bruk av utstyr på velværevognen registreres, og etterundersøkelse er gjennomført som grunnlag for sluttrapport og endelig verktøy til sentral idebank. 4. Funn fra spørreundersøkelse/kartlegging 4.1 Førundersøkelse Spørreundersøkelsen før oppstart (vedlegg 2) viser at de fleste ansatte er kvinner mellom år. Informantene i førundersøkelsen har for det meste fagbakgrunn som hjelpepleiere/omsorgsarbeidere/helsefagarbeidere. 45 av 68 informanter har stillingsprosent 76-0 % og flesteparten har arbeidserfaring 1 15 år. Informantene svarer at de har fått 9

10 middels opplæring i aktiv omsorg i sin utdanning og på arbeidsplassen. Videre svarer informantene at de ivaretar pasientenes behov for en meningsfull hverdag på avdelingen i middels grad. Informantene svarte at de hadde store forventinger til fagdagen prosjektgruppen arrangerte som Kick off i januar og til egen bruk av verktøy i bogruppen. På spørsmål om forutsetninger for å bruke aktiv omsorg som en del av den daglige omsorgen i egen avdeling tilbakemeldte informantene i middels til god grad på variablene: Faglig motivasjon og motivasjon hos kollegaer i daglig pasientarbeid. På variablene motivasjon hos ledere, arbeidssituasjon (ressurser), tilgjengelighet på velværeutstyr svarte informantene i middelsgrad. Informantene i undersøkelsen svarte at de var godt kjent med kartleggingsverktøy om pasientenes egne ønsker for aktivitet og velvære i hverdagen. Trivselskontaktene skal være pådrivere til at primærkontaktene dokumenterer individuelle aktivitetsplaner i pasientjournalsystemet. Aktivitør, musikkterapeut og prosjektleder har vært med å utvikle strukturert kartleggingsskjema i journalen som sikrer at den enkelte pasient får samme tilbud dersom kartleggingsskjemaet benyttes. Resulatenhetsleder/avdelingsleder kan hente ut rapport over status på aktivitetsplaner på sykehjemmet/utvalgte avdelinger som styringsdata. På spørsmål om hinder en mener en har når en skal bidra til at pasientene får en hverdag med meningsfullt innhold svarer informantene i stor grad jeg har ikke tid til aktiv omsorg og jeg savner nødvendig utstyr/modeller til å hjelpe pasienten med aktiviteter. May-Britt Storjord som hadde praktisk opplæring i blant annet håndmassasje på fagdagen understreket at vi har tid til håndmassasje som hun anser som behandling. Det tar ca 3 minutter og spenol kan gjerne brukes som krem. Når personalet sier at en ikke har tid spør hun om vi har tid til å behandle uro. Til slutt spurte vi informantene hva en synes er viktig for å tilby aktiv omsorg. Informantene svarte i stor grad enkle prosedyrer for aktiv omsorg, undervisning og hjelpemidler til hva aktiv omsorg kan være.

11 4.2 Kartlegging av bruk av utstyr på velværevognen I prosjektperioden registrerte vi bruk av kort/utstyr tilknyttet velværevognene fortløpende (vedlegg 5). Trivselskontaktene var pådrivere for kartlegging på egen avdeling og tok med seg skjemaene til gjennomgang på møter med prosjektleder og ledende aktivitør. 4.3 Spørreundersøkelse utført av elever fra Fyllingsdalen vg skole Elever tilknyttet helse og sosial ved Fyllingsdalen videregående skole i praksis ved Løvåsen sykehjem deltok på fagdager tilknyttet prosjektet i januar I mai ble det utarbeidet et enkelt spørreskjema som elevene svarte på via Itslearning. 11 elever svarte på undersøkelsen og nesten alle svarer de har utført håndmassasje til beboere etter fagdagene i januar. Samtlige svarer de vet hvor velværevognene er plassert og at personalet er positiv til at elevene bruker velværevognen i praksis. Aktiviteter elevene har utført er blant annet; Håndmassasje til rolig musikk, neglestell, gått på tur, gått i trapper, danset, kastet ball og sunget. Samtlige informanter svarer at kortene i velværevognen er nyttige og at de bruker CD-spiller og musikk i praksis. På spørsmål om hvilke nytte velværevognen har for beboere på Løvåsen sykehjem svarer elevene: Hjelp til å finne aktiviteter De blir mye mer rolig, og noen av dem sovner Gir pasientene kontakt med pleier. Pasientene blir tryggere og gjerne roligere. Kan være en kjekk aktivitet i hverdagen. De blir glade og rolige Letter å finne det vi trenger Pasientene får slappet av, velvære for pasientene og de får være i aktivitet De slapper av, blir stelt med og føler seg bra behandlet 4.4 Etterundersøkelse Etterundersøkelsen ble gjennomført som fokusgruppeintervju av med trivselskontaktene (vedlegg 6). Vi har oppsummert sitater tematisk fra fokusgruppeintervjuet under: 11

12 Kunnskap om aktiv omsorg og erfaringsutveksling fra praksis Fagdag 24. og 25. januar 2012 Det var nyttig å lære håndmassasje Vi ble bevisstgjort og fikk en påminnelse om å bruke dette Nyttig å få prøve det på hverandre Personalet hos oss synes det var veldig nyttig Utbytte av trivselskontaktenes deltagelse på Gamutseminar 30. mai 2012 Kjempebra Veldig bra Det var veldig flinke foredragsholdere Kjempefascinerende å høre fra Olaviken Folk ble bevisst på at vi ikke trenger å være flink til å synge eller god i musikk for å kunne bruke sang og musikk sammen med pasientene Vi må tørre å synge med den stemmen vi har Jeg ble inspirert av seminaret til å bruke litt press for å få en dame, som helst isolerer seg, til å være med meg på en konsert hun storkoste seg på konserten. Aktiv omsorg som en del av den daglige omsorgen Faglig motivasjon JA! Alle må være med å lære opp elevene, da må de selv sette seg inn i det Motivasjon/holdning hos kollegaer Det er opp til hver og en å bruke velværetrallen Noen velger det bort De nye er lett å få til å gjøre det (bruke velværetrallen) 12

13 Vi bruker sykkelen mye (ergometersykkelen vi har fått fra sykehjemsetaten) Musikk bruker vi hele tiden Velværetrallen blir ikke mye brukt hos oss, det er stort sett jeg som bruker den. Jeg har skrevet plakater til pårørende, men tror ikke de heller har brukt den vanskelig å vri tankegangen over, det er travelt vanskelig for de som har jobbet her lenge. Sykdom ødelegger ofte planer. Med studenter er det mye enklere å få til. Motivasjon/holdninger hos ledere Bogruppelederne og kanskje også avdelingslederne burde vært sendt på kurs Det må forankres mye bedre hos ledelsen, det må settes av tid. Vi har blitt pålagt mange andre nye oppgaver, miljøtiltak bør også være en pålagt oppgave. Bogruppelederne bør sette av bestemte tidspunkt, den og den dagen, og bestemt person som skal ta ansvar for miljøtiltak da. Vi burde kunne sette inn en ekstra person en dag i uken og ha fokus på trivsel den dagen. Miljøtiltak må inn i planen for dagens gjøremål og med avklaring om hvem av personalet som skal gjøre det. Lederne bør kunne si: Sånn skal det være! Vi kunne begynt med en dag i uken. Kanskje kunne lederne være med å invitere pårørende til en liten kaffestund sammen med pasientene. Arbeidssituasjon (ressurser/tid) Det er lettere å få til i helgene, da har vi bedre tid lettere for meg da! 13

14 Vi ønsker at det blir satt av et fast tidspunkt for aktivitet Vi bør sette av en tid på dagen da vi erfaringsmessig har det rolig, dette er sikkert forskjellig på de ulike bogruppene Tilgjengelighet Veldig greit. Dokumentasjonsplikt Kartlegges/dokumenteres individuelle aktivitetsplaner primærkontakter Vi må gi beskjed, vi har begynt Vi har begynt å fylle ut aktivitetsplaner, vi er på gang Aktivitet bør også stå på sjekklisten vi krysser av på ved endt arbeidsdag. Vi er begynt å bli flink til å dokumentere det vi har gjort av aktiviteter i GBD Trivselskontakt Rollen De unge setter ofte på den musikken de liker, her kan vi påvirke Jeg føler ikke at jeg har gjort en god jobb, føler jeg tyter. Jeg har ikke vært den pådriveren jeg burde ha vært Jeg synes det er kjempegøy, jeg har tusen ideer men for liten tid. Da blir det frivillig arbeid for å få det til og det tror jeg ikke jeg gidder. Elever og studenter er lett å få til å bruke velværevognene Har minnet på frivillige og pårørende om velværevognen, de har ikke brukt den ennå Trivselsvognene/Utstyr Erfaringer fra prosjektperioden Vi ønsker flere cd-er. 14

15 Oppfølging Fornøyd med den oppfølgingen vi har fått hittil, vi sier fra etter hvert om vi trenger mer. Nærvær/arbeidstilfredshet Vi blir mye mer glad etter en slik felles stund med pasientene. Personalet blir mye mer sprudlende En av våre korttidspasienter uttalte etter en dag hos frisøren og velværestund hos oss: Hvor er jeg kommet, til himmelen? Det er veldig godt å få tilbakemeldinger fra fornøyde pasienter, det gjør noe med oss. En trivselskontakt sendte en skriftlig evaluering og tilbakemeldte at det har vært spennende å delta i prosjektet. Hun tilbakemelder at pasientene har vært svært fornøyd når de har fått handmassasje og fått stelt neglene sine. Helsefagelevene har gitt pasientene håndmassasje og tilbakemeldt at det har vært en fin måte å få god kontakt med pasientene på. Noen ganger har de brukt musikk i tillegg. Under morgenstellet til en utagerende pasient har vi brukt musikkterapi med klassisk musikk som pasienten setter pris på. Ofte har vi vært to personal ved stell, men nå fungerer det veldig bra med en personal i stellsituasjonen. Pasienten blir stelt i sengen og gir tydelig uttrykk for at det er behagelig med musikk. Personalet får gjerne klapp på kinnet underveis i stelle. 5. Resultat og anbefalinger For å styrke ansattes kompetanse har vi arrangert to fagdager. Prosjektet har lagt til rette for at kompetansen blir brukt i avdelingene. Vi har utarbeidet en modell for aktiv omsorg på Løvåsen sykehjem som skal fremme dimensjonene hverdagens gjøremål og velværefokusert aktivitet for beboere i sykehjem. Denne er overførbar og legges til idebanken for Aktiv omsorg. Modellen kan beskrives slik: Opprettelse av trivselskontakter på avdelingen 15

16 Kontrakt for trivselskontaktene med definerte ansvarsoppgaver (vedlegg 3) Oppfølging av trivselskontakter x 2 per år og ved behov Velværevogn på avdelingene (utstyr til neglestell og velvære, oljer (beroligende og oppkvikkende) Sjekkliste for utstyr tilknyttet velværevognen (vedlegg 4) Spenol, Felleskatalog for Aktivitetsdosetten (Utarbeidet av Øyane sykehjem i Rogaland -20), et sanghefte, en ballongball og diverse Oppskriftskort Laminerte kort med oppskrifter på velværestunder: o Velværestund for damer o Velværestund for menn o Håndmassasje o Fotmassasje o Musikk i bruk under morgenstell o Musikk som stimuli o Musikk mot uro o Musikk under måltid o Musikkvett o Trim CD spiller til velværevognene med et utvalg CDer Førundersøkelse er gjennomført. Bruk av utstyr på velværevognen ble registrert fortløpende (vedlegg 5), og etterundersøkelse er gjennomført som grunnlag for sluttrapport og endelig verktøy til sentral idebank. Prosjektperioden har vært preget av lederskifte og høyt sykefravær. Dette har virket inn på personalet sin motivasjon og mulighet til å prøve ut trivselsvognene i forhold til mål og ønske fra prosjektgruppen. Prosjektet har ikke vært tilstrekkelig forankret i ledelsen. Prosjektgruppen ser det nødvendig med god ledelsesoppfølging slik at det blir avsatt tid (ca. 45 min) en gang i uken til felles aktivitet på stuen hvor beboere og personalet deltar i fellesskap. Det er vanskelig for trivselskontaktene å få med seg personalet dersom avdelingsleder/gruppeleder ikke avsetter tid i arbeidsboken til aktivitets tid. Prosjektrapporten med modell for organisering og oppskrifter tilknyttet velværevognene blir tilgjengelig på idebank for aktiv omsorg. Prosjektgruppen anbefaler praksis til å skrive ut oppskrifter i farge og laminere de før bruk i praksis. 16

17 6. Formidling og veien videre Det er utarbeidet poster tilknyttet prosjektet. Prosjektet er presentert med poster og innlegg på Nasjonalt opplæringsprogram for Frivillhetskoordinatorer eldreomsorgen på Verdighetssenter i Bergen april 2012 og på Helse og omsorgskonferansen i Hordaland i regi USHT, Fylkesmannen i Hordaland og Senter for omsorgsforskning Vest på Voss mai Helsebyråd i Bergen kommune og Bergens Tidende (Vestlandets største avis) besøkte Løvåsen sykehjem for å se prosjektet i praksis. Besøket resulterte i positiv omtale av prosjektet med bilde av pasient og trivselskontakt i Bergens Tidende 6. juni Rapporten beskriver en modell for organisering av velvære og aktiviteter til beboere på sykehjem og blir tilgjengelig sammen med oppskrifter (som kan lamineres) på velvære, aktiviteter og sangbok på nasjonal nettside for Idehåndbok som lanseres høsten Prosjektet skal presenteres på en nasjonal lanseringskonferanse av Idehåndboken i Oslo 22. og 23. oktober Referanser 1. Helse- og omsorgsdepartementet. Mestring, muligheter og mening. Framtidas omsorgsutfordringer. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet, ; Helsedirektoratet (20): Utvikling gjennom kunnskap. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester Overordnet strategi Kunnskapsdepartementet. Utdanning for velferd. Samspill i praksis. Oslo: Kunnskapsdemartementet Vedlegg 17

18 Vedlegg 1 A Løvåsen, januar 2012 Til: Avdelingsleder Bogruppeleder Trivselskontakter Aktivitører Lærlinger i praksis Ansatte Langtidssykemeldte ved Løvåsen sykehjem Frivillige VG1 elver ved Fyllingsdalen videregående skole INVITASJON TIL FAGDAG TILKNYTTET AKTIV OMSORG Løvåsen Sykehjem har fått statlige midler til et prosjekt som skal styrke ansattes kompetanse i å tilby beboere i sykehjemmet meningsfylte hverdags- og velværeaktiviteter. I den forbindelse skal Løvåsen sykehjem opprette trivselskontakter i alle bogrupper. Trivselskontakten skal ha ansvar for miljø og trivsel. Kultur, aktivitet og trivsel er sentrale grunnleggende behov i et helhetlig omsorgstilbud. Frivillige medhjelpere bidrar med ulike oppgaver som er med å øke trivsel for beboerne ved sykehjemmet. Etablering av trivselskontakter vil bidra til at frivillige, Vg1 elver og ansatte har en kontaktperson på bogruppen som har ansvar for miljø og trivsel hos pasientene. I den forbindelse har vi gleden av å invitere til fagdager om Aktiv omsorg. Fagdagene arrangeres som 4 halvdagskurs som Kickoff for prosjektet 24. og 25. januar Det er avsatt 20 plasser til ansatte på sykehjemmet, plasser til VG1 elever og Fyllingsdalen Videregående skole og plasser til frivillige per halvdagskurs. Målgruppen for fagdagene er: Ansatte/trivselskontakter/langtidssykemeldte (50 % stilling eller mer) ved sykehjemmet, VG1 elever, aktivitører, lærlinger i praksis, frivillige. Prosjektet dekker vikarmidler til at 4 personer per tvilling kan delta på fagdagen begge dagene. Det vil si at bogruppene kan leie inn inntil 2 vikarer pr tvilling per fagdag. Påmelding fortløpende og innen 18. januar 2012 til Kari Sunnevåg: kari.sunnevag@bergen.kommune.no Hjertelig velkommen til innholdsrike dager! Med vennlig hilsen Hilde Heggelien Institusjonssjef Løvåsen sykehjem Kari Sunnevåg Prosjektleder Aktiv Omsorg Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester 18

19 Vedlegg 1 B PROGRAM FOR FAGDAG 24. OG 25. JANUAR 2012 AKTIV OMSORG LØVÅSEN SYKEHJEM Målgruppen for fagdagen er: Ansatte/trivselskontakter/langtidssykemeldte ved sykehjemmet, VG1/VG2 elever, aktivitører, lærlinger i praksis, frivillige Fokus: Musikk og velvære/berøring Formiddag: KL : Kl : KL : KL : KL : KL : Ettermiddag: KL : KL : KL : KL : KL : KL : Presentasjon av prosjektet. Mål og hensikt. Taktil stimulering Berøringsmetode (Kommunikasjon, respekt, ro) v/may Britt Storjord Musikk som terapi v/musikkterapeut Kathrine Dahle PAUSE Utprøving av verktøy med fokus på musikk/berøring/velvære Oppsummering og avslutning Presentasjon av prosjektet. Mål og hensikt. Taktil stimulering Berøringsmetode (Kommunikasjon, respekt, ro) v/may Britt Storjord Musikk som terapi v/musikkterapeut Kathrine Dahle PAUSE Utprøving av verktøy med fokus på musikk/berøring/velvære Oppsummering og avslutning. 19

20 Vedlegg 2 Aktiv omsorg Før oppstart Alder Serie Aldergrupper Kjønn Serie Mann Kvinne 20

21 Bakgrunn Serie Sykepleier Hjpl etc Aktivtør Lærling Trivselskont Assistent Annet person Stillingsprosent Serie Under 50% 51-75% 76-0% 21

22 Erfaring innen pleie og omsorg Serie år 6- år år år år år over 30 år Ingen Fikk du opplæring i Aktiv omsorg i utdanningen din? Serie er lite 5 er mye 22

23 Har du fått opplæring i aktiv omsorg på din arbeidsplass? Serie er lite 5 er mye I hvor stor grad mener du at dere ivaretar pasientenes behov for en meningsfull hverdag på din avdeling? Serie er i liten grad 5 er i stor grad 23

24 Hvilke forventinger har du til fagdagen og din bruk av verktøy i din bogruppe? Serie små forventinger 5 store forventinger Hvordan synes du forutsetningene er for at du skal bruke aktiv omsorg som en del av den daglige omsorgen i din avdeling? Faglig motivasjon Serie dårlig 5 meget god 24

25 Hvordan synes du forutsetningene er for at du skal bruke aktiv omsorg som en del av den daglige omsorgen i din avdeling? Motivasjon hos kollegaer i daglig pasientarbeid 15 Serie dårlig 5 meget god Hvordan synes du forutsetningene er for at du skal bruke aktiv omsorg som en del av den daglige omsorgen i din avdeling? Arbeidssituasjon 15 Serie dårlig 5 meget god 25

26 Hvordan synes du forutsetningene er for at du skal bruke aktiv omsorg som en del av den daglige omsorgen i din avdeling? Tilgjengelighet på velværeutstyr dårlig 5 meget god som helsearbeider har du dokumentasjonsplikt om forhold ved pasientene. I hvor stor grad er du kjent med kartleggingsverktøy om pasientenes enge ønsker om aktiviteter og velvære i hverdagen? Serie ikke godt 5 meget godt 26

27 Hvilke hinder mener du at du har når du skal bidra til at pasientene får en hverdag med meningsfull innhold? Serie2 Ikke tid til aktiv omsorg 1 = Jeg har ikke tid til aktiv omsorg 2 = Jeg vet ikke hvilke interesser pasienten har 3 = Jeg savner nødvendig utstyr/modeller for å hjelpe pasienten med aktiviteter 4 = Jeg mangler kunnskap om hvordan jeg kan bidra til at pasienten får et meningsfullt liv på sykehjemmet Hva synes du er viktig for å tilby aktiv omsorg? Serie = Enkle prosedyrer for aktiv omsorg 2 = Undervisning 3 = Hjelpemidler for hva aktiv omsorg kan være 4 = Brosjyre med bilder av aktiviteter 27

28 Vedlegg 3 er tildelt vervet som Trivselskontakt Løvåsen sykehjem På bogruppe: For periode: 2012 og 2013 Trivselskontakten skal: Være bindeledd mellom avdeling og aktivitør. Sørge for at nyansatte, elever, frivillige og pårørende får informasjon om aktiviteter, utstyr og rutiner. Undervise i bruk av velværevognen på avdelingen og melde fra om behov for undervisning til aktivitør. Bidra med innspill til forbedring av aktiviteter i avdelingen og på individnivå. Være pådriver til at primærkontaktene fyller ut individuelle aktivitetsplaner i GBD. Være ansvarlig for at velværevognen i gruppen har utstyr i henhold til utstyrsliste Ledende aktivitør skal: Innkalle til minst to møter årlig Gi nødvendig informasjon og undervisning slik at trivselskontakter kan utføre sitt arbeid Tilby undervisning på avdelingen ved behov Dato: Trivselskontakt Ledende aktivitør 28

29 Vedlegg 4 - Bilde og navn av trivselskontakt - 1 registreringsark / bok - 1 kommunikasjonskort - 1 bok Felleskatalog for Aktivitetsdosetten - 1 Cd spiller - 2 Cd plater - 4 musikk kort - Sanghefter - Velvære kort - Blomsterkort - 1 oppskrift på smoothie - 1 neglesaks - 1 negleklipper - 1 negletang - 1 neglefil (som kan sprites) - Engangs neglefiler (kan navnes og brukes igjen på samme person) - 1 Spenol - 2 massasje oljer, lavendel (virker beroligende) og rosmarin (oppkvikkende) - 1 neglebåndsolje - 1 boks med q tips - 1 pose med bomull - 3 neglelakker, blank, 2 lyse rosa nyanser (ønsker beboeren en annen farge, ta kontakt med aktivitør) - 1 neglelakkfjerner kfjerner - Håndklær - Våtservietter - 1 pumpeflaske med hånd desinfeksjon - 1 flaske med desinfeksjonsspray 29

30 Vedlegg 5 DOKUMENTASJON AV PRAKTISK BRUK AV KORT PÅ VELVÆREVOGNEN PERIODE: FEBRUAR JUNI 2012 AVDELING: PERIODE: TYPE KORT: Eks.: Håndmassasje og musikk kort SETT KRYSS X DATO/ KLOKKESLETT kl. 08. STILLING TILTAK EFFEKT/ EVALUERING Helsefagarbeider Panmusikk og håndmassasje som del av morgenstellet. Pasienten slappet av under morgenstellet. Håndmassasje Ansiktsmassasje Musikk under stell Musikk mot uro Musikk som stimuli Musikk under måltid Velværestund: Stell av negler med massasje Velværestund for menn 30

31 Vedlegg 6 FOKUS GRUPPE INTERVJU AV TRIVSELSKONTAKTER PROSJEKT AKTIV OMSORG EVALUERING AV PROSJEKTET 6. JUNI 2012 Mål/hensikt Fokus i prosjektet er "Hvordan kan vi endre hverdagens gjøremål slik at pasientene får en mer meningsfull hverdag? Virkemidler er musikk og velvære/berøring og delvis en videreføring fra et utviklingsprosjekt ledet av høgskolelektor Jeanne Boge - Sov Godt fra Delmål Styrke ansattes kompetanse i å tilby beboere i sykehjemmet meningsfylte hverdagsog velværeaktiviteter Opprette trivselskontakter på avdelingene Trivselskontakter vil bidra til at frivillige, Vg1 og VG2 elever og ansatte har en kontaktperson på bogruppen som har ansvar for miljø og trivsel hos pasientene Trivselskontaktene er pådrivere til at individuelle aktivitetsplaner blir utarbeidet i elektronisk pasient journal Utvikle verktøy til en idébank for aktiv omsorg som skal utvikles på nettstedet i

32 EVALUERINGS PUNKTER: Kunnskap om aktiv omsorg og erfaringsutveksling fra praksis Fagdag 24. og 25. januar 2012 Gamutseminar 30. mai 2012 Aktiv omsorg som en del av den daglige omsorgen Faglig motivasjon Motivasjon/holdning hos kollegaer Motivasjon/holdninger hos ledere Arbeidssituasjon (ressurser/tid) Tilgjengelighet Dokumentasjonsplikt Kartlegges/dokumenteres individuelle aktivitetsplaner - primærkontakter Trivselskontakt Rollen Personalet Elever/studenter Pårørende Frivillige Oppfølging av trivselskontakter trivselskontrakt Trivselsvognene/Utstyr Erfaringer fra prosjektperioden 32

33 CD spiller Kort/oppskrifter Velværeprodukter Ball Etc Nærvær/arbeidstilfredshet 33