KONSEKVENSUTREDNING TIL DETALJREGULERING FOR IDD KIRKE

Transkript

1 Plan nr: G-705 Halden kommune KONSEKVENSUTREDNING TIL DETALJREGULERING FOR IDD KIRKE Utarbeidet av Halden kommune planavdelingen, 2018

2 INNHOLD SIDE 1. Utredningsplikt og grunnlaget for konsekvensutredningen 3 2. Metode 3 3. Utredningsalternativer alternativet Alternativ A Alternativ B Alternativ C delt løsning 6 4. Utredningstemaer Landskap Kulturminner og kulturmiljø Naturmiljø/naturmangfold Landbruk/jordvern Geologiske og hydrologiske forhold Forurensning av jord og vann Driftsforhold og funksjonalitet Trafikkforhold (Biltrafikk, parkering og 39 gang-/sykkeltrafikk 4.9 Teknisk infrastruktur Trafikkstøy og anleggsstøy Estetisk utforming uttrykk og kvalitet Sammenstilling av konsekvenser Vedlegg 48 side 2

3 1. Utredningsplikt og grunnlaget for konsekvensutredningen Det ikke avsatt areal til kirkegårdsutvidelse for Idd kirke i kommuneplanens arealdel. Det medfører at utvidelsen vil måtte ta i bruk areal som i dag har status som landbruk-, natur- og friluftsområde. Tiltaket er vurdert etter forskrift om konsekvensutredninger av Det er funnet å falle inn under forskriftens 2.d, siden planområdet er på mer enn 15 daa og omfatter et nytt område til utbyggingsformål. 2 omfatter planer som alltid skal behandles etter forskriften, og det er dermed konkludert med at planarbeidet utløser krav om utarbeiding av konsekvensutredning. Krav til konsekvensutredning innebærer at det må utarbeides og fastsettes et planprogram som skal legges til grunn for utarbeidelse av planforslag og konsekvensutredning. Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosess og framdrift, medvirkning, evt. alternativer som skal utredes, og hvilke utredninger som er nødvendig for å skape klarhet i tiltakets konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn. Planprogrammet ble fastsatt i kommunestyrets møte sak PS 2016/67. Planprogrammet følger vedlagt planbeskrivelsen (vedlegg 1). 2. Metode Utredningen gjennomføres med utgangspunkt i forskrift om konsekvensutredning og Statens Vegvesens håndbok V712 Konsekvensanalyser. Håndboken brukes i denne sammenheng primært med tanke på metodikken knyttet til utredningene, spesielt for temaene landskap, kulturminner og kulturmiljø, naturmiljø/naturmangfold og landbruk/jordvern. For de resterende temaene benyttes en noe enklere metode. Tiltaket vurderes for alle temaer opp mot 0-alternativet som er dagens situasjon slik området fremstår i dag. Verdivurdering Første fase i konsekvensutredningen er å gi de ulike utredningstemaene som er fastsatt i planprogrammet en verdimessig vurdering. Verdien blir fastsatt langs en glidende skala som går fra "liten verdi til stor verdi (se figur 1). Verdivurdering Liten Middels Stor I I I I Figur 1. Vurderingsskala verdi. Det er kun temaene landskap, kulturminner og kulturmiljø, naturmiljø/naturmangfold og landbruk/jordvern som gis en verdivurdering. For resterende temaer beskrives kun dagens situasjon. Neste fase medfører en vurdering av tiltakets virkningsomfang for de forskjellige utredningstemaene. et er et utrykk for hvor stor negativ eller positiv påvirkning side 3

4 det aktuelle tiltaket har på området. Virkningene blir fastsatt langs en skala fra stort negativt omfang til stort positivt omfang (se figur 3). Omfanget vurderes i forhold til dagens situasjon (0-alternativet). Vurderingen skal beskrives og begrunnes i hvert enkelt tilfelle. Stort negativt Middels negativt Litt negativt Intet Litt positivt Middels positivt Stort positivt Figur 2. Vurderingsskala - virkningsomfang. Konsekvens Siste fase i konsekvensvurderingen er en avveining mellom de fordelene og ulempene et definert tiltak vil medføre. Konsekvensen fastsettes ved å sammenholde opplysningene om områdets verdi med opplysninger om virkningsomfanget av tiltaket. Som et resultat av vurderingen av disse to kriteriene får vi et uttrykk for planforslagets konsekvens. Graderingen er her 9-delt, fra meget stor negativ konsekvens i den nedre enden til meget stor positiv konsekvens i den øvre (se «konsekvensvifte» i figur 3. Denne vurderingen gjøres bare for de temaene hvor det er gitt en verdivurdering. Konsekvensviftefigurene er samlet i vedlegg 3, men resultatet er beskrevet i teksten med ord for det aktuelle temaet og alternativet. Figur 3 (til høyre). Vurdering av konsekvens ut fra verdi og omfang («Konsekvensvifte» Statens vegvesens håndbok V712). side 4

5 3. Utredningsalternativer alternativet 0-alternativet er dagens situasjon eller referansealternativet, og er sammenlignings-grunnlaget for utredningene. Dette alternativet tar utgangspunkt i at området ved Idd kirke forblir slik det ligger i dag, dvs. uten utvidelse av kirkegård, etablering av ny driftsgård eller utvidelse av parkeringsareal. Dette må antas å fremtvinge økt bruk av Solli gravlund. Konsekvenser av økt bruk, med dagens standard, beskrives som en del av referansealternativet. Figur 4. Dagens situasjon, dronebilde sett mot sør (ill. Cowi AS) 3.2 Alternativ A området vest for kirken Dette alternativet omfatter utvidelse av kirkegård og parkering vest for kirken. Parkering planlegges i nord og driftsgård lagt i syd mot Risumbekken. Figur 5. Alternativ A, dronebilde sett mot sør (ill. Cowi AS) side 5

6 3.3 Alternativ B området øst for kirken Dette alternativet omfatter utvidelse av kirkegård og parkering syd for dagens kirkegård. Parkeringsplassen legges mot gårdsveien og driftsgården i syd mot Kirkebekken. Figur 6. Alternativ B, dronebilde sett mot sør (ill. Cowi AS) 3.4 Alternativ C delt løsning Dette alternativet omfatter to delalternativer: Alternativ C1 - gravfelt syd for eksisterende kirkegård med driftsgård lengst syd og parkering på jordene øst for Kirkebekken. Figur 7. Alternativ C1, Dronebilde sett mot sør (ill. Cowi AS) side 6

7 Alternativ C2 gravfelt vest for gårdsveien med driftsgård i syd og parkering på jordene øst for Kirkebekken Figur 8. Alternativ C2, Dronebilde sett mot sør (ill. Cowi AS) 4. Utredningstemaer 4.1 Landskap I planprogrammet er utredningsbehovet definert slik: Det skal utføres en vurdering av visuelle konsekvenser for de ulike utvidelsesalternativene med fokus på kulturlandskap, landskapstrekk og estetiske hensyn. De ulike alternativene skal beskrives og visualiseres med fotomontasje. Parkeringsplasser skal vises med og uten biler. Opplevelsen fra riksveien skal vektlegges. Verdivurdering Idd kirke med omliggende kirkegård ligger på Iddesletta. Iddesletta er i fylkesplanen utpekt som «område med regionalt viktig kulturlandskap». I fylkesmannens rapport over viktig regionale kulturlandskap i Østfold (Rapport nr. 7, 2014) beskrives Iddesletta som et bredt dalføre med jordbruksslette gjennombrutt av et stort sammenhengende bekkesystem med godt etablerte orebremmer. Bekkenes verdi for fisk påpekes og de beskrives til sammen å utgjøre det fineste gjenværende større bekkesystemet i jordbrukslandskap rundt hele Oslofjorden. Middelalderkirken påpekes som et viktig element, sammen med bl.a. markante gårdstun og herregårdspreg. Planområdet ligger sentralt plassert i dette landskapet, jf. figur 9 på neste side. side 7

8 Fig. 9. Ortofoto over deler av Iddesletta sett fra syd. Idd kirke er markert med oransje trekant. Selve Iddesletta er omkranset av lave åser. Åsene danner veggene i det overordnede landskapsrommet. I åkerlandskapet i dalbunnen er det imidlertid små høydeforskjeller. Iddesletta bærer sitt navn med rette. Som orofotoet under viser er slettelandskapet oppdelt av grunne bekkedaler. Kantvegetasjonen langs bekkene deler landskapet opp i mindre rom. Fig. 10. Ortofoto (sett mot nord) og skråfoto (sett mot syd) som viser vegger i landskapsrommene og arealbruken i planområdet i dag side 8

9 Ved Idd kirke er det kantvegetasjonen langs Risumbekken og Kirkebekken som er vegger i et mindre/lokalt landskapsrom. Kirken er et element som er med på å skape historisk dybde i landskapet. På grunn av terrengets beskaffenhet og kantvegetasjonen langs bekkene er kirken i hovedsak lite synlig fra omkringliggende områder. Dette gjelder også fra åsene rundt, hvor det i stor grad kun er kirkespiret som er synlig. Kirken er imidlertid et tydelig element når man kommer langs riksveien fra nord. Fig. 11. Dagens situasjon. Mot Idd kirke fra Bøklevene. Fig. 12. Dagens situasjon - Idd kirke sett mot sett syd fra fylkesveien. Fig. 13 Kriterier for verdsetting av landskapsbildet (Statens vegvesen, Håndbok V712). Området kan karakteriseres å være et område med spesielt gode visuelle kvaliteter og gis dermed karakteristikken stor verdi. side 9

10 Verdivurdering Liten Middels Stor I I I I og konsekvens ved 0-alternativet Dersom planlagt tiltak ikke blir gjennomført antas landskapet å fremstå tilnærmet som i dag. 0- alternativet forventes ut fra dette å ha intet negativt eller positivt virkningsomfang på landskapet. Med bakgrunn i verdi og virkningsomfang vurderes den samlede konsekvensen for landskapet av 0-alternativet til ubetydelig (0). og konsekvens ved alternativ A Dagens kirkegård ligger inn mot Kirkebekken, avgrenset av gårdsveien i vest. Plasseringen kan sies å følge hovedlinjene i landskapet. Med treplanting og mur mot vest og syd og et annet markdekke enn omkringliggende jordbrukslandskap oppfattes kirkegården likevel som et rom i rommet. I dag er jordbrukslandskapet sammenhengende langs østsiden av Risumbekken fra Stumberg gård ned til Torpgårdene. Etablering av kirkegård med parkering og driftsgård mellom gårdsveien og Risumbekken vil skape et brudd i sammenhengen. Tiltakene ansees i liten grad å påvirke det overordnede landskapet. Hovedlinjene i landskapet som bekkene med kantvegetasjonen definerer påvirkes ikke. Landskapet blir likevel endret ved at arealene får et annet uttrykk enn i dag (se figur 5). Som et avbøtende tiltak foreslås parkeringsplassen i dette alternativet senket med ca. 0,5 meter i forhold til eksisterende terreng. I tillegg heves terrenget mot nord ved at det etableres en slak fylling på ca. en meter se snittet i figur 14 under. Dette vil redusere innsyn fra fylkesveien og bilene vil i liten grad synes selv når parkeringsplassen er full. Store deler av døgnet og året vil parkeringsplassen også være tom. Fig. 14 Snitt av terrengendring mot nord ved parkeringsplassen. side 10

11 Det blir viktig å ikke etablere tette treplantinger eller annen storvokst vegetasjon på tvers av landskapets hovedlinjer. Planbestemmelsene kan sette begrensninger i forhold til dette. Driftsgården bør trekkes så langt inn mot vegetasjonsbremmene langs Risumbekken som de geotekniske forholdene tillater. Det må stilles krav til at bebyggelse med skjermingsgjerde holdes i dempede farger. Hvor mye de nye tiltakene vil påvirke landskapsbildet vil avhenge av årstiden. Tiltakene vil være mest synlige når jordene ligger bare. Fig. 15. Oversikt over standpunkt for illustrasjonene: Standpunkt 2: fylkesveien lengst i nord, standpunkt 3: fylkesveien noe nærmere kirken, standpunkt 4: kirketrammen, standpunkt 5: tunet på Torp gård, standpunkt 7: Bøklevene. Illustrasjonene som vises i det følgende ligger også som vedlegg 2 til konsekvensutredningen, for enklere sammenligning mellom alternativene. I planprogrammet er det oppgitt at de ulike alternativene skal beskrives og visualiseres med fotomontasje. Det er likevel valgt å ikke bearbeide dataillustrasjonene videre da de vurderes å illustrere virkningene på landskapsbildet tilfredsstillende slik de foreligger. side 11

12 Fig. 16. Standpunkt 3. Dagens situasjon sett fra nord fra fylkesveien. Fig. 17. Standpunkt 3. Alternativ A sett fra nord, parkeringsplasser med parkerte biler. Senking av P-plass vest for kirken og terrengforhøyning i framkant demper virkningen av ny arealbruk vest for gårdsveien sett fra dette ståstedet. side 12

13 Fig. 18. Dagens situasjon sett mot nord fra Torp. Fig. 19 Alternativ A sett fra syd fra Torp. Driftsgården er plassert i sydvestre hjørne av den nye kirkegården. side 13

14 Som figurene på foregående side viser endres landskapsbildet i begrenset grad fra fylkesveien ved gjennomføring av avbøtende tiltak. Hovedtrekkene i landskapet berøres også i mindre grad. Alternativ A vurderes ut fra dette å ha litt negativt virkningsomfang på landskap. Kirken er et viktig element i landskapet, men vurderinger i forhold til denne ligger under temaet «Kulturminner og kulturmiljø». Med bakgrunn i verdi og virkningsomfang vurderes den samlede konsekvensen for landskap til liten negativ konsekvens (-). (Konsekvensviftefiguren er lagt i vedlegg 3 for alle aktuelle temaer) og konsekvens ved alternativ B I dette alternativet konsentreres de planlagte tiltakene syd for eksisterende kirkegård. Fig. 20. Dronebilde av alternativ B sett fra nord Etablering av tiltakene følger hovedlinjene i landskapet ved at de legges inn mot en eksisterende kant og i forlengelsen av en allerede etablert arealbruk. Landskapsbildet endres i liten grad annet enn sett fra Torpgårdene, hvor kirkegården med driftsgård og parkering side 14

15 kommer betraktelig nærmere enn ved dagens situasjon (se fig. 21 under for ny situasjon og fig. 18 for sammenligning med dagens situasjon). Fig. 21 Alternativ B med parkerte biler, sett fra syd fra gårdsveien ved Torp (standpunkt 5). Fig. 22 Alternativ B med parkerte biler, sett fra nord fra fylkesveien (standpunkt 3). side 15

16 Alternativ B vurderes ut fra dette å ha intet til litt negativt virkningsomfang på landskap. Med bakgrunn i verdi og virkningsomfang vurderes den samlede konsekvensen for landskapet av B-alternativet til ubetydelig (0). (Konsekvensviftefiguren finnes i vedlegg 3) og konsekvens ved alternativ C1 Forskjellen mellom dette alternativet og alternativ B er at parkeringsplassen legges øst for Kirkebekken, og kirkegården kan avsluttes noe lenger fra Torp (se fig. 7). Kommer man langs Iddefjordsveien (fv. 22) fra syd vil parkeringsplassen trolig oppfattes som et fremmedelement i landskapet. Kirken er ikke synlig fra denne siden og man oppfatter ikke noen sammenheng med denne. Man får tilnærmet samme opplevelse fra Bøklevene (fv. 886), men her er kirkespiret så vidt synlig, slik at man har mulighet for å oppfatte en logisk sammenheng. Parkeringsplassen legges inn mot vegetasjonsbremmen ved vassdraget. Pga. siktkrav er det ikke mulighet for etablering av skjermende vegetasjon mellom fylkesveien og parkeringsplassen. Parkeringsplassen blir godt synlig fra fylkesveien på nært hold. På avstand danner bekkens kantsone en dempende virkning. Fig. 23. Parkeringsplassen sett fra Iddefjordsveien, fv. 22, sett fra syd side 16

17 Fig. 24. Parkeringsplassen sett fra Bøkelvene, fv. 886 (standpunkt 7). Alternativ C1 vurderes ut fra dette å ha litt negativt virkningsomfang på landskap. Med bakgrunn i verdi og virkningsomfang vurderes den samlede konsekvensen for landskapet av alternativ C1 til liten negativ konsekvens og konsekvens ved alternativ C2 Forskjellen mellom dette alternativet og alternativ A er at parkeringsplassen legges øst for Kirkebekken. I dette alternativet bevares noe mer av jorbrukslandskapet vest for kirken, men forskjellen mellom disse pga. dette ansees som liten. Også i dette alternativet foreslås det å heve terrenget mot nord ved at det etableres en slak fylling på ca. en meter høyde mot gravfeltene. For beskrivelse ang. parkeringsplassens påvirkning på landskapet vises det til alt. C1. Alternativ C2 vurderes ut fra dette å ha litt til middels negativt virkningsomfang på landskap. Med bakgrunn i verdi og virkningsomfang vurderes den samlede konsekvensen for landskapet av alternativ C2 til liten til middels negativ konsekvens (- -). side 17

18 4.2 Kulturminner og kulturmiljø I planprogrammet er utredningsbehovet definert slik: Det antas det er behov for arkeologisk registrering i de områder som foreslås for nye tiltak. I tillegg skal de ulike utvidelsesalternativenes påvirkning på de eksisterende kulturminnene beskrives/visualiseres. Verdivurdering Kulturminner er definert som alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Begrepet kulturmiljø er definert som et område der kulturminner inngår som en del av en større helhet eller sammenheng. Idd kirke er en middelalderkirke fra rundt 1000-tallet omgitt av en middelalderkirkegård. Begge er fredet. Kirkegården er utvidet flere ganger i nyere tid. Kirken og kirkegården er kulturminner av nasjonal verdi. Verdien er i stor grad knyttet til opplevelsen av kirken i det landskapet den ligger i. Figur 25. Utsnitt fra «Kulturminnesøk» som viser kirken og avgrensning av middelalderkirkegården med sikringssone. Kirken med kirkegården ligger omkranset av åpent jordbrukslandskap i vest og syd. I nord og vest danner Iddeveien og gårdsveien til Torp i dag rammer for kirkestedet. Dette er gamle ferdselsveier. I øst danner Kirkebekken ramme om kirkestedet. I forbindelse med planarbeidet er det utført en arkeologisk registrering i området i regi av fylkeskonservatoren. Innenfor planområdet ble det funnet fem kokegroper fra eldre jernalder. Disse er automatisk fredet, men ble dokumentert og fjernet uten krav om ytterligere side 18

19 undersøkelser. I tillegg ble det registrert to løsfunnslokaliteter med flint. Disse er ikke å regne som fredet. Rapport, datert , fra undersøkelsene følger som eget vedlegg til planbeskrivelsen. To steinhvelvbruer går over Kirkebekken. Disse har ingen formell vernestatus, men begge er i bruk og er vitner om tidligere tiders ingeniørkunst. Planområdet ligger innenfor et område som i kulturminneplan for Østfold er utpekt som område med regionalt verdifullt kulturmiljø. Figur 26. Utsnitt av kriterier for verdisetting av kulturminner og kulturmiljø ( Statens vegvesen, Håndbok V712) Med bakgrunn i dette gis området karakteristikken «stor verdi» i forhold til dette utredningstemaet. Verdivurdering Liten Middels Stor I I I I side 19

20 og konsekvens ved 0-alternativet 0-alternativet medfører ingen endringer ift. de fredede kulturminnene i området, eller landskapet det ligger i. Ved store arrangementer vil opplevelsen av kirken fremdeles bli påvirket av «villparkerte» biler. Fig. 27. Foto: Dagens situasjon - Idd kirke sett fra nord ved stort arrangement. et vurderes som intet positiv eller negativ påvirkning. Med bakgrunn i verdi og virkningsomfang vurderes den samlede konsekvensen for kulturminner og kulturmiljø av 0-alternativet til ubetydelig (0). og konsekvens ved alternativ-a Kirken og kirkegården er kulturminner av nasjonal verdi. Kulturminnenes verdi hviler i stor grad på opplevelsen av kirkestedets plassering i landskapet. Fra riksantikvarens side er det påpekt at det er særlig viktig å opprettholde det åpne jordbrukslandskapet vest for kirken for å ivareta opplevelsen av det gamle kirkestedet og den kulturhistoriske sammenhengen mellom kirkestedet og omkringliggende eldre gårder og viktige ferdselsårer. Som beskrivelsen og illustrasjonene i kapittel 4.1 om landskap viser er kirken i hovedsak lite synlig fra omkringliggende områder. Kirken er imidlertid godt synlig når man kommer langs fylkesveien fra nord. Fra syd er kirken noe mer skjermet pga. vegetasjonen på dagens kirkegård. Fra denne siden er det også mer begrenset hvor mange som ferdes. side 20

21 Fig. 28. Foto: Dagens situasjon - Idd kirke sett fra nord. Som figur 28 viser oppfattes tydelig sammenhengen mellom jordbruksarealene og kirkestedet slik situasjonen er i dag, med fulldyrka mark øst for gårdsveien og gårdsbebyggelsen på Torp i bakgrunnen, når man kommer fra nord. Under temaet «Landskap», kap. 4.1, vises sammenhengen mellom kirken og landskapet rundt for de ulike lokaliseringsalternativene, sett fra nord og syd og øst. Det er fra nord flest opplever kirken. Sett fra nord fra fylkesveien vil opplevelsen av kirken i landskapet bli noe påvirket i alternativ A, selv om de avbøtende tiltakene (senkning av P-plass og heving av terreng mot fylkesveien) vil avhjelpe situasjonen. Opplevelsen av hvor stor plass kirkegården tar i landskapet påvirkes imidlertid i sterkere grad når man oppholder seg ved kirken. Illustrasjonene under viser landskapet sett fra inngangen til kirken, sett mot vest. Fig. 29 Utsikt fra kirketrammen mot nordvest. side 21

22 Fig. 30. Dagens situasjon, utsikt fra kirketrammen mot vest. (standpunkt 4). Fig. 30. Alternativ A, utsikt fra kirketrammen mot vest med full parkeringsplass (standpunkt 4). side 22

23 Fig. 31. Alternativ A, utsikt fra kirketrammen mot vest uten biler (standpunkt 4). Vist murkant ved P-plassen vi kunne gjøres mer diskret v. terrengbearbeiding/tilsåing/beplantning. Som figurene på foregående side viser påvirkes oppfattelsen av sammenhengen med jordbrukslandskapet og hvor stor plass kirkegården tar i landskapet fra dette ståstedet (kirketrammen) noe. Går man nærmere kirkemuren er mer av jordbruksarealene synlig og kontakten/bruddet på kontakt tydeligere. Landskapet endrer seg gjennom året og dermed også i hvor stor grad kirkegårdsarealet «avviker» fra landskapet rundt. Kort oppsummert vurderes sammenhengen mellom landskapet og kirken å bli lite påvirket sett fra øst og syd og noe påvirket sett fra nord. Den største påvirkningen vil oppleves når man oppholder seg på kirkegården i området ved kirken. Samlet sett vurderes påvirkningen på kirken og middelalderkirkegården som kulturminne å ha middels negativt virkningsomfang. Med bakgrunn i verdi og virkningsomfang vurderes den samlede konsekvensen for kulturminner og kulturmiljø av alternativ A til stor negativ konsekvens (- - -). side 23

24 og konsekvens ved alternativ B I dette alternativet konsentreres de planlagte tiltakene syd for eksisterende kirkegård. Eksisterende kirkegårdsmur med treplantingen i syd forutsettes opprettholdt. Tiltakene vil i liten grad bli synlige fra kirken eller sammen med kirken. De vil ikke bli synlige fra nord når man kommer langs fylkesveien, jf. fig. 21 under kap. 4.1 Landskap. Men fra syd vil opplevelsen av størrelsen på kirkegården kontra kirke og landskap endres noe. På denne siden er det imidlertid lite ferdsel. Sammenhengen mellom kirkestedet og jordbrukslandskapet i vest opprettholdes uendret. I dette alternativet vurderes påvirkningen på kirken og middelalderkirkegården som kulturminne å ha litt negativt virkningsomfang. Med bakgrunn i verdi og virkningsomfang vurderes den samlede konsekvensen for kulturminner og kulturmiljø av alternativ B til ubetydelig til liten negativ konsekvens (0/-). og konsekvens ved alternativ C1 Forskjellen på dette og alt. B er at parkeringsplassen legges øst for Kirkebekken. Det vurderes å være minimale forskjeller på disse alternativene mht. påvirkning på kulturminnene, selv om det kan oppfattes som noe negativt at man kommer til kirken fra «baksiden» dersom man benytter ny parkeringsplass. et vurderes til litt negativt virkningsomfang. Med bakgrunn i verdi og virkningsomfang vurderes den samlede konsekvensen for kulturminner og kulturmiljø av alternativ C1 til ubetydelig til liten negativ konsekvens(0/-). og konsekvens ved alternativ C2 Forskjellen på alt C2 og alt. A er at parkeringsplassen legges øst for Kirkebekken. Dette vurderes å være noe bedre med tanke på kulturminnene siden noe mer av jordbrukslandskapet inn mot kirkestedet kan bevares. Sett fra nord fra riksveien vil det imidlertid bli liten forskjell. side 24

25 Det vil ha noe betydning sett både fra øst og fra kirketrammen, ved at parkeringsplassen fjernes til fordel for dyrkamark. Det kan også oppfattes som noe negativt at man kommer til kirken fra «baksiden» dersom man benytter ny parkeringsplass. et vurderes ut fra dette samlet sett å være middels negativt for dette temaet. Med bakgrunn i verdi og virkningsomfang vurderes den samlede konsekvensen for kulturminner og kulturmiljø av alternativ C2 til middels negativ konsekvens (- -). 4.3 Naturmiljø/naturmangfold I planprogrammet er utredningsbehovet definert slik: Planforslaget skal dokumentere naturverdiene i området og beskrive/begrunne konsekvensene ved utbygging. Området er godt kartlagt over tid mht. biologisk mangfold, og eksisterende kunnskap antas i utgangspunktet å være tilstrekkelige som grunnlag for vurderingene. Ved behov gjøres supplerende undersøkelser. Konsekvenser i anleggsperioden skal også beskrives, samt evt. avbøtende tiltak. De mest verdifulle trærne på kirkegården (store/hule) må kartlegges og skal vurderes bevart gjennom reguleringsplanen. Verdivurdering Arealene aktuelle for utbygging ligger inn mot henholdsvis Risumbekkens og Kirkebekkens kantsoner. Disse bekkene er en del av «Iddebekkene» og er i Miljødirektoratets naturbase klassifisert som viktig bekkedrag, med verdivurdering A svært viktig. Bekkesystemet beskrives som det naturfaglig mest verdifulle bekkesystemet mellom svenskegrensen og Aust-Agder, hvor flere strekninger av bekken er vurdert vernet. Bekkesystemet har stor tetthet av hekkende fugl hvor mangfoldet av spurvefugl er særlig stort. Dvergspett (VU) og bøkesanger (NT) er vanlig forekommende i løvskogene langs bekkene og nattergal (NT) er påvist flere steder. Rødlistearten perleforglemmegei (EN) finnes også i området. Iddebekkene er også et av de viktigste gyteområdene for sjøørret langs Skagerak-kysten (jf. Forvaltningsplan for Iddebekkene 2004). side 25

26 Orebekkene har et artsrikt miljø. Vanlige tresorter er svartor, gråor, osp, rogn, hegg, selje, bjørk og pil. Av større pattedyr har rådyr, hare, rev og grevling naturlig tilhold langs bekkene. Bekkedragne er både leveområder og ferdselsveier for arter på Iddesletta. I tillegg er eksisterende kirkegård klassifisert som lokalt viktig parklandskap i Miljødirektoratets naturbase, med flere store lindetrær. Disse er plassert i området ved parkeringsplassen og ved kirkegårdsmuren øst for kirken (se vedlegg 9 til planbeskrivelsen). Figur 32. Kriterier for vurdering av verdi av naturmangfold (Statens vegvesen, Håndbok V712). Bekkesystemet har verneverdivurdering A. Med bakgrunn i dette settes verdivurderingen av biologisk mangfold til stor verdi. Verdivurdering Liten Middels Stor I I I I side 26

27 og konsekvens ved 0-alternativet 0-alternativet medfører i hovedsak ingen endringer for naturmiljø/naturmangfold. Kirkevergen har signalisert økt fokus på miljøvennlig drift i fremtiden. Det forventes derfor at praksisen med å kaste hageavfall i skråningen mot Kirkebekken vil bli stoppet, selv om det ikke opparbeides ny driftsgård. Det vil muligens bli behov for graving av nye drensgrøfter fra jordene ut i bekken på sikt, og det kan bli behov for tiltak i bekkeskråningene for å hindre erosjon med påfølgende utrasing av dyrkamark. 0-alternativet er ut fra dette vurdert til å ha tilnærmet intet negativt omfang for naturmiljø/naturmangfold. Konsekvensen er dermed vurdert til ubetydelig(0). og konsekvens ved alternativ-a I dette alternativet legges parkering, gravfelt og driftsgård mellom gårdsveien og Risumbekken. Kantsonen langs denne bekken er relativt smal. Parkeringsplassen, første gravrekke og driftsgården legges minimum 5 meter inn fra topp bekkeskråning i dette alternativet, bl.a. for å unngå å skade røtter i eksisterende vegetasjon langs bekken. Dette kan gi rom for å utvide vegetasjonsbremmen noe. Gravfeltene må sikres gode dreneringsforhold. Det vil bli behov for etablering av noen drensgrøfter som føres ut i bekken, med vegetasjonsfjerning og erosjonssikring i forbindelse med dette. Dette ansees å være små tiltak som i liten grad påvirker naturmangfoldet. Vegetasjonsbremmen på motsatt side av bekken opprettholdes uansett urørt. Forstyrrelser i anleggsfasen ansees som uproblematiske i forhold til ivaretakelse av biologisk mangfold. Tiltakene er konsentrert til områder som i dag drives som dyrka mark. For vurderinger ang. fisk se kap et for dette alternativet er vurdert til «intet». Konsekvensen er dermed vurdert til ubetydelig (0). side 27

28 og konsekvens ved alternativ-b I dette alternativet legges parkeringsplassen langs gårdsveien og gravfelt og driftsgård legges inn mot vegetasjonssonen langs Kirkebekken. Gravfelt og driftsgård legges minimum 5 meter fra bekkekanten bl.a. for å hindre å skade på bekkedragets vegetasjon også her. Drenering av gravfelt og overflatevann løses på samme måte som i alt. A. et for dette alternativet vurderes også til «intet». Konsekvensen er dermed vurdert til ubetydelig (0). og konsekvens ved alternativ-c1 og C2 I dette alternativet legges parkeringsplassen øst for Kirkebekken, mens driftsgård og gravfelt legges henholdsvis syd og vest for eksisterende kirkegård. Også her legges tiltakene minimum 5 meter fra skråningskanten bl.a. for å hindre skader på eksisterende vegetasjon. Drenering kan løses tilsvarende som alternativ A og B. Det ansees å være uproblematisk at det i dette tilfellet tidvis vil være aktivitet på østsiden av Kirkebekken i tillegg til vestsiden. Det at det vil bli noe økt forstyrrelse her som følge av parkering ansees ikke å ha betydning sett i forhold til artene som normalt ferdes her og forstyrrelsen som fylkesveien her uansett representerer. et for disse alternativene er derfor vurdert til «intet». Konsekvensen er dermed vurdert til ubetydelig (0). side 28

29 4.4 Landbruk/jordvern I planprogrammet er utredningsbehovet definert slik: Det skal gjøres rede for tap av dyrket mark og evt. mulighet for utnyttelse av masser som må fjerne pga. masseutskiftning, til jordforbedring eller etablering av ny dyrkbar mark andre steder. I tillegg skal det redegjøres for evt. ulemper for drift ved de ulike lokaliseringsalternativ. Verdivurdering Alle de ulike utvidelsesalternativene ligger på fulldyrka mark. Dyrkamarka rundt Idd kirke er i Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIOs gårdskart) klassifisert til å ha svært god jordkvalitet. Dette er lettdrevne areal som har mindre enn 2% helning. Arealene gir normalt sett årvisse gode avlinger av kulturvekster tilpasset det lokale klimaet. Med det klimaet som finnes i denne delen av Halden er dette å betrakte som svært god dyrkamark. Fig. 33. Utsnitt fra tabellen «Kriterier for verdsetting av naturressurser» (Statens vegvesen, Håndbok V712). Med bakgrunn i dette klassifiseres landbruksområdene til å ha stor verdi. Verdivurdering Liten Middels Stor I I I I og konsekvens ved 0-alternativet 0-alternativet omfatter ingen tiltak innenfor planområdet, og vil dermed i utgangspunktet ikke berøre dyrket eller dyrkbar mark. Dersom parkeringsplassen ikke utvides vil parkeringssituasjonen ved store tilstelninger i kirken fremdeles bli kaotisk. Bileiere parkerer svært sjelden på dyrkamarka, men i noen tilfeller sperres gårdsveien av parkerte biler. et vurderes likevel å være «intet positivt eller negativt». side 29

30 Med bakgrunn i verdi og virkningsomfang vurderes den samlede konsekvensen for landbruk/jordvern av alternativ 0 til ubetydelig. og konsekvens ved alternativ A Alternativ A medfører nedbygging av ca. 10 daa dyrket mark vest for kirken. Etablering av kirkegård og parkering som foreslått i alternativ A vil føre til en oppsplitting i jordbruksarealet på vestsiden av gårdsveien. De midtre deler av dette arealet er svært smalt i utgangspunktet. På det smaleste krysser i tillegg en driftsvei i dag, noe som gjør området oppsplittet og noe tungdrevet også fra før. Området har god soltilgang fra syd, men får noe skygge fra vegetasjonsbremmen i vest. I dette alternativet kan mye av jordmassene gjenbrukes ved etablering av gravfelt, slik at det i liten grad blir behov for masseutskifting. et vurderes på bakgrunn av tap av eksisterende velfungerende dyrkamark å være middels til stor negativt virkningsomfang. Med bakgrunn i verdi og virkningsomfang vurderes den samlede konsekvensen for landbruk/jordvern av alternativ A til stor negativ konsekvens(- - -). og konsekvens ved alternativ B Alternativ B medfører nedbygging av 8,5 daa fulldyrka mark. Dyrkamarka i dette alternativet er flat og har funksjonell bredde. Området har god soltilgang fra syd og vest. I alternativ B blir utvidelsen av kirkegård med parkeringsareal og driftsgård liggende i forlengelsen av eksisterende kirkegård, og vil ikke føre til noen oppsplitting i jordbruksarealene. Det resterende jordet mellom utvidet kirkegård og gårdstunet på Torp blir på kun 3 daa, men har en funksjonell form. Det er nødvendig med helt eller delvis masseutskifting i arealene som skal benyttes til gravfelt, for å få tilfredsstillende omdannelsesforhold. Matjorda planlegges tatt av og side 30

31 gjenbrukt som toppmasser i kirkegården. Leirmassene som skal fjernes kan tilføres områder med skrint jorddekke og på denne måten være med på å etablere ny dyrket mark eller forbedre dyrket mark andre steder. Det er allerede en bonde som har meldt sin interesse i forhold til dette. Denne gården ligger ca. 2,3 km unna Idd kirke. Også andre steder kan være aktuelle. Å vurdere hvor store mengder masser som må skiftes ut og hvor massene kan gjenbrukes må avklares i den videre detaljprosjekteringen. Nye jorder vurderes imidlertid å ha mindre verdi enn velfungerende jorder ved Idd kirke. Alternativ B medfører mindre forbruk av fulldyrka jord en alt. A, men jordene er mindre oppsplittet og mindre skyggeeksponert. Totalt vurderes virkningsomfanget å være middels til stort negativt. Med bakgrunn i verdi og virkningsomfang vurderes den samlede konsekvensen for landbruk/jordvern av alternativ B til stor negativ konsekvens(- - -). og konsekvens ved alternativ C1 I dette alternativet foreslås gravfelt og driftsgård plassert syd for kirken, som i alt. B, mens parkeringsplassen legges på to små jorder mellom Kirkebekken og fylkesvei 22. Totalt sett medfører dette alternativet nedbygging av ca. 10 daa fulldyrka mark. Se beskrivelse for alternativ B over ang. vurderinger ang. oppsplitting av arealer ol. Jordene som ligger øst for Kirkebekken er på henholdsvis 1 daa og 2 daa, og er på grunn av størrelse og form tungdrevne. De har lite soltilgang fra vest. På lik linje med alternativ B er det nødvendig med masseutskifting i arealene som skal benyttes til gravfelt. Dette kan være med på å gi ny eller forbedret dyrkbar mark et annet sted. Som en totalvurdering av at jordene øst for Kirkebekken ansees å være minst verdt av dyrkamarka rundt kirken og med tanke på at jordmassene som fjernes kan benyttes til etablering av ny dyrkbar jord annensteds vurderes virkningsomfanget for dette alternativet å være middels negativt. Med bakgrunn i verdi og virkningsomfang vurderes den samlede konsekvensen for landbruk/jordvern av alternativ C1 til middels til stor negativ konsekvens (- - /- - -). side 31

32 og konsekvens ved alternativ C2 I dette alternativet foreslås gravfelt og driftsgård plassert vest for kirken, som i alt. A, mens parkeringsplassen legges på to små jorder mellom Kirkebekken og riksvei 22. Totalt sett medfører dette alternativ C2 nedbygging av 10 daa fulldyrka mark. Det vises til alt. A for beskrivelser ang. oppsplitting av arealer mm. Jordene som ligger øst for Kirkebekken er på henholdsvis 1 daa og 2 daa, og er på grunn av størrelse og form tungdrevne. De har lite soltilgang fra vest. et vurderes på bakgrunn av tap av eksisterende velfungerende dyrkamark å være middels negativt. Med bakgrunn i verdi og virkningsomfang vurderes den samlede konsekvensen for landbruk/jordvern av alternativ C1 til middels til stor negativ (- - /- - - ). 4.5 Geologiske og hydrologiske forhold I planprogrammet er utredningsbehovet definert slik: Flomfaren skal utredes. Geotekniske vurderinger/undersøkelser mht. massestabilitet og grunnvann skal gjennomføres i tråd med NVEs retningslinjer og må hensyntas i planarbeidet. Dette omfatter stabiliteten i bekkeskråningene som følge av vannets erosjon ved normalvannsføring og evt. flom. Evt. avbøtende tiltak skal beskrives. Dagens situasjon I følge NGUs løsmassekart ligger kirken og eksisterende kirkegård på marin leire. Grunnvannstanden står høyt i området. Kirken antas fundamentert på flåte. Tilliggende arealer er vist med tykke havavsetninger. De aktuelle utvidelsesområdene ligger inn mot Risumbekken og Kirkebekken. Det har gått enkelte ras langs Risumbekken. side 32

33 Figur 34. Utsnitt av løsmassekart fra NGU: Innenfor planområdet er det både marine strandavsetninger (mørk blå) og tykke havavsetninger (lys blå). Det er foretatt grunnundersøkelser og en geoteknisk vurdering av området i forbindelse med planarbeidet, se vedlegg 6 og 7 til planbeskrivelsen. Undersøkelsene indikerer at planområdet hovedsakelig består av sandig og siltig jord over tykk kohesjonsjord av leire. Det er ikke funnet kvikkleire innenfor planområdet. Områdestabiliteten kan ivaretas uten tiltak ved at det ikke legges ekstra belastning nærmere enn 10 meter fra topp bekkeskrent. Det er ingen fare for progressive skred. Planområdet omfatter deler av Kirkebekken i øst. Vest i planområdet renner Risumbekken. Området er omfattet av NVEs aktsomhetskart for flom. Kirkebekken har et nedbørfeltet på ca. 14 km 2 og Risumbekken ca. 6 km 2. Beregninger viser at det ikke er fare for oversvømmelse ved flom se kap. 6.2 i vedlagte geotekniske rapport. ved 0-alternativet Dette alternativet medfører ingen nye tiltak i området, bortsett fra evt. erosjonsforebyggende tiltak i bekkeløpet ved behov. 0-alternativet forventes ut fra dette å ha intet negativt eller positivt virkningsomfang i forhold til geoteknikk. ved alternativ A De geotekniske undersøkelsene tyder på at det er sandholdige masser i den øverste meteren hvor dette alternativet er lokalisert. Dvs. at disse massene trolig kan gjenbrukes ved etablering av gravfelt. Matjorda kan gjenbrukes som topplag på gravfelt og i vegetasjonssoner. Stabilitetsanalyser viser at det ikke vil være problematisk med etablering av gravfelt, driftsgård og parkering med fylling mot nord slik dette alternativet omfatter. side 33

34 Det er ikke å anta at en evt. delvis masseutskiftning i gravfeltene vil påvirke kirkens fundament. Til det ansees avstanden å være for stor. For å kunne si dette med sikkerhet må dette imidlertid utredes nærmere. Det er i utgangspunktet ikke vurdert å være behov for erosjonssikring i bekkeskrenten annet enn hvor drensvann fra gravfeltene føres ut i bekken. Alternativ-A forventes ut fra dette å ha «intet positivt eller negativt virkningsomfang» i forhold til for geoteknikk og hydrologi. og konsekvens ved alternativ B I dette alternativet antas det å bli behov for masseutskiftning i hele gravdybden. Matjorda kan gjenbrukes. Dette må imidlertid utredes nærmere gjennom detaljprosjektering. Ellers er det like vurderinger mht. erosjon og stabilitet som i alternativ A. Kirkens fundament vil ikke bli påvirket. Alternativ-B forventes ut fra dette å ha «intet positivt eller negativt virkningsomfang» i forhold til for geoteknikk og hydrologi. og konsekvens ved alternativ C1 og C2 I disse alternativene legges parkeringsplassen på jordene øst for Kirkebekken. Dersom P- plassen blir liggende nærmere bekkekanten enn 10 meter kan stabilitetsforholdene sikres ved senking av terrenget med 30 cm. Ellers gjelder de samme vurderinger som for alternativ A og B mht. stabilitet, erosjon og flom. Både alternativ C1 og C2 vurderes å ha «intet positivt eller negativt virkningsomfang» i forhold til temaet geoteknikk og hydrologi. side 34

35 4.6 Forurensnings av jord og vann I planprogrammet er utredningsbehovet definert slik: Tiltakets eventuelle forurensningsfare på jord og vann skal vurderes gjennom konsekvensutredningen. Det skal også gjøres rede for evt. miljøulemper i anleggsperioden ved masseutskifting. Eventuelle konsekvenser for fisk skal beskrives. Det skal vurderes avbøtende tiltak dersom forholdene tilsier det. Dagens situasjon Vannkvaliteten i Risumbekken og Kirkebekken er vurdert til økologisk tilstand «Moderat» (jf. Vann-nett nasjonal kartlegging av vassdrag). Både Risumbekken og Kirkebekken er gytebekker for sjøørett, med statuskategorisering «god». Iddebekkene inngår i kommunens prøvetagningsprogram, med prøvetagning to ganger i året. Vannprøvene har over tid vist at nitrogeninnholdet i bekkene er høyt og at spesielt Risumbekken har høyt nivå av koliforme bakterier (kloakkbakterier). ved 0-alternativet Det forventes ingen endring i forhold til forurensning av jord eller vann for 0-alternativet. Det forventes at landbruksområdene vil driftes omtrent som i dag fremover og at biltrafikken på fylkesveien vil stige minimalt. et for dette temaet vurderes ut fra dette å være ingen endring (intet omfang). ved alternativ A I dette alternativet endres ca.10 daa dyrka mark til gravfelt, driftsgård og parkeringsplass. Erfaring tilsier at avløpsvann fra gravplass i alminnelighet verken er helsemessig eller forurensningsmessig tvilsomt, jf. Gravplassen en håndbok, Helge Klingberg Forutsetningen er imidlertid at dreneringen er utført korrekt. Fra en gresskledt kirkegård vil det være mindre avrenning av partikler fra overflaten enn ved normal drift av dyrka mark. En kirkegård fordrer også mindre intensiv gjødsling. Totalt sett kan dette ha en liten positiv virkning i forhold til vannkvaliteten og dermed fisk. Det er generelt knyttet forurensningsfare til parkerte biler i forhold til punktutslipp. I forhold til dagens situasjon endres ikke antallet biler som parkeres i området, men parkeringen blir bedre organisert og legges nærmere Risumbekken. Overflatevann fra parkeringsplassen kan ledes til fordrøyning før det ledes ut i bekk. side 35

36 De planlagte tiltakene medfører grunnarbeider. Mulig påvirkning på vassdraget i den sammenheng kan være avrenning av overvann med høyt partikkelinnhold (leire/silt), eller forurensning som følge av f.eks. uhell på anleggsmaskiner. Forurensningsfaren her vurderes ikke å være større enn ved vanlig vårbearbeiding av dyrkamarka. Fare for forurensning til jord og vassdrag ansees ut fra dette å være «ingen endring» eller «litt forbedret» i forhold til dagens situasjon. ved alternativ B I dette alternativet legges parkeringsplassen noe lenger fra vassdraget enn i alternativ A. For de andre temaene ellers se beskrivelsen over. Etter en samlet vurdering ansees faren for forurensning til jord og vann å være «ingen endring» eller litt forbedret i forhold til dagens situasjon. ved alternativ C1 og C2 I forhold til fare for forurensning til jord og vann vurderes disse alternativene å ha samme virkningsomfang som alternativ A og B. Driftsgård og parkeringsplass legges i samme avstand til vassdraget med samme mulighet for fordrøyning av overflatevann. et vurderes å være ingen endring eller minimalt forbedret i forhold til dagens situasjon. side 36

37 4.7 Driftsforhold og funksjonalitet I planprogrammet er utredningsbehovet definert slik: De ulike lokaliseringsalternativene både for kirkegårdsutvidelse og parkering vil på grunn av avstanden til kirken ha ulike virkninger for brukerne og kan også påvirke hvor rasjonelt driften kan gjøres. De ulike alternativene skal beskrives mht. dette. Dagens situasjon Idd kirke ligger i dag med parkering og gravfelt nær kirken. Dette er rasjonelt både i forhold til gjennomføring av seremonier og for dem som skal besøke gravene. Parkeringsplassen er imidlertid for liten ved større tilstelninger. Dette gjør at det parkeres langs gårdsveien og fylkesveien og avstanden til kirken kan bli lang. (Trafikale utfordringer og sikkerhetsaspektet omtales ikke i dette kapitlet). I tillegg har driftsbygget en sentral lokalisering, men ingen driftsgård i tilknytning til denne. Lagring gjøres litt tilfeldig i utkantene av kirkegården og på parkeringsplassen. Mange av dagens gravfelt er våte om høsten og våren. ved 0-alternativet Dette alternativet omfatter ingen tiltak innenfor planområdet. Dette betyr at driftsgård, parkering og kirkegård vil ligge som i dag. På sikt vil mangel på kistegravplasser trolig fremtvinge økt bruk av Solli gravlund. Det er mer tidkrevende og tungvint å frakte kiste og sørgende i bil fra kirken til gravstedet enn å ha jordpåkastelse ved kirken. Dette er imidlertid ingen uvanlig situasjon mange steder. På bakgrunn av dette vurderes virkningsomfanget av 0-alternativet å være litt negativt for dette temaet. ved alternativ A I dette alternativet vil parkeringsplassen bli liggende sentralt plassert nær kirken. Driftsgården blir samlokalisert med driftsbygg og utendørs lagringsplass på samme sted. Denne er plassert i utkanten av kirkegården, men med rimelig avstand til gravfelt og parkeringsplass. Dette blir en opprydning i forhold til dagens situasjon, og vil gi bedre og mer rasjonelle arbeidsforhold. Opparbeiding av nye gravfelt med gode dreneringsforhold vil gi flere mulighet til gjennomføre hele begravelsesseremonien ved Idd kirke uten forflytning til Solli gravlund for jordfestelse dersom de ikke selv ønsker dette. Avstanden til gravene som blir liggende lengst fra kirken blir som ved dagens situasjon. Ved utbygging som beskrevet i alt. A vil hele begravelsesseremonien kunne gjennomføres i/ved Idd kirke, noe som i utgangspunktet oppfattes som en bedre og enklere løsning for de sørgende ved selve seremonien, i tillegg til at det er tidsbesparende. Parkeringsplassen er sentralt plassert og enkel å finne. Driftsgården blir funksjonell og akseptabelt plassert mht. side 37

38 rasjonell drift. På bakgrunn av dette vurderes virkningsomfanget for alternativ A å være middels positivt til stor positiv påvirkning for dette temaet. ved alternativ B I dette alternativet legges gravfelt, parkeringsplass og driftsgård syd for eksisterende kirkegård. Ny parkeringsplass blir liggende 190 meters gange fra kirken (til nærmeste biler). Dagens parkeringsplass opprettholdes ved kirken. Anbefalinger er at det ikke bør være lenger enn 400 m fra kirke/seremonirom til gravfelt. De nye gravfeltene blir liggende inntil ca. 300 m unna kirken. I så henseende er dette utvidelsesforslaget innenfor hva som ut fra anbefalinger ansees å være akseptabelt. (Kirken/menigheten på sin side mener denne avstanden er uheldig). Opparbeiding av nye gravfelt med gode dreneringsforhold vil gi flere mulighet til gjennomføre hele begravelsesseremonien ved Idd kirke uten forflytning til Solli gravlund for jordfestelse dersom de ikke selv ønsker dette. Driftsgård med nytt driftsbygg får enkel tilgang via gårdsveien. Det anses som positivt at det etableres ny og funksjonell driftsgård. Etablering av ny P-plass syd for kirken ansees også som positivt, selv om dette kanskje vil gi lenger gangvei til kirken enn parkering i veikanten gir. Fordi usikkerheten ved om man finner plass eller ikke i stor grad fjernes ansees dette også som en positiv effekt selv om gangavstanden kan bli lenger. Totalt sett vurderes virkningsomfanget i alternativ B å være middels positivt. og ved alternativ C1 I dette alternativet legges parkeringsplassen på jordene øst for Kirkebekken og nye gravfelt og driftsgård syd for eksisterende kirkegård som i alt. B. For beskrivelse ang. gravfelt og driftsgård se alt. B over. Parkeringsplassen foran kirken opprettholdes med så mange parkeringsplasser som mulig. Avstanden fra P-plassen i øst til kirken blir ca. 190 m gange (til nærmeste biler). Dette anses å være akseptabelt, selv om det av noen kanskje oppfattes som lang avstand. En av ulempene ved denne parkeringsløsningen er at man kommer til kirken fra «baksiden». For folk blir det side 38

39 lite rasjonelt å først skulle sjekke om parkeringsplassen ved kirken er ledig før man kjører videre til neste parkeringsplass. et vurderes i dette tilfellet å være litt til middels positivt. ved alternativ C2 I dette alternativet legges gravfelt og driftsgård som i alternativ A. For beskrivelse ang. dette se Alt. A over. Parkeringsplassen etableres på jordene øst for Kirkebekken se alt. C1 over. Totalt sett vurderes dette alternativet å ha middels positivt virkningsomfang. 4.8 Trafikkforhold (biltrafikk, parkering og gang-/sykkeltrafikk) I planprogrammet er utredningsbehovet definert slik: Det skal redegjøres for trafikk og parkeringsforhold i konsekvensutredningen. Trafikksikkerhet før og etter gjennomføring av planen ved de ulike alternativene skal vurderes, herunder også fremkommeligheten på gårdsveien. Konsekvenser av anleggstrafikk skal beskrives. Dagens situasjon I dag er parkeringsplassen til kirken lokalisert sentralt og nært inngangen til kirken. Plassen rommer i størrelsesorden biler. Det er 170 sitteplasser i kirken. Ved vanlige gudstjenester i kirken er dagens parkeringsplass tilstrekkelig. Ved store seremonier og tilstelninger er parkeringsarealet for lite. Ved store arrangementer parkeres det derfor langs fylkesveien helt opp til krysset mot Bøklevene. Fartsgrensen i fylkesveien er 80 km i timen og den har ÅDT på Dette kan skape farlige situasjoner, både ved selve plasseringen av bilene og ved at folk blir gående langs riksveien for å komme seg til kirken. side 39

40 Det er ikke registrert trafikkulykker i avkjøringen til gårdsveien eller kirkens parkeringsplass (jf. Statens vegvesens «Vegkart»). I området rundt/i krysset fylkesvei 22/Aspedamveien (fv. 886) er det registrert 5 ulykker, hvorav alle med lettere personskader. Parkeringsplassen og gårdsveien har hver sin avkjørsel fra fylkesveien tett ved hverandre. I innspill til varsel om oppstart av planarbeidet påpeker naboer at gårdsveien flere ganger har blitt sperret pga. parkerte biler. Parkering langs gårdsveien skjer hovedsakelig ved større tilstelninger/seremonier, men også i forbindelse med besøk på graver som ligger lengst i syd, dvs. med størst avstand fra parkeringsplassen. Det er ikke tilrettelagt for gående eller syklende langs fylkesveien fra nord. Fra syd er det adkomst via g/s-vei langs fylkesveien. Denne går i egen trasé det siste stykket mot kirken. Her går den over i et tråkk (prestestien) opp til kirken. Høydeforskjellen opp til kirken løses ved trapp og sti. Bussholdeplassen ved fylkesveien har adkomst kun via prestestien til kirken. ved 0-alternativet I dette alternativet gjøres det ingen tiltak innenfor planområdet. Det vil bli noe økt trafikk inn mot Solli gravlund som følge av økt bruk av denne kirkegården. Adkomsten her går via en grusvei som stedvis er så smal at to biler ikke kan passere hverandre. Det vil være behov for etablering av enkelte møteplasser. Veiens standard og dekketype tilsier imidlertid lav fart. Veien går gjennom tunet på Ås gård. Adkomsten ut i fylkesveien har god sikt. Dersom all kistegravlegging skulle finne sted på Solli ville det vært ca. 30 begravelser i året, noe som tilsvarer en begravelse hver 1,7 uke. I tillegg kommer trafikk fra de som skal stelle sine graver. Ved kirkegården er det plass til i størrelsesorden biler ved normal parkering. Ved store begravelser vil det kunne bli kaotiske parkeringsforhold og dårligere fremkommelighet i adkomstveien dersom det ikke gjøres utbedringstiltak. Det vil bli økt trafikk inn til Solli gravlund, men den samlede trafikkmengden vil være lav. Det er ikke ideelt med veier gjennom gårdstun. Hastigheten vil være lav, men kaotisk parkering kan skape uoversiktlige situasjoner. Som en samlet vurdering ansees virkningsomfanget å være litt negativt for dette temaet. side 40

41 ved alternativ A I dette alternativet saneres adkomsten til eksisterende parkeringsplass. Parkeringsplassen får adkomst fra gårdsveien. Gårdsveiens avkjørsel i riksveien rettes opp slik at den blir liggende noe mer vinkelrett på riksveien. Ny parkeringsplass etableres nær fylkesveien med adkomst via gårdsveien. Parkeringsplassen blir logisk plassert ved inngangen til kirken og vil ha god kapasitet slik at man unngår parkering i gårdsveien og langs fylkesveien. Det åpnes for opparbeiding av trinnfri adkomst til eksisterende parkeringsplass fra bussholdeplassen, i alle utbyggingsalternativer. Trafikksituasjonen i området vil bli tryggere sammenlignet med 0-alternativet. et settes til stort positivt for dette temaet. I dette alternativet kan trolig det meste av jordmassene gjenbrukes. Anleggstrafikken konsentreres dermed til adkomst langs fylkesveien. ved alternativ B Hovedforskjellen mellom alternativ A og B hva angår trafikksituasjonen er at ny parkeringsplass legges syd for kirken. Dette vil skape økt trafikk i gårdsveien. Veien forutsettes oppgradert for å tåle denne belastningen. Trafikksikkerhetsmessig ansees dette som tilnærmet likeverdige løsninger. Trafikksituasjonen i området vil bli langt tryggere sammenlignet med 0-alternativet. et settes til stort positivt for dette temaet. I dette alternativet, samt i alt. C1, vil det bli behov for masseutskifting i gravfeltene. Det er ikke endelig avklart hvor masser evt. skal deponeres eller hvor store mengder det vil være snakk om. Et alternativ kan være deponering på Gjerlaug gård, ca. 2,3 km fra kirken. Adkomsten dit er via fv. 886 Bøklevene til Nordby og videre i privat vei derfra. Veien går gjennom et gårdstun før man når Gjerlaug gård. ved alternativ C1 og C2 I disse alternativene vil det bli delt parkeringsløsning. Parkeringsarealet foran kirken må opprettholdes i full størrelse, men adkomsten til denne legges via gårdsveien. Avkjøringen i krysset rettes opp. side 41

42 Til parkeringsarealet øst for Kirkebekken må det etableres en ny adkomst fra fylkesveien. Denne parkeringsplassen vil i sin helhet bli liggende innenfor 50 m byggegrense til veien. Adkomsten til parkeringsplassen må trekkes så langt syd som mulig for å oppnå tilfredsstillende siktforhold. Det må forventes at det blir mer kjøring fram og tilbake langs riksveien med denne løsningen, enn ved alternativ A og B,,av bilister som er på leting etter parkeringsplass. Sett i forhold til dagens situasjon ansees imidlertid trafikksituasjonen å bli forbedret ved at man forhåpentligvis unngår parkering i fylkesveien og gårdsveien. Faren for «villparkering» ansees imidlertid fremdeles å være til stede pga. avstanden til kirken. et vurderes ut fra dette å være litt til middels positivt. 4.9 Teknisk infrastruktur I planprogrammet er utredningsbehovet definert slik: Behov for ny infrastruktur/omlegging av eksisterende anlegg vil bli vurdert i konsekvensutredningen. Dagens situasjon Det ligger to avløpsledninger samt en strømkabel langs gårdsveien vest for kirken og strømkabel inn til kirken og kapellet derfra. Disse har tilfredsstillende kapasitet og standard. I tillegg ligger det vannledninger nord og øst for kirken. ved 0-alternativet 0-alternativet omfatter ingen endringer innenfor planområdet og dermed ingen tiltak som utløser krav til ny infrastruktur eller omlegging av eksisterende anlegg her. 0-alternativet forventes ut fra dette å ha intet negativt eller positivt virkningsomfang for teknisk infrastruktur. side 42

43 ved alternativ A Etablering av gravfelt og parkeringsplass vest for kirken vil føre til behov for omlegging av privat pumpeledning, samt også muligens omlegging av kommunal avløpsledning. Dette ansees som små tiltak som enkelt kan gjennomføres samtidig med masseutskiftingen i gravfeltene. Ledningene vil legge føringer for arealbruken i den sonen de legges, men kan relativt enkelt innpasses i prosjektet. Strømkabel til kirken antas å ligge i gårdsveien, dvs. uten behov for omlegging. Det vil ikke bli behov for å oppgradere hverken avløpsledninger eller strømledninger for å dekke behovet til tiltakene i dette alternativet utover å føre «lokale ledninger» fra eksisterende anlegg inn til tiltaket. Alternativ-A vurderes på denne bakgrunn å ha intet virkningsomfang på teknisk infrastruktur. og konsekvens ved alternativ B Alternativ B vil ikke utløse krav om omlegging av eksisterende vann- og avløpsledninger. Strømkabel til kirken antas å ligge i gårdsveien og på en slik dybde at det ikke blir behov for å endre denne i forbindelse utvidelse av veien. Det vil ikke bli behov for å oppgradere hverken avløpsledninger eller strømledninger for å dekke behovet til tiltakene i dette alternativet utover å føre «lokale ledninger» fra eksisterende anlegg inn til tiltaket. Alternativet B vurderes ut fra dette å ha intet virkningsomfang på teknisk infrastruktur. og konsekvens ved alternativ C1 For områdene syd for eksisterende gravplass hvor det i dette alternativet kun skal anlegges gravfelt blir virkningene tilsvarende alternativ B (se punktet over). Det er ikke behov for omlegging av ledninger som følge av etablering av parkeringsplass øst for Kirkebekken. Strøm til lys kan hentes fra veilys langs gang- sykkelveien. Alternativ C1 vurderes ut fra dette å ha intet virkningsomfang på teknisk infrastruktur. side 43

44 ved alternativ C2 For områdene vest for kirken hvor det i dette alternativet kun skal anlegges gravfelt blir virkningene tilsvarende alternativ A, bortsett fra at ledningene vil måtte legges om i en noe kortere strekning. Dette er imidlertid snakk om minimale forskjeller. For tiltak ved etablering av parkeringsplass se alt. C1 over. Alternativet C2 vurderes ut fra dette å ha intet virkningsomfang på teknisk infrastruktur Trafikkstøy og anleggsstøy I planprogrammet er utredningsbehovet definert slik: Støyforholdene skal vurderes i konsekvensutredningen. Statens vegvesens støyvarselkart skal legges til grunn. Det skal redegjøres for hvordan anleggsarbeidet kan gjennomføres til minst mulig sjenanse for brukere av kirken. Dagens situasjon I retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging T-1442/2016 er anbefalte støygrenser for kirkegårder L den55 db. Fylkesvei 22 forbi kirken har en ÅDT på knapt Vegvesenets støyvarselkart viser at kirken ligger delvis i rød støysone og at store deler av eksisterende kirkegård samt arealer syd for denne ligger innenfor gul sone. Dvs. den har støyforhold over anbefalte grenseverdi. Området vest for gårdsveien ligger i hovedsak utenfor gul støysone. Fig. 35 Støyvarselkart langs riksvei 22 ved Idd kirke (Statens vegvesen) side 44