FORSLAG TIL PLANPROGRAM. Idd kirke

Transkript

1 Plan nr: G-705 Halden kommune FORSLAG TIL PLANPROGRAM Detaljregulering med konsekvensutredning for Idd kirke Beskrivelse er datert: Dato for siste revisjon av beskrivelse: xx.xx.2016 Dato for kommunestyres vedtak: xx.xx.xxxx Utarbeidet av Halden kommune - planseksjonen, 2016

2 Innholdsfortegnelse SIDE 1 INNLEDNING Bakgrunn Hensikt og mål med planarbeidet Alternativvurderinger og planavgrensning Aktuelle utredningsalternativer Planavgrensning Arealbehov Utredningsplikt Hensikten med planprogrammet Planprosess og fremdrift Medvirkning OVERORDNEDE RAMMER OG FØRINGER FOR PLANARBEIDET Nasjonale føringer Regionale føringer Kommunale planer Forholdet til annet lovverk ANTATTE PROBLEMSTILLINGER OG UTREDNINGSBEHOV Generell metodikk for utredningen Utredningstema Miljø Kulturminner og kulturmiljø Naturmiljø/naturmangfold Landbruk/jordvern Geologiske forhold Forurensning av jord og vann Samfunn Driftsforhold og funksjonalitet Eier- og naboforhold Trafikkforhold (biltrafikk, parkering og gang-/sykkeltrafikk) Teknisk infrastruktur Trafikkstøy og anleggsstøy Universell utforming Estetisk utforming, uttrykk og kvalitet Risiko og sårbarhet ephorte saksnr: 2016/78 Side 2 av 17

3 1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Det er stort behov for å utvide kapasiteten for kistegravlegging ved Idd kirke. Kirkegården ligger på marin leire og omløpstiden i graver er lang. Eksisterende kirkegård antas å være full ila. 2,5 4 år. Formannskapet fattet (sak PS 2016/8) vedtak om at arbeid med regulering av utvidelse av gravplassområdet til Idd kirke skulle starte. 1.2 Hensikt og mål med planarbeidet Hovedhensikten med planarbeidet er å tilrettelegge for utvidelse av kirkegården samt gi rom for utvidelse av areal for parkering. I tillegg skal det legges til rette for etablering av en driftsgård (areal for lagring av masser ol.) og større innendørs lagringsplass for redskaper. Samtidig skal planen legge rammer for forvaltning av eksisterende bygningsmasse og kirkegård. Ny kirkegård med parkeringsareal og driftsgård skal utformes slik at kirkegårdskapasiteten blir god for mange år framover i tid. Idd kirke er en middelalderkirke med middelalderkirkegård nærmest kirken. Kirken ligger på Iddesletta, som er et kulturlandskap av regional betydning. Det er store naturverdier knyttet til bekkedragene som omkranser kirken. I planarbeidet blir det viktig å ivareta kulturminnene, kulturlandskap og naturverdier på best mulig måte, samtidig som kirken gis rom for nødvendige utvidelser og naboers interesser imøtekommes i størst mulig grad. Planen skal utarbeides som en detaljregulering med tilhørende konsekvensutredning. Det er vedtatt administrativt at kommunens egen planseksjon skal utarbeide planen. Konsulenttjenester innhentes ved behov. 1.3 Alternativvurderinger og planavgrensning Aktuelle utredningsalternativer Idd kirkesogn har i dag to gravplasser, Solli gravlund og kirkegården ved Idd kirke. Fig. Oversiktskart: Iddesletta med Solli gravlund og Idd kirke ephorte saksnr: 2016/78 Side 3 av 17

4 Solli gravlund Solli gravlund ble anlagt på slutten av 1800-tallet for å avlaste Idd på grunn av problemer med vann og leirjord. Slik har det imidlertid ikke gått. Av 600 graver er fortsatt 540 ledige. Årsaken til at Solli gravlund er lite brukt antas å være sammensatt. Avstand, adkomstvei og parkeringsmuligheter er noen av grunnene. En skal heller ikke se bort fra betydningen av at plassen ikke har noe kapell, og at den tradisjonelt har hatt lavere status enn Idd. Idd kirke har vært sognets kirke og gravplass siden 1100-tallet, og befolkningen har vært knyttet til stedet gjennom århundrer. Halden kirkelige fellesråd og Idd menighetsråd ønsker ikke å måtte henvise befolkningen på Idd til gravlegging på Solli gravlund mot folks vilje. De ønsker utvidelse av kirkegården vest for Idd kirke. Dette er også praktisk og driftsøkonomisk motivert. Iht. vedtaket om å igangsette reguleringsarbeidet (se pkt. 1.1) skal planarbeidet igangsettes i tråd med kirkelig fellesråds anbefaling, dvs. at «utvidelsen må komme vest for Idd kirke». Solli gravlund anses derfor ikke å være et aktuelt alternativ å utrede videre i denne sammenheng. Idd kirke Til tross for at fellesrådet og menighetsrådet er av den oppfatning at utvidelsen må komme vest for Idd kirke er det nødvendig å se på ulike lokaliseringsalternativer for ny kirkegård, parkering og driftsgård ved kirken. I forbindelse med rullering av kommuneplanen uttalte fylkeskonservatoren at de anbefalte kommunen å velge alternativ B, dvs. utvidelse av gravfeltene syd for eksisterende gravlund. Dette av hensyn til landskapet og opplevelsen av kirkegårdens målestokk. For å tilfredsstille det totale arealbehovet kan en delt løsning (se neste side) være et alternativ. ephorte saksnr: 2016/78 Side 4 av 17

5 Alternativ A- Området vest for kirken Utgjør omlag 9-10 daa med dyrket mark. Parkering kan legges i nord. Driftsgårdens plassering vurderes nærmere underveis i planprosessen. Alternativ B Området syd for kirken Utgjør ca. 8 daa dyrket mark. Parkering kan legges inn mot gårdsveien. Driftsgårdens plassering vurderes nærmere underveis i planprosessen. Alternativ C Delt løsning Parkering vurderes lagt på jordene øst for Kirkebekken. Kan kombineres både med alternativ A eller B. Disse kan da reduseres i størrelse. ephorte saksnr: 2016/78 Side 5 av 17

6 1.2.2 Planavgrensning Planarbeidet varsles med plangrenser som muliggjør utvidelser i tråd med alle de tre alternativene som skal utredes. Fig. 2 Planområdet som varsles foreløpig plangrense er markert med svart stiplet strek Konsekvensutredningen skal gi grunnlag for valg av areal som skal reguleres til kirkegårdsutvidelsen, nytt parkeringsareal samt driftsgård. Planens avgrensning vil dermed bli redusert ila. planprosessen. Kantsoner langs bekken foreslås tatt med for å sikre naturog kulturlandskapsverdiene. Fylkesveien er tatt med for å sikre nødvendige siktsoner i planen. ephorte saksnr: 2016/78 Side 6 av 17

7 1.4 Arealbehov Idd kirkegård er tilnærmet full, og det diskuteres å stenge gravfelt pga. dårlige omløpsforhold. De siste 5 årene har en i snitt hatt ca. 30 begravelser i året i sognet. Det antas at dette tallet vil holde seg relativt stabilt. Det tas utgangspunkt i behov for 600 nye graver. Dette gir behov for en kirkegårdsutvidelse på anslagsvis 5,5 daa. Dagens parkering rommer biler, noe som er for lavt for kirkens behov. Det anslås i utgangspunktet behov for parkering for omlag biler. Ved ideell form vil en parkeringsplass på ca. 1 daa romme 40 biler. Det er også behov for etablering av driftsgård for lagring av masser, gravstøtter og lignende. Arealbehovet her er om lag 0,5 daa. I tillegg er det behov for ca. 50 m 2 større innendørs areal enn i eksisterende driftsbygg, for lagring av maskiner og lignende. Dette kan komme som utvidelse av eksisterende bygg eller som et eget bygg i forbindelse med driftsgården. Fig. 3 Ortofoto dagens situasjon 1.5 Utredningsplikt Det er i kommuneplanens arealdel ikke avsatt areal til kirkegårdsutvidelsen. Det medfører at utvidelsen vil måtte ta i bruk areal som i dag har status som landbruk-, natur- og friluftsområde. Under utarbeidelse av kommuneplanens arealdel ble utvidelse av kirkegården ved Idd kirke ikke tatt med i høringsutgaven av planforslaget ved en glipp. Saken ble tatt opp i regionalt ephorte saksnr: 2016/78 Side 7 av 17

8 planmøte Ingen av instansene, fylkeskommune, fylkesmann eller Statens vegvesen, varslet innsigelse til planen. Signalene fra møtet var at man kunne foreta en begrenset høring av revidert plan med tilhørende konsekvensutredning på kommuneplannivå. Dette ble imidlertid ikke gjort. Det ble også påpekt at alternativet, dersom man ikke venter på neste kommuneplanrullering, er regulering med utarbeidelse av konsekvensutredning. Tiltaket er nå også vurdert etter forskrift om konsekvensutredninger av Det er funnet å falle inn under forskriftens 2.d, siden planområdet er på mer enn 15 daa og omfatter et nytt område til utbyggingsformål. 2 omfatter planer som alltid skal behandles etter forskriften, og det er dermed konkludert med planarbeidet utløser krav om utarbeiding av konsekvensutredning. 1.6 Hensikten med planprogrammet Krav til konsekvensutredning innebærer at det må utarbeides og vedtas et planprogram som skal legges til grunn for utarbeidelse av planforslag og konsekvensutredning. Planprogrammet skal gjøre rede for planarbeidet og hvilke utredninger som er nødvendig for å skape klarhet i tiltakets konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn: Formålet med planarbeidet Planprosesser og fremdrift Medvirkning Eventuelle alternativer som skal vurderes Fastsette utredningsbehovet 1.7 Planprosess og fremdrift Planforslaget skal utarbeides som en detaljregulering, dvs. med plankart, bestemmelser og planbeskrivelse med konsekvensutredning. Arbeid med prosjektering av kirkegårdens utvidelse antas å gå delvis parallelt med planarbeidet. Planprosessen som nå er satt i gang er inndelt i fire hovedfaser: Programfase (innhenting av planpremisser og formulering og fastsetting av planprogram) Utredningsfase (KU og utarbeidelse av plangrunnlag) Reguleringsfase (utarbeidelse av plandokumenter) Vedtaksfase (offentlig høring, saksforberedelse og planvedtak) Kunngjøring og varsel av oppstart av planarbeidet med høring av planprogrammet gjøres i mars Planprogrammet skal være til offentlig ettersyn i 6 uker. Etter at høringstiden er over gjennomgås alle mottatte merknader. All aktuell tematikk som fremkommer etter offentlig ettersyn av forslag til planprogram skal vurderes før planprogrammet fastsettes. Det er kommunestyret som fastsetter planprogrammet. Samtidig som planprogrammet er til godkjenning/fastsettelse starter arbeidet med konsekvensutredning og påfølgende planarbeid. Når detaljplanreguleringen anses ferdig legges den fram for politisk førstegangsbehandling med forslag til vedtak om utleggelse av planforslaget med konsekvensutredning til høring/offentlig ettersyn. Denne høringsperioden ephorte saksnr: 2016/78 Side 8 av 17

9 er også på 6 uker. Etter høringen blir det foretatt en gjennomgang av alle uttalelsene i saken og eventuelle endringer av planen gjennomføres før planforslaget sendes til politisk annengangsbehandling for endelig vedtak. Fig. 4 Fremdriftsplan for planprosessen. Det er noe usikkerhet knyttet til fremdriftsplanen, i første omgang i forhold til kapasitet hos konsulenter. 1.8 Medvirkning Planen utarbeides i nært samråd med Halden kirkelige fellesråd, som også representerer menighetsrådet. Allmennheten, naboer, berørte parter og myndigheter varsles om oppstart av planarbeidet og høring av forslag til planprogram. Det blir kunngjort gjennom annonse i avisen og på kommunens hjemmeside og direkte varsling pr. brev iht. plan- og bygningslovens krav. Møter med overordnede myndigheter som Østfold fylkeskommune - fylkeskonservatoren, fylkesmannen i Østfold og Statens vegvesen vil bli avholdt ved behov. Det skal avholdes møte(r) med berørte grunneiere. Det skal avholdes møte(r) med interesseorganisasjoner o.a. etter behov. Allmennheten, naboer, berørte parter og myndigheter høres også ved offentlig ettersyn av planen. Det blir kunngjort gjennom annonse i avisen og på kommunens hjemmeside og direkte varsling pr. brev iht. plan- og bygningslovens krav. ephorte saksnr: 2016/78 Side 9 av 17

10 2. OVERODNEDE RAMMER OG FØRINGER FOR PLANARBEIDET Overordnede rammer for planarbeidet vil være gjeldende lover og forskrifter, rikspolitiske retningslinjer og bestemmelser, regionale planforutsetninger og kommunens vedtatte planer og strategier. Plan- og bygningsloven fastsetter de formelle rammene for planarbeidet og planutformingen. 2.1 Nasjonale føringer Følgende nasjonale mål og retningslinjer anses relevante for denne planen: Den europeiske landskapskonvensjonen som trådte i kraft Flaum- og skredfare i arealplaner, retningslinje 2/201- NVE RPR for universell utforming Regjeringens handlingsplan for universell utforming Regionale føringer Følgende regionale planer og føringer kan få betydning for plan.- og utredningsarbeidet: Fylkesplan for Østfold «Østfold mot 2050» Kulturminneplan for Østfold Estetikkveileder for Østfold Rapporten Østfoldlandskap av regional betydning (Fylkesmannen i Østfold rapport nr Kommunale planer I kommuneplanens arealdel ( ) vedtatt av kommunestyret er dagens kirkegård med parkeringsareal avsatt til «grav og urnelund». Aktuelle områder for kirkegårdsutvidelsen er dyrka mark og er avsatt til landbruks-, natur og friluftsformål i kommuneplanen. Området ligger innenfor hensynssone landskap (H550). I planbeskrivelsens 5.4 heter det at : «Kirkegården ved Idd kirke har behov for utvidelse i planperioden. Utvidelsen er omdisponering av arealer som i dag er avsatt til LNF. Utvidelsen av kirkegården gjøres ved reguleringsplan, med tilhørende konsekvensutredning.» Figur 5: Utsnitt av kommuneplan for Halden Formålet grav- og urnelund er vist med lilla farge. Varslet planområde er markert med svart stiplet strek. ephorte saksnr: 2016/78 Side 10 av 17

11 Forvaltningsplan for Iddebekkene Forvaltningsplanen er en forpliktende plan for grunneierne langs bekken. Den har til hensikt å sikre at Iddebekkene skjøttes forsvarlig, særlig med vekt på biologisk mangfold, landskapsestetikk og kulturminner. Landbruksplan for Halden (tematisk kommunedelplan) Landbruksplanen er et lokalt styringsverktøy som skal ivareta landbrukets kjerneområder, landbrukets miljøansvar og ivareta en aktiv utvikling av næringen. 2.4 Forholdet til annet lovverk Jord- og skogbrukslovgivning Detaljreguleringen utarbeides iht. plan og bygningslovens bestemmelser. Forholdet til jord og skogbrukslovgivningen blir avklart gjennom behandlingen etter plan og bygningsloven. Gravferdsloven Loven med dens forskrifter har som formål å ivareta forholdene rundt kirkegårder, kremasjon og gravferd. Kommunen har ansvaret for å sikre tilstrekkelig areal for til kirkegårder og at slikt areal blir regulert etter bestemmelsene i plan- og bygningsloven. Bispedømmerådet er høringsinstans i forbindelse med planarbeidet og skal uttale seg før kommunen treffer vedtak. Forurensningsloven Loven har til formål å verne det ytre miljø mot forurensning, redusere eksisterende forurensning, redusere mengden av avfall og fremme en bedre behandling av avfall. Loven skal sikre en forsvarlig miljøkvalitet, slik at forurensninger og avfall ikke fører til helseskade, går ut over trivselen eller skader naturens evne til produksjon og selvfornyelse. Naturmangfoldloven Loven gir regler om bærekraftig bruk og vern av naturen. Tiltaket berører ikke områder som er vernet etter naturmangfoldloven eller områder som er foreslått vernet med hjemmel i naturmangfoldloven, men inkluderer svært viktige bekkedrag. Naturmangfoldlovens syv prinsipper skal ligge til grunn for planarbeidet. Kulturminneloven Konsekvensutredningen tar utgangspunkt i kulturminnelovens definisjon av kulturminner og kulturmiljøer. Konsekvensutredningen forutsetter å avklare eventuelle konflikter med kulturminner og kulturmiljøer. Dersom tiltaket kommer i konflikt med automatisk fredede kulturminner, må kulturminnemyndighetene ta stilling til eventuell dispensasjon fra den automatiske fredningen. Undersøkelsesplikten i henhold til 9 blir ivaretatt gjennom konsekvensutredningen. Vannressursloven Tiltakshaver vurderer det slik at det aktuelle tiltaket ikke vil påvirke forholdene i nærliggende vassdrag i en slik grad at det må søkes om tillatelse fra Norges vassdrags og energidirektorat (NVE) med hjemmel i vannressursloven. ephorte saksnr: 2016/78 Side 11 av 17

12 Øvrig lovverk Det er ikke kjent at tiltaket må belyses i forhold til eller vil kreve tillatelse etter annet lovverk. Det antas at sektormyndighetene i forbindelse med høringen av planprogrammet i så fall vil informere tiltakshaver om dette. 3. ANTATTE PROBLEMSTILLINGER OG UTREDNINGSBEHOV 3.1 Generell metodikk for utredningen Planarbeidet skal konsekvensutredes etter reglene i forskrift av Utredningene skal ta utgangspunkt i foreliggende dokumentasjon og kjent kunnskap, med mindre annet fremgår av beskrivelsen nedenfor. Detaljeringsgraden i utredningene skal tilpasses hva som er gjenstand for beslutning. Følgende skal vurderes for hvert enkelt tema: Dagens situasjon referansealternativet skal beskrives for hvert enkelt tema. Utredning av tiltakets virkninger type virkning og omfang av endring i forhold til referansealternativet skal utredes og beskrives. Vurdering av konsekvensgrad Med bakgrunn i vurderinger av referansealternativet skal det vurderes i hvilken grad endringene som følge av tiltakene i de ulike alternativene vil gi positive eller negative konsekvenser for det aktuelle temaet. Det vil benyttes en skala som går fra meget stor negativ konsekvens til meget stor positiv konsekvens. Sammenstilling av virkningene Utredningen skal gi en sammenstilling og vurdering av alternativene i forhold til konsekvenser. Avbøtende tiltak Eventuelle nødvendige avbøtende tiltak skal beskrives for hvert enkelt tema. Alternativer som skal utredes 0-alternativet: Dagens situasjon 0-alternativet eller referansealternativet, vil være sammenligningsgrunnlaget for utredningen. Dette alternativet tar utgangspunkt i at området forblir slik det ligger idag, dvs. uten utvidelse av kirkegård, etablering av ny driftsgård eller utvidelse av parkeringsareal. Alternativ A: Utvidelse mot vest (se pkt. 1.3) Alternativ B: Utvidelse mot sør (se pkt. 1.3) Alternativ C Delt løsning (se pkt. 1.3) ephorte saksnr: 2016/78 Side 12 av 17

13 3.2 Utredningstema I det følgende er det listet opp aktuelle tema som skal utredes. Temaene skal inngå i konsekvensutredningen dersom ikke annet er beskrevet Miljø Landskap Idd kirke med omliggende kirkegård ligger på Iddesletta. Iddesletta er i fylkesplanen utpekt som «område med regionalt viktige kulturlandskap». Landskapet er et åkerlandskap med et intakt bekkesystem med randvegetasjon. Kirken med kirkegården ligger mellom to bekker. Kirke og kirkegård er i hovedsak lite synlig fra omkringliggende områder, men kirken er et tydelig element når man kommer langs riksveien fra nord. Mulige konsekvenser Utvidelsen av kirkegården, driftsgård og parkering vil først og fremst få en nærvirkning relatert til visuelle konsekvenser for landskapet. Arealene vil få et annet uttrykk enn det den dyrka marka som skal transformeres har i dag, og vil endre oppfattelsen av hvor mye plass kirke, kirkegård og parkering tar i landskapsbildet. Utvidelsene vil kunne påvirke landskapet og opplevelsen av det ulikt avhengig av lokalisering og utforming av tiltak. Det skal utføres en vurdering av visuelle konsekvenser for de ulike utvidelsesalternativene med fokus på kulturlandskap, landskapstrekk og estetiske hensyn. De ulike alternativene skal beskrives og visualiseres på egnet måte. Opplevelsen fra riksveien skal vektlegges. Kulturminner og kulturmiljø Idd kirke er en middelalderkirke fra rundt 1100-tallet og er fredet. Den er omgitt av en middelalderkirkegård, som er utvidet flere ganger i nyere tid. Iddesletta hvor kirken ligger er i fylkesplanen utpekt som «område med regionalt verdifulle kulturmiljøer». To steinhvelvbruer går over Kirkebekken. Mulige virkninger Utvidelsen av kirkegården og parkeringsanlegget vil kunne påvirke opplevelsen av middelalderkirken med eksisterende kirkegård ulikt avhengig av lokalisering og utforming av utvidelse/tiltak. Kirken er fundamentert på flåte som må sikres mot tørrlegging og bruene må hensyntas ved videre planlegging. I tillegg kan det være potensiale for nye funn på arealer aktuelle for utvidelse. Reguleringen vil også omfatte eksisterende kirke og kirkegård, men primært for regulering av eksisterende situasjon. Det antas det er behov for arkeologisk registrering i de områder som foreslås for nye tiltak. ephorte saksnr: 2016/78 Side 13 av 17

14 I tillegg skal de ulike utvidelsesalternativenes påvirkning på de eksisterende kulturminnene beskrives/visualiseres. Naturmiljø/naturmangfold Tiltaket innebærer endring av dyrkamark til gravplass med driftsgård og parkering. Arealer aktuelle for utbygging ligger inn mot henholdsvis Risumbekkens og Kirkebekkens kantsoner. Disse bekkene er en del av «Iddebekkene» og er i DNs naturbase klassifisert som viktig bekkedrag, med verdivurdering A svært viktig. Bekkesystemet har stor tetthet av hekkende fugl og er viktig gyteområde for sjøørret. Dvergspett (VU) og bøkesanger (NT) er vanlig forekommende i løvskogene langs bekkene og nattergal (NT) er påvist flere steder. Rødlistearten perleforglemmegei (EN) finnes også i området. Mulige konsekvenser Nærstående eksisterende vegetasjon kan påvirkes ved masseutskiftning i forbindelse med utvidelse av kirkegården. Forstyrrelser i anleggsperioden på fugl. Evt. påvirkning for fisk se pkt. om forurensning under. Planforslaget skal dokumentere naturverdiene i området og beskrive/begrunne konsekvensene ved utbygging. Området er godt kartlagt over tid mht. biologisk mangfold, og eksisterende kunnskap antas i utgangspunktet å være tilstrekkelige som grunnlag for vurderingene. Ved behov gjøres supplerende undersøkelser. Konsekvenser i anleggsperioden skal også beskrives, samt evt. avbøtende tiltak. Landbruk/jordvern Forslått utvidelse ligger på dyrket mark som benyttes til kornproduksjon. Mulige virkninger Tap av dyrket mark, samt evt. etablering av ny dyrkbar mark ved masseflyttinger. Ulemper for landbruksdriften pga. oppstykking eller nærhet til kirkegård. Det skal gjøres rede for evt. tap av dyrket mark og evt. ulemper for drift ved de ulike alternativ. Geologiske forhold Kirken og eksisterende kirkegård ligger på marin leire. Grunnvannstanden står høyt i området. Kirken er fundamentert på flåte. Tilliggende arealer er vist med tykke havavsetninger i NGUs løsmassekart. Det har gått enkelte ras langs Risumbekken. ephorte saksnr: 2016/78 Side 14 av 17

15 Mulige virkninger Etablering av kirkegård og ny parkering vil kreve masseutskifting. Grunnens stabilitet kan påvirkes ved terrengarbeidene. Vann-nivået i grunnen kan endres, dvs. kirkens fundament kan bli påvirket. Geotekniske vurderinger/undersøkelser mht. massestabilitet og grunnvann skal gjennomføres og må hensyntas i planarbeidet. Dette omfatter også stabiliteten i bekkeskråningene som følge av vannets erosjon ved normalvannsføring og evt. flom. Evt. nødvendige avbøtende tiltak skal beskrives. Forurensning av jord og vann De aktuelle alternativene for utvidelse er i dag dyrket mark. Det er generelt ansett å ikke være knyttet forurensningsfare til avrenning fra gravplasser, men det kan være følesesmessige sider knyttet til tematikken. Mulige virkninger Avrenning fra gravplasser og parkeringsareal til dyrket mark og bekk. Mulighet for økt tilførsel av finpartikler til bekk i anleggsfasen. Tiltakets eventuelle forurensningsfare på jord og vann skal vurderes gjennom konsekvensutredningen. Det skal også gjøres rede for evt. miljøulemper i anleggsperioden ved masseutskifting. Eventuelle konsekvenser for fisk skal beskrives. Det skal vurderes avbøtende tiltak dersom forholdene tilsier det Samfunn Driftsforhold og funksjonalitet De ulike lokaliseringsalternativene både for kirkegårdsutvidelse og parkering vil på grunn av avstanden til kirken ha ulike virkninger for brukerne og kan også påvirke hvor rasjonelt driften kan gjøres. De ulike alternativene skal beskrives mht. dette. Eier- og naboforhold De aktuelle utvidelsesalternativene ligger alle på privat grunn. Det skal beskrives hvordan planlagte tiltak vil påvirke den nærmeste gårdsbebyggelsen. Grunneieres synspunkter mht. avståelse av grunn ved de ulike alternativer skal klargjøres. Dette temaet skal kun omtales i planbeskrivelsen. Trafikkforhold (biltrafikk, parkering og gang-/sykkeltrafikk) Kirken har i dag biladkomst fra fylkesvei 22 med parkering nord for kirken. Parkeringsarealet er for lite og adkomsten er noe uoversiktlig. Det går en gårdsvei vest for eksisterende kirkegård. ephorte saksnr: 2016/78 Side 15 av 17

16 I tillegg går det gang- sykkelvei langs Iddeveien fra syd fram til bussholdeplassen ved riksveien nordøst for kirken. Fra bussholdeplassen er det dårlig sti fram til kirken, alternativt må man følge fylkesveien. Mulige konsekvenser Det vil bli vurdert flytting av biladkomsten fra nord for etablering av mer trafikksikker adkomst. Ulike lokaliseringsalternativer for parkering skal vurderes, og adkomsten fra disse fram til kirken skal beskrives. Det bør også sikres trafikksikker gangadkomst helt frem til kirken fra bussholdeplassen. Det skal redegjøres for trafikk og parkeringsforhold i konsekvensutredningen. Trafikksikkerhet før og etter gjennomføring av planen ved de ulike alternativene skal vurderes. Konsekvenser av anleggstrafikk skal beskrives. Teknisk infrastruktur Det ligger to avløpsledninger langs gårdsveien vest for kirken samt vannledninger nord og øst for kirken. Mulige konsekvenser Det kan bli aktuelt med flytting av ledninger dersom de hindrer en effektiv utnyttelse av areal for kirkegårdsutvidelse el. parkering. Behov for ny infrastruktur/omlegging av eksisterende anlegg vil bli vurdert i konsekvensutredningen. Trafikkstøy og anleggsstøy Riksvei 22 forbi kirken har en ÅDT på knapt Vegvesenets støyvarselkart viser at kirken ligger delvis i rød støysone og at deler av eksisterende kirkegård ligger innenfor gul sone. Området vest for gårdsveien ligger i hovedsak utenfor gul støysone. Mulige konsekvenser Støyforholdene for ny kirkegård vil avhenge av hvor utvidelsen lokaliseres. Tiltaket som ønskes etablert medfører ikke økt støy i seg selv. Støy i anleggsfasen vil kunne påvirke eksisterende kirkegård. Støyforholdene skal vurderes i konsekvensutredningen. Statens vegvesens støyvarselkart skal legges til grunn. Det skal redegjøres for hvordan anleggsarbeidet kan gjennomføres til minst mulig sjenanse for brukere av kirken. ephorte saksnr: 2016/78 Side 16 av 17

17 Universell utforming Kirkegårder og eldre kirkebygg har tradisjonelt hatt utfordringer med å tilfredsstille dagens føringer/krav til universell utforming som følge av at de er bygge under andre forutsetninger. Mulige virkninger Nye tiltak skal prosjekteres og bygges etter plan- og bygningslovens krav til tilgjengelighet. Universell utforming vil bli vurdert og omtalt i planbeskrivelsen, men inngår ikke i konsekvensutredningen. Estetisk utforming, uttrykk og kvalitet Utforming av tiltakene skal vurderes i forhold til eksisterende forhold i området, og konsekvensene skal gjøres rede for. Temaet skal utredes i konsekvensutredningen, enten som eget tema eller det kan inngå i vurderingene for landskap og kulturminner/kulturmiljø. 3.3 Risiko og sårbarhet Plan- og bygningsloven krever at alle planer skal ha en egen risiko- og sårbarhetsanalyse. Analysen skal avdekke farer og vurdere sannsynlighetsgrad og alvorlighetsgrad, samt foreslå tiltak for å forhindre at uønskede hendelser inntreffer og redusere effekt dersom de faktisk inntreffer. ROS-analysen skal være et vedlegg til planen og utarbeides i tråd med DSBs (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) veileder for «Samfunnssikkerhet i arealplanlegging kartlegging av risiko og sårbarhet». Den inngår ikke i konsekvensutredningen. ephorte saksnr: 2016/78 Side 17 av 17