Levande Langevåg. Medverknad. - Rapport utarbeida Områderegulering Langevåg sentrum

Transkript

1 Levande Langevåg Medverknad - Rapport utarbeida Områderegulering Langevåg sentrum

2

3 Innhald 1 Innleiing... 2 Planområde... 3 Medverknad Næringslivfrukost Møte med grunneigarar Idéverkstad Mål for Langevåg Løysingar for Langevåg sentrum Vårt Langevåg Pop-up kontor... s. 4 s. 6 s. 8 s. 9 s. 10 s. 11 s. 11 s. 14 s. 29 s. 30

4 1 INNLEIING

5 Idéprosessen har vore basert på brei medverknad kombinert med tverrfaglege vurderingar og bearbeiding av innkomne innspel. Det har vore viktig å gå inn i denne fasen med stor openheit. Tett dialog mellom kommunen, fylkeskommunen og Statens vegvesen har også vore avgjerande for eit godt resultat. Det har også vore medverknadsprosessar i samband med tettstadanalysen. Ein har difor vore bevisst på å bruke andre metodikkar og involvere andre grupper enn dei som fekk kome fram med meiningane sine i forrige runde. Det har vore arbeidd med å fastsetje gode, inspirerande mål som kan nyttast i vurdering av alternative løysingar, samt gi føringar for planarbeidet. I denne fasen har det vore viktig å få fram forslag til ein heilskapleg struktur som tek vare på behova til dei ulike aktørane i og kring Langevåg. På ideverkstaden hadde ein nokre køyrereglar, vist i figur 1-1. Desse har også i stor grad vore førande for korleis vi har møtt dei som har medverka i andre samanhengar. Når vi i etterkant har gjort faglege vurderingar, så må ein i større grad gjere kritiske vurderingar: Bidreg ideane til å oppnå måla? Er løysingane innanfor rammene for det ein kan avklare i ein områdeplan? Er dette løysingar som samsvarar med annerkjente byplanleggingsprinsipp? Er det behov for dei tiltaka som vert foreslått? Er det realistisk å kunne gjennomføre tiltaka i løpet av år? Figur 1-1 Køyrereglar for idèverkstad. Desse reglane kan overførast til korleis medverknaden har vore gjennomført i andre samanhengar

6 2 PLANOMRÅDET

7 Same tekst som konsept - 7 -

8 3 MEDVERKNAD

9 3.1 Næringslivsfrukost I november 2017 arrangerte Sula kommune Næringslivsfrukost. Tema var Kan kulturhus og helsehus bidra til positiv sentrum- og næringsutvikling? Jarle Førde og Jomar Ertsvåg frå Stjørdal kommune presenterte deira erfaringar med planlegging, bygging og drift av kulturhuset Kimen, samt kva konsekvensar Kimen har hatt for sentrumsutviklinga i Stjørdal Norconsult presenterte følgande: Mål for sentrumsplan Avgrensing av plan og avgrensing av sentrum Utfordringar Kvalitetar Prinsipp for sentrumsutvikling Spreidde og samla målpunkt Kjenneteikn for dei som lykkast med sentrumsutvikling Døme på korleis kulturhus kan bidra til sentrumsutvikling Plan for vidare arbeid Tilbakemelding frå næringsliv som var representert var følgande: Det er ønskeleg å få prinsipielle avklaringar av forhold som byggehøgder og vegløysingar. Det er ønsker om å ivareta Mylna då det er eit fint bygg med arkitektoniske kvaliteter. Det er ønsker om at kulturhus må etablerast, gjerne i tilknyting til Devold. Andre var opptatt av at kulturhus skulle ligge i sentrum og måtte utformast slik at det ga innbyggarane ein stolt identitet. Det vart også ytra at kulturhus burde kome raskt og gjerne før tunnel til Ålesund Det er ønske om at Langevåg kyrkje bør definerast som ein del av sentrum og inngå i planområdet Fleire er opptatt av at Lerheimskaia må oppgraderast og at regulert parkeringsareal bør byggast ut. Parkeringskapasiteten må vurderast. Det er per i dag for få parkeringsplassar i sentrum. Det er lite areal att i sentrum. Ein bør difor vurdere om areala vestover kan innlemmast i sentrum. Det bør framleggast skisser som gjer det mulig å gi tilbakemelding på løysingar

10 3.2 Møte med grunneigarar I samband med næringslivsfrukosten vart aktørar invitert til å ta kontakt for eigne møter med Sula kommune og Norconsult. Nedanfor er dei fire møta som vart halde oppsummert. Møte med grunneigarar i sentrum Per Olav Moldvær, May Britt Hagen og Marthe: Det er ynskjeleg med aktivitet i eksisterande bygg i området langs Stadsnesvegen. Kommunen bør nytte desse bygga som helsehus i staden for å bygge nytt. Uteområda mellom husa bør gjerast bilfrie og oppgraderast med byromsmøblering, belysning m.m. Bilar som i dag parkerer i sentrum for så å ta Langevågsbåten beslaglegg dei fleste parkeringsplassane. Kan det byggast parkeringshus på ei tomt i utkanten av sentrum? Møte med Devold utviklingsavdeling v/ Torill Haram og Kristine Støversten: Dei har planar om å utvide med 3000 m2 butikkareal. Dei har også planar om aktivitetstilbod I 2018 planlegg dei å opparbeide parkområde/ leikeareal på vestsida av bygget. Hovudinngangen er planlagt flytta mot sør Dei vil ikkje vere avhengig av at alt areal mot sjøen vert nytta til parkering, men det må vere nokre p-plassar til vinmonopolet (kan tidsregulerast), samt handikapparkering og varelevering. Møte med Karl Erling Skår: Han er grunneigar på Mylna og tilliggande eigedom. Det er vanskeleg for han å sjå for seg ei framtidig utnytting av bygningsmassen. Både bygninga sin tilstand og høgde over havet gjer at ombygging til anna funksjon enn lagerbygning vil vere krevjande. I framtida er det ynskjeleg at området kan utnyttast til bustadblokker. Tilkomst til området må avklarast gjennom planen. Dagens tilkomst har ikkje tilfredsstillande utforming for auka utnytting av området. Møte med Per Olav Moldvær: Område langs Djupedalen må tilretteleggast for bustader i leiligheitsbygg med opptil fire etasjer. Området bør sjåast samla. Tomta ved tilkomst til skulen bør få ein samla plan for utnytting

11 3.3 Ideverkstad 13. desember 2017 vart det arrangert ideverkstad i samband med planarbeidet. Deltakarane var invitert til å delta, og det var lagt vekt på at deltakarane skulle vere breiast mulig samansett. Deltakarar var mellom anna: Representantar frå kommunen sin administrasjon Politikarar i Sula kommune Statens vegvesen Møre og Romsdal fylkeskommune Friheim Barnefamiliar Eldrerådet Ungdomsrådet Sula Turlag Program for dagen: Innleiing og introduksjon Korleis skape eit levande Langevåg? Intro Ingvild Gjerset Gruppearbeid - Mål Intro Christoffer Evju Løysingar Intro Ingvild Yri Vurdering av løysingar Avslutning/oppsummering Mål for Langevåg Kristoffer Evju frå Norconsult innleia gruppearbeidet som omhandla mål. Evju sin hovudkonklusjon er at ein må sikre at måla skal gir ønska effekt. For å få til det må mål forankrast i følgande: Sjølvinnsikt Ambisjonar må stå i forhold til føresetnadar Vilje Ein må stå ved måla når dei blir utfordra Evne Ein må ha ressursar til å kunne nå måla Dersom måla er riktig så er det lettare å vite kva muligheiter ein skal jobbe for og kva muligheiter ein ikkje bør gripe. Basert på tettstadanalyse, arbeidet med kommuneplanen sin arealdel og strategisk næringsplan var følgande seks mål formulert: Langevåg sentrum skal vere hovudarenaen for handel, offentleg og privat tenesteyting samt bygge opp om kultur og opplevingar. Utviklinga skal ha som mål å skape eit ope og pulserande sentrum for alle aldersgrupper, bygd etter prinsippet om universell utforming. Planverktøyet skal syne til ein effektiv arealutnytting og eit rett dimensjonert trafikksystem som vektar både mjuke og harde grupper. I utbygginga skal ein ta omsyn til opning mot strandkanten og havet. Det skal leggast til rette for ei god handelsutvikling, grøne lunger og bueiningar som saman skapar bulyst. Langevåg sentrum skal vere eit konsentrert sentrum med korte avstandar

12 Gruppene vart utfordra til å formulere måla betre, enklare, tydlegare, meir inspirerande og målbare. Dei fekk også i oppgåve å prioritere dei ulike måla. Forslaga er oppsummert nedanfor: Gruppe1&3: Sentrum skal: Vere hovudarena for handel, tenesteyting (offentleg og privat) og kulturelle opplevingar. Vere for alle og vere universelt utforma. Innbydande adkomstårer, grøne lunger, gode bustadmiljø og ope mot strandkant og havet. Vere effektivt arealutnyttta og tilrettelagt for trygg og effektiv ferdsel for både mjuke og harde trafikantar Gruppe 2: Langevåg sentrum skal vere hovudarenaen for handel, offentleg og privat tenesteyting samt bygge opp om kultur og opplevingar. Utviklinga skal ha som mål å skape eit ope og pulserande sentrum for alle aldersgrupper, bygd etter prinsippet om universell utforming. Planverktøyet skal syne til ein god arealutnytting og eit rett dimensjonert trafikksystem som vektar både mjuke og harde grupper. I utbygginga skal ein ta omsyn til opning mot strandkanten og havet. Det skal leggast til rette for ei god handelsutvikling, grøne lunger og bueiningar som saman skapar bulyst. Langevåg sentrum skal vere eit konsentrert sentrum med korte avstandar Gruppe 4: Definere sentrumskjerne Regulere femminuttsby Programmere for meirverdi Levande sentrum - Tilgjengeleg sentrum med liv gjennom døgnet. Gågate Bilfritt sentrum(kjerne) Bueiningar Forfordele mjuke grupper Skal kunne gå og oppholde seg i strandkanten Gjestebrygge Blågrønn struktur Handelsutvikling går fram av første mål Langevåg sentrum (definert) skal vere hovudarenaen for handel, offentleg og privat tenesteyting samt bygge opp om kultur og opplevingar

13 Gruppe 5: Prioriter strandpromenade gjennom hele sentrumsområde «Sammenhengende strandpromenade med møteplasser og oppholdsrom» «Gjør vågen og vannet tilgjengelig» Høyfrekvent hurtigbåt til sentrumskjernen Konsentrasjon av aktivitet og funksjoner rundt vågen Turen til Vonhytta (Sulafjellet) skal starte og slutte i sentrum Redusere trafikkbelastningen i sentrum Betre P-plass med færre negative konsekvenser for sentrum Barnefamilier skal bruke sentrum fordi det finnes tilbud til dem Bostedsattraktiviteten må utvikles. Langevåg skal bli Ålesund sin mest attraktive «bodel» Gruppe 6: Langevåg sentrum skal vere eit tydelig, konsentrert sentrum for handel, offentleg og privat tenesteyting samt bygge opp om kultur og opplevingar som er med på å forsterke identitet. Utviklinga skal ha som mål å skape eit ope og pulserande sentrum for alle aldersgrupper, bygd etter prinsippet om universell utforming. Planverktøyet skal syne til ein effektiv arealutnytting og eit rett dimensjonert trafikksystem som vektar både mjuke og harde grupper. Helseløype og synleggjer turløype. I utbygginga skal ein ta omsyn til opning mot strandkanten og havet. Aktivisere og gjere tilgjengeleg sjøfronten. Det skal leggast til rette for ei god handelsutvikling, grøne lunger og bueiningar som saman skapar bulyst for barnefamiliar Tydeleg sentrum knytt til kafe/bibliotek. Aktivisere tusenårsplassen. Tydeleg sentrum med kulturtorg, bibliotek, utescene, julemarked, Langevåg-dagane, ope nett. Langevåg sentrum skal vere eit konsentrert sentrum med korte avstandar Gruppe 7: Langevåg sentrum skal vere hovudarenaen for handel, offentleg og privat tenesteyting samt inspirere til kultur og opplevingar. Utviklinga skal ha som mål å skape eit ope og pulserande sentrum for alle aldersgrupper, bygd etter prinsippet om universell utforming. Det skal leggast til rette for ei god handelsutvikling, grøne lunger og bueiningar som saman skapar bulyst, opphald og møteplassar. Planverktøyet skal syne til ein effektiv arealutnytting og eit rett dimensjonert, samanhengande trafikksystem som vektar både mjuke og harde grupper. Langevåg sentrum skal vere eit konsentrert sentrum med korte avstandar I utbygginga skal ein ta omsyn til opning mot strandkanten og havet

14 3.3.2 Løysingar for Langevåg sentrum Etter at deltakarane hadde jobba med måla, fekk alle utdelt store kart og skissepapir. Gruppene fekk i oppdrag å diskutere og teikne løysingar for Langevåg sentrum. Det var gode diskusjonar og stort engasement blant deltakarane, og det kom mange gode innspel. Gruppe 1&3 - skildring av hovudgrep Gruppa har hatt eit stort fokusområde, og har forslag til korleis ein kan redusere trafikken i sentrumskjerna ved å etablere alternative avlastningsvegar. I forslaget er vegen i sentrum lagt om ved det glade hjørnet, og såleis frigitt plass til andre funksjonar. Her er det synt eit stort areal for torg/park, som åpnar seg ned mot sjøfronten. Det er også foreslått å legge eit kulturhus på dette arealet, som knyter seg på arealet for torg/park, og som er med på å forsterke gateløpet i Stadsnesvegen. I kulturhuset er det foreslått kultur, bibliotek og fritidsklubb. I det gamle Rema-bygget er det foreslått å etablere helsehus, med funksjonar som NAV, apotek, tannlege, helsestasjon mm. Gruppa har også foreslått eit bygg ved Stadsneskaia, som rommar funksjonar knytt til Langevågsbåten, som sykkelparkering, bil og venterom. Tilbakemeldingar på løysingsforslag: Positivt Gode vegløysingar Flott med åpent torg/park på Devoldkaia med utsikt Kulturhus Negativt Lite helsehus med tanke på alle funksjonane som er foreslått Savnar gågate i løysinga Flytt Langevågbåten til Devold. Faglege vurderingar og innspel til vidare planlegging: Det vert gjort eigne vurderingar for å avklare om det skal etablerast avlastningsveg utanom sentrum, og kva trasèen for denne ev. bør vere. Omlegging vegen i kryss mellom Djupdalen, Molværsvegen og Stadsnesvegen er vist i fleire forslag og vert vurdert vidareført. I det vidare arbeidet med utviklingsplan vil idéen om kulturhus og park/torg sentralt i området inngå

15 - 15 -

16 Gruppe 2 - skildring av hovudgrep Hovedgrepet i dette løysingsforslaget er å etablere ein molo ut frå Mylna, med djupvasskai på utsida, og utbyggingsareal inn mot Molværstranda. På dette nye arealet er det foreslått å etable kulturhus, bolig, park, leik, gangvegar og parkering under bakken. Utgangspunktet for ideén er at gruppa meiner eksisterande areal i Langevåg er for små til framtidig sentrumsutvikling, og ein difor må sikre plass til å vekse. I dei tome lokala ved Stadsnesvegen, er det lagt opp til eit nærmiljøsenter og gode bussforbindelsar. Forslaget foreslår fortetting med bustadar vest for Sulatunet, med tilhøyrande strandsti. Ved Stadsneskaia er det foreslått å etablere bubilparkering og gjestehamn. Tilbakemeldingar på løysingforslaget Positivt Innovativt og framtidsretta med tanke på miljø Gode sykkelstiar og parkområder God idé med bubilparkering Nærmiljøsenter knytt til bustadområda Negativt Molo med tilhøyrande byggningar stenger fjordutsikta. For stort fokusområde, og kostbar løysing. Faglege vurderingar og innspel til vidare planlegging: Løysingsforslaget er innovativt, og ideén med å samle funksjonar som synt på moloen er god, og noko å ta med vidare. Forslaget med å fortette bustadområde på nordsida av Sulatunet er eit spennande grep, som gir fleire sentrumsnære bustadar i grøne omgivnadar. Dette vil også gjere det enklare å realisere ein tilhøyrande strandsti. Det vert vurdert om det kan tillatast høgare utnytting på dette området. Avstanden mellom dagens sentrum og det skisserte utfyllingsområde i sjø er for stor til at det vil framstå som eit samla sentrum i det tidsrommet områdeplanen skal legge til rette for utbygging. Slike grep bør ev. avgjerast i ein kommuneplan. Denne løysinga har ikkje lagt om Fyllingsvegen

17 - 17 -

18 Gruppe 4 - skildring av hovudgrep Dette løysingsforslaget har foreslått ein avlastningsveg til Molvær for å redusere trafikken i sentrum. Det har i tillegg lagt om vegen ved det glade hjørne for å betre flyten i sentrumstrafikken. Arealet utanfor Devold og i Kvartalstrukturen er foreslått bilfrie, og parkering er lagt til randsona av sentrumskjerna. På tomta sør for Sulatunet er det foreslått nytt helsehus, og ved eksisterande molo, ved Tusenårsstaden, er det foreslått badeplass/sjøaktivitetar. Det er foreslått nytt kulturhus som knyt saman Devold og Kvartalstrukturen. Dette kan romme kultur, bibliotek, ungdom, hotel mm. Lerheimsvegen er foreslått som gågate, og parken på nordsida av bygga er foreslått utvida og forsterka. Det er lagt opp til sentrumsnære bustadar, både på sørsida av Fylkesvegen og på nordsida av Fyllingvegen. I løysingsforslaget er det foreslått tursti langs sjøen, som også knyter seg til Vassetvatnet. Tilbakemeldingar på løysingsforslaget: Positivt Omkjøringsvegen reduserer trafikken i sentrum Kulturhus Badeplass ved Tusenårsstaden Negativt Turstien er fin, men kanskje også med sykkelfelt? Ivareta siktlinja frå fylkesvegen mot sjøen Bustadar ved Fylkesvegen utsatt for støy. Faglege vurderingar og innspel til vidare planlegging: Eit kompakt sentrumsområde med god tilrettelegging for dei mjuke trafikantane vert vidareført som prinsipp i planarbeidet. Plassering av helsehus er med på å aktivisere område, og ligg fint knytt til Sulatunet. Om det skal byggast nytt helsehus eller om dette skal etablerast i eksisterande lokale vil inngå i dei vidare vurderingane. Parkering i randsona vert vurdert som eit godt grep for å få større bilfrie område. Lokalisering og omfang av dette vert vurdert i det vidare arbeidet Godt turvegsystem og aktiv sjøfront og fleire bustadar i sentrum kan bidra til å skape aktivitet over heile døgnet. Desse prinsippa vert vidareført i planarbeidet. Løysingar som gjer køyring i Lerheimsvegen mindre attraktivt vert vurdert i det vidare arbeidet

19 - 19 -

20 Gruppe 5 - Fasit - skildring av hovudgrep Gruppa har foreslått ein avlastningsveg for å redusere trafikken i sentrum, og har i tillegg lagt om vegen ved det glade hjørnet for å frigi plass til andre funksjonar og skape ein betre flyt i sentrumstrafikken. Langs fylkesvegen er det lagt opp til bustad/næring. Siktlinja frå Fylkesvegen og mot sjøen er synleggjort og forsterka. Arealet utanfor Devold og i Kvartalstrukturen er foreslått bilfrie, og på dette arealet er det foreslått aktivitetar og leik. Parkering er lagt til randsona av sentrumskjerna. Ein foreslår også å flytte Langevågbåten til Devold for å aktivisere sjøfronten endå meir. Det er foreslått sti langs sjøen og badeplass i sentrum. Det er foreslått Kulturhus knytt til Devold sin bygningsmasser og torget, og eit nytt målpunkt på tomta sør for Sulatunet. Forslaget synleggjer også nye bygningsvolum langs Stadsnesvegen. Det er foreslått bustadar på marka ved Molværstranda, og på areala ved Stadsneskaia. Tilbakemeldingar på løysingsforslaget: Positivt Flott siktakse frå Fylkesveg mot sjø Flytte Langevågsbåten, og aktivisere torget Positivt med torget Negativt Parkeringsløysingane Behalde marka ved strand Faglege vurderingar og innspel til vidare planlegging: Grepet med å forsterke siktlinja frå Fylkesveg mot sjøen er flott og vert tatt med vidare i prossessen med sentrumsplanen. Etablering av eit større areal for dei mjuke trafikantane, med mykje aktivitet knytt til Devold vert vurdert vidareført. Tilrettelegging for båtanløp ved Devold vert vurdert vidareført. Utbygging av bustadar langs fv. 657 er eit prinsipp som vert tatt med i det vidare planarbeidet. Å legge til rette for at arealbruken på Devoldfabrikken kan romme fleire kategoriear enn ein har i dag vert vurdert i det vidare planarbeidt

21 - 21 -

22 Gruppe 6- Eit sprekare Langevåg - skildring av hovudgrep Løysingsforslaget legg vekt på eit sentrum med gode samanhengar for gåande, der aktivitetar, kultur og helse er i fokus. Det er etablert samanhengande gangvegar med sykkelsti langs sjøen og gjennom sentrum- ei helseløype. Både helseløype og turvegar på fjellet er foreslått skilta og skildra. Gruppa har lagt opp til nokre kulturaktivitetar i bygg ved Tusenårssted og Sulatunet, og helsekvartal i eksisterande bygningsmasser. Det er viktig med sambruk av desse målpunkta. Det er foreslått gjestehamn ved Tusenårsstaden. Lehrheimsvegen er gjort om til gågate, og det er forslag om pub/café i bygg, og oppgradering av park med aktivitetar på nordsida. Tilbakemeldingar på løysingsforslaget Positivt Gode løysingar for dei mjuke trafikantane med helseløype og strandsti Sambruk mellom helsehus og kulturhus Utestad og kveldsliv etter åtte Mykje program Negativt Langt til parkering Faglege vurderingar og innspel til vidare planlegging: Det er positivt å etablere rundløyper som knyter saman dei ulike areala i sentrum, og som også kan aktivisere nye område ute. Dette vert innarbeid i det vidare planarbeidet Sambruk av funksjonar er også positivt. Fleksiblitet knytt til arealbruk vil inngå i dei vidare vurderingane som vert gjort i samband med planarbeiet Oppgradering av Fausaparken kan gi fleire opplevingar langs Stadsnesvegen. Det vert vurdert om dette kan inngå i planløysinga Løysingar som gjer køyring i Lerheimsvegen mindre attraktivt vert vurdert i det vidare arbeidet Gruppa viser ikkje løysing for Fyllingvegen

23 - 23 -

24 Gruppe 7 - Face Forward - Skildring av hovudgrep I dette løysingsforslaget er det lagt vekt på å etablere ein sentral plass mellom Rådhuset, Devoldfabrikken og Sparebankbygget. Denne plassen knyter saman funksjonane langs Fylkesvegen og knyter sentrum til sjøfronten. Etablering av plassen er nøkkelen i vidare utvikling for Langevåg sentrum, og kan fungere uavhengig av om dagens vegløysing vert endra. Med dagens løysing vil plassen tilhøyre Rådhuset, eller om veglinja vert lagt om ved det glade hjørnet, vil den verte ein plass knytt til Devold og kvartalstrukturen. I løysinga er det etablert eit parkdrag/gågate gjennom eksisterande kvartalstruktur mot eit nytt målpunkt på kaikanten ved Sulatunet. Det er lagt opp til nye målpunkt i bygningsmassene til Devold og ved Sulatunet. Fasader i eksisterande bygningsvolum er foreslått opna mot gateplan og parken. Tilbakemeldingar på løysingsforslaget Positivt Komprimert og konsentrert løysing Intim gågate som binder saman målpunkt. Kulturhus i Devold sine lokaler Åpne fasader Negativt Manglar fokus på helse og bustadar. Lite fokus på strandsona. Faglege vurderingar og innspel til vidare planlegging: Det grøne parkbandet er eit godt grep som binder saman Langevåg som sentrum. Dette vert vurdert å innarbeide i det vidare arbeidet med sentrumsplanen. Målpunkt i kvar ende av sentrum er eit godt prinsipp for sentrumsutvikling, som vert vurdert vidareført

25 - 25 -

26 Norconsult - skildring av hovedgrep Etter at gruppene hadde sett seg inn i problemstillingane, og diskutert ulike løysingar gruppevis, presenterte Norconsult sine tankar for utvikling av Langevåg sentrum. Hovedidèen i forslaget er å definere eit bilfritt sentrum mellom sjøfronten og Stadsnesvegen /Molværvegen, der areala blir utforma på dei mjuke trafikantane sine premissar. Parkering er foreslått i randsona, og eine alternativet testar ut parkering på to plan mellom Fyllingvegen og Lerheimsvegen. Det er lagt opp til nye målpunkt på tomta sør for Sulatunet, og der sparebanken ligg. Desse kan også vere med på å forsterke gateløpet Stadsnesvegen. Frå dette bilfrie arealet er det lagt opp til gode samanhengar ut mot dei ikringliggande areala. Tilbakemeldingar på løysingsforslaget: Positivt Heilhetleg strandpromenade Fin adkomst Negativt Manglar grøn lunge Trangt i nytt kryss, og bustadar ligg for nær krysset. Parkering mellom Fyllingvegen og Lerheimsvegen tek for mykje av ei fin tomt. Tek også livet av Bunnpris. Ta vekk Skuta Tak over Lerheimsgata. Vegen er lagt om ved det glade hjørnet for å skape ein betre flyt i trafikken, for å utnytte areala her betre. Dette er også med på å forenkle ganglinjer i denne situasjonen. Det er lagt opp til sentrumsnære bustadar på tomta mellom Fyllingvegen og Lerheimsvegen, med nære gatetun. Det same langs fylkesvegen, som har gatetun på nivå med Rådhuset. Lerheimsvegen er foreslått som gågate/gatetun

27 - 27 -

28 - 28 -

29 3.3.3 Vårt Langevåg Oppsumering av innspel og idèar frå idèverkstaden Innsatsen og engasjementet på ideverkstaden var stor. Tilbakemeldingane var positive og særleg variasjonen mellom gruppearbeid og faglege innspel vart trekt fram. I konseptskissa Vårt Langevåg er det samla gode innspel frå alle gruppene til ei løysing. Konseptet har ikkje med alle ideane som framkom, men oppsummerer forhold som eit breidt utvalg av deltakarane foreslo og/ eller responderte positivt på. Fleire av løysingane i konseptet inngår i konseptet som vert foreslått skal danne grunnlaget for det vidare arbeidet med ein områdereguleringsplan for Langevåg sentrum

30 3.4 Popup-kontor Sula kommune arrangerte i perioden februar popup-kontor i Langevåg sentrum for å vere tilgjengeleg for Sula sine innbyggarar for å komme med synspunkt og innspel til arbeidet med sentrumsplanen. Norconsult deltok tre av desse dagane, og fleire var innom med konstruktive innspel og kommentarar. Ungdomsskulen og kulturskulen var spesielt inviterte. Avgrensing av sentrum Det kom fleire innspel på at sentrum si avgrensing bør definerast Sjøkontakt Det kom innspel på å fylle ut store delar av vågen, for å sikre nok plass til ei tilstrekkeleg, framtidig utvikling av Langevåg sentrum. Dette vart sett i samanheng med at sentrumsutviklinga treng eit tydeleg konseptuelt grep for at det skal bli betre kontakt mellom Devold og resten av sentrum. Vågstorget Generelt kom det innspel om å gjere torget meir levande og attraktiv. Lyssetting er viktig. Ynskjer også meir aktivitet her, gjerne leik. Ynskjer miljøskapande element som benkar og plantningar. Det har også kome innspel om at ein bør skjerme området meir mot vêr og vind. Dette kan gjerast med leveggar og/eller overbygde område. Dilemmaet for fleire er at dei også ønsker å behalde ope utsyn mot sjøen Lerheimvegen Dersom det i framtida skal vere handel i denne gata, er det viktig at gata er open for biltrafikk. Det bør leggast til rette for å skape eit betre miljø for gåande med fortau og lyssetting

31 Byggehøgder, plassering og utforming av bygg Tilbakemeldingane på dette området sprikar noko. Nokre er opptatt av at nybygg ikkje må sperre for utsikt med si plassering av bygningane og byggehøgder. Andre er bekymra for innsyn og forstyrring som forringar deira privatliv. Utbyggarar påpeikar behovet for at ein må gi rom for at nye bygningar har ein storleik og ei byggehøgde som gjer det økonomisk berekraftig å investere. Møteplassar Ungdommar som var innom ønska meir tilrettelegging for aktivitet; skatepark, badeplass og tuftepark var nemnt som døme på aktivitetar dei kunne tenke seg. Slik ein har fått det presentert frå dei frammøtte er sentrum er lite brukt som møteplass. Av dei stadane ein brukar er Tusenårsstaden, brygga framom det tidlegare Rema-bygget og småbåthamna nemnt. Som møteplass for eldre kom det innspel om at Frivilligheitssentralen si satsing i det gamle Nordeabygget kan bli eit etterlengta aktivitetshus med enkel servering og ulike tilstellingar som konsertar, kåseri, kurs og foredrag. Utolmodigheit Mange av dei besøkande uttrykte bekymring for at lite har skjedd med sentrumsutvikling i Langevåg, samtidig som ein ser tettstadar på omlag same storleik gjer mange tiltak som fører til aktivitet i sentrumsområda. Ungdommar vil sjølvsagt at ein skal legge til rette for aktivitet så raskt at dei kan bruke områda medan dei framleis er unge. På bakgrunn av dette kom idear om strakstiltak opp. Dette vil vere mindre tiltak som kan gjerast innanfor dei rammene som gjeldande planar gir og som ikkje hindrar ei ønska utvikling. Tilaka må bidra til å nå dei måla ein elles har for sentrumsutviklinga i Langevåg. Døme på tiltak kan vere tilrettelegging for leik og opphald i sentrum, opparbeiding av sjøfront, ny belysning, markering av Elevar frå kulturskulen starta på eit veggmaleri som syner kva aktivitetar dei drøymer eit kulturhus kan romme

32 I fleire samanhengar har vi spurt innbyggarane kva dei likar med Langevåg, kva er verdt å ta vare på. Svara er oppsummert i ordskya ovanfor

33 Når vi spør kva som manglar i Langevåg, får vi vesentleg fleire tilbakemeldingar. Svara er oppsummert i ordskya nedanfor