Det samfunnsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo

Transkript

1 Det samfunnsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: Medlemmer av programrådet for profesjonsstudiet i psykologi Dato: Deres ref.: Vår ref.: BHJU/Carolieh Referat fra møte i programrådet for profesjonsprogrammet tirsdag 13. oktober 2015 Tid: Sted: Styrerommet- Psykologisk institutt Innkalt: Espen Røysamb (programrådsleder), Inger Marie Andreassen (studentrepresentant), Nils Inge Landrø, Knut Inge Fostervold, Mona Bekkhus, Rolf Reber, Kirsten Benum, Nora Sveaass, Unni Johns, Bjørnar Hjulstad, Caroline Hals (sekretærer) Meldt forfall: Rolf Reber, Inger Marie Andreassen, Caroline Hals Saker: Godkjenning av referat fra forrige møte og saksliste 1. SAK 1 H15: Nytt klinisk fordypningsemne på 11. semester. Klinisk faggruppe ønsker å opprette et nytt klinisk fordypningsemne på 5 studiepoeng som skal være en del av de valgfrie fordypningsemnene på 11. semester. Emnet skal hete Psykoseforståelse og evidensbasert behandling og emneansvarlig vil være Merete Glenne Øie. Emnet planlegges gjennomført hvert semester. På programrådsmøtet 15.9 ble vedtaket av saken utsatt. Medlemmer av programrådet ønsket at kurset også skal inneholde mer om: psykosebehandling av personer som ikke snakker norsk flyktninger og psykose ungdom og psykoser konvensjoner for personer med nedsatt funksjon farlighetsvurderinger ruspsykoser Programrådet ønsket også en oversikt over ressursbruken til dette emnet og de andre fordypningsemnene. Psykologisk institutt Postadr.: Postboks 1094 Blindern, 0317 Oslo Kontoradr.: Harald Schjelderups hus, Forskningsveien 3 A - inng. 1, 0373 Oslo Telefon: Telefaks: postmottak@sv.uio.no Org.nr.:

2 2 Emneansvarlig Merete Glenne Øie redegjorde for faglige og ressursrelaterte forhold rundt opprettelsen av fordypningsemnet: Man lærer en del om psykose på men lite om diagnostikk og behandling av denne komplekse diagnosen. De fleste med psykose har ikke bare psykose, men traumer, rusrelaterte problemer og mer. Det er den mest komplekse tilstanden. Det kreves samarbeid med førstelinjetjeneste etc. Hvor forberedt er våre kandidater på dette? De har lært kognitiv terapi, men ikke for mennesker med psykose. Emnet skal ikke gå gjennom det studentene har lært tidligere i programmet, men være et emne hvor man får ferdigheter i behandling av denne pasientgruppen. Det kommer eksterne personer med spesialkompetanse på området. Studentene skal lære gjennom rollespill, får møte en bruker, og skal lære om innvandrere med psykoseproblemer med mere. De interne underviserne på emnet har timer i sitt regnskap som kan benyttes. Det ble spurt om kontinuitet for emnet. Er de interne kreftene forberedt på å holde i emnet over tid og er de eksterne også villige til å stille opp semester etter semester over tid? Merete: De eksterne vet at dette er et emne som skal gå hvert semester i lang tid. Innspill: Flott hvordan innspillene fra forrige møtet har blitt inkorporert i ny plan for emnet. Merete: Presisering av hva som skal trenes opp: Det er ikke repetisjon fra tematikk fra f.eks. 7. semester. Det er rollespill, ferdighetstrening, ikke forelesningsbasert. Tvang og menneskerettigheter er nå tatt hånd om av Nora Sveaass som skal undervise på emnet. Tydeligere om temaene rus og psykose: Dette blir lagt til grunn for undervisningen i emnet. Det blir et tema på flere felt og mange kasus om hvordan man jobber med dette. Programrådet takket Merete Glenne Øie for klargjøring rundt emnet og fortsatte diskusjonen etter at hun var gått. Er intensivuken lagt opp til samme uke som personalkonferansen? Dette kan vel justeres, men bør legges merke til av undervisningsplanlegger og involverte undervisere. Personalkonferansen på vårsemesteret er normalt de første dagene i juni. Foreløpig er det studenter på kullene. Vi bør ha en minimumsgrense for når dette emnet og andre fordypningsemner kan gå. Det må legges vekt på at det er en ny ansatt som tar initiativ på denne måten. Selv om ikke alle kan ha sitt eget emne, er det fremdeles en god presentasjon av emnet som er veldig relevant. Den beste undervisningen får vi når noen får undervise i noe de brenner for. Opprettelsen av emnet støttes helhjertet.

3 3 Ordningen med de syv fordypningskursene bør evalueres etter ett år. Note fra administrasjonen: Inkludert det nye emnet «Psykoseforståelse og evidensbasert behandling» har vi nå syv kliniske fordypningsemner hvor studentene skal velge ett av dem på sitt 11. semester. Vi har god erfaring med ordningen hvor studenter i tillegg får hospitere på flere fordypningsemner gitt at det er plass på emnet. En slik hospitering kan ikke fremkomme på studentens vitnemål (dette inneholder 360 studiepoeng, ikke mer og ikke mindre), men kan fremkomme på en karakterutskrift (hvor alle emner tatt ved UiO vil fremkomme). Det vil si at vi med det nye emnet til enhver tid vil ha syv kliniske fordypningsemner å tilby studentene på 11. semester (og hospitanter fra 12. semester) Det kan også nevnes at emnet PSYC Klinisk nevropsykologi - Undersøkelse og intervensjon også går som et langsgående obligatorisk emne for de studentene som velge Klinikk for nevropsykologi som sin praktikumretning. Emnet tilbys altså i tillegg som et valgbart fordypningsemne da det normalt er plass på undervisningen. Flere enn syv emner anses som overflødig på den måten at vi får for få studenter på hvert emne pr. semester. Vi kan altså si det slik at opprettelsen av Psykoseforståelse og evidensbasert behandling blir det siste kliniske fordypningsemnet vi bør opprette dersom vi ikke først fjerner et av de eksisterende. Konklusjon og vedtak: Programrådet støtter opprettelsen av emnet. Dette innebærer en minimumsgrense på fem oppmeldte studenter og at vi evaluerer ordningen med de syv fordypningsemnene om omtrent ett år. Emnet skal starte opp med undervisning vårsemesteret 2016 og gå hvert semester etter dette. Studentene må informeres om det nye tilbudet. 2. Eventuelt A) Fra administrasjonen: Evaluering av gjeninnføring av bokstavkarakterer På programrådsmøte den ble innstillingen fra utvalget som hadde arbeidet med gjeninnføring av bokstavkarakterer på utvalgte emner på profesjonsprogrammet godkjent i SAK 2 V13: Innstillingen fra utvalget for gjeninnføring av bokstavkarakterer. I innstillingen står det at ordningen bør evalueres etter to år.

4 4 Det har nå gått to år, og programrådet bes diskutere om det er riktig å iverksette en evaluering av ordningen dette semesteret og i så fall hvordan denne skal gjennomføres. Konklusjon: Programrådet anerkjenner viktigheten av å følge opp saken, m en anser at det ikke blir riktig å starte opp dette nå i lys av at programrådene skal omorganiseres fra januar 2016 til ett programråd som dekker alle programmer på instituttet. Da dette programrådet sannsynligvis har sitt siste møte i dag, blir det bedre å videresende denne saken til det neste programrådet. Saken tas opp igjen til våren B) Fra metodegruppen: Hovedoppgaveveiledning Det har oppstått en del kinkige situasjoner med hensyn til bruk av ekstern veileder. F.eks. at veileder gir beskjed om å bruke en metodetilnærming som vi ikke har opplæring i på programmet og som ekstern veileder kanskje ikke kan godt nok selv. Metodegruppen får dette i fanget og har ikke kapasitet til å ta seg av dette. Hvordan kan vi kvalifisertsikre et opplegg med eksterne veiledere på den måten at metodegruppen ikke overbelastes på en slik måte? Kan vi skolere de eksterne veilederne på en måte? Ha et informasjonsmøte? Dette er vel prosjekter som studentene knytter seg mot? - Ja, eller kanskje som i «vi har en del data her som det hadde vært artig at en student gjorde noe med». Har ikke alle studenter med ekstern hovedveileder en intern biveileder? - Jo, men intern biveileder er noe færre og færre ønsker å ta på seg, da det gir lite uttelling for potensielt mye jobb, særlig hvis man får hovedansvaret for metodeopplæring. Er det slik at mange har eksterne veiledere? Tidligere var det vel pålagt å ha en intern hovedveileder? - Med en økende studentmasse vil det tvinge seg frem behov for eksterne veiledere. Metodegruppa gir ikke veiledning i metodologi som det ikke undervises i. Undervisningslektor i metode Anne-Marie Halberg (som har ansvaret for å yte metodeveiledning til studenter som skriver master- og hovedoppgaver)er instruert til å kun gi veiledning på de temaene som har blitt tatt opp i undervisningen. Dette er allikevel under press, og skaper økt arbeidsbelastning for metodegruppa. Hovedoppgaveseminaret skal bevisstgjøre studentene på hvilken type metode man kan/skal/bør bruke i en hovedoppgave. Studentene må også ansvarliggjøres på ikke å velge seg bruk av metode

5 5 de ikke har lært i undervisningen på programmet. Studenten skal selv lære seg å tenke på sammenheng mellom metode og resultat. Burde det presiseres i prosjektbeskrivelsen hvilken type metode de skal bruke, og at det allerede der kan være en mulighet til å realitetsorientere studentene om valg av metode? «Hva er N?» En del studenter forventer å komme til Anne-Marie Halberg og «få jobben gjort». Det jobbes med dette og metodegruppa har et OK opplegg rundt dette for å ansvarliggjøre studentene. Har mange eksterne veiledere urealistiske forventninger til studentene? Burde vi få inn en setning om dette i veilederkontrakten? Hvor det kunne stå noe om at både student og veileder er innforstått med at det ikke skal anvendes metode som det ikke har blitt undervist om på programmet hvis da ikke den eksterne veileder selv forplikter seg å gi opplæring i bruken av denne metoden. Eller er det bedre med et informasjonsskriv som kommer i tillegg til kontrakten? Her kan det stå noe om forventninger til både student og veileder, herunder metoder studentene skal kjenne til og metoder som veileder ikke kan forvente at studentene kan. En annen sak det neste programrådet bør ta stilling til hvordan skal godkjenning av ekstern veileder gjøres bedre? Det blir ikke mulig for en hovedoppgavekoordinator å kjenne til alle som kan tenkes å være veileder. Studentrepresentant støtter forslaget om informasjonsskriv hvor forventninger til både student og veileder avklares. I dette informasjonsskrivet kan hovedoppgavekoordinator oppgis som kontaktperson for å avklare spørsmål rundt f.eks. metode. Konklusjon: Programrådet anbefaler at det utarbeides et informasjonsskriv hvor det tydeliggjøres hva forventningene til både student og veileder er. Dette vil være særskilt aktuelt når studentene har en ekstern hovedveileder. Espen Røysamb Programrådsleder Saksbehandlere: Bjørnar Hjulstad, , bjornar.hjulstad@psykologi.uio.no Caroline Hals, , caroline.hals@psykologi.uio.no

6 6