Det samfunnsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo

Transkript

1 Det samfunnsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Rapport BA-utvalget Arbeidsgruppe: Ingela Lundin Kvalem (leder), Sabine Raeder, Nikolai Czaikowski, Inger Skjelsbæk, Mona Bekkhus, Stein Andersson, Øyvind Berg Hansen (studentrepresentant) og Gunnar Malmin (admin). Mandat På bakgrunn av instituttets årsplan for 2015 og på oppdrag fra programrådet for BA/MA har arbeidsgruppen blitt bedt om å gjennomgå bachelorprogrammet for å komme med forslag til: Hvilken/hvilke profil(er) skal vi ha på BA programmet? Hva slags nivå og kvalitet skal det være på utdanningen? Hvilken kompetanse skal studentene sitte igjen med? Hvilken funksjon skal BA programmet ha ved PSI? Arbeidsgruppen skal ta stilling til den faglige profilen i bachelorgraden. Dette kan innebære og se på hva slags fordypninger programmet skal ha og hvor mye spesialisering programmet skal ha. Arbeidsgruppen skal også ta stilling til nivå, kvalitet og studentenes kompetanse. Skal studentene få en bred kompetanse innen generell psykologi som kvalifiserer dem til videre studier innen ulike fordypninger, eller skal det være høy grad av spesialisering som vil forberede studentene til arbeidslivet eller kun spesifikke masterretninger? Som en forlengelse av disse spørsmålene skal arbeidsgruppen se på oppbyggingen av programmet og hvordan emnene, undervisnings- og eksamensform kan svare på arbeidsgruppens konklusjon. Det er derfor viktig at arbeidsgruppen først ser på de generelle spørsmålene før man ser på emnesammensetning. Psykologisk institutt Postadr.: Postboks 1094 Blindern, 0317 Oslo Kontoradr.: Harald Schjelderups hus, Forskningsveien 3 A - inng. 1, 0373 Oslo Telefon: Telefaks: postmottak@sv.uio.no Org.nr.:

2 2 Kort historikk bachelorprogrammet fra 2003 til i dag I tråd med Bologna- prosessen ble Kvalitetsreformen iverksatt ved samtlige høyere utdanningsinstitusjoner i Norge ved studiestart høsten Som en følge av dette ble grunnfag og mellomfag i psykologi reorganisert til et bachelorprogram i psykologi, 180 studiepoeng (sp), der bachelorgraden erstattet den tidligere Cand.Mag. - graden. BA- programmet i psykologi bestod i 2003 av følgende komponenter: 80 sp innenfor faget psykologi (80-gruppe) 40 sp innenfor et annet fagområde definert av programmet (40-gruppe, f.eks. annet samfunnsfag) 40 sp fritt valgte emner, der emner i psykologi også kan inngå 10 sp Exphil og 10 sp Exfac Med virkning fra høsten 2009 fikk BA- programmet ny programplan, som er slik det er i dag. Det ble vedtatt å øke antall studiepoeng i psykologi fra 80 til 120 studiepoeng på BA- graden. Programrådet for BA/MAstudiene og studentrepresentanten ga sin tilslutning til denne endringen. Hensikten med den nye programplanen på BA-studiet var blant annet å få: en tydeligere fagprofil på BA- programmet med mer fastlagte studieløp en naturlig sammenheng mellom BA og MA som gjør det enklere for studentene å se for seg et videre løp på masternivå bedre faglig kvalifiserte studenter på masternivå De største endringene med den nye 120-BA var at: 120 sp må være psykologi, innen en av fem studieretninger 40 sp er metode bacheloroppgavens omfang økes fra 10 til 20 sp 40-gruppen ikke lenger er en komponent i graden, men erstattes av psykologi-emner 120-gruppen fordypning i psykologi er satt sammen av obligatoriske emner og studieløpsemner. De obligatoriske emnene utgjør 80 studiepoeng, mens de resterende 40 studiepoengene i fordypningen er valgfrie og utgjør studentens fordypning i ett studieløp. Hvert studieløp består av to emner à 10 sp, samt ett bacheloroppgaveemne â 20 sp. Det tilbys fem ulike studieløp der studenten skal velge ett: Sosial- og helsepsykologi, Utviklingspsykologi, Kognitiv psykologi, Arbeids- og organisasjonspsykologi, og Kultur- og samfunnspsykologi Fortolkning av mandatet og bakgrunn for utvalgets forslag Alle faggrupper har vært representert i arbeidsgruppen som har hatt jevnlige møter siden mai Ved siden av punktene i mandatet har utvalget foretatt en gjennomgang av dagens emneportefølje, den

3 3 eksterne programevalueringen som ble foretatt i 2011, fått innspill på personalkonferansen, sendt ut en egen spørreundersøkelse til studenter som akkurat hadde tatt bachelorgraden eller var på det siste året av bachelorprogrammet, samt undersøkt strukturen på bachelorprogrammer i psykologi i Norge og internasjonalt. Utvalget valgte å dele inn sitt arbeid slik mandatet la opp til med en generell gjennomgang av den faglige profilen i bachelorgraden sett i sammenheng med grad av spesialisering og kompetanse i forhold til både videre masterstudier og til arbeidslivet. Det første spørsmålet var hvorvidt det fortsatt skulle være mulig å velge ulike faglige fordypningsløp eller om studentene skulle kunne velge fritt på emnenivå. Det var enighet i utvalget om å beholde fordypningsløpene og det neste spørsmålet var hvordan disse skulle se ut. Det ble besluttet at fordypningsløpene skulle reflektere endringene som har blitt gjort på masterstudiet. Utvalget var også enige om at en bachelorgrad i psykologi skal være forankret i en vitenskapelig tradisjon med hovedfokus på innføring og fordypning i basalemner, og at Oslo bør beholde sin sterke profil på forskningsmetode. Den vitenskapelige metodetenkningen står sterkt i psykologi som fag og er et viktig grunnlag for videre studier men gir også en generell kompetanse som er nyttig i arbeidslivet. Utvalget har derfor vært opptatt av å styrke de praktiske ferdighetene i forskningsmetode hos studentene. Ved siden av en tydeligere progresjon av innføring og fordypning i basalemner mellom det første og andre året, foreslår utvalget også å styrke innslaget av anvendt forskning og eksempler på praktisk anvendelse av psykologisk teori. Utvalget så ikke som sin oppgave å gå inn i hva slags undervisnings- og vurderingsformer som blir gitt på bachelorprogrammet. I stedet har fokus vært på å foreslå tiltak og rutiner som kan sikre at progresjon og variasjon i undervisnings- og vurderingsformer på programmet blir ivaretatt. Målet var at studentene skal få mulighet til å bli mer selvstendige gjennom studieløpet. En mulig samorganisering av deler av undervisningen med profesjonsstudiet ble sett på som en oppgave for det nye programrådet.

4 4 Forslag til ny struktur på bachelorprogrammet Utvalget foreslår flere endringer i strukturen på bachelorløpet. Endringene som foreslåes har sammenheng med hverandre, slik at de må vurderes som en helhet men presenteres her enkeltvis. A. Ny struktur av emnene 1. året Nåværende struktur 1. året av BA: Ex.fac. PSY1010-Forskningsmetode I PSY1101-Innføring i sosial- og personlighetspsykologi Ex.phil. PSY1000-Innføring i generell psykologi Forslag: 1. Dele opp dagens emne PSY1000 Innføring i generell psykologi (inkl. psykologiens historie) på 20 studiepoeng (sp) til 2 nye emner: I. Innføring i psykologi/psykologiens historie (15 sp) II. Psykologi: Teori og praksis (5 sp) 2. Flytte Ex.fac til 2. e året for å få plass til et nytt innføringsemne 3. Innføre et nytt innføringsemne i kognitiv psykologi og utviklingspsykologi (10 sp) på lik linje med dagens innføringsemne i sosial- og personlighetspsykologi Ny struktur (endring i kursiv) Innføring i kognitiv psykologi og utviklingspsykologi Ex.phil. PSY1010-Forskningsmetode I Psykologi: Teori og praksis PSY1101-Innføring i sosial- og personlighetspsykologi Innføring i generell psykologi/ psykologiens historie

5 5 Begrunnelse for endring i struktur det første året: a) Et kortere innføringsemne i psykologi på 15 sp vil underlette gjennomføring og muligens redusere frafall. a. Omfanget i innføringsdelen i psykologi vil kunne beholdes på samme nivå som nåværende opplegg. b. En noe redusert historiedel vil kunne kompenseres med utvidet historisk gjennomgang i de foreslåtte fire kjerneemnene og metode. b) Argumentene for innføring av emnet Psykologi: Teori og praksis (5 sp) er: a. Studentenes ønske om å få synliggjort relevansen av bachelorgraden for yrkeslivet b. Mulighet for å vise hvordan psykologiske fenomener, teorier og modeller blir brukt både i forskning og hvordan psykologisk forskning kan bidra til å løse praktiske utfordringer c. Ved at forskere fra de ulike fordypningsløpene får presentert sitt tema vil studentene få et bedre grunnlag for å velge fordypningsløp c) I dag er innføring i sosial- og personlighetspsykologi obligatorisk, mens innføringsemnene i kognitiv psykologi og utviklingspsykologi er lagt til det andre året på bachelorprogrammet, og henger sammen med den fordypningen som velges. Dagens struktur fører til ulik basis for emnene på andre året og de ulike fordypningene. Utvalgets forslag medfører at alle kjerneemner («core courses») på innføringsnivå blir gitt på lik linje det første året. d) Alle emnene på det andre året i sosialpsykologi, utviklingspsykologi, kognitiv psykologi og personlighetspsykologi blir dermed nå fordypningsemner og en progresjon fra det første året. Dagens struktur er at to av emnene er på innføringsnivå i det andre året, mens to er fordypning. e) Det vil være interesse fra studenter på andre bachelorgrader (for eksempel pedagogikk) for å kunne ta kognitiv psykologi/utviklingspsykologi som et valgfritt emne. f) Ex.fac. flyttes til andre året for å gi rom for det nye innføringsemnet i kognitiv psykologi og utviklingspsykologi g) Forslaget om endring i struktur vil innvirke på første året på profesjonsstudiet, samt Årsenheten siden mye av undervisning er felles for disse tre programmene. a. Årsenheten: Samme endringer som i bachelorgraden. Det nye emnet i kognitiv psykologi og utviklingspsykologi erstatter dagens obligatoriske PSY1200 Utviklingspsykologi. Listen over valgfrie emner oppdateres. b. Profesjonsstudiet: Eneste endring blir at PSYC1200 blir endret til 15 sp for å kunne samkjøres med de Bachelorstudiet og Årsenheten. Dette frigjører 5 sp til et nytt emne. BA-utvalget har rådført seg med leder for programrådet for profesjonsstudiet og dette nye emnet vil kunne f.eks. kunne utnyttes i den planlagte styrkingen av undervisning i forebygging.

6 6 B. Endring i struktur av fordypningsløpene tilpasset den nye mastergradsfordypningen Dagens struktur er: 1. Kognitiv psykologi: velger 2 av 3 emner 2. Arbeids- og organisasjonspsykologi: velger 2 av2 emner 3. Helse- og sosialpsykologi: velger 2 av 3 emner 4. Kultur/samfunn: velger 2 av 2 emner 5. Utviklingspsykologi: velger 2 av 2 emner Forslag: (endring i kursiv): Dagens fordypningsløp i arbeids- og organisasjonspsykologi og i Kognitiv psykologi beholder dagens struktur. To nye fordypningsløp som er tilpasset den nye masteren i Helse, utvikling og samfunn blir innført. 1. Kognitiv psykologi: velger 2 av 3 emner 2. Arbeids-og organisasjonspsykologi: velger 2 av2 emner 3. Sosialpsykologi og Kultur/samfunn a. Slås sammen til et felles fordypningsløp b. Studentene velger 2 av 2 mulige emner i den ene delen av fordypningen og 1 av 2 mulige emner i den andre delen (f.eks. hvis to emner velges fra sosialpsykologi må de velge et emne fra kultur/samfunn) 4. Utviklingspsykologi og Helsepsykologi a. Slås sammen til et felles fordypningsløp b. Studentene velger 2 av 2 mulige emner i den ene delen av fordypningen og 1 av 2 mulige emner i den andre delen (f.eks. hvis to emner velges fra utviklingspsykologi må de velge et emne fra helsepsykologi) Begrunnelse for endring i struktur av fordypningsløp: 1. Denne løsningen gjør at studentene på bachelornivå får innblikk i to av fordypningene på den nye masteren og ikke trenger å spesialisere seg så tidlig i studiet a. De nye kombinasjonene av dagens fordypningsløp er tilpasset inndelingen i de nye fagavdelingene. b. Det gir studentene mulighet til å skrive bacheloroppgave som kombinerer temaer i større grad (f.eks. kombinere utviklings- og helsepsykologiske temaer), samt større fleksibilitet for å finne veiledere 2. Både kognitiv psykologi og utviklingspsykologi får utvidet sine fordypningsløp med 5 sp på grunn av det nye innføringsemnet. De må dermed tilpasse sine 2 fordypningsemner slik at det blir en progresjon fra det første til det andre året

7 7 3. Forslaget med like mange, dvs. 2 fordypningsemner i alle fordypningsløpene det andre året innebærer at 1 nytt emne i sosialpsykologi må innføres i forhold til dagens opplegg/alternativt at sosialpsykologi bruker dagens emne PSY2301 Bedømmings- og beslutningspsykologi som et av sine 2 fordypningsemner C. Endring i struktur: Metode Dagens struktur er: 1. Forskningsmetode I (10 sp) 2. Forskningsmetode II: Eksperimentell design og statistisk analyse (10 sp) 3. Research methodology III: Statistical analysis, design and measurement (10 sp) 4. Forskningsmetode IV: Kvalitativ metode (10 sp) C.1. Forslag: Redusere obligatoriske metodeemner på bachelorprogrammet fra 40 til 30 sp og innføre et valgfritt metodeemne (endring i kursiv): 1. Forskningsmetode I (10 sp) 2. Forskningsmetode II: Eksperimentell design/design og måling/og statistisk analyse (10 sp) 3. Forskningsmetode III: Kvalitativ metode (10 sp) 4. Forskningsmetode IV: Valgfritt emne i kvantitativ metode (10 sp) Begrunnelse for endring i antall metodeemner ved å slå sammen 2 emner: a) I forbindelse med at kvantitativ metode i en tidligere omorganisering ble fjernet fra masterprogrammet ble antall metodeemner økt på bachelorprogrammet. Når kvantitativ metode så ble gjeninnført på master ble ikke metode endret på bachelor. Oslo har i dag 40 sp i metode, UiB 20 sp, NTNU 22,5 sp, og UiT 20 sp. a. For å kunne ta opp studenter fra andre studiesteder til vårt masterprogram teller bare 20 sp i metode som opptaksgrunnlag for våre egne studenter. b. Med dette forslaget vil karakterer fra de beste 2 av 3 metodeemner telle til masteropptaket (i stedet for dagens 2 av 4 metodeemner) b) Studentene klager over mengde og overlapp i forskningsmetode c) Innføring av et valgfritt metodeemne gir studenter som sikter mot en mastergrad og eventuell forskerkarriære en mulighet til fordypning og praktisk anvendelse. a. Sikrer at Oslo fortsatt har et sterkt fokus på forskningsmetode uten at alle studenter må ha like mye metode d) Forslaget om å flytte opp Ex.fac. til andre året + 3 emner i de to nye fordypningsløpene medfører at det mangler plass for et valgfritt psykologiemne det andre året hvis ikke metode blir redusert.

8 8 C.2. Forslag: Omfordele ressurser og styrke seminarundervisning: 1. Forskningsmetode I og II: a. Innføre små seminargrupper på begge emner b. Seminarundervisning gjøres obligatorisk Begrunnelse for omfordeling av ressurser og styrke seminarundervisningen: a) Gi større grad av praktiske ferdigheter i metode ved å gi seminarundervisningen i mindre grupper b) Ved å innføre seminarer også på Forskningsmetode II vil en kompensere noe for reduksjonen i det nåværende obligatoriske metodekravet på bachelorgraden ved å gi en mer individuell oppfølging av studentene c) Obligatorisk seminarundervisning vil sikre at alle som tar bachelorgraden har et minimum av praktisk trening i forskningsmetode a. Redusere det store frafallet i seminarundervisningen d) Det er stor undervisingsbelastning på de fast ansatte i metodegruppen med dagens struktur. Ved å styrke seminarundervisningen er det mulig å utnytte ledig undervisningskapasitet hos stipendiatene på instituttet. D. Omorganisering av emnet PSY2600-Personality and Abnormal Psychology Forslag: Dagens valgfrie emne PSY2600 Personality and Abnormal Psychology (10 sp) deles opp i to nye emner a 10 sp: Begrunnelse: 1. Psykisk helse/innføring i forebygging (10sp) 2. Biologisk psykologi/personlighetspsykologi del 2 (10sp) a) Dette emnet er en overlevning fra det gamle grunnfaget og emneansvarlig har lenge ønsket en modernisering av emnet b) De to nye emnene vil begge passe som valgfritt emne i flere fordypningsløp og som nyttig grunnlag i flere av masterretningene c) Psykisk helse/innføring i forebygging (10sp) a. Flytte fokus fra diagnoser og psykiske forstyrrelser (som er fokus i dagens abnormalpsykologidel av PSY2600) til psykisk helse i et folkehelseperspektiv, noe som vil være mere relevant for bachelorstudenter b. Gi en innføring i forebygging. Både teoretisk grunnlag og eksempler på forebygging, men også en kritisk drøfting og mulige negative konsekvenser av forebygging

9 9 c. Emnet vil bli utviklet og drevet av de som er tilsatt i de to nye stillingene med ansvar for undervisning i forebygging d) Biologisk psykologi/personlighetspsykologi del 2 (10sp) a. Biologisk psykologi har lenge vært ønsket av studentene b. Instituttet har god kompetanse med flere stipendiater og en ny stilling med fokus på biologisk psykologi som vil kunne drifte denne halvparten av emnet c. Personlighetspsykologi vil ha samme omfang som dagens ordning i. Den innholdsmessige fordelingen mellom Personlighetspsykologi del 1 og 2 bestemmes av faggruppen i personlighetspsykologi E. Sikring av kvalitet, progresjon og variasjon på bachelorgraden E.1. Forslag: Danne undervisningsgrupper der emneansvarlige og undervisere innenfor en bestemt tematisk retning (f.eks. utviklingspsykologi) treffes 1-2 ganger i året. Gruppene skal: 1. Sikre progresjon o Ved å koordinere valg av pensum/temaer for undervisning i emnene innenfor samme tematiske retning på ulike nivåer i studieløpet 2. Sørge for variasjon i undervisnings- og evalueringsformer, samt grad av selvstendighet for studentene, innenfor samme tematiske retning på de ulike nivåene på bachelorprogrammet o Ved å variere grad av studentenes egeninnsats F.eks. økende grad av innlevering av oppgaver, deltakelse i prosjekter o Ved å variere grad av valgfrihet i f.eks. pensum o Øke grad av tilbakemelding på skriftlig arbeid/prosjektarbeid i løpet av studiet 3. Knytte så kalt teaching assistants (TA) (dvs. en eller flere stipendiater som assisterer emneansvarlig med et emne) til hver gruppe. Etterhvert kan en tenke seg en TA på hvert av de store innføringsemnene. o Oppgavene til en TA er ofte: De er med på forelesningene, kan svare på spørsmål, har ansvar for seminarundervisningen, veileder seminarledere, leser innleverte utkast/oppgaver og gir tilbakemeldinger, evaluerer del-eksamener m.m. o På denne måten kan stipendiater komme raskt i gang med plikten sin og blir sosialisert inn i et miljø. Det vil også forhåpentlig bidra til å heve det faglige nivået på seminargruppene E.2. Forslag: Fleksibelt timeregnskap på emner i forhold til nivå på bachelorprogrammet I dag er det like normer for undervisningstimer (timeregnskapstimer) på emner i starten og på slutten av bachelorprogrammet. For å sikre progresjon og variasjon trengs større fleksibilitet på emnenivå

10 10 1. Noen innføringsemner krever oftere og tettere oppfølging av studentene enn emner lenger ut i bachelorløpet der en kan tenke seg at studentene bør kunne være mer selvstendige o Ved å se timeregnskapet innenfor hver tematisk retning (eller hele bachelorprogrammet) som en helhet vil undervisningsgruppen kunne allokere flere timeregnskapstimer til noen emner og redusere de på andre emner F. Illustrasjon av ny struktur på bachelorgraden

11 11

12 12