Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger

Transkript

1 Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger US 16/18 Revisjonsplan 2018 og internrevisjonsrapport - revisjon av KD-finansierte ph.d.-stillinger 2017 Saksnr: 15/ Saksansvarlig: Rolf Jegervatn, internrevisjonsleder Møtedag: Informasjonsansvarlig: Ole Ringdal, universitetsdirektør Dokumenter i saken: Vedlegg 1: Internrevisjonsrapport - Revisjon av KD-finansierte ph.d.-stillinger 2017 Vedlegg 2: Revisjonsplan 2018 Vedlegg 3: Risikovurdering 2018 Bakgrunn for sak: Internrevisjonen ved Universitetet i Stavanger (UiS), Universitetet i Agder (UiA), Nord universitet og Høgskulen på Vestlandet (HVL) legger med dette frem Internrevisjonsrapport - Revisjon av KD-finansierte ph.d.-stillinger 2017, samt revisjonsplan for Se vedlagt internrevisjonsrapport og revisjonsplan for Plan for internrevisjon 2018 skal godkjennes av de enkelte virksomhetsstyrene og fremlegges derfor i god tid før første revisjon våren Forslag til revisjonsplan er utarbeidet gjennom dialog og innspill fra virksomhetene. Det planlegges to revisjoner for 2018 i den samarbeidende internrevisjonen. Virksomhetene oppfordres å gi tilbakemeldinger til revisjonsteamet om mulige tema/retninger for fremtidige revisjoner. Forslag til vedtak: 1. Styret tar revisjonsrapporten til orientering. 2. Styret vedtar den forelagte revisjonsplanen for 2018 Stavanger, Ole Ringdal universitetsdirektør 1

2 US 16/18 Revisjonsplan 2018 og internrevisjonsrapport - revisjon av KD-finansierte ph.d.-stillinger 2017 Bakgrunn: Internrevisjonen gjennomførte i henhold til styregodkjent revisjonsplan 2017 revisjon av KD-finansierte ph.d.-stillinger. Doktorgradsutdanningen i Norge har vært i betydelig vekst de siste 20 årene. I 2002 var det rundt personer som hadde inngått en doktorgradsavtale. 14 år senere er det nesten personer. Utdanningen har gått fra å være en beskjeden del av utdanningssystemet, til å være en utdanning som rommer langt flere. (NIFU-rapport 2017) Formål med revisjonen: Denne rapporten har som mål å gi et kunnskapsgrunnlag for virksomheten knyttet til prosessen rundt KD finansierte rekrutteringsstillinger med fokus på tilsettingsprosessen fra tildeling- /videreføring av midler til ansettelse av stipendiater. Dette er ikke en evaluering som sier noe om effekter, gjennomstrømming, dimensjonering eller andre forskningspolitiske temaer. Internrevisjonen har gitt anbefalinger med hensyn til hvilke tiltak virksomheten kan foreta seg for å imøtekomme reglementet og samtidig sikre god internkontroll på revidert område. Revisjonsrapportene for Universitetet i Agder, Nord Universitet og Høgskulen på Vestlandet er tilgjengelig på forespørsel. Hovedkonklusjon fra revisjonsrapport: Internrevisjonens inntrykk er at UiS forvalter revidert område på en god og betryggende måte og hovedfokus fremover bør omhandle stadig utvikling, ta vare på det som går godt, samt fortsatt ha høyt fokus på den strategisk viktige satsingen som forskerutdanningen er for UiS. UiS har per i dag ikke gjennomført risikovurdering av det reviderte området, dette bør innføres for en slik strategisk viktig satsing og del av UiS sitt samfunnsoppdrag. Den overordnede risikovurderingen for hele prosessen knyttet til rekruttering og ansettelse i rekrutteringsstillinger, bør foretas med hensyn på å kartlegge de største risikoene på området, og hvor stor risikoaksept virksomheten har knyttet til prosessen. Forslag til vedtak: 1. Styret tar revisjonsrapporten til orientering. 2. Styret vedtar den forelagte revisjonsplanen for 2018 Stavanger, Ole Ringdal universitetsdirektør Saksbehandler: Rolf Jegervatn internrevisjonsleder 2

3 REVISJONSRAPPORT Utsatt/offentlighet Jf. Off.lova 14 Revisjon av KD finansierte rekrutteringsstillinger Med fokus på tilsettingsprosessen fra tildeling/videreføring av midler til ansettelse Gjennomført av enhet for internrevisjon: Distribuert til: Styret Høgskoledirektør/Universitetsdirektør Deltakere ved intervju Cathrine Vasset Rasmussen (Nord), Annette Sundsdal (UiA), Rolf Jegervatn (UiS) og Kristine Tangen (HVL) Stavanger X Høgskulen påvestiandet.) MØRE?! & UNIVERSlTElETIAGD universitet

4 magi-ru 3, Høgskulen äuniversltetetiagder universitet påvestlandet 1. Innledning Den globale og nasjonale kampen om talentene er blitt mer intens ettersom forskningen og satsingen på forskning og kompetanseheving har blitt viktigere innen UH sektoren. Forskningssystemene internasjonalt og nasjonalt ekspanderer og forskningen har et økende behov for stipendiater. Doktorgradsutdanningen i Norge har vært i betydelig vekst de siste 20 årene. l 2002 var det rundt personer som hadde inngått en doktorgradsavtale. 14 år senere er det nesten personer. Utdanningen har gått fra å være en beskjeden del av utdanningssystemet, til å være en utdanning som rommer langt flere. (NIFU-rapport 2017) Virksomhetene må i denne sammenheng forholde seg til en rekke lover, forskrifter og interne retningslinjer. Revidert område er regulert av Universitets- og høgskoleloven 6-3 nr. 3 som omhandler vurdering av søkere til undervisnings- og forskerstillinger. Med hjemmel i Uhl nr. 4 hvor det er fastsatt Forskrift om ansettelsesvilkår for stillinger som postdoktor, stipendiat, vitenskapelig assistent og spesialistkandidat. Forskriftens 1-3 slår fast at opptak til doktorgradsprogram er et vilkår for tiltredelse i stilling som stipendiat. Med hjemmel i Uhl 3 3 fastsettes de ulike forskriftene for graden philosophiae doctor (Ph.d.) ved universitetene og høgskolene. Forskriftens 5-1 inneholder vilkår for opptak til Ph.d. Utdanningen. Med hjemmel i tjenestemannsloven 23 er det fastsatt personalreglement for ansettelser, permisjoner mv. Reglementet inneholder bl.a. bestemmelser om kunngjøring, behandling av søknader, innstilling og ansettelse. Denne rapporten har som mål å gi et kunnskapsgrunnlag for virksomheten knyttet til prosessen rundt KD finansierte rekrutteringsstillinger med fokus på tilsettingsprosessen fra tildeling- [videreføring av midler til ansettelse av stipendiater. Dette er ikke en evaluering som sier noe om effekter, gjennomstrømming, dimensjonering eller andre forskningspolitiske temaer. 2. Konklusjon Internrevisjonen ser at arbeidet med å styrke forskerutdanningen ved UiS over de 10 siste årene har tatt utgangspunkt i og tar fortsatt utgangspunkt i at det skjer store endringer i forskerutdanningen, både nasjonalt og internasjonalt. Dette bør for UiS tilsi at planer og mål må revurderes jevnlig, og at planperiodene for revidert område bør være korte. Inntrykket er at UiS forvalter revidert område på en betryggende måte og hovedfokus fremover bør omhandle stadig utvikling, ta vare på det som går godt, samt fortsatt ha høyt fokus på den strategisk viktige satsingen som forskerutdanningen er for UiS. UiS har per I dag ikke gjennomført risikovurdering av det reviderte området, dette bør innføres for en slik strategisk viktig satsing og del av UiS sitt samfunnsoppdrag. Den overordnede risikovurderingen for hele prosessen knyttet til rekruttering og ansettelse i rekrutteringsstillinger, bør foretas med hensyn på å kartlegge de største risikoene på området, og hvor stor risikoaksept virksomheten har knyttet til prosessen. l

5 3. Sammendrag & halt...;fäl-älä \ Høgskulen ä UNIVERSITETETIAGDER universitet påvestlandet Formålet med revisjonen har vært å undersøke prosessen rundt KD finansierte rekrutteringsstillinger med fokus på tilsettingsprosessen fra tildeling/videreføring av midler til ansettelse av stipendiater. Revisjonen har omfattet Universitetet I Stavanger (UiS), Universitetet i Agder (UiA), Nord universitet og Høgskulen på Vestlandet (HVL). Rekrutteringsstillinger og utviklingen av Ph.d. programmene virker godt forankret i virksomhetene og er en del av den strategiske satsingen. Virksomhetene har i stor grad utarbeidet retningslinjer, malverk og prosessbeskrivelser i forhold til prosessene rundt rekrutteringsstillinger fra tildeling til ansettelse. Ingen av virksomhetene har kunnet vise til overordnet risikovurdering av prosessen. Det oppleves at alle virksomhetene har høyt fokus på kontinuitet samt å til enhver tid ha alle rekrutteringsstillingene besatt. Det som er gjennomgående utfordringer for samtlige reviderte virksomheter er at tilsettingsprosessen for rekrutteringsstillinger er tidkrevende, og virksomhetene ser utfordringer knyttet til at de den grunn kan miste gode kandidater underveis i prosessen. Virksomhetene opplever at det tidvis er stor søkermasse til rekrutteringsstillinger, men at mange av kandidatene ikke er kvalifiserte. Dette kan føre til at stillingene må lyses ut flere ganger og prosessen drar ut i tid. Virksomhetene ser viktigheten av gode rutiner for mottak av kandidatene, samt integrering av kandidatene i forskningsmiljøene for å lykkes. 4. Metode Metodisk er det benyttet analyse av relevant dokumentasjon fra universitetene og høgskolen, samt gjennomført samtale med relevant personell. i tillegg har internrevisjonen innhentet oversikt over alle tildelte rekrutteringsstillinger med oppstart i 2016/17 og sett på et utvalg rekrutteringsstillinger med tanke på tidsbruk fra tildeling /vldereføring til ansettelse. Utvalget for gjennomgang inneholder både besatte og ubesatte rekrutteringsstillinger. De reviderte enhetene har hatt anledning til å kommentere og korrigere fakta-innholdet i rapporten. lnternrevisjonens samlede vurdering er at metodebruk og kildeomfang har gitt tilstrekkelig grunnlag til å svare på formålet med revisjonen. 5. Ph.d. utdanningen ved UiS UiS har over de siste 9 årene fra 2008 frem til 2017 hatt en betydelig vekst i doktorgradsutdanningen på KD finansierte rekrutteringsstillinger. Økningen og antall stillinger fra 2008 til 2017 utgjør prosentvis om lag 222 %. 1

6 " 200 S [-**[ [*, * HøgskU'en äunlversiteietiagder umversuet påvestlandet Utvikling årsverksramme for KD finansierte rekrutteringsstillinger ved UiS 130 i : ' 0 4o 20 ( 88 4 : 112 i o Denne veksten har resultert i vesentlige endringer for hvordan UiS har organisert denne strategisk viktige delen av statsoppdraget. Det er pr. i dag totalt 5,5 årsverk som arbeider inn mot forskerutdanningen ved UiS for å ivareta 11 ulike Ph.d. Programmer. UiS har hatt en stabil utvikling av gjennomføringsgrad, og 2017 ble et rekordår i tallet på godkjente doktoravhandlinger ved at 48 nye doktorer forsvarte avhandlingen sin. Tallet på avlagte doktorgrader har hatt en stabil og jevn økning de siste årene, fra 40 i 2015 til 47 i 2016 og i 2017 ble 48 disputaser gjennomført ved UiS. Dette er en god indikasjon for UiS på at forskerutdanningen er en velfungerende og godt ivaretatt prosess ved virksomheten. Utviklingen over de 10 siste årene indikerer at UiS på flere områder har imøtekommet de overordnede målene for forskerutdanningen. Arbeidet med å styrke forskerutdanningen ved UiS tar utgangspunkt i at det skjer store endringer i forskerutdanningen, både nasjonalt og internasjonalt. Dette gir føringer for innhold og relevans i utdanningen. De sentrale føringene er av avgjørende betydning for arbeidet med handlingsplaner og for implementering av disse. Dette vil si at planer og mål må revurderes jevnlig, og at planperiodene bør være korte. 6. UiS status lnternrevisjonens gjennomgang ved UiS tyder i stor grad på at virksomheten har et kontinuerlig fokus på prosessen fra tildeling av KD finansierte midler til ansettelse av Ph.d.-kandidater, samt forvaltning av allerede tildelte stillinger og de som er i løp. Med Referanse til sak 15/ Samordning av prosessene for ansettelse av stipendiat og opptak til forskerutdanning ved UiS. Den uttalte målsettingen til UiS ved samordningen av prosessene har vært å redusere tiden fra kunngjøring av stilling til stipendiat er på plass og igang med forskerutdanningen. l l ;i! ; i.

7 & hittil-liti")! HøgskU'en ä UNIVERSITETETIAGDER universitet påvestlandet Videre har en hatt fokus på å profesjonalisere prosessen og gi den som ansettes lstipendiatstilling et godt førsteinntrykk av UiS. Det er også lagt vekt på å sikre at en Ikke foretar ansettelse av kandidat som ikke er kvalifisert for opptak til forskerutdanningen. Gjennom samtaler med Forsknings- og innovasjonsavdelingen (FIA), HR-avdelingen, Avdeling for økonomi- og virksomhetsstyring (AØV) og fakultetene er inntrykket at prosessen er godt kommunisert, dokumentert og håndtert, der hver enkelt aktør i prosessen kjenner sine oppgaver og ansvar. Prosessen med tilhørende malverk er lett tilgjengelig på UiS intranett. Revidert område er i stadig utvikling og UiS jobber kontinuerlig med forbedring og utvikling av prosessen. UiS har per i dag ikke gjennomført risikovurdering av det reviderte området, dette bør innføres for en slik strategisk viktig satsing og del av UiS sitt samfunnsoppdrag. Den overordnede risikovurderingen for hele prosessen knyttet til rekruttering og ansettelse i rekrutteringsstillinger, bør foretas med hensyn på å kartlegge de største risikoene på området, og hvor stor risikoaksept virksomheten har knyttet til prosessen. Med denne risikovurderingen må det samtidig følge en tiltaksplan som i neste omgang vil redusere risikoen på de identifiserte risikoområdene og virksomhetene har da anledning til å uttale seg om restrisiko. lnternrevisjonen gjennomførte testing av et utvalg på 20 rekrutteringsstillinger med tanke på tidsbruk fra tildeling av stilling, samt videreføring av stilling til ansettelse av Ph.d. kandidat. Det ble innhentet oversikt over alle tildelte rekrutteringsstillinger med oppstart i 2016/17. Utvalget for gjennomgang inneholder både besatte og ubesatte rekrutteringsstillinger. Denne gjennomgangen viser at UiS i stor grad får tilsatt og videreført stillinger innen rimelig tid og uten unødig opphold. L 7. Forslag til beste praksis Gjennom internrevisjonens samtaler har det kommet fram gode forslag til praksis for håndtering av revidert prosess. Disse forslagene kan være til nytte for utvikling og økt fokus på dette området. Forslagene til beste praksis er felles for alle fire virksomhetene og vil derfor kunne inneholde punkter som allerede er ivaretatt ved enkelte av virksomhetene. Forslagene er derfor kun ment som anbefalinger. Doktorgradskandidatene mistet studentstatus i Norge i 2002, og skal derfor ha de samme vilkårene som andre ansatte. Doktorgradskandidater er midlertidig ansatte som i noen tilfeller kan ses på som en gruppe med begrenset påvirkningskraft på sine omgivelser. Det er derfor viktig å følge opp problemstillinger knyttet til arbeidsvilkår, arbeidsmiljø, trivsel og hvordan kandidatene blir ivaretatt, fulgt opp og veiledet. Virksomheten anbefales å: 1. Utarbeide en overordnet risikoanalyse for hele prosessen knyttet til rekruttering og ansettelse i rekrutteringsstillinger. Dette med hensyn til å kartlegge de største risikoene på området, og hvor stor risikoaksept virksomheten tillater på dette området. (For eksempel: forskuttering av stillinger, tidsbruk i forhold til ansettelsesprosess/komitearbeid og eventuelle habllltetskonflikter mm.).

8 MES U», Høgskulen UNIVERSliETEllAGDER umversxtiet pävestlandetä Med denne risikovurderingen må det samtidig følge en tiltaksplan som i neste omgang vil kunne bidra til å redusere risikoen på de identifiserte områdene og virksomheten har da anledning til å uttale seg om den risiko som gjenstår. Ha fokus på tilrettelegging av rekrutteringsprosessen i alle ledd og faser. Tydelig rolle og ansvarsfordeling i tilsettingsprosessen er nødvendig for å sikre god arbeldsflyt. Dette kan bidra til at prosessen blir mindre personavhengig og sårbar når virksomheten har en tydelig prosessbeskrivelse. Foreta en vurdering av den administrative tilretteleggingen for å sikre at prosessene rundt tilsetting og oppfølging av stipendiater er godt ivaretatt. Dette for å forvalte KD tildelte stipendiatstillinger på best mulige måte, samt sikre at stipendiatene har en god opplevelse av opplæringsdelen i utdanningen, samt av oppfølgingen underveis I løpet. Utarbeide strategi for rekruttering av stipendiater med programspesifikke tiltak. Målet er å få flere kvalifiserte søkere til stipendiatstillinger. (vurdere studenter på egne masterprogram, l forskningsnettverk, konferanser ol. for å finne gode kandidater.). Foreta en vurdering av hvilket risikonivå som er ønskelig/nødvendig i forhold til ' overlapping/forskuttering for å unngå at stipendiatstillinger står ledig. Erfaringer viser at stipendiater i løp har forsinkelser grunnet sykdom, permisjoner og lignende i tillegg forekommer det også forsinkelser i tilsettingsprosessene. vurdere nytten av å etablere felles institusjonelle faglige retningslinjer med hensyn til vurderingskriterier av ph.d.-kandidater knyttet til personlighetsprofil og egnethetskriterier. (For eksempel: felles malverk, intervjuguide og lignende). Foreta tidlig evaluering av stipendiatene og eventuelt benytte seg av prøvetidsordningen for. nytilsatte, for å kartlegge kandidatenes egnethet i forhold til Ph.d. utdanningen. Det er bedre å avdekke personlig uegnethet på et tidlig stadium snarere enn ved midtveisevalueringen tll den 3 aktuelle kandidat. Virksomhetene må også ha rutinerfor kontroll av om ph.d. prosjekter er i levedyktig og gjennomførbart innenfor de gitte rammer. 1 Ha tett kontakt og oppfølging med aktuelle kandidater i tilsettingsprosessen for ikke å miste de ' beste kandidatene til konkurrerende virksomheter. Dette er spesielt viktig dersom tilsettingen ' trekker ut i tid. Sikre at det er god dialog og effektivt samarbeid mellom de involverte parter i prosessen. ; Vurdere hensiktsmessig plassering av stipendiater, og om disse skal plasseres i sitt fagmiljø eller samlokaliseres med andre stipendiater på tvers av fagfelt. Det viktige i denne vurderingen er at. stipendiaten følges opp i både faglig og psykososialt arbeidsmiljø, i tillegg til at de er inkludert i sitt forskningsmiljø.! Dato: , / f '. WU VW- {WARM Ibn/15% *må/libra lunge/x athrlne Vasset R usse ås. (Annette Sundsdal Krlstme Tangen i l

9 Utarbeidet i samarbeid mellom

10 REVISJONSPLAN 2018 Internrevisjonen Revisjoner 2017: 1. Revisjon av bierverv/sidegjøremål 2. Revisjon av KD finansierte rekrutteringsstillinger Punkter til oppfølging fra 2017 revisjonene Internrevisjonen mottok tilsvar fra revidert virksomhet i etterkant av revisjonen av bierverv/sidegjøremål. Internrevisjonen påminner om at virksomheten følger opp funnene etter revisjonen av bierverv/sidegjøremål i tråd med utarbeidet tiltaksplan for UiS på det reviderte området. Revisjon av KD finansierte rekrutteringsstillinger blir lagt fram på styremøte 8 mars Tilbakemelding til internrevisjonen bes gitt direkte til virksomhetens deltaker i internrevisjonsteamet. Internrevisjonens funksjon Internrevisjon er en uavhengig, objektiv bekreftelses- og rådgivningsfunksjon som har til hensikt å tilføre merverdi og forbedre organisasjonens drift. Den bidrar til at organisasjonen oppnår sine målsettinger ved å benytte en systematisk og strukturert metode for å evaluere og forbedre effektiviteten og hensiktsmessigheten av organisasjonens prosesser for risikostyring, styring og kontroll og governance. Risikovurdering I tråd med internrevisjonsmetodikken har internrevisjonen gjennomført risikovurdering som grunnlag for utarbeidelse av revisjonsplanen for Risikovurderingen har hatt til hensikt å identifisere områder som kan ha en risiko for virksomhetene og der internrevisjonen kan bidra til å bekrefte eller avkrefte om kontrolltiltakene er gode, samt områder der internrevisjonen kan være mest effektiv og gi størst verdi og ikke overlapper med annet revisjonsarbeid fra Riksrevisjonen. Revisjonsprosjektene har ikke nødvendigvis blitt valgt ut fordi de representerer høyest risiko for virksomhetene, men snarere en kombinasjonen av risiko og verdipotensialet internrevisjonen kan ha for virksomhetene samlet sett. Revisjonsplanen følger kalenderåret Forslag til revisjonstema - revisjonsplan for 2018: Nedenfor er internrevisjonens forslag til internrevisjonsplan for 2018 med beskrivelse av planlagte prosjekter i perioden. Planen forelegges til godkjenning av styret. Nedenfor følger en beskrivelse av revisjonsprosjektene som inngår i revisjonsplanen. Disse er gjennomgått og diskutert av internrevisjonen. I forbindelse med oppstart av de enkelte revisjonsprosjektene vil det i tillegg bli utarbeidet egne planleggingsmemo som gir en detaljert oversikt over omfang og gjennomføring av de to endelige valgte tema for revisjon i Dette utføres når tema for revisjon 2018 er fastsatt av styrene. Internrevisjonen oppfordrer styret til å komme med innspill for eventuelle tema Vi anbefaler at følgende internrevisjonsprosjekter vedtas av styret og blir gjennomført i 2018: 1. Overtidsbruk ved virksomheten Internrevisjonen vil se nærmere på virksomhetenes bruk av overtid og behandling av dette området. Revisjonen vil basere seg på testing av et passende utvalg utbetalinger av overtid fra frem til 1 tertial 2018.

11 Testingen vil skje med henblikk på hvilke forutsetninger som ligger til grunn for utbetaling av overtid; Overtid må være avtalt på forhånd med leder som har budsjettdisponeringsmyndighet Overtid kan bare utbetales for arbeid utenom normalarbeidstiden, samt i helger og høytidsdager. Maksimalt antall timer overtid pr dag, uke og måned er regulert i arbeidsmiljøloven og hovedtariffavtalen i staten, jf. Statens personalhåndbok pkt (lovdata.no). Maksimumstallet kan økes med antall timer for differansen mellom 37,5 og 40 timers uke, jf. Statens personalhåndbok pkt (lovdata.no). Registrering av arbeidstid og overtid. 2. Internrevisjonen har mottatt forslag til to mulige revisjonstemaer for høsten 2018 basert på innspill fra virksomhetenes ledelse. Alternativene er: Studieportefølje etablering av studier (SEFØ) Hvordan kvalitetssikres prosjektsøknadene ved eksternfinansierte prosjekter. Internrevisjonen vil oversende beskrivelse av revisjonstema for høst 2018 til virksomhetenes ledelse når dette er endelig besluttet. Stavanger Rolf Jegervatn internrevisjonsleder

12 Risikovurdering 2018 Internrevisjonsenheten Mål: Ev.delmål: Kritiske suksessfaktorer # Internrevisjonen ved UiS, Nord, UiA og HVL tilstreber til enhver tid å følge IIA standardene: Internrevisjonen tilstreber å gi bekreftelser på virksomhetenes prosesser for governance, risikostyring og kontroll for å hjelpe virksomhetene å nå sine strategiske-, operasjonelle-, finansielle- og etterlevelsesmål. Internrevisjonen tilstreber videre å være en pådriver for å forbedre virksomhetenes hensiktsmessighet og effektivitet ved at den gir innsikt og anbefalinger basert på analyser og vurderinger av informasjon og forretningsprosesser. Gjennom sin integritet og ansvarlighet gir internrevisjonen verdi til de styrende organer og toppledelsen ved at den er en objektiv kilde til uavhengige anbefalinger. 1) Sikring av etterlevelse av myndighetskrav 2) Sikre at det er tiltak mot bestikkelser og korrupsjon i virksomheten 3) Sikre at det ikke skjer uheldige tredjepartsrelasjoner 4) Sikre den strategiske tilpasningen 5) Internrevisjonsgruppen i seg selv (iboende risiko) Gjennom sin integritet og ansvarlighet gir internrevisjonen verdi til de styrende organer og toppledelsen ved at den får mulighet til å opptre som en objektiv kilde til uavhengige anbefalinger. Identifisere risiko (trusler) 1) Internrevisjonen avdekker direkte brudd på gjeldende lover/regelverk gjennom revisjonen. Sannsynlighet (Usikkerhet) L, M og S Risikovurdering Konsekvens (Hva står på spill) L, M og S Akseptabelt Risikonivå L, M og S Foreliggende risikonivå M M-S L-M M Risikoreduserende tiltak (redusere konsekvens og/eller sannsynlighet) Hvordan kan internrevisjonen bistå: - Lage en oversikt over myndighetsorganer og -krav som påvirker virksomhetene. - Evaluere virksomhetenes respons til eventuelle nevneverdige tilfeller av manglende etterlevelse. - Sørge for at opplæringsprogrammer i compliance som tilbys til medarbeidere og andre interessenter er egnet for rollen.

13 2) Internrevisjonen ser viktigheten av å holde høyt fokus på, samt søke å identifisere risikoer som oppstår i forbindelse med myndighetskrav og compliance, så som den som introduseres ved interaksjon mellom tredjeparter. 3) Internrevisjonen ser risiko knyttet til tredjepartsrelasjoner mht motivet for å øke egen produktivitet og effektivitet. Virksomheter kan komme til å basere seg i stadig større grad på tredjeparter for å utføre viktige forretningsfunksjoner. Men bruk av tredjeparter kan eksponere virksomhetene for nye risikoer og potensielle L-M S L L-M M M-S L-M L-M - Internrevisjonen kan gjennomføre en vurdering av virksomhetens eksisterende prosedyrer mot bestikkelser og korrupsjon i forhold til ledende praksis i veiledning for myndighetskrav. - Sikre at utformingen og den driftsmessige effektiviteten til virksomhetenes relevante kontroller for forebyggelse og oppdagelse er god. - Forbedre internrevisjonens prosedyrer mot bestikkelser og korrupsjon i sine eksisterende/planlagte revisjoner og oppsynsaktiviteter overfor tredjeparter. - Evaluere kontraktsforvaltningsprosess er som brukes av ledelsen for å holde oversikt over tredjepartsrelasjoner - Overvåke utviklinger i myndighetskrav relatert til tredjeparter.

14 feil som kan føre til bøter, søksmål og omdømmeskade. 4) Internrevisjonen ser risiko knyttet til det å sikre at internrevisjonen er samstemt med selskapets strategiske prioriteringer og forblir relevant i lys av organisatorisk og annen endring. 5) Internrevisjonen ser egen sårbarhet ifbm fravær av gruppens deltakere. M M L-M M L L-M L-M L-M - Sørge for at ressurser blir allokert til virksomhetenes viktigste målsettinger og initiativer. - Fastslå hvordan virksomheten vurderer risiko relatert til større strategiske initiativer og hvordan det håndterer endring relatert til de initiativene. - Sørge for at internrevisjonen er godt tilpasset selskapets strategi.