Juli 2018 Besøksadresse: Landbrukssenteret, Strandgata 54, 2640 Vinstra Tlf.:

Transkript

1 INFORMASJON FRÅ LANDBRUKSKONTORET I NORD-FRON 2/2018 Vuludalen Juli 2018 Besøksadresse: Landbrukssenteret, Strandgata 54, 2640 Vinstra Tlf.: post@nord-fron.kommune.no Foto: Linda Myromslien

2 TØRKESITUASJON OG AVLINGSSVIKT SØKNAD OM ERSTATNING FOR AVLINGSSKADE Frist for å søkje erstatning ved klimabetinga skade i planteproduksjon er 31. oktober Formålet med avlingsskadeordninga er å redusere økonomiske tap som oppstår ved produksjonssvikt forårsaka av klimatiske forhold det ikkje er mogleg å sikre seg mot. Tørke, flaum, store nedbørsmengder m.m. er døme på slike klimatiske forhold. Erstatning kan gjevast til føretak som på skadetidspunktet oppfyller vilkåra for å kunne ta i mot produksjonstilskot. Ordninga har ein eigerisiko på 30 % dvs. at ein må ha under 70% av forventa avlingsnivå (gjennomsnittsproduksjon per vekstgruppe) for å få erstatning. Berekna erstatning under kr og over kr blir ikkje utbetalt. Kva er viktig å få registrert? Det er heilt avgjerande for utrekning av erstatning å få kartlagt kor mykje grovfôr som er produsert og brukt til dyra i løpet av vekstsesongen. Landbrukskontoret syner til utsendt SMS den 27. juni, og minner om at føretak med husdyr må føre notat over: - Tal dyr, dyreslag og tal beitedagar på fulldyrka/overflatedyrka jord i perioden frå beiteslepp og fram til måling av fôrbehaldning, eventuelt tal dagar det er fôra av årets avling på areal (fulldyrka/overflatedyrka jord). NB! Innmarksbeite og utmarksbeite inngår ikkje i erstatningsordninga. - Føretaket må dokumentere mengde innkjøpt fôr og bruk av overliggjande fôr frå tidlegare år. - Kommunen skal registrere fôrbehaldning om hausten, etter siste slått og om mogleg før innsett av dyra. Søknaden skal sendast kommunen innan fristen, og på søknadsskjema fastsett av Landbruksdirektoratet. Søknaden kan leverast elektronisk via Altinn eller på «papir»-søknad. Det er ulike skjema for m.a.: - Vekstgruppe korn - Vekstgruppe grovfôr (salsproduksjon) - Vekstgruppe grovfôr i føretak med husdyr

3 Landbrukskontoret vil kunne hjelpe til med søknadene anten via Altinn eller papirsøknad. Ein vil tilrå at flest mogleg søkjer elektronisk. Elles syner ein til vedlagt informasjon frå Fylkesmannen i Oppland pr. 12. juli På grunn av at det har vore gjeve noko ulik informasjon frå departementet (LMD) og Landbruksdirektoratet har Fylkesmannen i Oppland sendt ut følgjande notat som skal avklare ein del spørsmål. Notatet ligg vedlagt i si heilheit nedanfor. TØRKESOMMEREN 2018 INFORMASJON FRA FYLKESMANNEN PR Det vises til rundskriv fra Landbruksdirektoratet og diverse nyheter på Landbruksdirektoratets nettside. Fylkesmannen vil her avklare noen problemstillinger nærmere mht. hvordan foretakene skal forholde seg til produksjonstilskudd og søknad om erstatning ved avlingssvikt. Generelt NB: Godkjent areal i søknad om produksjonstilskudd blir lagt til grunn ved behandling av søknad om erstatning for avlingssvikt NB: Hvis flere foretak har disponert arealet i løpet av vekstsesongen, er det foretaket som disponerte (brukte) arealet pr som kan søke produksjonstilskudd og evt. erstatning for avlingssvikt, jf. rundskriv pkt. 4.3 siste avsnitt Dersom den som søker erstatning ikke kan dokumentere med fôrprøve og rundballevekt, blir det lagt til grunn ei vekt på 750 kg pr. rundballe og 4,7 kg/fem, dvs. 160 FEm pr. rundballe Foretak med kornareal kan søke og få produksjonstilskudd til korn sjøl om avlinga er totalskadet eller arealet blir høstet som grønnfôr. Hvis det blir etablert en ny vekst på arealet, kan foretaket velge hvilken vekst det søkes PT for Hvis kornareal høstes som grønnfôr, blir grovfôravlinga regnet om til kg korn i forbindelse med søknad om erstatning for avlingssvikt (det som står på side 2 under Vekstgruppe i rundskriv om at erstatning beregnes i vekstgruppe grovfôr, endres). En rundballe på 750 kg tilsvarer 160 FEm og 160 kg korn (se ovenfor) Hvis et foretak med korn sår ny vekst på kornarealet, tas denne grovfôravlinga ikke med i beregning av kornavlinga i skadeåret Viktig å merke seg for den som søker erstatning for avlingssvikt i grovfôr

4 Det er helt avgjørende for beregning av erstatningen å få kartlagt hvor mye grovfôr som er produsert og brukt til dyra i løpet av vekstsesongen. Grovfôr tatt opp av årets avling fra fulldyrket eng (kode 210 i søknad om produksjonstilskudd), overflatedyrket eng (kode 211) og andre grønnfôrvekster (kode 213) legges til grunn Innmarksbeite og utmarkbeite inngår ikke i erstatningsordningen Foretak med husdyr må føre notater over antall dyr, dyreslag og beitedager på fulldyrket og overflatedyrket jord i perioden fra beiteslipp og fram til måling av fôrbeholdning, evt. antall dager det er fôret av årets avling på areal nevnt i punktet over Foretaket må dokumentere mengde innkjøpt fôr og bruk av overliggende fôr fra tidligere år Kommunen skal registrere fôrbeholdningen om høsten, etter siste slått og om mulig før innsett av dyra Søknader fra foretak uten grovfôrdyr med salg av grovfôr handteres som salgsproduksjon (egen vekstgruppe i avlingsskade) Aktuelle problemstillinger korn For at et foretak med korn skal kunne søke produksjonstilskudd hvis arealer høstes som grønnfôr, er det viktig at kornforetaket står ansvarlig for drifta av arealet pr Et foretak med korn høster modent korn, høster korn til krossing, høster korn som grønnfôr, og evt. sår grønnfôr på nytt eller beiter med egne dyr Mulige løsninger: - Søker produksjonstilskudd til korn og erstatning for avlingssvikt i korn - Søker produksjonstilskudd til korn til krossing (kode 239) og erstatning for avlingssvikt i korn - Søker produksjonstilskudd til Andre grovfôrvekster til fôr (kode 213) og erstatning ved avlingssvikt i grovfôr Kornforetaket høster kornet som grønnfôr med eget utstyr og selger grovfôr (Husk kravet til salg av grovfôr: Salg av en spesifisert mengde fôr som er lagringsdyktig og selges til markedspris. Alt annet salg av grovfôr regnes som bortleie av det aktuelle arealet) Mulige løsninger: - Søker produksjonstilskudd til korn og erstatning for avlingssvikt i korn

5 - Søker produksjonstilskudd til Andre grovfôrvekster til fôr (kode 213) og erstatning for avlingssvikt i grovfôr (evt. salgsproduksjon om foretaket ikke har grovfôrdyr) Kornforetaket leier et annet foretak til å gjøre høstearbeidet av korngrønnfôr, den som høster fakturerer kornbonden for tjenesten, kornbonden selger grovfôret (obs. tjenester og grovfôrsalg må faktureres til vanlig markedspris) - Foretaket med korn søker produksjonstilskudd til korn og erstatning for avlingssvikt i korn Kornforetaket har sådd korn, et annet foretak høster arealet som grønnfôr (anses som salg av avling på rot, som skal handteres som bortleie av arealet) - Foretaket som høster arealet søker produksjonstilskudd til Andre grovfôrvekster til fôr (kode 213) + evt. erstatning for avlingssvikt i grovfôr Kornforetaket høster kornet som grønnfôr (jf. pkt. 1, 2 og 3 ovenfor), et annet foretak sår grønnfôrvekst og disponerer arealet pr Det foretaket som disponerer arealet søker produksjonstilskudd (+ evt. erstatning for avlingssvikt i grovfôr) Rundskriv , datert 6. juli 2018 vil bli revidert/endra. I tillegg går det føre seg ein revisjon av Forskrift om satser for og beregning av erstatning ved klimabetingede skader i plante- og honningproduksjon som Landbruksdirektoratet tek sikte på å fastsette den 1. september, slik at endringane får verknad for vekstsesongen Det blir elles synt til Landbruksdirektoratet si heimeside: FÔRFORMIDLING: Felleskjøpet Agri vil ha ein formidlingsfunksjon for kjøp og sal av halm. Forformidling.no formidlar kjøp og sal av rundballar/grovfôr.

6 NB!!! Før du eventuelt reduserer /slaktar ned buskapen bør du ta kontakt med mellom andre: - Fôringsrådgjevar - Kraftfôrleverandør - Rekneskapsførar (m.a. ein del skattemessige konsekvensar) - Banken Det blir også synt til presentasjonane frå grovfôrmøtet i Ruste bygdahus den 6. juli. Presentasjonane ligg på heimesida og FB til Nord-Fron kommune. NB! Ein vil tilrå at husdyrprodusentar sikrar seg grovfôr nå. Mattilsynet informasjon (mattilsynet.no) Risiko ved å innføre grovfôr fra utlandet (ajourført 16.juli 2018) Varmt vær og lite nedbør i Sør-Norge har gitt dårlige avlinger av grovfôr. Noen bønder har derfor behov for å innføre grovfôr. Mattilsynet er bekymret for at alvorlige smittsomme sykdommer kan følge med handel eller innførsel av grovfôr fra utlandet, og undersøker nå hvor det er trygt å kjøpe fra. Vi har svært god plante- og dyrehelse i Norge. Enkelte land i Europa og land utenfor Europa har alvorlige smittsomme plante- og dyresykdommer som kan følge med på lasset når du innfører/importerer grovfôr. Mattilsynet og næringen er derfor bekymret for eventuell smitte som kan følge med innførsel av grovfôr. Vi har for eksempel en uoversiktlig situasjon med stadig nye påvisninger av den alvorlige dyresykdommen Afrikansk svinepest i de baltiske landene (Estland, Latvia og Litauen). Vi frykter at denne smitten kan komme til Norge med innført fôr. Videre kan det også følge plantehelsesykdommer med fôret eller i jord på emballasjen. Sørg derfor spesielt at emballasjen er fri for jord. Risikoen for smitte ved innførsel av fôr Det er viktig å vite opprinnelseslandet til fôret som blir innført. Det bør ikke innføres fôr fra land med smittsomme dyresykdommer. Veterinærinstituttet (VI) har utført en foreløpig vurdering datert 11. juli av risikoen for å få med smitte av dyresykdommer i innført fôr fra utlandet. Land med liten risiko for smitte

7 Det er liten risiko for smitte av dyresykdommer ved innførsel av grovfôr fra Sverige og Finland. Land med høy og moderat risiko for smitte Risikoen for Q-feber er vurdert som høy, paratuberkulose som moderat og Salmonella Dublin som moderat ved innførsel av grovfôr fra de øvrige EU-landene og import fra aktuelle tredjeland som Canada. Hvordan kan risikoen for smitte reduseres? For å redusere risikoen kan man importere fra områder med liten drøvtyggerpopulasjon områder hvor grovfôret som skal importeres, er produsert uten husdyrgjødsel i produksjonsåret områder som kan dokumentere lav prevalens eller ingen forekomst av de smittetruslene som er vurdert import av ensilert grovfôr Anbefaler ikke import fra områder med afrikansk svinepest Mattilsynet fraråder å innføre eller importere grovfôr fra områder med afrikansk svinepest. Det gjelder blant annet de baltiske landene (Estland, Latvia og Litauen), Polen, Tsjekkia, Romania og Ungarn. Se saken fra Veterinærinstituttet: Anbefaler import av grovfôr fra Sverige og Finland Se rapporten fra Veterinærinstituttet av 11.7: Foreløpig risikovurdering av innførsel av høy, halm og annet grovfôr fra EU og tredjeland Den som innfører fôret har ansvaret for at det er trygt Det er den som innfører fôret, selger det videre eller mater dyrene med det som har ansvaret for at det er trygt. Her er regelverket for innførsel og import av fôr Her kan du lese om innførsel av høy og halm fra EU-land, se her Det er kun tillatt å importere høy og halm fra følgende land utenom EU (3.land): Australia, Canada, Sveits, Chile, Grønland, New Zealand, Island, Serbia, USA, Sør-Afrika (spesifikke steder). Jfr. vedlegg V i forskrift om fremgangsmåte for veterinærkontroll (forordning (EF) nr. 136/2004) Her kan du lese om import av høy, halm og fôrvarer fra land utenom EU (3.land) se lenke

8 Skal du selge utenlandsk fôr videre til andre? Alle som omsetter fôr har et selvstendig ansvar for å sikre at alt fôr er trygt og i samsvar med krav i regelverket. Alle som importerer eller omsetter fôr skal være registrerte hos Mattilsynet i skjematjenesten. NEDSETTING AV TOLL VED IMPORT AV FÔR Landbruks- og matdepartementet orienterer i brev datert 6. juli 2018 at det er vedteke ein generell nedsetting av toll til nulltoll for høy og for heil halm. Tollen er nedsett i perioden frå 13. juli til og med 30. september Vidare skriv departementet at forlenging av perioden vil kunne bli vurdert. INNOVASJON NORGE - avdragsfriheit på landbrukslån. I brev frå Landbruks- og matdepartementet datert 6. juli 2018 vart det òg orientert om at Innovasjon Norge gjev moglegheit for gardbrukarane som er ramma av tørken til å få utsetting av avdrag på lån. SpareBank 1 Gudbrandsdal Frå SpareBank 1 Gudbrandsdal blir det gjeve følgjande informasjon: Dugnad for landbruket- vi lanserer gunstig lån til kjøp av fôr. Landbruket er nå i en svært alvorlig og krevende situasjon med tanke på tørke som fører til dårlige fôr- og kornavlinger for bøndene. Situasjonen er så alvorlig at mange vurderer nedslakting. Landbruk er en viktig næring i Gudbrandsdalen, og i en kritisk situasjon er det vår plikt å stille opp. Vilkår for fórlån Rentesats : 2,5% Etableringsgebyr: 0,- Nedbetalingstid: 3 år, 1.år avdragsfritt Lånebeløp : Dokumenterte eller beregna merkostnader til kjøp av kraftfor og grovfor til egen driftsenhet.

9 VASSLØYSE??? Landbrukskontoret har fått informasjon om at den langvarige tørkeperioden har ført til at det er fleire gardbrukarar som har lite med vatn. Dersom det er behov for vatn til dyrehald m.m. kan Nord-Fron kommune tilby følgjande tappepunkt: Kvam renseanlegg vasspost ute. Her er det nøkkelboks. Ta kontakt for å få informasjon om kode (tlf ). Kommunelageret på Vinstra ope mellom kl Elles etter avtale. Brannstasjon Vinstra Brannstasjon Skåbu DYR PÅ BEITE - FRI TILGANG PÅ VATN På grunn av det langvarige varme været ser ein nå at vasskjelder i beiteområde tørkar inn. Det som tidlegare var rekna som sikre vasskjelder er borte. Dette gjeld både bekkar og små tjern. Dyr som går på beite, anten det er inn- eller utmarksbeite, skal ha fri tilgang til vatn. På grunn av tørken er det ekstra viktig med tilsyn av dyra på beite, slik at ein sikrar at dyra har tilgang på vatn. Lite tilgang på vatn vil føre til redusert opptak av beiteplanter. I tillegg er det viktig å sikre dyr som går på innmarksbeite ly/skjerming for sola.

10 ETTER JORDBRUKSOPPGJØRET : Kulturlandskapstilskot, alle soner: kr 162 Arealtilskot sone 5 A: Kr 268 / daa på gras og kr 247 / daa på korn. Driftstilskot: Mjølkeku sone 5: kr ,( + kr. 5000),mjølkegeit, landet: kr , ( + kr ), ammeku sone 5-7: 6 39 dyr kr 4032 (+ kr 400), 40 ammekyr og fleire kr (+ kr ). Husdyrtilskot : Mjølkeku 1-14 dyr kr 4168, dyr kr 2562, dyr kr 1100, 51 dyr og fleire kr 770. Ammeku 1-50 dyr kr 3880, 51 dyr og fleire kr 770. Vinterfora sau og ammegeit: kr 868 og 127 dyr og fleire kr 194. Avlsgris: 1-35 kr 498, slaktegris dyr kr 14. Verpehøner dyr kr 10. Hjort over 1 år kr 400. Tilskot til dyr på beite: Beitetilskot: Kyr, storfe, hest, hjort og lama kr 370 ( + kr 20), sau, lam, geit, kje og alpakka kr 40. Utmarksbeitetilskot: Kyr, storfe og hest kr 678 (+ kr 50), sau, lam, geit og kje kr 195 (+ kr 10). Tilskot til genbevaring: Storfe kr 3260, sau født føregåande år eller tidlegare kr 300, geit kr 600, hest kr 1100( Sjå veiledningsheftet for dei rasane ordninga gjeld for). Satsane for tilskot til avløysing ved ferie og fritid blir rekna ut etter dyretal, og maks tilskot for 2018 er kr ( ). Partane i jordbruksforhandlingane vart einige om å innføre eit eige tilskot for små og mellomstore mjølkebruk. Føretaket må ha 6 mjølkekyr for å ha rett på tilskotet dyr kr 1400 pr. dyr. Etter ku nr 23 blir satsen redusert med kr 1150 pr. ku, slik at tilskotert blir null for bruk med 51 og fleire kyr. Maksimalavgrensing av tilskot til husdyr er kr pr. føretak. For utfyllande informasjon om ordningane, sjå veiledningshefte for del 2 og aktuelle rundskriv på landbruksdirektoratet si heimeside, eller du vendar deg til Landbrukskontoret.

11 Nye søkjarar blir oppmoda om å kontakte landbrukskontoret i god tid før søknadsfristen. Søknadsfristen for PT 2018, del 2 er 15. oktober fristen er endeleg. Telledato er 1. oktober. Avløysarutgifter og dyr sanka frå utmarksbeite etter 15. oktober kan etterregistrerast fram til 10. januar SØKNAD OM REGIONALT MILJØTILSKOT (RMP) OKTOBER 2018 Litt om endringar og satsar for 2018: Etter årets jordbruksoppgjør er det nå høve til å søkje om tilskot til miljøvennlig spreiing av husdyrgjødsel også i Oppland. Gjødsla må spreiast med stripespreiar som legg gjødsla i striper på bakken, eller nedfeller som plasserer gjødsla ned i bakken. Hensikta er å minke utslepp av klimagassar frå husdyrgjødsla, men òg å få minst mogleg avrenning av næringsstoff til vatn og vassdrag. Satsen er kr 80 pr. daa. Tilskot til drift av seter med mjølkeproduksjon er styrka. Sats for enkeltseter med drift i 4-6 veker: kr , > 6 veker: kr Fellesseter med drift i 4-6 veker: kr , > 6 veker: Sats for drift av bratt areal med helling på 1:5 eller meir: kr 120 (+kr 26). Tilskot til utsett jordarbeiding av åkrar med liten eller middels erosjonsrisiko blir i år innført også i kommunane utanom Toten og Hadeland, med sats/daa på kr 35 i erosjonsklasse 1, og kr 80 i erosjonsklasse 2. Søknad om regionalt miljøtilskot (RMP) skal skje i det elektroniske søknadssystemet estil via Altinn. Dei fleste tiltaka skal stadfestast i kart, og dei som søkte i fjor bør importere kartteikningane som kommunen godkjente i For informasjon, søknadsskjema og rettleiing, sjå Ta kontakt med landbrukskontoret viss du treng hjelp med å søkje. Registreringsdato for RMP er 1. oktober med søknadsfrist den For drift av beitelag er søknadsfristen 1. november. For båe ordningane:

12 Landbrukskontoret oppmodar søkjarane om å levere søknadene i god tid! Søknadsskjema og rettleiing vil ligge tilgjengeleg på nett. GJERDETILSYN PÅ KVAMSFJELLET I samarbeid med Mattilsynet vil landbrukskontoret gjennomføre gjerdetilsyn på Kvamsfjellet i slutten av august /fyrste halvdel av september KVOTEORDNINGA PÅ MJØLK; FRISTAR OG REGLAR Kvoteåret følgjer kalenderåret. Sal av kvote: Frist Andre endringar i kvoteforhold: Frist TILSKOT TIL DRENERING AV JORDBRUKSJORD Søknadsfristen er Elles syner ein til informasjonsskrivet frå Landbrukskontoret i april AREALENDRINGAR PÅ GARDSKART I år skal det gjennomførast ei massiv oppdatering av arealtal i Landbruksregisteret frå jordregister for alle kommunar i landet. Dette skal gjennomførast i september Landbrukskontoret må varslast så fort som mogleg, og seinast 10. august, om nydyrka areal (ferdig sådd), nye beiteareal som er rydda, og eventuelt andre arealendringar på garden (for eksempel dyrka jord som er nedbygd). Alle arealendringar må vera ferdig digitalisert i Gardskart seinast 27. august for at det skal vera mogleg å søkje produksjonstilskot og ev. regionalt miljøtilskot på arealet pr

13 INNOVASJON NORGE - IBU-MIDLAR Innovasjon Norge tek imot søknader for 2019 allereie frå den 1.oktober Søknadsfristen er den 1. februar Dersom de har planar om byggjeprosjekt eller prosjekt innan «tilleggsnæringar» i 2019, er det viktig å starte planlegginga i god tid. Landbrukskontoret bidreg med informasjon og hjelp i søknadsprosessen.

14

15 TILBOD OM KRISETEAM V/ ANGREP AV ROVVILT Nord-Fron kommune gjev tilbod om psykososialt kriseteam i samband med angrep av rovvilt på beitedyr. Landbrukskontoret har oversikt over vaktliste.ta kontakt med landbrukskontoret for meir informasjon. SKADEDOKUMENTASJON VED SKADER PÅ BUFE/ TAMREIN Ved funn av kadaver, uansett tilstand, der det er mistanke om at freda rovvilt har gjort skade, skal dette meldast frå til ein av SNO sine rovviltkontaktar så raskt som mogleg. Hugs også å dekke til kadaver dersom dette er praktisk mogleg jf. skadedokumentasjon. Nedanfor finn du oversikt over aktuelle rovviltkontaktar du kan ringe ved funn av kadaver, samt oversikt over aktuelle vakttelefonar for rovvilt i beitesesongen. SNO: Christen Bårdsløkken (lokal rovviltkontakt) Hans M. Ulberg (lokal rovviltkontakt) Anders Svare (lokal rovviltkontakt) Ole Knut Steinset Esben Bø Fylkesmannen i Oppland: Sentralbord Vakttelefon rovvilt Kommunane i Midt-Gudbrandsdalen: Felles vakttelefon rovvilt Miljødirektoratet: Vakttelefon rovvilt TILSETTE - LANDBRUKSKONTORET Geir Johan Groven Skogbrukssjef / Eldri Siem Jordbrukssjef Nils Skurdal Rådgjevar (måndag, tysdag) Ole Johan Kolseth Landbruksrådgjevar (måndag, tysdag og onsdag) Ingebjørg Jenssveen Landbrukskonsulent (tysdag, onsdag og fredag) Linda Myromslien Konsulent (tysdag og torsdag)

16 Avsendar /returadresse: Landbrukskontoret for Nord-Fron, Strandgata Vinstra På beite i Sødorp Foto: Eldri Siem VI ØNSKJER ALLE EIN FORTSATT GOD SOMMAR