Juli 2/2014 INFORMASJON FRÅ LANDBRUKSKONTORET I NORD-FRON 2014

Transkript

1 INFORMASJON FRÅ LANDBRUKSKONTORET I NORD-FRON 2014 Sommarkveld ved Olstappen Foto: Ingebjørg Ekre Juli 2/2014 Besøksadresse: Landbrukssenteret, Strandgata 54, 2640 Vinstra Tlf.: Faks: post@nord-fron.kommune.no

2 SØKNAD OM PRODUKSJONSTILSKOT I JORDBRUKET (PT) AUGUST 2014 Litt om endringar i PT-ordninga etter jordbruksoppgjøret 2014: Beløpstak på husdyrtilskot dobles til kr (slaktetilskot lam/kje går nå utanom) Husdyrtilskot mjølkeku: Same intervall og sats for 1-16 og Auka sats i intervallet 26-50: kr 1000 pr ku. Nytt, + 50 får kr 800 pr ku. Driftstilskot mjølk auke med kr 2000; ku: kr og mjølkegeit: kr Husdyrtilskot øvrige storfe: kr 800 alle dyr Husdyrtilskot ammeku: Eitt intervall 1-50 kyr får kr 3980, nytt: + 50 får kr 800 Husdyrtilskot sau og ammegeit: Eitt intervall sau: kr 1000, neste intervall + 100: kr 250 alle dyr Lammeslakt: kr 500 pr slakt i klasse O eller bedre Kjeslakt: kr 300 pr kje over 3,5 kg AK-tilskot: Kulturlandskapstilskot som før. Soneinndeling som før. AK-tilskot grovfôr; alt areal i sone 5 får kr 210 pr daa (-23 / +135). AK-tilskot korn; alt areal i sone 5 får kr 210 pr daa (-36) Økologisk: Same ekstra arealtilskot som før, auke alle dyreslag utanom gris, men same sats for alle soner Botnfrådraget blir auka til kr 6000 Husdyrregisteret skal ikkje brukast til utmåling av tilskot til storfe Felles kvotetak på mjølk på liter Det blir oppmoda om å levere elektronisk søknad i Altinn. Føretak som har søkt tilskot tidlegare vil få tilsendt eit informasjonsbrev. Det vil ikkje bli utsendt papirskjema eller rettleiingshefte til søknadsomgangen i august All informasjon om søknadsomgangen er å finna på Når du skal levere elektronisk søknad om produksjonstilskot, går du inn på og trykker på Produksjonstilskot. Da kjem du inn på Altinn-portalen og kan logge deg inn med BankID, Min-ID eller Buypass. Det er ikkje lengre mogleg å bruke eigongskode frå Altinnbrev. Nye søkjarar blir oppmoda om å kontakte landbrukskontoret i god tid før søknadsfristen. I august er det ein meir omfattande søknad enn i januar, og vi gjør merksam på følgjande: Areal: Den elektroniske søknaden ligg preutfylt med arealtal frå i august Har du ikkje endringar på areal i år så kan du bruke dei same tala som dei preutfylte. Viss det er endringar i areala, t.d. ny leigd jord, så er

3 det viktig å vere nøye med å leggje inn rett gards- og bruksnummer, og nøyaktig arealtal fordelt på ulike vekstar. Gardskart er kontrollgrunnlag for areal som gir rett til tilskot ved søknad om produksjonstilskot. Karta finn du på: Velg Gårdskart > Se kart på nett. Her vel du fylke/kommune og gnr/bnr, og da får du fram kart med arealfordeling for den aktuelle landbrukseigedom. Nytt frå desember 2013 er at også leigd areal kan leggast til i gardskartet. Dyr: Alle dyr som høyrer til føretaket, førast opp på dyreteljinga. Dei dyra som går på beite i minst 12 veker, skal også førast opp under dyr på beite. Dei dyra som går på utmarksbeite i minst 5 veker skal i tillegg førast opp under dyr på utmarksbeite. Sports- og hobbyhestar som er eigd av andre og etter skriftleg avtale beiter på innmark som føretaket disponerer, kan førast opp på søknaden. Skriftleg avtale må sendast som vedlegg til søknaden. Grovfòrsal: Ved sal av grovfòr er det eit krav at grovfòret skal vere gjort lagringsdyktig før det blir teke ut frå seljar sitt lager, og fòret skal seljast for rekningssvarande pris. Er ikkje desse krava oppfylt, er det å rekna som jordleige. Registreringsdato for PT er 31. juli og søknaden kan leverast etter denne dato. Søknadsfrist er 20. august. SØKNAD OM REGIONALT MILJØTILSKOT (RMP) AUGUST 2014 Også i år blir det oppmoda om å søke om regionalt miljøtilskot i det elektroniske søknadssystemet estil via Altinn. Det er gjort ein del endringar i systemet frå i fjor slik at det skal bli enklare for både søkjar og saksbehandlar. Dei fleste tiltaka skal stadfestast i kart, og dei som søkte i fjor kan importere kartteikningane som kommunen godkjente i For informasjon, søknadsskjema og rettleiing, sjå Informasjon om søknad om Regionalt miljøtilskot i jordbruket vil bli sendt ut frå Fylkesmannen i Oppland i slutten av juli. Les denne informasjonen nøye! Ta kontakt med landbrukskontoret viss du treng hjelp med å søkje. Registreringsdato for RMP er 31. juli, og søknaden kan leverast etter denne dato. Søknadsfrist er 20.august. For drift av beitelag er fristen 1. november.

4 For båe ordningane: Landbrukskontoret oppmodar søkjarane om å levere søknadene i god tid! Det er viktig å logge inn og levere PT-søknaden eit par dagar før RMPsøknaden, da skal nødvendige opplysningar frå PT-søknaden bli henta inn i RMP-søknaden. Søknadsskjema og rettleiing vil ligge tilgjengeleg på nett. Viss du etter at du har levert dei elektroniske søknadene meiner at noko har vorte feil, kan du kontakte landbrukskontoret og eventuelt få retta opp dette. Det vil bli satt opp datamaskiner på landbrukskontoret, slik at du kan kome hit og få hjelp til å levere elektronisk søknad. Landbrukskontoret kan skrive ut rettleiing og papirskjema for begge ordningane. Utsending av søknadsmateriale og tilskotsbrev for produksjonstilskot blir gjort med bakgrunn i adressa til føretaket. Det same gjeld sentral utsending til beitelaga. Difor er det viktig at alle oppdaterer adressa til føretaket sitt i Einingsregisteret i Brønnøysund. Dette kan gjerast via altinn.no og Samordna registermelding eller kontakte landbrukskontoret for skjema. Jordbruksoppgjøret for 2014 vil føre til endringar i regelverket for produksjonstilskot, og ny forskrift vil bli gjort gjeldande frå 1. januar Informasjon om dette vil bli gjeve seinare. AVLØYSARTILSKOT VED FERIE/ FRITID OG SJUKDOM Det er mogleg å nytte gradert uttak av foreldrepengar (tidskonto) for barn fødd etter 1.januar Det må nyttast same graderte uttak som det som er godkjend av NAV. Foreldrepengane må tas ut innan tre år etter fødselen. Makssatsen ved ferie/fritid er auka til kr (kan brukast frå 1.juli 2014). Grunnlaget for fastsetting av tilskott er dyretalet på føretaket per 1.januar i avløysaråret. Maksimal dagsats for tilskot til avløysing ved sjukdom m.m. er på kr Minimumsalderen for avløysaren er 15 år.

5 Nytt: Frå må alle føretak, også samdrifter, dokumentere kostnadar knytt til kjøp av avløysertenester. Tilskotet kan frå berre bli utbetalt til søkjar, og ikkje til avløysarlaget. Det blir mogleg å kjøpe tenester frå private føretak. TIDLEGPENSJON Ordninga blir ført vidare. DRIFTSSENTER Statens landbruksforvaltning sett i år fokus på om føretak med husdyrproduksjon har rett driftssenter. Fastsetting av driftssenter er heimla i jordbruksavtala. Rett stadfesta driftssenter er avgjerande for å få utbetalt rett distriktstilskot på kjøtt og mjølk. Statens landbruksforvaltning vil i juli sende ut eit informasjonsskriv om stadfesting av driftssenter. KVOTEORDNINGA PÅ MJØLK, NYE FRISTAR OG REGLAR Kvoteåret er nå lagt om til å følgje kalenderåret i Sal av kvote: Frist 1. august, på eigne skjema. Same frist for privat kjøp av kvote. Utleige av kvote: Frist 1. august. Søk elektronisk på Oppseiing av kvoteleige: 1. desember på eige skjema. Kjøp av kvote: 1. oktober. Søk elektronisk på Statleg kjøp, ikkje aktuelt for geit. Endringar i kvoteforhold: 1. desember på eige skjema. Desse endringane kan t.d. vera etablering og oppløysing av samdrift, utviding av og utmelding frå samdrift, samanslåing av grunnkvoter og konvertering av kvoter. NB! Viss samdrifter skal løysast opp og gå over på t.d. kvoteleige, må melding om samdriftsoppløysing gjerast innan 1. august.

6 TILSKOT TIL DRENERING AV JORDBRUKSJORD SØKNADSFRISTEN ER FORLENGA FRAM TIL Syner her til informasjonsskrivet i mars Det er nå opna for at de framleis kan søkje om tilskot til drenering av jordbruksjord. Nord-Fron kommune fekk for 2014 tildelt kr til drenering av jordbruksjord. Søknaden skal leverast kommunen der arealet som skal drenerast ligg. Søknadsskjemaet - Søknad om tilskot til drenering av jordbruksjord skal nyttast. Skjema kan de også få ved å kontakte landbrukskontoret. Som vedlegg til søknaden skal det liggje grøfteplan, kart og miljøplan trinn 2 for omsøkt areal. Tiltaket må gjennomførast innan tre år frå søknaden vart innvilga. NYDYRKING Ein vil minne om at nydyrking er eit søknadspliktig tiltak. Det er Forskrift om nydyrking som ligg til grunn og i 1 står det: Formålet med denne forskriften er å sikre at nydyrking skjer på en måte som tar hensyn til natur- og kulturlandskap. Det skal legges vekt på hensynet til miljøverdier som biologisk mangfold, kulturminner og landskapsbildet. Det skal for øvrig legges vekt på å sikre driftsmessig gode løsninger. Søknad om nydyrking blir senda på høyring til m.a. kulturarvenheten i Oppland Fylkeskommune. Ved søknad om nydyrking skal det nyttast eige søknadsskjema som skal leverast kommunen. Mattilsynet Distrikt Gudbrandsdal informerer: RADIOAKTIVITETSSESONGEN 2014 Nå-situasjon De siste årene har vi vært svært heldige hva gjelder radioaktivitet i utmarksbeitende småfe. Kun et fåtall besetninger har fått nedforing, og da relativt moderat. Dette takket være lite sopp i fjellet. Imidlertid er det vanskelig å spå hvordan årets soppsesong vil bli, og Mattilsynet vil derfor gå ut med en del informasjon på forhånd.

7 Ansvar for måling, grenseverdier fremtidsutsikter Fram til i dag er det Mattilsynet som har hatt ansvaret for gjennomføring av målinger og fastsettelse av nedforingstider. I samband med at Mattilsynet og Strålevernet sentralt utreder en ny strategi kan det bli aktuelt å overlate all måling til bransjen selv, i tråd med krav i Matloven. Dette er en følge av at Tsjernobyl-situasjonen etter hvert klinger av, og at vi kommer over i en «normalsituasjon» der produsentene selv gjøres ansvarlige for kvaliteten på produktene. Strategi-arbeidet har en tidsramme på 4 år ( ), og vi vil høyst sannsynlig ikke se endringer i overskuelig fremtid. Når det gjelder grenseverdiene, så er disse også til utredning. Pr. i dag er grensene 600 bq/kg for småfe og 3000 bq/kg for tamrein. Disse kan også bli flyttet, og da sannsynligvis i skjerpende retning når måles det: Første kontrollmåling foretas på Fokstua i slutten av august. Dette er i et beitelag som normalt har hatt høye verdier (første gang frisone i fjor), samtidig som at produsenten har tilgang til sau som har kommet rett ned fra fjellet. Denne målingen har gitt en god pekepinn for hvordan radioaktiviteten er ellers i vårt område. Måling på beitelagsnivå og ikke besetningsnivå Mattilsynet hadde 3. juni møte med alle landbrukskontorene i vårt område. Vi ønsker i år under forutsetning av et normalt soppår å måle på beitelagsnivå og ikke samtlige besetninger. Landbrukskontorene vil i samråd med beitelagslederne foreta et utvalg av saueprodusenter slik at størst mulig del av beitelagets geografiske område dekkes. Disse produsentene vil innkalles som vanlig til måling etter avtale mellom beitelagsledere, landbrukskontor og Mattilsynet. OBS hvis det viser seg at verdiene ved de første målingene er høye, så må det forventes at alle aktuelle besetninger innen beitelaget/beitelagene blir innkalt til måling. Hvordan framstille dyr til måling: Det er ønskelig at utplukket av dyr sikrer at størst mulig del av beiteområdet dekkes. Derfor skal det ikke måles søye med tilhørende lam, og helst ikke søyer med familiær tilknytning da det kan forventes at disse har gått i samme område.

8 Antall dyr som skal fremstilles er avhengig av besetningsstørrelse, og vil bli oppgitt i forbindelse med innkallingen. En forutsetning for måling på besetningsnivå er at minst 80% av besetningen er sanket, dette fordi dyr som fremdeles går i beitet kan få i seg mye sopp dersom soppsesongen starter seint og etter første sanking. Produsenter som av en eller annen grunn ikke har fått sanket tilstrekkelig antall dyr til måletidspunktet må gi beskjed til landbrukskontor eller Mattilsynet for å avtale eventuell seinere måling. (I og med begrensede personellressurser i Mattilsynet kan det IKKE påregnes oppmøte hos den enkelte produsent). Hva skjer med dem som ikke møter til innkalt måling? Uheldige mediaoppslag om høye verdier av radioaktivitet i kjøtt vil først og fremst ramme næringen selv. For at både næringen og det offentlige skal ha tilfredsstillende materiale å kvalitetssikre soneinndelingen på, så må vi ha stort nok og riktig nok grunnlag. Det har skjedd i et fåtall tilfeller at produsenter ikke har møtt til innkalt måling. Dette har så langt ikke fått noen konsekvenser, men Mattilsynet og landbrukskontorene vurderer å innskjerpe krav om oppmøte betydelig, og vil også utrede eventuelle sanksjoner dersom produsenter ikke møter opp og heller ikke har gitt beskjed. Dersom man av en eller annen grunn ikke kan møte til innkalt måling, så må det gis beskjed om dette, enten til landbrukskontoret eller Mattilsynet. Hva kan den enkelte produsent gjøre for å begrense radioaktivitet? 1. Tidligsanking Normalt kommer soppen i slutten av august eller tidlig i september. Mange beitelag har pga. rovdyrproblematikken startet sankingen allerede i slutten av august, noe som også har vært en stor fordel i forhold til radioaktivitet. Vi har naturligvis forståelse for at produsentene ønsker å bruke utmarksbeitet så lenge som mulig for å spare eget hjemmebeite og vinterfór, men samtidig risikerer man at radioaktiviteten stiger dramatisk, med påfølgende lange nedforingstider. 2. Bruk av saltslikkestein med berlinerblått Tilbakemelding fra landbrukskontorene viser at dette stort sett er på plass, men tas allikevel med her. Strategisk plasserte saltslikkesteiner i beiteområdet vil kunne redusere oppsugingen av radioaktivt Cesium fra tarmen (oppgitt til rundt 50%). Steinene bør plasseres i egnede stativ og på steder som begrenser smittepress (parasitter) og hindrer at dyra forurenses unødvendig.

9 3. Kraftfor og vomtabletter med Cs-bindere Dersom det mot formodning skulle oppstå en situasjon med mye radioaktivitet og lange nedforingstider kan kraftfor med Cs-binder, og eventuelt vomtabletter være aktuelt. Dette har imidlertid ikke vært benyttet de siste åra. Soppene er synderen men ikke alle Enkelte sopparter inneholder betydelige mengder radioaktivt Cesium, selv etter nesten 30 år, mens andre arter har lave nivåer. Rimsopp har vist seg som en problemart. Dette er en god matsopp, den er forholdsvis stor, og i gode soppår kan det være mye av den i fjellbjørkeskogen og i vierbeltet. De store rørsoppene (skrubber) inneholder stort sett lite radioaktivitet. Dessverre ser ikke dyra forskjell på disse.. Rimsoppens kjennetegn (se bildet) - Skivesopp, hatten kan være opptil 12 cm bred - Halmgul hatt - Hatten virker rimete - Stilken har en tydelig hudring

10 BYGDEUTVIKLINGSMIDDEL søknader for 2015 Dersom de planlegg ombygging av eksisterande driftsbygning eller byggje nytt er det viktig å starte i god tid. Det er stor etterspurnad etter BU-midla og difor er det ikkje sikkert at søknaden blir innvilga det fyrste året. Ein kan òg informere om at det vil koma endringar i regelverket, men dette blir fyrst klart i løpet av hausten. Elles syner ein til informasjonsskrivet frå mars NYTT LANDBRUKSDIREKTORAT Frå 1. juli 2014 er det etablert eit nytt Landbruksdirektorat. Direktoratet skal ha dei oppgåvene/funksjonane som tidlegare var lagt til Statens landbruksforvaltning (SLF) og Statens reindriftsforvaltning. Landbruksdirektoratet har kontor i Oslo og Alta. Avdelinga i Oslo skal ta hand om dei oppgåvene SLF tidlegare hadde ansvaret for. Ny heimeside er der de finn søknadsskjema og informasjon om dei ulike ordningane. REGISTERING I BRØNNØYSUNDREGISTRENE Ein minner på ny om følgjande: For å søkje om erstatning etter naturskadelova må veglag/foreiningar frå ha organisasjonsnummer. Veglaget/foreininga må vere registrert i Einingsregisteret i Brønnøysund. Registreringa i Einingsregisteret er gratis. Det vil bli tildelt eit organisasjonsnummer som skal brukast ved søknad om erstatning. Kravet om registrering i Einingsregisteret kjem i tillegg til dagens formalkrav om eige styre, rekneskap og eigen konto. TIDLEG NEDSANKING AV SAU Det er nå utarbeidd ny Forskrift om tilskudd til forebyggende tiltak mot rovviltskader og konfliktdempende tiltak. Forskrifta gjeld i frå Jf. 5 er det vidareført moglegheita til å søkje om tilskot til mellom anna tidleg nedsanking av sau, dette som tiltak med direkte tapsreduserande effekt.

11 Kommunen vil konkretisere korleis ordninga og tilskot til tidleg nedsanking skal praktiserast, og informasjon vil bli senda til beitelaga. REGLAR FOR ANNEKS OG SETERHUS Kommunestyret vedtok i møte , sak 041/14 endring i reglar for anneks og seterhus. Når det gjeld seterhus vart det gjort følgjande vedtak: 1.3. Kommuneplanens pkt.4.4. Retningslinjer for dispensasjonsbehandling; På hver seter kan det bygges inntil 110m 2 BRA bostedsareal. På setre der det etter en konkret landbruksfaglig vurdering er behov for større bostedsareal for utnytting av ressursene til driftsenheten er øvre grense inntil 150 m 2 BRA. For alle setre skal det legges stor vekt på å bruke tradisjonell og lokal byggeskikk og ellers ta hensyn til kulturverdiene i seterområdet, jf. Pbl nr. 1 og 11-9 nr. 5, 6, og Endringene i pkt gjelder ikke for områder som omfattes av overordna lovverk, dvs. for setre som faller inn under forskrift om setre og tilleggsjord m.m. i Statsallmenning og for eiendommer innenfor Frydalen landskapsvernområde og Espedalen landskapsvernområde. REGLAR OM BANDTVANG Jf. Lov av om hundehold 6 gjeld: I tiden fra og med 1. april til og med 20. august skal en hund bli holdt i bånd eller forsvarlig inngjerdet eller innestengt, slik at ikke den kan jage eller skade storfe, sau, geit, fjærfe, rein, hest eller vilt, herunder viltets egg, reir og bo. Jf. Forskrift av om utvida bandtvang for hund i Nord-Fron kommune 1 gjeld: Alle som bur fast eller for ei tid oppheld seg i kommunen og som sjølve eig/har ansvaret for hund, skal halde hunden i band eller forsvarleg innestengd eller inngjerda i tida frå og med 21. august til og med 15. oktober i dei områda der husdyr har rett til å beite og faktisk beiter. Med bakgrunn i at Nord-Fron kommune har utarbeidd eige forskrift om utvida bandtvang for hund, gjeld bandtvang for hund i Nord-Fron i perioden frå og med 1. april til og med 15. oktober.

12 Lov av om hundehold og Forskrift av om utvida bandtvang for hund i Nord-Fron kommune finn du på nettstaden Vatningstraug ved Murudalsvegen Foto: Ingebjørg Ekre

13 SKADEDOKUMENTASJON VED SKADER PÅ BUFE/ TAMREIN Ved funn av kadaver, uansett tilstand, der det er mistanke om at freda rovvilt har gjort skade, skal dette meldast frå til ein av SNO sine rovviltkontaktar så raskt som mogleg. Nedanfor finn du oversikt over aktuelle rovviltkontaktar du kan ringe ved funn av kadaver, samt oversikt over aktuelle vakttelefonar for rovvilt i beitesesongen. SNO: Christen Bårdsløkken (lokal rovviltkontakt) Amund Byrløkken (lokal rovviltkontakt) Jan Skogen (lokal rovviltkontakt) Ole Knut Steinset Esben Bø Fylkesmannen i Oppland: Sentralbord Vakttelefon rovvilt Kommunane i Midt-Gudbrandsdalen: Felles vakttelefon rovvilt Miljødirektoratet: Vakttelefon rovvilt TILSETTE - LANDBRUKSKONTORET Geir Johan Groven Skogbrukssjef / Eldri Siem Jordbrukssjef Nils Skurdal Fagkonsulent (måndag, tysdag) Ole Johan Kolseth Landbruksrådgjevar (måndag, tysdag og onsdag) Ingebjørg Ekre Sekretær (tysdag, onsdag og fredag) Linda Myromslien Sekretær (tysdag, onsdag og torsdag)

14 Avsendar /returadresse: Landbrukskontoret for Nord-Fron, Strandgata Vinstra Moprins er slept i Sikkilsdalen 2014 Foto. Ingebjørg Ekre VI ØNSKJER ALLE EIN FORTSATT GOD SOMMAR