INFORMASJON FRÅ LANDBRUKSKONTORET I NORD-FRON KOMMUNE. 1/2014 Mars

Transkript

1 INFORMASJON FRÅ LANDBRUKSKONTORET I NORD-FRON KOMMUNE Frå Kvikne 1/2014 Mars Foto: Ingebjørg Ekre Besøksadresse: Landbrukssenteret, Strandgata 54, 2640 Vinstra Tlf.: Faks: postmottak@nord-fron.kommune.no

2 2 INNHALD Søknadsfristar 3 Bygningsteknisk planlegging 5 Bygdeutviklingsmiddel Landbruksfondet i Nord-Fron 8 Tilskot til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) 10 Tilskot til drenering av jordbruksjord 12 Produksjonstilskot (PT) 13 Har du rett adresse på søknaden om produksjonstilskot? 14 Regionalt miljøtilskot (RMP) 14 Miljøplan 15 Gjødslingsplan 15 Innføring av beitekrav for storfe i lausdrift 16 Gardskart 16 Gamle utskiftingskart i Nord-Fron 17 Inn på tunet 17 Vedlikehald av gjerder ei stor utfordring! 18 Inngjerding av fritidseigedomar 19 Naturskade 19 Tilskot til nærings- og miljøtiltak i skogbruket 20 Prosjekt for å auke aktiviteten i skogbruket 23 Motorferdsel i utmark 25 Klauvboks 27 Kadaverhenting 27 Midtdalsbonden inn i framtida 27 Middel til førebyggjande og konfliktdempande tiltak mot rovvilt 30 Langsua nasjonalpark 31 Skadedokumentasjon ved skader på bufe/tamrein 32 Utval for landbruks-, utmarks- og miljøsaker (LUM) 33 Tilsette landbrukskontoret 34 Landbrukssenteret på Vinstra 34 Informasjon frå Fron Avløserlag 35

3 3 SØKNADSFRISTAR Tilskot til avløysing ved ferie og fritid: Søknadsfrist: 20. januar. Produksjonstilskot i jordbruket: Areal- og kulturlandskapstilskot, tilskot til husdyr m.m. Søknadsfristar: 20. januar og 20. august. Regionale miljøtilskot i jordbruket (RMP): Tilskot til: Kulturlandskap (regionalt prioriterte kulturlandskap/ skjøtsel av bratt areal/drift av beitelag/beite i utmark m.m.), biologisk mangfald (utvalte naturtypar, prioriterte naturverdiar, husdyr m.m.), kulturmiljø/kulturminne (setring/automatisk freda kulturminne), avrenning til vassdrag og plantevernmiddel. Det skal leverast elektronisk søknad. Søknadsfrist: 20. august. Tilskot til investeringstiltak i beiteområde: For 2014 er det oversendt søknader frå 4 beitelag. Det er Fylkesmannen som gjer endeleg vedtak og løyver tilskot. Søknadsfrist: 1. mars. Tilskot til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL): Søknadsfrist: 15. april. Tilskot til drenering av jordbruksjord: Søknadsfrist: 15. mai. Landbruksfondet i Nord- Fron kommune: Søknadsfrist: 15.april. Erstatning vinterskade på eng: Frist for endeleg søknad er 15. juli. Det skal meldast frå til landbrukskontoret så snart skadane blir oppdaga, og i god tid før utbetring startar. Erstatning avlingsskade: Frist for endeleg søknad er 31. oktober. Det er svært viktig at skader blir meldt til landbrukskontoret så snart dei har oppstått. Erstatning for rovdyrskader på husdyr: Søknadsfrist: 1. november. Det må leverast elektronisk søknad på Elektronisk søknadssenter på Rovviltportalen.no

4 4 Erstatning for tap av sau på beite (NB! Ikkje rovvilterstatning): Formålet med forskriften er å yte erstatning for å redusere økonomisk tap det ikke er mulig å sikre seg mot, som oppstår ved katastrofepreget tap av sau på beite. Det er berre sau som er tapt på utmark som kan bli dekt av denne ordninga, og søknaden må vere motteke hos kommunen før 31. desember. Tilskot til avløysing ved sjukdom: Ordninga gjeld avløysarutgifter ved sjukdom, svangerskap/fødsel, adopsjon, brukars dødsfall, sjukdom hos ungar, repetisjons-, heimeverns- og sivilforsvarsøving. Søknadsfristen er seinast 3 mnd. etter siste dag med rett til tilskot. Ved delutbetaling må det òg leverast søknad seinast 3 mnd. etter siste dag i perioden som det vert søkt om tilskot for. Søknad om tidlegpensjon til jordbrukarar: Einbrukarpensjon ved fylte 62 år og tobrukarpensjon når ektefellen har fylt 57 år. Det er eit krav om at eigedomen er tinglyst på ny eigar. Søknadene blir handsama fortløpande. Praktikantordninga i landbruket: Blir handsama fortløpande. Flytting av kvoteåret for kumjølk: Kvoteåret for kumjølk er flytta attende til å følgje kalenderåret, dette med verknad frå Det er ulike overgangsordningar. Dei nye fristane for søknad om endringar i kvoteforhold er: Sal av mjølkekvote Etablering av leigeforhold Kjøp av kvote frå staten Opphør av leigeforhold Oppstart, innmelding, utmelding og oppløysing av samdrift Konvertering og flytting av grunnkvote Ingen frist Dette er dei same fristane som nå gjeld for geit.

5 5 Fron Avløserlag Avløysarlaget har 3 landbruksvikarar som skal nyttast ved akutt sjukdom etc. Landbruksvikarane kan bli nytta av alle med rett på ferie/fritidstilskot, også om ein ikkje er medlem i avløysarlaget. Landbruksvikarordninga blir administrert av Fron Avløserlag, tlf.nr BYGNINGSTEKNISK PLANLEGGING Det er fleire som tilbyr tenester i samband med teikning/planlegging av ny driftsbygning/fjøs. Norsk Landbruksrådgiving er ein «nøytral» instans for byggteknisk planlegging. Planleggjarar i vår region er: Einar Dobloug, tlf , einar.dobloug@lr.no Øyvind Schiager, tlf , oyvind.schiager@lr.no Grønt nummer: For meir informasjon: BYGDEUTVIKLINGSMIDDEL Reglar for utmåling og prioritering av bygdeutviklingsmiddel for 2014 i Oppland vart vedteke på styremøte den Innovasjon Norge fastset følgjande målgruppe for BU-finansiering: Dei som eig/driv og bur på ein landbrukseigedom kan søkje BUfinansiering. Alle medlemmer av brukarfamilien kan tildelast BU-middel, men ikkje dei som har flytta frå garden. Også den generasjonen som ikkje eig garden kan søkje om finansiering. Dei som bur på gardstun der jord og skog er skilt frå, kan ikkje få BU-finansiering. Unntaket frå dette er tilleggsnæring der ressursar frå landbruket blir foredla lokalt. Innovasjon Norge har fastset følgjande regel for oppstart av arbeid før BU-finansiering er gjeve: Tiltak som er starta opp før søknaden om BUfinansiering er behandla, kan bli avslått med dette som grunngjeving dersom det ikkje er gjeve løyve til igangsetting frå Innovasjon Norge. Følgjande hovudreglar gjeld for tildeling av BU-middel for 2014: Etablerarstipend Maksimalt kr pr. etablering (utviklings- og etablerarfase). Normalt 50% stipend av godkjent kostnadsoverslag, unntaksvis opp til 75%.

6 6 Eige arbeid kan godkjennast med inntil 3 mnd. (450 timar) i utviklingsfasa og 6 mnd. (900 timar) i etablerarfasa. Verdi av eige arbeid kan godkjennast med inntil kr. 350 pr. time. Bedriftsutviklingstilskot Inntil 50 % tilskot av godkjent kostnadsoverslag. Investeringsstøtte Utmåling av investeringstilskot: - Godkjend kostnadsoverslag opp til kr 1 million for søkjarar som har overteke garden i løpet av dei siste fem åra: Inntil 33 %. - Godkjend kostnadsoverslag opp til kr 1 million for søkjarar som er under 35 år ved søknadstidspunktet: Inntil 33 %. - Godkjend kostnad opp til kr 1 million for andre søkjarar: Inntil 25 %. - Godkjend kostnad ut over kr 1 million: 10 %. - Maksimalt investeringstilskot: Kr Godkjent kostnadsoverslag inntil 1 million for økologisk produksjon: Inntil 33 %. Utmåling av rentestøtte: - Rentestøtte kan tildelast for eit lån inntil 50 % av godkjent kostnadsoverslag. - Høgaste berekna lånegrunnlag for utmåling av rentestøtte blir sett til kr 6 millionar. - Rentestøtte blir utbetalt fyrst når tiltaket er sluttgodkjent. Støtta blir utbetalt to gonger pr. år og fordelt over 15 år. - Frå er rentestøtta på 0,8%. Tilskot ved generasjonsskifte: - Godkjent kostnadsoverslag inntil kr Tilskot med inntil 40 %. Maksimalt tilskot kr Tilskotet er med tanke på mindre investeringar (restaurering av gamle fjøs, tilkomstveg m.m.) Søkjar må ha overteke eigedomen (i form av tinglyst skjøte) i løpet av dei siste 5 åra og vera under 35 år, jf. 3 i forskrift om bygdeutviklingsmiddel. Tilskot til auka bruk av tre i større landbruksbygg. Denne tilskotsordninga er vidareført og forbetra. Ut i frå eit ønske om å binde meir CO 2 i form av tre i bygningar, kan det gjevast tilskot frå investeringsmidla til driftsbygningar i landbruket der det blir brukt frå 20 m 3 trelast eller meir. Tilskotet utgjer kr pr. m 3 trelast som skal

7 7 nyttast i bygget. Det kan løyvast inntil kr og tilskotet kjem i tillegg til vanleg investeringstilskot. Kvart bruk kan over ein periode på 5 år maksimalt tildelast kr i investeringstilskot. Dette omfattar også bruket sin del av fellestiltak som t.d. samdrifter. Det kan gjerast unntak i spesielle saker. Utmåling av tilskot der investeringa blir gjort i fleire byggjetrinn skal ein sjå under eitt. Det blir ikkje gjeve støtte til innkjøp av livdyr av noko slag. Det er viktig å starte planlegginga tidleg dersom ein ønskjer å søkje BUmiddel. Til søknaden om BU-middel skal det mellom anna liggje ved detaljerte planar, teikningar, kostnadsoverslag, driftsplan, avtale om jordleige, avtale om leige av mjølkekvote m.m. Søknaden blir senda til landbruksforvaltninga i kommunen, som vanlegvis gjev uttale til søknaden før søknaden blir vidaresendt til Innovasjon Norge for behandling. Det er ein fordel å sende søknadene så tidleg som mogleg på nyåret. Dette gjeld spesielt søknader til tradisjonelt jordbruk. Midla for tilleggsnæringar blir vanlegvis ikkje brukt opp like tidleg. Innan tradisjonelt jordbruk blir følgjande saker prioritert: - Byggjearbeid for å oppretthalde og utvide eksisterande produksjon, innan både tradisjonelt landbruk og bygdenæringar, tilpassa ressursgrunnlaget og marknaden. - Byggjearbeid for å oppretthalde og utvide økologisk produksjon. - Oppstart av grovfôrbasert husdyrhald tilpassa ressursgrunnlaget og marknaden. - Naudsynt byggjearbeid på storfe på grunn av krav i forskrifter om hald av husdyr og mjølkebehandling. - Etablerartilskot ved generasjonsskifte. - Bygningsmessige investeringar for lagring av grønsaker, poteter, urter og korn der det er inngått avtale om levering. - Byggjearbeid for nye produksjonar/nisjeprodukt der det er marknad for produkta. - Rentestøtte på lån til grøfting og nydyrking (dette gjeld for lån til slike tiltak og som er på over kr ). - Byggjearbeid for kraftfôrkrevjande produksjonar innan konsesjonsgrensene og tilpassa marknaden. Søknader frå kvinner, ungdom og økologisk produksjon skal prioriterast. Ta kontakt med landbrukskontoret dersom de har tenkt å søkje om BUmiddel. I 2014 har det også vore stor interesse for å søkje om tilskot og rentestøtte til utbygging i tradisjonelt jordbruk. NB! Dersom de planlegg å

8 8 søkje BU-middel bør de starte i god tid. Dei som planlegg utbygging anten nybygg eller ombygging av eksisterande bygningsmasse i 2015, bør starte med planlegginga nå. Innovasjon Norge har nå utvikla nytt system for elektronisk søknad. De finn informasjon på heimesida til Innovasjon Norge: Lån til landbruksformål Innovasjon Norge har eitt av dei gunstigaste lånetilboda i marknaden til landbruk og landbruksrelaterte næringar. For meir informasjon gå inn på heimesida til Innovasjon Norge. Frå er lånerenta på 3,9%. LANDBRUKSFONDET I NORD-FRON Utval for landbruks-, utmarks- og miljøsaker (LUM) har gjennomført revisjon av landbruksfondet sine vedtekter og retningsliner. Vedtekter og retningsliner vart vedteke av kommunestyret , KS-sak 025/14. I følgje retningslinene kan det søkjast tilskot frå fondet til følgjande tiltak: - Tilskot til kjøp av mjølkekvote (statleg og privat kvote) - Nydyrking (vilkår om at dyrkingsplan er godkjent etter nydyrkingsforskrifta) - Tilskot til mindre tiltak ved generasjonsskifte (tiltak som fell utanfor BU-ordninga) - Investeringstilskot til ny drift på nedlagt gardsbruk (vilkår om drift på bruket i minst 5 år) - Tilskot til andre føremål og tiltak (t.d. bygging av landbruksvegar, innkjøp av aggregat til seterdrift m.m.) Det blir ikkje løyvd tilskot frå landbruksfondet til tiltak der det eksisterer andre finansieringsordningar (statlege ordningar).

9 9 Landbruksfondet sine tilskotssatsar: a. Tilskot til nydyrking: Kr pr. daa, maksimalt kr , med vilkår om at dyrkingsplan er godkjent etter nydyrkingsforskrifta. b. Tilskot til mindre tiltak ved generasjonsskifte ( tiltak som fell utanfor BU- ordninga): Inntil 30 % av søknadsbeløpet, maksimalt kr c. Investeringstilskot til ny drift på nedlagte bruk: Maksimalt kr pr. bruk med vilkår om drift på bruket i minst 5 år. d. Tilskot til andre formål og tiltak: Inntil 30 % av søknadsbeløpet, maksimalt kr pr. bruk. Det gis ikkje tilskot til grøfting. e. Tilskot til kjøp av mjølkekvote: Inntil 30 % av fastsett pris for både ku- og geitmjølk ved kjøp av privat kvote, og inntil 50 % av fastsett pris for både ku- og geitmjølk ved kjøp av statleg kvote, maksimalt kr pr. produsent. Tilskot frå det kommunale landbruksfondet kan delast ut til lag eller sams tiltak der dei interesserte er jord- og skogbrukarar og tiltaket har til formål å fremje jordbruket og/eller skogbruket innan kommunen. Dei kan og delast ut til einskilde innan kommunen når tiltaket fremjar jordbruket og/eller skogbruket. Det er utval for landbruks-, utmarks- og miljøsaker (LUM) som forvaltar fondet. Søknad om tilskot frå landbruksfondet skal sendast Nord-Fron kommune. Søknaden skal innehalde godkjent plan og kostnadsoverslag. Merk: Tiltaket kan ikkje setjast i gang før det er gjeve kommunal godkjenning av plan- og kostnadsoverslag, og før svar på søknad om tilskot er gjeve. Innlevering av kvittering til landbrukskontoret for kjøp av mjølkekvote i sals - og kjøpsomgangen 2013 skjer fortløpande og seinast 15. april NB! NB! Søknadsfristen er

10 10 Skåbubakkom Foto: Ingebjørg Ekre TILSKOT TIL SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET (SMIL) Det er nå utarbeidd nye tiltaksstrategiar for spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) for Nord-Fron kommune i perioden Tiltaksstrategiane er utforma i tråd med Regionalt miljøprogram for Oppland fylke. Landbruksrådet i kommunen har delteke i prosessen med å utarbeide nye strategiar. Rådet består av leiarane i Nord-Fron Bondelag, Nord-Fron Bonde- og Småbrukarlag, Kvikne Bondelag og Fron Skogeigarlag. Tiltaksstrategiane er lagt ut på heimesida til kommunen. SMIL- ordninga omfattar både restaurering av freda/verneverdige bygningar, kulturlandskapstiltak, tiltak for å redusere forureining frå jordbruket, biologisk mangfald og rydding/vedlikehald av gamle stiger/råk

11 11 og ferdselsvegar knytt til jordbruksdrift. SMIL-tilskot skal gå til tiltak utover det som kan forventast med vanleg jordbruksdrift. Tilskotsordninga skal ikkje vere finansieringskjelde for privat bustad eller hytte. Det blir ikkje gjeve tilskot til standardheving. Forskrifta gjeld for prosjekt/tiltak på landbrukseigedomar, samt i område verna etter lov om naturvern og lov om kulturminne. Søkjar må anten vera eigar av landbrukseigedomen, og/eller leigar eller organisasjon som har fullmakt frå grunneigar. Nye tilskotssatsar SMIL 2014 for Nord-Fron kommune: Maksimalprisar som kan godkjennast til eige utført arbeid (ikkje fakturerte utgifter): Manuelt arbeid kr. 300/time Traktor m/ev. utstyr inkl. førar kr. 550/time Bruk av motorsag kr. 350/time Ved gravearbeid med eige gravemaskin, 8-12 t. kr. 700/time Priser til beiterydding v/ utarbeiding av søknader om SMIL: Noko attgrodd/middels ryddebehov kr /daa Attgrodd, stort ryddebehov kr /daa Sterkt attgrodd og/eller ulendt, særskilt arbeidskrevjande kr /daa Gjerding, kostnadsoverslag: Nytt gjerde, utmarksgjerde m/impr. stolper og bøljetråd Vedlikehald av utmarksgjerde Grinder, le, gjerdekliv og liknande kr. 80 pr. m kr. 40 pr. m kr. varierer Alle kostnadsoverslag skal vere utan meirverdigavgift. Det er kommunen som godkjenner kostnadsoverslaget som blir lagt til grunn for eit eventuelt tilskot. Søknadsfrist for SMIL-middel er Nærare informasjon og søknadsskjema får de ved å kontakte Landbrukskontoret i Nord-Fron, tlf Søknadsskjema er òg å finna på under landbruk, samt på heimesida til Statens landbruksforvaltning.

12 12 TILSKOT TIL DRENERING AV JORDBRUKSJORD BLIR VIDAREFØRT I 2014 I samband med jordbruksforhandlingane i 2013 vart det avsett ytterlegare 100 millionar til drenering av jordbruksareal. Nord-Fron kommune fekk for 2014 auka tildeling av middel til drenering av jordbruksjord og har i år fått kr Landbruks- og matdepartementet fastsette pr forskrift om tilskot til drenering av jordbruksjord. I føremålsparagrafen, 1 står det følgjande: Formålet med forskriften er å øke kvaliteten på tidligere grøftet jordbruksjord ved å gi tilskudd til drenering av dårlig drenert jord med potensial for økt jordbruksproduksjon, samt å redusere faren for erosjon og overflateavrenning av næringsstoff til vassdrag. Det vil si at berre tidlegare grøfta areal kan få tilskot. Tilskot kan gjevast til eigar av eller føretak som leiger tidlegare grøfta jordbruksareal. Søkjar må ha grøfteplan med kart, samt miljøplan trinn 2 der tiltaket og verknad av tiltaket er beskrive. Tilskot kan ikkje gjevast der tiltaket/dreneringsarbeidet er starta opp før tilskotet er løyvd. Tilskot til drenering av jordbruksjord, avgrensa til systematisk grøfting, profilering og omgraving utgjer kr pr. daa. Ved anna grøfting kan det gjevast kr. 15 pr. løpemeter grøft avgrensa til kr pr. daa. Utrekna tilskot under kr pr. søknad blir ikkje utbetalt. Søknaden skal leverast kommunen der arealet som skal drenerast ligg. Statens landbruksforvaltning har utarbeidd eige søknadsskjema- Søknad om tilskot til drenering av jordbruksjord. Skjema kan de også få ved å kontakte landbrukskontoret. Som vedlegg til søknaden skal det liggje grøfteplan, kart og miljøplan trinn 2 for omsøkt areal. Tiltaket må gjennomførast innan tre år frå søknaden vart innvilga. I samband med sluttgodkjenning av dreneringstiltaket vil grøfter bli gått opp med GPS (kartfesta). Dette med tanke på seinare vedlikehald/ spyling av grøftene og for seinare generasjonar. Søknadsfrist for tilskot til drenering av jordbruksjord er Utarbeidd grøfteplan kan leverast i etterkant.

13 13 Foto: Marthe Nordbye Dybos PRODUKSJONSTILSKOT (PT) Det blir ikkje lengre sendt ut søknadsskjema på papir. Når du skal levere elektronisk søknad om produksjonstilskot, går du inn på og trykkjer på Produksjonstilskot. Da kjem du inn på Altinn-portalen og kan logge deg inn med eingongskode frå Altinn-brev, eller med Bank-Id. Når du har fylt ut søknaden og til slutt trykkjer Send søknad, har landbrukskontoret tilgang til den med det same. Viss du meiner at noko har vorte feil i søknaden, kan du kontakte landbrukskontoret og eventuelt få retta opp dette. Landbrukskontoret vil ha pc til disposisjon for dei som ønskjer å kome innom kontoret og få hjelp til å søkje. Du må ta med kodebrev eller Bank-Id. Det er også mogleg å skrive ut ein papirsøknad frå nett, og levere landbrukskontoret. I august er det ein meir omfattande søknad enn i januar, og vi gjør merksam på følgjande: Areal: Den elektroniske søknaden ligg preutfylt med arealtal frå i august Har du ikkje endringar på areal i år så kan du bruke dei same tala som dei preutfylte. Viss det er endringar i areala, t.d. ny leigd jord, så er det viktig å vera nøye med å leggje inn rett gards- og bruksnummer, med

14 14 nøyaktig arealtal fordelt på ulike vekstar. Grønfôrvekstar skal skiljast ut frå vanleg engvekst. Dette er viktig dersom det blir søkt om tilskot til endra jordarbeiding (RMP) for slike vekstar. Dyr: Alle dyr skal førast opp på dyretellinga. Dyr som går på beite i minst 12 veker, skal også førast opp under dyr på beite. Dei dyra som går på utmarksbeite i minst 5 veker skal i tillegg førast opp under dyr på utmarksbeite. Sports- og hobbyhestar som etter skriftleg avtale beiter på innmark som føretaket disponerer, kan førast opp på søknaden. Skriftleg avtale må sendast som vedlegg til søknaden. Grovfôrsal: Ved sal av grovfôr er det eit krav at grovfôret skal vera gjort lagringsdyktig før det blir teke ut frå seljar sitt lager, og fôret skal seljast for rekningssvarande pris. Er ikkje desse krava oppfylte, er det å rekne som jordleige. HAR DU RETT ADRESSE PÅ SØKNADEN OM PRODUKSJONSTILSKOT? Utsending av søknadsmateriale og tilskotsbrev for produksjonstilskot blir gjort med bakgrunn i adressa til føretaket. Det same gjeld sentral utsending til beitelaga. I februar 2014 kom om lag halvparten av alle tilskotsbreva i retur til landbrukskontoret p.g.a. mangelfull vegadresse. Det er derfor viktig at alle oppdaterer adressa til føretaket sitt i Einheitsregisteret i Brønnøysund. Dette kan gjerast via altinn.no og bruka blanketten BR 1010 og fylle ut riktig adresse og signere, eller fylle ut ein papirblankett BR-1010 B med underskrift og sende til: Brønnøysundregistrene, Enhetsregisteret, Postboks 900, 8910 Brønnøysund. Det er berre rubrikk nr. 1, 2, 5, og 27 som skal fyllast ut. Kontakt landbrukskontoret viss du treng hjelp. REGIONALT MILJØTILSKOT (RMP) Føretak som har rett til produksjonstilskot i jordbruket og beitelag som er godkjente av kommunen kan søke tilskot. Frå og med 2013 kan det søkjast elektronisk i søknadssystemet estil. For å søkje, gå til og velg Søk om regionalt miljøtilskudd. Sjølve søknadsskjemaet ligg på Altinn. Syner elles til Veileder for regionale miljøtilskudd for jordbruket i Oppland frå Fylkesmannen i Oppland

15 15 Foto: Marthe Nordbye Dybos MILJØPLAN Alle føretak må ha miljøplan trinn 1 for å ta i mot fullt produksjonstilskot. Miljøplanen består av: Kart over jordbruksareala føretaket disponerer Gjødslingsplan med gyldige jordprøver, og eventuell sprøyteplan Sjekkliste med rettleiing Plan for gjennomføring av tiltak (dersom det er manglar ved utfylling av sjekklista) Dokumentasjon på gjennomføring av tiltak Sjekklista og eventuell tiltaksplan skal vera utfylt innan 15. november kvart år. Den skal oppbevarast på føretaket og vera tilgjengeleg for kontroll i 10 år. Dokumentasjon på gjennomførte tiltak skal ligge føre rett etter at dei er utført. GJØDSLINGSPLAN Gjødslingsplanen skal vanlegvis oppdaterast kvart år. Unntak er dei føretaka som disponerer husdyrgjødsel frå mindre enn 5

16 16 gjødseldyreiningar (t.d. 5 mjølkekyr, 8 ammekyr, 35 vinterfôra sauer), med ei enkel driftsform, dvs. at gjødslingsbehovet varierer svært lite for dei einskilde skifta frå år til år. For desse kan gjødslingsplanen vare i inntil 5 år når dette er godkjent av kommunen. Jordprøvene kan vare maksimalt 8 år for dei som har årleg gjødslingsplan. Ein vil derfor minne om at de må oppdatere gjødslingsplanane for neste sesong. INNFØRING AV BEITEKRAV FOR STORFE I LAUSDRIFT Innføring av beitekrav for storfe i lausdrift er utsett med ytterlegare eitt år og trer dermed i kraft 1.januar Dvs. i praksis ikkje før sommaren Rettleiar som skal utarbeidast i høve til Forskrift om hald av storfe, er fortsatt ute på høyring. Hovudregelen er at storfe (unntak oksar) skal ha tilgang på beite minst 8 veker om sommaren. Kalvar på beite Foto Ingebjørg Ekre GARDSKART Vinteren 2013/2014 har Norsk Institutt for skog og landskap gjennomført såkalla periodisk ajourhald av arealressursgrenser i kommunen. Dette vil

17 17 i praksis seie at dei har brukt dei nyaste tilgjengelege flybilete som grunnlag for eventuell retting av arealressursgrensene. Sist dette vart utført i Nord-Fron, var når gardskarta kom i 2004/2005. Naturen endrar seg kontinuerleg av naturlege grunnar, samt av menneskeleg aktivitet. Nye bygg reiser seg og vegar blir bygd. Skogen veks, innmark gror att, og andre områder blir dyrka eller rydda til innmarksbeite. Ein konsekvens av dette er at arealressursgrensene endrar seg. Periodisk ajourhald har medført arealendringar på svært mange gardsbruk i kommunen. Gå inn på internett på og sjå på arealendringar for garden din, samt eventuell leigejord! Kontakt landbrukskontoret dersom du finn endringar i kartet som du ikkje er einig i. Vi står til teneste for utskriving av «ferske» gardskart både på eigen gard og leigd areal for dei som ikkje har utstyr til å få gjort dette sjølve. GAMLE UTSKIFTINGSKART I NORD-FRON Dersom de har liggjande gamle utskiftingskart med beskriving ønskjer kommunen å vere behjelpeleg med kopiering og arkivering av desse. Det er viktig at gamle kart blir teke vare på digitalt/ ev. som kopiar til felles føremål for framtida. For kommunen er føremålet å finne rette gnr./bnr. på teigar, samt oppdatering av matrikkelen. INN PÅ TUNET Inn på tunet er tilrettelagte og kvalitetssikra velferdstenester på gardsbruk. Tenesta skal gi meistring, utvikling og trivsel. Gardsbruk er ein eigendom som skal brukast til jord-, skog-, eller hagebruk. Aktivitetane i tenestetilbodet er knytt opp til garden, livet og arbeidet der. Det er utarbeidd eit eiget kvalitetssikringssystem og godkjenningsordning for Inn på tunet. Frå 1.januar 2014 må alle gardsbruk som vil tilby velferdstenester gjennom IPT-ordninga og bruke merkenamnet Inn på tunet, vere godkjent av Matmerk.

18 18 Informasjon om Inn på tunet er samla på ny nettstad: Om du vil ha meir informasjon om Inn på tunet kan du ta kontakt med Linda Myromslien, Landbrukskontoret på tlf.: VEDLIKEHALD AV GJERDER ei stor utfordring! Ein ser behov for å minne om vedlikehald av gjerder, slik at husdyr og vilt ikkje kjem til skade. Laus piggtråd og dobbeltgjerder er svært uheldig i så måte. I Lov om dyrevelferd sin 15. Bygninger, gjerder og andre mindre innretninger står det følgjande: Bygninger, gjerder og andre mindre innretninger skal utføres eller oppføres og holdes ved like slik at dyr ikke utsettes for fare for unødige påkjenninger og belastninger. Det skal ikke brukes piggtråd i gjerde for å regulere dyrs ferdsel. Den som er ansvarlig for bygningen, gjerdet og innretningen, skal føre nødvendig tilsyn med disse og gjennomføre nødvendige tiltak for å kunne oppdage, forebygge og avhjelpe fare for unødige påkjenninger og belastninger. Det er fortsatt lov å ha piggtråd i eksisterande, «gamle» gjerde, men det er ikkje lov å skifte ut gamal piggtråd med ny.

19 19 INNGJERDING AV FRITIDSEIGEDOMAR Kommunestyret vedtok i møte , sak 101/13 nye gjerdereglar for fritidsbustadar i regulerte hytteområde. Det vil nå bli gitt løyve til å gjerde inn inntil 300 m 2. Gjerde skal vere samanhengjande, vere min m høgt og grinder skal slå utover. Det er ikkje tillate med elektrisk gjerde. Kommunen varslar aktuelle beitelag når varsel om gjerde er motteke. NATURSKADE Viktig informasjon frå lensmann Jan Erik Rundsveen: Når det gjelder skader oppstått i 2011 minnes det om 3 års frist for gjennoppretting av skader. Utløpsdato på fristen fremgår av de vedtaksbrev hver enkelt har mottatt fra SLF. Litt om lovverket. Hele ordningen med naturskadeloven er slik at skaden skal gjenopprettes i sin helhet før erstatning kan utbetales. Det vil si at skadelidte må bære utgiftene i sin helhet inntil skaden er ferdig gjenopprettet. Det er mulighet for å søke om forskudd på erstatning gjennom takststyrer/lensmannen, og da må det dokumenteres at det er utført utbedring på vel det som det søkes erstatning for. Takststyrer/lensmann anbefaler deretter søknaden ut i fra enten befaring eller evt. dokumentasjon ved foto og/eller kvitteringer. Minner også på at før erstatning kan utbetales, skal det skrives en ferdigattest herfra. Det er viktig at skaden er gjennopprettet, slik den er beskrevet i taksten. Som regel er det en av takstmennene som utførte taksten som utfører ferdigbefaringen og vi forholder oss i den sammenheng til taksten og de punkter som er beskrevet der rimelig firkantet. Står det at det skal gjenoppsettes 50 meter med skadet gjerde og dette ikke er gjort, blir dette trekt/anbefalt ikke utbetalt. Viktig at alle går gjennom punktene i den utsendte taksten/skjønnsprotokollen og sikrer at alle punkter er gjenopprettet i henhold til den. Så litt om tidsbruk ved saksbehandlingen. Både lensmannskontoret og ikke minst SLF har hatt svært stor belastning med mange saker. Det har derfor vært lang saksbehandlingstid på begge steder. Lensmannskontoret er stort sett ferdig med alle befaringer og innsendelse av skjønnsprotokoller etter disse befaringene. Etter dette

20 20 skal SLF fatte vedtak etter forvaltningsloven og de sender ut et vedtaksbrev som alle skal motta. Dette tar erfaringsmessig en god del tid. Purringer på dette befører unødig belastning på flere ledd. Søknader om forskudd blir stort sett behandlet ved lensmannskontoret forløpende og sendt inn til SLF. Helt til slutt, så utføres det ikke ferdigbefaringer før det er helt bart. For å gjennomføre ferdigbefaringer på en tilfredsstillende og sikker måte starter dette opp, når all snø er borte. Her blir alle behandlet likt. Viktig informasjon frå Statens landbruksforvaltning (SLF) For å søkje om erstatning etter naturskadelova må veglag/foreiningar frå ha organisasjonsnummer. Veglaget/foreininga må vere registrert i Enhetsregisteret i Brønnøysund. Registreringa i Enhetsregisteret er gratis. Det vil bli tildelt eit organisasjonsnummer som skal brukast ved søknad om erstatning. Kravet om registrering i Enhetsregisteret kjem i tillegg til dagens formalkrav om eige styre, rekneskap og eigen konto. For meir informasjon, ta kontakt med SLF v/ Grete Ofte, grete.ofte@slf.dep.no TILSKOT TIL NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET Tilskot til drift i mellomvanskeleg terreng Generelle reglar for tilskot: Alle drifter skal godkjennast på førehand av kommunen. Lilengda skal vere over 50 meter, og gjennomsnittleg helling over 40 %. Det blir ikkje gjeve tilskot til volum mindre enn 100 m 3. Tilskotet blir berre gjeve til vyrke som blir levert for sal. Det er eit vilkår at det blir sytt for tilfredsstillande framtidig forynging (naturleg eller ved planting). Tilskotet skal berre gjevast til drifter som fører til ei heilskapleg løysing for drift og behandling av driftsområdet og tilstøytande driftsområde.

21 21 Tilskotsordninga omfattar: Tiltak Motormanuell felling inn til hogstmaskin (berre vyrke som fellast motormanuelt). Motormanuell felling og vinsjing inn til hogstmaskin. Tilskot til drift med traktor og vinsj (landbrukstraktor) Tilskotssats per m 3, 2014 Furu Gran Tilskot til drift med taubane og hest Tilskotsordninga omfattar bruk av taubane og slepebane. Drifta må vere godkjent på førehand av kommunen. Det er eit krav at areal med granbonitet blir tilplanta i driftsåret eller påfølgjande år. Furumark skal sikrast tilfredsstillande forynging. Tilskot til drift med taubane og hest gjeld for framdrivi vyrke som nyttast til industrielt formål. Tilskotsordninga omfattar: Tiltak Tilskotssats per m 3, 2014 Furu Gran Taubane* Hest *Tilskotssatsen til taubane er uavhengig av banelengde. Tilskot til meirkostnad ved miljøriktig hogst i skog med restriksjonar i Gudbrandsdalen (3-årig prosjekt ) Tilskotsordninga omfattar: Tiltak Tilskotssats per m 3, 2014 Furu Gran Flate/frøtrestillingshogst på inntil 10 daa. Det er ein føresetnad at minst halvparten så stort produktivt skogareal står att urørt eller behandlast med fjellskoghogst. Hogst i furudominert skog (minst 80 % av volumet er furu) med flater inntil 10 daa. Det skal på flatene setjast att ei tett frøtrestilling (minst tre pr. daa) Fjellskoghogst. Det vil seie ein kombinasjon 50 50

22 22 av gjennomhogst og gruppehogst med opningar opp til 2 daa storleik, jf. vernskogbestemmelsane. Tilskot til skogkultur Tilskotsordninga omfattar: Tiltak Plantekjøp/plantearbeid, også supplering 30 Markberedning 40 Ungskogpleie 50 Tilskotssatsar i prosent, 2014 Tilskot til vegbygging Det kan gjevast tilskot til bygging av nye eller ombygging av eksisterande skogsvegar når dette bidreg til heilskapsløysingar som gir grunnlag for utnytting av skog- og utmarksressursane. Det blir berre gjeve tilskot til vegar som er godkjent etter gjeldande forskrift om planlegging og godkjenning av vegar til landbruksføremål, eller etter plan- og bygningslovas reglar. Det er eit vilkår for tilskot at vegen blir bygd i samsvar med gjeldande normalar for landbruksvegar med byggebeskriving, fastsett av LMD og gjeldande frå 1. juni Det er eit krav at vegen blir vedlikehalde til den standard som den opphavleg blei bygd. Generelt gjeld at skogsbilvegar blir prioritert framfor traktorvegar, og at store samarbeidstiltak blir prioritert framfor enkelttiltak. Tilskotsordninga omfattar: Tiltak Nybygging av skogsvegar eller ombygging av eksisterande skogsvegar Tilskotssats 2014 Prosentsats Minimum anleggskostnad Inntil 50 % kr Traktorvegar Maks 30 % kr Punktutbetring og modernisering av eksisterande skogsvegar (bru, kulvert, stikkrenner, snuplassar) Inntil 50 % kr Planlegging og utarbeiding av byggeplan (planen må ikkje realiserast) Inntil 60 % kr 5.000

23 23 Tilskot til miljøtiltak i skog I område der det drivast skogbruk kan det gis tilskot til å ivareta og vidareutvikle miljøverdiar knytt til biologisk mangfald, landskap, friluftsliv og kulturminne. Det er eit vilkår for utbetaling av tilskott at miljøverdiane kan påvisast og dokumenterast og at meirkostnaden eller tap er tilstrekkeleg dokumentert. Normalt skal tilskot til ein enkelt skogeigar ikkje overstige kr Tilskotsordninga omfattar: Tiltak Dekning av meirkostnadar eller tap ved å gjennomføre skjøtselstiltak for å ivareta og utvikle miljøverdiar Delvis dekning av økonomiske tap knytt til langvarig bevaring av spesielle miljøverdiar, der omsyn til desse krev at skogeigaren avstår frå hogst eller legg om skogsdrifta Dekning av meirkostnadar ved skogsdrift for å unngå vegbygging som vil redusere villmarksprega område Tilskot Inntil kr Inntil kr Inntil kr PROSJEKT FOR Å AUKE AKTIVITETEN I SKOGBRUKET Oppfølging av nye skogbruksplanar i Midt-Gudbrandsdalen Målet med prosjektet er å bidra til at skogeigarar i Midt-Gudbrandsdalen som har fått ny skogbruksplan, blir motiverte til auka aktivitet. Arbeidsforma er at prosjektleiaren møter skogeigaren fysisk, og gjennomgår skogbruksplanen. Resultatet av dette er at prosjektleiaren i fellesskap med skogeigaren utarbeider ein 5-årig driftsplan for korleis skogeigaren ønskjer å drive sin skog, med alle aktivitetar og ei prognose for økonomi. Prosjektet er eit samarbeid mellom Mjøsen Skog SA, Nord-Fron kommune, Sør-Fron kommune og Fylkesmannen i Oppland. Ein oppmodar alle skogeigarar som har fått ny skogbruksplan til å nytte seg av dette tilbodet. Svein Sjølli er prosjektleiar, og kan treffast på mobil eller e-post svein@mjosen.no Auka avverking i Murudalsområdet i Nord-Fron og Sel kommunar Målet med prosjektet er å motivere aktuelle skogeigarar i Murudalsområdet til bygging av ny skogsbilveg og til auka avverking av

24 24 tømmer. Murudalsområdet har store tømmerressursar som ikkje er realisert, og prosjektet vil kunne legge til rette for ei potensielt stor, mangeårig auke i den lokale råstofftilgangen av furusagtømmer. Prosjektet er finansiert av Fylkesmannen i Oppland, Mjøsen Skog SA, Nord-Fron kommune og Sel kommune. Svein Sjølli er prosjektleiar, og kan treffast på mobil eller e-post svein@mjosen.no Highlander Foto: Harald Skjevdal

25 25 MOTORFERDSEL I UTMARK Informasjon om regelverket frå Nord-Fron kommune, våren Lov om motorferdsel i utmark regulerer bruk av luftfartøy, fartøy og køyretøy i utmark. All bruk av køyretøy (bil, traktor, snøscooter mv.) er i tillegg regulert av ei nasjonal føresegn til lova. Hovudregelen i lova er at motorferdsel i utmark er forbode. Siktemålet er å verne om naturmiljøet og fremme trivselen ( 1 i lova). Dersom du har eit reelt behov for motorferdsel i utmark, kan dette likevel skje ved at: 1) Det er heimel for køyringa direkte i lov eller føresegn du kan då køyre utan løyve frå kommunen, men innafor dei rammer som er sett. 2) Kommunen gjev dispensasjon frå lov eller føresegn. Du må da sende skriftleg søknad og gje opp føremål, køyrerute eller område og tidsrom for køyringa. Du bør søkje i god tid, da dette er saker som i hovudsak må opp til behandling i politiske utval. A. SNØDEKT MARK. I lov eller føresegn er det direkte heimel for motorferdsel i utmark i samband med: Politi-, ambulanse- og redningsteneste. Oppsyns- og tilsynsteneste etablert med heimel i eiga lov. Jordbruks-, skogbruks- og reindriftsnæring. Transport av jaktutbytte ved jakt på elg og hjort. Offentleg oppsyns- og tilsynsteneste. Nødvendig transport for drift av turistanlegg som ikkje ligg til brøyta veg. Transport av materialar, utstyr og arbeidsfolk til bygging i samsvar med byggeløyve. Opparbeiding og preparering av skiløyper og skibakkar for ålmenta og for konkurransar (vilkår om at løypene skal vere i samsvar med skiløypeplanen). Nødvendig transport av ved frå eigen eigedom til fast bustad. B. BARMARK. I lov eller føresegn er det direkte heimel for motorferdsel i utmark i samband med: Politi-, ambulanse- og redningsteneste. Oppsyns- og tilsynsteneste etablert med heimel i eiga lov. Jordbruks-, skogbruks- og reindriftsnæring.

26 26 Transport av jaktutbytte ved jakt på elg og hjort. Offentleg oppsyns- og tilsynsteneste. Nødvendig transport i samband med fiskekultivering i offentleg regi. Etter søknad kan kommunen (administrativt) gje løyve for motorferdsel i samband med: Transport av funksjonshemma (etter legeerklæring). Køyring i utmarksnæring for fastbuande (skal være reell næringsverksemd). Transport av ved utover det som det er direkte heimel for. I tillegg kan kommunen (motorferdselsnemnda) etter søknad gi løyve for motorferdsel i særlege høve utover det som er nemnt over. Det skal då vere føremål som ikkje er knytt til turkøyring, og som ikkje kan dekkjast på annan måte. For at det skal kunne kjørast som ledd i jordbruks- og skogbruksnæring må det være snakk om reel næringsdrift, næringsoppgåve vil kunne dokumentere om det drives aktivt skogbruks- og jordbruksdrift. Retningslinene gir ikkje opning for å nytte motorisert kjøretøy i forbindelse med f.eks. sauesanking. E. OMGREPET VEG. Etter motorferdselslova er veg som ikkje er opparbeid for køyring med bil å rekne som utmark. Det inneber at f.eks. traktorveg ikkje er veg, men utmark. Veg som ikkje bli brøytt for køyring med bil er også å rekne som utmark. F. TILHØVET TIL GRUNNEIGAR. 10 i motorferdselslova presiserer at lova ikkje innskrenkar den retten som grunneigaren har etter gjeldande rettsreglar til å forby eller avgrense motorferdsel på sin eigedom. Det inneber at den som anten har heimel for å bruke motorkøyretøy i utmark eller får løyve frå kommunen, må få grunneigaren si godkjenning før ein kan køyre. G. VERNEOMRÅDER I Nord-Fron kommune har vi fleire område som er verna som nasjonalpark, naturreservat og landskapsverneområder, desse har eigne reglar om motorferdsel og det er ofte behov for dispensasjon frå verneforskriftene sjølv om det er direkte heimel i motorferdselslova.

27 27 H. NY MOTORFERDSELLOV I media den seinare tid har det vore skrive mye om ny motorferdselslov. Kommunen har foreløpig ikkje kjennskap til dette utover det som har vore skrevet i media og det er derfor usikkert om det vil føre til nemneverdig endring i forhold til dagens regelverk for Nord-Fron sin del. Dersom du har spørsmål i tilknyting til regelverket kan du kontakte Nord- Fron kommune, v/ Anders Nybakken, tlf KLAUVBOKS Landbrukssenteret disponerer klauvboks. Brukarar i Nord-Fron kan låne han til bruk på eigne dyr, utan avgift. Klauvboksen står på eigen biltilhengar så det er enkelt å frakte han. Ta kontakt med Landbrukskontoret. KADAVERHENTING Vi vil minne om ordninga med kadaverhenting. All kadaverhenting av storfe, småfe og gris er gratis for husdyreigaren. Telefon ved innmelding av kadaver i vårt område er: Det er varslingsplikt for alle sjøldaude storfe over 24 mnd. og sau/ geit over 18 mnd. Gardbrukaren pliktar å melde frå til Mattilsynet. MIDTDALSBONDEN INN I FRAMTIDA Prosjektleiar Marthe Norbye Dybos informerer:

28 28 Første året for «Midtdalsbonden inn i framtida» har bestått av kartlegging og for prosjektleder å bli kjent med landbruket i hele regionen, og planlegge tiltak framover. Sist sommer var 14 gardbrukere fra sør- og midtdalen på tur til Valdres for å se og høre om de stolte setertradisjonene. I vinter har det vært motivasjonskurs for dem som ønsker å starte med produksjon av lokalmat, og i Nord-Fron er det flere som har planer og ønsker om å produsere noe i småskala. På nyåret var det grovfôrkurs for å øke kunnskapen om og motivasjonen for å arbeide med jorda og øke produksjonen. Landbruskrådgivninga holdt kurset med temaene jord og planter. Det planlegges videre kurs med tema inne grovfôrproduksjon. Samarbeid med Landbruksrådgivninga er viktig med tanke på å formidle den kunnskapen som rådgiverne der har spesielt innen grovfôrproduksjonen som er så viktig for landbruket vårt. Til sommeren vil det bli ny fagtur sammen med BondeGLØd (landbruksprosjektet i Lillehammer-regionen). Det vil være en dagstur til Nord-Østerdalen, og det vil være fokus på utmarks- og fjellbeite. I forbindelse med turen kommer Øystein Holand, professor ved NMBU tidligere landbrukshøyskolen på Ås, for å fortelle om hva som skjer innen forskning på beitedyr. Det er ennå ikke avklart dato for tur og professorbesøk. Som et tiltak i rekruttering til skogbruket har prosjektet fått midler for å få ungdommen ut i landbruket. Før sommerferien starter, vil alle 9. klassingene i midtdalen få tilbud om å bli med på en «yrkesdag» i skogen. Tilbudet er for dem som er interesserte i å se mulighetene og mangfoldet innen skogbruk og trevirke. Mjøsen Skog, Fåvang Sag og Høvleri samt andre fagfolk i regionen vil være med denne dagen. Ellers jobbes det med - årsmarkering for prosjektet - helgesamling for alle nye gårdbrukere til høsten - Lokale eierskiftekurs sammen med Bondelaget Prosjektleder tar mer en gjerne i mot innspill om hvilke tilbud som trengs! Forslag til Årets Midtdalsbonde 2014? Hvem syns du er et godt forbilde for landbruket i Midt-Gudbrandsdalen? Send inn begrunnede forslag til prosjektleder.

29 29 Har du lyst på besøk? Prosjektleder ønsker å besøke flere gardbrukere særlig i Nord-Fron! ta kontakt og avtal en dag Kurs i KALVESTELL! 9. april, kl. 19:15 22:00, Storsalen på kommunehuset i Sør-Fron. Deltagelsen er gratis, men vi ønsker oversikt over hvor mange som vil komme innen 7. april. Meld fra til Midtdalsbonden Arr.: Midtdalsbonden inn i framtida og Fron Avløserlag. Kurset vil ta for seg det grunnleggende innen kalvestell, og vektlegge hvor viktig en god start på livet er for alle storfe både melkeku og ammeku. Kurset er rettet mot nye/unge/kommende gardbrukere, men alle er velkomne uansett alder og erfaring! Kontakt informasjon, prosjektleder Marthe Norbye Dybos: Telefon dagtid: e-post: marthe.norbye.dybos@sor-fron.kommune.no Prosjekteder har fast kontorplass på landbrukskontoret på Sør-Fron, men er å treffe på landbrukskontoret i Nord-Fron 20. mars, 10. og 24. april, 8. og 22. mai og 5. juni. Sausanking Foto: Marthe Nordbye Dybos

30 30 MIDDEL TIL FØREBYGGJANDE OG KONFLIKTDEMPANDE TILTAK MOT ROVVILT (FKT) 2014 Nord-Fron kommune v/ landbrukskontoret og beitelaga i kommunen har årleg møte for avklare behov for og strategi, jf. bruken av FKT-middel. Kommunen og beitelaga er samde om korleis bruken av midlane i Nord- Fron bør prioriterast. Etter avtale med beitelaga har derfor Nord-Fron kommune sendt ein felles tilskotssøknad til Fylkesmannen. Som dei seinare åra vil midla i 2014 bli prioritert brukt til utvida tilsynsaktivitet med bruk av godkjente kadaverhundeekvipasjar. Gjennom heile beitesesongen (15 veker) er det planlagt å nytte 5-6 dagsverk per veke til ekstraordinært tilsyn med bruk av godkjente kadaverhundeekvipasjar i heile kommunen. Hundeekvipasjane legg opp tilsynsrutene i tett samarbeid med dei ulike beitelaga. Utover ekstraordinær tilsynsaktivitet, vil det også bli prioritert å bruke FKT-middel til kurs i bruk av GPS og opplæring av fleire kadaverhundeekvipasjar. Det er gjort førebels avtale med Norske kadaverhunder v/ Jonny Mathisen om gjennomføring av 2-3 kurs for saueeigarane i kommunen og dei som går ekstraordinært tilsyn. Kursa skal gjennomførast før beitesesongen Arkivfoto

31 31 LANGSUA NASJONALPARK Christian Rieber-Mohn og Ulf Ullring er tilsett som nasjonalparkforvaltarar for Langsua. Nasjonalparkforvaltarane utgjer sekretariatet for Langsua nasjonalparkstyre, som er forvaltingsmyndigheit for nasjonalparken og tilgrensande verneområde. Forvaltarane er underlagt nasjonalparkstyret i alt som har med forvaltinga av verneområda å gjere, men er tilsett hjå Fylkesmannen i Oppland. Nasjonalparkforvaltarane har kontorplass i kommunehuset i Gausdal på Segalstad Bru. Dette er utpeikt som forvaltningsknutepunktet for Langsua. Her har de kontorfellesskap med mellom anna Statens naturoppsyn og Gausdal fjellstyre. Offisielle kontaktar og søknader skal sendast til: Langsua nasjonalparkstyre, Postboks 987, 2626 Lillehammer Mail: fmoppost@fylkesmannen.no Christian Rieber-Mohn, mob: Mail: fmopcrm@fylkesmannen.no Ulf Ullring, mob: Mail: fmopuul@fylkesmannen.no Svarttjønnholet Arkivfoto

32 32 SKADEDOKUMENTASJON VED SKADER PÅ BUFE/ TAMREIN Statens naturoppsyn (SNO) utfører skadedokumentasjon ved skader på bufe/tamrein og kontroll av meldingar om spor og sporteikn etter store rovdyr. Dersom ein finn eit kadaver, uansett tilstand, der det er mistanke om at freda rovvilt har årsaka skada, skal det meldast frå til ein av SNO sine rovviltkontaktar så snart som mogleg. Dersom lokal rovviltkontakt ikkje er tilgjengeleg, kan den næraste i eit anna distrikt kontaktast eller gi melding direkte til SNO. SNO: Christen Bårdsløkken (lokal rovviltkontakt) Amund Byrløkken (lokal rovviltkontakt) Ivar Vassdokken (lokal rovviltkontakt) Ole Knut Steinset Esben Bø Fylkesmannen i Oppland: Sentralbord Vakttelefon rovvilt Kommunane i Midt-Gudbrandsdalen: Felles vakttelefon rovvilt Miljødirektoratet: Vakttelefon rovvilt Villrein Foto: Arne Nyaas

33 33 UTVAL FOR LANDBRUKS-, UTMARKS- OG MILJØSAKER (LUM) Utvalet har som arbeidsområde dei oppgåvene som kommunen har ansvar for innafor landbruks- og utmarksforvaltning og miljøvern, medrekna vilt- og fiskeforvaltning og saker om motorferdsel i utmark. Utvalet har avgjerdsrett i saker etter konsesjonslova som ikkje er delegert til administrasjonssjefen, jf. kommunen sitt delegeringsreglement. Formannskapet er ankeorgan for slike saker. Utvalet har funksjon som styre for kommuneskogane. Utvalet har 7 medlemar: Jan Roger Bøe Øien (H), leiar Finn Hellebergshaugen (SP), nestleiar Linda Myromslien (SP) Øyvind Sandvold (V) Terje Sørlie (AP) Heidi Maurstad (AP) Rune Støstad (AP) Hinøgelslia Foto: Ingebjørg Ekre

34 34 TILSETTE - LANDBRUKSKONTORET Geir Johan Groven Skogbrukssjef / Eldri Siem Jordbrukssjef (vikar for Reidun Inger Tøfte) Nils Skurdal Fagkonsulent (mån, tys) Ole Johan Kolseth Landbruksrådg (mån, tys, ons) Ingebjørg Ekre Sekretær (tys, ons, fre) Linda Myromslien Sekretær (tys, ons, tors) LANDBRUKSSENTERET PÅ VINSTRA Landbrukssenteret på Vinstra er felles kontorstad for ulike offentlege og private tenester/rådgjevingsverksemd innan landbruket. Du kan tinge møterom på kveldstid (NB: Hugs å ta kontakt med landbrukskontoret på førehand). Landbrukskontoret Norsk landbruksrådgiving Gudbrandsdal: Bjørn Lilleeng Eivind Bergseth Ingebjørg Ekre Fron Avløserlag Ruste Regnskap Veterinærvakta Fron Mjøsen Skog SA: Trond Wangen skogbruksleiar Ronny Hagen produksjonsleiar Svein Sjølli prosjektleiar

35 35 INFORMASJON FRÅ FRON AVLØSERLAG Vi i Fron Avløserlag har med hjelp fra Nord-Fron kommune og Sparebank 1 Gudbrandsdalen, investert i splitter ny KVK klauvboks, venteboks med tilhørende grinder, og vi tar på oss klauvskjæring hele året. Det meste på boksen er hydraulisk styrt. Kua står stødig med to magebelter og ett og ett bein blir løftet opp av hydrauliske tau, dette er både effektivt og dyrevennlig. Per Johan Vaterland er vår dyktige klauvskjærer, han går nå inn i sin tredje sesong med denne jobben. For mer informasjon, ta kontakt på telefonnummer: eller epost: post@fronavloserlag.no

36 36 Avsendar /returadresse: Landbrukskontoret for Nord-Fron, Strandgt Vinstra Med ønske om ei god påske og eit «luggumt» våronnvêr.