INFORMASJON FRÅ LANDBRUKSKONTORET I NORD-FRON 2015

Transkript

1 INFORMASJON FRÅ LANDBRUKSKONTORET I NORD-FRON 2015 Foto: Thea Marie Johansen Desember 3/ 2015 Besøksadresse: Landbrukssenteret, Strandgata 54, 2640 Vinstra Tlf: postmottak@nord-fron.kommune.no

2 Søknad om produksjons- og avløysartilskot januar 2016 Denne søknadsomgangen gjeld dei som har husdyrproduksjon. Telledato er 1. januar og søknadsfristen er 20. januar. Søknad om avløysartilskot 20. januar 2016 gjeld sluttutbetaling for avløysaråret Sluttutbetaling gjeld også dei som har slutta med dyr i Ny forskrift for produksjons- og avløysartilskot trådde i kraft 1. januar 2015, og opna for kjøp av avløysartenester frå andre føretak enn avløysarlag/ - ring. Du kan få tilskot til avløysing for utgifter til arbeidsoppgåver som det ikkje er uvanleg at jordbrukarane sjølve utfører. Avløysing er dermed ikkje avgrensa til tradisjonell fjøsavløysing, men kan også omfatte saueklypping, klauvskjæring, vedlikehald av driftsbygning i form av t.d. maling eller snekkararbeid, rundballepressing, jordarbeiding, spreiing av husdyrgjødsel, gjerdehald, beiterydding og frakt av dyr til og frå beite. Avløysing gjeld her berre sjølve tenesta. Utgifter til leige av maskiner eller materialkostnadar gjev ikkje grunnlag for tilskot. Det blir ikkje gjeve tilskot for utgifter til tenester som til dømes dyrlege, røyrleggar, elektrikar, rekneskapsføring, rådgjeving frå husdyrkontrollen, drektigheitskontroll, husdyrkontroll eller service på maskinpark. Oppramsinga er ikkje uttømmande. Det er ikkje lengre eit krav om at du må leggje ved dokumentasjon når du søkjer om avløysartilskot, men ved kontroll må du kunne syne fram dokumentasjon på faktiske utgifter. Døme på dokumentasjon av avløysarutgifter er: - A-meldinga - Bankbilag og faktura - Rekneskap som viser avløysarringens refunderbare utgifter og korleis desse er fordelt mellom medlemmane - Dersom du kjøper tenester frå føretak som også tilbyr andre varer eller tenester, skal det vera spesifisert på fakturaen kva for utgifter som gjeld avløysartenester. Ettersom det ikkje blir gjeve tilskot til leige av maskiner eller andre varer som blir nytta når ei teneste blir utført, må det gå fram av fakturaen kva som er utgifter til leige av personell og kva som er utgifter til maskinleige osv. Alle typar føretak må nå kunne dokumentere utgiftene dei har hatt til avløysing. Du søkjer elektronisk via Landbruksdirektoratet sine nettsider, her finn du også rettleiing til korleis du søkjer. Du kan også søkje via For dei som ikkje har høve til å søkje elektronisk, så er det mogleg å skrive ut ein papirsøknad frå nett, fylle ut og levere på landbrukskontoret. Landbrukskontoret kan også skrive ut papirsøknad. Sjukdomsavløysing Nytt i forskrift om tilskot til avløysing ved sjukdom og fødsel mv endringar frå 30.juni 2015.

3 - Avgrensinga på 365 dagar med tilskot til avløysing ved sjukdom hjå jordbrukar er nå knytt til kor mange dagar det er utbetalt tilskot for, i staden for kor mange dagar med sjukmelding. - Det er ikkje lenger mogleg å gje dispensasjon etter at det er vorte utbetalt for 365 dagar i løpet av den siste treårs-perioden. Det må dermed gå 26 veker utan utbetaling før tilskot kan utbetalast på nytt. - Om jordbrukaren har vore sjukmeldt i dei 26 vekene har ikkje noko å seie så lengje det ikkje har vore utbetalt tilskot. - For tilskot til avløysing ved sjukdom hjå jordbrukar er aldersgrensa på 70 år innført att. - Det kan ikkje utbetales tilskot til avløysing hjå jordbrukar dersom han/ho har motteke uføretrygd på grunnlag av 100 % uførleik. - Post i godkjent likning for næringsinntekt frå ANS og DA er retta til post Tilskot til 14 dagar avløysing til far «i samband med fødsel» kan betalast ut for avløysing som har vore i perioden 14 dagar før fødsel til 14 dagar etter at mor er kome heim frå sjukehuset. Det er ikkje lenger krav om at dei 14 dagane skal være samanhengande. Når det gjeld krav til dokumentasjon sjå avsnittet over «Søknad om produksjonsog avløysartilskot januar 2016.» Søknadsfristar i 1. halvår 2016: - Tilskot til investeringstiltak i beiteområde: Søknadsfrist 1. mars - Tilskot til spesielle miljøtiltak i jordbruket: Søknadsfrist 15. april - Landbruksfondet i Nord-Fron: Søknadsfrist 15. april Gardskart Hausten 2015 er det gjennomført ca. 30 befaringer for godkjenning av nye innmarksbeiter/nydyrka areal. Digitalisering av godkjente areal er når fullført. Arealendringar på respektive eigedomar vil visast i «gardskart på internett» i løpet av februar/mars Bygdeutviklingsmiddel (IBU-middel) i Oppland for 2016 Den vedtok Innovasjon Norge Oppland nye reglar og prioritering for utmåling av bedriftsretta bygdeutviklingsmiddel i Oppland for Dette medfører betydelege endringar det neste året. Utmåling av investeringstilskot: Maksimalt investeringstilskot er senka til kr Utmåling for søkjarar under 35 år; maksimalt 25% av kostnadsgrunnlaget. - Utmåling for søkjarar 35 år og eldre som har overteke landbrukseigedomen i løpet av dei siste fem åra; maksimalt 25% av kostnadsgrunnlaget.

4 - Utmåling for prosjekt for økologisk produksjon; maksimalt 25% av kostnadsgrunnlaget. - Utmåling for andre søkjarar er redusert til; maksimalt 15% av kostnadsgrunnlaget. Ordninga med rentestøtte går heilt ut. Alle formuleringar om rentestøtte er fjerna. Innovasjon Norge Oppland har ikkje gjort endringar frå 2015 til 2016 i høve til prioritering mellom ulike produksjonar. Søknader frå kvinner er ikkje lenger spesielt prioritert, slik som sentrale retningsliner nå er utforma det siste året. Generelle retningsliner: Kvart bruk kan over ein periode på 5 år maksimalt tildelast kr i investeringstilskot. Dette omfattar også bruket sin del av fellestiltak som t.d. samdrifter. Det kan gjerast unntak i spesielle saker. Utmåling av tilskot der investeringa blir gjort i fleire byggjetrinn skal ein sjå under eitt. Det blir ikkje gjeve støtte til innkjøp av livdyr av noko slag. Laupande vedlikehald blir ikkje prioritert. Eige arbeidsinnsats kan godkjennast med inntil kr. 350 pr. time. Det kan maksimalt godkjennast eigeinnsats tilsvarande 20% av totalt medgått byggekostnad. Bruk at eigne maskinar kan godkjennast etter satsane i Håndbok for driftsplanlegging. Ev. bruk av eigne produserte material skal framkoma av materialliste attestert av uavhengige bygningskyndige. Det er viktig å starte planlegginga tidleg dersom ein ønskjer å søkje BU-middel. Innovasjon Norge har stramma inn regelverket i høve til at bygginga ikkje skal ha starta opp før det er løyvd middel. Tiltak som er starta opp før søknad om BUfinansiering er behandla, blir avslege med dette som grunngjeving. Til søknaden om BU-middel skal det mellom anna liggje ved detaljerte planar, teikningar, kostnadsoverslag, driftsplan, avtale om jordleige, avtale om leige av mjølkekvote, sjølvmelding for søkjar og ektefelle/sambuar for dei 2 siste åra, næringsoppgåver og skjema Landbruk for dei 2 siste åra m.m. Det skal søkjast elektronisk via nettet og landbrukskontoret kan hjelpe til jf. arbeid med el-søknaden. Søknaden blir senda til landbruksforvaltninga i kommunen, som vanlegvis gjev uttale til søknaden før søknaden blir vidaresendt til Innovasjon Norge for behandling. Det er ein fordel å sende søknadene så tidleg som mogleg på nyåret. Dette gjeld spesielt søknader til tradisjonelt jordbruk. For tilleggsnæringar blir den økonomiske ramma vanlegvis ikkje brukt opp like tidleg. De finn meir informasjon på heimesida til Innovasjon Norge: Elles blir det synt til informasjonsskriv frå Nord-Fron kommune mars 2015.

5 Lån til landbruksformål Innovasjon Norge har eitt av dei gunstigaste lånetilboda i marknaden til landbruk og landbruksrelaterte næringar. For meir informasjon gå inn på heimesida til Innovasjon Norge. Prosjekt for meir effektiv lisensfelling av jerv i Oppland Nord-Fron kommune er ein del av prosjektområda i Oppland for utprøving av tilsyn med jervbåsar ved bruk av kamera i kombinasjon med elektronisk overvaking, jf. Forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst 34. Prosjektperioden gjeld tom. 15. februar I Nord-Fron deltek fem jervbåsar i prosjektet, der to båsar er lokalisert vest for Lågen og tre båsar lokalisert aust for Lågen. Forskrift for bruk av motorkjøretøy i utmark og på islagte vassdrag 5 har opna opp for at kommunen kan gi løyve til bruk av snøscooter til utkjøring av åte og tilsyn med jervbåsane. Samla sett er dette gode steg i rett retning i forhold til meir effektiv lisensfelling av jerv, og det er å håpe at ein får utteljing i Nord-Fron i løpet av lisensfellingsperioden på jerv som varer fom. 10/9 tom Det er som før kjent også med to åtebuer i Nord-Fron i prosjektet, der ei er lokalisert aust for Lågen og ei lokalisert vest for Lågen. Til informasjon er det i Sør-Fron og Ringebu kommunar følgjande deltaking i prosjektet: - Sør-Fron: To åtebuer og to jervbåsar (alle på austsida av Lågen). - Ringebu: To åtebuer og ein jervbås (alle på austsida av Lågen). Autorisasjonskurs i plantevern 2016 Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen (NLR Gudbrandsdalen) vil også i 2016 halde autorisasjonskurs i plantevern. Kursa er både for dei som skal fornye og for dei som skal ta kurset for fyrste gong. Kursa vil bli annonsert, eller du kan ta kontakt med NLR Gudbrandsdalen ( Eivind , Sigurd ) Informasjon frå Veterinærvakta Fron v/ veterinær Are Krohg: Raslesjuke i Fron og Ringebu sommer og høst Raslesjuke, eller mer korrekt, miltbrannsemfysem har i sommer rammet over 50 storfe hovedsakelig på Fron, men også 2 kjente tilfeller på Ringebu. Sjukdommen er tidligere vel kjent på flere lokaliteter på Fron, og det har i enkeltbesetninger vært vaksinert siden 70-tallet. Miltbrannsemfysem forårsakes av en sporedannende bakterie, Clostridium chauvoei, som når dyra via smitte på beite eller via forurenset vann. Unntaksvis via forurenset fôr. Det er storfe i alderen 4mnd til 2 år som vanligvis rammes. Det er i følge viltpatologer, ikke kjent at vilt har vært rammet. Sykdommen smitter ikke fra dyr til dyr. Sporer kommer oftest til overflaten ved gravearbeider, flom eller ved kraftig tørke hvor dyra drikker fra stillestående forurenset vann.

6 De første symptomene er nedsatt almenntilstand, feber og bakbeinshalthet. Dyra dør som oftest innen 2 døgn tross eventuell behandling. I blant kjennes typiske gassblemmer under huden. Fra kadaver som har omkommet av miltbrannsemfysem kan det skilles ut store mengder sporer som kan spres i miljøet med vann, ravn, kråke, rev etc. Det er derfor viktig å hindre åtseldyr å spise på slike kadaver. Kadavrene bør lagres på fast, tørt underlag, gjerne tildekket med paller for å ha litt luft innerst, og deretter plast eller presenning, inntil de blir hentet av kadaverbil. Det som har vært benyttet ved tildekking bør brennes etterpå. Korrekt kadaverhånderting er viktig for å redusere smitten til miljøet. Det finnes effektive vaksiner mot miltbrannsemfysem. Dersom dyra skal beite på områder der det tidligere er påvist smitte, eller i umiddelbar nærhet bør dyra vaksineres. Grunnvaksine 2 ganger med 4-6 ukers mellomrom og deretter revaksinering før 2. beitesesongen. Voksne dyr vaksineres normalt ikke. Er du usikker på om du bør vaksinere? Ta kontakt med ditt veterinærkontor og diskuter et opplegg tilpasset din besetning. Midtdalsbonden inn i framtida Landbruksprosjektet er nå inne i den siste fasen, og skal etter planen avsluttes til våren. Prosjektet har siden oppstarten i mars 2013 avholdt 26 ulike tiltak, hovedsaklig rettet mot de største produksjonene i regionen og mot rekruttering. Rundt 25 gardbrukere har i ulik grad fått hjelp. Oversikten over all aktivitet fram til 1. november 2015 blir å finne på i rapporten fra prosjektet som leveres Regionrådet for Midt-Gudbrandsdal i desember. LEAN-kurs 23. januar, kl. 10:00 16:00, kommunehuset i Sør-Fron. 400 kr per deltager inkl. lunsj. Påmelding til marthe.norbye.dybos@sor-fron.kommune.no innen 1. januar. Begrenset antall plasser. Hvordan forbedre drifta og resultatene på gården? Kursholder: Sverre Lang-Ree er svine- og kornprodusent, innkjøpssjef og prosjektleder for kontinuerlig forbedring i Geno. Rammebetingelsene i landbruket strammes inn og kostnadene på innsatsfaktorer øker. Flere gårdsbruk går over til å bli bedrifter/samdrifter med flere ansatte. Dette krever en annen måte å styre hverdagen på. Hvordan møter vi dette? Ideene, metodikken og verktøyene bak kontinuerlig forbedring (Lean-metodikk) presenteres gjennom dagen. Det legges opp til kombinasjon av teori, eksempler fra både landbruk og andre bransjer og relevante praktiske øvelser. Det jobbes med å få til en én-dags-fagtur i januar/februar. Tema for turen er enkle, velfungerende og økonomisk forsvarlige ombygginger fra båsfjøs til løsdrift. Dette er i tråd med kravet om løsdrift for storfe som kommer i Turen vil være rettet mot

7 både melk- og kjøttproduksjon. Mer informasjon om turen vil bli lagt ut på og sendt ut på e-post. Sammen med en håndfull gardbrukere og Midt-Gudbrandsdal Næringsforening har prosjektet jobbet med å få i gang oppfôring av kje fra melkegeit. Det blir en spennende tid til våren når vi ser resultater av arbeidet. Dette vil gi bedre utnyttelse av en rekke eksisterende resurser; dyr, beite og folk. I tillegg vil dette over tid bidra som en merkevare for regionen. Kjøttet skal i første omgang selges direkte til serveringssteder og slakterbutikker. Så lenge prosjektet er i drift er det mulig å få hjelp av prosjektleder til det det ønskes hjelp til Ideer om noe nytt? Hvilke resurser har du som ikke utnyttes så godt som de kunne vært utnytta? Husk og følg meg på Foto: Olav Røssum

8 Avsendar /returadresse: Landbrukskontoret for Nord-Fron, Strandgata Vinstra VI ØNSKJER ALLE EI RIKTIG GOD JUL!