Juli 2019 Besøksadresse: Landbrukssenteret, Strandgata 54, 2640 Vinstra Tlf.:

Transkript

1 INFORMASJON FRÅ LANDBRUKSKONTORET I NORD-FRON 2/2019 Muvatnet Juli 2019 Besøksadresse: Landbrukssenteret, Strandgata 54, 2640 Vinstra Tlf.: post@nord-fron.kommune.no Foto: Nils Hage

2 ETTER JORDBRUKSOPPGJØRET søknad om produksjons- og avløysartilskot (PT): Kulturlandskapstilskot, alle soner: Kr 166. Arealtilskot sone 5 A: Kr 273 / daa på gras og kr 267 / daa på korn. Driftstilskot: Mjølkeku sone 5: kr , mjølkegeit, landet: kr , ammeku sone 5-7: 6 39 dyr kr 4348, 40 ammekyr og fleire kr Husdyrtilskot: Mjølkeku 1-14 dyr kr 4608, dyr kr 3002, dyr kr 1540, 51 dyr og fleire kr 770. Ammeku 1-50 dyr kr 4180, 51 dyr og fleire kr 770. Vinterfôra sau og ammegeit: kr 883 og dyr kr 883, 150 og fleire kr. 194 pr. dyr. Avlsgris: 1-35 kr 498, slaktegris dyr kr 14. Verpehøner dyr kr 10. Hjort over 1 år kr 450. Mjølkekyr på små og mellomstore bruk. Føretaket må ha 6 mjølkekyr for å ha rett på tilskotet dyr kr 1650 pr. dyr dyr kr pr. dyr, slik at tilskotet blir null for bruk med 51 og fleire kyr. Tilskot til dyr på beite: Beitetilskot: Storfe m.m kr 420, småfe m.m. kr 50. Utmarksbeitetilskot: Kyr, storfe og hest kr 792. Sau, lam og geit kr 205. Tilskot til genbevaring: Storfe kr 3460, sau født føregåande år eller tidlegare kr 310, geit kr 610, hest kr 1200 (Sjå rettleiingshefte for dei rasane ordninga gjeld for). Satsane for tilskot til avløysing ved ferie og fritid blir rekna ut etter dyretal, og maks tilskot for 2019 er kr Maksimalavgrensing av tilskot til husdyr er kr pr. føretak. Botnfrådrag for alle føretak: kr For utfyllande informasjon om ordningane, sjå rettleiingshefte for del 2 og aktuelle Rundskriv på landbruksdirektoratet si heimeside, eller du vendar deg til Landbrukskontoret.

3 Nye søkjarar blir oppmoda om å kontakte Landbrukskontoret i god tid før søknadsfristen. I oktober kan det søkjast om tilskot for både husdyr, areal og grovfòr/ planteproduksjon, samt tilskot til avløysing ved ferie og fritid. Når det gjeld areal, så er det den som disponerar arealet på registreringsdato som har rett til å søkje produksjonstilskot i vekstsesongen Ved bortleige av areal så er det leigetakar som disponerer arealet. Har du hest i pensjon i beitesesongen - hugs skriftleg avtale. Søknadsfristen for PT 2019, del 2 er 15. oktober. Telledato er 1. oktober. Avløysarutgifter og dyr sanka frå utmarksbeite etter 15. oktober kan etterregistrerast fram til 10. januar Landbrukskontoret har søknadsskjema og rettleiar på papir. SØKNAD OM REGIONALT MILJØTILSKOT (RMP) OKTOBER 2019 Ny forskrift om regionale miljøtilskot for Innlandet er nå vedteke. Dei fleste ordningane har vi hatt tidligare, men nokre ordningar er nye og nokre ordningar er endra. Fylkesmannen i Innlandet informerer: I forskriften står alle ordningene det er mulig å søke tilskudd til. Forskriften følger regionalt miljøprogram for Innlandet , som ble vedtatt 28. november 2018, som en del av regionalt bygdeutviklingsprogram. Det er videreført flere ordninger som har vært med i de regionale miljøprogrammene for både Hedmark og Oppland tidligere, men det er også noen nye ordninger som er kommet inn og noen gamle ordninger som er endret. Innlandet innfører ordninger som skal være med å styrke jordbrukets innsats for å ivareta miljøverdier i jordbrukslandskapet. Utdypende informasjon om ordningene vil bli beskrevet i veiledningsmateriale som kommer i juni etter jordbruksoppgjøret. De viktigste nyhetene i regionalt miljøprogram er: Tilskudd til soner for pollinerende insekter

4 Denne tilskuddsordningen er ny for Innlandet. Det er mulig å søke tilskudd til å så pollinatorvennlige frøblandinger i grasdekte vannveier og grasstriper i åker, eller til å etablere egne striper for pollinerende insekter. Du kan lese mer om ordningen her. Tilskudd til miljøavtale for brukere med jordbruksareal i utvalgte områder med kalksjøer i Gran og Ringsaker kommuner Innlandet innfører tilskudd til miljøavtale, som innebærer at det er mulig å søke tilskudd for de som inngår avtale om å gjennomføre en kombinasjon av tiltak for å styrke miljøinnsatsen i områder med naturtypen kalksjøer. Områdene som er valgt ut er nedbørfeltet til Askjumtjern og nedbørfeltet til Glorudtjern i Gran kommune, samt nedbørfeltet til Stavsjøen i Ringsaker kommune. Tiltakene skal redusere avrenning til vann fra jordbruket ide utvalgte kalksjøområdene, og omfatter blant annet ingen jordarbeiding om høsten i kombinasjon med f. eks. vegetasjonssoner og miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel. Du kan lese mer om ordningen her. Tilskudd til fangvekster sådd som underkultur eller etter høsting Innlandet innfører to tilskuddsordninger som omhandler fangvekster; tilskudd til fangvekst som underkultur og fangvekst sådd etter høsting. Tilskudd til fangvekst sådd som underkultur er ny for Innlandet, og har ikke vært brukt i Hedmark eller Oppland tidligere. Oppland hadde tilskudd til fangvekst sådd etter høsting i Hedmark har hatt ordningen tidligere, men ikke de siste årene. Godt etablerte fangvekster gir mindre tap av næringsstoffer og kan være et godt klimatiltak. Du kan lese mer om ordningen her. Tilskudd til miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel Innlandet innfører alle ordningene til miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel: Spredning av husdyrgjødsel om våren eller i vekstsesongen (eng) Nedlegging eller nedfelling av husdyrgjødsel Spredning av husdyrgjødsel med rask nedmoldning (2 timer) Spredning av husdyrgjødsel med tilførselsslange (tillegg til de andre ordningene) Hedmark har hatt tilskuddsordninger for miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel siden 2005, mens innførte tilskudd til nedlegging/nedfelling av husdyrgjødsel først i Hovedendringen i ordningene i forhold til slik det har vært i Hedmark er at ved spredning i voksende kultur må all husdyrgjødsla foretaket disponerer spres om våren eller i vekstsesongen. Det vil si ingen spredning etter siste høsting. Dette vil ha størst betydning for Nord-Østerdalen. Alle ordningene er beskrevet nærmere her. Krav om seks ukers seterdrift for å være berettiget setertilskudd Setertilskuddet videreføres i Innlandet, men det er nå et nasjonalt krav at produksjonsperioden må vare i minimum seks uker for å være berettiget tilskudd, og ikke fire uker som har vært minimumskravet tidligere.

5 Tilskudd til skjøtsel av kulturhistoriske områder Fylkesmannen i Innlandet innfører tilskudd til skjøtsel av kulturhistoriske områder, som skal omfatte skjøtsel av seterområdene. Formålet med tilskuddet er å stimulere til skjøtsel i form av beiting og slått/rydding for å holde disse tradisjonelle jordbruksarealene i hevd. I både Hedmark og Oppland har det blitt gitt tilskudd til seterområder tidligere, men ordningene har vært litt forskjellig i fylkene. I Hedmark har det vært mulig å søke tilskudd til skjøtsel av områder rundt en seter, avgrenset til 30 dekar per seter. I Oppland har det i tillegg til setre også vært mulig å få tilskudd til dyrkningsfelt i fjellet, og det har ikke vært en avgrensning på areal søker kan få tilskudd på. Tilskuddsordningen slik den blir for Innlandet er en blanding av den tidligere praksisen i de to fylkene. Du kan lese mer om ordningen her. Strengere krav til organisasjonsform for beitelag Det er nå krav om at beitelag må være registrert som samvirkeforetak eller forening i Enhetsregisteret for å kunne søke tilskudd. Det har tidligere vært åpning for at andre registreringsformer kan søke tilskudd når beitelaget er godkjent av kommunen. Dette er ikke lenger mulig. Søknadsfrist 15. oktober For meir informasjon om ordninga : Førebelse satsar for RMP- tilskot i Innlandet 2019: Landbrukskontoret har søknadsskjema og rettleiar på papir. For drift av beitelag er søknadsfristen 1. november. NB!!! Nord-Fron kommune nyttar ordninga SvarUt for all utsending av brev. Det er difor viktig at alle føretak gardbrukarar, beitelag, grunneigarlag m.m. har oppdatert/rett adresse og informasjon om føretaket sitt i Enhetsregisteret/ Brønnøysund. Dersom registrert adresse ikkje er korrekt vil det ta lenger tid før de får tilsendt breva.

6 Nord-Fron kommune sitt LANDBRUKSFOND i 2019 Innan søknadsfristen den kom det inn i alt 16 søknader. Av desse var det 7 søknader som omfatta tilskot til nydyrking. Søknader til andre formål og tiltak var m.a. tilskot til innkjøp av aggregat til seter med mjølkeproduksjon, utbetring av driftsbygning, bygging av landbruksveg, vatningsanlegg m.m. I tillegg var det ein søknad på tilleggsnæring for etablering av ridebane. Det kom også inn ein fellessøknad frå tre beitelag i høve til det to-årige FKT-prosjektet «Fron Vestside». Det er utval for landbruks-, utmarks- og miljøsaker (LUM) som forvaltar fondet. I LUM- møtet den 19. juni vart det fatta vedtak om ei samla løyving frå landbruksfondet for 2019 på inntil kr På beite i Sødorp Foto: Eldri Siem KVOTEORDNINGA PÅ MJØLK; FRISTAR OG REGLAR Kvoteåret følgjer kalenderåret. Sal av kvote: Frist Andre endringar i kvoteforhold: Frist

7 TILSKOT TIL DRENERING AV JORDBRUKSJORD Søknadsfristen er Elles syner ein til informasjonsskrivet frå Landbrukskontoret i april AREALENDRINGAR PÅ GARDSKART I år skal det gjennomførast ei massiv oppdatering av arealtal i Landbruksregisteret frå jordregister for alle kommunar i landet. Dette skal gjennomførast i september Landbrukskontoret må varslast så fort som mogleg, og seinast 1. august, om nydyrka areal (ferdig sådd), nye beiteareal som er rydda, og eventuelt andre arealendringar på garden (for eksempel dyrka jord som er nedbygd). Alle arealendringar må vera ferdig digitalisert i Gardskart seinast 28. august for at det skal vera mogleg å søkje produksjonstilskot og ev. regionalt miljøtilskot på arealet ved registreringsdato Ved varsling til Landbrukskontoret om endring/oppmåling av areal på eigedomen, gi beskjed om du vil delta på oppmålinga. FAGMØTE: BEITEBRUK, BEITERETT OG GJERDING Den 5. juni vart det arrangert fagmøte med tema beitebruk, beiterett og gjerding. Om lag 65 personar deltok. Foredraget frå møtet er lagt ut på Nord-Fron kommune si heimeside under nyheiter. Det er også lagt ut på Midtdalsbonden.

8 NORD-FRON HAR FÅTT KOMMUNEBLOME Fjellsmelle, Nord-Fron sin kommuneblome Arkivbilde Utval for landbruks-, utmarks- og miljøsaker tok initiativet til å få ein eigen kommuneblome. Det vart utlyst ei forslagskonkurranse. Berit Wangen kom med forslag om fjellsmelle, og den vart vedteke som kommuneblome for Nord-Fron i kommunestyremøte 14. mai. INNOVASJON NORGE - IBU-MIDLAR Dersom de har planar om byggjeprosjekt eller prosjekt innan «tilleggsnæringar» i 2019, er det viktig å starte planlegginga i god tid. Landbrukskontoret bidreg med informasjon og hjelp i søknadsprosessen. Det er ingen søknadsfrist til Innovasjon Norge. GJERDETILSYN PÅ SETEROMRÅDE I samarbeid med Mattilsynet vil det også denne sommaren bli gjennomført gjerdetilsyn 1-2 dagar. Kva for seterområde som blir prioritert er pr. nå ikkje avklart.

9 Fron Fjellstyre informerer: Oppdatering av seterregisteret. Fron fjellstyre oppdaterer bruken av setre og dyrkingsparseller i Fron statsalmenning, slik at det kan forvaltes best mulig etter reglene i Fjellova og Forskrift om seter og tilleggsjord m.m. i statsalmenning. Reglene er slik at retten til seter faller bort når det ikke har vært i bruk av brukeren selv i et sammenhengende tidsrom på 20 år (dyrkingsparsell 5 år). Den faller også bort dersom drifta på garden er lagt ned og jorda er tatt i bruk til andre formål. Det er fjellstyret som fatter vedtak om frifall, og videre behandling av ei seter/en dyrkingsparsell som har falt i det fri, skjer etter reglene i Fjellova og Forskrift om seter og tilleggsjord m.m. i statsallmenning (seterforskrifta). De fleste av setrene i Fron statsalmenning har tidligere vært definert i bruk enten ved mjølkeproduksjon på setra, at seterkvea blir onna av seterbrukeren eller beita med eigne dyr. Bortleie av seterkvea til andre brukere medfører at den er definert ikke i bruk (gjeld også dyrkingsparsellar). Ved kontrakt om forpakting av garden med seter, og setra blir nytta av forpaktaren, er setra definert i bruk. Det ble i fjor sendt ut spørreskjemaer til de som har utviste setre og dyrkingsfelt for innhenting av opplysningar om status i bruk. Oppfølging av dette vil fortsette i Det har også vært holdt et informasjonsmøte til de som har utviste setre og dyrkingsparseller, der det også ble orientering av leder i Fjellstyresambandet om ny Fjellov som er på gang. I 2018 var det 27 setrar med mjølkeproduksjon i Nord-Fron. Setring i Hinøgelslia Ingebjørg Jenssveen

10 Mattilsynet avdeling Gudbrandsdal informerer: Smittesikker Den norske dyrehelsa er generelt særs god, og vi har pr. dags dato ingen av dei alvorlegaste smittsame dyresjukdommane i Noreg. Dette kan vi dels takke ei gunstig geografisk plassering for og dels ulike tiltak som er sett i verk for å hindre transport av smitte inn i landet. Vi kan likevel ikkje kvile på laurbæra. Samfunnet vårt er i kontinuerleg utvikling. Folk er stadig meir på farten som turistar i utlandet. Det er likeeins meir og meir vanleg med utveksling av arbeidskraft over landegrensene. Sjansane er difor til stades for at vi kan få smitte frå alvorlege dyresjukdommar inn i landet. Vi må heller ikkje gløyme at vi har smittsame dyresjukdommar i Noreg i dag som kvart år kostar husdyrnæringa dyrt i form av produksjonstap og bekjempingsarbeid. Det er difor viktig at alle er sitt ansvar bevisst og gjennomfører tiltak for å oppretthalde ei best mogleg dyrehelse. Som eit ledd i å bidra med å ta vare på den gode norske dyrehlsa, har helsetenestene for geit og storfe i Tine Rådgiving og helsetenestene for fjørfe, sau og geit i Animalia utarbeidd eit informasjonshefte som heiter «Smittesikker.» Heftet tek for seg korleis ein skal unngå smitte i eiga besetning, korleis ein skal unngå å spreie smitte frå eiga besetning og korleis ein kan unngå smittestoff frå andre land. Til slutt er det eigne kapittel som omhandlar dei enkelte husdyrproduksjonane og kva ein må vera spesielt merksam på når det gjeld svin, storfe, sau, geit og fjørfe. Det er òg eit eige kapittel som omhandlar testing for MRSA. Dette er spesielt viktig for dei som driv med svinehald, men er òg aktuelt for andre husdyrartar. «Smittesikker» ligg føre på fleire språk. I tillegg til norsk finst heftet på engelsk, russisk, polsk, estisk, latvisk og litauisk. Heftet finn du ved å gå inn på følgjande nettside: Ta gjerne kontakt med oss for informasjon og rettleiing! Helsing Mattilsynet, avdeling Gudbrandsdal Telefon , e-post: postmottak@mattilsynet.no TILBOD OM KRISETEAM V/ ANGREP AV ROVVILT Nord-Fron kommune gjev tilbod om psykososialt kriseteam i samband med angrep av rovvilt på beitedyr. Landbrukskontoret har oversikt over vaktliste.ta kontakt med landbrukskontoret for meir informasjon.

11 SKADEDOKUMENTASJON VED SKADER PÅ BUFE/ TAMREIN Ved funn av kadaver, uansett tilstand, der det er mistanke om at freda rovvilt har gjort skade, skal dette meldast frå til ein av SNO sine rovviltkontaktar så raskt som mogleg. Hugs også å dekke til kadaver dersom dette er praktisk mogleg jf. skadedokumentasjon. Nedanfor finn du oversikt over aktuelle rovviltkontaktar du kan ringe ved funn av kadaver, samt oversikt over aktuelle vakttelefonar for rovvilt i beitesesongen. SNO: Terje Stian Bjørke (lokal rovviltkontakt) Christen Bårdsløkken (lokal rovviltkontakt) Hans M. Ulberg (lokal rovviltkontakt) Anders Svare (lokal rovviltkontakt) Ole Knut Steinset Esben Bø Fylkesmannen i Oppland: Sentralbord Vakttelefon rovvilt (NY) Kommunane i Midt-Gudbrandsdalen: Felles vakttelefon rovvilt Miljødirektoratet: Vakttelefon rovvilt TILSETTE - LANDBRUKSKONTORET Geir Johan Groven Skogbrukssjef / Eldri Siem Jordbrukssjef / Nils Skurdal Rådgjevar (måndag, tysdag) Ole Johan Kolseth Landbruksrådgjevar (måndag, tysdag og onsdag) Ingebjørg Jenssveen Landbrukskonsulent (tysdag, onsdag og fredag) Linda Myromslien Konsulent (tysdag, torsdag)

12 Avsendar /returadresse: Landbrukskontoret for Nord-Fron, Strandgata Vinstra Hersjøen Foto: Nils Hage VI ØNSKJER ALLE EIN FORTSATT GOD SOMMAR!