Konsekvensutredning. Rekreasjonsløyper for snøskuterkjøring i Rana kommune. dato: xx.xx.xxxx

Transkript

1 Konsekvensutredning Rekreasjonsløyper for snøskuterkjøring i Rana kommune dato: xx.xx.xxxx 1

2 Innhold Innhold Innhold Sammendrag Konsekvensutredning... 3 Folkehelse... 3 Mulige konfliktreduserende tiltak... 3 Konsekvenser samlet oversikt Foreslåtte rekreasjonsløyper Umbukta Riksgrensen Umbukta Fisklausvatnet Østerdal Kallvatnet Kvepsendalsbukta Andfjell dammen Melfjellet grense Rødøy Tegnforklaring Helsekonsekvensutredning Reindrift Friluftslivsområder Naturmangfold Oppsummering Sammendrag Rana kommune har fått muligheten for å fastsette snøskuterløyper for fornøyelseskjøring, gjennom reglene i 4a i motorferdselloven og 4 a i forskrift om bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag. Det er kommunestyret som har myndighet til å fastsette snøskuterløyper på vinterføre. Kommunestyret kan overføre myndigheten til et annet folkevalgt organ som kommunestyret bestemmer, men kan ikke overføre myndigheten til kommuneadministrasjonen. Kommunen fastsetter snøskuterløyper ved å vedta et kart over snøskuterløypene og bestemmelser for bruken av løypene. Krav til prosess for å fastsette snøskuterløyper følger av nasjonal forskrift 4 a tredje ledd. Med utgangspunktet kommunestyrets mandat (k-sak 76/16), har Forhandlingsutvalget gjennomført en prosess for å få etablert skuterløyper for fornøyelseskjøring i Rana. Forhandlingsutvalget har gjennomført en rekke møter med reindriftsnæringen for å få avklart konsekvensene for reindrifta, ved etablering av de foreslåtte løyper (jf. mandatet). 2

3 Med utgangspunkt i forskrift/regelverk har Rådmannen gjennomført en konsekvensutredning, gjort en vurdering i forhold til å realisere foreslåtte alternativer til rekreasjonsløyper. I den grad det skal være bestemmelser tilknyttet de foreslåtte løyper vil dette fremgå av forskrift. 2. Konsekvensutredning En konsekvens er en kombinasjon av et områdes verdi og tiltakets omfang. Konsekvens er i hver utredning vist med fargekoder og en verdi. -2 Uakseptabel konflikt. Tiltak må iverksettes for å redusere konfliktnivå. -1 Konflikt. Tiltak som reduserer konflikt bør vurderes iverksatt. +1 Akseptabelt konfliktnivå. 0 Ikke relevant. Konsekvensutredningene tar utgangspunkt i tilgjengelige kartdata, samt annen kjent informasjon. I tråd med planprogrammet er alle tema i utredet. Det er lagt til grunn en skjematisk utredning av konsekvenser og fastsatte utredningstemaer vurderes for hvert område. Planbeskrivelsen angir hvilke temaer som skal utredes. Temaer som utredes oppfyller minstekravene i motorferdselforskriftens 4a. En konsekvensutredning baserer seg på offentlig tilgjengelig informasjon, databaser, informasjon fra kommunen og kjent kunnskap. Folkehelse Avsnitt 4. omhandler en helsekonsekvensutredning. For lokal og regional forvaltning er utredning av helsekonsekvenser ledd i konsekvensutredninger for miljø og samfunn etter plan- og bygningsloven 4-2 og tilhørende forskrift om konsekvensutredning. Helsekonsekvenser skal utredes som en del av konsekvensutredningen når det er grunn til å tro at saken eller tiltaket kan få vesentlige konsekvenser for befolkningens helse eller helsens fordeling i befolkningen. Mulige konfliktreduserende tiltak Mulige konfliktreduserende tiltak er tiltak som medfører at ulempene som følger av etablering og drift av løypene reduseres eller elimineres. Slike tiltak kan f. eks. være fartsreduksjon, begrensning i kjøretidspunkt, flytting av trasé, at snøskutertraséer holdes så adskilte fra skiløyper at de verken kan ses eller høres fra skiløyper mv. Slike tiltak vil være med på å bidra til at mulige konsekvenser påvist i konsekvensutredningen ivaretas og usikkerhet knyttet til enkelte løyper reduseres. Ikke alle negative konsekvenser kan nødvendigvis reduseres ved hjelp av konfliktreduserende tiltak, og dette synliggjøres i vurderingen. Infrastruktur Infrastruktur i form av parkeringsplasser vil som utgangspunkt ikke bli en del av konsekvensvurderingen. Det gjøres ikke noen estimering eller prognoser på fremtidig behov ved etablering av skuterløyper. Eventuelle endringer i forhold til den nåværende kapasitet vil bli behandlet ved behov. Unntaksvis er de tilfelle der det ikke eksisterer parkeringsplasser. Konsekvenser samlet oversikt Tema Løypeforslag Alt. 1 Umbukta- Riksgrensen Alt. 2 Umbukta- Fisklausvatnet Alt. 3 Østerdal- Kvepsendalsbukta Alt. 4 Andfjell- Virvatnet Alt. 5 Melfjellet Skredfare Potensielt utløpsområde i Østerdal Potensielle utløpsområder langs Andfjellveien 3

4 Tema Konsekvens Forklaring Avbøtende Tiltak Grunnlag Infrastruktur Reindrift Kulturminner Naturmangfold Rødlistearter Beiteområde vinter og vår Fjellrev og kongeørn Beiteområde vinter og vår Rødlistearter, kongeørn og fjellrev Inngrepsfritt Næringsliv Utleie/salg Utleie/salg Utleie/salg Utleie/salg Utleie/salg Verneområder Støy (boliger/hytter) Hytte/boliger Hytte/boliger Hytte/boliger Hytte/boliger Hytte/boliger Sikkerhet Samfunn Usikker is Grense kryssing Snøkov, gjenfygning av løype Nærhet til drikkevannskilde Usikker is Snøskred Snøkov, Gjenfygning av løype Nedslagsfelt drikkevann Friluftsliv A-område A-/B-område B-/A-område A-område B-område Spor i Spor i landskap Spor i landskap Spor i landskap Spor i Landskap landskap landskap 3. Foreslåtte rekreasjonsløyper 1. Umbukta Riksgrensen Alternativ 1. Umbukta Riksgrensen Eksisterende arealbruk: Uregulert Foreslått formål: Rekreasjonsløype snøskuter Lengde: Ca. 2,5 km. Beskrivelse: Løypen vil gå mellom eksisterende parkeringsplass ved Røde kors-hytta i Umbukta, krysse isen og til Riksgrensen. Skredfare 0 Ukjent/ingen Skredatlas: skredatlas.nve.no Teknisk infrastruktur, herunder vedlikeholds- Kostnader 0 Det er per i dag lagt til rette for parkeringsplasser i området. Utvidelse av dagens parkeringsplasser vurderes per i dag ikke Rana kommune Reindriftsnæringen, herunder samlet som aktuelt. -1 Hele området er registrert som vårbeite. Reindrifta: Ingen motforestillinger i Nordlandsatlas; reindrift 4

5 belastning og føre-varprinsippet. Ildgruben reinbeitedistrikt. Røssåga/Toven reinbeitedistrikt i Hemnes kommune Ubmeje sameby/ran sameby Västerbottens län, Sverige. forhold til å legge løypa på isen fra Umbukta til grense Sverige. På svensk side er man fortsatt på Ildgruben reinbeitedistrikts beiteområde. Hensyn bør derfor tas i forbindelse med videreføring av løypa på svensk side. Ildgruben reinbeitedistrikt Kulturminner og kulturmiljø inkl. samiske Naturmangfold arter/naturtyper Inngrepsfritt område (tidligere INON inngrepsfri natur i Norge) 0 Ingen registrerte i Askeladden. -1 Arter av særlig stor forvaltningsinteresse: Yngleområde Havelle sørover til Litjbukta. Rødlistearter: Jerv (EN) - Rundfjellet Arter unntatt offentlighet: Det er registrert funn i Nordlandsatlas som er unntatt offentlighet. 0 Ikke inngrepsfritt område. Næringsliv +1 Økt aktivitet ved Umbukta fjellstue. Verneområder/ Randområder Stenging av løype senest 25. april vil kunne minske konflikt med yngleområde for Havelle som kommer til hekkeplassen i april-mai. Askeladden Nordlandsatlas Miljødirektoratet; Naturbase Artskart Miljø-direktoratet Rana kommune 0 Ingen Fylkesmannen/ Miljø Direktoratet Støy for hytter/boliger -2 Ved løype start er det et par/tre hytter som ligger i skjæringspunktet mellom rød og gul sone. Nedsatt fartsgrense fra Løype start til slutt, 20 km/t. Støyskjerming/støyavbøtende tiltak der dette kreves. Rana kommune Miljødirektoratets utkast til støyveileder Rana kommune Sikkerhet -1 Uma er et regulert vatn. Hvilket betyr stenging på kort varsel. Stenging på kort varsel. Overvåkning/varslin, skilting og/eller Miljødirektoratets utkast til støyveileder Statkraft 5

6 Samfunn drikkevann forurensning mulighet for effektiv håndhevelse av regelverk -1 Avgasser fra snøskutere kan i perioder være et problem i Umbukta. Grensekryssing og håndhevelse. Friluftsliv -2 Området er et svært viktig friluftsområde. Kartlagt som A-område Lett tilgang til friluftsliv og natur. Kategori UO1091 utfartsområde: Umbukta/Mogressfjellet (bruksfrekvens 5). Området er allerede preget av en del støy. Både fra snøskutere i løypen mellom Umbukta og Mogressfjellet og E12. Snøskuterkjøringen per i dag er likevel kun nyttekjøring og en eller flere løyper i området vil forverre lydmiljøet. Landskap -1 Åpent dallandskap med innsjøpreg og infrastruktur. Løype over isen vil være synlig (merking, trasé, kjøretøy) generelle advarsler. Grense kryssing er ikke avklart med kommune og myndigheter på svensk side av grensen. Nedsatt fartsgrense til 20 km/t på hele traséen av hensyn til skigåere/is-fiskere, fritidsboliger mv. i området. Det er fra før flere tekniske inngrep i området så som E12, dispensasjonsløyper, hytter og boliger. Rana kommune Toll/Tull Storuman Kommun Västerbottens Län Polarsirkelen friluftsråd/ Miljødirektoratet. Rana kommune Polarsirkelen friluftsråd Natur i Norge Konsekvenser: I områdene langs E12 har hyttebygging, økt fritidsaktivitet og økt generell trafikk medført store endringer i reindriftens rammebetingelser, og næringen er under sterkt press. Ytterligere arealinngrep og forstyrrelse i form av snøskuterløyper kan bidra til en samlet sett større negativ innvirkning på reindriftsnæringen. Etablering av snøskuterløyper vil hensyn ta reindriftsnæringen og kan stenges ved behov. Området er allerede preget av en del støy. Både fra snøskutere i løypen mellom Umbukta og Mogressfjellet og E12. Miljødirektoratets utkast til støyveileder angir at avstanden mellom eksisterende støykilde og en eventuell snøskuterløype ikke bør overskride meter. Snøskuterkjøringen per i dag er kun nyttekjøring og en eller flere løyper i området vil bidra til lydmiljøet øker i omfang. Tilrettelegging for rekreasjonsløypa over isen til grense Sverige vil ha negativ virkning for friluftslivet i området som er kartlagt som et område med verdi A svært viktig. Virkningen sees i 6

7 sammenheng med nullvisjonen ingen skuterkjøring. Fastsetting av rekreasjonsløype vil kunne bidra til å forringe friluftslivet i området. Begrensing i bruken av løype til annenhver uke og en øvre fartsgrense på 20 km/t, vil til en vis grad hensyn ta friluftslivet. Etablering av løype i nærhet til E12 vil bidra til å få konsentrert støykilden til et mindre areal. Av hensyn til sikkerhet for allmennheten anbefaler Statkraft at offentlige snøskuterløyper legges utenfor regulerte vann og vassdrag. Løype(r) over regulerte vann må eventuelt kunnes stenges på kort varsel. Dette vil også eventuelt kreve overvåkning og varsling, skilting og/eller generelle advarsler. Samlet vurdering: Løypa vil ha store negative konsekvenser for friluftsliv og ingen eller små negative konsekvenser for reindrifta. Kan ha en positiv konsekvens for næringslivet i Umbukta. Konklusjon: Av hensyn til å ivareta et svært viktig friluftsområde kan Rådmannen ikke anbefale at denne løype etableres. 7

8 Tema Konsekvens (verdi/omfang) Forklaring Avbøtende tiltak Grunnlag Støyutbredelseskart løypealternativ 1. Umbukta grense Sverige Støyutbredelse per snøskuter, 60 km/t jevn fart. Avstand i meter fra senterlinje av snøskutertraséen til ytterkant av rød og gul sone, samt influensområde (vist med blå farge). Rød sone = 50 meter, Gul sone = 150 meter, Blå sone = 1400 m. 2. Umbukta Fisklausvatnet Alternativ 2. Umbukta Fisklausvatnet Eksisterende arealbruk: Uregulert Foreslått formål: Rekreasjonsløype snøskuter Lengde: Ca. 14 km Beskrivelse: Løypen vil gå fra parkeringsplassen Røde kors-hytten i Umbukta via Vesterbukta, over Mølntjønna og Holmtjønna. Løypa går inn på anleggsveien og til Fisklausvatnet via Langtjønnlia naturreservat! Skredfare -1 Snøskred: Skrednett: 8

9 Utløsnings-/utløpsområde langs Storlangtjønna nord samt sørøst for Ingegrotta. Kartet viser potensielle løsne- og utløpsområder, men sier ikke noe om sannsynligheten for snøskred. Teknisk infrastruktur, herunder vedlikeholdskostnad er Reindriftsnæringen, herunder samlet belastning og førevar-prinsippet Kulturminner og kulturmiljø inkl. samiske Naturmangfold arter/naturtyper. Arter av særlig stor forvaltningsinteresse. Det er ikke planlagt endringer av den tekniske infrastruktur. -2 Vinterbeite: Kufjellet, Vakkerlandet, Mølntjønna, Holmtjønna. Fra Krybbtjønna og rundt hele Fisklausvatnet. Vårbeite: Hele området Høstvinterbeite: Hele området med unntak av et belte i Langtjønna naturreservat. Det er registrert flere flyttleirer og trekkleirer i området. 0 Automatisk fredet arkeologisk minne ved Hans Larsa-bukta. -2 Arter av særlig stor forvaltningsinteresse: Silkeselje, rynkevier, bergveronika, ullvier, bergand, gråtrost. Havelle Vesterbukta/Neset. I møte med Ildgruben Reindriftbeite distrikt kan denne løype åpnes. Reindrifta skal hensynstas og løypa må kunne stenges umiddelbart hvis ønskelig. Løypa stenges 25. april. Redusert hastighet på 20 km/t. Bruk av løype annenhver uke. Nordlands- Atlas Askeladden Ildgruben reinbeitedistrikt Nordlandsatlas Arter unntatt offentlighet: Det er registrert funn i Nordlandsatlas som er unntatt offentlighet. Inngrepsfritt område (tidligere INON inngrepsfri natur i Norge) 0 Ikke inngrepsfritt område. Miljødirektoratet Næringsliv +1 Mulig økt aktivitet ved Umbukta fjellstue overnatting, parkeringsavgift, servering. Økt aktivitet/inntjening fra vedlikehold av løypen til frivillig(e) organisasjoner. Rana kommune 9

10 Verneområder/ randområder -1 Langtjønnlia naturreservat. Formålet med vernet er å bevare et område med truet, sjelden og sårbar natur, og en spesiell naturtype med høytliggende, artsrikt fjellbjørkeskogsområde med sitt biologiske mangfold i form av naturtyper, økosystemer, arter og naturlige prosesser. Av særlig betydning for biologisk mangfold er kalkbjørkeskogen og høgstaudebjørkeskogen. Området har særskilt naturvitenskapelig betydning på grunn av marginale klimatiske forhold. Ivaretakelse av naturgrunnlaget innenfor naturreservatet er viktig for samisk kultur og næringsutnyttelse. Skuterkjøring i veitraseen vil ikke ha konsekvenser for naturreservatet. Rekreasjonskjøring i denne løype vil inneha de samme begrensninger i bruken som de tidligere fastsatte isfiskeløypene. Dette gjelder bruk/formål (isfiske), herunder krav om dokumentasjon for betalt fiskekort, og at bruk av løypene bare er tillatt i perioden 1. februar til og med 1. mai og annenhver uke for hver av de to løypene. Kjøring vil ikke være tillatt utenfor løypene. Fylkesmannen i Nordland Støy bolig- /hytteområder Støy -2 Røde kors-hytta ved løypens start ligger i skjæringspunktet mellom rød og gul sone. Sikkerhet -1 Fare for snøkov, gjenfyking av løype. Samfunn: -1 Akersvatnet (hovedvannkilde for - drikkevann Rana). Jf. konsesjonsvilkårene - forurensning «2011 situasjonen» skulle - mulighet for situasjonen fryses. effektiv håndhevelse av regelverk Relativt god mulighet for håndhevelse av regelverket. Området er allerede preget av støy. Støyreduserende tiltak iverksettes der/det ansees som nødvendig iht. støysonekart. Rana kommune Miljødirektoratets utkast til støyveileder Rana kommune Rana kommune Friluftsliv -1/- Store deler av løypen vil ligge i et Redusert Polarsirkel- 10

11 2 område som er svært viktig for det tradisjonelle friluftslivet (ca. 10 km A-område), deler er klassifisert som viktig (ca. 2 km B-område) og ca. 500 m ligger i område som ikke er vurdert. Krysser Blå Vägen-løypen ved øvre Store Langtjønna. Samme utgangsområde som Blå-Vägen (ved Røde kors-hytta), krysningspunkt på Neset. Løypen vil følge samme trasé som hytteeiere i Mogressfjellet og Nevertjønnlia bruker. Langs den allerede etablerte skuterløypa på Akersvassveien vil konsekvensene bli mindre enn fra Nevertjønnlia til Fisklausvatnet, da det per i dag ikke er løypa. UO utfartsområde: Umbukta/Mogressfjellet (bruksfrekvens 5). TU store turområder uten tilrettelegging: Hellerfjellet/Stangfjellet/Fisklausvat net (bruksfrekvens 4). UO utfartsområde: Nevertjønnlia/Fisklausvatnet (bruksfrekvens 3). Området er allerede preget av en del støy fra snøskuterløypen mellom Umbukta og Mogressfjellet. Løypestart preges av støy fra trafikk langs E12. Snøskuterkjøringen per i dag er likevel kun nyttekjøring og en eller flere løyper i området vil forverre lydmiljøet. Landskap -1 Åpne daler i lågfjellet med innsjøpreg/åpent dallandskap med innsjøpreg og infrastruktur. Løypen vil ikke ligge i åpent terreng med unntak av et kort stykke mellom Myrbekken og Vesterlia og de delene som går over isen på Mølntjønna, Holmtjønna og Storlangtjønna. hastighet 20 km/t. i viktige friluftsområder. I den grad det er mulig legges løype i nærheten til vei og allerede eksisterende støykilder. Det er i dag dispensasjonskjøring i området. en friluftsråd/ Miljødirektoratet. Rana kommune Polar sirkelen friluftsråd Natur i Norge Konsekvenser: Utviklingen innen fritidsboliger, utbygging, aktivitet og trafikk langs E12 har medført store endringer i reindriftens rammebetingelser. Summen av aktiviteter presser reindriftsnæringen i området. Tilrettelegging av snøskuterløype vil bidra til mer aktivitet og presse næringens rammebetingelser ytterligere. Skuterløypa er foreslått på anleggsveien. Strekningen langs Akersvatnet kan være en utfordring og til 11

12 tider ufremkommelig. Dette etterspør jevnlig vedlikehold. Støy fra skuterkjøring vil kunne påvirke fritidsboliger i området og støyreduserende tiltak må eventuell vurderes. Per i dag er det etablerte løyper for nyttekjøring i området. Skuterløypa vil gå gjennom naturvernområde. Merknadene til forskriftens 4a fjerde ledd sier følgende om dette: «Forbudet mot løyper i verneområder innebærer at det ikke kan etableres nye løyper i et eksisterende verneområde. Bestemmelsen er ikke til hinder for at allerede eksisterende løyper i eksisterende verneområder kan videreføres, slik de fremgår av verneforskriftene, innenfor det foreslåtte regelverket». I den grad det kunne være aktuelt å etablere løype vil det være snakk om videreføring av en eksisterende løype, dersom det vedtas løyper for rekreasjonskjøring med de samme begrensninger i bruken som de tidligere fastsatte isfiskeløypene: - Rekreasjonsløypen må da ha isfiske som formål, herunder krav om dokumentasjon for betalt fiskekort. - Bruk av løypene bare er tillatt i perioden 1. februar til og med 1. mai og annenhver uke for hver av de to løypene. - Kjøring vil ikke være tillatt utenfor løypene. Kravene i motorferdselforskriften 4a gjelder også i forbindelse med en eventuell fastsetting av disse løypene. Dette innebærer at kommunen må vurdere betydningen for friluftsliv, reindrift, naturmangfold osv. Verneområdene er altså ikke til hinder for at det etableres løyper med de samme begrensninger i bruken som isfiskeløypene har. Fylkesmannen er imidlertid av den oppfatning at någjeldende krav for etablering av snøscooterløyper og eksisterende kunnskap kan gjøre at det ikke er adgang til å fastsette løyper som tidligere har vært godkjent som isfiskeløyper». Motorferdsellov og -forskrift åpner ikke for at det i verneområder kan gjøres en vurdering av hvilke interesser som blir berørt av at det opprettes en snøscooterløype, og at løyper kan opprettes dersom ulike hensyn blir ivaretatt. Det er ikke tillatt å etablere snøscooterløyper gjennom eksisterende verneområder. Videreføring av allerede eksisterende løyper kan i henhold til forarbeidene og merknadene til forskriften skje, men da under de samme bestemmelser som gjaldt den eksisterende løypa. Og selv om man begrenser bruken av løypa, vil det ikke kunne vedtas nye traséer/forlengelser innenfor verneområder. Da det i forbindelse med etablering i verneområde ikke er lov å etablere nye rekreasjonsløype gjelder begrensningene i den etablerte fiskeløype. Begrensninger og bestemmelser til bruken (jf. tidligere fastsatt isfiskeløype). Dette gjelder bruk/formål (isfiske), herunder krav om dokumentasjon for betalt fiskekort, og at bruk av løypene bare er tillatt i perioden 1. februar til og med 1. mai og annenhver uke. Kjøring vil ikke være tillatt utenfor løypene. Samlet vurdering: Etablering av løypa vil ha middels negative konsekvenser for reindrifta og friluftsliv, i dele av løype. Høyeste hastighet er 20 km/t for å ivareta friluftsliv og de som har hytte i området. Støyreduserende tiltak må vurderes. Konklusjon: Rådmannen kan anbefale løype etableres under forutsetting at følgende betingelser er oppfylt: - Av hensyn til friluftslivet og naturmangfold settes fartsgrensen til 20 km/t. - Løypen stenges 25. april for at hensynta naturmangfoldet i området. - Reindriftsnæringen i området skal hensyntas og løypa stenges ved behov. Fylkesmannen eller reindriftsnæringen, i dialog med kommunen, kan stenge løypene. 12

13 Støyutbredelseskart løypealternativ 2. Umbukta Fisklausvatnet Støyutbredelse per snøskuter, 60 km/t jevn fart. Avstand i meter fra senterlinje av snøskutertraséen til ytterkant av rød og gul sone, samt influensområde (vist med blå farge). Rød sone = 50 meter, Gul sone = 150 meter Blå sone = 1400 meter 13

14 Tema Konsekvens Forklaring Avbøtende tiltak Grunnlag 3. Østerdal Kallvatnet Kvepsendalsbukta Alternativ 3. Østerdal Kallvatnet Kvepsendalsbukta Eksisterende arealbruk: Uregulert Foreslått formål: Rekreasjonsløype snøskuter Lengde: Ca. 16 km. Beskrivelse: Følger dagens trase til Steinkjønn og videre av anleggsveien til båtutsettet. Derfra skal løypa ut på isen og sørover med stopp i Kvepsensdalsbukta (661908N /15,01583Ø). Skredfare -1 Mulig stort utløpsområde mellom Østerdal og rett vest for Klemptjønna (langs/over anleggsveien). Kulturminner og kulturmiljø inkl. samiske Naturmangfold arter/naturtyper Det er registrert flytting og samlingsområder i hele området rundt Kallvatnet. Stenging av løype ved stor snøskredfare. Overvåking/ varsling/ skilting/ generelle advarsler I møte med Ildgruben reinbeitedistrikt har reindrifta akseptert etablering av denne løype på en rekke premisser: Kommunen skal stenge hele-, eller deler av løypenettet dersom reinbeite-distriktet ber om dette av hensyn til reindriften. Stenging av løype senest 25. april. Skredatlas: skredatlas.nve.no Skrednett: Kartet viser potensielle løsne- og utløpsområder, men sier ikke noe om sannsynligheten for snøskred. Rana kommune Nordlands atlas; reindrift Ildgruben reinbeitedistrikt 0 Askeladden -1 Arter av særlig stor forvaltningsinteresse: Yngleområde for Havelle Stenging av løype senest 25. april vil kunne minske Teknisk infrastruktur 0 Det er ikke planlagt ny teknisk infrastruktur Reindriftsnæringen, -2 Vårbeite: Østerdal og på herunder samlet vest sida av Kallvatnet belastning og førevar-prinsippet Høstvinterbeite: hele området. Vinterbeite: Hele området. Nordlandsatlas/Miljødirektoratet/ 14

15 Kallvatnet sørøst og Bledikvatnet. Ved Tolvtuvlandet er det registrert bjørkefink, lirype, fjellrype og gråtrost. Rødlistearter: Det er registrert rødlistearter i området. Arter unntatt offentlighet: Det er registrert funn i Nordlandsatlas som er unntatt offentlighet. Startpunkt for ønsket trasé kan komme i konflikt med leveområde for fjellrev og mulig hekketerritorium for kongeørn. konflikt med yngleområde for Havelle som kommer til hekkeplassene i april-mai. Rovvilt-portalen 15

16 Inngrepsfritt (tidligere INON inngrepsfri natur i Norge) 0 Skuterløype legges i område med allerede eksisterende inngrep Næringsliv + 1 Utleie garasjer og parkeringsavgift og evt. salg Miljødirektoratet Verneområder/randområder Bolig-/hytteområder Støy Ingen. -2 Ved løypas start på Østerdal ligger det to bolighus i gul sone. Flere hytter i gulsone langs løypa. Ved løypas startpunkt, samt områder der nedsatt fartsgrense opphører, vil akselerasjon medføre betydelig høyere støynivå enn kjøring i jevn fart. Ulempen forårsaket av kjøring i «Kallvatnets nedslagsfelt» vil forsterkes ved opprettelse av rekreasjonsløype. Sikkerhet -1 Kallvatnet regulert vatn med til dels svært varierende vannstand. Trasé over isen vurderes som risikofylt fordi vannstanden i regulerte vann vil normalt variere mye i løpet av vinteren. Overgangssonen langs land blir dermed svært ustabil selv om isen på vannet ellers kan være trygg. Nedsatt fartsgrense til 20 km/t forbi bebyggelse i rød og gul sone. Skjerpe inn tidspunkt og tidsrom for kjøring. Tilbud om støyskjerming Støyavbøten de tiltak stedvis nedsatt fartsgrense. Skjerpe inn tidspunkt og tidsrom for kjøring. Stenging på kort varsel. Overvåkning /varsling, skilting og/eller generelle advarsler. Rana kommune Fylkesmannen / Miljødirektora tet; Naturbase Rana kommune Miljødirektora tets utkast til støyveileder Statkraft Samfunn: - drikkevann Mye snø, fjellterreng; fare for snøkov, gjenfyking av løype. -1 Nedslagsfelt hovedvannkilde for Rana. Rana kommune/mat 16

17 - forurensning - mulighet for effektiv håndhevelse av regelverk Relativt gode muligheter for kontroll i området Østerdal og Kallvatnet. Kontrollmuligheter synker proporsjonalt med løypas avstand til vei. Friluftsliv -2 Kallvatnområdet er et mye brukt utfartsområde registrert som viktig med verdi B. Kallvatnet nedslagsfelt brukes i dag som område for rekreasjonskjøring med skuter for personer med bevegelses- /funksjonshemming og er allerede preget av motorisert ferdsel. TM1025 store turområder med tilrettelegging: Kvepsendalsbukta (bruksfrekvens 2) Lydmiljø -1 Området er allerede preget av en del støy fra eksisterende snøskuterløype samt på grunn av at Kallvatnets nedslagsfelt brukes som område for rekreasjonskjøring for bevegelses- /funksjonshemmede. Området mellom Hammarhaugen og grense Sverige er nok likevel lite preget av skuterkjøring og har et relativt godt lydmiljø. Landskap -1 Åpent dallandskap med innsjøpreg og infrastruktur/islagt vatn. Mellom Østerdal og Steintjønna er løypeforslaget sammenfallende med anleggsvei som sommerstid er opparbeidet for kjøring med bil. Over isen vil både merking, trasé og kjøretøy være godt synlig. Stenging av løype i påsken, evt. andre store utfartsdager. -tilsynet Polarsirkelen friluftsråd/ Miljødirektoratet. Rana kommune Rana kommune Polarsirkelen friluftsråd Natur i Norge konsekvenser: Viktig område for reindrift og derfor ikke ønskelig med forstyrrelser. Ikke lov å raste/stoppe langs traseen fra Østerdal til Kallvatnet. Stopp og rasting på isen for å fiske er tillat. 17

18 Kallvatnet er et regulert vatn. Av hensyn til sikkerhet for allmennheten anbefaler Statkraft at offentlige snøskuterløyper legges utenfor regulerte vann og vassdrag. Løype(r) over regulerte vann må eventuelt kunnes stenges på kort varsel. Dette vil også eventuelt kreve overvåkning og varsling, skilting og/eller generelle advarsler. Området mellom Østerdal og Steptjønna er registrert som senvinterland (vinterbeite I). Dette er intensivt brukte områder som normalt er mest sikre mot store snømengder og nedising på midt- og senvinteren. Ildgruben reinbeitedistrikt har svært begrenset med vinterbeiter. Kallvatnet nedslagsfelt brukes i dag som område for rekreasjonskjøring med skuter for personer med bevegelses-/funksjonshemming og er allerede preget av motorisert ferdsel. Hytteforeningen har i uttalelse stilt seg positiv til løype(r) i området. Samlet vurdering: Rekreasjonsløype vil ha negativ virkning for friluftsliv i området og vil bidra til å øke støynivået. Konklusjon: Etter gjennomføring av avbøtende tiltak vurderes konfliktnivået å være akseptabelt for reindrift, øvrig naturmangfold og friluftsliv. Konkrete avbøtende tiltak i form av; hastighetsreduksjon på 30 km/t., vil bidra til å minske konfliktnivået i tilstrekkelig grad ift. boliger og hytter, som ligger i gul sone. Hytteforeningen har i uttalelse stilt seg positiv til løype(r) i området. Rådmannen kan anbefale at denne løype etableres. 18

19 Støyutbredelseskart løypealternativ 3. Østerdal Kallvatnet - Kvepsendalsbukta Støyutbredelse per snøskuter, 60 km/t jevn fart. Avstand i meter fra senterlinje av snøskutertraséen til ytterkant av rød og gul sone, samt influensområde (vist med blå farge). Rød sone = 50 meter Gul sone = 150 meter Blå sone = 1400 meter 19

20 Tema Konsekvens (verdi/omfang) Forklaring Avbøtende tiltak Grunnlag 4. Andfjell dammen Alternativ 4. Andfjell dammen Eksisterende arealbruk: Uregulert Foreslått formål: Rekreasjonsløype snøskuter Lengde: Ca. 15 km. Beskrivelse: Løypa følger anleggsveien ved Andfjellet fram til dammen. Skredfare -2 Snøskred: Flere mulige utløpsområder for skred langs Andfjellveien. Løype stenges ved fare for snøskred. Skrednett: Kartet viser potensielle løsne- og utløpsområd er, men sier ikke noe om sannsynlighe ten for snøskred. Teknisk infrastruktur, herunder vedlikeholdskostn ader Reindriftsnæringen, herunder samlet belastning og føre-varprinsippet 0 Det er ikke planlagt endring av infrastruktur i forbindelse med etablering av løype. -2 Vinterbeite I: Andfjell Virvasshytta - Vardfjellkåta. 0 Vinterbeite II: Vardfjellkåta Rempen. Høstvinterbeite I: Tørrbekken Virvasshytta. Høstvinterbeite II: Virvasshytta Rempen. Det er registrert flyttleier, trekkleier og oppsamling i området. -2 Konflikt med leveområde for fjellrev. I nærområdet til løypa er det registrert fjellrev og hi. Det er registrert yngleområde for kongeørn i Saltfjellet reinbeitedistrikt har i møte med kommun en tydeliggj ort at de ikke har noen innvendinge r mot etablerin ger av løype på Andfjellveien. Rana kommune Nordlandsatlas; reindrift Ildgruben reinbeitedistrikt Saltfjellet reinbeitedistrikt Kulturminner og kulturmiljø inkl. samiske Naturmangfold arter/naturtyper. Arter av særlig stor forvaltnings- Nordlandsatlas/Miljødir./Rovviltportalen 20

21 interesse. nærhet til løypa. Mulig yngleplass for snøugle. Inngrepsfritt område (tidligere INON inngrepsfri natur i Norge) Arter av særlig stor forvaltningsinteresse: Dvergfalk mellom ca. Jordbekken og Langbergbekken. Beveråga Steintjønna: Yngle-/leveområde for flere arter; nasjonal og internasjonal verdi i forbindelse med 4 arter og tilsammen er det 10 arter (3 pattedyr og 7 fuglearter) på den nasjonale rødlista som har tilhold i området. Fjellrevhi. Sportegn etter bever. ( 6980) Rødlistearter: Brunbjørn (EN) obs.; Virvassdalen Varsler (NT) Andfjellia Fiolett rødspore (NT), gyllen vokssopp (NT), lillagrå rødspore (VU), viersandbeger (NT); Daudmannselva Strandsnipe (NT), hettemåke (NT), fiskemåke (NT), bergand (VU), brushane (VU); Virvasstua Småsøte (NT); Gåstjønna Strandsnipe (NT), fiskemåke (NT); Arter unntatt offentlighet: Det er registrert en rekke arter unntatt offentlighet i området. Naturtype(r): Utvalgt naturtype, kalksjøområde, ved Gåstjønna. Kalkskog sør for Daudmannselva. Beveråga Steintjønna: Stort sammenhengende urørt fjellområde (ca 60 km2), med unike zoologiske og botaniske verdier av lokal og nasjonal (tildels også internasjonal) interesse. Det har nasjonal og internasjonal verdi i forbindelse med fire arter og tilsammen er det 10 arter (tre pattedyr og syv fuglarter) på den nasjonale rødlista som har tilhold i området. ( ) -1 Delvis inngrepsfritt: Området mellom Virvasshytta og Kvefsendalskoia ligger mer enn fem km fra inngrep (+/-). Med unntak av Svartisen-området er dette et av de få områdene i kommunen som har store, sammenhengende inngrepsfrie areal. Miljødirektoratet 21

22 Næringsliv Støy Bolig- /hytteområder -2 En rekke bolighus og hytter langs Andfjellveien ligger i gul og rød sone. Redusert hastighet 20 km/t forbi bolighus og hytte i gul og rødsone. Rana kommune Miljødirekto -ratets utkast til støyveileder Støydempend e tiltak vurderes iverksatt. Sikkerhet -1 Langs anleggsveien er enkelte partier med bratt terreng ned mot Virvasselva. Rana kommune Samfunn: -drikkevann -forurensning -mulighet for effektiv håndhevelse av regelverk. Mye snø, fjellterreng; fare for snøkov, gjenfyking av løype etc. -1 Nedslagsfelt Akersvatnet. Rana kommune Friluftsliv -2 Området mellom Andfjell og Virvatnet er registrert som A-område, altså svært viktig område for frilufstliv. Kategori: UO1040 utfartsområde: Virvassdalen (bruksfrekvens 2). TM1038 store turområder med tilrettelegging: Polarsirkelen friluftsråd/ Miljødirektoratet Rana kommune Stille område med godt lydmiljø. Isfiskeløype i Virvassdalen er åpen annen hver uke mellom 1. februar og 1. mai. Landskap -1 Åpent dallandskap med infrastruktur/åpne lågfjellsdaler/åpne lågfjellsdaler med infrastruktur/åpent dallandskap med innsjøpreg og infrastruktur. Mellom Andfjell gård og virvassdammen vil løypen være sammenfallende med vei som er opparbeidet for kjøring med bil sommerstid. Rana kommune Polarsirkelen friluftsråd Natur i Norge 22

23 Konsekvenser: Området Andfjell - Virvasshytta er senvinterland (vinterbeite I). Dette er intensivt brukte områder som normalt er mest sikre mot store snømengder og nedising på midt- og senvinteren. Saltfjellet reinbeitedistrikt har likevel ingen innvendinger mot at denne løype etableres. I friluftslivssammenheng er området er kartlagt med verdiene A og C. Bruksfrekvensen/mangel på inngrep tilsier at dette er en unik mulighet for å oppleve stille, urørt natur. Med unntak av Svartisenområdet er dette et av de få områdene i kommunen som har store, sammenhengende inngrepsfrie areal, altså en verdi det kan være vanskelig å finne andre steder. En snøskuterløype vil forringe/ødelegge denne muligheten. Området er registrert som leveområde for fjellrev og flere rødlistearter. Det er gjort flere registreringer av arter i området som er unntatt offentlighet. Mulig konflikt med kongeørn og snøugle. Snøugle er i kategorisert som sterkt truet i den norske rødlista og den har vært fredet siden Samlet vurdering: Løype kan ha store negative virkninger for friluftsluftsliv, fjellrev og reindrift. Konklusjon: Av hensyn til friluftsliv og naturmangfoldet, herunder fjellrev, kongeørn, snøugle og diverse rødlistearter kan Rådmannen ikke anbefale at denne løype etableres. Den foreslåtte rekreasjonsløype - Andfjell dammen - vil ha samme bestemmelser og betingelser som den allerede fungerende fiskeløype. Det er lite formålstjenlig å opprette rekreasjonsløype med samme bestemmelser og formål. 23

24 Støyutbredelseskart løypealternativ 4. Andfjell Virvatnet Støyutbredelse per snøskuter, 60 km/t jevn fart. Avstand i meter fra senterlinje av snøskutertraséen til ytterkant av rød og gul sone, samt influensområde (vist med blå farge). Rød sone = 50 meter Gul sone = 150 meter Blå sone = 1400 meter 24

25 Tema Konsekvens (verdi/omfang) Forklaring Avbøtende tiltak Grunnlag 5. Melfjellet grense Rødøy Alternativ 5. Melfjellet grense Rødøy Eksisterende arealbruk: Uregulert Foreslått formål: Rekreasjonsløype snøskuter Lengde: Ca. 8 km Beskrivelse: Løypen vil gå mellom brøytestasjonen på Melfjellet til grense Rødøy kommune og vil være sammenfallende med sommerveien over fjellet. Løype brukes av hytteeiere i Melfjordbotn i dag. Fordrer/ønskelig med påkobling til løype i Rødøy. Skredfare -2 Bratt terreng mellom brøytestasjon og grense for skillet mellom statseid og privat grunn vest for Vardfjelltjønna. Snøskred: Utløpsområde nordvest for Vardfjelltjønna/langs Melfjordveien nordvest for Leiråga. Teknisk infrastruktur Kulturminner og kulturmiljø inkl. samiske Naturmangfold arter/naturtyper. Arter av særlig stor forvaltningsinteresse. 0 Det er ikke planlagt endringer i infrastrukturen. -2 Vårbeite II ved løypens start. Hele området er registrert som høstbeite og høstvinterbeite I. Området er ikke registrert som vinterbeite. Det er heller ikke registrert flyttlei, trekklei eller oppsamling som kommer i direkte konflikt med løypen. Beitehage/merkegjerde og gjeterhytte vest for Leiråga.ø? 0 Ingen registrerte i Askeladden. -1 Arter av særlig stor forvaltningsinteresse: Det er registrert en rekke arter av nasjonal forvaltningsinteresse (også sterkt truede ihht Stenging av løype ved stor snøskredfare. Overvåking/ varsling/ skilting/ generelle advarsler Reindriftsnæringen, herunder samlet belastning og førevar-prinsippet. Reinbeitedistriktet kan kreve løypen stengt dersom forholdene i næringa tilsier det. Stenging av løype senest 25. april. Skredatlas: skredatlas.nve. no Rana kommune Nordlandsatlas ; reindrift Hestmannen/ Strandtindene reinbeitedistrik t. Askeladden Nordlandsatlas Miljødirektorat et; Naturbase. 25

26 Inngrepsfritt område (tidligere INON inngrepsfri natur i Norge) Norsk Rødliste 2010) i og ved Glomådeltaet (Ramsar). Løypen berører ikke deltaet direkte, men område for utbredelse av en del av disse artene har skjæringspunkt med løypestart. Det er også registrert art av nasjonal forvaltningsinteresse øst for Leirdalsvatnet. Rødlistearter: Det er registrert rødlistearter i området (EN/NT). Arter unntatt offentlighet: Ingen registrerte. Naturtyper: Løypen berører ingen registrerte direkte (se ovenfor). 0 Ikke inngrepsfritt område. Næringsliv +1 Økt inntjening: gebyr ved utvidelse av parkeringsplass/garasjea nlegg ved brøytestasjonen? Økt aktivitet/inntjening fra vedlikehold av løypa til frivillig(e) organisasjoner Verneområder/ randområder -1 Randområde til Glomådeltaet landskapsvernområde med dyrelivsfredning. Bolig-/hytteområder 0 Det ligger ingen boliger eller fritidseiendommer innenfor rød eller gul støysone. Sikkerhet -1 Mye snø, fjellterreng; fare for snøkov, gjenfyking av løype. Stenging på kort varsel. Overvåkning/vars ling, skilting og/eller generelle advarsler. Miljødirektoratet Rana kommune Fylkesmannen/ Miljødirektorat et; Naturbase Rana kommune Miljødirektorat ets utkast til støyveileder 26

27 Samfunn: -drikkevann -forurensning -mulighet for effektiv håndhevelse av regelverk 0 Ingen konsekvens/ingen påvirkning. Friluftsliv -2 Løypen vil gå gjennom et område som er registrert som viktig friluftsområde (verdi B). Kategori: UO1063 utfartsområde: Melfjellet (bruksfrekvens 2). Landskap -1 Småkupert lågfjellslandskap med infrastruktur. Både løype og kjøretøy vil være relativt godt eksponert. Løypeforslaget sammenfallende med anleggsvei som sommerstid er opparbeidet for kjøring Stenging av løype på store utfartsdager. Skjerpe inn tidspunkt og tidsrom for kjøring. Rana kommune Polarsirkelen friluftsråd/ Miljødirektoratet. Rana kommune Polarsirkelen friluftsråd Natur i Norge med bil. Konsekvenser: Potensielt mange flere snøskutere i området vil ha negativ konsekvens for det øvrige friluftslivet i området som er kartlagt som et område med verdi B viktig. Bruksfrekvensen er vurdert som relativt lav (2 på en skala fra 1 til 5). Startpunktet for løypen vil være sammenfallende med det som brukes for skigåere som skal til Høgtuva. Dette vil antagelig likevel ikke være veldig konfliktfylt fordi turen til Høgtuva er til dels svært krevende og derfor ikke for «alle». Selv om området ikke er inngrepsfritt, er det ikke mye preget av motorisert ferdsel vinterstid. I tillegg til eventuell kjøring hjemlet direkte i lov, er det etter vår kjennskap bare eiere av hytter i Melfjordbotn som kjører snøskuter i området. Rammebetingelsene for reindriftsnæringen i kommunen er under stadig press og endring. Mulige avbøtende tiltak kan her være å stenge løypa senest 15. april da området først og fremst benyttes til høstvinter- og vårbeite. Dette vil begrense de negative konsekvensene forårsaket av økt ferdsel og økte forstyrrelser. Samlet vurdering: Rekreasjonsløype vil ha negativ virkning for friluftsliv og reindriften i området. Konklusjon: Samlet sett er det liten negativ konsekvens ved fastsetting av snøskuterløype i dette området. Etter avbøtende tiltak vurderes konfliktnivået å være akseptabelt for reindrift, naturmangfold og friluftsliv. Rådmannen kan anbefale at denne løype etableres. 27

28 Støyutbredelseskart løypealternativ 5. Melfjellet grense Rødøy Støyutbredelse per snøskuter, 60 km/t jevn fart. Avstand i meter fra senterlinje av snøskutertraséen til ytterkant av rød og gul sone, samt influensområde (vist med blå farge). Rød sone = 50 meter Gul sone = 150 meter Blå sone = 1400 meter Samlet oversikt over støyutsatte i gul- og rødsone boliger / hytter på alle løyper 28

29 Umbukta grensen og Umbukta - Fisklausvatnet /1/ /1/ /2/ /2/ /2/ /2/143 Østerdal - Kvepsendalsbukta / / / /13/ /13/313 Andfjell - dammen / / /5 Melfjellet - rødøy ingen 29

30 Tegnforklaring 30

31 4. Helsekonsekvensutredning Utredning av helsekonsekvenser for lokal og regional forvaltning er ledd i konsekvensutredninger for miljø og samfunn etter plan- og bygningsloven 4-2. Helsekonsekvenser skal utredes som en del av konsekvensutredningen når det er grunn til å tro at saken eller tiltaket kan få vesentlige konsekvenser for befolkningens helse eller helsens fordeling i befolkningen. Generelt foreligger det lite forskning som ivaretar bredden i mulige konsekvenser for befolkningens helse ved økt tilgjengelighet til rekreasjonsløyper for skuterkjøring. Denne utredningen søker på en objektiv måte å synliggjøre mulige positive og negative konsekvenser for helse og trivsel i forbindelse med etablering av snøskuterløyper til rekreasjonskjøring i Rana kommune. Denne utredningen omhandler tre forhold som kan få helsemessige konsekvenser ved etablering av rekreasjonsløyper for snøskuterkjøring; ulykkesrisiko og beredskap, friluftsliv og tilgjengelighet til uteområder og støy. Ulykkesrisiko og beredskap Som følge av økt adgang til å bruke skuter i utmark forventes det at risikoen for skader og ulykker kan øke. Det igjen kan føre til behov for styrking av helseberedskapen. I Helsedirektoratets høringsuttalelse til endringsforslag i Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag og Forskrift for motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag vises det til ulike artikler og publikasjoner som belyser forhold knyttet til økt risiko for skader og ulykker: Publikasjonen «På tur med snøscooter en guide til sikker kjøring» (Statens vegvesen 2010) viser at risikoen for å havne i en ulykke er betydelig høyere med kjøring av snøskuter sammenlignet med bilkjøring. Videre viser publikasjonen til at risikoen for alvorlige ulykker er fire ganger så stor for førere av snøskutere som for bil- eller motorsykkelførere når en korrigerer for alder og kjønn. Tidsskrift for den norske legeforening (nr. 23, 2005) og innlegg i Dagens næringsliv (1. sept. 2014) viser til undersøkelser i Vest-Finnmark (Jeppesen og Wisborg), der hovedbudskapet er at antall snøskutere og omfang av relaterte skader øker og er mer alvorlige, og at det er unge menn som rammes oftest. Uerfarne førere er mer utsatt for skader enn erfarne, og skader oppstår hyppigst som følge av «fritidskjøring», og ikke «nyttekjøring». Doktoravhandlingen «Ungdom, risiko og snøscooterkjøring» (Hansen, 2012) tar utgangspunkt i skaderapportering fra Canada, USA og Sverige, og viser at det er gutter og unge menn som skader seg hyppigst. En undersøkelse fra 2011 (Sjölander, P) viser at hode, nakke- og skulderskader er eksempler på skader som skuterkjørere er mer utsatt for enn andre. Friluftsliv og tilgjengelighet til uteområder Friluftsliv er definert som opphold og fysisk aktivitet i friluft på fritiden med sikte på miljøforandringer og naturopplevelse (St.meld. nr ). Verdien av friluftslivet for befolkningens helse har vært og er fortsatt sterkt poengtert. Når det gjelder fysisk aktivitet, vet vi at hovedutfordringene er knyttet til inaktivitet og den sosiale fordelingen av aktivitetsnivået i befolkningen. Kun 1 av 5 voksne i Nordland er aktive nok til å oppnå helsegevinstene som moderat fysisk aktivitet gir. Den andre store utfordringen er at sosioøkonomiske ulikheter også slår ut på deltakelse i fysisk aktivitet og friluftsliv. I tillegg er aktivitetsmønsteret i den norske befolkningen i endring. De mest populære aktivitetsformene i Norge er friluftsaktiviteter og egenorganisert trening. Samtidig vet vi altså at sosioøkonomiske og sosiokulturelle grupper høyt oppe på velstandsskalaen er betydelig mer fysisk aktive og utøver mer friluftsliv i tradisjonell forstand enn grupperinger med lavere sosioøkonomisk status. Utfordringene med å aktivisere en større del av befolkningen må ta med seg denne kunnskapen. Det må også understrekes at den helsemessige gevinsten av friluftsliv ikke bare kan knyttes til fysisk aktivitet, men også til opphold i natur/friluft. Det finnes per i dag lite forskning som sier noe om folkehelsekonsekvenser som følge av tilrettelegging for skuterløyper til rekreasjonskjøring. Støy Støy kan virke negativt på befolkningens helse og være en kilde til mistrivsel. Opplevelsen av støy er ofte subjektiv og det vil være individuelle forskjeller i opplevelse og sårbarhet overfor støy. Man kan 31

32 føle seg plaget av støy uten at det har noen reell innvirkning på helsen, og konsekvenser av støy vil være avhengig av en rekke samvirkende og motvirkende faktorer. Sammenhengen mellom støynivå og støyplage er imidlertid beheftet med stor usikkerhet, blant annet fordi plagethet bare kan undersøkes ved å spørre folk. Støy som har direkte innvirkning på helsen er oftest søvnforstyrrende støy eller hørselsskadelig støy. Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442, anbefaler at det beregnes to støysoner rundt viktige støykilder, en gul vurderingssone og en rød restriktiv sone. Støysonene viser i hvilken grad eksisterende bebyggelse blir berørt av nye støykilder. Støysonene skal også gi signal til planleggere og med det sørge for at støykilden ikke uforvarende får støyømfintlig bebyggelse tett innpå seg. Det fins ikke egne støygrenser for støy fra terrengkjøring med snøskuter. Fordi fravær av støy anses som en viktig livs- og miljøkvalitet må det ved etablering av skuterløyper til rekreasjonskjøring tilstrebes lavest mulig støynivå. Avhengig av områder for de foreslåtte skuterløyper vil støy bli vurdert forskjellig. Det vil være forskjell i vurderingen utfra om det allerede er bil-/skutertrafikk i området eller området stort sett er uberørt av støy. Det finnes lite forskning som sier noe om folkehelsekonsekvenser knyttet til støy som følge av tilrettelegging for skuterløyper til rekreasjonskjøring. Valg av løypetrase og vilkår for kjøring vil være en viktig faktor. 5. Reindrift Samtidig som skuterløypene er avgrenset, vil mennesker kunne komme lengre inn i en rekke leveområder for rein som i utgangspunktet er lite tilgjengelig. Forstyrrelser om vinteren har større negative konsekvenser enn om sommeren. Ferdsel i viktige funksjonsområder som kalvingsområder, vinterbeiteområder og trekkveier er spesielt uheldig. Generelt vil løyper som vil virke inn på reindriftens særverdiområder (flyttlei, brunstland, kalvingsland, sentrale luftingsområder og områder i og ved anlegg til merking, skilling og slakting) og minimumsområder anses for å være til vesentlig skade eller ulempe for reindriften. Kommunene skal spesielt ta hensyn til viktige vinterbeiteområder for reindrift ved etablering av løyper. Næringens driftsform gjør reindriften svært arealavhengig, dette må sees med bakgrunn i marginale beiteområder og reinens behov for ulike sesongbeiter og flyttveier mellom dem. Hyttebygging, økt fritidsaktivitet og økt generell trafikk har medført store endringer i reindriftens rammebetingelser, og næringen er under sterkt press i svært mange av sine områder. Ytterligere arealinngrep og forstyrrelser i form av snøskuterløyper kan bidra til en samlet negativ innvirkning på reindriftsnæringen. Dette gjelder spesielt i de områdene der det i dag ikke er tillatt med fornøyelseskjøring. De tre reinbeitedistriktene i Rana kommune har kjerneområder som blir påvirket ved etablering av skuterløype. Det er registrert flyttleier i flere av de involverte områder. Flyttleiene er helt avgjørende for reindriftens beitebruk og senvinterland er intensivt brukte områder som normalt er mest sikre mot store snømengder og nedising på midt- og senvinteren og derfor svært viktig for mattilgangen på denne tiden av året. I utgangspunktet er det ikke tillatt å gjennomføre tiltak som hindrer bruken av f. eks. flyttleier, men med avbøtende tiltak, vil det være mulig å fastsette løyper også i områder med flyttleier og/eller vinterbeite. Dette forutsetter løpende, nær dialog med næringen slik at løyper kan stenges om konfliktnivået blir for høyt. De siste årene har det vært stor økning i bruk av snøskutere. Dersom snøskuterløypene legges gjennom vinterbeiteområder hindres den naturlige bruken av beitene. Dette øker behovet for samling og driving av reinen i en periode hvor dyrene er spesielt sårbare for påkjenninger (seint på vinteren og vår). 32

33 Stor-Kallvatnet Litj-Kallvatnet Melfjellet Fisklausvatnet Nevertjønlia Virvatnet Korridor Virvatnet- Bolna Virvassdalen Krokstrand (øst for campingpl.) Umbukta 6. Friluftslivsområder Ved fastsetting av løyper for kjøring med snøskuter, skal friluftslivsområdene der løypene planlegges kartlegges og betydningen av disse områdene vurderes opp mot øvrige friluftslivsområder i kommunen. Kommunen skal ta særskilt hensyn til støy og andre ulemper for friluftslivet ved løypefastsetting fordi det særlig er friluftslivet som risikerer å bli skadelidende ved etablering av snøskuterløyper. Hensynet til friluftslivet står i en særstilling når løyper skal fastsettes. Jf. motorferdselsforskriften bør kommunen ikke legge snøskuterløyper i viktige eller svært viktige friluftsområder. I Rana er kartleggingen av friluftslivsområder foretatt av Polarsirkelen friluftsliv. Fullstendig oversikt over kartlagte områder og verdisettingen av dem finnes på Miljødirektoratets hjemmeside: Tabellen nedenfor viser en oversikt over verdisettingen av flere viktige områder for friluftsliv, herunder områder der det er foreslått skuterløype (Umbukta, Fisklausvatnet, Virvassdalen, og Kallvatnet). Verdisetting av friluftslivsområder. Verdi og områdetype. Tabell 1. Verdisetting av friluftslivsområder. Verdi og områdetype. UO = utfartsområde, NT = nærturterreng, TM = store turområder med tilrettelegging, SK = særlige kvalitetsområder Område Verdi A A A A A B B B C Type UO NT UO TM TM UO UO UO UO Rana har unike områder for friluftsliv som utgjør en stor ressurs for aktivitet og rekreasjon. Store deler av ranværingene benytter seg av turområdene, og da i hovedsak av «nærturområdene». Med nærturområder menes relativt lett tilgjengelig områder på vinterstid, som f. eks. områdene langs E12, Mofjellet, Båsmofjellet, Vatnadalen etc. Mange benytter seg også av de store sammenhengende friluftslivsområdene som ligger i noe større avstand fra tekniske inngrep. Områdene i verdiklasse A Svært viktig, er pekt ut som de viktigste friluftslivsområder i kommunen. Relativt mange områder i kommunen har fått svært høy og høy verdi (A og B). Friluftslivs- og folkehelseverdiene i norsk utmark er store og de er i stor grad også knyttet til støyfri natur. Arbeidet med planlegging av snøskuterløyper, viser at områdene med høy verdi ofte er sammenfallende med de områdene det er foreslått løyper i. Framveksten av «nye» aktiviteter, som f. eks. fornøyelseskjøring med snøskuter, har ført til at konflikter oppstår når brukere av ulike aktiviteter ønsker å dele samme område. Konflikten mellom snøskuterkjøring og skigåing begrunnes eksempelvis i at folk på ski opplever motorstøy, men også bensinlukt og møtet med snøskutere, som klart negativt, mens de som kjører snøskuter ikke opplever skifolket som noe stort problem. Skifolket ønsker også separate områder for de to aktivitetene, for skuterfolket er ikke det så viktig. (Vistad & Skår 2005, Vittersø m.fl. 2004). Norsk institutt for naturforsknings (NINA) arbeid med å evaluere forsøk med ny forvaltningsordning for motorferdsel i utmark inkludert rekreasjonsløyper, viste også at det er vanskelig å ta tilstrekkelig hensyn til friluftslivet ved etablering av snøskuterløyper (Skår & Østdahl 2005). Vurdering av de kartlagte friluftslivsområdene opp mot hverandre, er krevende. Opplevelsen av verdien og viktigheten av områdene vil være subjektive basert på ulike aktørers mål for friluftslivet og hva de forventer av friluftslivsopplevelser. Friluftsliv innebærer opphold og fysisk aktivitet i friluft med sikte på miljøforandring og naturopplevelse, og dette er faktorer med ulikt meningsinnhold for ulike grupper mennesker og som derfor vil bli forstått og bedømt ut fra personlige erfaringer, sosiale 33