Møteinnkalling. OBS: Det kalles inn til møte i politisk/administrativ ledergruppe samme dag kl

Transkript

1 Nore og Uvdal kommune Møteinnkalling Saksnr: Utvalg: Møtested: Formannskap Dato: Tidspunkt: 13:00 Kommunestyresalen, Rødberg OBS: Det kalles inn til møte i politisk/administrativ ledergruppe samme dag kl Agenda: Kl Kl Redegjørelse 1. tertial. Tema: Uttak av flyktninger? Formannskapsmøtet vil starte kl , se saksliste under. Til info: Ungbo framdrift Status fylkesdelplan Hardangervidda. Sakskart: Utvalgs Saksnr: PS 34/09 PS 35/09 PS 36/09 PS 37/09 PS 38/09 PS 39/09 Sakstittel Utviklingsprosjekt Tunhovd sluttrapport. Trafikksikkerhetstiltak og parkeringsplass ved Nore og Uvdal bygdetun kjøp av parsell av gnr/bnr 73/4 og eiendommen gnr/bnr 73/8 Tertialrapport , Budsjettreguleringer Vedrørende utbetaling av kommunalt lån gitt til utviklingen av Grevsgård Hyttegrend Etterutdanning. Grevsgard Utbyggingslag BA. Lukket/åpent

2 PS 40/09 PS 41/09 PS 42/09 Utviklingsfondet for kommunene Nore og Uvdal, Rollag og Sigdal Etablering av kommunalt klageorgan Planprogram Revisjon kommuneplan Høringer etter kunngjort oppstart. Det vil bli møte i valgstyret kl Se egen vedlagt innkalling. Sakenes dokumenter ligger til gjennomsyn på sekretærens kontor. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf , v/unni Wetlesen. Anser noen at de er inhabile i en sak, må det meldes fra om dette. Utvalget vil ta standpunkt til inhabilitetsspørsmålet, jfr forvaltningsloven. Vararepresentanter møter etter nærmere melding. Nore og Uvdal kommune , Unni Wetlesen Politisk sekretær

3 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : L60 Saksmappe : 2004/27 Avd. : Næring, miljø og kommunalteknikk Saksbehandler : Oddbjørn Fønnebø Utviklingsprosjekt Tunhovd - sluttrapport. MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskap /09 Kommunestyret Saken gjelder: Utviklingsprosjekt Tunhovd. Fakta: I budsjettet for 2001 ble det avsatt kr til et forprosjekt for utvikling av Tunhovd. Forprosjektet skulle se på mulighetene for utvikling av næringsliv, reiseliv og turisme, samt andre tiltak som ville gjøre Tunhovd til et levende, attraktivt og trivelig sted. Det ble nedsatt et plankomite bestående av: Vigdis S. Lindborg, leder valgt av formannskapet. Kirsten G. Hovda, valgt av hovedutvalget NMK. Ellen Medgård, repr. for brukerne/innbyggerne. Johan Brandsgård, repr. for brukerne/innbyggerne. Svein Sporan, adm. teknisk (fram til år 2002) Oddbjørn Fønnebø, adm. næring og miljø (NMK fra 2002) Bente Næverdal, sekretær for komiteen fra Prosjektgruppa har hatt 10 møter, i tillegg til 2 åpne folkemøter.

4 Prosjektrapporten viser aktuelle tiltak med status pr. juni I ettertid har det vært jobbet med enkelte av tiltakene, med følgende status pr. juni 2009: El-nettet. Det er bygget ny linje til Tunhovd. Denne gir mer stabil strømforsyning. Gjennomgangsboliger. Det er bygget ny kommunal bolig med 2 leiligheter i boligfeltet. Tunhovdbrygga. Numedallaugens brugseierforening har lagt til rette for båtopptrekk her. Trafikksikkerhetsplanen. Er rullert. Billige boligtomter. Tomter i boligfeltet er omregulert og gjort større. Tomtene er sammen med tomter i andre boligfelt lagt ut til salg for kr. 1 på bestemte vilkår. Bedre vedlikehold av vegnettet. Statens Vegvesen har nylig rustet opp fylkesveg 120 til Tunhovd. Veg til Tunhovdbrygga. Kommunen har tatt initiativ til dannelse av et vegselskap sammen med de private grunneierne. Så langt har ikke dette arbeidet kommet i mål. Løypenett. Kommunen har øket sitt bidrag til løypekjøring. Status på økonomien i forprosjektet er at det pr. juni 2009 står kr igjen av bevilget ramme. Nylig har det kommet noen henvendelser om bruk av resterende prosjektmidler til konkrete tiltak: Tunhovd oppvekstsenter ønsker i samarbeide med skolens Samarbeidsutvalg å benytte disse pengene til forskjønning av inngangspartiet/parkeringsplassen ved Oppvekstsenteret. Ungdomslaget ønsker å bruke pengene til div. tilretteleggingstiltak ved Tunhovdbrygga. Tunhovdbutikken ønsker at pengene skal dekke utgifter til etablering av en borebrønn ved butikken, slik at hyttefolk kan reise dit for å hente drikkevann. Saksbehandlers vurdering: Saksbehandler vil innledningsvis beklage at prosjektrapporten ikke er framlagt tidligere. Til tross for dette har det imidlertid vært jobbet med noen av de konkrete tiltakene som er foreslått. Tunhovdbrygga har vært et prioritert aktivitetsområde for innbyggerne i Tunhovd. Resterende prosjektmidler var tenkt øremerket til utarbeidelse av en reguleringsplan ved Tunhovdbrygga, i tillegg til eventuelt å opparbeide en bedre parkeringsplass der. Dette arbeidet kom ikke i gang, delvis med bakgrunn i at det ikke lyktes å få på plass et vegselskap som kunne ta ansvaret for drift og vedlikehold av vegen ned dit. Som en del av prosjektarbeidet ble det også jobbet med mulig plassering av ny branngarasje, samt forbedret innkjøring og parkering for oppvekstsenteret og samfunnshuset. Branngarasjen ble ikke bygd fordi byggestart ble forsinket og

5 innbyggernes andel av kostnadene, gjennom midler fra oppløsning av det lokale elverket, ikke lenger stod til disposisjon. En optimal forbedring av innkjøring og parkering for oppvekstsenteret og samfunnshuset betinger at den såkalte Hagaboligen blir revet. Dette forutsetter at biblioteket, som har tilhold i huset, må gis en annen plassering. Dette var tenkt løst gjennom prosjektet for utbedring av skolene, men er for Tunhovds vedkommende ikke kommet til konklusjoner enda. Forbedring av parkering og trafikkforholdene må derfor sees i sammenheng med midler til forbedring av skolen. Mindre forskjønning/beplanting må kunne skje over årlig driftsbudsjett. Henvendelsen om etablering av vannbrønn for hytteeierne er et tilretteleggingstiltak som må kunne vurderes som et næringstiltak og eventuelt kunne søke om midler fra næringsfondet. Ut fra en samlet vurdering vil saksbehandler fortsatt anbefale å prioritere utvikling av aktivitetsområdet ved Tunhovdbrygga og at ubrukte prosjektmidler i hovedsak benyttes til dette. Rådmannens forslag til vedtak: Rapporten for Utviklingsprosjekt Tunhovd tas til orientering. Gjennomføring av tiltak i kommunal regi må eventuelt prioriteres gjennom fremtidig budsjett og økonomiplanarbeid. Kr av ubrukte prosjektmidler avsettes til sluttføring av en reguleringsplan for området Tunhovdbrygga. Resterende prosjektmidler kr øremerkes for enkle tilretteleggingstiltak ved Tunhovdbrygga, under forutsetning av det organiseres et dugnadsarbeide av minst tilsvarende omfang. Vedlegg: - Prosjektrapport av juni Skisseforslag for avkjøring og parkering ved skole/samfunnshus. Saksdokumenter: - Møtereferater m.v.

6 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : Q52 Saksmappe : 2005/73 Avd. : Næring, miljø og kommunalteknikk Saksbehandler : Hilde Markussen Trafikksikkerhetstiltak og parkeringsplass ved Nore og Uvdal bygdetun - kjøp av parsell av gnr/bnr 73/4 og eiendommen gnr/bnr 73/8 MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Kulturarvstyret Formannskap /09 Kommunestyret Saken gjelder: Trafikksikkerhetstiltak og parkeringsplass ved Nore og Uvdal bygdetun. Kjøp av parsell av gnr 73bnr 4 og eiendommen gnr 73 bnr 8 Storskola. Fakta: Plassering av parkeringsplass ved Nore og Uvdal bygdetun har vært til grundige vurderinger. Kulturarvstyret gjennomførte i 2007 et forprosjekt for parkering og trafikksikkerhetstiltak for Nore og Uvdal bygdetun og Uvdal stavkirke. Tre alternative plasser ble vurdert. Prestegårdsjordet var et av alternativene. Området ved Eiterklep ble valgt. Konklusjonene ble lagt frem for kommunestyret i forbindelse med rullering av økonomiplanen. Rådmannens forslag til gjennomføring i 2008 til en sum av kroner, ble vedtatt til gjennomføring i Samtidig ønsket kommunestyret en ny vurdering av stedsvalget. Kommunestyret fattet følgende vedtak:

7 Prosjekt 8555 Parkeringsplass gjennomføres i Det skal forhandles om ny parkering ved bygdetunet. Grunneier har sagt seg positiv til å utvide eksisterende parkeringsplass, men han ønsker å være med i planleggingen slik at hans interesser blir ivaretatt. Begrunnelse: Trafikksikkerhet og nærhet til bygdetunet. Mindre terrenginngrep. Kulturarvstyret gjenopptok forhandlinger med grunneier til Prestegårdsjordet. I løpet av prosessen ble fordeler ved kjøp av gnr 73 bnr 8 kalt Storskola belyst. Parkeringsplassen med tilhørende trafikk vil ligge tett inntil denne eiendommens bygning. Foran huset er det en opparbeidet plass som i utgangspunktet kan romme 17 biler. Bygningen består av en leilighet og en skolefløy. Da Storskola allerede har et opparbeidet areal med muligheter for parkering, en sterk historisk tilknytning til skolestua på bygdetunet og kan romme magasinerte gjenstander for utstilling og formidling, er det innledet forhandlinger med tanke på kjøp av både parsell av gnr 73 bnr 4 og hele eiendommen gnr 73 bnr 8. Takst for begge objektene er holdt. Grunneier har fått tilbud om kjøpesum tilsvarende markedsverdi for begge objekter. Økonomiplanen for har avsatt kroner i år til parkeringsplass til bygdetunet. Prosjekt Midlene anses tilstrekkelige for opparbeiding av parkeringsplass. Det er ikke avsatt midler til kjøp av annen eiendom relatert til parkeringsplass og formidlingsfunksjoner. Tidligere bevilgninger til servicebygg er tatt ut av økonomiplanen Utvalgte funksjoner som et servicebygg kunne dekket, vil kunne dekkes gjennom Storskola. Bygningen inneholder en boligdel som kan leies ut. Saksbehandlers vurdering: Nore og Uvdal bygdetun har i mange år hatt en positiv utvikling. Bygdetunet spiller en aktiv og viktig rolle både for fastboende, fritidsbeboere og tilreisende. Antall aktiviteter gjennom hele året og gjesters fornøyde tilbakemeldinger, bekrefter at Bygdetunet er en viktig og stor aktør i lokalsamfunnet og for besøkende fra Norge for øvrig samt store deler av verden. Midler til opparbeidelse av parkeringsplass, beplantning og generell ferdigstillelse er bevilget for Et eventuelt kjøp av 73/8 Storskola med tomt, gir mulighet for en helhetlig og funksjonell utnyttelse av området. Den historiske sammenhengen mellom skolestua på Bygdetunet og Storskola er allerede i dag en naturlig del av formidlingen av bygdas skolehistorie. Skolens lokaler er utmerket egnet for utstilling av objekter som i dag er magasinert og ikke tilgjengelige for publikum. Opparbeidet område foran bygningen gir mulighet for utforming av en fleksibel parkeringsløsning som tar maksimalt hensyn til terrenget.

8 Husets leilighet kan generere inntekter ved utleie. Med en forbedring av formidlingskapasiteten samt en mer funksjonell parkering vil Bygdetunet og Nore og Uvdal kommune fremstå som en moderne og livskraftig aktør. Budsjett ved kjøp av eiendommen gnr 73 bnr 8 Storskola : Kjøp av gnr 73 bnr 8 inkl. dokumentavift og kr tinglysingsgebyr Kjøp av nødvendig tilleggsareal ca 1,5 da kr inkl. oppmålingsavgift og tinglysningsgebyr Totalt kr Finansiering: Omdisponering av restmidler til kr Forprosjekt servicebygg prosjekt 8552 Restmidler kr Prosjekt parkering/trafikksikkerhetsplan prosjekt 8555 Øvrig finansiering kr Totalt kr Fordi tre av bygningens sider ligger i eiendomsgrensen, bør det vurderes å anskaffe en sone på ca 2-4 meter langs disse sidene for ettersyn og vedlikehold. Rådmannens vurdering: Rådmannen anser vedtaket av som gjennomført med ovenstående saksframlegg og konstaterer at det ikke er lagt fram sak som skrinlegger de øvrige alternativene som tidligere er framlagt. Videre konstateres det at alternativet Prestegårdsjordet går ut over de fullmakter og bevilgninger som administrasjonen har. Det synes åpenbart at Prestegårdsjordet er et godt alternativ, men at ervervet av Storskola gjør saken mer omfattende. Dette vil innebære at kommunen overtar ytterligere bygningsmasse som i dette tilfellet også omfatter en boligenhet. Det skal ikke utelukkes at det kan være en bra start på et mer omfattende prosjekt å erverve Storskola, men i så fall bør det muligens vurderes om det fører til en forskyving eller mer permanent sletting av tanken om et eget servicebygg på Bygdetunet.

9 Rådmannens forslag til innstilling: Det foreligger ikke tidligere vedtak som gir grunnlag for å utvide kommunens bygningsmasse og det foreligger heller ikke budsjettdekning for erverv av areal/bygningsmasse av et slikt omfang som kjøp av tidligere Kirkebygda Storskole m/tomt krever. Rådmannen gis derfor i oppdrag å forhandle videre med grunneier om erverv av nødvendig areal til parkeringsplass, uten kjøp av bygningsmassen. Dersom forhandlingene ikke fører fram bes rådmannen vurdere tidligere alternative løsninger for parkeringsplassen på nytt. Saken har i sin nåværende form ikke vært fremmet for politisk behandling tidligere og det er ikke anvist dekning for merutgifter. Rådmannen videresender Kulturarvstyrets forslag til politisk behandling. Vedtak Kulturarvstyret I og med at servicebygg er tatt ut av økonomiplanen for , ser Kulturarvstyret på andre muligheter som delvis kan erstatte de funksjonene som dette bygget skulle ivareta. Gamle Kirkebygda Storskole møter flere av museets behov uten at byggets historiske funksjon eller autentisitet går tapt. Bygget kan blant annet tilfredsstille noe av behovet for utstillingslokaler og utvidet formidling av bygdas skolehistorie. Gamle Kirkebygda Storskole med tomt og deler av omkringliggende jordbruksareal vil bidra til å dekke nødvendig areal til etablering av parkeringsplass. Ved å legge parkeringsplassen i tilknytning til skoletomta, vil det kun bli bagatellmessige inngrep i terrenget. Kulturarvstyret ønsker å kjøpe Gamle Kirkebygda Skole med nødvendig areal med parkering og arrondering. Kulturarvstyret innstiller overfor Nore og Uvdal kommunestyre at skole med tilleggsareal kjøpes med nødvendig ny finansiering.

10 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : 210 Saksmappe : 2005/532 Avd. : Økonomi Saksbehandler : Anne Rudi Tertialrapport , Budsjettreguleringer MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskap /09 Kommunestyret Saken gjelder: Rådmannen viser til vedlagte tertialrapport med kommentarer. Oversikt over fagavdelingenes driftsregnskap og kommentarer fra fagavdelingene følger i rapporten. Rapporten inneholder også oversikt over inntektene (skatt, rammetilskudd, konsesjonskraftinntekter, netto rente og avdragsutgifter etc) til kommunen. Det er utarbeidet egen oversikt på investeringsprosjekter som inneholder rest bevilgning pr prosjekt og kommentarer til prosjektet. I tillegg følger status på kommunens næringsfond, oversikt over plassering av kommunens midler og betingelser på kommunens langsiktige gjeld. Rapporten inneholder også fraværsoversikt fra 2007 til.30 april Saksbehandlers vurdering: Driftsregnskap Rådmannen konstaterer at det ligger an til følgende betydelige avvik:

11 Fagavdelingen for helse, sosial og barnevern: Det kan ventes et merforbruk på inntil kroner som følge av sak som er overført til kommunen fra Fylkesmannen i Buskerud. Saken er fortsatt under forberedelse og det vil bli søkt utgiftsdekning hos fylkesmannen. Det føres derfor ikke opp forslag til regulering nå. Økte utgifter til sosialhjelp vil bli ført mot økte statlige overføringer (regulering som følge av tiltakspakken ). Fagavdelingen for pleie, rehabilitering og omsorg: Det antas at samlet merforbruk kan bli på inntil 1 million kroner i 2009, men tiltak er under iverksetting. Det foreslås derfor ingen regulering nå, men vil bli fremmet sak til 2. tertial dersom utgiftene ikke lar seg dempe. Fagavdelingen for skole, barnehage og kultur: Det kan ventes et merforbruk på omtrent kroner dersom det ikke iverksettes tiltak. Tiltak er utarbeidet, men ventes ikke å gi effekt før i neste skoleår med start august Det foreslås at det ikke foretas regulering før effekten av tiltakene er kjent i 2. tertial Fagavdelingen for næring, miljø og kommunalteknikk: Fagavdelingens utgifter ser ut til å være under god kontroll, men en framskrevet utvikling av inntektene kan gi en inntektssvikt på om lag 1 million kroner i Mulige tiltak kan være å begrense utgiftene på løpende vedlikehold. Rådmannen ser ikke dette som en hensiktsmessig løsning og vil foreslå at det tilleggsbevilges 1 million kroner fra netto avsetning. Skatteinngangen pr 30. april er 1,8 % høyere enn samme tidspunkt i fjor. Kommunens budsjettanslag er 3,6 % høyere enn skatteinngang for I revidert nasjonalbudsjett er forventet økning i skatteinngang korrigert til 5,5 % for landet og 1,8 % for Nore og Uvdal kommune. Rådmannen foreslår at kommunens skatteanslag endres i tråd med revidert nasjonalbudsjett til 67,2 millioner kroner. Rammetilskudd: Kommunen får økning i frie inntekter gjennom rammetilskuddet med 1,7 millioner kroner. Dette er krisepakken som kom i januar mnd og økte bevilgninger gjennom forslag til revidert nasjonalbudsjett. Dette utgjør til sammen 1,9 millioner kroner, samtidig trekkes kommunen med økt bidrag til inntektsutjevning på 0,2 millioner kroner. Øremerkede midler til vedlikehold på 1,6 millioner kroner holdes utenfor rammetilskuddet og kommer i tillegg. Det foreslås at rammetilskuddet reguleres i tråd med forslag til revidert nasjonalbudsjett som er 41,2 millioner kroner. Utskrevet eiendomsskatt 2009 er 34,8 millioner kroner mot budsjettert 35 millioner kroner. Budsjettet reguleres i tråd med utskrevet eiendomsskatt. Fast avtale på salg av konsesjonskraft gir årlig inntekt på 11,3 millioner kroner mens utgifter til kjøp av kraft utgjør ca 6,3 millioner kroner. Netto inntekt 5 millioner kroner. I tillegg har vi sikringsavtale som gir oss differansen på spotpris og 22 øre pr. kwh av 1/3 av kraften, dvs 20 Gwh. Det er anslått at sikringsavtalen vil gi oss merinntekt på 2 millioner kroner i Pr 1. tertial har kommunen mottatt kroner gjennom avtalen. Det er budsjettert med 2,2 millioner i kompensasjonstilskudd i forbindelse med utbygging av omsorgsboliger og Bergtun omsorgsentrer. Siden renten er redusert kraftig første del av 2009

12 vil også kompensasjonstilskuddet bli lavere. Det foreslås at tilskuddet nedjusteres med kroner. Det er budsjettert med 2,4 millioner kroner i positivt premieavvik fra KLP for Revidert anslag fra KLP viser at dette må reduseres med 1,5 millioner kroner. Renteutviklingen i 2009 påvirker finansinntekter og utgifter. Renteutgiftene er budsjettert med 7,5 millioner kroner i 2009, dersom vi tar utgangspunkt i snitt rente på ca 3,2 % i året på lån med flytende rente kan utgiften reduseres til 4,5 millioner kroner. Samtidig reduseres anslått renteinntekt fra budsjettert 3,1 millioner kroner til 1,6 millioner kroner. Vurdert avvik 2009 på 1 million kroner finansieres ved redusert avsetning til disposisjonsfond. Forslag til budsjettreguleringer Oppsummering av forslag til budsjettreguleringer: Skatteinntekter reduseres Rammetilskudd økes Eiendomsskatt reduseres Kompensasjonstilskudd reduseres Premieavvik KLP reduseres Netto finanskostnader reduseres Vurdert avvik tilleggsbevilges: Reduserte inntekter kommunalteknikk Redusert avsetning til disposisjonsfond Investeringsregnskapet Kommunen har total investeringsramme på 36 millioner kroner i Pr 1 tertial er det gjennomført prosjekter for til sammen 4,5 millioner kroner, det vil si at vi har rest investeringsramme på 31 millioner kroner. Viser til egen oversikt med kommentarer på alle investeringsprosjektene fra side 32 i rapporten. Sykefravær Totalt sykefravær de 4 første månedene i år er på 5,28 %. Dette er litt høyere enn ved 1. tertial i fjor. For 2008 var sykefraværet 5,26 %, altså nesten samme nivå som 1. tertial Det lave sykefraværet er meget positivt. 0 Rådmannens forslag til innstilling: 1. Rapporten tas til etterretning 2. Følgende budsjettreguleringer gjennomføres: Skatteinntekter reduseres Rammetilskudd økes Eiendomsskatt reduseres Kompensasjonstilskudd reduseres Premieavvik KLP reduseres Netto finanskostnader reduseres Reduserte inntekter kommunalteknikk

13 Redusert avsetning til disposisjonsfond Vedlegg Tertialrapport

14 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : 223 Saksmappe : 2009/139 Avd. : Næring, miljø og kommunalteknikk Saksbehandler : Terje Halland Vedrørende utbetaling av kommunalt lån gitt til utviklingen av Grevsgård Hyttegrend. MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskap /09 Kommunestyret Saken gjelder: Søknad fra Grevsgård Utbyggingslag BA om refinansiering lån gitt til infrastruktur investeringer i Grevsgård hyttegrend. Fakta: Nore og Uvdal kommunestyre bevilget ved behandling av budsjett 2006 og kommunens økonomiplan for kr i rentebærende lån til infrastruktur investeringer i Grevsgård hyttegrend, vedtaket ga ingen instruks om lånets betingelser. Det ble utbetalt kr i juli 2006 og kr i november Rentesatsen er satt til 0,5 % over den renten som oppnås ved plassering av kommunens næringsfond.av dette er kr eks. renter innbetalt i 2008, kr eks. renter forfaller til betaling 15 juni Det søkes om utbetaling av resterende lån kr og utsettelse av tilbakebetalingstiden til desember Søker begrunner søknaden med generell uro i finansmarkedet, begrenset etterspørsel etter hyttetomter, behov for oppussing i hyttefeltet, samt å oppføre et overbygg over et renseanlegg.

15 Grevsgård Utbyggingslag BA eies av tre grunneiere og kommunen med like store andeler, flesteparten av de regulerte tomtene ligger på kommunens grunn. Saksbehandlers vurdering: I hyttefeltet ved Grevsgård er i dag regulert inn 30 tomter, med et potensial om å innregulere ytterligere 20. Sju av tomtene er solgt, infrastruktur er etablert til 15 av de regulerte tomtene, noe arbeid gjenstår før flere av tomtene i hyttefeltet framstår som salgbare. I den situasjonen vi nå opplever, med anstrengt finansmarked, et stort utbud av usolgte hytteprosjekter og tomter, kan lånebetingelsene virke krevende. Utbyggingslaget har i pr dag begrensede muligheter til å tilbakebetale renter og avdrag som avtalt. En refinansiering av det kommunale lånet anbefales slik at selskapet får mulighet til å gjennomføre nødvendig arbeid, oppnå salg og gjennomføre den videre utviklingen av hyttefeltet som planlagt. Rådmannens forslag til vedtak: Nore og Uvdal kommune kommunestyre aksepterer at etablerte lån gitt til Grevsgård Utbyggingslag refinansieres. Første avdrag forfaller til betaling 1 desember 2010, lånet tilbakebetales de påfølgende 6 år med like store halvårlige avdrag. Rentesatsen settes til 0,5 % over den renten kommunen oppnår ved plassering av næringsfondet, renter betales fortløpende av utestående beløp to ganger årlig. Restlån kr kan utbetales. Vedlegg: Søknad og årsregnskap.

16 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : 433 Saksmappe : 2009/552 Avd. : Rådmannskontoret Saksbehandler : Etterutdanning. MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskap /09 Saken gjelder: Etterutdanning. Jeg viser til tidligere samtaler om blant annet behov for etter-/videreutdanning og vil med dette melde interesse for å gjennomføre kurset Arbeids- og organisasjonspsykologi i regi av Folkeuniversitetet. Primært har jeg undersøkt utdanning innenfor bredere deler av kommunal ledelse, men de fleste tilbudene er enten svært kostbare og/eller forutsetter fravær i arbeidstida. Kurset i arbeids- og organisasjonspsykologi gis både ved Folkeuniversitet i Buskerud (studiested Drammen) og i Bærum (studiested Sandvika) og jeg vedlegger kopi av beskrivelsene. Det vil framgå av vedleggene at pris og kursavvikling avviker noe, men innholdet synes i all hovedsak å være det samme. Beskrivelsene gir etter min oppfatning uttrykk for at det gis kompetanse som er relevant og som vi i dag i liten grad har i kommuneadministrasjonen eller i ledelsen. Kvaliteten synes å være høy og kurset inngår blant annet som delemne under bachelorstudiet i psykologi. Undervisningen gis i helgene (lørdag og søndag kl 10-16/17) og det kan ikke ses noe behov for fravær i arbeidstida, muligens med unntak av eksamen våren Kurset i Bærum har den mest hensiktsmessige kursstarten for meg. UTGIFTER

17 Dersom jeg får anledning til å gjennomføre kurset i Bærum, kan jeg dekke utgifter til diett, opphold og transport selv. Dette baserer seg på noe velvilje hos deler av min eks-familie og jeg ber om å få komme tilbake med søknad om dekning av utgifter til overnatting og kjøring dersom dette viser seg å bli vanskelig. Utgifter til litteratur er ikke kjent, men det er min erfaring at slik litteratur som regel er mest til egen bruk og at arbeidsgiver har liten glede av den. Jeg antar derfor at jeg bør dekke den selv. Kursavgiften på kr pr semester bes dekket av arbeidsgiver. Så vidt jeg vet, er det fortsatt ledige plasser på begge kursene, men Folkeuniversitets erfaring er at de fort blir fylt ut over juni/juli. Det ses derfor som hensiktsmessig med en avklaring så snart som mulig. Denne henvendelsen gis som notat til utviklingssamtale og jeg vil evt. be om en formell behandling i møtet VEDLEGG: Kurstilbud.

18 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : 280 Saksmappe : 2009/505 Avd. : Rådmannskontoret Saksbehandler : Frank Pedersen Grevsgard Utbyggingslag BA. MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskap /09 Kommunestyret Saken gjelder: Kontrollutvalget har hatt til behandling en henvendelse fra Nore og Uvdal Fremskrittsparti om Grevsgard Utbyggingslag BA og Grevsgard Utvikling AS etter konkursen i sistnevnte selskap. Saken fremmes til kommunestyret til orientering Fakta: Nore og Uvdal Fremskrittsparti har i brev til kontrollutvalget av stilt en del spørsmålet om virksomheten i Grevsgard Utbyggingslag BA. Utvalget mottok brevet i sitt møte og ba rådmannen om å vurdere saken nærmere. Kopi av brevet fra Nore og Uvdal Fremskrittsparti ligger ved. Kontrollutvalget fikk i møte en muntlig redegjørelse av rådmannen samt kopi av en vurdering gjort av kommuneadvokaten. Utvalget ba om at ordfører og rådmann vurderer hvordan kommunestyret skal informeres om saken. Vurdering: Rådmannen ser kommuneadvokatens svar som dekkende og legger dette ved i kopi. Det har blitt vurdert om kommuneadvokatens redegjørelse skal unntas offentlighet som internt dokument etter Offentleglova 14. Rådmannen er imidlertid av den oppfatning at orienteringen bør gis med størst mulig grad av offentlighet og har derfor valgt å legge fram redegjørelsen og kun unnlate offentlighet på et av avsnittene som dreier seg om utbyggingslagets vurdering av

19 konkurssituasjonen i utviklingsselskapet. Dette avsnittet er tatt ut i herværende vedlegg og unntatt offentlighet etter Offentleglova 23 Unntak av omsyn til det offentlege sin forhandlingsposisjon m.m. Rådmannen viser til vedlagte redegjørelse fra kommuneadvokaten og har lagt til grunn at: Det foreligger et vedtak i kommunestyret om å etablere selskapet, forretningsideen og kommunens engasjement Dagens situasjon med konkurs i utviklingsselskapet later til å bli håndtert på hensiktsmessig måte. Ny styreleder er engasjert og det er levert et revisorgodkjent regnskap for Selskapets måloppnåelse etter alt å dømme må vurderes på lengre sikt og med et bredere vurderingsgrunnlag enn det som has i dag. Rådmannens forslag til innstilling: Det vises til at saken er behandlet i kontrollutvalget og den legges fra rådmannens side fram til orientering for kommunestyret. Vedlegg: Redegjørelse fra kommuneadvokaten.

20 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : K12 Saksmappe : 2008/1454 Avd. : Rådmannskontoret Saksbehandler : Frank Pedersen Utviklingsfondet for kommunene Nore og Uvdal, Rollag og Sigdal. MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskap /09 Kommunestyret Saken gjelder: Utviklingsfondet for kommunene Nore og Uvdal, Rollag og Sigdal. Det foreslås retningslinjer for forvaltning og bruk av utviklingsfondet for de tre kommunene som omfattes av vernet av Trillemarka/Rollagsfjell. Forslaget fremmes likelydende i de tre kommunene. De to andre kommunene har hatt saken til behandling i formannskapene. Rådmennenes forslag til vedtak: Forslag til retningslinjer for bruk og plassering av utviklingsfondet for kommunene Nore og Uvdal, Rollag og Sigdal vedtas. 1. Generelt Forvaltningen av utviklingsfondet for kommunene Nore og Uvdal, Rollag og Sigdal er organisert som er interkommunalt samarbeid med representanter fra kommunene Rollag, Nore og Uvdal og Sigdal. Innovasjon Norge er også representert i styret. 2. Fondsstyret Fondsstyret består av kommunenes tre ordførerne med varaordførerne som vararepresentanter og to representanter fra Innovasjon Norge. 3. Formål

21 Den årlige avkastningen av Utviklingsfondet for kommunene Nore og Uvdal, Rollag og Sigdal (senere benevnt fondet) skal nyttes til næringsrettede tiltak til beste for befolkningen i kommunene Rollag, Nore og Uvdal og Sigdal. 4. Kapital Fondet består av avsatte midler fra staten i forbindelse med vern av barskogvernområdet Trillemarka- Rollagsfjell. Kapitalen plasseres langsiktig i bank og grunnfondsbevis (ikke mer enn 50 prosent). Antatt realavkastning settes til 4 prosent per år, dette beløpet kan disponeres etterskuddsvis året etter inntjening. I spesielle tilfeller kan fondsstyret disponere inntil 5 års antatt avkastning forskuddsvis, men bare slik at den totale bruken av midler ikke overstiger avkastningen i den aktuelle perioden. 5. Bruken av midler Det prioriteres støtte til fellestiltak og/eller bedriftsrettede tiltak i de tre kommunene. Næringsutvikling med tilknytning til Trillemarka-Rollagsfjell prioriteres. I tillegg støttes kompetansekrevende og kunnskapsbasert virksomhet og virksomheter som bidrar til sysselsettingsmuligheter for kvinner og ungdom. Bedriftsrettede tilskudd kan bare gis til virksomheter som er innrettet på økonomisk lønnsom drift og som gir varig sysselsetting. Tilskuddet skal ikke ha konkurransevridende virkning, jfr. EØS regelverket for statsstøtte. Fondet skal ikke brukes til årlige driftstilskudd, eller ordinær drift i kommunene. Kostnader knyttet til administrasjon kan dekkes av fondet. 6. Vilkår Tilskudd fra fondet gis på grunnlag av innkomne søknader. Søknaden skal bl.a. inneholde: Budsjett for driften Regnskap for eksisterende virksomhet Kostnadsoverslag for det omsøkte tiltak Opplysninger som kan gi grunnlag for økonomisk og faglig vurdering av søknaden, herunder forretningsplan og synliggjøring av gevinster. Tilskuddet utbetales i 2 like deler. Første del ved tildeling/oppstart og det resterende ved framlagt regnskap og rapport. Tilskudd kan gis med inntil 30 prosent av kostnadene til bedriftsrettede tiltak og 50 prosent av kostnadene til fellestiltak. Samlet støtte fra fondet og andre offentlige støtteordninger skal som hovedregel ikke overstige 50 prosent av det totale kapitalbehovet. Det kan imidlertid gis inntil 75 prosent til prosjekter rettet mot kompetanseheving, miljørettede tiltak eller prosjekt av særlig betydning for kvinner og ungdom. Styret kan fastsette søknadsfrister for innsending av søknader dersom de finner dette hensiktsmessig Informasjon om fondet og eventuelle tidsfrister skal bekjentgjøres gjennom lokale aviser og kommunenes hjemmesider. Fondet kan ikke benyttes til tiltak som gir negative effekter for truede naturtyper eller leveområder for truede arter, eller som fører til reduksjon av inngrepsfrie områder (INON) eller har negative effekter for andre viktige miljøverdier. 7. Behandling

22 Fondsstyret gis fullmakt til å disponere fondets realavkastning (jmf. pkt. 4). Søknader om støtte sendes Sigdal kommune. Rådmennene i de tre kommunene forbereder og legger fram sakene for fondsstyret med forslag til vedtak. Alle tildelinger er enkeltvedtak, og kan påklages etter forvaltningsloven kapittel VI. Klageinnsats er Klagenemnda i Nore og Uvdal kommune. Sigdal kommune er ansvarlig for at alle dokumenter behandles i samsvar med offentlighetslovens bestemmelser. 8. Regnskap og årsmelding Bruken av midlene framlegges for kommunestyrene sammen med behandlingen av kommunenes ordinære regnskap og i årsmelding. Sigdal kommune fører regnskap for fondet. Bruken av midler fra fondet, med opplysninger om støttebeløp til ulike prosjekter/tiltak, rapporteres årlig innen 1. april til Fylkesmannen i Buskerud med kopi til Miljøverndepartementet og Direktoratet for naturforvaltning. 9. Evaluering Retningslinjene for bruk av fondet evalueres etter 3 år (høsten 2012). Behandling: Ved styrets behandling kom det opp følgende forslag til endringer i retningslinjene: Punkt 5: I første setning legges eller mellom inn etter tiltak i. Punkt 6: Punkt 3 settes inn først. Budsjett for driften endres til Budsjett for prosjektet og budsjettet settes inn i punkt 3. I tredje avsnitt strykes kan i første setning. I siste avsnitt tas følgende setning inn Fondet skal bidra til prosjekter som ivaretar bærekraftig bygdeutvikling. Som nytt punkt 10: Ikrafttreden. Retningslinjene trer i kraft når saken er sluttbehandlet i de tre kommunestyrene. Utviklingsfondet for kommunene Nore og Uvdal, Rollag og Sigdals forslag til vedtak: Forslag til retningslinjer for bruk og plassering av utviklingsfondet for kommunene Nore og Uvdal, Rollag og Sigdal vedtas. 1. Generelt Forvaltningen av utviklingsfondet for kommunene Nore og Uvdal, Rollag og Sigdal er organisert som er interkommunalt samarbeid med representanter fra kommunene Rollag, Nore og Uvdal og Sigdal. Innovasjon Norge er også representert i styret. 2. Fondsstyret Fondsstyret består av kommunenes tre ordførerne med varaordførerne som vararepresentanter og to representanter fra Innovasjon Norge. 3. Formål Den årlige avkastningen av Utviklingsfondet for kommunene Nore og Uvdal, Rollag og Sigdal (senere benevnt fondet) skal nyttes til næringsrettede tiltak til beste for befolkningen i kommunene Rollag, Nore og Uvdal og Sigdal. 4. Kapital

23 Fondet består av avsatte midler fra staten i forbindelse med vern av barskogvernområdet Trillemarka- Rollagsfjell. Kapitalen plasseres langsiktig i bank og grunnfondsbevis (ikke mer enn 50 prosent). Antatt realavkastning settes til 4 prosent per år, dette beløpet kan disponeres etterskuddsvis året etter inntjening. I spesielle tilfeller kan fondsstyret disponere inntil 5 års antatt avkastning forskuddsvis, men bare slik at den totale bruken av midler ikke overstiger avkastningen i den aktuelle perioden. 5. Bruken av midler Det prioriteres støtte til fellestiltak og/eller bedriftsrettede tiltak i eller mellom de tre kommunene. Næringsutvikling med tilknytning til Trillemarka-Rollagsfjell prioriteres. I tillegg støttes kompetansekrevende og kunnskapsbasert virksomhet og virksomheter som bidrar til sysselsettingsmuligheter for kvinner og ungdom. Bedriftsrettede tilskudd kan bare gis til virksomheter som er innrettet på økonomisk lønnsom drift og som gir varig sysselsetting. Tilskuddet skal ikke ha konkurransevridende virkning, jfr. EØS regelverket for statsstøtte. Fondet skal ikke brukes til årlige driftstilskudd, eller ordinær drift i kommunene. Kostnader knyttet til administrasjon kan dekkes av fondet. 6. Vilkår Tilskudd fra fondet gis på grunnlag av innkomne søknader. Søknaden skal bl.a. inneholde: Kostnadsoverslag for det omsøkte tiltak Regnskap og budsjett for eksisterende virksomhet Budsjett for prosjektet Opplysninger som kan gi grunnlag for økonomisk og faglig vurdering av søknaden, herunder forretningsplan og synliggjøring av gevinster. Tilskuddet utbetales i 2 like deler. Første del ved tildeling/oppstart og det resterende ved framlagt regnskap og rapport. Tilskudd kan gis med inntil 30 prosent av kostnadene til bedriftsrettede tiltak og 50 prosent av kostnadene til fellestiltak. Samlet støtte fra fondet og andre offentlige støtteordninger skal som hovedregel ikke overstige 50 prosent av det totale kapitalbehovet. Det kan imidlertid gis inntil 75 prosent til prosjekter rettet mot kompetanseheving, miljørettede tiltak eller prosjekt av særlig betydning for kvinner og ungdom. Styret fastsetter søknadsfrister for innsending av søknader dersom de finner dette hensiktsmessig Informasjon om fondet og eventuelle tidsfrister skal bekjentgjøres gjennom lokale aviser og kommunenes hjemmesider. Fondet kan ikke benyttes til tiltak som gir negative effekter for truede naturtyper eller leveområder for truede arter, eller som fører til reduksjon av inngrepsfrie områder (INON) eller har negative effekter for andre viktige miljøverdier. Fondet skal bidra til prosjekter som ivaretar bærekraftig bygdeutvikling. 7. Behandling Fondsstyret gis fullmakt til å disponere fondets realavkastning (jmf. pkt. 4). Søknader om støtte sendes Sigdal kommune. Rådmennene i de tre kommunene forbereder og legger fram sakene for fondsstyret med forslag til vedtak.

24 Alle tildelinger er enkeltvedtak, og kan påklages etter forvaltningsloven kapittel VI. Klageinnsats er Klagenemnda i Nore og Uvdal kommune. Sigdal kommune er ansvarlig for at alle dokumenter behandles i samsvar med offentlighetslovens bestemmelser. 8. Regnskap og årsmelding Bruken av midlene framlegges for kommunestyrene sammen med behandlingen av kommunenes ordinære regnskap og i årsmelding. Sigdal kommune fører regnskap for fondet. Bruken av midler fra fondet, med opplysninger om støttebeløp til ulike prosjekter/tiltak, rapporteres årlig innen 1. april til Fylkesmannen i Buskerud med kopi til Miljøverndepartementet og Direktoratet for naturforvaltning. 9. Evaluering Retningslinjene for bruk av fondet evalueres etter 3 år (høsten 2012). 10. Ikrafttreden Retningslinjene trer i kraft når saken er sluttbehandlet i de tre kommunestyrene.

25 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : 033 Saksmappe : 2009/503 Avd. : Sentraladministrasjonen Saksbehandler : Edel Therese Jakobsen Etablering av kommunalt klageorgan. MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskap /09 Kommunestyret Saken gjelder: Etablering av kommunalt klageorgan Fakta: Som et moment i arbeidet med revisjon av delegasjonsreglementet har det vært drøftet opprettelse av eget klageorgan i kommunen. Bestemmelser i forvaltningsloven, jfr. 28, 2. ledd, sier følgende: For enkeltvedtak som er truffet av forvaltningsorgan opprettet i medhold av lov om kommuner og fylkeskommuner, er klageinstansen kommunestyret eller fylkestinget, eller etter disses bestemmelse, formannskapet eller fylkesutvalget eller en eller flere særskilte klagenemnder oppnevnt av kommunestyret eller fylkestinget. Departementet er likevel klageinstans når vedtak er truffet av kommunestyret eller fylkestinget. Vedkommende statlige organ er klageinstans når vedtak er truffet i henhold til myndighet delegert fra et statlig forvaltningsorgan. Klageorganet kan opprettes av kommunestyret etter kommunelovens 10. Saksbehandlers vurdering:

26 Klageorganet kan være kommunens særskilte klageorgan i henhold til forvaltningslovens 28, annet ledd. Dette innebærer at organet kan behandle alle klagesaker i kommunen, med unntak av klagesaker der klageinstansen etter særlov er lagt til andre. Klageorganet kan opprettes som en egen klagenemnd, eller som en del av formannskapet. Dette vil gi enklere og mer oversiktlig saksbehandling av klagesaker hvor ikke annet er bestemt i særlov. Dersom det opprettes eget klageorgan bør det også utarbeides reglement/mandat for organet. I forhold til plassering i den politiske organiseringen mener rådmannen at det er naturlig at formannskapet evt. tillegges oppgaven som særskilt klageorgan. Rådmannens forslag til innstilling: Det oppnevnes et kommunalt klageorgan i medhold av kommunelovens 10 og etter forvaltningslovens 28. Formannskapet blir kommunens klageorgan. Rådmannen utarbeider forslag til reglement/mandat for organet. Forslaget legges fram for kommunestyret til vedtak. Saksdokumenter: Utdrag av kommunelovens 10 og forvaltningslovens 28.

27 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : 140 Saksmappe : 2009/149 Avd. : Rådmannskontoret Saksbehandler : Frank Pedersen Planprogram - Revisjon kommuneplan - Høringer etter kunngjort oppstart. MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskap /09 Kommunestyret Saken gjelder: Planprogram - Revisjon kommuneplan - Høringer etter kunngjort oppstart. Fakta: Planprogram for revisjon av kommuneplanen ble vedtatt lagt ut til høring Høringsfrist ble satt til og det er mottatt tre høringsuttalelser. Mottatte høringer og merknader fra rådmannen Følgende uttalelser er mottatt: Rådet for eldre og funksjonshemmede Marit S Deinboll og Urda Ljøterud Nore og Uvdal Næringsselskap. Uttalelsene er av begrenset omfang og kopier vedlegges saken. Rådet for eldre og funksjonshemmede i Nore og Uvdal kommune vil sette fokus på å opprettholde de institusjonsplassene kommunen har og viser til det høye antallet eldre og eldste eldre i kommunen. Videre etterlyses dokumentasjon for at tidligere satte målsettinger er nådd og det stilles spørsmål ved kapasitet/ventelister i institusjonen. Rådmannen ser det som vesentlig at måloppnåelse skal dokumenteres og vil foreslå at det gis svar direkte fra

28 administrasjonen på de konkrete spørsmålene. Det mer overordnede spørsmålet om tilbud til eldre tas med inn i prosessen og gir etter rådmannens oppfatning liten grunn til å endre formuleringer i planprogrammet. Det kan heller ikke ses at det foreligger slikt forslag. Marit S Deinboll og Urda Ljøterud tar opp hovedtemaene bærekraft, stedsutvikling og næringsutvikling. Av konkrete forslag framsettes som rettelser/tilføyelser til utsendt program følgende: Avsnitt 7.2.2: Avfallshåndtering, gjenvinning næringsdrivende og privatpersoner. Avsnitt 7.2.2: Estetikk bygningsskikk, kulturlandskap. Avsnitt 7.4.2: Forslag om forbedring av trafikksikkerheten i Rødberg sentrum bør også inneholde løsninger for parkering. I tillegg uttrykkes det at kommunen må torde å spisse enkelte satsingsområder for å lykkes og at dette i større grad må framgå av planprogrammet. Til slutt påpekes de mulighetene som ligger i tettere samarbeid mellom kommune, næringsliv og øvrige ressurser. Rådmannen viser til at samtlige nevnte tema var til drøfting i løpet av prosessen fram mot ferdig planprogram og kan være enig i at tydeliggjøring på enkelte punkter kan være hensiktsmessig. Videre oppfattes det at spissing av enkelttema både mellom sektorer og helt konkret i forhold til stedsutvikling var oppe som tema og at man valgte å samle seg rundt formuleringer som virker samlende og ivaretar mangfoldet i kommunen i programmet. Nore og Uvdal Næringsselskap har forslag til endringer på en god del punkter. Ettersom uttalelsen ligger ved saken, vil det her vises til de punktene som innebærer realitetsendringer i forhold til det utsendte programmet og den forberedende prosessen. Inkludere reiseliv som eget punkt Klarere spissing av tettstedsutviklingen Oppdeling i enkeltnæringer og/eller konkrete tema for den enkelte næring Klarere definisjon av hva som legges i bærekraftig utvikling få og store satsinger fremfor små og mange Rådmannen vil vise til at en nå befinner seg i fasen for planprogrammet og ikke er i gang med selve hovedprosessen eller plandokumentet. Næringsselskapets innspill og forslag må ses som godt gjennomarbeidet og solid fundert og det ses som sikkert at alt som omtales vil bli gjenstand for vurderinger og drøftinger i hovedprosessen. Det oppfattes derfor som usikkert om en endrer realiteter ved å endre formuleringene idet mange av påpekingene faktisk skal følges opp og fordi en del av dem antakelig bør føres inn i andre plandiskusjoner enn på kommuneplannivå. Dog skal det påpekes at Næringsselskapets uttalelse på samme måte som Marit S Deinbolls og Urdas Ljøteruds uttalelse tar opp realiteter som bør drøftes, jfr rådmannens vurdering nedenfor. Rådmannens vurdering Høringene reiser etter rådmannens syn prinsipielle spørsmål som bør bringes nærmere en avklaring i denne fasen av planarbeidet på to områder:

29 Bærekraft og bærekraftsutfordringer og muligheter for Nore og Uvdal kommune Temaet har etter rådmannens oppfatning vært gjennomgått og drøftet i forberedelsene. Det er liten tvil om at miljømessig, sosial og økonomisk bærekraft vil være gjennomgående og overordnede tema for samfunnsutviklingen i åra som kommer. Både den faktiske utviklingen, den almene samfunnsdebatten og statlige føringer peker i slik retning. Samtidig vil rådmannen på samme måte som Næringsselskapet vise til at den største utfordringen i vårt arbeid blir å balansere mellom store slagord og konkret handling og at det derfor må legges et utviklingsperspektiv på arbeidet med dette idet vi med ganske stor sannsynlighet kommer til å vite betydelig mer om så vel utfordringer som konkrete muligheter i løpet av noen år. Det vil være et poeng i denne sammenhengen at vi etter ny planlov vil være forpliktet til å starte nytt planarbeid i løpet av de nærmeste to til tre årene. Rådmannen ser programmets formuleringer som dekkende for arbeidet med bærekraft. Utspissing og tydeliggjøring av satsingsområdene Politiske organer og administrasjonen hadde under forberedelsene eksplisitte diskusjoner om hvor tydelig eller skarp profilering som skulle gjøres i planprogrammet. Mest eksplisitt var diskusjonen i forhold til eksisterende plans formulering om at det skal satses på tettstedet Rødberg. Herværende utkasts formulering om at det skal satses på stedsutvikling ble tatt inn som forslag fra rådmannen fordi det skal uttrykkes at alle tettstedene skal vurderes ut fra spesifikke utviklingsbehov og muligheter. I denne formuleringen ligger ikke noen føring om at tettstedene skal ha identiske mål for sin utvikling; Rødberg er og skal forsterkes som kommunesenter mens de andre tettstedene egenart skal bevares og utvikles på andre premisser. Rådmannen innser at nåværende formulering kan oppfattes som en relativisering mot et mer utflytende mål, men oppfatter at det ligger et gjennomtenkt grunnlag for målformuleringene og at eventuell utspissing er gjenstand for vurdering i løpet av hovedprosessen. Uttalelsene viser videre til at det kan være ønskelig med utspissing også på satsingsområder (til forskjell fra de geografiske områdene) og rådmannen er av den oppfatning at slik utspissing best ivaretas som en del av arbeidet med hovedarbeidet og ikke i planprogrammet. Forslaget om utskilling av reiseliv som eget mål under næringssatsing blir av rådmannen ansett på samme måte; reiseliv er en viktig og sentral del av næringsutviklingen, men det kan ikke ses at planprogrammet skal legge opp til egen utskilling. Oppsummering Rådmannen vil legge avgjørende vekt på at arbeidet nå er i fasen for planprogram og ikke ved selve planen. Det ventes at hovedarbeidet og prosessen som settes i gang høsten 2009 vil gi svar på det alt vesentlige av de spørsmålene som er stilt og utfordringen som er reist. Det foreslås at bærekraftbegrepet tillegges større vekt i planprogrammet, men vil fra rådmannens side ikke bli fremmet forslag om skarpere profilering eller utspissing nå.

30 Rådmannens forslag til innstilling: Planprogrammet vedtatt utsendt på høring vedtas. Vedtatt framdrift forutsettes fulgt. Vedlegg 3 mottatt høringsuttalelser: 1. Rådet for eldre og funksjonshemmede 2. Marit S Deinboll og Urda Ljøterud 3. Nore og Uvdal Næringsselskap.